BYGNINGSARBEIDEREN. Kampanje for solidaransvar. Aktuelt. se s , Side 8. Internasjonalt. Sosial dumping i Australia

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BYGNINGSARBEIDEREN. Kampanje for solidaransvar. Aktuelt. se s. 10-11 10 11, 14 15. Side 8. Internasjonalt. Sosial dumping i Australia"

Transkript

1 BYGNINGSARBEIDEREN Nr , 6. årgang Utgitt av Oslo Bygningsarbeiderforening e-post: Returadresse: Møllergata Oslo Kampanje for solidaransvar se s Aktuelt Kranulykke i Skanska Side 8 Internasjonalt 10 11, Useriøst i Armeringssentralen Side 12 Sosial dumping i Australia Side 16

2 2 BYGNINGSARBEIDEREN Leder Det er ikke slik at det vi har er bra nok, men alternativet kan bli verre Odd Magnar Solbakken Bruk foreningens hjemmeside: I følge statistisk sentralbyrå har norske lønnstakere i snitt fått 30 prosent bedre kjøpekraft i dag enn de hadde i Det ser også ut til å bli en vekst i kjøpekraften for Men skyene er mørke. I Europa ellers og ikke minst i USA har folk det mye vanskeligere økonomisk enn nordmenn flest. I USA har spekulasjon og grådighet i bank- og finansvesenet kjørt flere finansinstitusjoner i grøfta, mens lederne har tatt ut lønn i 100-millioners klassen. Tusener på tusener av vanlige folk kastes ut av husene sine og får ikke solgt sine boliger, som de ikke lenger bor i. Dette vil også kunne påvirke norsk økonomi. Statistisk sentralbyrå mener at konjunkturtoppen ble passert rundt årsskiftet. Næringslivets investeringer går ned og boligbygginga har nesten stoppet opp med fare for permitteringer og oppsigelser. Renta øker og prisene stiger noe. Dette er som skapt for krisemaksimering fra Siv Jensen & co. Partiet for folk flest. I sommer ble bensinavgiften hevet med fem og ti øre. Kanskje ikke taktisk lurt fra regjeringa, for Frp og de borgerlige brukte det for hva det var verdt. Men får vi Frp og Høyrepolitikken satt ut i praksis er jeg stygt redd for at det vil koste arbeidsfolk veldig mye mer enn det den økte bensinavgiften vil koste de fleste av oss. Ikke bare i kroner og ører, men også i tapte faglige rettigheter. Frp er prinsipielt mot sentrale lønnsforhandlinger. Alt bør foregå på bedriftsnivå. Streikeretten skal begrenses. Partiet var i 2003 med på å kutte i dagpengene til de arbeidsløse som ga opptil kroner mindre inntekt. Frp og de borgerlige stemte for å avtale 13 timers arbeidsdag og 60 timers uke. Bondevikregjeringa ønska økt bruk av midlertidige ansettelser. Fagforeningsfradraget vil falle bort i følge Frp. Siv og Erna i regjering neste høst vil igjen sette arbeidsmiljøloven under hardt press. Vi skal også huske på at alle tiltak som den rødgrønne regjeringa tross alt har satt i gang (tiltakspakke nr 2 utarbeides nå) i kampen mot sosial dumping har møtt hard motstand fra både NHO, Høyre og Frp. Med unntak av å styrke arbeidstilsynet. Alle tiltak som øker de faglige rettigheter går de konsekvent og prinsipielt i mot. I Ohio i USA har Kongsberg Automotive en kabelfabrikk. Fabrikken krevde 40 prosent lønnsreduksjon for de ansatte på golvet. Ellers ble det truet med utflagging til Mexico. Fagforeningen nekta å godta dette (noe som ellers ville brakt timelønnen ned til 9 dollar, som er omtrent den lovbestemte minstelønnen i USA) og bedriften gikk til lockout og bussa inn streikebrytere i form av innleid arbeidskraft. Dette er lovlig i følge amerikansk arbeidsrett. Frp er også for å få større adgang til å ta inn nye arbeidere ved individuelle eller kollektive plassoppsigelser. Heldigvis er det slik at folk i dette landet kan stemme akkurat som de sjøl vil. Og bra er det! Men det kan allikevel være slik at økt bensinavgift og noen elendige veistubber ikke er det viktigste her i verden. Men jeg sier ikke med det at det er uviktig. En virkelighet til ettertanke I ferien sakset jeg følgende fra Aftenposten: I Indonesia betyr en 10 prosents økning i risprisene at to millioner flere mennesker blir fattige. I Malaysia økte drivstoffprisene med 41 prosent i mai. I Bangladesh koster en to-kilossekk med ris nå halvparten av den daglige inntekten til en fattig familie. I Nepal er antall mennesker som lever i akutt fattigdom doblet til 8 millioner på grunn av økte levekostnader. Prisen for hvete, ris og linser økte med 40 prosent 1. kvartal i år. I Somalia har prisen for ris og vegetabilsk olje økt med 150 prosent det siste året. Mais har økt med prosent. På Vestbredden bruker palestinerne nesten 60 prosent av sin inntekt på mat. På landsbygda i El Salvador har befolkningen nå bare råd til halvparten av den maten de kunne kjøpe for halvannet år siden. God høst! Sykepenger Grunnbeløpet (1G) i Folketrygden er fra 1.mai 2008 kr ,- Maksimal utbetaling av sykepenger er 6G eller kr ,- Omregnet gir dette kr ,46 pr. uke. Beregnet etter 7,5 timers dag gir dette kr. 216,17 pr. time. Styret Foreningens studiestøtte Medlemmer kan søke støtte fra foreningen på inntil kr 5.000,- per studieår. Det må være relevant utdanning innen eller nær beslektede områder, i forhold til foreningens fagområder. I tillegg har LO eget utdanningsfond. Vi hjelper gjerne til med søknaden. Søknader og spørsmål rettes til Liv Bjerknæs i foreningen. BYGNINGSARBEIDEREN Oslo Bygningsarbeiderforening Sentralbord Telefaks Du kan nå hver enkelt direkte: Vi tar gjerne i mot innlegg. De kan skrives for hånd på A4 ark, og sendes/leveres på foreningens kontorer. Stoff må være undertegnet med navn, og artikkelen bør ikke være lenger enn en A4 side (maskinskrevet). Vi tillater oss å rette opp skrivefeil før stoffet trykkes. Redaksjonen: Jonas Bals, Tim Robinson, Tor Mostue, Roy Pedersen, Odd Magnar Solbakken, Vidar Lund og Petter Vellesen. Layout: Nr 1 Arktrykk as, Mysen Børre Hagen Iren Stegen Jan Peter Lyngstad John Erik Melby Jonas Bals Julia Maliszewska Kjell Skjærvø Liv Bjerknæs Odd Magnar Solbakken Petter Vellesen Roy Pedersen Stein Måreng Tove Myrvold Zhanna Furunes Trykk: Hjemmeside: Nr1 Trykk as Kontoradresse: Møllergaten 24, 0179 Oslo. Telefon: Telefaks: Kontorets åpningstider: Mandag torsdag Fredag Sommertid: 15. mai til 15. september, kontoret stenger kl hver dag. E-post offisielt til foreningen: Foreningen: Leder: Roy Pedersen. Nestleder: Børre Hagen. Sekretær: Stein Måreng. Ungdomsleder: Morten Rønningen. Styremedlemmer: Harald Braaten, Magne Solfjeld, Terje Larsen, Arne Berntsen, Arne Sveen, Kåre Thorkildsen og PetterVellesen. Vararepresentanter: Finn Moe, Ronny Løkkevik, Hasse Boquist og Anders Melin. Oppmålere: Børre Hagen, Jan Peter Lyngstad, Stein Måreng, PetterVellesen og John Erik Melby. Ombud: Odd Magnar Solbakken. Studieleder: Børre Hagen. Forretningsfører: Liv Bjerknæs. Kartotek: Tove Myrvold. Regnskap: Iren Stegen. Ombud for polske arbeidere: Julia Maliszewska. Ombud for baltiske arbeidere: Jonas Bals, Ina Holmstad, Zhanna Furunes. Ombud: Kjell Skjærvø.

3 BYGNINGSARBEIDEREN I N G S A R B E Europas Sosiale Forum B Y G N O S L O I D E R F O R E N I N G Siden forrige gang har styret vedtatt og jobbet med følgende: Sammen med 18 foreninger i Oslofjordkonferansen jobbet med aksjonen for solidaransvar. Underskriftslister på norsk, latvisk, litauisk og polsk kan fortsatt bestilles eller hentes i foreningen. Utarbeidet analyser og deltatt i møter for å avklare konsekvensene av EF-domstolens avgjørelser i forhold til tiltak mot sosial dumping. Avklart endringer i byggfagoverenskomsten angående akkordarbeid. Foreningen går inn for at akkordtariffene skal være minstelønnstariffer, at 4 skal gjelde for alt akkordarbeid med målerett og rett til målegebyr. Avklart med Tømrer og Byggfagforeningen at vi fortsatt står for foreningens medlemshandtering (Fane 2), mot en årlig godtgjørelse på rundt ,-. I samarbeid med Tømrer og Byggfagforeningen tatt initiativ til styrking av de tillitsvalgte, økte rekruttering og fokus på akkordarbeid i firmaene: Allierogruppen, Bunde Bygg, Gunnar M Backe og Ole K Karlsen Entreprenør. I demonstrasjonen var mange samlet under parolen «Forsvar Malmø 26» Mellom 17. og 21. september deltok foreningen på Europas Sosiale Forum i Malmø. Forumet, som samlet over deltagere, var særlig preget av de mange angrepene på fagbevegelsen de siste par årene. Fagforeningsfolk fra våre nære naboland kunne fortelle om angrep fra både EU-retten, fra sine egne borgerlige regjeringer og, den siste tiden, til og med fra politiet. Et av forumets første møter dreide seg om arbeidsinnvandring og organisering av utenlandske arbeidere. Her innledet foreningens leder, Roy Pedersen, sammen med representanter for svensk, belgisk og italiensk fagbevegelse. Den svenske organisasjonen for papirløse innvandrere satt også i panelet. Diskusjonen dreide seg mye om interne, svenske forhold, ettersom motstanden mot å organisere papirløse arbeidere inntil nylig har vært stor i det svenske LO. Men diskusjonen handlet ikke bare om hvordan fagforeningene skal møte arbeidsinnvandringen; den dreide seg også om hvordan fagbevegelsen generelt skal forholde seg til en ny tid, med nye styrkeforhold på arbeidsmarkedet. Her tok Roy Pedersen til orde for at fagforeningene må orientere seg vekk fra administrasjon, styring og kontroll, og i stedet finne tilbake til aktivisering, organisering og ledlse. Debatten om hvordan fagbevegelsen skal reorganisere seg, preget mange av debattene. I første halvår av 2008 mistet svenske LO medlemmer, i 2007 mistet de nesten Også de andre hovedsammenslutningene har sett et medlemsras de siste par årene, og utviklingen er ikke sær-svensk for eksempel skjer det samme i Danmark. I boka Tilbake til start? fra 2007 skriver historiker Harald Berntsen at arbeiderbevegelsen på mange måter er tilbake der den begynte, og igjen må forholde seg til en motpart som ikke anerkjenner fagforeningene. I noen bransjer er dette tydeligere enn i andre; vår egen bransje er ett eksempel, hotell- og restaurantnæringen er et annet. Også dette kom tydelig frem under forumet. I den avsluttende demonstrasjonen på lørdagen, som samlet mennesker, var mange samlet under parolen «Forsvar Malmø 26.» Parolen siktet til de 26 streikevaktene fra den syndikalistiske fagforeningen SAC, som i begynnelsen av november skal for retten. Restaurantarbeiderne er siktet for «ulydighet mot ordensmakten,» etter at de nektet å oppløse en blokade utenfor sushi-restauranten Izakaya Koy i Malmø i desember Den svenske loven som forbød «forhindring av streikebryteri» ble opphevet i Siden den gang har svensk fagbevegelse hatt lov til å gjennomføre blokader. Likevel ble altså streikevaktene fra Malmø angrepet med pepperspray og arrestert. Man kan følge saken deres på Jonas Bals Sammen med Unionen Fagforening og Tømrer og Byggfagforeningen gjennomført kurs for Adecco-tillitsvalgte i Bergen. Avholdt møte med målekontorene for Buskerud, Vestfold og Telemark angående oppmåling for malerfaget. I dag har foreningen måleretten for nevnte fag i Buskerud og Vestfold, noe som sannsynligvis endres fra og med Diskutert og vedtatt høstens kursaktiviteter. Tariffkurs arrangeres på Hønefoss 7. 9.november. Deltatt i en rekke møter for å diskutere våre erfaringer med allmenngjøring av tariffavtaler og organisering av utenlandsk arbeidskraft. Utarbeidet kortkurs for tillitsvalgte og andre angående nye regler om inn- og utleie av arbeidskraft og innsynsrett. Knyttet til oss Monika Suchanova som ombud/tolk på slovakisk. Roy Arrangerer Fellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening kurs i akkordtariffen fra fredag 7. søndag 9. november 2008 på Comfort Hotel, Ringerike (Hønefoss) Kurset tar for seg overenskomstens 4 og akkordtariffene i murer- og betongfaget. Stoffet som er spesielt for de enkelte fag avholdes som separate kurs. Kurset er gratis for foreningens medlemmer Påmelding til Oslo Bygningsarbeiderforening, Møllergata Oslo Telefon eller

4 4 BYGNINGSARBEIDEREN Grasrota om sysselsetting Hvordan er sysselsettingssituasjonen hos dere? Jørgen Johansson, forskalingssnekker, AF Skandinavia Ny gründervirksomhet i bransjen Den ble det stiftet et nytt firma i bransjen. Det er et norskregistrert utenlandsk firma (nuf) som kaller seg Flis & Mur Ltd med organisasjonsnummer Forretningsadresse er Høglisvingen 7, 1920 Sørumsand. Den som er registrert som eier / daglig leder er en ikke ukjent herre med navnet Jan Fredriksen (tidligere Jan Olsen). Han har stifta en rekke firmaer som alle i tur og orden har gått konkurs på grunn av skattesvindel eller andre uregelmessigheter. Nå er han altså i gang igjen. Dersom noen av våre lesere vet hvor dette firmaet har oppdrag så er Bygningsarbeideren nysgjerrig på dette.??? Dersom noen av våre lesere vet hvor dette firmaet har oppdrag, ta kontakt OMS Det ser litt mørkt ut. Det er arbeid på plassen her til februar, etter det vet vi ikke. Vi frykter permitteringer på betongsida. For tømrerne ser det bra ut. De rike har fått enda mer Vi som har fast jobb har fått mer i lommeboka de siste åra. Men noen har fått enda mer, jævlig mye mer. I slutten av juli la statistisk sentralbyrå fram en rapport som viser at fordelingen går gærne veien. Roger Gammelseter, forskalingssnekker Veidekke Det er på grensa. Denne byggeplassen er under nedbemanning på betongarbeidet, men det dukker opp nye jobber. Det er gått ut seks permitteringsvarsler på tømmer, og vi frykter at betongen står for tur. Byrået påviser at fram til 1990-tallet gikk andelen av totalinntektene ned for de én prosent rikeste, uten at de av den grunn har manglet smør på brødskiva. Men fra Gro Harlem Brundtlands storhetstid har det bare gått kraftig oppover. På femten år ble inntektsandelen i denne supergruppa fordoblet, fra 4 til 8%. Årsaker til denne skjeve fordelingen er skattereformen i 1992 samt mindre politisk styring av økonomien. Dette er en villet utvikling av ulike Stortingsflertall, men ikke akkurat noe 1.mai-parole i samme perioden. Blant Norges rikeste topper skipsreder Fredriksen med 55,5 milliarder. Nummer to på lista er «Rimi-Hagen». Han har ved enkelte anledninger stått fram med høy kølle og ment at det er nærmest er umulig å drive butikk i kongeriket. Hagen er god for 24 milliarder i følge statistikken, så helt håpløs er vel ikke situasjonen for hans stand. I en kommentar til rapporten sier nestleder i Arbeiderpartiet Helga Pedersen, at hun ikke kan kommentere noe som skjedde før hennes tid i politikken. Hun understreker likevel at vi må få en bedre omfordeling og skattepolitikk. Men statsminister Jens nøler med å øke skattene for å sikre velferden. Per Kristian Foss fra Høyre sier i sin kommentar at han vil ha flere rikinger til Norge. En kommentar fra Siv J har vi så vidt vites ikke hørt tilfeldig? Neppe. Roy Prosjektsjef fikk tre og et halvt år Terje Larsen, murer, Rolf Holm Sysselsettingssituasjonen ser bra ut. Vi har ikke hørt noe annet enn at vi har jobb en god stund framover. Firma har tatt inn 5 eller 6 murere siden juni, og i høst har vi tatt inn et par - tre læregutter. En tidligere prosjektsjef for et byggeprosjekt i Trysil er dømt til tre og et halvt års fengsel for å ha lurt to banker til å låne ut penger på feil grunnlag. Bankene innvilget lån på feil grunnlag etter at mannen hadde unnlatt å informere om den faktiske utviklingen i byggeprosessen, opplyser Økokrim i en pressemelding. Mannen ble også dømt for grov utroskap på circa 1 million kroner og for å ha brukt selskapets penger på egne affærer og andre byggeprosjekter. Han er også dømt for medvirkning til regnskapsjuks. Selskapet mannen var ansatt i gikk konkurs i august i 2006, og det er meldt krav til boet på omtrent 290 millioner kroner. (Kilde: NTB, )

5 BYGNINGSARBEIDEREN Maba Montasje Inc svindlet sine ansatte og tappet det offentlige for millioner Ved kjennelse avsagt den ved Asker og Bærum tingrett ble bobehandlingen innstilt i boet til Maba Montasje Inc. Maba Montasje og andre tilsvarende firmaer som driver med sosial dumping og svart økonomi påfører samfunnet millioner av kroner i ekstrautgifter. Sommeren 2006 ble vi kontaktet av noen polske arbeidere ansatt i Maba Montasje. Dette var et firma registrert på Seychellene og eieren var en viss Mariusz Janusz Bareja. Formaliteter var visst ikke hans sterkeste side. De som kontaktet oss fortalte om grov sosial dumping, røffe arbeidsforhold og elendige boforhold. Det ble krevd etterbetaling på noen hundre tusen kroner som ikke uventet resulterte i sparken på dagen på grunn av «usanne» lønnskrav og foreningen fikk raskt et brev fra firmaets advokatforbindelse hvor vi ble forespeilet et mulig erstatningskrav. Vi hadde visst svertet firmaets gode navn og rykte og framtidige oppdrag kunne stå i fare! Men første uka i september 2006 ble det meldt oppbud og vi kunne puste lettet ut. Maba Montasje hadde i løpet av et halvt års tid rundt 100 mann som var registrert som ansatte og fikk litt lønn i ny og ned. Firmaet hadde en rekke oppdrag for Karlsen og Nordseth Entreprenør as, som igjen hadde store oppdrag med oppussing og rehabilitering av flere Oslo-skoler for det kommunale foretaket Undervisningsbygg. (Karlsen og Nordseth har i dag en større rehabiliteringsjobb på Vålerenga kirke). Etter at forholdet, som må karak - teriseres som meget grov sosial dumping ble avslørt, mente Karlsen og Nordseth as at de kunne dokumentere blant annet gjennom kopi av lønns - slipper at alle forhold var i orden i Maba. Og Undervisningsbygg KF mente også at de hadde tilfredsstillende dokumentasjon på at alt var i sin skjønneste orden. Bygningsarbeideren anbefaler det kommunale foretaket å lese bostyrers sluttinnberetning i sin helhet. Sjelden har vi sett et kommunalt foretak løpe fra sitt ansvar i den grad Undervisningsbygg gjorde i denne saken. Det hadde ikke vært mulig å løpe fortere sjøl om de hadde en flokk jagende løver i hælene. Bostyrer har gjort en grundig jobb, men den må ha vært ganske krevende. Det har vært en nesten umulig oppgave å behandle lønnskravene fra de ansatte for Bareja hadde ikke tatt seg bryet med å føre regnskap. Og lønnsslipper eller kopi av lønnsslipper var det bare Karlsen og Nordseth og Undervisningsbygg som hadde sett. Bostyrer kommenterer det slik: «samt at det dokumentunderlag som forelå i forhold til de ansatte har vist seg å være mangelfullt.» Bostyrer måtte også gi opp å finne igjen relativt nyinnkjøpt verktøy til en nypris på rundt kroner. Men dette verktøyet har nok ikke forsvunnet av seg sjøl; helt tilfeldig. Til bostyrer har Bareja opplyst at det ikke var ført regnskap fordi man kun hadde vært i arbeid siden mars 2006 (dvs 6 måneder og 100 mann hadde vært innom i denne perioden). Bostyrer er en diplomatisk mann og sier i bostyrerapporten at Maba hadde vært drevet på en «klandreverdig og forretningsmessig uforsvarlig måte». Bostyrer slår videre fast at «virksomheten ikke på noe sentralt punkt har vært innrettet slik som man krever dersom det hadde vært snakk om et norskregistrert aksjeselskap». Videre «er bostyrer av den oppfatning at ledelsen og eiere i selskapet ikke på noen måte har overholdt de ulovfestede prinsipper for virksomheter som drives med begrunnet ansvar». Det er i alt anmeldt fordringer i boet på ca 4,5 millioner kroner. I tillegg kommer utgifter i forbindelse med bostyrers arbeid på en halv million. NAV lønnsgaranti har forskuttert lønn og feriepenger med 2,7 millioner kroner. Det ser også ut til at skyldige skatter og avgifter til det offentlig er på rundt 1, 7 millioner (av det som det går an å finne ut av). Det er også søkt staten ved justisdepartementet om midler i to omganger for å kunne granske elendigheten og fått kroner. Av innberetningen går det fram at bostyret er av den oppfatning at vilkårene for ileggelse av konkurskarantene overfor Mariusz Bareja er til stede i medhold av konkurslovens 142, 1. ledd, nr 1 og nr 2. Bostyrer er videre av den oppfatning at ikke bare er vilkårene til stede, men at det synes rimelig, på bakgrunn av Barejas forretningsførsel, å sette han i karantene. Bostyrer foreslår også noe som ikke er så vanlig: «.forslaget om konkurskarantene anmodes gitt ikrafttreden fra det tidspunkt retten treffer sin avgjørelse, jfr. Konkurslovens 142, 3. ledd, siste punktum. Dette fordi det har gått så lang tid siden konkursåpningen at en fastsettelse etter hovedbestemmelsen som er fra konkursåpningen, ville ha liten praktisk betydning. For vår egen del vil vi tilføye at en slik avgjørelse slettes ikke er urimelig. Det er tross alt Bareja og hans eventuelle medhjelpere som har gjort dette konkursboet til en nokså «ugjennomtrengelig» materie. Og at det har tatt såpass lang tid å granske. Odd Magnar Solbakken (se også www. bygningsarbeider.no/ maba-montasje-inc) (Tegning: Tomasz Boncza-Odowski) Polske elektrofagarbeidere skoleres for arbeid i Norge DSB mottar årlig rundt 2500 søknader om godkjenning av utenlandske elektrofagarbeidere, flest elektrikere. En stor del av søknadene kommer fra polske arbeidere. Bemanningsselskapet Adecco har opprettet et eget kursopplegg for opplæring av polske elektrofagarbeidere som ønsker å jobbe i Norge. Kursopplegget letter DSBs arbeid med søknader om videreføring av yrket i Norge, skriver DSB på sine nettsider. (Kilde: Byggeindustrien, )

6 6 BYGNINGSARBEIDEREN Konkursrytter tiltalt for utroskap for nærmere en million Tiltalte unnlot å opplyse selskapet eller andre ansatte om at båtutstyr, diesel, bygningsmateriell, transporttjenester, hageartikler og flyreiser var til privat bruk for ham selv eller familien I løpet av ett års tid frem til januar 2005 var han salgssjef i et nå konkursrammet selskap som drev med utleie av arbeidskraft. I denne perioden skal han ha bestilt en rekke varer og tjenester fra leverandører i Bergen og Florø. Ifølge statsadvokaten var varene og tjenestene til en samlet verdi av kroner til eget forbruk. Statsadvokaten ønsker også næringsforbud for all framtid. Tiltalte unnlot å opplyse selskapet eller andre ansatte om at båtutstyr, diesel, bygningsmateriell, transporttjenester, hageartikler og flyreiser var til privat bruk for ham selv eller familien. Det er Bergensavisen som skriver dette i en artikkel I samme avis sier tiltaltes advokat Frode Skogvold at «vi ser frem til å få denne saken rettslig belyst. Vi er av den oppfatning at han hadde en fullmakt til å gjøre innkjøp og at det eksisterte en mellomregningskonto i selskapet». Bygningsarbeideren ønsker også å knytte noen kommentarer til dette: Bergensavisen nevner at vedkommende har vært ansatt som salgsjef i et nå konkursrammet selskap som drev med utleie av arbeidskraft. For 2 3 år siden hadde vi hyppig telefonkontakt med denne personen som da opplyste til oss at han hadde vært salgssjef i PedersenGruppen. Men han kunne ikke lenger stå inne for den måten dette firmaet drev forretninger på og han hadde derfor sagt opp denne jobben. Denne oppsigelsen kunne vi forresten få sjå om det var ønskelig. Det var det ikke. Mannen Bergensavisen omtaler har per dags dato, i følge Brønnøysundregistrene, roller i følgende firma: Fagvikar as (inntil var navnet Rent Engineering as) Rent Gruppen as Vågen Consult Så vidt vi har forstått er det viktigste foretaket utleiefirmaet Fagvikar as (eller Rent Eng som det fortsatt heter på hjemmesida. Som igjen skal bety det tidligere Rent Engineering). Forvirrende? Det er sikkert også meninga! Firmaet er registrert med 73 ansatte på RavnInfo. Firmaet har i det hele tatt hatt mange navn og flytta rundt omkring i det ganske land. T. B. Maskinutleie ble stiftet i 1995 og skifta seinere navn til T. Brænden Maskinutleie as og holdt til i Anton Walles vei 2 a i Bærum. Hvem som sto bak dette vet vi ikke noe om. Og lite skjedde antakelig av interesse i denne tida før det i mars 2006 skifta navn til Staff Company as med forretningsadresse Pontoppidansgate 9 b i Oslo. Ny styreleder ble nå en viss Rune Unhjem og med Dag Ripnes som varamedlem. 16. november 2006 var det klart for nytt navneskifte og det ble til Rent Engineering as. Forretningsadressen ble etter hvert c/o kontorsjef Ansnes, 6645 Todalen i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. 3. juli 2007 fant nok ledelsen ut at det ble kjedelig i Surnadal og tok med seg flyttelasset til Lomveien 22 i Hadsel kommune i Stokmarknes. Deretter til Markedsgata 19 i samme kommune. Og nå er det en herre med navnet Vidar Vågen (Arnt Vidar Vågen) som har tiltrådt som styrets leder. Endelig tilbake i det offentlige rom med formelle posisjoner fra og med den Men det ble visst ensomt der oppe i Stokmarknes også og igjen ble det pakking og flyttelass. Denne gang tok Vågen veien sørover og han har nå slått seg ned med ny forretningsadresse i Brynsveien 96 ute på Kolsås i Bærum kommune. Sjøl har styreleder adresse i Nedre Slottsgate 25, midt i Oslo Sentrum. Og det er kanskje herfra butikken egentlig har blitt styrt de siste åra? FAGVIKAR as er imidlertid navnet vi skal forholde oss til fra nå av. Enn så lenge! (Se for øvrig Odd Magnar Solbakken Nok en nyliberal analyse fra OECD OECDs økonomiske og politiske analyser har vært tuftet på de samme grunnholdninger i aldri så mange år. Nemlig mindre stat, mer marked, mindre kollektive løsninger. De offentlige utgiftene må ned. Årets rapport for Norge skiller seg ikke noe vesentlig fra tidligere år. Hovedkonklusjonen ser ut til at det som tjener arbeidsfolk er OECD i mot. Årets utgave konkluderer med at renta må opp, pensjonen må ned, AFP er en uting og skolen er for dyr og for dårlig. Spesielt blir det satt pris på pensjonsreformen. Og i særdeleshet levealdersjusteringa. En svekkelse av sjukelønnsordninga er sjølsagt også å anbefale. Paul O Brien som har ført i pennen landrapporten om Norge setter også spørsmålstegn med allmenngjøring av tariffavtaler. Han vil riktig nok ikke fjerne allmenngjøringa, men mener at lønnsforskjellene er for små. Det påpekes at utenlandske arbeidere kommer til Norge frivillig og ikke som slaver. Så hvorfor skal de beskyttes? Økte klasseforskjeller er tingen! Stikk i strid med alt det norsk fagbevegelse står for. Men når det skal vurderes i ettertid hvordan det har gått med Norge, som tross alt ikke har fulgt alle gode råd fra Paris, så er det visst ikke verdens undergang allikevel. Men vi mener vel at politikerne, i langt større grad enn tilfellet er, burde trosse de fleste rådene fra OECD. Gode kollektive løsninger skaper et bedre samfunn for folk flest enn privatiserte løsninger hvor det såkalte «markedet» blir sett på som en gud. Odd Magnar Polakker vil bli i Norge Polakker vender tilbake til hjemlandet i andre europeiske land, men i Norge er det stadig flere som flytter familien til Norge, skriver Aftenposten. I Norge er det stadig flere polakker som flytter familien til Norge. Tendensen i Storbritannia, Tyskland og Irland er at polakkene reiser hjem igjen som følge av bedre tider i Polen. Men Norge har aldri hatt så stor arbeidsinnvandring fra Polen som nå. Per i dag har polske borgere arbeids- og oppholdstillatelse i Norge, viser ferske tall fra UDI. Dette er det høyeste registrert hittil. Hittil i år har UDI gitt 1590 polske borgere tillatelse til familieinnvandring. Det er nesten dobbelt så mange som på samme tid i fjor. Arbeidsledigheten har gått drastisk ned i Polen og zlotyen hat steget i verdi. Det demper trangen til å reise utenlands for å tjene penger. (Kilde: Kristine Hirsti, Byggeindustrien, )

7 BYGNINGSARBEIDEREN Konkurser/tvangsavviklinger siden sist (29/ /9 2008) Østlandsområdet Kilde: Brønnøysundregistrene (NUF = norskregistrert utenlandsk foretak) Firma Org.nr Firma Org.nr Firma Org.nr 2 Bygg as A.K. Maling ltd (nuf) A-J Tømrer & Snekker (nuf) Alfa Omega Service (nuf) Alfax as Alfredson Bygg, I.A. Alfredson Allfix Vedlikehold Jan Engebrethsen A-M Consult Alf Markussen Andell Entreprenør as Aplandhus as Armeas as Beck Mesterbygg as BH Byggeservice (nuf) BK Graving as Bolig & Industriservice (nuf) Bolig og Vedlikeholdsservice (nuf) Bragernes Rørleggerforretning as Bryn Bygg Piotr Norbert Sztobryn Buer Construction as Buskerud Betongservice Ødegaard Buskerud Entreprenør as Byggeservice Szymanski Bygg-Gruppen Entreprenør as Byggzon as Ciszek Byggeservice Devenor Gruppen as Easy Bygg as Eddys Malerservice Eddy Simonsen Erling Halvorsen Montasje Eskesen Bygg og Rivning Farmens Fred W Mur, Tre og elektrisk Finn Bygg, Elektro og Transport as Fossaa Flis & Murerservice Garanti Bygg as GH-Bygg Hokling as Grabas Industriservice Jan P Grabas Graveren og Sprengeren as Grunn og Vei as Hagmans Entreprenør Norge as HR Byggmontasje H. Rasmussen Hønefoss Bygg as Idehus Hamar as Inex Malerservice as Interiørsnekkeren T.J Bergersen Jannes Malerservice v/ Janne Vik Jens Salvesen Jotunbygg as Kehlet Kim Murermester Kim Olsen Graveservice KM Kolbe Knut Mikkel Kolbe Knutsen Betongboring og Rivecervice KP Bygg & Eiendom as Lech Stanislaw Zarzycki Lehre Knut Jarle Leifs Gulvservice Leif Oddvar Moe Libellen Snekkerservice (nuf) Lini DA Løfmann Vidar Andrew Maler og Snekker Service (nuf) Malerfirma Dag E Simensen Malerkjempen DY Geir Gjertsen Monteringsarbeider Jan Eidesmo Multi VVS & Bygg as Nadderud Maskin Nielsens Handelshus (nuf / utleie) Nils Petter Lingås NPL Nopol Multiservice as Nor Bad & VVS (nuf) Nor Brit (nuf) Nord Gruppen as (Anna Spildrejorde) Nordic Development as Nordic Total Entreprenør as Oddbjørn Karlsen Bygg (nuf) Olesen Bygg ltd (nuf) ON Rørservice Owe Nødtvedt Oslo Rør og Byggservice as P&P Bygg Piotr Borkowski Peis Mureren as Petter Anderdal Planprosjekt as Pluss Personell as Polen Bygg Teknikk as RC Bygg as Rindal Bygg Jo Morten Rindal RS Montasje (nuf) S.A Rørtjenester Stein Arild Grønn Saga Hyttene as Scan Works Energy as Semi Bygg Kauko Toroskainen Sjøsiden Rekruttering og Bemanning Skade & Miljøservice as SnekkerCompagniet Stensberg Snekkern Rune Killingstad Svein Erik Mikkelsen Sørbøl Bygg as Terje Stokka Thores Vedlikehold Thore Lier Thorsens Vedlikehold THT Malerkompaniet as Tomas Kowalski Service Trio Bygg as Tømrer Ken O Bakke Tømrermester Harald Bøe V.T. Maling (nuf) Vagn Nielsen Valdres Anlegg as Varas Bygg & Montasje as Varmeøkonomen as Ventilasjonsmontasje Tor E Langstad Vestfold Byggfornyelse as Vinterbro Bygg Juris Grindulis VVS Anlegg as Wos as XS Bygg & Håndverksutleie as Østlendingen Snikkeri Viggo Liberg Øyvind Velten Utlendinger dør på jobb i Norge 2008 går mot et rekordår i antall arbeidsulykker. Tallet på døde er nær tredoblet, og utlendingene leder an i statistikken. I fjor omkom 38 personer i arbeidsulykker i Norge. Til nå i år er 29 personer omkommet, nesten tre ganger så mange som i samme periode i fjor. Åtte av dem er utenlandske statsborgere. Det betyr at utlendingene er overrepresentert på dødsstatistikken, spesielt med tanke på at de ikke utgjør mer enn 5 prosent av arbeidsstokken. (Kilde: NTB, )

8 8 BYGNINGSARBEIDEREN Vi ba om at Skanska skulle ta det økonomiske ansvaret for ulykken, slik at Trond ikke skulle lide noe tap, men Skanska viste til en særregel... Trond Antonsen er skuffet over behandlingen han fikk av Skanska etter at han ble ufør i en kranulykke. Skuffet over Skanska Når Skanska erkjenner ansvaret, men ikke erkjenner økonomiske forpliktelser, blir det galt, sier Kåre Thorkildsen, hovedtillitsmann i Skanska Oslo. Man kan ikke gå i butikken med beklagelser. For Skanska er dette bare småpenger, men det er mye penger for meg, sier tidligere kranfører Trond Antonsen. Saken det dreier seg om går tilbake til mars dette året skulle Skanska demontere en kran på en byggeplass på Vækerø. Det var firmaet E D Knutsen, et datterfirma av Skanska som sto som ansvarlig for selve demonteringen, men Trond Antonsen skulle være med på jobben. Det er jo vanlig at kranføreren er med på å ta ned krana, sier Trond. Men han var ikke med i «Sikker Jobbanalysen» som monteringsfirmaet hadde utarbeida, men som var overfladisk og ikke inkluderende, legger Kåre til. En av kranmontørene hadde blitt sjuk rett før arbeidet skulle settes i gang, sånn at jobben ble forsinka. Dermed oppsto det tidspress, og det gikk nok «litt fort i svingene.» Det var en klar instruks for demonteringa, men de begynte feil. Når de skulle ta av det siste loddet gikk krana overende! Jobben min var å huke på lodda, sier Trond, og når krana falt fikk jeg meg en skikkelig luftetur. Jeg ble slengt 8 9 meter opp i lufta, og så husker jeg ikke mer, men jeg landet i hvert fall mellom betongveggen og en spunt og ble liggende på en steinfylling. Det var vel hell i uhellet, skyter Kåre inn. Hadde han landet på spunten hadde det antakelig gått riktig galt. Nå gikk det jo ikke så veldig bra med Trond, han fikk skader i hodet, brakk brystbeinet og tre av nakkevirvlene har forskjøvet seg. Redningsarbeidet gikk heldigvis bra, ambulansen kom raskt til stedet og Trond kom på sykehus fort. Det ble fra ledelsen i Skanska gitt uttrykk for at det hadde gått bra, sier Kåre. Det var vel fordi han overlevde! Trond fikk i hvert fall varige men av skadene, og etter et år ble han erklært ufør og gikk over på trygd. Ulykken ble godkjent som yrkesskade og Trond ble tilkjent yrkesskadeerstatning. Men vanskelighetene var ikke slutt med det. Trond hadde vært sjømann og hadde en sjømannspensjon som NAV samordna med trygden hans. I realiteten forsvant hele sjømannspensjonen. Dette var nok riktig etter gjeldende regler, men Trond kom i hvert fall dårlig ut av det økonomisk. Reglene for yrkesskadeerstatning fanget ikke opp tapet ved dette bortfallet, og dermed ville Trond tape ganske mye penger årlig i forhold til om ulykken aldri hadde inntrådt. Da tok jeg kontakt med tillitsmannsutvalget i Skanska, og de ville ta saken, sier Trond. Ja, vi tok straks saken opp med Skanska, sier Kåre, men der kom vi ingen vei. Vi ba om at Skanska skulle ta det økonomiske ansvaret for ulykken, slik at Trond ikke skulle lide noe tap, men Skanska viste til en særregel som sier at ved yrkesskadeerstatninger hefter ikke arbeidsgiver lenger for skaden, men at det blir en sak mellom ham og forsikrings - selskapet. Skanska følte nok et moralsk ansvar, men ville ikke betale ut noe under påskudd av at det kunne danne presedens. Nå tror jeg nok at det er litt søkt. Det kommer nok ikke til å dukke opp noen slike saker blant Skanska 4700 ansatte mer, men uansett så kan ikke dette være noen måte å behandle en trofast arbeidstaker gjennom 25 år. Trond fikk jo faktisk gullklokka etter ulykken. Jeg begynner å bli så gammel at jeg ikke er verdt noe lenger, sier Trond. Saken havna uansett hos Fellesforbundet og deretter i LOs juridiske kontor. Først i august i år ble det en løsning på saken. Redningsplanken for Trond ble at E D Knutsen, som er datterselskap av Skanska, men en egen juridisk enhet ikke kunne påberope seg samme særregel som Skanska, sier LO advokat Thomas Keiserud. Dermed gikk vi i forhandlinger med deres forsikringsselskap, og kom etter hvert til et forlik som Trond kunne godta. Selv om det ikke ble full uttelling viser det seg i hvert fall at det lønner seg å ikke gi opp, sier Trond. Jeg har fått god hjelp av tillitsmannsapparatet, og dette viser at det lønner seg å være organisert slik at man kan få juridisk hjelp når man trenger det. Å gå til privat advokat hadde jeg ikke hatt råd til. En annen bitter lærdom er at man må gjøre en skikkelig Sikker Jobb Analyse og følge den. Da unngår man slikt, men når ulykken først er ute hadde vi jo sluppet alt dette om bare Skanska hadde gjort opp for seg, avslutter Kåre. Petter Vellesen

9 BYGNINGSARBEIDEREN Norgesved en gang til I forrige nummer av Bygningsarbeideren hadde vi en grundig gjennomgang av Knut Ragnhildsløkkens forunderlige reise som forretningsdrivende. Vi var også innom revisorstanden og vår store skepsis til enkelte av de aktørene som driver den slags virksomhet. Denne gangen var vi ganske så sikre på at ingen ny revisor ville yte sine tjenester for Norgesved. Vi tok feil. Igjen. Etter at den forrige revisor tok jobben tok det bare en måned før det var slutt. Men etter iherdig jobbing i fem måneder var det en som beit på og takket ja. Denne gangen var det Aktiv Revisjon as i Vestskogen som trådte til. Men i mellomtida hadde distriktskontoret fått dom i Forliksrådet i Sørum og vårt medlem fikk, ikke uventet, fullt medhold her. Dom ble avsagt den Norgesved og Ragnhildsløkken møtte ikke og innklagede må betale kr med tillegg av den til enhver tid gjeldende rente etter renteloven til betaling skjer. Men vårt medlem har foreløpig ikke sett noe til disse pengene. Med bakgrunn i den rettskraftige dommen i forliksrådet vil det bli avholdt utleggsforretning. Det vil si at dersom namsfogden finner verdier hos skyldneren vil det bli tatt utlegg i disse. Så blir spørsmålet om namsfogden må protokollere at «forretningen skal avsluttes med intet utlegg», eller om det finnes verdier til kroner å realisere. Men Norgesved as har uansett en liten utfordring. Allerede den 18/4 ble det varslet tvangsoppløsning av firmaet grunnet manglende innsending/godkjenning av årsregnskap for regnskapsåret Og dette er det fortsatt ikke ordnet opp i! I følge skifteretten skal denne saken behandles i løpet av september. Norgesved as har med andre ord dårlig tid. Konkurs neste? Akk, så seint det går! Siste nytt: den ble det ved Oslo byfogdembete avsagt kjennelse om tvangsoppløsning i boet til Norgesved as. Og da har Ragnhildsløkken påført sine kreditorer store tap og lønns- og feriepengekrav blir en sak for NAV lønnsgaranti. Det vil si skattebetalernes penger. For det finnes garantert ingen verdier i dette boet. Namsfogden fant i alle fall ingen verdier ved utleggsforretningen. I følge offentlige registre er det betalingsmerknader på firmaet med kroner. Odd Magnar Solbakken Svak økning i nye fagarbeidere Høsten er gjerne tida da lærlingene avlegger fag- og svenneprøver. I år virket det som om aktiviteten var høyere enn vanlig, og Bygningsarbeideren foretok en liten undersøkelse for å se om dette virkelig stemte. I følge tallene fra utdanningsetaten har det ganske riktig vært en svak økning i antall kandidater som tar fag- eller svenneprøven innenfor de fagene som Oslo Bygningsarbeiderforening organiserer, men tallene er ikke bare hyggelig lesning. Det har vært en nedgang i antall avlagte prøver både for murerfaget og malerfaget sammenlignet med fjoråret. Mens det var 28 avlagte prøver i malerfaget i 2007 forventes det at ikke flere enn 17 går opp til prøven i år. For murerfagets vedkommende har det vært en nedgang fra 20 kandidater i fjor til 14 i år. Også armeringsfaget har hatt nedgang. I 2007 tok fire lærlinger prøven, i år blir det to. I stillasbyggerfaget var det en fagprøve i I år ser det ikke ut til å bli noen. Den gledelige oppgangen er det forskalingsfaget som står for. Her har tallene blitt mer enn fordoblet på dette året. I fjor var det 15 avlagte prøver, mens det i løpet av inneværende år antakelig kommer til å bli avlagt 36 prøver i dette faget. Nå bør det jo sies at fjorårets tall var ekstremt lavt, og at det ikke kan være mulig å opprettholde rekrutteringa til faget med et så lavt antall nye fagarbeidere. Vi må også påpeke at flertallet av årets fagprøver i forskalingsfaget blir avlagt på anleggssida. På tradisjonelt bygg er det ikke noen stor økning. Mohamed Abdi Welli Abdillahi er en av de nybakte forskalingssnekkerne som tok fagprøven i høst. Dermed er det ting som tyder på at økninga i nye forskalingssnekkere ikke skyldes at entreprenørene har tatt rekrutteringsproblematikken på alvor, men at anleggsvirksomheten i Oslo-området har økt. I følge de rapportene vi får fra klubbene virker det også ganske riktig som om lærlingeinntaket stagnerer. Flere av de store entreprenørene tar ikke inn lærlinger i det hele tatt i år. Det kan virke som om man fortsatt baserer seg på å ta «toppene» med innleid arbeidskraft. Vi tror ikke det er noen lur strategi. Leiefirmaene driver ikke fagopplæring. Petter Vellesen Her har tallene blitt mer enn fordoblet på dette året. I fjor var det 15 avlagte prøver, mens det i løpet av inneværende år antakelig kommer til å bli avlagt 36 prøver i dette faget. Skattejuks i millionklassen I Sverige er 13 menn tiltalt for grov økonomisk kriminalitet i byggebransjen. Til sammen kan det dreie seg om beløp mellom millioner kroner i skatt og moms. Nesten alle de involverte i denne saken skal også ha vært aktive innen travspill eller poker. (Kilde: Byggnadsarbetaren, ).

10 10 BYGNINGSARBEIDEREN Oslo Bygningsarbeiderforening har, sammen med en rekke andre avdelinger av Fellesforbundet, satt i gang en aksjon for solidaransvar for lønn, overtidsbetaling og feriepenger i byggenæringen. De to høyrepartiene, Høyre og Fremskrittspartiet, har avvist det, og til og med signalisert at de vil forverre lovgivningen. Dette er bekymringsfullt... Selv om det er slutt på at det er lovlig å betale bygningsarbeidere i Norge under tariffavtalens minstelønn, opplever mange utenlandske arbeidere at de aldri får det de har krav på. Om arbeidsgiveren er et utenlandsk postkasseselskap, er uvillig til å betale eller umulig å oppdrive, opplever mange at de har liten eller ingen mulighet til å få det de har krav på. Det er derfor vi trenger en lovgiving om solidaransvar for lønn. Om arbeidsgiver ikke betaler, må arbeideren kunne kreve oppdragsgiver for lønn, overtidsbetaling og feriepenger. Solidaransvar gjør dessuten byggenæringen mer seriøs ved at arbeiderne får noen å rette krav til når arbeidsgiver ikke betaler, og ved at seriøse firmaer motiveres til å påse at innleide arbeidstakere eller underentreprenørens ansatte ikke blir underbetalt. I tillegg håper vi at seriøse firmaer tenker seg om to ganger, før de hyrer inn et firma som de ikke vet om vil betale arbeiderne sine det de har krav på. Aksjonen blir blant annet drevet som en underskriftsaksjon blant norske, polske og baltiske bygningsarbeidere. I tillegg holder vi informasjonsmøter, kommer med medieutspill, trykker opp t-skjorter og produserer informasjonsmateriell. Vi har også laget en omfattende undersøkelse av hvordan solidaransvar fungerer i andre europeiske land, for å gi en modell over hvordan solidaransvar bør utformes. I sommer var det en avisdebatt om saken mellom de politiske partiene, der noen støttet oss, og andre blankt avviste kravet. De to høyrepartiene, Høyre og Fremskrittspartiet, har avvist det, og til og med signalisert at de vil forverre lovgivningen. Dette er bekymringsfullt, ettersom det ser ut til at disse partiene kan få regjeringsmakt etter valget høsten Derfor vil vi forsøke å presse regjeringen til å innføre solidaransvar før et eventuelt regjeringsskifte. Du kan skrive under på oppropet på foreningens hjemmeside: solidaransvar Jonas Bals Solidārā atbildība Oslo Celtnieku arodbiedrība kopā ar vairākām Arodbiedrību Apvienības (Fellesforbundet) nodaļām ir uzsākusi akciju par solidāru atbildību attiecībā uz algu, virsstundu apmaksu un atvaļinājuma naudu celtniecības nozarē. Norveģijā nu ir beidzies tas laiks, kad celtniecībā strādājošajiem likums neaizliedza izmaksāt zemāku algu par tarifos noteikto minimālo samaksu. Tomēr ir gadījumi, kad darba devējs izrādās vien ārzemēs reģistrēta «pastkastītes firma», kas atsakās izmaksāt pienākušos algu, un ko ir arī neiespējami sadzīt rokā. Šādos gadījumos darba ņēmēji piedzīvo, ka viņiem ir ļoti ierobežotas vai arī nekādu iespēju saņemt to, kas viņiem pienākas. Tādēļ ir nepieciešama likumdošana, kas nosaka solidāru atbildību par algu. Gadījumos, kad darba devējs nemaksā, darba ņēmējam būtu jābūt iespējai piedzīt algu, samaksu par virsstundām un atvaļinājuma naudu no darba pasūtītāja. Solidārā atbildība piešķir celtniecības nozarei nopietnāku statusu, jo strādnieki zina, pret ko viņi var izvirzīt prasības gadījumos, kad darba devējs nemaksā, kā arī nopietnas firmas tiek motivētas uzmanīt, lai izīrētais darba spēks netiek par zemu atalgots. Piedevām mēs ceram, ka nopietnas firmas padomās divreiz, pirms tās slēgs līgumus ar citām firmām, nezinot, vai tās saviem darbiniekiem izmaksās pienācīgas algas. Šī akcija tiks veikta arī kā parakstu vākšanas kampaņa no norvēģu, poļu un Baltijas valstu celtniekiem. Piedevām tiks noturētas informatīvas sanāksmes, tiks iesaistīti mediji, drukāti t-krekliņi un izdoti informatīvi materiāli. Lai radītu modeli, pēc kura veidot solidāro atbildību, esam arī veikuši pamatīgu pētījumu par to, kā tā darbojas citās Eiropas valstīs. Starp politiskajām partijām šovasar avīzēs notika debates par šo lietu, kur dažas partijas mūs atbalstīja, bet citas pilnīgi noraidīja pieprasījumu. Divas labējās partijas, Høyre un Fremskrittspartiet, to ir noraidījušas, un pat likušas manīt, ka likumdošana tiks pasliktināta. Tas ir uztraukuma vērts, jo vairāk tadēļ, ka izskatās, ka šīs partijas varētu iegūt vadību valdībā pēc 2009.gada rudens vēlēšanām. Tādēļ mēs gribam mēģināt piespiest valdību ieviest solidāro atbildību pirms iespējamās valdības maiņas. Tu vari parakstīties šim aicinājumam arodbiedrības mājas lapā: Jonas Bals

11 BYGNINGSARBEIDEREN Solidari atsakomybė Oslo statybos darbuotojų profesinė sąjunga kartu su kitais profsąjungų susivienijimo Fellesforbundet padaliniais pradėjo solidarios atsakomybės akciją dėl darbo užmokesčio, viršvalandžių bei atostoginių apmokėjimo statybos šakoje. Nors ir praėjo laikai, kai Norvegijoje galima buvo teisėtai mokėti statybos darbuotojams mažiau, nei tarifiniuose susitarimuose nustatytą minimalų darbo užmokestį, iki šiol daug darbuotojų-užsieniečių nebegauna to, kas jiems priklauso. Jei darbdavys užsienyje registruota įmonė, kuri sunkiai pasiekiama ir nenori mokėti nustatyto minimumo, daug darbuotojų turi mažas galimybes arba visai neturi galimybės reikalauti to, kas jiems priklauso. Todėl reikalinga įstatymų leidyba dėl solidarios atsakomybės už darbo užmokestį. Jei darbdavys nemoka nustatyto minimumo, darbuotojas turi reikalauti jam priklausančio darbo užmokesčio, priemokos už viršvalandinį darbą bei atostoginių. Solidari atsakomybė sukels rimtesnius darbo santykius statybos šakoje, nes kažkas padės darbuotojams išsireikalauti jiems priklausantį darbo užmokestį. Tai motyvuos rimtas įmones kontroliuoti rangovus, kad jie mokėtų savo darbuotojams jiems priklausantį darbo užmokestį. Be to mes tikimės, kad rimtos įmonės, prieš pasirašant sutartį su rangovu, turės pagalvoti du kartus, jei nežinos, ar rangovas moka darbuotojams tai, kas jiems priklauso. Akcijos metu be viso kito buvo renkami norvegų, lenkų bei Baltijos šalių statybos darbuotojų parašai. Papildomai mes surengėme informacinius susirinkimus, pasirodėme masinėse informavimo priemonėse, išleidome informacinę medžiagą bei pagaminome marškinėlius su tam tikra simbolika. Mes taip pat padarėme apibendrintą analizę apie tai, kaip funkcionuoja solidari atsakomybė kitose Europos šalyse, tam, kad parengti solidarios atsakomybės modelį. Vasarą šiuo klausimu buvo debatai laikraštyje tarp įvairių politinių partijų. Vieni palaiko mus, o kiti aiškiai atmeta reikalavimą. Dvi dešiniosios partijos Høyre ir Fremskrittspartiet atmetė mūsų pasiūlymą, o tai signalizuoja apie tai, kad jie nori pabloginti įstatymus. Tai sužadina baimę, nes panašu, jog šios partijos gali ateiti į valdžią po 2009 metų rinkimų. Todėl mes norime pabandyti paspausti vyriausybę įvesti įstatymų leidybą dėl solidarios atsakomybės dar prieš eventualų vyriausybės pasiketimą. Tu gali pasirašyti šaukimą mūsų tinklalapyje: Jonas Bals Solidarna odpowiedzialnosc Oslo Bygningsarbeiderforening, razem z innymi odzialami Fellesforbundet, rozpoczal akcje na rzecz solidarnej odpowiedzialnosci w przemysle budowlanym za pensje, nadgodziny i urlopowe. Chociaz skonczyla sie juz sytuacja, ze legalnie mozna placic robotnikom budowlanym w Norwegii ponizej minimalnych stawek okreslonych krajowa umowa branzowa, wielu pracownikow zagranicznych nadal doswiadcza, ze nigdy nie dostaja tego, co sie im nalezy. Dlatego potrzebne jest prawo o solidarnej odpowiedzialnosci za place dla pracownikow. Jesli pracodawca nie placi, musza pracownicy miec mozliwosc aby zadac od zleceniodawcy wyplacenia pensji, nadgodzin i urlopowego. Poza tym solidarna odpowiedzialnosc czyni przemysl budowlany bardziej wiarygodnym przez to, ze pracownicy maja do kogo sie zwrocic, gdy pracodawca nie wywiazuje sie ze swych zobowiazan. Odpowiedzialne firmy budowlane maja powod aby pilnowac, by wynajeci pracownicy, lub ci zatrudnieni u podwykonawcy, byli wlasciwie oplacani. Na dodatek mamy nadzieje, ze rzetelne firmy pomysla dwa razy, zanim wynajma jakas firme, co do ktorej nie maja gwarancji, ze bedzie oplacala swoich pracownikow wedlug wlasciwych stawek. Nasza akcja bedzie miedzy innymi prowadzona jako akcja zbierania podpisow wsrod norweskich, polskich i baltyckich pracownikow budowlanych. Poza tym organizujemy spotkania informacyjne, wypowiadamy sie w mediach, produkujemy koszulki z napisami i wydajemy materialy informacyjne. Przeprowadzilismy takze obszerne badania nad tym, w jaki sposob solidarna odpowiedzialnosc funkcjonuje w innych panstwach europejskich, azeby znalezc model, na ktorym powinnismy sie wzorowac. Latem odbyla sie w prasie debata miedzy partiami politycznymi na ten temat. Niektorzy nas poparli a inni kategorycznie odrzucili nasze zadania. Dwie prawicowe partie, Høyre og Fremskritspartiet, byly calkowicie przeciwne i zasygnalizowaly, ze beda sie starac o zmiane dzisiejszego prawa na nasza niekorzysc. Jest to bardzo niepokojacy sygnal, poniewaz wyglada na to, ze wlasnie te partie moga przejac wladze po wyborach jesienia Dlatego probujemy wywrzec presje na rzad o wprowadzenie solidarnej odpowiedzialnosci przed ewentualna zmiana wladzy. Mozesz zlozyc swoj podpis, popierajacy nasza akcje, na stronie internetowej zwiazku: Jonas Bals Krav om solidaransvar skiller klinten fra hveten Ved fellesferiens slutt stakk Audun Lysbakken, nestleder i SV, hodet fram i Dagsavisen og ga full støtte til vårt krav om solidaransvar. Han ønsket samtidig en innstramming av Arbeidsmiljøloven, spesielt redusert adgang for leiefirma til å praktisere midlertidige ansettelser. Dagen derpå fikk han ros fra Arve Bakke i Fellesforbundet og YS-leder Tore Eugen Kvalheim. Ikke alle ble like begeistra over Auduns utspill. Høyres Jan Tore Sanner gikk sterkt ut mot forslaget om solidaransvar. Han mener en slik ordning kan føre til mer sosial dumping, ved at kjeltringene gir blaffen og lar hovedentreprenøren eller byggherre betale. Liknende argumenter har vært framme fra arbeidsgiverhold. Men, det er ingen grunn til bekymring. Arbeidsgiver kan i kontraktsform ta forbehold om å holde tilbake penger inntil lønn, overtid og feriepenger er utbetalt uten noe mer byråkratisk fiks fakseri. Et slikt grep og solidaransvar vil tvert om redusere antall kjeltringer i bransjen. Både Høyre og FrP sier åpent at tillitsvalgte ikke skal ha noe med tiltak mot sosial dumping å gjøre. De vel heller ha styrket arbeidstilsyn og strengere straffer. Det er ikke så nøye der i gården om arbeidsfolk får pengene de har krav på. FrPs Robert Eriksson sier til Klassekampen at han er imot at tillitsvalgte hos hovedentreprenør skal innsynsrett i lønns- og arbeidsvilkår hos underentreprenører og leiefirma. Eriksson bekrefter at FrP er på linje med NHO i synet på sosial dumping. Hele den borgerlige leir på Stortinget har stemt imot innsynsretten og andre tiltak. FrPs Kenneth Svendsen sier i en kommentar til Dagsavisen at han ønsker økt åpning for midlertidige ansettelser, ikke ønsker strengere lovverk mot sosial dumping og at ansatt og arbeidsgiver selv kan inngå avtale om overtid. Han har ikke fått med seg alle medieoppslag om at en rekke utenlandske bygningsarbeidere jobber overtid uten ekstra godtgjørelse. Spørsmålet er nå hva regjeringa gjør. Det antydes i media at avklaring kommer i høstens statsbudsjett. Det finnes allerede ordninger med solidaransvar, blant annet i Tyskland. Vi trenger ingen ny utredning. Handling mer enn ord er det vi forlanger. Roy Innstramming av Arbeidsmiljøloven, spesielt redusert adgang for leiefirma til å praktisere midlertidige ansettelser Økt åpning for midlertidige ansettelser, ikke strengere lovverk mot sosial dumping og at ansatt og arbeidsgiver selv kan inngå avtale om overtid

12 12 BYGNINGSARBEIDEREN ID-kort i organiserte bedrifter Selv om det har gått tregt med å utstyre ansatte i byggenæringen med ID-kort, er vårt inntrykk at velorganiserte bedrifter har fulgt pålegget, sier forbundssekretær Halvor Langseth i Fellesforbundet. Fellesforbundet har sendt oppfordring til tillitsvalgte lokalt om å få fortgang i søknadsprosedyren, og mitt inntrykk er at de større bedriftene med oppegående tillitsvalgtapparat har fått ID-kortet på plass, sier Langseth. (Kilde: Odd Harald Røst, FriFagbevegelse.no, )

13 BYGNINGSARBEIDEREN Sosial dumping i Australia «Dare to struggle dare to win» «Våg å kjempe våg å vinne» står det på trøya til forskalingssnekkeren Edgar, som jobber i den lille byen Townsville nord i Queensland, Australia. Edgar tar en velfortjent øl etter jobben på et av de mange nybyggene som skyter i været i byen. «Det er mye å gjøre her i byen,» sier han. «Townsville er i ferd med å bli en anselig turistby og det bygges hoteller og forretningsbygg i stor skala. Men forskalingssnekkere og betongarbeidere er det stort behov for i hele verden ser det ut som, så mange flytter på seg. På mange måter ligger det naturlig å være mobil i vårt yrke. Men det er viktig å organisere seg og å kreve skikkelige arbeidsforhold der man kommer. Og de lokale fagforeningene må være åpne og arbeide aktivt for å rekruttere de tilreisende arbeiderne. Det er den riktige måten å gjøre det på!» Australia har ikke akkurat stolte tradisjoner i måten å behandle fremmede på. Vi nordmenn kjenner godt til Tampaskandalen i 2001, hvor Australia nektet å ta i mot 439 båtflyktninger, men denne saken var bare den siste i en lang rekke av svarte pletter. På 1800-tallet kom det til håndgripeligheter og opprørslignende tilstander på gullfeltene og i gruvebyene med krav om å jage kineserne ut. Gullrushet tiltrakk seg lykkejegere av alle slags nasjonaliteter, men kineserne produserte mer effektivt enn de fleste andre, og ble sett på som konkurrenter av de andre gruvearbeiderne. «Roll up, roll up, chinese out» ble parolen. I det hele tatt var australierne svært skeptiske til folk som ikke snakket engelsk, og særlig til dem med en annen hudfarge. Men dette hindret ikke arbeidsgiverne i sine bestrebelser på å skaffe seg billig arbeidskraft. Sukkerbaronene i Queensland står bak den kanskje svarteste og mest hårreisende skampletten i denne delen av Australias historie. For å få tak i nok arbeidere til innhøstingen av sukkerrør organiserte disse den rene slavehandel, hvor man dro til øyer i Stillehavet og lokket, lurte og regelrett kidnappet innbyggerne de såkalte Kanakas for at de skulle jobbe på markene, hvor de ble mishandlet og utnyttet på det groveste. Alt dette med myndighetenes stilltiende samtykke. Etter krigen ble målsettingen om et «White Australia» befestiget, og innvandringspolitikken bygde på stolper som at 90% av immigrantene skulle komme fra Storbritannia, resten fra Europa og bare hvite skulle ha rett til å bosette seg. Denne politikken hadde stor støtte i folket, og fagforeningene var dessverre intet Fortettelse side myndighetene stengte og forbød det nasjonale forbundet i 1986 etter påståtte økonomiske misligheter. Den virkelige grunnen var nok at bygningsarbeiderne ble for sterke og «frekke». Det er dimensjoner over byggevirksomheten i Brisbane

14 14 BYGNINGSARBEIDEREN Fortettelse fra side 13 Edgar er stolt medlem av fagforeningen sin. unntak. Først på 70-tallet skiftet denne politikken, og i dag er Australia på mange måter et multikulturelt samfunn. Fagforeningene har også endret seg, og i mange foreninger er ikke-engelsktalende medlemmer i flertall. Det er også en tendens til at de med ikke engelskspråklig bakgrunn er blant de mest militante og aktive. «Dare to struggle» emblemet som Edgar har på trøya er slagordet til Queensland Builders Labourers Federation, som er det eneste bygningsarbeiderforbundet som er igjen i Australia, etter at myndighetene stengte og forbød det nasjonale forbundet i 1986 etter påståtte økonomiske misligheter. Den virkelige grunnen var nok at bygningsarbeiderne ble for sterke og «frekke». Edgar er stolt medlem av forbundet. Det nasjonale forbundet som organiserer bygningsarbeidere heter CFMEU og er et samleforbund omtrent som Fellesforbundet. At de tar spørsmålet om arbeidsinnvandring på alvor understrekes av at de informerer på 12 språk på hjemmesida si. De organiserer selvsagt også andre enn de hvite australierne. «Flere og flere arbeidere fra det kinesiske samfunnet begynner i byggeindustrien og som mange andre arbeidere er de positive til fagforeningen så snart de innser at vi er der for å hjelpe dem,» sier organisatoren Fergal Doyle i Melbourne. Etter at han hadde hjulpet en gruppe kinesiske gipsmakere fikk han følgende melding fra dem: «Vi er en del av fagforeningen. Vi må arbeide hand i hand. Alle arbeidere fra Kina må stå sammen med CFMEU. Forbundet er vår sterkeste støttespiller.» Samtidig er forbundet bekymret for den økende tendensen til å utstede midlertidige arbeidstillatelser. I tiåret økte antallet slike fra til De fleste som kommer på slike arbeidstillatelser er arbeidere fra land som India, Kina og Filippinene, men det er også mange backpackere og studenter. «Økonomien har selvsagt ikke økt med 600% på denne tida,» sier John Sutton i CFMEU til avisa Courier Mail, «men vi har nå fått gjestearbeidere i stor skala etter som arbeidsgiverne tørster etter den billige arbeidskrafta disse arbeidstillatelsene ofte representerer. Arbeidsgiverne bruker spesielt midlertidig arbeidskraft som et middel til å senke standarden og underminere organisasjonene.» Forbundets linje for å forhindre dette har først og fremst gått ut på krav om innstramning i bruken av slike arbeidstillatelser særlig der hvor det er lokal arbeidskraft tilgjengelig samt å fokusere på økt satsing på fagopplæring av australsk ungdom. Men CFMEU forlanger også at arbeidere på slike visa skal ha samme lønn, arbeidsbetingelser og goder som lokale arbeidere. CFMEU er aktive i arbeidet med å belyse hvordan arbeidere fra asiatiske land blir utnyttet. Fordi de slåss for deres rettigheter har de stått i spissen for å bryte med den australske fagbevegelsens skammelige rasistiske tradisjoner. Men selv om fagforeningene er i ferd med å endre seg, er det ikke alt som er like bra «Down Under». «Australia er et multikulturelt samfunn, og det er bra,» sier Beah fra Samoa, som legger rør i Brisbanes gater, «men samtidig er det et rasistisk samfunn. Jeg har kommet hit for å tjene penger og legge meg opp nok til å etablere meg hjemme, og jeg har ikke tenkt å forandre australiernes kultur eller legge meg opp i måten de lever på. Jeg betaler skatt og er med i samfunnet som alle andre. Allikevel blir jeg behandlet som annenrangs borger og en trussel mot australsk levesett. På mange måter er Australia i ferd med å skaffe seg en ny underklasse.» Petter Vellesen NHO zwiazek pracodawcow przeciwdziala wzrostowi plac Mniej wiecej polowa wszystkich pracownikow w Norwegii zrzeszona jest w zwiazkach zawodowych, glownie w LO (glowna organizacja zwiazkow zawodowych). Oslo Bygningsarbeiderforening stanowi czesc z czlonkow LO. Z drugiej strony wielu pracodawcow zrzeszonych jest we wlasnej organizacji NHO, ktora powstala by przeciwdzialac zadaniom pracownikow. Przez ostatnie lata kierownictwo NHO prowadzilo zazarta kampanie przeciwko walce zagranicznych pracownikow o godne warunki pracy i placy w Norwegii. W miejsce emigracji zarobkowej zycza sobie «ograniczongo importu uslug», co oznacza, ze ludzi odsyla sie z powrotem, gdy nie sa juz potrzebni i gdzie panstwo nie jest zobowiazane do placenia swiadczen socjalnych i.t.p. NHO jest takze przeciwne naszej walce o solidarna odpowiedzialnosc w przemysle budowlanym (patrz: osobny artykul) i intensywnie pracuja nad tym, by obnizyc place zagranicznych pracownikow. W miejsce najnizszych stawek, okreslonych branzowa umowa ogolnokrajowa, ktore dotycza wszystkich pracownikow budowlanych w Norwegii, chca aby prawnie ustanowic «mini-pensje», ktora jest nizsza o ponad 50,- kr od minimalnej stawki umowy ogolnokrajowej. W wyniku ostatnich kwietniowych negocjacji krajowych o warunki pracy i placy wzrosly najnizsze stawki umowy krajowej dla branzy budowlanej o 7,- kr na godzine od lata Od tego czasu NHO robi wszystko, aby te nowe stawki nie zostaly zatwierdzone przez komisje panstwowa, ktory jest powolana do tego aby zatwierdzac i wprowadzac w zycie postanowienia branzowych umow krajowych. Powolujac sie na szeroko dyskutowane wyroki sadu Unii Europejskiej udalo sie NHO nastraszyc komisje, ze zatwierdzenie naszych stawek jest bezprawne w obliczu prawa UE. To sie nie zgadza, ale do tej pory nie udalo sie osiagnac wiekszosci glosow w komisji, ktora nie chce podjac decyzji zanim ta kwestia nie zostanie blizej zbadana. Wszystko to irytuje nas, mowiac bardzo delikatnie, wiec nie przepuszczmy zadnej okazji, zeby publicznie krytykowac NHO za ich polityke. W momencie kiedy ta gazeta idzie do druku, wszystko wskazuje na to, ze wladze przychyla sie do naszego punktu widzenia, i ze najnizsza stawka wzrosnie o 7,- kr. od ktoregos dnia jesieni Jesli sie tak nie stanie, to wiecie wtedy kto ponosi za to odpowiedzialnosc. Udruzenje poslodavaca Norveske sabotira povisice plata U Norveskoj je odprilike polovica od svih zaposlenih organizovano u sindikatu i najvise u LO- sindikatu. Gradjevinski sindikat Osla je dio LO koji ima oko clanova. Vecina od poslodavaca su clanovi Udruzenja poslodavaca Norveske. To je udruzenje koje je sastavljeno od poslodavaca koji se bore protiv zahtjeva radnika sa druge strane. Zadnjih godina je vodstvo udruzenja poslodavaca vodilo jake proteste i borbu protiv prava i dostojnih radnih uslova za strane radnike u Norveskoj. Umjesto da radnici dolaze sa radnim dozvolama oni zele da se uvedu «ograniceni import usluga», a to bi znacilo da se radnici mogu prebacivati kako oni zele i da drzava nema nikakvih obaveza prema njima (nrp porezi, penzije,osiguranja...). To je totalna suprotnost od nase kampanje za solidarnu odgovornost u gradjevinskoj djelatnosti. Oni rade takodje na tome da strana radna snaga ima nize satnice. Umjesto da svi gradjevinski radnici koji rade u Norveskoj imaju minimalne satnice za koje se sindikat bori, oni zele zakonsku odluku za minimalnu satnicu koja je oko 50 kr niza nego sto nasa satnica ima. Kao zadnja karika u ovoj borbi, udruzenje poslodavca Norveske se bori od aprila da ova nova odluka o minimalnim satnicama ne bude vazeca. To odlucuje drzavni komitet ciji je zadatak da napravi odluku u platnom zakonu, a zapravo od ljeta su satnice trebale biti povecane sa 7 kr. Ali udruzenje poslodavaca je uspjeloo na neki nacin uplasi komitet sa tim kao da je to nelegalno u vezi sa sudom Evropske unije. To nije tacno, ali nije do sada bilo moguce nagovoriti komitet da to blize pogledaju. Blago receno to nas izludjuje, i javno smo protestirali protiv Udruzenja poslodavaca Norveske svaki put kad smo imali sansu. Kad ove novine budu stampane, nadamo se da ce tih 7 kr biti dodate na minimalnu satnicu od jeseni 2008, a ako ne onda znamo ko je krivac za to!

15 BYGNINGSARBEIDEREN NHO saboterer for lønnsøkning I Norge er de ca. halvparten av alle arbeidere organisert, mange av dem i LO. Oslo Bygningsarbeiderforening er en del av LOs nesten medlemmer. Mange av landets arbeidsgivere er på sin side organisert i NHO, Næringslivets Hovedorganisasjon, som ble dannet for å samle arbeidsgiverne mot arbeidernes krav. De siste årene har ledelsen i NHO kjørt et råkjør mot utenlandske arbeideres kamp for verdige vilkår i Norge. I stedet for arbeidsinnvandring ønsker de seg «begrenset tjenesteimport,» der folk kan kastes ut så snart det ikke er behov for dem, og hvor myndighetene ikke forplikter seg til å betale trygdeytelser og lignende. De er i mot vår kampanje for solidaransvar i byggenæringen (se egen sak), og de jobber hardt for at utenlandske arbeidere skal gå ned i lønn. I stedet for at fagbevegelsens avtalte minstelønn skal gjelde for alle bygningsarbeidere som jobber i Norge, ønsker de en lovbestemt mini-lønn, som ligger mer enn 50 kroner lavere per time enn hva avtalen vår sier. Som siste ledd i denne kampen, har NHO siden lønnsoppgjøret i april gjort alt de kan for at de nye minstelønnssatsene ikke skal gjøres gjeldende. Det er en statlig nemnd som har til oppgave å allmenngjøre bestemmelsene i lønnsavtalene våre, og egentlig skulle lønnssatsene ha økt med 7 kroner per time fra sommeren av. Men med henvisning til noen mye diskuterte dommer i EF-domstolen, har NHO klart å skremme denne nemnda til å tro at noe slikt vil være ulovlig i henhold til EU-retten. Dette er ikke riktig, men det har vært umulig å få flertall i nemnda før spørsmålet har blitt utredet nærmere. Dette har mildt sagt gjort oss forbanna, og vi har skjelt ut NHO offentlig for dette hver gang vi har hatt sjansen. Når denne avisa går i trykken, tyder alt på at vårt syn har fått gjennomslag hos myndighetene, og at de 7 kronene vil legges til minstelønna fra og med høsten 2008 en gang. Om så ikke skjer, så vet dere i alle fall hvem som har ansvaret! NHO sabotuoja darbo užmokesčio padidinimą Norgvegijoje apie pusę darbuotojų yra įstoję į profsąjungą, daug iš jų į profsąjungų konfederaciją LO. Oslo statybos darbuotojų profsąjunga LO narių dalis. Daug šalies darbdavių iš savo pusės irgi yra įstoję į Verslininkų bendriją NHO kuri buvo įsteigta darbdavių suvienijimui prieš darbuotojų reikalavimus. Paskutiniais metais NHO vadovybė vykdo smarkią politiką prieš darbuotojų-užsieniečių kovą už tinkamas darbo sąlygas Norvegijoje. Vietoj darbo imigracijos jie pageidauja «riboto paslaugų importo», kuomet galima išmesti žmones laukan, kai jie nereikalingi, ir kur valdžios organai neįsipareigoja mokėti socialinio draudimo ir kitų išmokų. Jie yra prieš mūsų kampaniją už solidarumą statybos šakoje (žr. atskirą straipsnį) ir jie dirba iš visų jėgų tam, kad sumažinti darbuotojų-užsieniečių algas. Vietoje šiuolaikinio profsąjungos susitarimo dėl minimalaus darbo užmokesčio statybos šakoje Norvegijoje, jie nori įstatymu patvirtinti minimalų atlyginimą, kuris yra 50 kronų už valandą mažesnis, nei nustatytas auksčiau minėtu susitarimu. Ir kaip paskutinė grandis šioje kovoje, NHO nuo tarifinio susitarimo š.m. balandžio mėnesį daro viską, ką jie tik gali, kad nauji minimalaus darbo užmokesčio įkainiai nebūtų įvesti. Tai yra valstybės komiteto užduotis įteisinti tarifinių susitarimų dėl darbo užmokesčio pataisas ir iš tikrųjų minimalaus darbo užmokesčio įkainiai turėtų būti padidinti 7 kronomis už valandą jau nuo vasaros. Tačiau remiantis plačiai svarstomu ES teismo nuosprendžiu, NHO pavyko išgąsdinti komitetą tuo, kad toks padidinimas prieštaraus ES įstatymams. Nors tai ir nėra tiesa, bet taip ir nepavyko gauti balsų daugumos komitete, ir dabar šis klausimas pateiktas tolimesniam nagrinėjimui. Švelniai tariant tai mus supykdė, ir mes viešai kaltiname NHO kiekvieną kartą, kai tik atsiranda galimybė. Kai išeis šis laikraštis, tikėkimės, jog valdžios organai jau parems mūsų požiūrį, ir 7 kronos bus pridėtos prie minimalaus darbo užmokesčio įkainių 2008 m. rudenį. Tačiau jei tai neįvyks, bet kuriuo atveju Jūs jau žinote, kas už tai atsakingas. NHO sabotuje za zvýšenie platov NHO sabotē algas palielināšanu Vairāk neka puse strādnieku Norvēģijā ir arodbiedrību biedri, daudzi no viņiem LO biedri. (LO Landsorganisasjon, Valsts Organizācija). Oslo Celtnieku arodbiedrība ir viena daļa no LO gandrīz biedru. Savukārt daudzi no darba devējiem ir NHO biedri (Næringslivets Hovedorganisasjon), kas tika izveidota, lai darba devēji varētu apvienoties cīņā pret darba ņēmēju prasībām. Pēdējos gados NHO vadība ir krasi vērsusies pret ārzemju strādnieku cīņu par sev cienīgiem darba nosacījumiem Norvēģijā. Ārzemju darba spēka pieplūduma vietā viņi vēlas «ierobežotu pakalpojumu importu», lai cilvēkus varētu izsūtīt no zemes, tiklīdz pēc viņiem vairs nav vajadzības, un lai varas iestādēm nebūtu jāuzņemas pienākums izmaksāt pabalstus un tml. Tas ir pret mūsu kampaņu par solidāru atbildību celtniecības nozarē (tuvāka informācija par kampaņu atrodama atsevišķā rakstā). NHO dara visu, lai ārzemju darbaspēkam tikstu samazināta alga. Tā vietā, lai arodbiedrību kustības ieviestā minimālā alga attiektos uz visiem Norvēgijā strādājošiem celtniekiem, viņi vēlas ar likumu noteiktu mini -algu ārzemju strādniekiem, kas būtu vairāk kā 50 kronu stundā zemāka kā pašreizējā vienošanās paredz. Kā pēdējo posmu šinī cīņā, NHO kopš algu vienošanās aprīlī ir darījusi visu, ko var, lai jaunās likmes par minimalo algu netiktu pieņemtas spēkā. Šo uzdevumu, izziņot sabiedrībai par algu vienošanos, izpilda viena konkrēta valsts institūcija, un algas likmēm bija jāpalielinās par 7 kronām stundā jau no šīs vasaras. Tomēr NHO ir izdevies šo institūciju nobiedēt, norādot tai uz dažiem daudz diskutētiem spriedumiem ES tiesā, liekot noticēt, ka šī algu vienošanās ir pretlikumīga saskaņā ar EU likumiem. Tas neatbilst patiesībai, tomēr šī valsts institūcija grib izskatīt šo jautājumu tuvāk un tādēļ algu vienošanās tika atlikta. Visa šī lieta mūs, maigi izsakoties, ir pamatīgi saniknojusi, un tādēļ esam publiski izteikuši NHO asu kritiku ik reizi, kad vien ir bijusi izdevība to darīt. Brīdī, kad šī avīze tiek drukāta, viss liecina par to, ka mūsu viedoklis ir sasniedzis dzirdīgas ausis valdībā, un ka šīs 7 kronas minimālajai algai tiks pieliktas no gada rudens. Ja tas tomēr nenotiks, tad jūs vismaz ziniet, kurš par to ir atbildīgs! V Nórsku je takmer polovica všetkých pracujúcich organizovaná, veľa z nich v LO (Štátna organizácia). LO má členov a Zväz pracovníkov v stavebníctve v Oslo je jednou časťou z nich. Mnoho zamestnávateľov v tejto krajine je na druhej strane organizovaná v NHO (Hlavná organizácia národného hospodárstva), ktorá bola založená na zjednotenie zamestnávateľov voči požiadavkám zamestnancov. V posledných rokoch vedenie v NHO viedlo tvrdý boj proti právam zahraničných pracovníkov za dôstojné podmienky v Nórsku. Namiesto pracovnému prisťahovaniu si prajú «obmedzený import služieb», kde možno ľudí vyhodiť z práce akonáhle ich nepotrebujú, a kde úrady nie sú zaviazané platiť socialné dávky a podobne. Sú proti našej kampani za solidárnu zodpovednosť v stavebníctve a robia všetko preto, aby sa zahraničným pracovníkom znižovali platy. Namiesto toho, čo odborové hnutie dohodlo, že najnižší plat bude platiť pre všetkých stavebníkov, čo pracujú v Nórsku, chce NHO najnižší plat schválený zákonom, ktorý je nižší o viac ako 50 korún na hodinu, ako je v našej dohode. Ako posledné v tomto spore urobilo NHO všetko preto, aby nové minimálne mzdy, o ktorých sa rozhodovalo v apríli, nevstúpili do platnosti. Štátna komisia má za úlohu zovšeobecniť rozhodnutia v našich platových dohodách, a vlastne sa mali platové sadzby zvyšovať o 7 korún na hodinu od leta tohto roku. S poukazovaním na veľakrát diskutované rozhodnutia od EF-súdu, dokázalo NHO zastrašiť túto komisiu, aby si myslela, že takéto niečo je nezákonné v súlade s EU-právom. Toto je nesprávne, ale nebolo možné získať väčšinu komisie na našu stranu predtým ako bola otázka bližšie vyjasnená. Toto nás veľmi nahnevalo a nadávali sme na NHO verejne pri každej príležitosti. Keď tieto noviny budú v tlači, nasvedčuje všetko tomu, že naše požadované podmienky dosiahli prielom na úradoch a tých 7 korún sa bude pridávať k najnižšiemu platu niekedy na jeseň roku A ak sa tak nestane, viete v každom prípade to, kto je za to zodpovedný.

16 16 BYGNINGSARBEIDEREN Vi tok gulvstøpen tilbake! For mange år siden var sementpuss, påstøp og støp av gulv på grunn en naturlig del av entreprenørenes arbeid. Alle entreprenører med respekt for seg selv hadde egne sementpussere og utførte dette arbeidet med egne ansatte. Etter hvert har dessverre utviklinga gått i retning av at dette arbeidet har blitt satt bort til andre, gjerne små «spesialistfirmaer» med få ansatte. Dette har i alle fall vært tendensen her i Oslo. Vi forstår ikke helt årsaken, for det er vanskelig å finne noen økonomisk begrunnelse for dette når man tar alle hensyn i betraktning. Det var nok ikke mange i anleggsledersjiktet som hadde tro på at vi skulle klare det, men vi har vist med all mulig tydelighet at dette har vært vellykka. Det var slik i Tromsø også, sier Even Lagerstrøm, som er betongbas i Skanska Tromsø. Vi leide alltid inn andre til å støpe gulv, men vi betongarbeiderne hadde nå den oppfatninga at man ikke trengte å sette bort jobber man kunne gjøre sjøl. Regionsdirektøren hadde samme innstilling: Det var dumt å hive pengene ut døra og rett i lomma på andre firmaer. Dermed satte vi i gang et prosjekt som gikk ut på at vi skulle ta gulvstøpen tilbake. Var det ingen motstand i bedriften? Det var nok ikke mange i anleggsledersjiktet som hadde tro på at vi skulle klare det, men vi har vist med all mulig tydelighet at dette har vært vellykka. Vi er et gjeng på fem mann som tar gulvstøpen. Meningen er at vi skal reise rundt og ta alt slikt arbeid. Laget som pusser er bra gira på å fortsette med dette! Det er tydelig at Even er entusiastisk på vegne av guttene i laget sitt. Mange argumenterer med at dette er så spesialisert arbeid at det må eksperter til for å gjøre det og at de egne betongarbeiderne ikke har den kompetansen. Hva mener du om det? Det er bare tull! Vi har både erfarne og uerfarne i laget. Man trenger ikke akkurat å være rakettforsker for å støpe gulv, man trenger bare øvelse. Vi overholder alle kvalitetskrav og pusser etter høyeste toleranseklasse. Hemmeligheten bak et godt resultat ligger i utlegginga og betongkonsistensen. Du kan jo ikke flytte på noen masse med pussemaskina, så det er i utlegginga du må være nøye, og da er betongkonsistensen alfa og omega. Vi har forska litt fram og tilbake på dette både på egenhånd og sammen med andre og har kommet fram til gode resepter. Hvordan er lønnsomheten i dette? Økonomisk har dette også vært en suksess alle tjener på det, både bedriften og laget, og det har vist seg at ingen andre firmaer kan levere til samme pris som oss. Hvordan er lønna deres? Vi måler alle jobbene og er veldig fornøyd. Vi tjener mellom 280 og 300 kroner i timen, og jeg må si at prisene i tariffen er veldig gode. Ved høyeste toleranseklasse har vi 4% tillegg. Det var litt akkedering om den prisen, men det var nå det vi endte opp med og vi klarer oss med det. Pusserlaget gjør hele jobben med gulvet: Plast, isolasjon, lydfuger og hva det måtte være. Som regel pusser vi flater på mer enn 400 m 2 og da har vi ikke noe særlig problem med tørken. Vi har foreløpig kjørt dette arbeidet i egne akkorder, men det er ingenting i veien for å gjøre det i fellesakkord. Tvert i mot: Da kan vi jo sette folk på annen betongproduksjon i stedet for å få dødtid. I Oslo er det mange firmaer som setter bort selve dekkestøpen også. Hvordan har det vært hos dere? Vi har alltid tatt dekkestøpen selv, det skulle bare mangle! Men nå skal vi prøve å støpe dekkene ferdig helt fram til at det er klart for gulvbelegg. Det er tydelig at den saken er et hjertebarn for Even, og han har ingen problemer med å anbefale andre også og ta gulvstøpen tilbake til sin egen bedrift og med egne fagfolk. Nå når det ser ut til at det kan bli lite gjøre i bransjen er det spesielt viktig. Det er ingen grunn til at ikke erfarne betongfolk kan gjøre denne jobben! Meningen er at vi skal reise rundt og ta alt slikt arbeid. Petter Vellesen

17 BYGNINGSARBEIDEREN I historiens lys Harald Berntsen Harald Berntsen er historiker. Han har skrevet en rekke bøker, bl. a. Norsk Bygningsindustriarbeiderforbunds historie. I 2007 har han utgitt en biografi om tidligere statsminister Per Borten, samt «Tilbake til start?», en pamflett om arbeiderbevegelsens historie de siste hundre åra. Harald er i tillegg en ivrig debattant. Hornsruds regjering Fra venstre: Utenriksminister Edvard Bull, sosialminister Alfred Madsen, landbruksminister Johan Nygaardsvold, kirke- og undervisningsminister Olav Steinnes, handelsminister Anton Alvestad, arbeidsminister Magnus Nilssen, stats- og finansminister Christopher Hornsrud og forsvarsminister Fredrik Monsen. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.) 80 år sia Hornsrud-regjeringa ett år før statsminister Siv Jensen? Siv Jensen og Frp snakker mer og mer om den aller første Arbeiderparti-regjeringa, som Chr. Hornsrud danna i Hvorfor? Bakgrunnen for Hornsrud-regjeringa var at ved stortingsvalget høsten 1927 blei Arbeiderpartiet for første gang det største partiet på Tinget, med 59 av 150 representanter. Til grunn for valgseieren igjen lå gjenforeninga av Det norske Arbeiderparti med Norges sosialdemokratiske arbeiderparti tidlig i 1927 og at det forente partiet ved valget for første gang fikk massetilslutning fra arbeidsfolk på den kriseridde landsbygda. I tillegg fikk Norges kommunistiske parti fem representanter. Etter valget uttalte sterke krefter på borgerlig side at sjøl om parlamentarisk sedvane tilsa at Arbeiderpartiet som det største partiet nå måtte få i oppdrag å danne regjering, måtte dette absolutt ikke skje. I Arbeiderpartiet var det fortsatt et herskende prinsipp at partiet aldri måtte danne regjering i mindretall og dermed bli avhengig av borgerlig støtte i parlamentet, heller ikke gå inn i noen koalisjonsregjering med borgerlige partier. Likevel endte det med at kong Haakon, stikk i strid med borgerlige aviser som Aftenposten, fulgte parlamentarisk skikk og ga oppdraget til Arbeiderpartiet. Med å være tro mot konstitusjonen og opptre som konge for alle, var han også ute etter å trekke arbeiderbevegelsen inn i den bestående samfunnsorden og dens stat. Etter lange og grundige overveielser gikk sentralstyret i Arbeiderpartiet også til slutt med på å danne ei mindretallsregjering «nærmest i solidaritet med Kongen», som Einar Gerhardsen en gang på eldre dager spøkefullt sa, men mest fordi de mange nye velgerne på landsbygda ville bli skuffa om partiet ikke gjorde det. Samtidig sørga partiledelsen med Martin Tranmæl i spissen for å utstyre den påtroppende statsminister Hornsrud med ei regjeringserklæring som var så provoserende at det borgerlige flertallet nærmest var tvingi til straks å styrte den nye regjeringa. I tillegg ga sjefen i Norges Bank, Nicolai Rygg, beskjed til Venstre-lederen Mowinckel at han straks måtte få Høyre og Bondepartiet med på å felle regjeringa, ellers ville landet bli ramma av kapitalflukt. Etter bare atten dagers eksistens i februar 1928 blei Arbeiderpartiets første regjering dermed styrta av det borgerlige flertallet og avløst av ei ny Venstre-regjering under Mowinckels ledelse. Og Arbeiderpartiledelsen, som i rivaliseringa med Kommunistpartiet gjerne ville fortsette å tre fram som revolusjonær, kunne slå fast at det ikke var de folkevalgte, men finanskapitalen som bestemte i Norge. Når Siv Jensen og Frp i dag opptrer mer og mer arrogant overfor mulige samarbeidspartnere i Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti, er det på grunn av de stadig mer sikre utsiktene de har til å bli nettopp Stortingets største parti ved valget om ett år. Derfor er de også opptatt av Hornsrud-regjeringa i Det er vel grunn til å rekne med at Frp, som Stortingets største parti, helst vil danne regjering sammen med Høyre, hvis Frp kan være bestemmende i ei slik regjering og på denne måten tildele Høyre en skjebne på linje med SV i dagens rød-grønne regjering det vil si en langsom død. Men hvis dette ikke går, er det mye som tyder på at de vil vise til situasjonen etter valget i 1927 og kreve å få regjeringsmakt aleine framfor å inngå en lang rekke kompromisser med andre borgerlige parti. Hvis de da likevel ikke får oppdraget, kan de gå inn i rollen som representanter for konstitusjon og parlamentarisk sedvane overfor flertallet av de andre partia. Eller de får lov til å danne regjering, og så vil de, som Arbeiderpartiet i 1928, legge fram ei regjeringserklæring som er så konsekvent kompromissløs og provoserende at de blir styrta etter kort tid. Dermed kan de framstå som offer på linje med Hornsrud og Arbeiderpartiet i 1928 og fortsette marsjen mot enda sterkere tilslutning ved stortingsvalget i Siv Jensen har for lengst vist at hun er ung og systematisk bereknende nok til å ha framtida et godt stykke foran seg. Et av hovedmåla hennes i denne framtida er å ta endelig livet av en faglig og politisk arbeiderbevegelse som lenge har vært prega av sjøloppgivelse. Det er da også bare en politisk og organisatorisk gjenreist arbeiderbevegelse som kan stoppe henne og de kreftene Frp representerer. Dermed kan de framstå som offer på linje med Hornsrud og Arbeiderpartiet i 1928 og fortsette marsjen mot enda sterkere tilslutning ved stortingsvalget i 2013.

18 18 BYGNINGSARBEIDEREN Landskonferanser Betongarbeiderne og murerne avholdt sine landskonferanser helga september i Stavern. Årsmøtesakene ble avholdt som separate møter for de respektive fagene, mens resten av konferansen ble gjennomført i fellesskap. Dette ble oppsummert som en god ordning som burde videreføres, og det ble også tatt til orde for at tømrerne burde inviteres til å delta. Landskonferansene diskuterte saker av stor betydning for bygningsarbeiderne, som sosial dumping, tariffpolitikk og akkordtariffene og konferansene vedtok blant annet disse felles uttalelsene: DE RØD/GRØNNE MÅ INNFØRE SOLIDARANSVAR Det er slutt på at det er lovlig å betale bygningsarbeidere i Norge under tariffavtalens minstelønn. Likevel er det altfor mange som har liten eller ingen mulighet til å få det de har krav på. De rød/grønne må straks innføre solidaransvar i byggenæringen, ikke bare i navnet, men slik at: Foretak som leier inn arbeidstakere eller setter bort arbeid, må gjøres solidarisk ansvarlig for ubetalt lønn, overtidsarbeid og feriepenger for arbeidstakere som er innleid, eller som arbeider for eller er innleid til underentreprenør i hele kontraktskjeden. Dersom byggherre er næringsdrivene eller offentlig organ omfattes også disse av solidaransvar Solidaransvar gjøres gjeldene der tariffavtale er allmenngjort. Solidaransvar inntrer når lønn, overtidsbetaling og feriepenger har forfalt til betaling, men ikke er betalt. Den som har solidaransvar skal ikke kunne fri seg fra ansvaret med mindre krav ikke er framsatt etter ei viss tid etter at oppdraget er avslutta. Oslofjordkonferansen som består av 20 fagforeninger i Fellesforbundet har tatt initiativ til en underskriftsaksjon for krav om solidaransvar. Landskonferansene for mur og betongfagene oppfordrer til full støtte for aksjonen. Skal kravet sikres innfridd slik vi vil, oppfordres fagforeninger, tillitsvalgte og medlemmer til «å gå mann av huse» for å sikre at underskriftsaksjonen blir vellykket. ALLMENNGJØRING MÅ SIKRES OG VIDEREFØRES Erfaringene med allmenngjøring for deler av byggfagoverenskomsten er positive: de verste utslagene av lønnsdumping er færre og mange har organisert seg for å sikre den lønna de har krav på. Likevel opplever vi at det er tid- og ressurskrevende å realisere allmenngjøring samt å inkludere nye minstelønnssatser etter tariffoppgjørene. Det må derfor bli lettere å allmenngjøre. Landskonferansene for mur og betongfagene mener det må være nok at fagorganisasjon som er part i tariffavtalen krever det. Kravet understrekes av at senest 1.mai 2009 oppheves overgangsordningene. I kampen for allmenngjøring er NHO aggressivt imot. Det viser at de er for sosial dumping. Arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Teknologi har i tillegg stevnet allmenngjøringsloven inn for ESA, overvåkningsorganet som skal passe på at EØSavtalen følges. Justisdepartementet har nylig i et brev sagt at allmenngjøringsloven ikke er i strid med EØS-avtalen, men at tariffnemnda som avgjør allmenngjøring har et eget ansvar for å påse at den nevnte avtalen følges. Vi noterer at både NHO og LO ser på departementets brev som en seier. Begge kan ikke ha rett. Etter EF-domstolens avgjørelser er det et åpent spørsmål om det er anledning til å allmenngjøre områder som er dekket av norsk lov, så som arbeidstid og overtidsgodtgjørelse. Dette avgjøres ikke av norske myndigheter, men i siste instans av EU. Vi ber derfor om at Fellesforbundet og LO medvirker til at loven justeres, slik at ikke en eventuell ESA beslutning eller EUdom blir et påskudd fra NHO og høyresida for å fjerne loven. Landskonferansene for mur og betongfagene mener at om nødvendig må allmenngjøring for byggfag kun omfatte minstelønnssatser, arbeidstøy samt reise og oppholdsbestemmelser. ØKT LØNN TIL FLERE Landskonferansene for mur betongfagene støtter hovedprisnippene i det nye forslaget til redigering av FOB 2 og 4. Dette betyr at 4 skal gjelde for alt akkordarbeid, at de landsomfattende akkordtariffene blir minstebestemmelser og at målerett og målegebyr skal gjelde for alt akkordarbeid. Forslaget betyr samtidig en klargjøring og at overenskomsten blir lettere å forstå for baser, tillitsvalgte og våre medlemmer. De nye bestemmelsene må bety aktivisering og en fornyet innsats fra fagforeninger og oppmålere for økt bruk av akkordarbeid. Landskonferansene for mur og betongfagene foreslår at det avholdes årlig konferanse for alle oppmålere i tillegg til de fagvise samlinger av oppmålere. TARIFFOPPGJØRET I 2010 I den tariffpolitiske uttalelsen fra Fellesforbundets landsmøte i 2007 ble følgende nye setning tatt inn som kommentar til frontfagsmodellen: «I et slikt tariffpolitisk regime vil det også være rom for å ivareta spesielle forhold til ulike bransjer/overenskomster». Ved tariffoppgjøret i 2010 synes krav om en garantert minstelønnssats for fagarbeidere på 85 % av gjennomsnittslønna å kunne bli et prioritert krav. Landskonferansene for mur og betongfagene er fornøyd med at forbundslederen slo fast at dersom et slikt krav fremmes vil det få støtte og ikke står i motsetning til frontfagsmodellen. Skal vi lykkes ved kommende tariffoppgjør må det skje en mobilisering i bånn. Vi mener fortsatt samarbeid mellom våre fem landskonferanser samt tariffavis bidrar til aktivisering. Gjennom dette vil vi motivere til debatt om minstelønn, nye bestemmelser i 2 og 4 og overenskomstkrav knyttet til sosial dumping. Landskonferansene for mur og betongfagene gir styrene i fullmakt til i forkant av neste tariffoppgjør å gjennomføre en kampanje for å aktivisere medlemmene, utarbeide tariffavis og annet materiell. VETO MOT EUS TJENESTEDIREKTIV Landskonferansene for mur og betongfagene støtter Fellesforbundets Landsmøtevedtak med krav om veto mot EUs tjenestedirektiv. Vi ber forbundets ledelse om å fremme dette standpunktet ved behandlingen i LO-sekretariatet. Saken må behandles av regjeringa i 2008 og ikke utsettes. ARBEIDSTVISTLOVEN MÅ ENDRES Fra år til år har arbeidskjøperne i økende grad trenert forhandlingene og vist lite eller ingen forhandlingsvilje. Arbeidskjøperne som forhandlingspart må ansvarliggjøres. Landskonferansene for mur og betongfagene går inn for at Arbeidstvistloven må endres slik at riksmeklingsmannen kobles inn først etter at streik er et faktum. Utenlandske arbeidere jobber svart i nord Byggeplasskontrollen til Skatt nord har avdekket at to av tre utenlandske arbeidstakere i de nordligste byene ikke er registrert. Tallene kan tyde på at mange av de utenlandske arbeidstakerne jobber svart, heter det i en pressemelding fra Skatteetaten. Kontrollene ble foretatt i Tromsø, Kirkenes, Hammerfest, Alta, Finnsnes, Kabelvåg, Svolvær, Bodø og Lofoten/Vesterålen. 85 byggeplasser ble besøkt og 240 firmaer måtte gjøre rede for om de ansatte var lovlig registrert. 800 ansatte svarte på spørsmål, 300 av dem var utlendinger. Arbeidstilsynet delte ut mange pålegg i løpet av aksjonen. (Kilde: NTB, )

19 BYGNINGSARBEIDEREN Fagforeningsfri og 12 timers dag er hverdagen i USA President Bush ønsker å framstå som verdens demokratiforsvarer med krav om flerpartisystem, ytrings- og forsamlingsfrihet over hele verden. Gjerne med en krig eller to som samtidig kan fremme amerikansk storkapitals interesser. Sjelden er det fokus på arbeidsfolks lønns- og arbeidsvilkår og faglige rettigheter. Nesten aldri bringer norske media info om arbeidsvilkår i USA. Dagens Næringsliv var i august et hederlig unntak. Her kunne vi lese at nasjonal minstelønn fra 24. juli i år er høynet til 6,55 dollar i timen eller rundt 35 norske kroner. Likevel er dette et historisk lavmål. Helt siden president Reagans tid på 80-tallet, har minstelønna omtrent stått stille. Reallønna har generelt gått ned. Fattigdommen øker. I andre enden har rikingene skodd seg, også grunnet politisk bestemte skattekutt. Nederst på lønnstrappa står mange kvinner, afroamerikanere og svarte. I denne gruppa er 12 timers arbeidsdag normalt. Mange tvinges uansett til å jobbe for ei timelønn under minstelønna. Take it or leave it. I den pågående presidentvalgkampen har Barack Obama lovet å heve minstelønna til 9.50 dollar i timen i Deretter er løfte å indeksregulere lønnsatsen etter prisstigningen. Det kan synes som et tøft krav, men utgjør ei minstelønn med samme kjøpekraft som rundt President Bush var imot den innførte minstelønnsøkningen. Presidentkandidat John McCain går i samme fotspor og avviser Obamas løfter. Når det står så dårlig til med arbeidsfolk er en hovedårsak at fagbevegelsen er svekket. Ni av ti er uorganiserte. 92 prosent jobber i bedrifter uten fagforening. Ikke nok med det. I USA er det advokatbusiness å holde fagforeningene unna. To av tre bedrifter hyrer inn advokathjelp for å stoppe et forbunds krav om tariffavtale. USA har et helt annet avtalesystem enn oss. Sentrale forhandlinger eksisterer ikke, i tråd med hva FrP vil ha her hjemme. Tariffavtaler inngås i den enkelte bedrift. For å hindre en avtale kan arbeidsgiverne kreve at det gjennomføres en hemmelig avstemning blant alle ansatte. Bedriftsledelsen tar ofte et møte med hver ansatt før avstemningen. Tillitsvalgte får ikke sjelden sparken for å hindre at det blir noen avtale. En ny lov som er foreslått skal gjøre fagorganisering lettere, men president Bush har sagt tvert nei. Obama lover å støtte den nye loven, som automatisk vil gi tariffavtale hvis halvparten av de ansatte i bedriften er organisert. I snitt tjener organiserte 30 prosent mer enn uorganiserte og har 60 prosent større sjanse til helseforsikring. Helse er forsikring i USA, slik FrP gjerne vil ha det, og ikke en rettighet når du betaler skatt som hos oss. Næringslivet i USA og republikanerne er generelt imot den nye loven og imot lønnsøkninger. Hørt det før? Roy 10 forslag til LO-kongressen I mai neste år kommer LO-kongressen. Allerede er det litt fekting om posisjoner i LO-toppen. På den banen har foreningen lite å bidra med. Uansett hvem som velges, det er vedtakene på kongressen som avgjør mye av hva LO skal si og mene. Styret har sendt inn ti forslag som alle er knyttet til LOs handlingsprogram. Vi er opptatt av å endre lov om permittering slik at dette velges framfor å si opp folk. I motsetning til Kåre Valebrokk i TV2 mener vi ikke at en bygningsarbeider over natta kan bli hjelpepleier på sykehus. Dessuten er egenbemanningen hos entreprenører og andre altfor lav. Foreningen fremmer flere forslag om økt langsiktighet og en mer produktiv byggebransje. Det betyr at Stoltenberg & co må gi sentralbanksjef Gjedrem beskjed om at renta skal knyttes til full sysselsetting og lav prisstigning. I dag er det kun det siste som skal telle. For få år siden ga denne hasardiøse rentepolitikken rundt færre arbeidsplasser i industrien. I tillegg vil vi ha inn i handlingsprogrammet et eget avsnitt om bygg og anlegg, som i forslaget ikke en gang er spesielt nevnt. Vi krever at LO må jobbe for å få bedrifter som satser på kunnskap, egne ansatte og effektiv produksjon. I samme retning foreslår vi å gjøre det lettere å allmenngjøre tariffavtaler og at kontraktører også skal omfattes av loven. Krav om solidaransvar er også med, men vi satser på at det skal gjennomføres nå. Velferdspolitikken er ikke glemt. Usosiale trekk ved den nye pensjonsreformen må rettes opp. Spesielt levealdersjusteringen som betyr at bygningsarbeideren betaler pensjon for de som lever lengre, normalt de rikeste. Privatisering av folketrygden er vi imot og vi krever tiltak for at en bygningsarbeider lettere kan stå i jobb etter fylte 55 år. Offentlig velferd må sikres, om nødvendig ved at skattenivået høynes. Framtida vil kreve en bedre byggfagoverenskomst. Den undergraves altfor lett av aggressive arbeidsgivere. Foreningen ønsker å endre den såkalte frontfagsmodellen. Lønnsdumping må avvises som strategi for å sikre arbeidsplassene. Vi må ha lov til å streike for ei skikkelig minstelønn, uten at det av våre egne skal tolkes som i strid med frontfagsmodellen. Forbundets streikeran i 2006 var et ran for mye. Arbeidsfolk har i krig vært kanonføde. Vi krever at LO går inn for å fjerne alle atomvåpen og andre masseødeleggelsesvåpen, krever fortsatt Norden som atomvåpenfri sone og er imot rakettskjold i Europa. Vi har nok annet å bruke pengene til. Av våre forslag så langt har det blitt litt debatt rundt kravet om at LO skal være partipolitisk uavhengig, men ikke politisk nøytral. Partisekretær Martin Kolberg mener forslaget vil ødelegge hans parti og fagbevegelsen. Vår hensikt er en annen: Vitalisering av fagbevegelsen i bånn og topp. Uten det havner både parti(er) og vi sjøl i containeren.

20 20 BYGNINGSARBEIDEREN Tvistesaker Roy, Liv, Jonas, Julia, Odd Magnar. TVIST I ADECCO OM DIETT VED REISER Et medlem ble sendt fra Oslo til Trondheim for å jobbe. Det er noe uklart hvorvidt ADECCO mente han samtidig ble overført til firmaets Trondheimsavdeling. Det kunne ikke dokumenteres, slik at firma innrømmet fortsatt tilhørighet i Oslo og dermed berettigelse av diettkravet. Etter litt fram og tilbake i ADECCO for å finne rett person som kunne avklare saken, fikk vedkommende diettgodtgjørelse etter antall arbeidsdager borte fra Oslo. De tillitsvalgte sammen med foreninger har utarbeidet forslag til en mer helhetlig avtale i tråd med FOB 7-1. Den er overlevert ADECCO med krav om at denne inngår som en del av den lokale avtalen. OPPSIGELSE I NSL ØSTLANDET Et mindre stillasfirma som må innskrenke. Oppsigelsen ble dermed opprettholdt. Siden juli var brukt som oppsigelsesmåned ble oppsigelsesfristen i møte forlenget til ut august, uten arbeidsplikt. Dessuten ble krav om utbetaling av overtid for alt arbeid utover 37,5 timers uke og 8 timers dag imøtekommet. BNL var også tilstede på forhandlingsmøtet. TILGODEHAVENDE LØNN- OG FERIEPENGER I MURPARTNERN To medlemmer var ansatt i en kort periode. Under arbeidets gang ble det klabb og babb om lønna som ikke kom. Gutta sluttet på dagen. I forhandlingsmøte ble det så tvist om hvor mange timer som var jobbet med utgangspunkt i maksimalt tillatte arbeidsdag. Firma hevdet at de ikke hadde gitt anledning til så lange dager som timelistene tilsa, i perioden hvor de to ansatte var utleid. Møtet endte med et forlik som alle kunne leve med. MANGLENDE TILLIT I ARBEIDSFORHOL- DET HOS FIRMA AXXE PROSJEKT Firma fikk økonomiproblemer, slik at lønn og feiepenger ikke ble utbetalt i tide. Dette ble det avisoverskrifter av i Romerrikets Blad. I et møte med foreningen ble dette skværet opp og firma er med på en trekkeavtale for våre medlemmer. Et medlem fikk advarsler for ikke å ha innleveret sykemelding, klabb og babb ved bruk av firmabil, samt for å ha avvist å stille på et innkalt møte med firma. I tillegg ble vedkommende avkrevd husleie ved arbeidsoppdrag i Estland. På et forhandlingsmøte ble alle advarsler trukket tilbake, tilgodehavende lønn og feriepenger utbetalt og husleiekrav frafalt. I tillegg ble det avklart regler for bruk av firmabil. AVSKJED HOS MUR OG FLISARBEID Et ryddig møte endte med at firma trakk avskjeden, til fordel for egen oppsigelse med tilhørende oppsigelsesfrister. Firma dekket samtidig betaling for sykemelding. I tillegg er det inngått trekkavtale med foreningen. OPPSIGELSE HOS U.C. BYGGESERVICE Et medlem fikk oppsigelse med formfeil. I forhandlingsmøte ble det gitt ny formriktig oppsigelse, med mulig tilbaketrekking dersom arbeidssituasjonen ble endret. LLEGNA FORM AS 2 polske ansatte hadde blitt sagt opp grunnet manglende oppdrag. Flere formfeil i oppsigelsesbrevet. Blant annet fikk de bare 14 dagers oppsigelse. Firmaet står på sitt og påstår det var enighet mellom partene angående oppsigelsen. Saken oversendt distriktskontoret. FAGMANNFORMIDLING AS (1) Et polsk medlem avsluttet arbeidsforholdet i september uten at feriepengene, av ulike årsaker, ble utbetalt. Etter et brev til firmaet ble vi kontaktet umiddelbart og pengene ble utbetalt (kr ,00). FAGMANNFORMIDLING AS (2) Et polsk medlem avsluttet arbeidsforholdet i september i fjor uten at feriepengene ble utbetalt. Dette er nå ordnet opp i. (kr 6 069,50) BYGGEGRUPPEN Et polsk medlem permittert uten forutgående permitteringsvarsel. Dette skal nå være i orden og det er etterbetalt lønn for disse dagene. KLAVENESS MALER- OG BYGGMESTERFORRETNING AS Et medlem hadde fravær i oppsigelsestida uten å levere sykemelding. Firmaet ga beskjed om at de vill trekke han 320 kroner i timen for disse fraværsdagene. Oversendt distriktskontoret for videre behandling. Pengene er nå utbetalt. MUR-PUSS & FLISEKSPERT AS Et medlem fikk permitteringsvarsel mens han var på ferie. Det ble stilt krav om at permitteringsvarselet først skulle begynne å løpe etter at ferien var avviklet. Halve beløpet er nå utbetalt. HENT AS Det ble avholdt et meget ryddig forhandlingsmøte i forkant av en eventuell oppsigelse. Her ble det enighet om å avslutte arbeidsforholdet med umiddelbar virkning med en fornuftig «sluttpakke» som begge parter lever godt med. Grunnet et annet forhandlingsmøte fikk vi hjelp av organisasjonsarbeidere på distriktskontoret til dette forhandlingsmøtet. PLUSS PERSONELL AS Tre polske medlemmer hadde til gode betaling for overtid samt at de hadde mottatt avskjed/oppsigelse som var datert , men først sendt rekommandert i april. Saken oversendt distriktskontoret med anmodning om konkursbegjæring. Konkurs åpnet UFØRESAK En uføresak som vi har holdt på med i mange år er nå endelig over. Medlemmet har fått 100 % uføretrygd og etterbetalt for flere år. Han er meget fornøyd. ARBEIDSULYKKE Et av våre medlemmer var utsatt for en arbeidsulykke i Han har nå endelig fått det han har krav på. På grunn av at det var uklart om det var sendt inn skademelding fra firmaet er nå dette oppklart og 100 % uføretrygd er innvilget, samt at det er registrert som yrkesskade. SKATTEKLAGER Det er siden sist behandlet 7 klagesaker angående standardfradraget på 10 % for utenlandske medlemmer. Noen av sakene er nå i orden mens andre har vi fått beskjed om at tar litt lengre tid å behandle. LO-FAVØR Det er blitt behandlet 2 saker gjennom LO-favør angående tyveri som er ordnet opp i. Et lite hjertesukk til slutt: Uføresaker og andre saker som skal gjennom NAV-systemet tar uhorvelig lang tid å følge opp og man må nesten ringe å etterlyse saksbehandling hver uke for å få litt fortgang i sakene!! Om man i det hele tatt får tak i noen saksbehandler. I hvert fall noen som kan eller vil svare. Blir det lovt at de skal ringe opp igjen er det godt som bare å glemme. Det skjer med få unntak aldri! Tor Mostue Barten I hue på en gammal gubbe Min første barndom og ungdom hadde jeg på Sinsen på 40- og 50-tallet. I naboblokka vår bodde det en snåling vi unga kalte for «Barten». Barten hadde han antagelig anlagt for å skjule et hareskår. Barten var mørk, buskete og svær, og skulte delvis nedre del av nesa. Nesa brukte han forøvrig til å snakke med. Sånn hørtes det i hvert fall ut. Talen blei ikke tydeligere av inntak av store mengder fludium. Jeg kan knapt huske å ha sett «Barten» edru. Mange år seinere, etter at jeg begynte i læra, hørte jeg mange historier om de gamle murera og murarbeidera. De fleste med klengenavn. Det var «Feier n», «Ka l Skjøteledningen», «Plaga» «Olaf Huttetu», «Keiser Lund» og «Snøver n» for å nevne noen jeg husker. Noen av disse klengenavna har jeg aldri fått noen forklaringer på. Men jeg har sett et fotografi av «Olaf Huttetu». Han må ha stått modell for noen av Th. Kittelsen tegninger av troll! Og på et kurs skjønte jeg plutselig at jeg sto rett overfor «Keiser Lund». Mer oppblåst og aristokratisk vesen finnes ikke i noe kongehus! Og når det gjelder «Plaga» har jeg forklart oppnavnet tidligere: Det er en kortversjon av «Fittas Plage». Han hedde visstnok 15 unger! Disse gutta gikk det, som sagt, mange historier om. Ikke minst om «Snøver n». Etter hvert som jeg hørte flere, skjønte jeg at «Snøver n» og «Barten» var en og samme person. Her er en jeg husker: Under krigen lanserte Quisling-regimet noe de kalte Arbeidstjenesten. Her skulle ungdom, som ikke verva seg til Øst-fronten, «gjøre arbeidstjeneste for landet «(les: Nazi-Tyskland). «Barten»/«Snøver n» blei også innkalt. Ferden gikk til Trondheim, der han og andre utkommanderte bygningsarbeidere, skulle bygge ny havn for tyskera. Arbeidet blei utført med liten entusiasme for å si det mildt. Dårlig og tregt arbeid, blei naturlig nok sett på som et utslag av patriotisme. En tysk oppsynsmann på plassen skulle sørge for at arbeidet gikk framover etter planene. Tyskeren kunne dårlig norsk, og «Snøver n» fikk stadig klage på at den utførte sementpussen «ikke er flat nok». «Snøver n» ga faen og mumla til svar noe like uforståelig som tyskerens kaudervelsk. Ei natt kom britiske bombefly innover Trondheim. Målet var den nye havna til tyskera. Om morran blei ødeleggelsene inspisert. Det var et sørgelig syn som møtte den tyske oppsynsmannen. Havna var forvandla til en grushaug. Da kom «Snøver n» bort til tyskeren, la handa rundt skulderen hans med disse trøstende ordene: «Dø tysker n! Nå blei det endelig flatt nok dø!»

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Oslofjordkonferansen august 2008 Hvorfor solidaransvar Etter at tariffavtalen ble allmenngjort er det slutt på at det er lovlig å lønne østeuropeiske bygningsarbeidere

Detaljer

I et mer brutalt arbeidsliv trengs fagforeningene mer enn noensinne. Usaklige oppsigelser, usikre arbeidssituasjoner

I et mer brutalt arbeidsliv trengs fagforeningene mer enn noensinne. Usaklige oppsigelser, usikre arbeidssituasjoner GI D E R F ORENIN IKKE STÅ ALEINE! I et mer brutalt arbeidsliv trengs fagforeningene mer enn noensinne. Usaklige oppsigelser, usikre arbeidssituasjoner og sosial dumping er virkeligheten for stadig flere.

Detaljer

Utleie og useriøsitet

Utleie og useriøsitet Utleie og useriøsitet Historier fra bemanningsbransjen Fafo Østforum, 16.03.10 Anne Mette Ødegård Øyvind M. Berge 1 Om prosjektet Delprosjekt om inn- og utleie av arbeidskraft, finansiert av LO Målet var

Detaljer

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks STEM RØD- GRØNT Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: www.lo.no Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks BRUK STEMME- RETTEN VALG 2013 LOs medlemsdebatt Vi former framtiden

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger. Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007

Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger. Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007 Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007 HOVEDPERSPEKTIV Fafo-prosjekter om EU-utvidelsen og arbeidsvandringer (2007): Internasjonalt/

Detaljer

«Er den norske arbeidslivsmodellen truet?»

«Er den norske arbeidslivsmodellen truet?» «Er den norske arbeidslivsmodellen truet?» Er den norske arbeidslivsmodellen truet? #1: Ja. #2: Ja, av den blåblå regjeringen #3: Ja, av manglende politisk utvikling Fra sak til verdi Flytter verdier velgere?

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

Sosial dumping. Werner Dagsland Rådgiver, Arbeidstilsynet Oslo

Sosial dumping. Werner Dagsland Rådgiver, Arbeidstilsynet Oslo Sosial dumping Werner Dagsland Rådgiver, Oslo Hva er sosial dumping? Definisjon: Når utenlandske arbeidstakere utfører arbeid på vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere, eller

Detaljer

Å bekjempe sosial dumping - erfaringer fra byggebransjen. NTL 27. september 2012

Å bekjempe sosial dumping - erfaringer fra byggebransjen. NTL 27. september 2012 Å bekjempe sosial dumping - erfaringer fra byggebransjen NTL 27. september 2012 Hva er sosial dumping? En østeuropeer som jobber i Norge bør ikke ha norsk lønn. Dersom en østeuropeer skulle hatt lønn på

Detaljer

Oslo Bygningsarbeiderforening

Oslo Bygningsarbeiderforening avd. 603 17nFellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening MOTTATT 1 3 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTE Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Oslo 10. desember 2010 Vikarbyrådirektivet høringsnotat

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver.

Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. 1. Innledning Hvis du som arbeidstaker ikke får lønn og feriepenger

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 1 Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 Kamerater gode venner! Vi opplever en trist inngang til årets 1.mai-feiring. Helikopterulykken fredag der 13 arbeidstakere omkom preger

Detaljer

Fremskaffe kunnskap som kan forbedre arbeidsforholdene for alle som jobber med rehabilitering, oppussing og tilbygg i Norge

Fremskaffe kunnskap som kan forbedre arbeidsforholdene for alle som jobber med rehabilitering, oppussing og tilbygg i Norge VEDLEGG 2 Undersøkelse i privatmarkedet i byggenæringen Fondet for regionale verneombud har gitt støtte til et forskningsprosjekt om privatmarkedet i byggenæringen. Prosjektet gjennomføres av Forskningsstiftelsen

Detaljer

Konkursrådet. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring

Konkursrådet. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring Konkursrådet Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver Hvis du som arbeidstaker ikke får lønn og feriepenger utbetalt til avtalt tid kan det være nødvendig å begjære arbeidsgiver

Detaljer

Presentasjon av «Skiens modellen» Gode innkjøp stopp de useriøse Tønsberg 27. november 2014

Presentasjon av «Skiens modellen» Gode innkjøp stopp de useriøse Tønsberg 27. november 2014 Presentasjon av «Skiens modellen» Gode innkjøp stopp de useriøse Tønsberg 27. november 2014 Hvem er jeg? Sven E. Kristoffersen spesialrådgiver på eiendom i Skien kommune Har jobbet i Skien kommune i 20

Detaljer

A. Generelt. Gjennomgang av allmenngjøringsordningen

A. Generelt. Gjennomgang av allmenngjøringsordningen År 2012, den 12. september ble det gjennomført tariffrevisjon av Overenskomst for Kraftlinjefirmaene mellom Norsk Arbeidsmandsforbund og Byggenæringens Landsforening. Til stede: Fra Norsk Arbeidsmandsforbund:

Detaljer

Hva skjer når EU truer velferdsstaten?

Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Tjenestedirektivet og EFdomstolen Situasjonen nå Torunn K. Husvik Nestleder Nei til EU Hvorfor er dette viktig? Det handler om å forsvare rettigheter vi har jobbet

Detaljer

Lov om endringer i allmenngjøringsloven m.m. (solidaransvar mv.)

Lov om endringer i allmenngjøringsloven m.m. (solidaransvar mv.) Lov om endringer i allmenngjøringsloven m.m. (solidaransvar mv.) DATO: LOV-2009-06-19-42 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2009 hefte 7 s 990 IKRAFTTREDELSE: Kongen

Detaljer

Tromsø Bygningsarbeiderforening søker arbeidere i byggfagene, glassfaget og byggeindustrien i Tromsø og Nord-Troms!

Tromsø Bygningsarbeiderforening søker arbeidere i byggfagene, glassfaget og byggeindustrien i Tromsø og Nord-Troms! Tromsø Bygningsarbeiderforening søker arbeidere i byggfagene, glassfaget og byggeindustrien i Tromsø og Nord-Troms! Vi trenger DEG som medlem! Annonsen utløper: ALDRI!!!!!!! -Hvordan er vår organisasjon

Detaljer

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen Tjenestedirektivet og arbeidet mot sosial dumping FAFO Østforum 27.03.07 Jeanette Iren Moen Fellesforbundet kan leve med direktivet så lenge.. direktivet ikke er problematisk for gjennomføring av en sterk

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2011 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

INNBERETNING TIL OSLO BYFOGDEMBETE I SAK NR.: 11-026704 KON- OBYF/1: H&H TRADING LLC, DETS KONKURSBO

INNBERETNING TIL OSLO BYFOGDEMBETE I SAK NR.: 11-026704 KON- OBYF/1: H&H TRADING LLC, DETS KONKURSBO RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA Roald Amundsens gate 6 Postboks 1983 Vika N-0125 Oslo, Norway Tlf. (+47) 23 00 34 40 Faks. (+47) 23 00 34 50 E-post mail@rosom.no www.rosom.no Oslo, den 14. mars 2011 INNBERETNING

Detaljer

Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet

Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet 2 3 4 5 6 Et seriøst arbeidsliv er et organisert arbeidsliv? 7 Noen forutsetninger:

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår i Norge

Lønns- og arbeidsvilkår i Norge NORSK Lønns- og arbeidsvilkår i Norge Informasjon til arbeidstakere fra Den tsjekkiske republikk, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia og Ungarn Velkommen som arbeidstaker i Norge Fellesforbundet

Detaljer

Info nr.: 1/2016 5. februar 2016. JANUAR 2016 Infoskriv fra Elektrikernes Fagforening Trøndelag. Dette har skjedd den siste tida!

Info nr.: 1/2016 5. februar 2016. JANUAR 2016 Infoskriv fra Elektrikernes Fagforening Trøndelag. Dette har skjedd den siste tida! Fagforeningsnytt Info nr.: 1/2016 5. februar 2016 JANUAR 2016 Infoskriv fra Elektrikernes Fagforening Trøndelag. Dette har skjedd den siste tida! Montører Permittert Arb.ledig Lærlinger Elever Pensjonister

Detaljer

Tillitsvalgte bør i et tilfelle som det foreliggende avkreve av arbeidsgiver en gjennomgang og redegjørelse av følgende hovedpunkter:

Tillitsvalgte bør i et tilfelle som det foreliggende avkreve av arbeidsgiver en gjennomgang og redegjørelse av følgende hovedpunkter: Rundskriv nr.:... 2/09 Saknr:... 09/142-1 Arkivkode:... Vår ref.:.... Ola Ellestad Dato:...08.01.2009 LEIE AV UTENLANDSKE HELSEARBEIDERE Flere aktører i arbeidsmarkedet tilbyr i dag arbeidsgivere i både

Detaljer

Bemanningsforetak Fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet 4. juni 2008 nr. 541. Sist endret 19. desember 2008 nr. 1475.

Bemanningsforetak Fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet 4. juni 2008 nr. 541. Sist endret 19. desember 2008 nr. 1475. Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 594 Forskrift om Bemanningsforetak Fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet 4. juni 2008 nr. 541. Sist endret 19. desember 2008 nr. 1475. Utgitt januar 2009

Detaljer

2 Søndagsåpne butikker?

2 Søndagsåpne butikker? Dette notatet er et utdrag fra Norsk Ledelsesbarometer 13. Norsk Ledelsesbarometer publiseres normalt i to deler, en lønnsdel som ble publisert i vår, og en mer generell del som publiseres i sin helhet

Detaljer

Ingeniører stadig mer ettertraktet

Ingeniører stadig mer ettertraktet Adressen til denne artikkelen er: http://forbruker.no/jobbogstudier/jobb/article1623459.ece Annonse Ingeniører stadig mer ettertraktet Mens Sheraz Akhtar har gått arbeidsledig, har suget etter ingeniører

Detaljer

Seminar om lærlingsituasjonen. Opplæringskontoret for tømrerfaget

Seminar om lærlingsituasjonen. Opplæringskontoret for tømrerfaget Seminar om lærlingsituasjonen Arvid Søgaard Opplæringskontoret for tømrerfaget Fafo Arbeidstakere i byggenæringen g Hvem er de, hvor kommer de fra og hvor går de? Rapporten konkluderte med at næringen

Detaljer

Påstand om diskriminering - ulike arbeidsvilkår - nasjonal opprinnelse

Påstand om diskriminering - ulike arbeidsvilkår - nasjonal opprinnelse Vår ref.: Dato: 09/1916 17.08.2012 Påstand om diskriminering - ulike arbeidsvilkår - nasjonal opprinnelse Sammendrag To polske statsborgere kom til Norge for å arbeide for Adecco Norge AS, divisjon bygg

Detaljer

2-2 første ledd ny bokstav c skal lyde: c) sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10.

2-2 første ledd ny bokstav c skal lyde: c) sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10. Nærmere om lovendringene i vikarbyrådirektivet Ikrafttredelsen for endringene er ikke fastsatt p.t., men basert på Innst. 326 L (2011 2012), vil arbeidsmiljøloven få en rekke endringer i innleiereglene.

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING. 1.2 Avtale Tavleforeningen Langseth advokatforma DA

PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING. 1.2 Avtale Tavleforeningen Langseth advokatforma DA PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING Quality Hotel Olavsgaard torsdag 12.04.2012. Advokat Gudbrand Østbye, Langseth Advokatforma DA. 1. Innledning 1.1 Kort om Langseth Advokatfirma

Detaljer

Servicekonferansen 2011; 28.10.11. Lene S. Hagen leder av Servicesenteret i Oslo

Servicekonferansen 2011; 28.10.11. Lene S. Hagen leder av Servicesenteret i Oslo Profesjonell service til brukerne Servicekonferansen 2011; Samarbeid for profesjonell service 28.10.11 Lene S. Hagen leder av Servicesenteret i Oslo Bakgrunn for etablering Stor andel utenlandsk arbeidskraft

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Permitteringer i en nedgangskonjunktur

Permitteringer i en nedgangskonjunktur Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Permitteringer i en nedgangskonjunktur Av: Johannes Sørbø og Magne Bråthen Sammendrag En vesentlig del av veksten i den registrerte ledigheten det siste året kommer som følge

Detaljer

1. Er din bedrift medlem av Byggenæringens Landsforening (BNL) eller Norsk Teknologi?

1. Er din bedrift medlem av Byggenæringens Landsforening (BNL) eller Norsk Teknologi? VEDLEGG 1 Spørreskjema bedrifter Privatmarkedet 1. Er din bedrift medlem av Byggenæringens Landsforening (BNL) eller Norsk Teknologi? 1. BNL 2. Norsk Teknologi HVIS 1 PÅ SPØRSMÅL 1 2. Hvilken bransjeforening

Detaljer

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Ole Roger Berg, leder i Buss- og Sporveisbetjeningens Forening, Trondheim Bakgrunn: BSF, Team Trafikk, Nettbuss, NSB 1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Starter i 1989 da det blir klart

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Ulike måter å tenke på Rett til arbeid eller rett til verdig liv hvis ikke det er mulig (arbeid eller

Detaljer

Representantforslag. S (2014-2015)

Representantforslag. S (2014-2015) Representantforslag. S (2014-2015) fra stortingsrepresentantene Dag Terje Andersen, Anette Trettebergstuen, Lise Christoffersen, Fredric Holen Bjørdal, Helga Pedersen, Kari Henriksen og Arild Grande Dokument

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v.

Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. (allmenngjøringsloven). Dato LOV 1993 06 04 58 Departement Arbeids og sosialdepartementet Sist endret LOV 2013 06 14 32 fra 01.01.2014 Publisert Avd I 1993 477

Detaljer

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 17. desember 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo.

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 17. desember 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 17. desember 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Vidar Hauge Halvorsen, juridisk kyndig rettsmedlem, rettens administrator 2. Knut

Detaljer

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Første uka i alle nye prosjekt er alltid spennende, ny organisasjon, nye folk, nytt sted. Alt skal analyseres og det viktigste av alt, vi må finne vår naturlige plass i systemet

Detaljer

Besøksutvikling og andre erfaringer fra Servicesenteret for utenlandske arbeidstakere

Besøksutvikling og andre erfaringer fra Servicesenteret for utenlandske arbeidstakere Besøksutvikling og andre erfaringer fra Servicesenteret for utenlandske arbeidstakere Fafo Østforum 07.12.10 Lene S. Hagen leder av Servicesenteret i Oslo Formål gjøre det enkelt å handle riktig Redusere

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

Norsk Kommunalteknisk Forening Konferanse 2012. Viseadministrerende direktør Anne Jensen

Norsk Kommunalteknisk Forening Konferanse 2012. Viseadministrerende direktør Anne Jensen Norsk Kommunalteknisk Forening Konferanse 2012 Viseadministrerende direktør Anne Jensen Døråpner for servicesektoren Næringsorganisasjon med medlemmer innen alle former for tjenesteleveranser også til

Detaljer

Seminar Rovaniemi 11. 12. mars 2015

Seminar Rovaniemi 11. 12. mars 2015 Seminar Rovaniemi 11. 12. mars 2015 s regionkontorer Nord-Norge Alta Tromsø Sortland Regionkontor Finnsnes Bodø Mosjøen Definisjon sosial dumping «Etter regjeringens vurdering er det sosial dumping både

Detaljer

Vår dato 16012009. Vår referanse 2008/03453-2/320 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 11122008 08/03050-002

Vår dato 16012009. Vår referanse 2008/03453-2/320 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 11122008 08/03050-002 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 11122008 08/03050-002 Landsorganisasjonen i Norge Youngs gate 11 0181 OSLO Høring - Forslag om effektivisering av allmenngjøringsordningen

Detaljer

Sosial Dumping. Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Arbeidstilsynet Vestlandet

Sosial Dumping. Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Arbeidstilsynet Vestlandet Sosial Dumping Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Vestlandet Påvirkes av internasjonale forhold Norsk arbeidsliv Mer internasjonalisert og åpent enn forventet

Detaljer

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889.

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889. Tale 1. mai 2009, Jens Stoltenberg, må kontrolleres mot framføring. Kamp mot ledighet arbeid til alle Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen! Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den

Detaljer

Fagdager 5. og 6.11.2014. Arbeidstilsynet 1

Fagdager 5. og 6.11.2014. Arbeidstilsynet 1 Fagdager 5. og 6.11.2014 1 Magne Kristensen, seniorinspektør/faginspektør sosial dumping Tlf: 915 40 868 magne.kristensen@arbeidstilsynet.no www.arbeidstilsynet.no 2 Tema i dag: Litt om Lover og forskrifter

Detaljer

Slik gjør vi det. Hans Hagby. erfaring fra en enkeltanskaffelse. Områdeleder SHA, miljø, kvalitet T2 OSL Gardermoen 08.12.2013

Slik gjør vi det. Hans Hagby. erfaring fra en enkeltanskaffelse. Områdeleder SHA, miljø, kvalitet T2 OSL Gardermoen 08.12.2013 Slik gjør vi det erfaring fra en enkeltanskaffelse Hans Hagby Områdeleder SHA, miljø, kvalitet T2 OSL Gardermoen T2 prosjektet Oslo Lufthavn Gardermoen PROSJEKTOMFANG Ny pir nord Utv. sentralbygget Omb.

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø Skillelinjene i norsk politikk har blitt tydeligere med den sittende regjeringen. Regjeringen og samarbeidspartene har pekt ut omstilling

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår.

Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår. Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår. Hvilke verktøy har vi? Advokat Thomas Kollerød, MEF Utfordringer i dag og fremover Arbeidsmarkedet er i endring - globalisering Lov og tariffavtaler

Detaljer

SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET :

SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET : SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET : Undertegnede har i ca 12 år arbeidet med lydinstallasjoner for restauranter og hoteller. For ca 10 år siden begynte jeg å levere diskotekanlegg

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo E-post: postmottak@asd.dep.no Endringer i arbeidsmiljøloven Norges Kommunistiske Parti (NKP) i Østfold

Detaljer

Innst. 246 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 246 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 246 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:16 S (2012 2013) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

SLUTTINNBERETNING TIL OSLO BYFOGDEMBETE I SAK NR.: 11-026704 KON- OBYF/1: H&H TRADING LLC, DETS KONKURSBO

SLUTTINNBERETNING TIL OSLO BYFOGDEMBETE I SAK NR.: 11-026704 KON- OBYF/1: H&H TRADING LLC, DETS KONKURSBO RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA Roald Amundsens gate 6 Postboks 1983 Vika N-0125 Oslo, Norway Tlf. (+47) 23 00 34 40 Faks. (+47) 23 00 34 50 E-post mail@rosom.no www.rosom.no Oslo, den 1. juni 2011 SLUTTINNBERETNING

Detaljer

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx Fellesforbundet er det største forbundet i privat sektor. Medlemmene her jobber i bygg- og anleggsbransjen, grafisk, verksteder, hotell- og restaurant, skog-, landog havbruk, papir og bekledning. Den viktigste

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

Fagorganisering og fradrag for kontingent

Fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere

Detaljer

Konkursrådet. Innføring i konkurs 1 INNFØRING I KONKURS

Konkursrådet. Innføring i konkurs 1 INNFØRING I KONKURS Konkursrådet Innføring i konkurs Konkursrådet gir her en kort innføring i konkursrett, beregnet på folk som er uten forhåndskunnskaper. 1. Hvordan oppstår en konkurs? 1.1 Innledning 1.2 Skyldneren må være

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Håndtering av risiko for økonomisk kriminalitet og hvitvasking. BDO Seminar 11. juni 2014 Morten Grongstad

Håndtering av risiko for økonomisk kriminalitet og hvitvasking. BDO Seminar 11. juni 2014 Morten Grongstad Håndtering av risiko for økonomisk kriminalitet og hvitvasking BDO Seminar 11. juni 2014 Morten Grongstad Vi har som andre havnet i medienes søkelys PRESENTASJON 12. JUNI 2014 Denne oppmerksomheten skal

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Stans i arbeidet erfaring og betraktninger om HMS ved Harry Eide regionalt verneombud Bygg 5.februar 2014

Stans i arbeidet erfaring og betraktninger om HMS ved Harry Eide regionalt verneombud Bygg 5.februar 2014 Stans i arbeidet erfaring og betraktninger om HMS ved Harry Eide regionalt verneombud Bygg 5.februar 2014 Litt om Harry Eide RVO Bygg Begynte i byggebransjen i 1977 lærling (forskallingssnekker) Tok fagbrev

Detaljer

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE Berit Bøe Seniorrådgiver 01.10.2012 3-parts bransjeprogram Allmengjøring av tariffavtale Godkjenningsordning ID-kort Regionale verneombud Tilsyn Nye

Detaljer

Stoltenberg-regjeringen har skapt tillit

Stoltenberg-regjeringen har skapt tillit Valget er ditt Leder av Fellesforbundet, Arve Bakke. Stoltenberg-regjeringen har skapt tillit Jens Stoltenberg og hans rødgrønne regjering har ført en konsekvent politikk for å hindre arbeidsledighet.

Detaljer

LOs nestleder Tor-Arne Solbakken. Midlertidig tilsetting i arbeidslivet

LOs nestleder Tor-Arne Solbakken. Midlertidig tilsetting i arbeidslivet LOs nestleder Tor-Arne Solbakken Midlertidig tilsetting i arbeidslivet Dette sier TML om bruk av midlertidige tilsatte Arbeidstaker skal ansettes fast. Avtale om midlertidig ansettelse kan likevel inngås:

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

Konsekvenser av innføring av solidaransvar for lønn. Konsekvensvurdering av utarbeidet høringsutkast

Konsekvenser av innføring av solidaransvar for lønn. Konsekvensvurdering av utarbeidet høringsutkast Konsekvenser av innføring av solidaransvar for lønn. Konsekvensvurdering av utarbeidet høringsutkast Vår rolle AID utredet muligheten for å innføre et solidaransvar der oppdragsgiver hefter direkte for

Detaljer

Fellesforbundets Petroleumsforum

Fellesforbundets Petroleumsforum Fellesforbundets Petroleumsforum Fellesforbundets Petroleumsforum er et samarbeidsorgan for reiseklubbene og avdelingene i Fellesforbundet, innen olje og gassrelatert virksomhet. 44 klubber og 17 avdelinger

Detaljer

Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner

Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner 1 Endringer i AML Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner Regjeringen ønsker et trygt, fleksibelt, familievennlig og inkluderende arbeidsliv som skal være preget av trygge og anstendige arbeidsvilkår

Detaljer

Skatte- og avgiftsmyndighetenes tilsagnsordninger

Skatte- og avgiftsmyndighetenes tilsagnsordninger Skattedirektoratet meldinger SKD 10/05, 4. oktober 2005 Skatte- og avgiftsmyndighetenes tilsagnsordninger Meldingen omhandler skatte- og avgiftsmyndighetenes adgang til å gi betinget tilsagn om tilskudd

Detaljer

Unios krav 3, hovedtariffoppgjøret 2012 tariffområdet Oslo kommune

Unios krav 3, hovedtariffoppgjøret 2012 tariffområdet Oslo kommune Unios krav 3, hovedtariffoppgjøret 2012 tariffområdet Oslo kommune Krav nr. 3, 26. april 2012, kl.09.30 Unio viser til krav 1 og 2 og opprettholder disse. Hovedtariffoppgjøret 2012 må fremme likelønn og

Detaljer

Arbeidstilsynets rolle og erfaringer ved tilsyn

Arbeidstilsynets rolle og erfaringer ved tilsyn Arbeidstilsynets rolle og erfaringer ved tilsyn Kulturforskjeller og utfordringer. Forsvinner de useriøse? Stein Bjørndal. Seniorinspektør Arbeidstilsynet Oslo Arbeidstilsynet 1 O Państwowej Inspekcji

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM SARPSBORG Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer

Til deg som er. Lærling. - det lønner seg å være organisert!

Til deg som er. Lærling. - det lønner seg å være organisert! Til deg som er Lærling - det lønner seg å være organisert! Litt om oss selv Fellesforbundet er det største LO-forbundet i privat sektor, med over 140.000 medlemmer over hele landet. En av våre viktigste

Detaljer

10 år etter østutvidelsen Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety?

10 år etter østutvidelsen Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety? Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety? Faglig landskonferanse Oslo, 4. april 2014 Roar Eilertsen De Facto Kunnskapssenter for fagorganiserte Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety? Stor tilstrømning av utenlandsk

Detaljer

på petroleumsanlegg på land

på petroleumsanlegg på land Erfaringer med østeuropeisk arbeidskraft på petroleumsanlegg på land Fafo Østforum 23.10.2007. Kristin Alsos og Anne Mette Ødegård Første undersøkelse blant østeuropeiske arbeidstakere på landanlegg Undersøkelsen

Detaljer

Innleie ikke bare bare. Øystein Seljeflot Advokat Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg

Innleie ikke bare bare. Øystein Seljeflot Advokat Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg Innleie ikke bare bare Øystein Seljeflot Advokat Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg Tema/avgrensninger - Innleie - intro - Innleie fra bemanningsselskap vs. fra produksjonsbedrift - Likebehandlingsprinsippet

Detaljer

Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no. Deres ref.: 12/1221. Høringssvar - Utlendingsregelverket og internasjonal luftfart

Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no. Deres ref.: 12/1221. Høringssvar - Utlendingsregelverket og internasjonal luftfart Fra: Morten Lunde [mailto:mo-lun2@online.no] Sendt: 5. desember 2012 11:06 Til: Postmottak AD Emne: 12/1221 Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no Deres ref.: 12/1221 Høringssvar -

Detaljer

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001)

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Om lov om endring av midlertidig lov 23. juni 2000 nr. 49 om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R

Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R 2 www.handelogkontor.no RØD VALGALLIANSE n n n Nei til midlertidige ansettelser! HK går i mot at det skal bli generell adgang

Detaljer

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder bruk stemmeretten! KJÆRE VELGER 14. september er det kommune- og fylkestingsvalg og du har muligheten til å påvirke resultatet. Mange mener at et lokalvalg ikke er like viktig som et stortingsvalg. Det

Detaljer

Lokalisering av nytt sykehus i Drammen. Strategi for høsten 2013

Lokalisering av nytt sykehus i Drammen. Strategi for høsten 2013 Lokalisering av nytt sykehus i Drammen Strategi for høsten 2013 Bakgrunn Vestre Viken HF skal til høsten beslutte hvor det nye sykehuset i helseregionen skal ligge First House skal bistå Drammen kommune

Detaljer

meldinger Skatte- og avgiftsmyndighetenes tilsagnsordninger

meldinger Skatte- og avgiftsmyndighetenes tilsagnsordninger meldinger SKD 1/12 9. januar 2012 Rettsavdelingen, innkreving Skatte- og avgiftsmyndighetenes tilsagnsordninger Meldingen omhandler skatte- og avgiftsmyndighetenes adgang til å gi betinget tilsagn om tilskudd

Detaljer

Hvitbok om solidaransvar for lønn i byggenæringa

Hvitbok om solidaransvar for lønn i byggenæringa Hvitbok om solidaransvar for lønn i byggenæringa Oslofjordkonferansen november 2008 Innhold Forord 2 Sammenfatning 3 Innledning 6 I Hvorfor vil Fellesforbundet og LO ha solidaransvar for lønn? 7 II Erfaringer

Detaljer

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9. Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.2012 Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal vedtok å fremme

Detaljer

PENGESPILLAVHENGIGHET ARBEIDSLIVETS NYE UTFORDRING!!

PENGESPILLAVHENGIGHET ARBEIDSLIVETS NYE UTFORDRING!! BHT-AVISA Nr 1, Juni 2007 21. årgang PENGESPILLAVHENGIGHET ARBEIDSLIVETS NYE UTFORDRING!! Har du ansatte med økende sykefravær og korttidsfravær? Er det hyppige avbrekk? Forsvinner noen fra arbeidsplassen

Detaljer