Høringsuttalelse NOU 2017:17 Det norske mediemangfoldet - En styrket mediepolitikk for borgerne
|
|
- Elisabeth Dahle
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Høringsuttalelse NOU 2017:17 Det norske mediemangfoldet - En styrket mediepolitikk for borgerne 1. INNLEDNING Aller viser til Kulturdepartementets høringsbrev av 23 mars Frist for å inngi høringsuttalelse er satt til 23. juni Aller Media AS («Aller») er en del av Aller konsernet som er et innovativt, multimedialt mediekonsern. Gjennom en rekke mediekanaler tilbyr Aller et bredt utvalg av nyhets- og aktualitetsstoff, og har lange tradisjoner med å formidle viktige historier til sine lesere. Gjennom aviser, magasiner og ukeblader har Aller bidratt til språkopplæring, dannelse og folkeopplysning. Det norske tradisjonelle standpunktet om at det skrevne ord er i en avgiftsrettslig særstilling, har bidratt til å muliggjøre dette brede tilbudet. Utviklingen i markedet nødvendiggjør nå nye, plattformnøytrale virkemidler for å sikre den gode norske historieformidlingen av nyhets- og aktualitetsstoff. Mediemangfoldsutvalget tegner et alvorlig bilde av dagens- og fremtidens situasjon for mediemangfoldet. At samfunnsviktig journalistikk vil «forsvinne i løpet av den korte tiden som nå eksisterer, før bærekraftige forretningsmodeller eventuelt viser seg å kunne finansiere den» er en reell bekymring. 1 Aller er enige med Mediemangfoldsutvalget; det er ikke en risiko samfunnet bør ta. Over 1000 journalister har blitt borte fra NJs medlemslister siden 2008, 2 og den negative utviklingen rammer alle aktørene. For å sikre mediemangfoldet og medias samfunnsrolle må virkemidlene omfatte alle aktører, uavhengig om disse tradisjonelt er ansett som nyhetsavis, magasin eller ukeblad. Å lage godt norsk innhold som sikrer språk og kultur er også samfunnsviktig journalistikk. Mediemangfoldsutvalget tar situasjonen på alvor, og foreslår et midlertidig fritak for arbeidsgiveravgift for nyhets- og aktualitetsmedier. Det er et indirekte tiltak som er lett å avgrense, det er treffsikkert, og det har en armlengdes avstand til myndighetene. Det bidrar til at samfunnsoppdraget kan oppfylles, parallelt med at mediebransjen fortsetter å arbeide hardt med innovative tiltak. Når kostnadsmassen reduseres kan aktørene lettere sette fokus på en bærekraftig forretningsmodell. Slik kan løsningen på problemets kjerne bli en realitet, og en sunn økonomi vil sikre frie og uavhengige medier også i fremtiden. Kostnadene ved den midlertidige ordningen må vurderes opp mot konsekvensene ved å la være og det har ikke norsk mediebransje råd til. Aller gir i det følgende sine innspill til utvalgets forslag. Vi har valgt å prioritere å gi kommentarer til de foreslåtte indirekte tiltakene. Etter Allers syn er dette de tiltakene som best kan- og bør sikre et norsk mediemangfold. Enkelte av de indirekte tiltakene bør gis på kort sikt, utformet på en måte som kan hjelpe mediebransjen å fornye seg selv. Slik muliggjøres et tilstedeværende mediemangfold på lang sikt. 2. KOMMENTARER TIL FORESLÅTTE INDIREKTE TILTAK Merverdiavgiftsfritak I Norge har det trykte ord stått i en avgiftsrettslig særstilling. Begrunnelsen for fritaket for merverdiavgift for aviser var ønsket om å opprettholde en differensiert dagspresse og 1 NOU 2017:17 s
2 skape grunnlag for en "mangesidig og fri opinionsdannelse". 3 tidsskrifter sto også i en særstilling da: Bøker, ukeblader og "Regjeringen har lagt vesentlig vekt på at kulturelle hensyn vil kunne bli skadelidende ved full avgiftsbelastning på det trykte ord." 4 Fritak for merverdiavgift har vært, og er, et viktig virkemiddel for å sikre mediemangfoldet. Fra dette ble innført i en analog verden i 1970 via forskriftsbestemmelsen i 2016 har dette vært et effektivt og godt tiltak som har ført til både bredde, dybde og økt mediekonsum i tråd med viktigheten av dette i et lite språkområde. Det er like fullt slik at tempoet i utviklingen i mediebransjen er raskere enn utviklingen i regelverket. Det som var et mangfold i 1997 er ikke et mangfold i dag. Markedsposisjoner forandres, brukervaner endres og innholdsproduksjonen justeres fortløpende. Dette innebærer at de journalistiske blindsonene både kan bli flere og større og at et tiltak som traff godt i f.eks 2010 må justeres eller utvides i 2017, for at virkningen skal opprettholdes. At det "trykte ord" i dag ofte publiseres elektronisk, tilsier at både kulturhensyn og fri opinionsdannelse bør vektlegges. Dagens ordning, der ukepresse og magasiner i stor grad faller utenfor det elektroniske avgiftsfritaket mangler derfor en prinsipiell begrunnelse. Utvalget fremmer to forslag: a) En utvidelse av merverdiavgiftsfritaket slik at det gjelder alle nyhets- og aktualitetsmedier, dvs. at også medier som dekker få stoffområder, men i dybden også må omfattes. b) En utvidelse som innebærer at dersom publikasjoner som allerede dekkes av fritaket selger enkeltartikler så skal også dette salget omfattes av fritaket. De to utvidelsene støttes av Aller. Der innholdet i magasin- og ukepresse oppfyller aktualitetsbegrepet skal disse også dekkes av fritaket. Teknologi, brukeratferd og utenlandsk konkurranse krever et mer dynamisk fritak for å holde tritt med utviklingen. Dette kan gjennomføres gjennom en relativt enkel justering av merverdiavgiftsforskriftens a.) idet de fleste relevante publikasjoner vil oppfylle bestemmelsens pkt. b.) d.). I en digital verden vil de fleste (alle) publikasjoner rette seg mot allmenheten og vil publisere ofte. Utvidelse av merverdiavgiftsfritaket (pkt a.): De forhold utvalget peker på er viktige forhold og Aller deler utvalgets vurderinger. Gjennom endringer i brukervanene og digitaliseringen av innholdet har det skjedd og vil fortsatt kunne skje en dreiing mot at noen viktige stoffområder ikke dekkes av publikasjoner som har bred dekning av stoffområder. Dette kan være viktige områder innen politikk, kultur, økonomi og samfunnsliv. Merkevare og avsenderidentitet vil fortsatt være viktig i mediebransjen. Men samtidig prøver de fleste mediehus seg i dag frem med personalisering. Man vil dermed få en dreining der mediene må tilpasse seg det leseren vil ha. Dette vil kunne føre til at bredden i enkeltpublikasjoner endres, mens leserne vil konsumere fra flere publikasjoner som til sammen dekker den bredden merverdiavgiftsfritaket skal ivareta. Det viktige er at fritaket sikrer bredden og dybden i den totale redaksjonelle dekningen, ikke at det sikrer bredden i den enkelte publikasjon. Om samfunnsviktig innhold trykkes i et fagblad, et ukeblad, en avis eller i et annet redaktørstyrt medium kan ikke være avgjørende, det avgjørende må derimot være at det på bred basis produseres samfunnskritiske og aktuelle artikler og nyheter som bidrar til en god mediedekning av samfunnslivet. 3 Ot.prp,nr.17 ( ) s Ot.prp,nr.17 ( ) s. 17 2
3 Fordi tilgjengeligheten på innhold er så stor og enkel i dag er det viktig at kravet til redaktør opprettholdes, basert på redaktørplakatens bestemmelser. Kravet til redaktør burde samtidig være det som gjør det fullt forsvarlig å utvide grunnlaget for merverdiavgiftsfritaket slik utvalget har foreslått. Dette burde sikre at de publikasjoner som omfattes er de det er riktig å treffe gjennom merverdiavgiftsfritaket. "Bred dekning" som er dagens kriterium er upresist og vil være vanskelig å styre etter for mediene. Selv om man legger en dynamisk tolkning til grunn vil forutberegneligheten i et selvdeklareringssystem være problematisk. Så lenge kravet til "nyhets- og aktualitetsstoff" opprettholdes vil det fortsatt være en begrensning som er nært knyttet til bestemmelsens formål. En endring som foreslått av utvalget vil også sikre at reglene ikke virker konkurransevridende på et vilkårlig grunnlag på både kort og lang sikt. Aller fremhevet i høringsrunden for merverdiavgiftsforskriftens det som fremgår av Ot. prp. nr. 19 ( ) pkt : "Departementet understrekar at også dei meir spesialiserte delane av pressa fyller viktige funksjonar innanfor sine områder. Særleg legg departementet til grunn at fagpressa har ei sentral rolle når det gjeld fagleg debatt og fagleg utvikling innanfor ulike næringsgreiner, fag og organisasjonar. Sjølv meir nisjeprega publikasjonar vil innanfor sine spesialfelt kunne gi viktige innspel til den allmenne samfunnsdebatten." Dette gjelder i enda større grad i Utviklingen har fortsatt i en retning som gjør at utvalgets forslag er viktig og påkrevet å gjennomføre. Det er et forslag som er enkelt å gjennomføre og som vil stimulere til produksjon av nyhets- og aktualitetsstoff, noe merverdiavgiftsfritaket har vist seg å være et effektiv virkemiddel for å sikre. Utvalgets forslag på dette punktet vil enkelt kunne gjennomføres ved at man tar vekk "bred" fra dagens forskriftstekst. Salg av enkeltartikler (pkt b.): Avgiftsfritaket omfatter ikke i dag salg av enkeltartikler. Den digitale utviklingen innebærer at man kan presentere nyheter på langt flere måter enn før og økningen i digitale abonnement har også vist at det er betalingsvilje for digitale produkter. Det er viktig for mediene å utvikle sitt produktspekter og det er viktig for brukerne at produktspekteret utvikles. Det kan gi muligheter for å eksperimentere med et enda mer brukertilpasset marked og det kan åpne for satsing på dyptgående nisjeartikler og tilleggsprodukter for spesielt interesserte lesere. Gjennom dette vil både bredden og dybden i medienes dekning kunne bli bedre og muligheten for å dekke journalistiske blindsoner vil øke. Aller mener det viktigste er å utvide merverdiavgiftsfritakets anvendelsesområde på en plattformnøytral måte. Likevel kan det være fornuftig at avgiftsfritaket prøves ut på enkeltartikler i en periode siden det vil være forbrukervennlig, stimulere til utvikling av nye produkter og skape sunn konkurranse. Den økonomiske effekten ved å gjennomføre et slikt tiltak vil være begrenset på kort sikt. Når utvidelsen har fått virke en i en prøveperiode bør den evalueres før den gjøres varig. Midlertidig fritak for arbeidsgiveravgift- et treffsikkert virkemiddel Innledning Et midlertidig fritak for arbeidsgiveravgift for nyhets- og aktualitetsmedier vil i likhet med den differensierte arbeidsgiveravgiften «være et virkemiddel som er direkte rettet mot det en ønsker å gjøre noe med». 5 5 Meld. St. 29 ( ) Perspektivmeldingen 2017, s
4 Den grunnleggende begrunnelsen bak differensiert arbeidsgiveravgift kan forankres i samfunnets utvikling. I Perspektivmeldingen 2017 heter det "Teknologisk utvikling gir både nye muligheter og nye utfordringer for norske regioner" 6. Den teknologiske utviklingen, mediebrukernes adferd og den globale konkurransesituasjonen gir godt grunnlag for utvalgets forslag om midlertidig fritak for arbeidsgiveravgift. Utviklingen gjør at det per nå ikke finnes bærekraftige forretningsmodeller for å finansiere betydelige deler av den samfunnsviktige norske journalistikken. 7 Hensyn bak differensiert arbeidsgiveravgift og medieutvalgets forslag om midlertidig fritak for arbeidsgiveravgift har således klare grunnlagsmessige fellestrekk. Dersom tiltaket med midlertidig fritak blir en realitet, som et virkemiddel for å dempe den negative utviklingen, vil ytterligere ett fellestrekk til den differensierte ordningen vise seg: bruken vil i begge tilfelle kunne begrunnes i noe mer enn rene kommersielle interesser. Som utvalget understreker "Det er ( ) et offentlig ansvar å legge til rette for mangfold og kvalitet i norske medier" og dette er godt forankret i Grunnloven 100 sjette ledd. 8 Det som omtales som mediekrisen har pågått i mer enn 10 år nå. Men transformasjonen fra analoge til digitale medier har skutt fart etter finanskrisen med et sterkere fall i papiropplagene og store endringer i annonsemodellene. Antallet registrerte journalister har falt med hundrevis av årsverk. Bare i 2016 ble det kuttet eller vedtatt kutt tilsvarende 382 redaksjonelle årsverk. 9 I 2015 falt avishusenes samlede annonseinntekter med 719 millioner kroner. 10 Tallene tegner samlet et kritisk bilde for medias samfunnsrolle. Gravende og kritisk journalistikk krever ressurser i form av tid og kompetanse. Da årsakene til inntektsfallet rammer alle aktører vil ikke behovet dekkes opp gjennom mer spredte og avgrensede grave-stipender og vil heller ikke legge til rette for langsiktig kompetanseutvikling, noe som er nødvendig for å opprettholde og utvikle den samfunnsviktige journalistikken. Pressens og medias samfunnsoppdrag vil best oppfylles når journalistikken kan finansiere seg selv. Midlertidig fritak for arbeidsgiveravgift kan bidra til å oppfylle dette, gjennom å lette kostnadsmassen og stimulere til innovasjon. Her vil også andre enn redaksjonelle medarbeidere bidra til utvikling av en bærekraftig forretningsmodell. Virkemiddelet må dermed omfatte flere enn journalistene på kort sikt, slik at den viktige journalistikken kan bestå i fremtiden. Fjerner man arbeidsgiveravgiften vil kostnadene ved å holde på de ansatte bli lavere. Virkemiddelet vil gi en periode med redusert kostnadsmasse og vil muliggjøre at aktørene kan finansiere andre tiltak og gjennomføre nødvendige transformasjonsprosesser. Samtidig vil det midlertidige fritaket bidra til å opprettholde den redaksjonelle aktiviteten som er der i dag, og dermed muliggjøre økt kompetansebygging. En virkning av den differensierte arbeidsgiveravgiften har også vært at arbeidskraft favoriseres fremfor eksempelvis maskiner. Selv om nye aktører utfordrer etablerte forretningsmodeller, konkurrerer arbeidsstokken i nyhets- og aktualitetsmediene foreløpig i liten grad med automatisert journalistikk. 11 I stedet vil trolig egenprodusert stoff forbedres og prioriteres, på bekostning av innkjøpt stoff. I dag velger mange redaksjoner å kjøpe stoff fra utenlandske aktører som ikke skatter til Norge. Også slik vil altså dette virkemiddelet skape positive effekter. 6 Meld st. 29, s Perspektivmeldingen NOU 2017:7 s. 9 8 NOU 2017:7 s Medietilsynet (2016) "Økonomi i norske medievirksomheter " s NOU 2017:7 s. 64. AP gjør enkle notiser om kvartalsresultater, NTB skriver referat fra fotballkamper og VG har hatt en sak ute som går på gjeld til norske kommuner. Likevel: "som oftest står dette innholdet tilbake for innhold produsert av profesjonelle redaksjoner hva gjelder kvalitet, etikk og etterrettelighet". 4
5 En effekt ved differensiert arbeidsgiveravgift har i enkelte tilfeller vært at den skaper høyere lønn, fremfor å tilfalle bedriften. På mindre steder kan dette være positivt fra et distriktspolitisk ståsted, da lønnsmottager får større kjøpekraft og midlene kan allokeres i nærmiljøet. En slik effekt er lite sannsynlig ved et midlertidig fritak for mediebransjen, dersom virkemiddelet innebærer et krav om å bruke midler på innovative tiltak. Aller mener mål om fornying er en naturlig side ved virkemiddelet, ikke å velte den indirekte støtten over i høyere lønninger. Hvis lønnsøkning likevel er et realistisk og uønsket scenario, er det flere muligheter som kan motvirke slike effekter. Sikringsmekanismer mot uønskete effekter er mulig å kombinere med tiltakene som foreslås og vil være kjente for mediene fra andre områder.. 12 Et midlertidig fritak for arbeidsgiveravgift vil, som differensiert arbeidsgiveravgift, være et «ubyråkratisk virkemiddel som er direkte rettet mot målet ( )». 13 For nyhets- og aktualitetsmediene er dette vesentlig for å sikre uavhengighet og distanse til staten. Virkemiddelet vil være positivt for kjernen i medias samfunnsoppdrag på to måter: tiltaket muliggjør at bransjen unngår nedskjæringer som går ut over den kritiske og gravende journalistikken, samtidig som tiltaket gis på en armlengdes avstand fra politikerne Midlertidig fritak for arbeidsgiveravgift- en mulighet for innovasjon Aller understreker at virkemiddelet ikke bør være en fast ordning, men et tidsavgrenset tiltak der formålet er å skape fornying og innovasjon. Det er ikke journalistikken som svikter, det er forretningsmodellene. Utviklingen er begrunnelsen for hvorfor nyhets- og aktualitetsmediene har et sterkt behov for å redusere sine kostnader til arbeidsgiveravgift. Når mediene klarer å holde tritt med utviklingen gjennom bærekraftige forretningsmodeller bør tiltaket således opphøre. Når nyhets- og aktualitetsmediene i større grad har en bærekraftig forretningsmodell vil statens Grunnlovfestede plikt være oppfylt, da det er tilrettelagt for en «åpen og opplyst offentlig samtale». 14 Når den tid kommer må nyhetsog aktualitetsmediene i større grad stå på egne ben, på lik linje med andre sektorer. Den beste forutsetningen for en fri og uavhengig presse er en sunn økonomi, skapt av bedriften selv. Tyngdepunktet for det innovative arbeidet bør ligge et sted i skjæringspunktet mellom det redaksjonelle, teknologien og det kommersielle. Mediehusenes salgs- markeds- og utviklingsavdelinger kan bidra til at bransjen beveger seg fremover, og nærmere en bærekraftig forretningsmodell. Ved frigjøring av midler som tidligere gikk til arbeidsgiveravgiften kan bedriftens medarbeidere fokusere på fornying. Det er da fornuftig å pålegge subjektene for fritak en plikt til rapportering i rimelig utstrekning. Mediene må vise til konkrete forsøk på innovasjon og fornying, som til sist skal resultere i en bærekraftig løsning. Aller tror en samlet bransje er klar til å ta denne utfordringen Midlertidig fritak for arbeidsgiveravgift- avgrensningen Det har lenge vært bred enighet om at institusjoner som tilrettelegger og arbeider for ytringsfrihetdemokrati og individets frie meningsdannelse, ikke utelukkende skal overlates til markedet. 15 Nyhets- og aktualitetsmediene befinner seg i kjernen av sannhetssøking og skal belyse kritikkverdige forhold. Aktualitetsstoff når frem til flere gjennom redaksjonelle grep som personifisering og forenkling, og gjennom denne tilgjengeliggjøringen sikres språk og kultur. Gode forutsetninger for individets frie meningsdannelse og deltakelse i demokratiet bør tilfalle alle- også de som ikke leser tunge nyhetsartikler. Det grunnlovfestede infrastrukturkravet til staten innebærer en aktiv handleplikt, dersom en 12 Se forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier, eksempelvis 6 om "Vilkår knyttet til overskudd og driftsmargin" og 7 "Vilkår knyttet til utbytte og konsernbidrag". 13 Meld. St. 20 (Perspektivmeldingen 2017) s Grunnloven 100, sjette ledd. 15 NOU 1999:27 (Ytringsfrihet bør finde sted) s
6 eller flere av prosessene svikter. Etter Aller Medias syn bør dermed virkemiddelet avgrenses til å gjelde disse områdene. Avgrensningen bør skje etter det såkalte hovedsakelighetskriteriet som allerede er benyttet for avgiftsfritaket og tiltaket bør ikke gjelde for NRK. Et midlertidig fritak for arbeidsgiveravgift bør derfor gjelde for medier som "i hovedsak inneholder en [bred] dekning av nyhets- og aktualitetsstoff". 16 Som det fremgår ovenfor er Aller av den oppfatning at kriteriet "bred" bør utgå. Dagens anvendelsesområde for hovedsakelighetskriteriet i merverdiavgifts-lovgivningen er ikke helt klart. Gjennom en prinsipputtalelse i 2016 sier Skattedirektoratet at avgrensningen "kan vere komplisert", at kriteriet legger opp til bruk av skjønn, og at innholdet vil bli nærmere avgrenset gjennom praksis. 17 Aller mener hovedsakelighetskriteriet er et godt utgangspunkt, men at det kan være formålstjenlig å legge mer faste kriterier inn i vurderingen. Selv om kriteriet legger opp til bruk av skjønn, bør innholdet klargjøres i størst mulig grad på forhånd. Skattedirektoratet uttaler at deler av vurderingen (eksempelvis spørsmål om produktplassering) har et behov for klarlegging gjennom praksis i samråd med bransjen. Aller mener at bransjen bør gis anledning til å uttale seg om det nærmere anvendelsesområdet for hovedsakelighetskriteriet dersom det benyttes i tilknytning til midlertidig fritak for arbeidsgiveravgift. Hovedsakelighetskriteriet på avgrensningen av medier må ikke forveksles med medarbeiderne generelt. Uten regnskapsavdeling, produktutviklere, teknologer og annonseselgere kan man ikke lage et godt redaksjonelt produkt lenger. Aller stiller seg bak utvalgets presisering av forslaget «[o]rdningen skal ikke være rettet spesifikt mot redaksjonell produksjon». Bransjen er nødt til å komme opp med en bærekraftig forretningsmodell gjennom hardt arbeid med innovative tiltak, men det er helt på det rene at forskjellige typer medarbeidere vil bidra i arbeidet, ikke bare redaksjonelle. Hvordan, og hva dette innebærer er for tidlig å si. Utviklingen tilsier likevel at teknologien vil bli sentral, da brukerne i stor grad er på internett. I kampen om de digitale annonsekronene vil teknologi-kompetansen bli viktigere hos de kommersielle medieaktørene. Til illustrasjon har Aller Media satset tungt på teknologi og har i underkant av 50 ansatte som arbeider med dette. Google har Dette illustrerer at flere enn journalistene må bidra til en bærekraftig forretningsmodell og inngå i det midlertidige fritaket Midlertidig fritak for arbeidsgiveravgift og EØS-avtalens statsstøtteregler Formålet om å sikre like konkurransevilkår for selskaper i EU/EØS-området innebærer at tildeling av offentlig støtte i utgangspunktet er forbudt etter EØS-avtalens artikkel 61(1). Det er likevel gode holdepunkter for at en støtteordning om midlertid fritak fra arbeidsgiveravgift for nyhets- og aktualitetsmedier vil godkjennes av EFTAs Overvåkningorgan («ESA») som forenelig med EØS-avtalen ved en notifisering. Dermed vil tiltaket også kunne iverksettes forholdsvis raskt for å sikre mediemangfoldet. En støtteordning som innebærer midlertidig fritak for arbeidsgiveravgift faller ikke inn under ESAs eksisterende retningslinjer eller det alminnelige gruppeunntaket, og må derfor vurderes direkte under EØS-avtalens artikkel 61 nr. 3 bokstav c. Støtte kan godkjennes som forenelig med EØS-avtalen dersom den har til formål å lette utviklingen av enkelte næringsgrener eller på enkelte økonomiske områder, forutsatt at støtten ikke endrer vilkårene for samhandelen i et omfang som strider mot felles interesser. 16 Merverdiavgiftforskriften (1) a. 17 USKD UTV , Prinsipputtalelser, Skattedirektoratets fellesskriv til skattekontorene av 26. februar Ohlsson og Facht i Nordicom "Kampen om reklamen" s
7 Når ESA vurderer om støtte kan godkjennes, vil de negative effekter støtten kan ha på konkurransen avveies mot de positive sider støtten antas å gi (den såkalte balansetesten). ESA vil i denne sammenheng vurdere (i) om støtten er rettet mot et veldefinert mål av felles europeisk interesse, (ii) behovet for statlig intervensjon, (iii) om støtten er velegnet for å nå disse målene, (iv) insentiveffekt, (v) proporsjonalitet, (vi) unødige restriksjoner på konkurransen og samhandelen, og (vii) åpenhet omkring støttetiltaket. Som følge av den krevende markedssituasjonen for nyhets- og aktualitetsmedier som utvalget fremhever NOU 2017:7, behovet for og de positive virkningene av et midlertidig fritak for arbeidsgiveravgift for mediemangfoldet, samt tidligere beslutninger fra ESA som får anvendelse på mediesektoren, er det sannsynlig at en støtteordning med dette innhold godkjennes av ESA som forenelig med EØS-avtalen. Midlertidig fritak fra arbeidsgiveravgift vil bidra til å fremme mediemangfoldet, noe som utvilsomt utgjør et veldefinert mål av felles interesse. Dette anerkjente ESA i vedtaket om å godkjenne produksjonsstøtte til nyhetsmedier, hvor det ble uttalt at "the promotion of media pluralism and media diversity is a well-defined objective of common interest". Det er behov for statlig intervensjon for å sikre at mediemangfoldet oppholdes. Offentlig støtte i form av midlertidig fritak fra arbeidsgiveravgift vil føre til forbedringer som markedet ikke selv kan levere. 19 Behovet for innføring av midlertidig fritak fra arbeidsgiveravgift skyldes endringer og utvikling i mediebransjen og tilhørende utfordringer for de tradisjonelle nyhets- og aktualitetsmediene. Annonse-konkurrenter som Facebook og Google har fordel av å ikke skatte til Norge, og brukervanene har endret seg. Brukerne er mindre villige til å betale for stoff som tidligere har vært gratis. 20 Både i beslutningen om å godkjenne produksjonsstøtte til nyhetsformidlere samt momsfritak til elektroniske nyhetsmedier fant ESA at annonsesvikt og endrede brukervaner fra papir til nett gjorde at offentlig støtte var nødvendig for å opprettholde mediemangfoldet. 21 Statsstøtte er i dette tilfellet også et egnet virkemiddel. Innføring av midlertidig fritak for arbeidsgiveravgift for nyhets- og aktualitetssektoren innebærer at eventuell konkurransevridning begrenses til et minimum, samtidig som andre tiltak ikke vil være like egnet til å oppnå det samme formål. Markedssvikten dreier seg i først og fremst om bortfall av inntjening og dermed manglende lønnsomhet for mediehusene, som i sin tur truer mediemangfoldet. Øvrige støtteordninger som produksjonsstøtte redaksjonelle medier og momsfritak for elektroniske medier har dels et annet nedslagsfelt. Midlertidig fritak fra arbeidsgiveravgift vil dermed være et komplementært virkemiddel til eksisterende støtteordninger i en overgangsfase. For at ESA skal kunne godkjenne tiltaket under EØS-avtalen, må støtten ha insentiveffekt. I vedtaket om produksjonsstøtte ble det fremhevet at dersom virkemiddelet ikke ble iverksatt ville arbeidsplasser gå tapt og redaksjonelt innhold bli redusert. Et midlertidig fritak fra arbeidsgiveravgift kan realisere større gevinster og vil gi nyhets- og aktualitetsmediene et omstillings- og innovasjonsinsentiv. Aller mener det bør stilles krav til støttesubjektene om fornyingstiltak/forretningsplaner, noe som kan bidra til å understøtte at fritaket fra arbeidsgiveravgift vil føre til endret atferd. Midlertidig fritak for arbeidsgiveravgift vil også være et proporsjonalt virkemiddel. Det bør stilles krav om dokumentasjon på at ønsket bemanningsnivå ikke kan opprettholdes uten støtten. Samtidig må ønsket bemanningsnivå ses i sammenheng med behovet for fornyelse og innovative tiltak. I produksjonsstøttesaken ble utbyttebegrensninger trukket frem relevant. Hvis midlertidig fritak for arbeidsgiveravgift veltes over i høyere lønn, er det 19 Sak 023/16/COL avsnitt 74 og 126/16/COL avsnitt NOU 2017:7 s Sak 023/16/COL, avsnitt 81 og /126/16/COL, avsnitt 42. 7
8 muligheter for lignende begrensninger, med utbyttereglene i produksjonsstøtte-forskriften som forbilde. Det at fritak fra arbeidsgiveravgift kun er av midlertidig art underbygger at virkemiddelet er proporsjonalt. Tidsbegrensningen ble også vektlagt som en del av begrunnelsen for at produksjonsstøtte til nyhetsmedier ble ansett forholdsmessig. 22 De negative konsekvensene for konkurransen og handelen ved et midlertidig fritak for arbeidsgiveravgift er videre begrenset, og oppveies av de positive virkningene ved tiltaket. I beslutningen om å godkjenne momsfritak for elektroniske medier ble det vist til at tiltakets eventuelle innvirkning av på grenseoverskridende medietjenester var begrenset. ESA uttalte i den forbindelse at Norske medier har en svært smal leserskare i utlandet, og at internasjonale medier har et begrenset publikum i Norge. Effekten på handelen og i tilgrensende markeder (som annonser) som følge av midlertidig fritak fra arbeidsgiveravgift, må derfor anses begrenset. 23 Såfremt departementet publiserer støtteordningen i fulltekst med nødvendige opplysninger på en sentral webside, vil også vilkåret om åpenhet være oppfylt. På denne bakgrunn er Aller av den oppfatning at midlertidig fritak for arbeidsgiveravgift vil være forenelig med EØS-avtalen og at støtten vil kunne godkjennes av ESA ved en eventuell notifisering. Som illustrert ovenfor, taler gode grunner for at tiltaket vil sikre mediemangfoldet for nyhets- og aktualitetsmedier i en overgangsfase og at det ikke foreligger mindre inngripende virkemidler som kan benyttes å nå dette målet Mulighet for inntjening Det er bred politisk enighet om at NRK-lisensen skal endres, uten at en endelig modell er valgt. Et alternativ er den såkalte husstandsavgiften, som innebærer lite endring for de som allerede betaler kringkastingsavgift, men flere vil bli med å betale. 24 Utvalget peker på en viktig mulig til inntjening som kan bidra til å bøte på provenytapet som midlertidig fritak for arbeidsgiveravgift vil utgjøre for staten. I dag betales det 10 prosent merverdiavgift på kringkastingsavgiften og denne beløper seg til over en halv milliard kroner. Økes satsen vil dette gi økte inntekter, og provenyet er en mulig kilde til inndekning av utvalgets foreslåtte virkemidler. 25 Dette vil også kunne gjelde der kringkastingsavgiften ikke lenger er en "NRK-lisensen" i 2019, men blir en husstandsavgift. En annen modell er den såkalte "NRK-skatten", som er en øremerket inntektsskatt. Merverdiavgift betales ikke på direkte skatter, og vil dermed falle bort med denne modellen. Staten vil få et provenytap, og NRK blir ikke lenger fradragsberettiget for inngående merverdiavgift på mange varer og tjenester. 26 Samtidig som staten taper inntekter vil den likevel få en økning i merverdiavgiftinntekter, og ut fra Meld.St.15, vil staten her gå i "null". 27 Samtidig er det grunn til å tro at flere vil være med å betale, 28 og at en inntektsøkning her vil kunne være en mulig kilde til inndekning av utvalgets foreslåtte virkemidler. Et ytterligere alternativ er å fryse eller begrense finansieringen av NRK på dagens nivå i 2-4 år. Det ville, gitt utviklingen i finansieringen de siste årene, gi en effekt på cirka MNOK. Dette tiltaket ville, i det alt vesentlige, finansiere fritaket fra arbeidsgiveravgift i en prøveperiode. 22 Sak 126/16/COL Avsnitt Sak 023/16/COL avsnitt Meld. St. 15 "Eit moderne og framtidsretta NRK" s. 20, pnkt NOU 2017:7, s Meld St. 15 "Eit moderne og framtidsretta NRK" s Meld St. 15 "Eit moderne og framtidsretta NRK" s I Innstilling fra familie og kulturkomiteen, uttaler Arild Grande (H) at dersom alle over 18 år skal bidra vil man gå fra 2,5 millioner husstander til 4,1 millioner mennesker. (14:56:49) 8
9 Etter at NOU 2017:7 ble overlevert Kulturministeren, er digitaliseringens påvirkning på annonsemarkedet i Norden utredet og diskutert på Nordiske mediedager i Bergen. Google og Facebook er viktige årsaker til at digital reklame har økt sin andel fra 16 til 41 prosent av det totale reklamemarkedet. 29 I 2016 ble cirka 3,5 milliarder annonsekroner plassert på utenlandske selskaper sine digitale reklameplattformer, ifølge Nordicom-rapporten. 30 Det fremgår "[a]tt de digitala plattformarna inte beskattas på de marknader där de är verksamma uppfattas som ett stort och allvarligt missförhållande av de inhemska aktörerna, vilket anses skada konkurrensneutraliteten på marknaden". Rapporten bør inngå som ett tungt argument for hvorfor utenlandske aktører bør skattlegges på lik linje som andre kommersielle medieaktører i Norge. Denne inntektsøkningen vil gi god inndekning for de forslag Utvalget kommer med. 3. PRODUKSJONSTILSKUDD Aller er prinsipielt av den oppfatning at direkte virkemidler, som produksjonstilskudd er et mindre egnet tiltak enn de indirekte virkemidlene. Utvalgets forslag til omlegging av produksjonstilskuddet er like fullt en forbedring av dagens ordning. Dersom man skal opprettholde en slik ordning er Aller av den oppfatning at det nå ganske foreldete kravet om at tilskudd kun kan gis til den som "selger minst halvparten av sitt godkjente netto opplag gjennom abonnement. Produktet solgt i løssalg skal være identisk med produkt solgt i abonnement." (forskriftens 3 nr. 5) må oppheves. Kravet bygger på en modell der det var to omsetningsformer; løssalg og abonnement. Dette er i dag endret gjennom digitaliseringen som gir andre modeller. Abonnementsavisene har i en årrekke ligget gratis på internett. Løssalgsavisene har begynt å selge digitale abonnement. Bestemmelsen må under enhver omstendighet moderniseres for å ta hensyn til nye forretningsmodeller slik at det ikke skjer en kunstig konkurransevridning. Alternativt bør de midler som i dag gis i produksjonsstøtte overføres til andre og mer indirekte virkemidler. Det kan være den foreslåtte tilskuddsordningen til gratismedier, støtte til innovasjonsprosjekter (gjerne med et bredt bransjefokus) eller virkemidler som bygger opp under og stimulerer til samfunnsviktig journalistikk. Slike tiltak er langt viktigere i en digitalisert mediehverdag enn direkte virkemidler som sementerer eksisterende modeller (som analogt abonnementsalg). 4. AVSLUTNING Nyhets og aktualitetsmediene tilrettelegger for borgernes deltagelse i demokratiet. De skal ikke utelukkende være overlatt til markedet, og gjennom forskjellige tiltak har staten tilrettelagt for at de kommersielle aktørene har klart å bidra til ytringsfriheten. Den siste tiden har det vært små marginer, store nedskjæringer og tapte inntekter i bransjen. Tiltakene er ikke lenger nok. Årsaken er markedet, ikke journalistikken. Et isolert pengebeløp er derfor ikke løsningen. Aktørene må fristille midler i en overgangsfase slik at de kan forstå- og overleve i markedet. Virkemiddelet vil dermed ha et annet nedslagsfelt enn de tiltak som allerede finnes i dag. Teknologien ligger i kjernen av utfordringene, men vil trolig være vesentlige for løsninger og veien videre. At plattformnøytralitet i dag bare anerkjennes for et smalt segment av mediebransjen er uheldig og hindrer vilje og evne til innovasjon og utvikling. Ved enkle Kampen om reklamen, s. 97. ( 9
10 grep kan dagens regelverk bedre tilpasses utviklingen, og i større grad sikre språk og kultur. Kostnadene ved de foreslåtte tiltakene må som nevnt sees opp mot konsekvensene. De alvorlige framtidsutsiktene for mediemangfoldet aktualiserer spørsmålet: har vi råd til å la være? Dette gjelder særlig fordi mediemangfoldet, slik borgerne kjenner det, er mer enn NRK og Facebook. Dersom utenlandske aktører i større grad skattlegges vil dette bidra til inndekning av provenytap og økte utgifter. Inndekning fra dagens og fremtidens NRKavgift er reelle alternativer. Familie og kulturkomiteen diskuterte de forskjellige modellene etter Meld.St. 15, om finansieringen av NRK i juni. Mot slutten av debatten ble Hege Haukeland Liadal (Ap) fristet til å sitere TV2, og uttalte "[V]i får bare "se hva som skjer". Aller mener Regjeringens videre valg av modell bør avspeile at man tar hele mediemangfoldet på alvor. Med vennlig hilsen Dag B. Sørsdahl CEO/Konsernsjef Aller Media AS 10
Til Finanskomiteen
Til Finanskomiteen 24.10.17 Status for mediebransjen Stort mediemangfold landet rundt o 2016: 227 aviser, mer enn 200 fagblader, rundt 65 magasiner. o 2016: 200 aviser hadde et digitalt opplagstall. Det
DetaljerHøringsuttalelse om utkast til forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier.
Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no Oslo, 4. januar 2013 Høringsuttalelse om utkast til forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier. Generelle merknader Vi vil innledningsvis
DetaljerLett å komme til orde, vanskelig å bli hørt en moderne mediestøtte
Kulturdepartementet Høringsuttalelse fra Nettavisen til NOU 2010:14 Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt en moderne mediestøtte Vi viser til høringsbrev fra Kulturdepartementet, og vil med dette
DetaljerHØRING - LETT Å KOMME TIL ORDE, VANSKELIG Å BLI HØRT - EN MODERNE MEDIESTØTTE NOU2010:14 HØRING
Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 12.04.2011 Sak: 120/11 Resultat: Behandlet Arkivsak: 11/16846 Tittel: HØRING - LETT Å KOMME TIL ORDE, VANSKELIG Å BLI HØRT - EN MODERNE MEDIESTØTTE NOU2010:14
DetaljerHøringssvar til NOU 2017:7 Det norske mediemangfoldet. En styrket mediepolitikk for borgerne
Nærmedieforeningen Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo postmottak@kud.dep.no Oslo/Bergen, 23. juni 2017 Høringssvar til NOU 2017:7 Det norske mediemangfoldet. En styrket mediepolitikk for borgerne
DetaljerNRK OG LOKALT MEDIEMANGFOLD
NRK OG LOKALT MEDIEMANGFOLD Innspillsmøte Medietilsynet STIG FINSLO, AMEDIA 20. NOVEMBER 2017 Oppdraget: «Vi vil se på hvordan NRKs tilbud, særlig på nett, påvirker de kommersielle konkurrentenes virksomhet.
DetaljerInnst. 296 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:64 S ( )
Innst. 296 S (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:64 S (2015 2016) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene
DetaljerNorsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-12-03 AJ
Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-12-03 AJ Sak 2013-69: Høringssaker NR-styret gjorde i sitt møte 3. november 2013 følgende vedtak: «Sekretariatet får fullmakt til å avgi høringsuttalelse om rapportering
DetaljerHøring merverdiavgiftsfritak for elektroniske publikasjoner
Skattedirektoratet Vår dato 15.02.2019 firmapost@skatteetaten.no Deres dato 19.12.2018 Vår referanse 016.1 BW Deres referanse 2016/22142 Høring merverdiavgiftsfritak for elektroniske publikasjoner Vi viser
DetaljerMva-fritaket for kjøp av aviser
ÅNDALSNES AVIS AS Romsdalsveien 2 Postboks 153 6301 Åndalsnes Telefon sentralbord 71 22 22 22 Telefaks 71 22 77 22 Bankgiro 7435.05.61114 Org nr NO 934 271 084 MVA Dato: 24. mars 2011 Mva-fritaket for
DetaljerSkattedirektoratet Rettsavdelingen, avgift Postboks 9200 Grønland 0134 Oslo
Skattedirektoratet Rettsavdelingen, avgift Postboks 9200 Grønland 0134 Oslo Kopi: Finansdepartementet v/skattelovavdelingen Kulturdepartementet v/medieavdelingen Oslo, 14. februar 2019 MERVERDIAVGIFTSFRITAK
DetaljerUtdrag fra Statsbudsjettet Prop 1. S. Kulturdepartementet. En framtidsrettet mediepolitikk
Utdrag fra Statsbudsjettet 2018 12.10.2017 Prop 1. S Kulturdepartementet En framtidsrettet mediepolitikk En fri, uavhengig, redaktørstyrt og kritisk presse er en av de viktigste bærebjelkene i demokratiet
DetaljerUttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010
Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010 I Norge har vi i en årrekke hatt forutsigbare rammebetingelser for pressen: Merverdiavgiftens (momsens) 0-sats på
DetaljerKulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.
Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de
DetaljerFoto: Pandora Film AS, NRK, TV 2 AS, LLA og MBL/Trine Ohrberg-Rolfsrud
Foto: Pandora Film AS, NRK, TV 2 AS, LLA og MBL/Trine Ohrberg-Rolfsrud Mediemangfoldsutvalget Oppnevnt ved kongelig resolusjon 18. september 2015 Leder: Knut Olav Åmås, Stiftelsen Fritt Ord Medlemmer:
DetaljerHøringsuttalelse til Mediemangfoldsutvalgets forslag i NOU 2017:7
Torggt. 5 A, 4. etg. Postboks 8793 St. Olavs plass, 0028 Oslo Tlf. 22 05 39 50 nj@nj.no Org. nr. 938 429 596 Til Kulturdepartementet 22.06.2017 Vår referanse: 27 068 Høringsuttalelse til Mediemangfoldsutvalgets
DetaljerHøringsuttalelse NOU 2017:7 Det norske mediemangfoldet En styrket mediepolitikk for borgerne.
Til Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no Oslo 20. juni 2017 Høringsuttalelse NOU 2017:7 Det norske mediemangfoldet En styrket mediepolitikk for borgerne. Det vises til invitasjon til høring knyttet
DetaljerHøring i MEDIESTØTTE- UTVALGET. Ved styreleder Marit Aschehoug og administrerende direktør Even Trygve Hansen i Fagpressen. 04.02.
Høring i MEDIESTØTTE- UTVALGET Ved styreleder Marit Aschehoug og administrerende direktør Even Trygve Hansen i Fagpressen. 04.02.10 CONTENT IS KING! Bill Gates 1996 VESENTLIG avgjørende, betydelig, egentlig,
DetaljerHøringsuttalelse merverdiavgiftsfritak for elektroniske publikasjoner
Rådhusgaten 17, 0158 Oslo Sentralbord 2240 5050 - www.nored.no epost: post@nored.no Skattedirektoratet Postboks 9200 Grønland 0134 Oslo skattedirektoratet@skatteetaten.no Deres ref.: 2016/22142 Oslo 13.
DetaljerDeres ref.: 2012/33790 Vår ref.: 016.1 BW Oslo, 1. februar 2016
Skattedirektoratet Postboks 9200 Grønland 0134 OSLO skattedirektoratet@skatteetaten.no Deres ref.: 2012/33790 Vår ref.: 016.1 BW Oslo, 1. februar 2016 HØRINGSUTTALELSE - MERVERDIAVGIFTSFRITAK FOR ELEKTRONISKE
DetaljerFritak for merverdiavgift på digitalt redaksjonelt innhold er ikke i strid EØSretten
Mediebedriftenes landsforening Oslo, 4. november 2014 Kongens gate 14 Ref: M5571139/1/115488-007/KYE 0153 Oslo Ansvarlig advokat: Kyrre Eggen For: Randi S Øgrey Fritak for merverdiavgift på digitalt redaksjonelt
DetaljerHøringsuttalelse til Mediemangfoldsutvalgets forslag i NOU 2017:7
Torggt. 5 A, 4. etg. Postboks 8793 St. Olavs plass, 0028 Oslo Tlf. 22 05 39 50 nj@nj.no Org. nr. 938 429 596 Til Kulturdepartementet 01.06.2017 Vår referanse: 27 068 Høringsuttalelse til Mediemangfoldsutvalgets
DetaljerHøringssvar fra Radio Norge og Bauer Media
Høringssvar fra Radio Norge og Bauer Media NOU 2017:7 Det norske mediemangfoldet En styrket mediepolitikk for borgerne Radio Norge og Bauer Media vil med dette benytte anledningen til å avgi høringssvar
DetaljerKVALITETSJOURNALISTIKK I OMSTILLINGSTIDER. Innlegg på NRs høstmøte 5. november 2012 Stig Finslo, Amedia
. KVALITETSJOURNALISTIKK I OMSTILLINGSTIDER Innlegg på NRs høstmøte 5. november 2012 Stig Finslo, Amedia AMEDIA UTGIVER AV LOKALE MEDIER Eier 64 utgiverselskap spredd over hele landet. Publiserer 77 avistitler
DetaljerStrategisk plan
Strategisk plan 2018-2020 Her er Medietilsynets nye strategiplan Vår rolle og vårt samfunnsoppdrag ligger fast: Medietilsynet er statens forvaltningsorgan på mediefeltet, og skal bidra til å nå statens
DetaljerInnspill til Medietilsynet i forbindelse med FM-utredningen
Medietilsynet Nygata 4, 1607 Fredrikstad Oslo, 26.03.2019 Sendt per epost til: post@medietilsynet.no, robin.foyen@medietilsynet.no Innspill til Medietilsynet i forbindelse med FM-utredningen Vi viser til
DetaljerFagpressen. Trender Hva skjer fremover og hva bør vi følge ekstra godt med på? Hva fokuserer mediebyråene på?
Fagpressen Trender Hva skjer fremover og hva bør vi følge ekstra godt med på? Hva fokuserer mediebyråene på?... tar mer eller mindre dris@ge skria inn i den digitale virkeligheten. Fagpressedagen Markedsforum
DetaljerRådhusgaten 17, 0158 Oslo Sentralbord 2240 5050 - www.nored.no epost: post@nored.no
Rådhusgaten 17, 0158 Oslo Sentralbord 2240 5050 - www.nored.no epost: post@nored.no Mangfoldsutvalget Kulturdepartementet Deres ref.: Innspill til Mediemangfoldsutvalget Vi viser til Mediemangfoldsutvalgets
DetaljerSaksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014
Journalpost:14/32602 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014 Høring - NRK-plakaten Sammendrag Kulturdepartementet har sendt NRK-plakaten på høring. Fylkesrådet i Nordland
DetaljerHøringsnotat. I dette høringsnotatet drøfter departementet om disse endringene bør gjennomføres og hvordan dette ev. bør håndteres i forskriften.
Høringsnotat Forslag om endringer i utkast til forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier (en mer plattformnøytral pressestøtte). 1. Innledning Kulturdepartementet sendte 30. mars
DetaljerMediestøtte Organisasjonshøring i Norsk Journalistlag - høringsfrist 25. juni 2010
Mediestøtte Organisasjonshøring i Norsk Journalistlag - høringsfrist 25. juni 2010 Skal nettavisene få pressestøtte? Hva med de andre elektroniske massemediene, ukepressen eller fagpressen? Skal alle kunne
DetaljerMediemangfoldsutvalget
Mediemangfoldsutvalget Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref Dato 16/5096 21.09.2016 Høring utredning av fremtidige modeller for offentlig finansiering av NRK Mediemangfoldsutvalget
DetaljerMediestøtte Debattnotat til landsråd i NJ
Mediestøtte Debattnotat til landsråd i NJ - 23.3.2010 Skal nettavisene få pressestøtte? Hva med de andre elektroniske massemediene, ukepressen eller fagpressen? Skal alle kunne få eller bare de som utgir
DetaljerPRESENTASJON AV AMEDIA OG PLANER FOR EN NY OG VITALISERT BILVERTIKAL I SAMARBEID MED BRANSJEN
PRESENTASJON AV AMEDIA OG PLANER FOR EN NY OG VITALISERT BILVERTIKAL I SAMARBEID MED BRANSJEN Monica Onsrud, Direktør rubrikk & Jonas Mjaaland, Redaksjonell innholdsutvikler 2,4 MILLIONER DAGLIGE BRUKERE
DetaljerInnst. 287 S. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. 1. Sammendrag. Meld. St. 20 (2013 2014)
Innst. 287 S (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Meld. St. 20 (2013 2014) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier
DetaljerDeres ref.: 2010/05024 ME/ME3 HHO:elt Vår ref.: Oslo, 13. april 2011
Aller Adm.dir Roger Hansen Aller Media A/S Postboks 1169, Sentrum 0107 Oslo Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 2010/05024 ME/ME3 HHO:elt Vår ref.: Oslo, 13. april 2011 HØRINGSUTTALELSE
DetaljerQuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008
Redaktør 8 Publisert fra.8.8 til 4..8 64 respondenter (64 unike) Sammenligning: : Kjønn. Utviklingen innen medier og journalistikk. Hvor enig eller uenig er du i utsagnene nedenfor? Den kritiske journalistikken
DetaljerHØRINGSUTTALELSE OM FORSLAG OM ENDRING AV DEN ØVRE GRENSEN FOR NASJONALT I MEDIEEIERSKAPSLOVEN
MEDIEBEDRIFTENE I iculmr- m kirked.---n. -' Kultur - og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo - postmottak @ kkd. dep. no Deres ref.: 2001/04589 ME roy:elt Vår ref.: 048 Oslo, 9. januar 2006 HØRINGSUTTALELSE
DetaljerInnspill til Mediemangfoldsutvalget
Innspill til Mediemangfoldsutvalget Innledning Universitas takker for muligheten til å komme med innspill til Mediemangfoldsutvalgets utredning om modeller for offentlige bidrag til en mangfoldig medieoffentlighet.
DetaljerTil Stortingets finanskomite. 21. mai Teknas innspill til revidert nasjonalbudsjett for 2019
Til Stortingets finanskomite 21. mai 2019 Teknas innspill til revidert nasjonalbudsjett for 2019 Innhold 1. Merverdiavgiftsfritak for elektroniske tidsskrifter, Kap. 5521/post 70... 1 2. Fullskala verdikjede
DetaljerFagpressedagen, 17.11.2010. Daglig leder og ansvarlig redaktør, Knut Kristian Hauger
Fagpressedagen, 17.11.2010 Daglig leder og ansvarlig redaktør, Knut Kristian Hauger Kampanje Forlag utgir redaksjonelle produkter for bedriftsmarkedet (B2B). Vårt nedslagsfelt er medie- og kommunikasjonsindustrien.
DetaljerKulturdepartementet postmottak@kud.dep.no. Bergen/Oslo/Stavanger, 9. januar 2013
Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no Bergen/Oslo/Stavanger, 9. januar 2013 Felles høringsuttalelse fra de sju største mottakerne av produksjonstilskudd til departementets høringsnotat om endringer
DetaljerMedievaner og holdninger blant journalister
Medievaner og holdninger blant journalister Undersøkelse blant medlemmer i Norsk Journalistlag 2. 23. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 2. 23.
DetaljerNOTAT. Høring revidert lov om redaksjonell uavhengighet. Landsstyret Dato: Saksnummer: Fra: Elin Floberghagen
NOTAT Til: Landsstyret Dato: 17.10.2007 Saksnummer: 07-481 Fra: Elin Floberghagen Høring revidert lov om redaksjonell uavhengighet Våren 2007 sendte kulturdepartementet ut en høring angående lovfesting
DetaljerKOMMERSIELL ALLMENNKRINGKASTING ANMODNING OM VURDERING AV MODELLER FOR OFFENTLIG KOMPENSASJON
Mediemangfoldsutvalget v/ Knut Olav Åmås Deres ref Vår ref Dato 16/1494-19.09.2016 KOMMERSIELL ALLMENNKRINGKASTING ANMODNING OM VURDERING AV MODELLER FOR OFFENTLIG KOMPENSASJON 1. INNLEDNING Departementet
DetaljerForslag om opplysningsplikt for formidlingsselskaper mv. Finansdepartementet 18/ /
Forslag om opplysningsplikt for formidlingsselskaper mv. Finansdepartementet 18/1310 18/00060 26.04.2018 Finansdepartementet Akersgaten 40 Postboks 8008 Dep. 0030 Oslo Forslag om opplysningsplikt for formidlingsselskaper
DetaljerDeres ref.: 17/1301- Vår ref.: BW Oslo, 30. mai 2017
Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo postmottak@kud.dep.no Deres ref.: 17/1301- Vår ref.: 016.1 BW Oslo, 30. mai 2017 HØRINGSUTTALELSE - NOU 2017: 7 DET NORSKE MEDIEMANGFOLDET EN STYRKET MEDIEPOLITIKK
DetaljerTV 2 kanal- og markedsstrategi - med sideblikk på fritt kanalvalg
TV 2 kanal- og markedsstrategi - med sideblikk på fritt kanalvalg Norges Handelshøyskole, 14. november 2008 Alf Hildrum, sjefredaktør TV 2 TV 2 Startet i 1992 Forretningsmodell: Reklamefinansiert Konsesjon
DetaljerSkriftlig innspill til Finanskomiteen om revidert nasjonalbudsjett 2019 Prop. 115 LS ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak og
Finanskomiteen Stortinget 0107 Oslo Oslo 21. mai 2019 Skriftlig innspill til Finanskomiteen om revidert nasjonalbudsjett 2019 Prop. 115 LS (2018-2019) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak
DetaljerRETNINGSLINJER FOR OFU-SAMARBEID OG REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER
RETNINGSLINJER FOR OFU-SAMARBEID OG REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER 1. Hva er en offentlig forsknings- og utviklingskontrakt (OFU)? En offentlig forsknings- og utviklingskontrakt (OFU) er en kontrakt
DetaljerInnlegg Innspillmøte NRK,
Innlegg Innspillmøte NRK, Kulturdepartementet 17.06.14 Sven Egil Omdal Verken det totale mediekonsumet eller det totale mediemarkedet er nullsumspill. Den enes brød er ikke nødvendigvis den andres død.
DetaljerVRIs virkemidler og statsstøtteregelverket
VRIs virkemidler og statsstøtteregelverket Prosjektledersamling for VRIs samhandlingsprosjekter 23.3.2011 Line Hallenstvedt Bjørvik, Norges forskningsråd, Juridisk avdeling Disposisjon Innføring i regelverket
DetaljerRådhusgaten 17, 0158 Oslo Sentralbord epost: Høringsuttalelse til NOU 2017:7 - Det norske mediemangfoldet
Rådhusgaten 17, 0158 Oslo Sentralbord 2240 5050 - www.nored.no epost: post@nored.no Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no Deres ref.: 17/1301 Høringsuttalelse til NOU 2017:7 - Det norske mediemangfoldet
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN
UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 60/18 31.05.2018 Dato: 18.05.2018 Arkivsaksnr: 2018/4165 Status for utredning av muligheten for å etablere en nasjonal universitetsavis
DetaljerFylkestinget Nord-Trøndelag fylkeskommune
Fylkestinget Nord-Trøndelag fylkeskommune Sak nr. 11/18 Kulturdepartementet høring vedrørende mediestøtte Behandlet/ Behandles av Sted Møtedato Sak nr. Fylkesrådet i Nord-Trøndelag Fylkets Hus 15.2.2011
DetaljerStatsbudsjettet 2012 Endringer i merverdiavgiftsloven Stortingets vedtak om merverdiavgift
Statsbudsjettet 2012 Endringer i merverdiavgiftsloven Stortingets vedtak om merverdiavgift meldinger SKD 16/11, 20. desember 2011 Rettsavdelingen, avgift Med virkning fra 1. januar 2012 gjeninnføres fritaket
DetaljerAlt dette er gjort mulig helt uten økonomisk støtte, noe som over enhver tvil dokumenterer bærekraften i konseptet.
HØRINGSUTTALELSE RLRF 25,03,2019 Innspill til fremtidig bruk av Riksblokk II, med referanse til frekvensstrategi for NKOM 2018-2021 og medie- og frekvenspolitiske mål. INNLEDING: A-Media AS sin bruk av
DetaljerMediepolitisk unntakstilstand - Innspill til Mediemangfoldsutvalgets arbeid
Mediemangfoldsutvalget Schibsted ASA Apotekergaten 10 PO Box 490 Sentrum NO-0105 Oslo, Norway Tlf +47 23 10 66 00 Faks +47 23 10 66 01 www.schibsted.no NO 933739384 MVA Oslo 21.desember 2016 Mediepolitisk
DetaljerKulturdepartementet Vår dato Deres referanse 18/2954
Kulturdepartementet Vår dato 01.10.2018 Deres referanse 18/2954 Høring forslag til lov om redaksjonell uavhengighet og ansvar i redaktørstyrte journalistiske medier Vi viser til høringsbrev datert 9. mai,
DetaljerHøring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler
Kunnskapsdepartementet v/ Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 15/162 Vår ref.: Dato: 09.02.15 Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Vi viser
DetaljerVeileder. Produktplassering i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester :mars 2014
Veileder Produktplassering i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester :mars 2014 Kringkastingsloven åpner for at produktplassering kan tillates i visse programkategorier. I denne veilederen vil
DetaljerHøringsuttalelse fra Media Norge om NOU 2010:14 Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt en moderne mediestøtte
Høringsuttalelse fra Media Norge om NOU 2010:14 Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt en moderne mediestøtte Vi takker for anledningen til å kommentere Mediestøtteutvalgets innstilling. Media Norge
DetaljerDet vises til vedlagte saksdokumenter som kun sendes elektronisk. Med vennlig hilsen Nordland fylkeskommune
Fra: Dag Bastholm Sendt: 16. juni 2017 13:53 Til: Postmottak KUD Emne: 17/49583 Uttalelse til høring av NOU 2017:7 Det norske mediemangfoldet - En styrket mediepolitikk for borgerne
DetaljerHvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh
Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,
DetaljerLandslaget for lokalaviser - konkurranseloven 3-9 jf. 3-1 og 3-4 - dispensasjon for Nærpressekatalogen og annonsesamkjøringer
Deres ref.: Vår ref.: 2002/756 MA2-M5 437.4 Saksbeh.: Dato: 18.08.2003 Landslaget for lokalaviser - konkurranseloven 3-9 jf. 3-1 og 3-4 - dispensasjon for Nærpressekatalogen og annonsesamkjøringer Vedtak
DetaljerPolaris Media ASA Trondheim. Til. Ekspertutvalget som gjennomgår medieeierskapsloven v/ leder Mona Søyland HØRINGSUTTALELSE FRA POLARIS MEDIA
Polaris Media ASA Trondheim Til Ekspertutvalget som gjennomgår medieeierskapsloven v/ leder Mona Søyland Trondheim, 9. februar 2012 HØRINGSUTTALELSE FRA POLARIS MEDIA Vi viser til det pågående arbeidet
DetaljerHammerfest 16. april Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Ref: 2010/05024 ME/ME3 HHO:elt
Postboks 293 9615 Hammerfest Hammerfest 16. april 2011 Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo postmottak@kud.dep.no Ref: 2010/05024 ME/ME3 HHO:elt NOU 2010:14 Lett å komme til orde vanskelig å
DetaljerHøring NOU 2017:7 Det norske mediemangfoldet En styrket mediepolitikk for borgerne.
Til Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no Oslo 23. juni 2017 Høring NOU 2017:7 Det norske mediemangfoldet En styrket mediepolitikk for borgerne. Det vises til invitasjon til høring om Mediemangfoldutvalgets
DetaljerNOTAT. Generalforsamlingen i Journalisten (Landsstyret) Jahn-Arne Olsen Dato: 02.12.2014 Saksnummer: 14-800
NOTAT Til: Generalforsamlingen i Journalisten (Landsstyret) Fra: Jahn-Arne Olsen Dato: 02.12.2014 Saksnummer: 14-800 Sammenslåing NJ og Journalisten Når Journalistens papirutgave legges ned, forsvinner
DetaljerHøringsnotat - innovasjons- og utviklingstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier
I følge liste Høringsnotat - innovasjons- og utviklingstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier 1. Innledning Kulturdepartementet legger med dette fram forslag til forskrift om innovasjons- og utviklingstilskudd
DetaljerTotalrapport. Underrapport NRK-oppdrag februar 2018
Totalrapport Underrapport NRK-oppdrag februar 2018 Bakgrunn Medietilsynet sendte i januar 2018 ut en Questbackundersøkelse til 481 redaktører og medieaktører i Norge. Undersøkelsen omhandlet samarbeid
DetaljerKIM brukerkonferanse torsdag 24. november «Nye medier i grenselandet mellom regulering av atferd og regulering av medier» Medieregulering
KIM brukerkonferanse torsdag 24. november 2005 «Nye medier i grenselandet mellom regulering av atferd og regulering av medier» Medieregulering Helge Østbye Utgangspunkt: Mediene viktige for politikk (demokrati),
DetaljerSak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon
Norsk Redaktørforening Styremøte 2013-06-11 AJ Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon Norsk Journalistlag (NJ) tok i april initiativet til et møte mellom de ulike medieorganisasjonene,
DetaljerDemokrati og monopol i et medieperspektiv
Demokrati og monopol i et medieperspektiv Eirik Gerhard Skogh March 18, 2011 I Norge er det den sosialdemokratiske tradisjonen som står sterkest. Det er en styreform der folket har storparten av den avgjørende
DetaljerInnhold. Innledning... 15. Generell del... 25
Innhold Del I Innledning............................................................ 15 1 Offentlig støtte plassering, betydning og utvikling.................... 17 2 Regelverk på området for offentlig
DetaljerThor Gjermund Eriksen, Kringkastingssjef NRK Medietilsynets innspillsmøte. Mandag 20. november, 2017 Hotel Opera, Oslo
Thor Gjermund Eriksen, Kringkastingssjef NRK Medietilsynets innspillsmøte. Mandag 20. november, 2017 Hotel Opera, Oslo Bakgrunnen for møtet er oppdraget Medietilsynet har fått fra KUD. Oppdragsbrevet formulerer
DetaljerDette har IJ gjort SWOT-analyse Brukerundersøkelser. Strategiarbeid IJ. SWOT 2006: Dette er IJs svakheter: SWOT 2006: Dette er IJs styrke:
Strategiarbeid IJ IJ-styret jobber med ny strategi for instituttet Avsluttes desember 06 LS/LR-innspill september/november Brukerundersøkelser/dybdeintervju + swotanalyse Dette har IJ gjort SWOT-analyse
DetaljerHøring - NOU 2010:14 Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt - en moderne mediestøtte.
Kulturdepartementet Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo 1,4APR 2011 2) /0 2,Y -r.177 Oslo, 11. april 2011 Høring - NOU 2010:14 Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt - en moderne
DetaljerDigital konsumpsjon. Det årlige opphavsrettskurset, Sandefjord, 21/3-14. Professor Ole-Andreas Rognstad
Digital konsumpsjon Det årlige opphavsrettskurset, Sandefjord, 21/3-14 Professor Ole-Andreas Rognstad Konsumpsjonsprinsippet: Bakgrunn Norsk rett: Ragnar Knophs «selvfølgelighetsforklaring» «det er klart
DetaljerKulturdepartementet Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo
Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo Innspill til KUDs høring om endringer i momskompensasjonsordningen Frivillighet Norge viser til møte i referansegruppen for momskompensasjonsordningen 5.
DetaljerMedievaner og holdninger blant redaktører
Medievaner og holdninger blant redaktører Undersøkelse blant medlemmer i Norsk Redaktørforening 2. 23. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:
Detaljer«Konvergens og konkurransevridning» Innspillsmøte om NRK og mediemangfold Mandag,
«Konvergens og konkurransevridning» Innspillsmøte om NRK og mediemangfold Mandag, 20.11.17 John Arne Markussen, Administrerende direktør og Ansvarlig redaktør, Dagbladet AS Del av Aller Media AS Et velfungerende
Detaljer21.03.2013 PR VS Journalistikk - Rune Ytreberg 1
21.03.2013 PR VS Journalistikk - Rune Ytreberg 1 21.03.2013 PR VS Journalistikk - Rune Ytreberg 2 21.03.2013 PR VS Journalistikk - Rune Ytreberg 3 21.03.2013 PR VS Journalistikk - Rune Ytreberg 4 http://nrk.no/nyheter/distrikt/ostfold/1.8285671
DetaljerHøringssvar på forslag til «Lov om redaksjonell uavhengighet og ansvar i redaktørstyrte journalistiske medier» (medieansvarsloven)
Akersgata 43, 0158 Oslo Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Postmottak@kud.dep.no Deres ref: 18/2954-1 Høringssvar på forslag til «Lov om redaksjonell uavhengighet og ansvar i redaktørstyrte
DetaljerDeres ref. Vår ref. Dato 16/ /
Nærings- og fiskeridepartementet Deres ref. Vår ref. Dato 16/5493-1 16/00094 15.12.2016 NOU 2016:22: Aksjelovgivning for økt verdiskapning Ansvarlig myndighet: Nærings- og fiskeridepartementet Regelrådets
DetaljerHøring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi
DetaljerHøringsinnspill i forbindelse om arbeidet med ny fordelingsmodell på SV-fakultetet
Høringsinnspill i forbindelse om arbeidet med ny fordelingsmodell på SV-fakultetet Innledning Per 21. mai var det kommet inn 8 høringsuttalelse på ny fordelingsmodell. Det inkluderer en felles uttalelse
DetaljerHøring om endringer i reglene om offentliggjøring av skattelister
NORSK PRESSEFORBUND Finansdepartementet postmottak@fin.dep.no Deres ref Vår ref Dato 09/5279 SL MLF/KR 030-11 04.03.2011 Høring om endringer i reglene om offentliggjøring av skattelister Norsk Presseforbund
DetaljerKirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Høringssvar om endring i lovgivningen for tilskudd til tros- og livssynssamfunn
DEN NORSKE KIRKE KR 33/15 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Bodø, 16.-18. september 2015 Referanser: Saksdokumenter: KR 33.1/15 Høringsbrev fra KUD 09.08.2015 KR 33.2/15 Høringsdokument Høringssvar
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. Høring - lovforslag om finansinstitusjoners navnebruk Arkivsaksnr.: 08/15484
Høring - lovforslag om finansinstitusjoners navnebruk Arkivsaksnr.: 08/15484 Saksframlegg Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar Rådmannens forslag til høringsuttalelse i forbindelse med lov om finansinstitusjoners
DetaljerKlage til PFU på VGs sponsorsamarbeid med Rema 1000.
Kristiansand 21.10 2015 Klage til PFU på VGs sponsorsamarbeid med Rema 1000. Styret i Fædrelandsvennens redaksjonsklubb vil med dette klage inn VGs satsning på sponset innhold, «Familieliv» til Pressens
DetaljerAmedia, som driver lokale medier over hele landet, ønsker å gi følgende innspill:
Til Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no Oslo 26. august 2014 HØRING NRK-PLAKATEN Det vises til høringsnotat vedrørende NRK-plakaten. Departementet ber om våre synspunkter på NRK-plakatens form og
DetaljerHøring - forslag til endringer i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager
Svar fra Utdanningsforbundet Høring - forslag til endringer i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager 1. INNLEDNING I dette høringsnotatet legger Utdanningsdirektoratet fram forslag til
Detaljer2015/144. Følgende innspill til høringene har fremkommet ved NMBU etter møte i NMBUs Forskningsutvalg:
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Forskningsavdelingen Saksbeh.: Solveig Fossum-Raunehaug Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) Vår ref. 15/02038 Deres
DetaljerBREDBÅNDSUTBYGGING OG STATSSTØTTE. Bredbåndsseminaret, Gardermoen, 24. oktober 2011 Bjørnar Alterskjær og Robert Lund, ALT advokatfirma
BREDBÅNDSUTBYGGING OG STATSSTØTTE Bredbåndsseminaret, Gardermoen, 24. oktober 2011 Bjørnar Alterskjær og Robert Lund, ALT advokatfirma Norsk bredbåndsatsing og EØS Bredbånd er viktig for nærings- og distriktsutvikling
DetaljerHvordan statsstøttereglene kan bidra til å opprettholde skattefundamentene
Hvordan statsstøttereglene kan bidra til å opprettholde skattefundamentene Gjermund Mathisen, Lysebu, 21. mai 2019 Nordisk skattevitenskapelig forskningsråds seminar DISPOSISJON Statsstøttereglene i et
DetaljerHøring - NOU 2019:11, Enklere merverdiavgift med én sats
REGNSKAP NORGE Støperigata 2, 0250 Oslo Postboks 99 Sentrum, 0101 Oslo 23 35 69 00 post@regnskapnorge.no regnskapnorge.no Finansdepartementet Sendt elektronisk Vår ref: Fs1926/RHH Deres ref: 19/285 Oslo,
DetaljerFastpris på bøker. Konkurransedirektør Lars Sørgard. BECCLE-seminar 23. oktober Fastpris på bøker 1
Fastpris på bøker Konkurransedirektør Lars Sørgard BECCLE-seminar 23. oktober 2018 23.10.2018 Fastpris på bøker 1 Bakgrunn Bokbransjen har i en årrekke hatt unntak fra konkurransereglene Regjeringen har
DetaljerHøringsuttalelse forslag til endringer i kringkastingsforskriften
Kulturdepartement Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 11.10.2017 Altibox AS Postboks 8124 4069 Stavanger info@ Høringsuttalelse forslag til endringer i kringkastingsforskriften 1. Innledning Vi viser
Detaljer