NR. 4:2008 HØYREMAGASINET MULIGHETER BLÅ HVERDAG I NITTEDAL SIDE INTEGRASJON SIDE 21 FINNES DET PRIVATE ROM? TEMA SIDE 6-12

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NR. 4:2008 HØYREMAGASINET MULIGHETER BLÅ HVERDAG I NITTEDAL SIDE 16-18 INTEGRASJON SIDE 21 FINNES DET PRIVATE ROM? TEMA SIDE 6-12"

Transkript

1 NR. 4:2008 HØYREMAGASINET MULIGHETER BLÅ HVERDAG I NITTEDAL SIDE INTEGRASJON SIDE 21 FINNES DET PRIVATE ROM? TEMA SIDE 6-12

2 HØYRE MENER:. PERSONVERN Høyre mener det må stilles strenge krav til personvern ved opprettelse av ulike registre, særlig gjelder dette helseopplysninger og opplysninger om barn. Vi har fremsatt flere konkrete forslag for å styrke personvernet i slike registre. Høyres stortingsgruppe hadde blant annet et hardkjør mot Regjeringen i en spørretime i Stortinget for å sikre at de også er opptatt av problemstillingene.. PERSONLIG INFORMASJON KNYTTET TIL BARN Høyre mener det bør kreves samtykke fra foreldre/foresatte ved all innhenting og registrering av personlig informasjon knyttet til barn.. SAMTYKKE Høyre mener informert samtykke skal ligge til grunn ved innhenting og registrering av informasjon om personlige forhold, også når materialet brukes til forskning.. STRENGE KRAV FOR Å SIKRE PERSONSENSITIV INFORMASJON Høyre mener at det må være strenge krav til å sikre at personsensitiv informasjon beskyttes så godt som overhodet mulig, slik at uvedkommende ikke har tilgang til dette.. DATALAGRING OG FORVALTNING Høyre mener det må en kraftig opprydning i og innskjerping av rutiner knyttet til datalagring og forvaltning.. OVERVÅKING Høyre mener overvåking av dine bevegelser i det offentlige rom og lagring av denne informasjon er i ferd med å svekke den personlige frihet og retten til anonymitet. 2 / MULIGHETER 4-08 / Høyremagasinet p

3 M INNHOLD: Høyremagasinet MULIGHETER NR. 4: HAR VI LENGER NOE PRIVAT ROM HVOR INGEN KAN SE INN? Tenker vi godt nok igjennom hvor mange ganger vi blir overvåket i løpet av en dag? Dette er noen av problemstillingene vi tar opp i temaet i dette nummeret. 13 UNG 70 ÅRING Inge Lønning har fylt 70 år og har fått sitt eget festskrift. Henrik Syse gir sin anmeldelse. Ung og helt fersk i ordførerrollen. Mette Tønder gikk fra rådgiverstilling i Høyres stortingsgruppe og rett på jobben som ny ordfører i Nittedal. 16EN BLÅ HVERDAG SKOLEN HAR ETT VIKTIG OPPDRAG: kunnskapsoppdraget. Skolen skal gi alle barn og unge samme muligheter til å utvikle sine evner og talenter. Barn kommer til skolen med ulike forutsetninger, og likeverd forutsetter at hver enkelt elev møtes på sine egne premisser. Her svikter skolen i dag, skriver Ine Marie Eriksen Søreide i sin kronikk HVA SKJER PÅ STORTINGET? Hva har skjedd på Stortinget siden sist? LEDER Personvernspørsmål har alltid stått sentralt i Høyre, skriver generalsekretær Trond Hole i sin leder. HØYRE Noen går på skole i Høyre for å bli fremtidens ledere. 20LEDERSKOLE I LES MER OM TEMAET SIDE SISTESIDEN 22NY STUDENTLEDER Høyremagasinet / MULIGHETER 4-08 / 3

4 KOLOFON: NR. 4:2008 Høyremagasinet Muligheter ISSN «M, Høyremagasinet Muligheter er et registrert varemerke og kommer ut til Høyres betalende medlemmer ti ganger i året. Redaktør: Astrid Arnslett Ansvarlig redaktør: Trond R. Hole Redaksjonen: Mudassar Kapur Thomas Berg Olsen Christian Angell Hans Kristian Hogsnes Bidragsytere Høyres stortingsgruppe: Lars Øy Birgitte J. Lisland Bidragsytere dette nummeret: Frøy Lode Wiig har skrevet temareportasjen om det private rom. Hun har mastergrad i internasjonal politikk og har tidligere jobbet som kommunikasjonsrådgiver i Geelmuyden.Kiese. Hans Petter Hval er frilansjournalist og har skrevet saken om Mette Tønder. Han bor og studerer i Oslo, og er opprinnelig fra et småbruk på Østre Toten i Oppland. I tillegg til idrettsfag ved videregående skole har han både befalsutdanning fra Hæren og studier innenfor journalistikk. Tomas Moss har tatt bildene til temareportasjen, samt forsiden. Han har tidligere jobbet som pressefotograf og driver i dag sitt eget firma, ICU fotografiske tjenester. Tips oss: E-post: SMS/MMS: muligheter <din melding> til 2012 (1 krone per melding) Vil du annonsere i Muligheter? Kontakt Kari Kronberg E-post: Vil du abonnere på Muligheter? Nå kan du få Muligheter i postkassen, selv om du ikke er medlem. Ti utgaver koster 100 kroner for privatpersoner og 1000 for bedrifter. Bestill per e-post: hoyre.no Adresse: Muligheter Høyres Hovedorganisasjon Postboks 1536 Vika 0117 Oslo Opplag: Illustrasjonsfoto, forside: Tomas Moss Design: Gazette Trykk: GRØSET. Dette magasinet er produsert etter miljøkravene til ISO14001, EMAS, Grønt Punkt og Svanemerket. I tillegg er det CO2-nøytralt produsert. LEDER «HVIS DU IKKE HAR GJORT NOE GALT, ER DET IKKE NOE Å BEKYMRE SEG FOR?» Har du hørt denne uttalelsen før? Du finner alltid dem som mener at et videokamera, et offentlig register eller en annen form for overvåking er «greit nok». Vi lever da tross alt i et demokrati. Og vi har en fri presse. Hos oss eksisterer da ingen grunn til å tro at opplysninger vil bli misbrukt? Eller gjør det? Personvernspørsmål har alltid stått sentralt i Høyre. Personvernet er nært knyttet til Høyres engasjement for den sterke, men saklig begrensede statsmakt, og vårt engasjement for individets frihet, for «politikkens grenser» og for enkeltmenneskets og den enkelte families råderett og valgfrihet. Det henger også nært sammen med vår forståelse for at noe er privat, og at noe er offentlig, og at dette skillet er viktig å respektere. Samtidig er det ingen grunn til å legge skjul på at Høyre, som andre partier, på mer enn ett landsmøte har fått merke at personvernhensyn kan komme i konflikt med for eksempel kriminalitetsbekjempelse, og at dette er et konfliktområde som kan utløse store debatter. Høyre har hatt slike debatter om både telefonavlytting og romavlytting, for å nevne bare to eksempler. Det fulldigitaliserte samfunn skaper mange og nye utfordringer for personvernet. Først en personlig opplevelse: Etter å ha mosjonert gjennom Birkebeineren for et par uker siden gikk det ikke mer enn noen sekunder etter målpassering før en slem kollega gratulerte meg med gjennomføring, og samtidig frydefullt konstaterte at min sluttid ville gitt en niendeplass i alders- «klassen år, for kvinner Velgerne skal vite at Høyre aldri vil falle ned på en skuldertrekk-holdning når personvernet trues. FOTO: CF-WESENBERG Slik sjikane kan man selvsagt tåle. Det er jo frivillig å melde seg på turrenn Men hvor frivillig er det å kjøre gjennom bomringer, ikke få anledning til å betale kontant og i stedet bli avfotografert? På Høyres landsmøte skal vårt prinsipprogram fornyes. Det gir igjen partiet vårt en anledning til å fokusere på de viktige problemstillingene knyttet til personvern. Velgerne skal vite at Høyre aldri vil falle ned på en skuldertrekk-holdning når personvernet trues. I den praktiske politikk vil kompromisser måtte gjøres. Men de kompromissene skal være fundert på en informert debatt om nødvendighet, legitimitet og alvorlighet. I Høyre kimser man ikke av personvernet! Trond R. Hole GENERALSEKRETÆR 4 / MULIGHETER / 4-08 / Høyremagasinet

5 KRONIKK KAMPEN OM KUNNSKAPSSKOLEN ILLUSTRASJON: ELISABETH MOSENG FOTO: ANNE LIV EKVOLL, NRK INE MARIE ERIKSEN SØREIDE Leder av Kirke-, utdanningsog forskningskomiteen på Stortinget. Det må være lov å velge tradisjonelt og politisk ukorrekt. Skolen har ett viktig oppdrag: kunnskapsoppdraget. Skolen skal gi alle barn og unge samme muligheter til å utvikle sine evner og talenter. Barn kommer til skolen med ulike forutsetninger, og likeverd forutsetter at hver enkelt elev møtes på sine egne premisser. Her svikter skolen i dag. Både nasjonale og internasjonale undersøkelser viser at den norske skolen ikke bare viderefører, men i tillegg forsterker og utdyper forskjeller mellom elevene som følge av ulik sosial bakgrunn. Det er ikke noe land i hele OECD-området hvor elevenes økonomiske, sosiale og kulturelle bakgrunn har så stor betydning for skoleprestasjonene som i Norge. Betydningen av foreldrenes utdanningsbakgrunn har økt i Norge siden Viktigheten av et velfungerende utdanningssystem har blitt forsterket de siste årene. Det økte behovet for både grunnleggende og spesialiserte ferdigheter i arbeids- og samfunnslivet har i de fleste land medført at skolepolitikk har kommet svært høyt på den politiske dagsordenen. Vår fremtidige velferd avgjøres av vår evne til å omsette kunnskap og teknologi til produktiv virksomhet. Arbeiderpartiets skolepolitiske arkitekter hadde lenge fordelen av at de ikke ble konfrontert med noen skolepolitisk virkelighet i empirisk forstand. Det fantes nemlig tidligere ingen systematisk kunnskap om tilstanden i norsk skole over tid, bare enkeltstående undersøkelser. Derfor kunne partiet lenge proklamere at Norge hadde verdens beste skole uten at noen hadde noe sammenligningsgrunnlag. I budsjettdebatten i 1998 slo Aps Grete Knudsen til og med bramfritt fast at på tross av internasjonale undersøkelser som viste det motsatte, holdt norsk skole «en høy standard, og den lykkes langt på vei i å gi grunnleggende ferdigheter». Derfor var det helt andre ting enn kunnskap som nå var viktig for venstresiden og Grete Knudsen: «De unge får en nokså dårlig start om de bare får med seg de tradisjonelle kunnskapene. De er hjelpeløse i samfunn og arbeidsliv dersom de ikke har skaffet seg et minimum av evne til å samarbeide. De er nokså fattige dersom de ikke gjennom skolen har fått oppøvd evnen til solidaritet.» Det var frem til årtusenskiftet ingen tradisjon for å spørre etter resultater og indikatorer på kvalitet langt mindre gjøre noe med den informasjonen som tross alt kom. 4. desember 2001 ble et veiskille i norsk skolepolitikk. PISA-undersøkelsen, som da ble fremlagt, viste at til tross for den høyeste ressursinnsatsen, leverte norsk skole kun middelmådige resultater sammenlignet med andre land. Andre undersøkelser trakk i samme retning. De eneste områdene hvor norske elever hevdet seg i toppen internasjonalt, var trivsel, egen selvtillit og uro i timene. Spesielt urovekkende var det at det fantes store og systematiske forskjeller mellom elevene, og at Norge hadde en foruroligende stor andel elever med svært svake prestasjoner. Da Høyre inntok regjeringskontorene, foretok vi oss tre viktige ting: Vi innhentet kunnskap om skolen, vi gjennomførte flere strakstiltak, som å innføre lese- og skriveopplæring i 1. klasse, og vi utformet og fi kk vedtatt reformen Kunnskapsløftet. Den blir gradvis innført fra høsten Svakhetene som ble avdekket gjennom kartleggingen og åpenheten, var så betydelige at det var nødvendig med en reform som brøt med den skolepolitikken Arbeiderpartiet hadde ført i tiårene før årtusenskiftet. Med Kunnskapsløftet skal elevene lære å lese og skrive fra 1. klasse, det blir innført klare læringsmål, systematisk kvalitetsvurdering og økte krav til lærernes kompetanse. Den blå tråden i reformen er større satsing på grunnleggende ferdigheter. Men Kunnskapsløftet er selvsagt ikke noen endestasjon, og det vil hele tiden være behov for justeringer og tiltak som kan forsterke reformens grunntanker. Her fremstår dagens regjering som tafatt og handlingslammet. Høyre forsøker stadig å hjelpe Regjeringen med å omskape fagre ord til praktisk handling gjennom å fremme flere konkrete forslag. Som eksempler kan nevnes systematisk etter- og videreutdanning for lærere, skjerpede opptakskrav til allmennlærerutdanningen, økt lærerrekruttering, styrket skoleledelse, gjeninnføring av et obligatorisk 2. fremmedspråk, tiltakspakke mot frafall i videregående opplæring og kartlegging av omfanget av bråk og uro. Regjeringspartienes respons er som oftest at det er viktige og positive forslag, men de gjør ingenting med dem. Det er helt tydelig at kampen om kunnskapsskolen ikke er vunnet en gang for alle den må vinnes hver dag. Høyremagasinet / MULIGHETER 4-08 / 5

6 TEMA: DET PRIVATE ROM / TEKST: Frøy Lode Wiig / FOTO: Thomas Moss ALDRI MER FRED Har vi tapt kampen når det gjelder det private rom? Har vi skapt et samfunn hvor man ikke lengre kan gå en dag uten å bli registrert? Hva skjer med denne debatten framover? Er det for sent å snu? 6 / MULIGHETER 4-08 / Høyremagasinet

7 Å FÅ? Høyremagasinet / MULIGHETER 4-08 / 7

8 TEMA: DET PRIVATE ROM / TEKST: Frøy Lode Wiig / FOTO: Thomas Moss TAGE STARTER DAGEN med å fylle bensin, og blir registrert idet han betaler med kort.! FAKTA PERSONVERN PERSONVERNKOMMISJONEN BLE opprettet av Regjeringen den 25. mai Kommisjonen ledes av Kjellbjørg Lunde, og blant medlemmene er Oslo Høyres partileder Michael Tetzschner. PERSONVERNKOMMISJONENS MANDAT er å gi en oversikt over status for personvernet i Norge. Kommisjonen skal kartlegge og vurdere virkemidlene som i dag eksisterer for å ta vare på personvernet og fremme forslag til nye prinsipper og virkemidler. 8 / MULIGHETER 4-08 / Høyremagasinet

9 FOR Å KOMME SEG PÅ JOBB fra Østfold må man igjennom registrering i bomstasjoner mer enn én gang. TAGE PETTERSEN kommer på jobb og må registrere seg inn i bygget. DET OFFENTLIGE PRIVATLIVET Ved hjelp av et par kyndige tastetrykk kan de få greie på hvor du bor, hva du tjener, hvem du ringer, hvilke filmer du liker, nettsider du besøker, bøker du leser. Hvem er de? Det er vanskelig å vite, men de kan være offentlige myndigheter, politiet, private bedrifter eller naboen. Ny teknologi går på personvernet løs. Høyre vil ha en overordnet diskusjon om hvem som skal oppbevare og hvem som skal ha tilgang på informasjon om enkeltmennesker. I et rødt hus i Moss bor Tage Pettersen, gruppeleder i Moss Høyre, sammen med sin kone og sønn. Denne solfylte marsmorgenen gjør Pettersen seg klar til en ny arbeidsdag som sjef for Tillitsmannsordningen i Forsvaret (TMO). I dag skal han kjøre bil til jobben, som ligger i Oslo, og da trengs bensin. Gruppelederen kjører inn på nærmeste bensinstasjon, betaler med kort og begynner å tanke. Kredittkortselskapet registrerer hva han handler og hvor mye, mens stasjonens overvåkingskamera følger med. Hvis informasjon er makt, er dette gode tider for maktglade. Aldri har det vært enklere å få tilgang på informasjon om enkeltmenneskers preferanser, legning, helse, livssyn, skattebidrag. Hver dag etterlater vi elektroniske spor som kan gjøre det lettere for politiet å fakke forbrytere, skattemyndighetene å ta skattesnytere, helsevesenet å redde liv, bedrifter å drive markedsføring. Men sporene gjør oss også mer sårbare. Datasikkerhetsfirmaet Symantec fastslår i sine siste trusselrapporter at hackere nå i høyere grad er drevet av profitt, og at det eksisterer en undergrunnsøkonomi hvor personlig informasjon omsettes. En raskt voksende næring er konsulentselskaper som leverer mapper om enkeltpersoner. Slike mapper kan være bakgrunnssjekker av jobbsøkere og ansatte, eller de kan være råmateriale til såkalte drittpakker. Jeg skulle helt sikkert vært mer bevisst på hva som registreres og overvåkes. Jeg tenker meg ikke om mange ganger før jeg bestiller varer over nettet, jeg har sjelden mer enn 100 kroner i kontanter i lommeboken, og jeg kjører gjennom AutoPASS for å spare tid, forteller Tage Pettersen. Høyremagasinet / MULIGHETER 4-08 / 9

10 TEMA: VALG DET PRIVATE 2009 ROM / TEKST: Frøy Lode Wiig / FOTO: Thomas Moss FLERE OG FLERE STEDEr registrerer deg når du passerer. I FULL GANG PÅ JOBB, og med å legge igjen spor etter seg på nettet. Likevel er nok Pettersen mer bevisst enn de fleste. Han gir aldri fra seg kredittkortet i utlandet, og når han skal ta ut penger i minibank, sjekker han alltid at minibanken ikke er blitt tuklet med. Teknologisk press Grensen mellom hva som er offentlig og hva som er privat informasjon, er i ferd med å viskes ut. Personvernet har dårlige kår i en elektronisk hverdag. Dagens lovverk er tilpasset gårsdagens teknologi. Nå har teknologien sprunget fra oss, mener Bent Høie, stortingsrepresentant fra Rogaland og medlem av kommunal- og forvaltningskomiteen. Både Høie og Pettersen mener ny teknologi gjør at vi må tenke nytt rundt personvern. Vi må videreutvikle personverns diskusjonen fra bare et spørsmål om det er lov eller ikke lov til å overvåke og registrere, til også et spørsmål om tilgang på og deling av informasjon, mener Høie. Pettersen understreker at samfunnsutviklingen ikke kan reverseres. Så lenge hverdagen blir enklere, tror jeg folk flest tenker lite over hvilke konsekvenser den nye teknologien har for hva slags informasjon som registreres og lagres, sier han. «Dagens lovverk er tilpasset gårsdagens teknologi. Nå har teknologien sprunget fra oss.» Dårlig stell Ifølge The Privacy and Human Rights Report 2007 har Norge dårligere personvern enn land som Brasil, Latvia, Tsjekkia, Polen og Estland. Best står det til med personvernet i Romania, Ungarn og Slovenia. Rapporten mener Norge har «systematisk mangel på sikring av personvernet». Blant de kritiske punktene er at personvernet ikke er grunnlovsfestet i Norge. Det pekes på dårlig sikring av sensitive personopplysninger i registeret til det nye NAV. Innføring av fi ngeravtrykk i pass og krav om registrering av alle mobiltelefoner er to andre forhold som trekker ned i vurderingen. Et kjapt blikk i avisene gir flere eksempler som bekrefter at det er grunn til bekymring. Tidligere i år gjennomførte Datatilsynet tilsynskontroll ved utesteder i Oslo, Stavanger og Trondheim. Kontrollen avdekket kameraer som overvåker all bevegelse både i og utenfor restaurantlokaler, og folk som sitter med spaker på bakrommet og styrer kameraet etter utvalgte gjester. Flere av stedene hadde ikke varslet om overvåkingen eller søkt om tillatelse. Et annet eksempel, like før jul kunne Aftenposten rapportere om utbredt slurv med sensitive data i kommunene. Et søk på Google gjorde det ifølge avisen mulig å finne navnene til rundt 20 sosialklienter i Ålesund kommune. Til tross for at personvernet i Norge trues av nedleggelse, engasjerer det ikke til fakkeltog eller mediedebatt. Nordmenn har stor tillit til ulike offentlige etater som politi, trygde- og helsevesen, og vi bekymrer oss lite over at de får tilgang til informasjon. Men det er ikke anonyme roboter som arbeider i det offentlige, det er våre naboer, venner og kjente, påpeker Høie. For eksempel, hvis du har en nabo som arbeider i NAV, kan det hende han får tilgang til din medisinske journal. Eller tanten din kan plutselig få greie på alt du gjør på nettet, fordi hun arbeider i fi rmaet hvor du har kjøpt internettforbindelsen. Da kan vi raskt komme opp i en situasjon hvor man undres: Var det dette vi sa ja til? sier Høie. Det kan være vanskelig å skjønne personvernets verdi før opplysninger havner i feil hender eller blir misbrukt. Personvernet handler om å skjerme enkeltindividet og begrenser statens mulighet til å gripe inn i den enkeltes liv, forklarer Høie. Den enkelte skal ha rett til å eie informasjonen om seg selv. For demokratiet Både Høie og lederen av Personvernkommisjonen, Kjellbjørg Lunde, understreker at personvernet er en forutsetning for et velfungerende demokrati. Personvern handler om en grunnleggende kontrakt mellom enkeltmennesket og offentlig og privat myndighet. Ulikheten i makt og maktmidler skal kompenseres ved at individet har en beskyttelse som markerer skillet mellom hva som er privat og hva som må være offentlig. Hvis hver bevegelse overvåkes og registreres, kan dette gå utover den enkeltes frihetsfølelse og vilje til å engasjere seg, mener Høie. 10 / MULIGHETER 4-08 / Høyremagasinet

11 INNOM BUTIKKEN etter jobb legges det igjen nye elektroniske spor. IKKE ALLE har innhold, men debatten går om hvem som skal kunne få innsikt i opplysningene om hvor du beveger deg på veien. Samtidig er det i samfunnets interesse å vite mest mulig om befolkningen, både for å planlegge og for å bekjempe negative sider ved samfunnet. Men veien til helvete er brolagt med gode hensikter, advarer Høie. Det er her Høyres syn på personvern skiller seg fra de rødgrønne. Høie mener de rødgrønne oftere fi rer på krav til personvern hvis hensikten er god. Men avveining mellom personvern og andre gode formål er ikke enkel, heller ikke for partiet. I Høyre har vi tradisjon for å ha gode diskusjoner om hvordan ønsket om å bekjempe kriminalitet og terror og bevare rikets sikkerhet skal veies mot hensynet til personvernet. Jeg tror vi på landsmøtet vil lande på en fornuftig middelvei, sier Høie. Proporsjonalitet Moss gruppeleder Tage Pettersen har også erfart hvordan hensynet til personvern må veies opp mot andre mål. Min erfaring som lokalpolitiker er at vi må ha en mer pragmatisk holdning i en del spørsmål, sier Pettersen. Han forteller at det er blitt gjort hærverk for flere hundretusen kroner i måneden ved et par barneskoler i Moss. Bystyret vil derfor beslutte å installere overvåkingskamera som skrus på når aktivitetene ved skolene er slutt for kvelden. Da er det viktig å ha klare regler for hvor lenge opptakene skal oppbevares og hvem som har tilgang til opptakene, understreker gruppelederen. Hvor vanskelig interesseavveiningene er mellom personvern og andre gode formål, er tydelig på mange områder. Det reiser spørsmål om proporsjonalitet, når er hensikten god nok til å godta overvåking? For eksempel, allerede i dag blir store deler av biltrafi kken overvåket, og mange av disse dataene lagres enten i bilene eller i offentlige og private dataregistre. I dag kan ligningsmyndighetene få tilgang til data dersom de har mistanke om at en yrkesbil brukes i privat øyemed. Jeg er av den oppfatning at simpelt skattesnyteri ikke er alvorlig nok til å begrunne overvåking, sier Høie. EU-direktiv Spørsmålet om proporsjonalitet er blitt aktualisert de siste månedene gjennom debatten rundt EUs datalagringsdirektiv. Direktivet pålegger telefoni- og nettleverandører å lagre alle trafi kkdata for fasttelefoni, mobiltelefoni, IP-telefoni, e-post og internettbruk i minimum seks måneder. Behovet for å bekjempe terror og stadig mer alvorlig kriminalitet er hovedbegrunnelsen. Direktivet hylles av terrorbekjempere, men skjelles ut av personvernforkjempere. Samtlige personvernmyndigheter innenfor EØS-området påpeker at lagringsdirektivet kolliderer med Den europeiske menneskerettighetserklæringens artikkel 8 om retten til en respektert privat sfære. I Norge vil politiet pålegge operatørene å lagre alle data i minimum ett år, dobbelt så lenge som EUs minstekrav. Personvernet er nødt til å avveies i forhold til viktige samfunnsbehov «Hvem skal ha tilgang til informasjonen mens den er lagret? Hvilke kriterier skal ligge til grunn for tilgang? Hvordan overvåker vi at reglene blir fulgt?» som blant annet å bekjempe kriminalitet. Hvis viktige elektroniske spor blir slettet, blir etterforskningen enda vanskeligere eller umulig, sier leder i datakrimavdelingen i Kripos, Rune Fløisbonn, til Aftenposten. Han trekker frem både Baneheia-saken, Orderud-saken, NOKASsaken og «Lommemann»-saken som eksempler på saker der data lagret i mer enn seks måneder, har bidratt til oppklaring. Totalitært svermeri, mener Datatilsynets leder Georg Apenes. Hvordan EU-direktivet skal omsettes til norsk lov, blir først klart i løpet av våren. Høyre vil gå inn for at data ikke lagres lenger enn EUs minimumsperiode. For stortingsrepresentant Høie tvinger datalagringsdirektivet frem spørsmål han mener er helt sentrale i personverndebatten. Hvem skal ha tilgang til informasjonen mens den er lagret? Hvilke kriterier skal ligge til grunn for tilgang? Hvordan overvåker vi at reglene blir fulgt? spør Høie. Høyre forventer ingen entydige og endelige svar, men håper på en bredere debatt rundt personvernets stilling i Norge. Høyremagasinet / MULIGHETER 4-08 / 11

12 TEMA: DET PRIVATE ROM / TEKST: Frøy Lode Wiig / FOTO: Thomas Moss. NOEN VET HVA DU GJØR I TELEFONEN Teleselskapene lagrer hvilken telefon og hvilket SIM-kort som brukes, hvilke nummer det ringes eller sendes meldinger fra og til, og hvor lenge samtalene varer. EU-direktivet om datalagring, som kan bli norsk lov våren 2009, pålegger telefoni- og nettleverandører å lagre alle trafi kkdata for fasttelefoni, mobiltelefoni, IP-telefoni, e-post og internettbruk i minimum seks måneder. I BILEN AutoPASS og automatisk trafi kkovervåking registrerer hvor du kjører. Skattemyndighetene har blant annet brukt informasjonen til å avsløre privat bruk av fi rmabil. Fra 2010 skal ecall være montert i alle nye biler. Ved en ulykke vil ecall automatisk gi varsel til en redningssentral uten at føreren påvirker det. PÅ REISE Det er nesten umulig å flytte seg fra sted til sted uten å bli registrert. Hvis du bestiller drosje på forhånd eller betaler med kort, kan drosjeselskapet lagre opplysninger om din reise. Ved flyreiser og lengre båtreiser blir du allerede registrert. Underveis på reisen iakttar overvåkingskameraer i venterom og vogner dine bevegelser. Dersom du kjøper varer for mer enn 5000 kroner i utlandet, er banken pliktig å oppgi dette til myndighetene. PÅ JOBB Arbeidsgivere har rett til innsyn i ansattes telefon- og PC-bruk under gitte omstendigheter, men her er grensene flytende. Mange arbeidsplasser har system hvor ansatte registrerer når de kommer og går. Ny teknologi som radiofrekvensidentifi kasjon kan skape store utfordringer for personvernet på arbeidsplassen. For eksempel har selskapet CleanTech utarbeidet et system for å overvåke håndvaskrutinene til helsearbeidere. Selskapet har laget egne vasker som identifiserer hvem som vasker hendene ved å lese av en radiofrekvensidentifi kasjons-chip som de ansatte har på klærne. HJEMME Når du bruker nettet til å overføre penger eller handle, lagres opplysningene. Nettsider som Google og Amazon registrerer hva du søker og kikker på. Kanskje deler du selv privatlivet med omverdenen gjennom nettsamfunn som Facebook og Myspace. Banker og kortselskaper lagrer informasjon om hva du handler med kort, sammen med kontoopplysningene dine, i ti år. SARA KIRKEVOLLEN Karleng (6 1/2) demonstrerer telefonen sin. Unges mobilbruk eksploderer, hvem skal ha kontrollen over hvordan dataspor de legger igjen, blir lagret? BRUKEN AV BOMSTASJONER bare øker og øker, hvordan skal man kontrollere hvem som ser opplysningene?

13 BOKANMELDELSE / TEKST av Henrik Syse EN BEGIVENHET Inge Lønning er en uvanlig mann og fortjener et uvanlig festskrift. Festskriftet han har fått til sin 70-års-dag, redigert av noen av Lønnings fremste kolleger fra Universitetet i Oslo, sammen med Civita-leder og tidligere statsråd Kristin Clemet, er uvanlig, både i sin sammensetning og sin høye kvalitet. Knytningen til jubilanten er nær og reell, samtidig som artiklene i mange tilfeller representerer faglig nybrottsarbeid som formidler betydelige innsikter. Inge Lønning er teolog først og fremst. Han er også politiker, medlem av Stortingets presidentskap, tidligere leder for Europabevegelsen, tidligere rektor ved Universitetet i Oslo og en samfunnsdebattant med stor bredde. Men mest av alt er han teolog. Det bekrefter også dette festskrift. Godt over halvparten av boken, inkludert bidragene fra Lønning selv, hører hjemme innenfor teologien. Har det da interesse for de lesere av dette andre mennesker, til naturen og til det guddommelige. I så måte har teologien vært vår kulturkrets uten sammenligning viktigste fag. Jeg vil våge den påstand at vårt samfunn har et altfor distansert forhold til teologien som både fag og tenkemåte. Mange synes å tenke at religion er noe rent privat, eller noe som tilhører en tidsepoke vi har lagt bak oss. Men Lønnings virke som teolog, med særlig vekt på Martin Luther, hans verker og virkning, handler om en teologi som ikke er fjern, retthaversk eller stivbent. For Lønning handler teologi om menneskelivet her og nå, i det moderne samfunn, der helt vanlige mennesker søker sammenheng, humanitet og helhet. Noen av Norges og Nord-Europas fremste teologer tar i denne boken utgangspunkt i Lønnings virke og gir oss perspektiver på religion i bred forstand, Martin Luther som teolog, forholdet mellom tro og samfunnsliv, mellom tro og gjerning, møtet med andre religioner og gudsbegrepet slik det møter oss i Bibelen. I tillegg skriver fremtredende norske samfunnsdebattanter om Lønning og de politiske temaer som interesserer ham. Høyrefolk anbefales særlig å lese Per Edgar Kokkvolds tanker om Svein Aage Christoffersen, Kristin Clemet m.fl. (red.): Menneskeverd festskrift til Inge Lønning. Oslo: Press forlag, 2008 «For Lønning handler teologi om menneskelivet her og nå, i det moderne samfunn, der helt vanlige mennesker søker sammenheng, humanitet og helhet.» blad, som kanskje vet lite om den akademiske teologien, men som er desto mer interessert i politikk og samfunnsliv? Ja, så absolutt. I likhet med de gode bøkene som Pax forlag sist høst utga om og av Minerva-kretsen, viser denne boken, og hele Lønnings virke, at en liberal-konservativ tenkning om politikk må starte i det T.S. Eliot kalte det før-politiske: i refleksjonen om mennesket, dets forhold til pressen og etikken, ispedd en god dose skjeve blikk på konservatismen og dens menneskesyn. At også det yngre Høyre er representert, med vitnesbyrd om den inspirasjon de har fått fra Inge Lønning, så vel som om saker der de mener at den eldre teologen kan ha lært av de yngre politikerne, viser Inge Lønnings stadige relevans for den pågående debatt. Til slutt taler Lønning selv, bl.a. i utdrag fra Lønnings banebrytende artikkel om den kristne lære om Gud, opprinnelig utgitt i det prestisjetunge, tyske Theologische Realenzyklopädie på 1970-tallet for første gang i norsk språkdrakt. En begivenhet. Martin Luther var en av sin tids fremste polemikere så vel som en stor teolog. Inge Lønning følger naturlig i hans fotspor. Det er mye å lære om og av ham, og slike lærdommer formidles av hver og én av de forfattere som har bidratt til dette festskrift. Takk til redaktørene og forlaget for at de har laget en så verdig og flott bok og takk også til Høyre, Det teologiske fakultet og Stortingets presidentskap som sammen har gjort boken mulig. Høyremagasinet / MULIGHETER 4-08 / 13

14 i IMPULSER Sakene med mer utfyllende stoff på er merket FRA VENSTRE: Bengt Eidem, Fatma el-zahra Ghonecne og El-Haytham Tayseer Othman. Høyre utvikler demokrati i Egypt EGYPT: Første uken i februar deltok Høyres Bengt Eidem på et kurs for 75 egyptiske politikere som ble avholdt i Amman, Jordan. Kurset var i regi av amerikanske International Republican Institute (IRI/www.iri.org), som er en av flere samarbeidspartnere for Høyres internasjonale demokratiarbeid. Eidem var hentet inn av IRI for å skolere de egyptiske politikerne i demokrati, politisk arbeid og kampanjevirksomhet. Kurset hadde deltakere fra hele det politiske spekteret i Egypt, fra venstre til høyre. Eidem forteller at Egypt har en lang vei å gå før landet kan kalle seg et demokrati, men at slike kursopplegg er et lite skritt i riktig retning. Det gjorde sterkt inntrykk på Eidem å møte de egyptiske politikerne. Fatma, en av Eidems elever, fortalte at 75 prosent av innbyggerne i hennes valgdistrikt led av nyreproblemer som følge av forurenset drikkevann. Helsetjenestene som skal bøte på dette, er svært mangelfulle. Dette fører til store lidelser og mange dødsfall for regionens befolkning. Et tankekors sett i forhold til den norske politiske debatten. LOKALVALG I LONDON DEN POPULÆRE ORDFØRERKANDIDATEN Boris Johnson (til høyre), her sammen med Dr. Ali Dizaei, politisjef i bydelen Hammersmith & Fulham. LONDON: 1. mai velger londonerne byens nye ordfører. En av de heteste kandidatene til å ta over etter Ken Livingstone er Boris Johnson. Oslo Høyres sekretariat har vært på besøk hos ham og hans valgkampanje. To av de mest aktuelle politiske temaene i det britiske lokalvalget ser ut til å bli samferdsel og kampen mot kriminalitet. Disse emnene har tilsynelatende lite med hverandre å gjøre, men det ene har mye med det andre å gjøre. Mye av trafi kken i London skyldes frykt. Mange foretrekker å ta bilen dersom de ikke opplever at området er trygt. Foreldre våger ikke å la sine barn spasere til skole og trening dersom de ikke kan stole på sikkerheten. Resultatet blir derfor unødig mye bruk av bil og hyppige trafi kkorker. Frivillige spiller en viktig rolle i arbeidet med å gjøre London tryggere. Ikke bare engasjeres mange gjennom sitt «neighbourhood watch», frivillige inviteres også til tettere samarbeid med politiet og til å utføre enklere typer politioppgaver. Boris Johnson understreket behovet for at alle må ta ansvar for å gjøre byen tryggere, både gjennom egen oppførsel og ved å varsle om lovbrytende eller truende Les mer: do?def=people.person.page&personid= / MULIGHETER / 4-08 Høyremagasinet / Høyremagasinet

15 Forsvaret i fremtiden I samarbeid med Høyres forsvarsfraksjon på Stortinget og Høyres programkomité ble det 28. februar arran gert en forsvarspolitisk konferanse i Oslo. Konferansen trakk nesten 90 deltakere fra hele landet, og kunne by på ekspertinnlegg fra inn- og utland. Paul Narum, direktør ved FFI, gjennomgikk vurderingene som ligger til grunn for Forsvarsstudien som ble lagt frem i fjor (FS 07), Jonny Solsvik som har vært Høyres medlem i Forsvarspolitisk utvalg (FPU), redegjorde for FPUs innstilling, Moderaternas parlamentsmedlem Rolf Gunnarsson delte betraktninger om nordisk forsvarssamarbeid, mens Kai Eide, politisk direktør i UD, hadde en grundig gjennomgang av NATOs fremtid og situasjonen i Afghanistan. Det hele ble rammet inn av innlegg fra Jan Petersen og Erna Solberg. Konferansen bekreftet at Høyres medlemmer er opptatt av Forsvarets utvikling, og Erna Solberg var tydelig: Når langtidsmeldingen kommer til Stortinget, er Høyres utgangspunkt å prøve å bidra til et bredt forsvarspolitisk forlik. Men det settes klare krav: Et forlik må innebære et reelt styrket forsvar. Et forlik må sikre Forsvarets ansatte langsiktig stabilitet. Et forlik må gi reell balanse mellom bevilgninger, ambisjoner og den strukturen som vedtas. Høyre vil ikke inngå et forlik basert på et minste felles multiplum av regjeringspartienes sprikende ønsker og kjepphester. Forsvaret fortjener bedre, og Norge trenger noe bedre, var Erna Solbergs avslutningsord på konferansen. PÅ FORSVARSKONFERANSEN, (f.v) Paul Narum, Erna Solberg og Jan Petersen. Kommunal rikskonferens HYGGELIG OG INSPIRERENDE på Nye Moderatarnas Kommunal rikskonferens i Göteborg. Her er Sveriges statsminister omgitt av Høyre-delegasjonen, med fra venstre Hans Kristian Hogsnes, Fredrik Reinfeldt, Torbjørn Sølsnæs og Steinar Jahnsen. (Foto: Moderatarna) GÖTEBORG: 1830 lokalpolitikere, engasjement, inspirasjon og optimisme er beskrivende stikkord når Nye Moderatarna samlet seg til Kommunal rikskonferens på Svenske Mässan i Göteborg 7. og 8. mars. Fire utenlandske gjester fikk være med på stormønstringen. Tre av dem kom fra Høyre. Det ble to spennende dager fullspekket med svensk lokalpolitikk. Utrolig inspirerende og veldig hyggelig, sier Haugesund Høyres leder Steinar Jahnsen, som var en av deltakerne. Her var det mye inspirasjon å hente før Haugesund og Rogaland Høyre er vertskap for Høyres kommunalkonferanse 6. og 7. september i år. Her vanket det både gode tips til temaer og innledere. Statsminister Fredrik Reinfeldt var blant talerne i plenum, sammen med flere av statsrådene. Mye av konferansen foregår oppdelt i seminarer, der det var hele 52 forskjellige temaer å velge blant. Høyres delegasjon i Göteborg besto av seniorrådgiver i kommunalpolitikk i Høyres Hovedorganisasjon, Hans Kristian Hogsnes, som var delegasjonsleder, Haugesund Høyres leder Steinar Jahnsen og politisk rådgiver i Høyres stortingsgruppe Torbjørn Sølsnæs. Høyremagasinet / MULIGHETER 4-08 / 15

16 EN NY BLÅ HVERDAG METTE TØNDER bruker mye tid på å reise rundt å besøke innbyggerne sine. 16 / MULIGHETER 4-08 / Høyremagasinet

17 / TEKST OG FOTO: Hans Petter Hval NITTEDALS NYE FLAMME Kommunen mellom storbyen og marka, som Nittedal kaller seg, har siden valget i 1999 vært styrt av en sentrum-venstre-allianse under Senterparti-ordfører Tom Christophersen. Mot slutten av forrige kommunestyreperiode raknet det rød grønne samarbeidsprosjektet. Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble nemlig beskyldt for løftebrudd da kommunen vedtok eiendomsskatt på boliger i denne kommunestyreperioden. Etter valget i fjor høst tar Høyre og Frp over styringen, med ordfører Mette Tønder i spissen. Kaffe og politikk De to karene som sitter på kafeen på Mosenteret i sentrum av Nittedal, er opptatt av politikk, og daglig diskuterer de verdensproblemer og lokale utfordringer over en kopp kaffe. Vi er ikke blå vi altså, sier Thorbjørn Thorvaldsen. Han henger fra seg cowboyhatten og fortsetter: Det er lenge siden det har vært Høyreordfører her i bygda. Sist hadde vi en fra Senterpartiet, før det var det Arbeiderpartiet en god stund. Jeg tror Høyre vant valget mye på grunn av eiendomsskatten de lovte å fjerne, sier Terje Ryen. Eller, det var vel flere grunner også, skyter han inn. Før jul i fjor ble det bevilget 1,4 millioner til lokalidretten i kommunen. Ryen er ildsjel i idretten i Nittedal og er glad for doblingen av støtten. På spørsmål om hva de mener om den nye ordføreren, er svaret enkelt: Det er bra med en ung ordfører! Det virker som hun har mye guts, og det er bra, sier Thorvaldsen. Begge er enige om at det trengs et nytt løft i Nittedal og de legger ikke skjul på at kommunen er fattig. I vinter har ikke kommunen hatt midler til brøyting og veiene her har til tider vært bortimot ufremkommelige. Ordførerhverdagen På ordførerkontoret snakker Mette om tilværelsen som ordfører. Om utfordringene og om det å være beslutningstaker. Før Mette fi kk ordførerstillingen i fjor høst, jobbet hun i Høyres stortingsgruppe som rådgiver. Der har hun jobbet siden 2004 og savner nok den kollegiale praten med de andre opposisjonspolitikerne fra Høyre på Stortinget. Jeg er ikke redd for å ringe dem hvis det er noe jeg er usikker på, sier hun. «Det er bra med en ung ordfører! Det virker som hun har mye guts.»! FAKTA: NITTEDAL METTE TØNDER (38) ble etter valget i fjor høst satt inn som ordfører i fyrstikkommunen Nittedal i Akershus. NABOKOMMUNER: Oslo, Lunner, Nannestad, Gjerdrum og Skedsmo DET ER FUNNET SPOR etter skog- og jordbruksvirksomhet i Nittedal som går så langt som 4000 år tilbake i tid. Jordbruket er fortsatt viktig. 43 av Nittedals 186 kvadratkilometer er landbruksområde og 129 er innenfor markagrensen. SØR I NITTEDAL er det industrien som dominerer. Den største private bedriften i Nittedal er Ringnes bryggerier på Gjelleråsen med over 1000 ansatte. NITTEDAL ER EN FRILUFTSKOMMUNE. Med Nordmarka i vest og Romeriksåsen i øst finnes det gode muligheter for turer, fiske og bading. Tvers gjennom dalen renner Nitelva som også er et populært mål for padle og fisketurer. Høyremagasinet / MULIGHETER 4-08 / 17

18 EN NY BLÅ HVERDAG PÅSKELUNSJEN: I Oasen på Nittedal ungdomsskole spiser Mette Tønder påskelunsj med elevene ved skolen. KAFFESLABRAS: PÅ Mosenteret i Nittedal diskuteres politikk daglig over en kopp kaffe. NORDNITTEDØLEN: Harriet fra Hakadal er misfornøyd med maten på Bo- og servicesenteret, men synes det er stas å få besøk av ordføreren. PÅ VEI til gymsalen tar noen av barna seg tid til en prat med ordføreren. Samtidig er hverdagen som ordfører en helt annen enn den hun var vant til fra Stortinget. Tønder er fornøyd med at varaordføreren ble en 80-prosents stilling og Mette bruker gjerne Tone T. Johansen fra Fremskrittspartiet som sparringpartner. For første gang er det bare kvinner som styrer kommunen. På besøk Siden Mette er invitert på påskelunsj ved en ungdomsskole i bygda denne dagen, har hun også lagt inn noen snarvisitter til andre steder i bygda. Første stopp er et pleie- og omsorgssenter. Er dere fra Varingen, eller? Nei, det er ordføreren. Jeg har med meg en journalist fra medlemsbladet til Høyre. I skranken på Døli pleie- og omsorgssenter hersker det tvil om hvem de to besøkende er, men vi får fastslått at vi ikke er fra lokalavisa Varingen. Damen i skranken unnskylder seg, Mette smiler og sier at det går helt fi nt, deretter blir vi geleidet opp i pleieavdelingen for å snakke med beboerne. Inne hos Harriet Glosli, fra Hakadalen, setter Mette seg ned for en uformell prat. Nordnittedølingen har bodd på pleie- og omsorgssentret noen år nå, men kom hit først på 50-tallet. Som kjøkkenassistent. De kan ikke lage mat her, ler Harriet. Potetene kokes for lenge og grønnsakene blir fort vasne i de store industrikjelene på kjøkkenet. Men Harriet trives på sykehjemmet. De om lag 70 beboerne har fine fasiliteter, rett ved Varingskollen alpinsenter. På Døli har de en tung pleieavdeling for de svakeste pasientene, et bofellesskap for demente, i tillegg til rehabiliterings- og korttidsavdeling. Tøffe tak Mens vi går ut fra sykehjemmet forteller Mette om grenseskillene i Nittedal. Grenseskillene mellom nord og sør. Noen minutter tidligere hadde Harriet i 3. etasje på Døli understreket at hun var oppvokst i Hakadal, altså på nordsida i Hakadal. Kommunesenteret ligger i sør. Som i mange andre kommuner er det viktig. Nå skal vi besøke en skole som ligger litt lenger nord, du får henge deg på meg. Mette setter seg inn i en bil som nesten ikke er en ordfører verdig, men åpenbart praktisk. Skolen vi skal besøke, er en av to skoler som har hatt en ganske tøff tid i det siste. På samme tidspunkt som Mette tiltrådte ordførerstillingen, ble en granskningsrapport om en rystende pedofi lisak i kommunen mottatt i rådhuset. Læreren, som i fjor vår ble arrestert av politiet, jobbet ved nettopp denne skolen. Hei og takk for sist! Vi blir tatt imot av rektoren på skolen. Hun har allerede varslet skolefritidsordningen om besøket og kan derfor fortelle oss hvem vi ikke kan ta bilder av. Her har vi ting på stell, sier rektoren og smiler. Skolens personell har tydeligvis tatt sine forhåndsregler og plukker straks ut de barna som ikke har godkjent å bli tatt bilder av. Vi møter noen av barna i gangen på vei til gymsalen, og Mette rekker å hilse på noen av dem før de iler av gårde på antisklisokker i alle regnbuens farger. Unikt tilbud Tilbake på veien noen meter bak ordførerbilen. Vi er på vei til Nittedal ungdomsskole for å hilse på elevene i Oasen, der tolv elever i alderen år får spesialoppfølging. Oasen er Nittedals eneste tilbud for barn med atferdsproblemer. Mette Tønder har tidligere hatt dem på besøk i rådhuset og som gjenytelse har de bedt ordføreren på påskelunsj. Før vi setter oss rundt bordet, fremfører elevene en innøvd sang og forteller om hverdagen i Oasen. Ekskursjonen til Oslo rådhus og møtet med Fabian Stang, besøket hos brannstasjonen i kommunen og ikke minst fascinasjonen over ordførerkjedet til Tønder. Det var mye finere enn Fabian Stang sitt! enes de tolv elevene om. En annen ting som opptok elevene, var brannbilen som skulle komme til Nedre Romerike Brannstasjon. Jeg har lest på Internett at den er gul, sier en av guttene, som akkurat har lagt fra seg bongotrommen etter sangoppvisningen. Den fungerende brannsjefen som også var til stede på påskelunsjen, kan bekrefte at den nye brannbilen vil være gul og inviterer samtidig klassen til brannstasjonen for å se på den nye bilen. 18 / MULIGHETER 4-08 / Høyremagasinet

19 HVA SKJER PÅ STORTINGET? Les mer om hva Høyre gjør på Stortinget: Besøk Mindretallsrettigheter i Stortinget Den rødgrønne regjeringen vil helst ikke ha så mye debatt om de politiske sakene. Derfor er de lite villige til å komme til Stortinget når de blir anmodet av opposisjonen, derfor motarbeider de høringer med frivillige organisasjoner osv. i forbindelse med forslag fra opposisjonen og derfor fremmer de saker for Stortinget med ekstremt korte tidsfrister. Med flertallet i ryggen flyttes viktige prosesser fra de åpne rom i Stortinget til de lukkede rom i Regjeringskvartalet. I Høyre mener vi at åpne prosesser også gir bedre resultater. Derfor foreslår Erna Solberg og Jan Tore Sanner at det skal utarbeides forslag til endringer i Stortingets forretningsorden for å sikre at mindretallsrettighetene blir bedre ivaretatt. Anmeldelse av høyesterettsdommere i Fritz Moen-saken Tre høyesterettsdommere er anmeldt av Tore Sandberg i Fritz Moen-saken. Saken er til behandling i kontroll- og konstitusjonskomiteen med frist 13. mai. Saken er den aller første som behandles etter de nye reglene for riksrett som trådt i kraft i Motvillig helseminister Helseminister Sylvia Brustad møtte motvillig i Stortinget nylig for å redegjøre for situasjonen ved landets sykehus. Redegjørelsen ble vedtatt oversendt komité for videre behandling, noe som er et tegn på de problemer vi ser i helsevesenet. Frist for avgivelse er 8. mai. Høyre har gitt statsråden en frist på seks måneder til å komme opp med en troverdig plan for å løse styringsproblemene til beste for pasientene. Dersom Brustad ikke klarer dette, vil Høyre revurdere hele helsereformen og om nødvendig fremme forslag til en helt ny organisering og fi nansiering av helsevesenet. Felles ekteskapslov Regjeringen har lagt frem forslag for Stortinget om en felles ekteskapslov. Saken har så langt ikke fått saksordfører eller frist for avgivelse av innstilling fra komité. Høyres stortingsgruppe og sentralstyre har sluttet seg til en felles ekteskapslov for homofi le og heterofi le. Gruppens medlemmer vil bli fristilt i saken, og gruppen vil ikke stemme for forslag som begrenser Kirkens selvbestemmelse. RØDGRØNT MAGEPLASK De rødgrønne skulle lage regioner og tegne hele norgeskartet på nytt. Det endte i mageplask og et symbol på denne regjeringens manglende handlekraft. Nylig gikk det ut høringsbrev fra Kommunal- og regionaldepartementet, hvor kommunene bes gi innspill til det lille som står igjen av ambisjoner. Foreninger som ønsker innspill til arbeidet med høringen, kan ta kontakt med Hans Kristian Hogsnes i Høyres Hovedorganisasjon. Saken ventes fremmet for Stortinget høsten ANGREPET PÅ HOTEL SERENA Kontroll- og konstitusjonskomiteen har avholdt høringer om begivenhetene før og under angrepet på Hotel Serena i Kabul hvor en journalist i Dagbladet ble drept. Berørte statsråder og representanter for pressen var med på de åpne høringene, i tillegg har det vært lukkede høringer. Saken har avgivelsesfrist 20. mai. Høyremagasinet / MULIGHETER 4-08 / 19

20 LEDERSKOLE I HØYRE / TEKST: Høyre TALENTSAMLING PÅ LYSAKER 24 av partiets talenter var den siste helgen i februar samlet til Høyres lederskole trinn II på Lysaker utenfor Oslo for å bli drillet i politikk og ideologi. Kurset er det øverste nivået av skolering som tilbys tillitsvalgte i partiet. For nye medlemmer tilbys politisk grunnkurs og organisatorisk grunnkurs. Deretter følger lederskolen trinn I og II. Lederskolens trinn II tilbys politiske talenter i partiet som utmerker seg og som partiet vil satse på. Det er fylkene som nominerer kandidater, og så er det vi i Høyres Hovedorganisasjon som foretar den endelige utvelgelsen, sier Kari Kronberg. To kull per år Hun har hatt prosjektlederansvar for lederskolen i ti år, og kan fortelle at dette opplæringstilbudet ble etablert i Høyres lederskole II gjennomføres i mellomvalgsår, med to kull ett om våren og ett om høsten. Lederskolens trinn II gjennomføres i form av to samlinger. Fylkesorganisasjonene fremmer forslag på kandidater til Høyres lederskole, og så foretar Høyres Hovedorganisasjon en endelig utvelgelse av dem som skal få tilbud om å delta. Det er satt et maksimalt antall på 25 deltakere per kull, sier Kronberg.! OPPLÆRING I HØYRE SKJER PÅ FIRE NIVÅER: POLITISK GRUNNKURS (8 t) ORGANISATORISK GRUNNKURS (8 t) LEDERSKOLE TRINN I (16 t) LEDERSKOLE TRINN II (8 dager) POLITISK OG ORGANISATORISK GRUNNKURS tilbys til alle medlemmer. Har man begge disse kurs, er man kvalifisert for Lederskole I. Deretter er man kvalifisert til deltakelse på Lederskole trinn II, som er det øverste nivået av skolering som tilbys tillitsvalgte i partiet. KNUT JØRGEN RØED ØDEGAARD kom til lederskolen for å snakke om skole. Politikk og ideologi Kursdeltakerne fi kk en grundig innføring i politikk og ideologi fra interne og eksterne innledere. Nåværende og tidligere stortingsrepresentanter for Høyre, Torbjørn Hansen og Oddvard Nilsen, holdt innlegg om henholdsvis næringspolitikk og helsepolitikk. Tidligere utdanningsminister Kristin Clemet tok en grundig gjennomgang av politisk ideologi, hvor hun var innom både liberalismen og konservatismen. Høyres ordfører i Drammen, Tore Opdal Hansen, delte sine erfaringer fra kommunepolitikken og hvordan man kan spille sin rolle i henholdsvis posisjon og opposisjon. Fra eksternt hold kom astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard for å holde innlegg om skolepolitikk, hvor han roste Kristin Clemets innsats som utdanningsminister med fokus på kunnnskap og resultatmål i skolen. Retorikk og valgforskning Foruten politikk og ideologi var det også fokus på retorikk og valgforskning på lederskolen med eksterne innledere. Kommunikasjonsrådgiver Lotte Eidskrem holdt innlegg om retorikk-kunsten og hvordan bygge opp en god tale og en argumentasjon som overbeviser tilhørerne, mens valgforsker Bernt Aardal gjennomgikk hva som motiverer velgere når de skal velge seg ut et parti å stemme på. En viktig konklusjon fra Aardal er at selve valgkampen er blitt viktigere enn noensinne. Hele 56 prosent av velgerne bestemmer seg ikke for hvilket parti de skal stemme på før i siste fase av en valgkamp. Kursdeltakerne på Høyres lederskole skulle dermed være godt forberedte på å møte den avgjørende stortingsvalgkampen neste år. De skal gjennom en siste samling i begynnelsen av april. Da vil de ha vært gjennom hele kursrekken til partiet, og være godt forberedte til å bidra til valgseier for Høyre i / MULIGHETER 4-08 / Høyremagasinet

- den liberale tankesmien

- den liberale tankesmien - den liberale tankesmien Civita er en liberal tankesmie som har til formål å fremme de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, et sterkt sivilsamfunn og styrket personlig ansvar. Borgerlig side

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70%

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 1. Kjønn Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 60% 50% 40% 30% 25,1% 20% 10% 0% Kvinne Mann 1. Kjønn Navn Kvinne 74,9% Mann 25,1% N 315 2. Alder 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30%

Detaljer

Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva. Quality Mastemyr hotell, 3. desember 2014 kl 0900-0925.

Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva. Quality Mastemyr hotell, 3. desember 2014 kl 0900-0925. Manus, med forbehold om endringer under fremføring. Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva vil med forsøket? Statssekretær Jardar Jensen Oppstartsseminar for forsøk med nedsatt stemmerettsalder

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Involvering av ungdom ifm. kommunereformen

Involvering av ungdom ifm. kommunereformen Involvering av ungdom ifm. kommunereformen Prosjektledersamling Sogn og Fjordane 27. oktober Seniorrådgiver Sigrid Hynne Involvering av ungdom i kommunereformen Prosjektledersamling Sogn og Fjordane 27.10.15

Detaljer

Forord. «Jeg kan love å være oppriktig, men ikke upartisk.» johann wolfgang goethe, tysk filosof og forfatter, 1749 1832 1

Forord. «Jeg kan love å være oppriktig, men ikke upartisk.» johann wolfgang goethe, tysk filosof og forfatter, 1749 1832 1 Forord «Jeg kan love å være oppriktig, men ikke upartisk.» johann wolfgang goethe, tysk filosof og forfatter, 1749 1832 1 Er du klar over at vi i dag kan spores nesten overalt ved hjelp av elektroniske

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Jeg var ikke forberedt på dybden og omfanget i svikten i beredskapen i Norge. Også jeg burde hatt en høyere bevissthet rundt risiko og beredskap.

Detaljer

Personvern - Problem eller en grunnleggende demokratisk rett?"

Personvern - Problem eller en grunnleggende demokratisk rett? Personvern - Problem eller en grunnleggende demokratisk rett?" Hva er personvern? retten til et privatliv OG Alle mennesker har en ukrenkelig egenverdi. Som enkeltmenneske har du derfor rett på en privat

Detaljer

Stortingets spørretime 15.4.2015

Stortingets spørretime 15.4.2015 Stortingets spørretime 15.4.2015 Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:40:34]: Regjeringen har hatt ett svar på alle utfordringer i offentlig sektor. Det er sammenslåinger og sentralisering. Jan Tore Sanner

Detaljer

Innst. O. nr. 28. (2002-2003) Innstilling til Odelstinget. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen. Dokument nr.

Innst. O. nr. 28. (2002-2003) Innstilling til Odelstinget. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen. Dokument nr. nnst. O. nr. 28 (2002-2003) nnstilling til Odelstinget fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen Dokument nr. 8:10 (2002-2003) nnstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om forslag

Detaljer

Valgkampen 2013. Karlstad 5. oktober 2013 Geir Staib

Valgkampen 2013. Karlstad 5. oktober 2013 Geir Staib Valgkampen 2013 Karlstad 5. oktober 2013 Geir Staib Bakgrunn valget 2011 Fra valget i 2009 hadde Høyre en jevn økning på meningsmålingene. I juni 2011 hadde Høyre 32,4% på lokal Oslomåling. Det var borgerlig

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Lett lest Valg-brosjyre 2011

Lett lest Valg-brosjyre 2011 Valg-brosjyre 2011 for partier i Bærum side 1 Lett lest Valg-brosjyre 2011 Side 1 Valg-brosjyre 2011 for partier i Bærum side 2 FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Konvensjonen

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning

Detaljer

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høsten 2011

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høsten 2011 Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høsten 2011 NHF avholdt Landsmøte 17. 19. juni. Foruten tradisjonelle landsmøtesaker, besto programmet av et politisk seminar der spørsmålet om likestillingen

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr.

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr. Ali er ansatt i kommunen. Han har ansvar for utbetaling av økonomisk støtte til brukere med ulik grad av uførhet. En av brukerne han er ansvarlig for, deltar på flere aktiviteter på et aktivitetssenter

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett er et samlebegrep for metoder som brukes for å involvere innbyggere i beslutningsprosesser. Deltakende budsjett, eller Participatory Budgeting,

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

Behandling av MIFID i Stortinget

Behandling av MIFID i Stortinget Seminar NFMF Onsdag 20. juni 2007 Behandling av MIFID i Stortinget Gjermund Hagesæter Stortingsrepresentant FrP Saksordfører Verdipapirhandleloven & Børsloven Verdipapirhandlelov & Børslov De to nye lovene

Detaljer

Varierende grad av tillit

Varierende grad av tillit Varierende grad av tillit Tillit til virksomheters behandling av personopplysninger Delrapport 2 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...

Detaljer

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet våren 2012

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet våren 2012 Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet våren 2012 NHFs landsmøte i 2011 vedtok en politisk rammeplan for landsmøteperioden 2011-2013. Planen peker ut hvilke politikkområder som skal være prioritert

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

http://eintervju.nsd.uib.no

http://eintervju.nsd.uib.no Påloggingskode: < > Intervjuskjema http://eintervju.nsd.uib.no Takk for at du deltar i skolevalgets valgundersøkelse. For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god

Detaljer

Innst. 177 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:95 S (2013 2014)

Innst. 177 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:95 S (2013 2014) Innst. 177 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:95 S (2013 2014) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

SKOLERING FOR VALGSEIER

SKOLERING FOR VALGSEIER SKOLERING FOR VALGSEIER - Kompetanseplan 2011 1 1. Innledning 2011 er valgår og det legger premissene for kompetanseplanen. Kompetanseplanen må derfor ses i sammenheng med vår valgkampstrategi. Vår skolering

Detaljer

Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken

Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken Kommentarer Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken to syn på samme virkelighet Brev til Michael fra Per Nyborg og Kaare R. Norum Michael 2014; 11: 541 5. To av de nyeste Michael-utgivelsene er bøker

Detaljer

7 måter å være sammen med Gud på.

7 måter å være sammen med Gud på. 1 7 måter å være sammen med Gud på. Tale av Erna Søgaard Ultvedt på Gjerpen Misjonskirke søndag 10. nov 2013 Intro: Anne Kristin Fjellvang står bak i kirkesalen og synger vers 1 og 2 så kommer hun syngene

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Hvordan skal man skrive et godt leserbrev?

Hvordan skal man skrive et godt leserbrev? Hvordan skal man skrive et godt leserbrev? For de fleste av oss vil leserbrev være det mest naturlige hvis vi skal bidra til synlighet for partiet og partiets standpunkter i valgkampen. Leserbrev-sidene

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

Retten til å være anonym Ønsker vi anonyme alternativ, og når er det viktigst for oss?

Retten til å være anonym Ønsker vi anonyme alternativ, og når er det viktigst for oss? Retten til å være anonym Ønsker vi anonyme alternativ, og når er det viktigst for oss? Delrapport 5 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Mai 2014 DATATILSYNET Side 1 av 7 Innhold Innledning og hovedkonklusjon...

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Valgprogram 2015-2019

Valgprogram 2015-2019 ØRLAND SV Valgprogram 2015-2019 TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN Som alle andre partier er Ørland SV opptatt av konkrete saker. I de viktigste sakene kan du stole på SV. Men for mange velgere er det også

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

Tilbake på riktig hylle

Tilbake på riktig hylle Tilbake på riktig hylle På IKEA Slependen får mange mennesker en omstart i arbeidslivet. Til gjengjeld får møbelgiganten motiverte medarbeidere og et rikere arbeidsmiljø. Tekst og foto: Ole Alvik 26 Hvor

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Pålogging Jeg logger meg inn på nettsiden ved å kikke inn i irisscanneren deilig å slippe alle disse passordbyttene som andre fortsatt driver med.

Pålogging Jeg logger meg inn på nettsiden ved å kikke inn i irisscanneren deilig å slippe alle disse passordbyttene som andre fortsatt driver med. INTRO e-kommune 2007 Kjørecomputeren - billetter Jeg har akkurat passert kommunegrensa til Hole. Over Steinssletta piper det i kjørecomputeren min det er kommunen som har en melding til meg. Jeg blir invitert

Detaljer

Endelig kontrollrapport

Endelig kontrollrapport Saksnummer: 11/00262-7 Dato for kontroll: 11.02.2011 Rapportdato: 23.06.2011 Endelig kontrollrapport Kontrollobjekt: Senterdrift Halden Storsenter Sted: Halden Utarbeidet av: Knut B. Kaspersen Stein Erik

Detaljer

Valgprogram 2011. Flekkefjord Venstre

Valgprogram 2011. Flekkefjord Venstre Valgprogram 2011 Flekkefjord Venstre Folk først! Venstre tar utgangspunkt i det enkelte menneske, og arbeider for rettferdige løsninger som gir alle mennesker frihet. Alle skal ha mulighet til å bruke

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi for Orkdal kommune

Kommunikasjonsstrategi for Orkdal kommune Kommunikasjonsstrategi for Orkdal kommune Innhold 1. Innledning 2 2. Visjoner og mål 3 3. Utgangspunkt 3 4. Målsetting for Orkdal kommunes kommunikasjonsstrategi 4 4.1 Hva skal kommuniseres - til hvem

Detaljer

Tvilsomt fotobevis i VG 1

Tvilsomt fotobevis i VG 1 1. februar 2007 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Erling Sivertsen Tvilsomt fotobevis i VG 1 De siste årene har VG publisert en rekke fotografier som avisen har fått tilsendt fra lesernes kameramobiler.

Detaljer

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 II TEKST MED OPPGAVER Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 Før i tiden var idealet i arbeidslivet å være lojal og utholdende. Premien var trygghet, gullklokke og god pensjon. I dag

Detaljer

Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD. Ord: ca 1900

Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD. Ord: ca 1900 1 Innlegg på konferansen Du skal få en dag i mårå Universell utforming erfaringer utfordringer og løsninger. 24.10.13, kl 09.40, Scandic Hotell, Vangsveien 121, Hamar Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD.

Detaljer

Med Evernote opplever du raskt noen digitale funksjoner som monner Lær deg noe av det grunnleggende i bildebehandling

Med Evernote opplever du raskt noen digitale funksjoner som monner Lær deg noe av det grunnleggende i bildebehandling Denne fila er laget for å gi en antydning om den tilnærmingen som er brukt i boka. Med et noe beskjedent blikk på noen av illustrasjonene, tror vi dette kan gi deg et greit innblikk i hvordan boka er bygd

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti VALGPROGRAM 2015 2019 Kristiansund Arbeiderparti VI ER KLARE FOR FIRE NYE ÅR Kjære velger: Vi er stolte av Kristiansund. Midt i den flotte og kontrastfylte naturen vi omgir oss med her ute ved havet, har

Detaljer

Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser

Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser til IKF skolene (Tilsvarende rundskriv sendes til IF skolene) IKF Rundskriv 11 2009 Oslo, 6. november 2009 Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser Fjorårets bilag i Aftenposten var

Detaljer

Tarjei Skirbekk. Hvordan vinne valg. Moderne politisk kommunikasjon. *spartacus

Tarjei Skirbekk. Hvordan vinne valg. Moderne politisk kommunikasjon. *spartacus Tarjei Skirbekk Hvordan vinne valg Moderne politisk kommunikasjon *spartacus Til Lotte, Jakob og Frida Hvordan vinne valg. Moderne politisk kommunikasjon Spartacus Forlag AS, 2015 Omslag: Thomas Hilland/Øystein

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

SMÅBEDRIFTER KOMMUNEVALG 07 ET STUDIEOPPLEGG TRINN 1 HEFTE 3 FOR UTARBEIDELSE AV KOMMUNEVALGSPROGRAM FRA VENSTRES OPPLYSNINGSFORBUND TORE NILSEN

SMÅBEDRIFTER KOMMUNEVALG 07 ET STUDIEOPPLEGG TRINN 1 HEFTE 3 FOR UTARBEIDELSE AV KOMMUNEVALGSPROGRAM FRA VENSTRES OPPLYSNINGSFORBUND TORE NILSEN KOMMUNEVALG 07 SMÅBEDRIFTER ET STUDIEOPPLEGG FOR UTARBEIDELSE AV KOMMUNEVALGSPROGRAM FRA VENSTRES OPPLYSNINGSFORBUND TRINN 1 HEFTE 3 1 LAGET AV TORE NILSEN Et studieopplegg KOMMUNEVALG Dette studieopplegget

Detaljer

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen Innledende betraktninger om sektoren Opererer innenfor et område som er monopolistisk av

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel Kulturendring og motivasjon i klasserommet - med Klasse 10B som eksempel Den store utfordringen Det høye frafallet på videregående skole er et rop etter muligheten til å få en mer relevant og praktisk

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Vår ref. Deres ref. Dato: 11/887-15-HW 200800877-/KJJ 03.10.2011 HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Likestillings-

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Bruk av pasientjournal og personvern. Helge Veum, senioringeniør DRG-forum, Gardermoen 8. mars 2011

Bruk av pasientjournal og personvern. Helge Veum, senioringeniør DRG-forum, Gardermoen 8. mars 2011 Bruk av pasientjournal og personvern Helge Veum, senioringeniør DRG-forum, Gardermoen 8. mars 2011 Om Datatilsynet Ca 40 medarbeidere 4 Avdelinger Juridisk Tilsyns- og sikkerhet Informasjon Administrasjon

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen. Drammen kommune Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Intervjuskjema Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Medlemsguide for Oslo Venstres medlemmer

Medlemsguide for Oslo Venstres medlemmer Medlemsguide for Oslo Venstres medlemmer 1. Innledning Alle medlemmer i Venstre har stor verdi. Det eneste som skal til for å være medlem er å betale kontingenten. Venstre trenger alle typer medlemmer:

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Hvis det er slik at det landes torsk verd 300 millioner mer i året enn det som blir registrert, har vi flere problem:

Hvis det er slik at det landes torsk verd 300 millioner mer i året enn det som blir registrert, har vi flere problem: Fylkesråd for plan og økonomi Beate Bø Nilsen Orientering om svart økonomi Narvik, 07. april 2014 Fylkesordfører, fylkesting! I dag skal jeg snakke om et tema hele fylkestinget, samtlige partier og representanter

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

II TEKST MED OPPGAVER

II TEKST MED OPPGAVER II TEKST MED OPPGAVER NORSKE KVINNER FIKK STEMMERETT I 1913 11. juni 2013 er det hundre år siden norske kvinner fikk rett til å stemme på lik linje med menn. Norge var blant de første landene i verden

Detaljer

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer Ikke til salgs Stem Rødt Arbeid Ikke til salgs Frihet er å vite når du har neste vakt Bjørnar Moxnes er Rødts partileder Rødt vil at folk

Detaljer