stà ?a? Indre Hordaland Revisjonsdistrikt GILDSKAP OG ETIKK ODDAKOMMUNE Oppdrag for Kontrollutvalet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "stà ?a? Indre Hordaland Revisjonsdistrikt GILDSKAP OG ETIKK ODDAKOMMUNE Oppdrag for Kontrollutvalet"

Transkript

1 stà?a? Indre Hordaland Revisjonsdistrikt GILDSKAP OG ETIKK I ODDAKOMMUNE Oppdrag for Kontrollutvalet

2 Forord Forvaltningsrevisjon er ei lovbestemt oppgåve for Odda kommune etter kommunelova av 25. september 1992 med endring av 12. desember Føremålet med forvaltningsrevisjon er nedfelt i kommunelova $ 77nr. 4 som har følgjande ordlyd: "Kontrollutvalget skal påse at kommunen eller fylkeskommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. Kontrollutvalget skal videre påse at det føres vedtak med at den økonomiske forvaltninga foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomførl systematiske vurderingar av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets forutsetninger (forvaltningsrevisjon)". Indre Hordaland Revisjonsdistrikt gjennomfører forvaltningsrevisjon på oppdrag frå Odda kommune sitt kontrollutval. Denne rapporten er eit resultat av forvaltningsrevisjonsprosjektet: "Gildskap og etikk." I denne rapporten har revisjonen teke utgangspunkt i kontrollutvalet sine problemstillingar og utleda revisj onskriterier. Prosjektet er gjennomført i perioden mai - oktober Undersøkinga er gjennomført av Mette Torekoven. Indre Hordaland Revisjonsdistrikt vil nytta høve til å takka kontaktpersonar og andre i Odda kommune som har bistått revisjonen i samband med gjennomføringa av prosjektet. Voss, 19. oktober 2009 Odd J. Storebø -revisjonssjef - Indre Hordaland Revisjonsdistrikt Odda kommune

3 Innhald Forord I Samandrag... 3 l. Innleiing Formål Etikk - avklaring av omgrep Etikk i kommunesektoren Odda kommune sine etiske retningsliner Problemstillingar, kriteria og metode Problemstillingar Revisjonskriterium Metode for datainnsamling og analyse Resultat frå datainnsamling Har Odda kommune utarbeida reglar for handsaming av gildskap og vert reglane følgd? 3.2Har Odda kommune utarbeidd etiske retningsliner og vert dei følgd? l1 3.3 Vert det gieve tilstrekkeleg opplæring innan gildskap og etikk? l4 3.4 Privat bruk av kommunane sine eigedelar Varsling av kritikkverdige høvei verksemda, aml. $$ 2-4 og l6 3.6 Lojalitet mot vedtak Revisors vurdering Har Odda kommune utarbeida reglar for handsaming av gildskap og vert reglane følgd? Har Odda kommune utarbeidd etiske retningsliner og vert dei følgd? Vert det gjeve opplæring innan gildskap og etikk?..., Privatbruk av kommunen sine eigedelar Varsling av kritikkverdige høve i verksemda, aml. $$ 2-4 og Lojalitet mot vedtak Konklusjon og anbefaling Konklusjon Anbefaling Tilbakemelding Tilbakemelding frå rådmannen Avsluttande kommentar Kilder:...30 VEDLEGG: l Indre Hordaland Revisjonsdistrikt Odda kommune

4 Forvaltningsrevisjonsprosìekt: Gildskap og etikk Samandrag Indre Hordaland Revisjonsdistrikt har på oppdrag frå kontrollutvalet i Odda kommune (sak ) gjennomført ein forvaltningsrevisjon om gildskap og etikk i kommunen. Dette er eit område som vedkjem Odda kommune, til liks med andre offentlege og private verksemder. I plan for forvaltningsrevisjon går det fram at det i forvaltningslova ligg eit krav til sakshandsaming både hjå administrasjonen og politikarar når det gjeld gildskap/habilitet. For kommunar sitt omdøme er det viktig at sakshandsaming vert utført av personar som er habile. I kapittel I vert omgrepet etikk forklaranærare, med utgangspunkt i fagleg godkjent teori på området. Vidare vert det føreteke ei oppsummering av kva som vert gjort av arbeid på statleg nivå og i KS, når det gjeld diskusjonar og utgreiingar om etikk, antikonupsjonsarbeid og omdømebygging. I kapittel 2 vert problemstillingar og revisjonskriterium presentert og kva metodar som er brukt ved datainnsamling og analyse. Problemstillingane for undersøkinga har vore: o Har Odda kommune utarbeida reglar for handsaming av gildskap og vert reglane følgd? o Har Odda kommune utarbeida etiske retningsliner og vert dei følgd? o Vert det gjeve tilstrekkeleg opplæring innan gildskap og etikk? o Privat bruk av kommunen sine eigedelar o Varsling av kritikkverdige høve i verksemda, aml. $$ 2-4 og2-5 o Lojalitet mot vedtak Revisjonskriteriane er henta frå kommunen sine etiske retningsliner og KS' prosessrettleiar i etikk, samfunnsansvar og antikomrpsjonsarbeid i kommunen. Eit utval leiarar, tilsette, tillitsvalde og politikarar har vore intervjua eller svara på spørjeskjema. I kapittel 3 vert data presentert, resultata frå intervju og dokumentgjennomgang, i kapittel 4 gjennomfører revisor vurderingar av resultata. Her ser revisor på om informasjon frå respondentane gir indikasjon på om bestemmingar om gildskap og etikk vert følgd opp, og om Odda kommune si merksemd på, og arbeid med etikk og gildskap er i samsvar med anbefalinga på området. I kapittel 5 konkluderer revisor med at regelverket for etikk og gildskap i stor grad vert følgd, men at det er rom for forbetringar. På bakgrunn av vurderingar og konklusjonar har revisor kome fram til følgjande anbefalingar:. at endringa i kommunelova jf. rundskriv av , nr.:h-08/09 vert teke til etterretning og gjennomførd der det er naudsynt o at ein innfører registrering i KS sitt styrevervregister o at ein gjennomfører ein ny prosess når det gjeld dei etiske retningslinene som er godt forankra på alle nivå i organisasjonen. at det vert etablert betre rutinar for opplæring i Odda kommune sine etiske retningsliner o at ein vurderer "Retningsliner for privat bruk av kommunale transportmiddel, maskiner og utstyr i Odda kommune", mot gjeldande praksis og skattereglane på nytt. Indre Hordaland Revisjonsdistrikt Odda kommune

5 l. lnnleiing Med utgangspunkt i Plan for forvaltningsrevisjon vedteken i kommunestyret den , sak 084/2008 har Kontrollutvalet i Odda kommune bestilt ein forvaltningsrevisjon om etikk og gildskap, KU sak Dette er eit område som vedkjem Odda kommune, til liks med andre offentlege og private verksemder. 1.1 Formàl Formålet med prosjektet er å frnna ut om administrasjonen, tilsette og politisk nivå i Odda kommune praktiserer gildskap og etikk på ein tilfredsstillande måte. 1.2 Etikk- avklaring av omgrep Omgrepet etikk vert gjerne brukt som moral, verdiar, haldningar osv. Etikk har vore tema innanfor vitskapleg, ideologisk, religiøs og humanistisk verksemd til "alle tider". I fagleg samanheng er det vanleg å skilja mellom moral og etikk. Moral er eit sett av førestillingar - omgrep, haldningar, verdiar, plikter, rettar, som vert oppretthalde ipraksis og uformelle institusjonar. Det finst ulike moralske kodeksar, som kjem til uttrykk i oppfatningar, haldningar og vurderingar som er allment akseptert innanfor ein kultur. Professor i filosofi, Truls Wyller, har gitt ut ei rekke lærebøker om etikk. Han definerer etikk som moralfilosofi, altså læren om moral. Menneske er eit vesen som ikkje bare kjenneteiknast ved sine handlingar, men også ved at det reflekterer rundt sine handlingar (Wyller, Truls: Etikkens historie; ein systematisk framstilling, (Cappelen akademiske forlag, Oslo 1996). Vi skil gjerne mellom det som vert kalla grunnlagsetikk og det som ofte vert kalla områdeetikk. Grunnlagsetikken er den felles teori- og forståelsesramma i samfunnet. Grunnlagsetikken både gir og hentar inspirasjon til og frå områdeetikken. Områdeetikken er etikk som gjeld bestemte område som forskningsetikk, medisinsk etikk, profesjonsetikk, miljøetikk, samfunnsetikk, politisk etikk m.v.(marnburg, E. etikk i næringslivet, Tano- Aschehaug, Oslo 1998). I tillegg til å henta inspirasjon frå grunnlagsetikken må dei ulike områdeetikkane halde seg til kvarandre. Forholdet mellom grunnlags- og områdeetikken er illustrert i figur 1.1. Når det gjeld dei etiske retningslinene i kommunen, så heng dei først og fremst saman med at kommunen er eit offentleg organ som skal driva med samfunnsutvikling, forvaltning og velferdstenester. Oppgåvene til ein kommune omfattar i større eller mindre grad alle områdeteknikkar, og har sitt grunnlag i grunnlagsetikken. Indre Hordaland Revisjonsdistrikt Odda kommune

6 Figur l: Grunnlagsetikk, områdeetikk og kommunen sin etikk 1.3 Etikk i kommunesektoren Merksemda rundt etikk har auka mykje innan offentlege verksemder dei siste åra, også i kommunesektoren. I departement, KS og andre overordna fora, som er knytt til kommunale verksemder, har etiske spørsmål vore oppe til debatt. Spørsmålet er om det kun er på det teoretiske plan at etikken lever, eller om den og gjennomsyrer dei handlingane som vert utført til dagleg. Komrpsjonsskandalane som har vore rulla opp den seinare tid har medført auka merksemd på etiske spørsmåi, slik ein del komrpsjonsskandalar i skiftet mellom 80- og 90 tallet gjorde. Det betyr at når etiske spørsmål vert drøfta, så er det gjerne i tilknyting til konupsjon og økonomisk kriminalitet. Det er her viktig å understreka at for kommunale verksemder dreier etikk seg om veldig mykje anna òg, ikkje minst spørsmålet om arbeid med menneske. Nedanfor følgjer ei oppsummering av noko av det arbeidet som for tida skjer innan kommunesektoren på etikkområdet. Kommunal- og regionøldepartementet sitt ørbeíd med etìkk Kommunalministeren har leia eit administrativt utval sidan august Mandatet har vore å kartleggja gjeldande regelverk som har verdi for etiske forhold i kommunane, mellom anna regelverk knytt til rolleblanding, eigenkontroll og openheit. Siktemålet med arbeidet var å få eit grunnlag for å peika ut konkrete lovendringar som bør utredast. Utvalet sitt arbeid resulterte i ein rapport som vart avlagd 15. mars Gruppa legg til grunn at prinsippet om størst mogleg fridom for den enkelte kommune og fylkeskommune til å organisera si verksemd, skal framleis liggfa til grunn. Arbeidsgruppa føreslår likevel eit tillegg i kommunelova si formålsbestemming om at kommunar og fylkeskommunar skal arbeida med høg etisk standard i si verksemd. Departementet har og etablert eitþrumfor etikk i kommunesektoren. Forumet skal vera eit debattforum og hjelpe til med innspel til departementet sine andre aktivitetar. Forumet er samansatt av organisasjonar og enkeltpersonar som er kn t til kommunal verksemd og til arbeid med etikk. Indre Hordaland Revisjonsdistrikt Odda kommune

7 Forvaltningsrevisjonsprosjekt: Gi ldskap og etikk Departementet vurderer dessutan om det skal opprettast eit nasjonalt kompetansesenter for etikk i kommunesektoren. Dette er tenkt som eit permanent organ, som kan ha støttefunksjonar for kommunane og utvikla metodikk, program og anbefalingar innanfor området. KS sìtt ørbeíd med etikk KS har generelt oppfordra sine medlemer til å arbeida med, og oppgradera sine etiske retningsline slik at dei blir ein naturleg del av organisasjonen sin kompetanse. For å hjelpa kommunane har KS utvikla ei rekkje informasjonstiltak og hjelpemidlar for kommunane i arbeidet med etikk. KS har utarbeida ein prosessveiledar i etikk, samfunnsansvar og antikorrupsjonsarbeid (Kommuneforlaget 2006), ein for kommunar og ein for KS-verksemder. Prosessrettleiaren tek opp ei rekkje døme på utfordringar ein står overfor i kvardagen, og peikar på ein del dømer ein kan hyttâ, for å tenkja vidare sjølv på kva etiske dilemma og utfordringar ein må fä avklara i organisasjonen. Heftet er og utforma for å seda i gang ein prosess som hjelper til med ei bevisstgjering av handlingar på alle nivå i kommunen - handlingar som er retta mot tema og dilemma i forhold til lover og reglar, relasjonsbygging, interessekonfliktar og informasjon. Det vert rådd til at prosessane vert gjentekne med jamne mellomrom for å sikra kontinuitet og felles forståing av kommunen sine etiske verdiar. Formålet med rettleiaren er og å hjelpa til med eit grunnlag som den einskilde kommune kan nytta i sin revisjon, eller utarbeiding av etiske retningsliner. Vidare har KS utarbeida ein rettleiar om varsling av kritikkverdige tilhøve (Kommuneforlaget, 2007), Dette er ein rettleiar for korleis ein kan ñ fram, kva problem ein må halda seg til i utvikling av eit system i organisasjonen. Arbeidet med utarbeiding av rutinar for varsling bør gâ hand i hand med arbeidet for å utvikla ein open kultur i kommunar og fylkeskommunar. Å skapa ein god kultur for ytring er arbeidsgjevar sitt ansvar. KS trur at behovet for varsling vert mindre der leiarane møter kitikk og andre ytringar på ein konstruktiv måte, og kor leiarane godkjenner ogdrøftar etiske dilemma med medarbeidarane. Rettleiaren vert nærare omtala under avsnittet om revisjonskriteriar. Kommunesektoren sitt etikkutval er eit utval som er oppretta av KS sitt sentralstyre. Bakgrunnen for opprettinga var at det skal hjelpa til etisk forståing i kommunesektoren. Utvalet skal hjelpa KS og KS sine medlemer i etiske spørsmåi, og at utvalet sjølv kan ta opp etiske problemstillingar som dei meiner er relevant å fä belyst. Styrevervregisteret er eit anna tiltak i KS' regi. Registeret som er web-basert og tilgjengeleg for alle, blei etablert for å hjelpa til med å fierna tvil om habilitet og rolleblanding i kommunesektoren. Det er og satt i gang ulike prosjekter knytt til etisk kompetanseheving. Fo rvalt n ings rev ísj o n o m eti kk Økt merksemd om etikk i kommunesektoren pregar og aktiviteten til kontroll- og tilsynsorgana. Innanfor både den finansielle revisjonen og forvaltningsrevisjon er merksemda på risikoane for ulovlege handlingar skjerpa. I kommunerevisjonane rundt om i landet vert det i større og støne grad utført forvaltningsrevisjonar på området. Indre Hordaland Revisjonsdistrikt Odda kommune

8 1.4 Odda kommune sine eúiske retningsliner Dei aller fleste kommunar har etiske retningsliner, og for dei fleste kommunane vart retningslinene utarbeida på 9O{allet. Også då var det konupsjonsskandalar i kommunesektoren som var bakgrunnen for at det vart satt i gang arbeid med dette. Odda kommune vedtok sine første retningsliner , men har utarbeida nye som vart vedteken i kommunestyret , OK sak Problemstillingar, kriteria og metode 2.1 Problemstillingar Med utgangspunkt i formålet med forvaltningsrevisjonen har kontrollutvalet sett opp følgj ande problemstillingar: o Har Odda kommune utarbeida reglar for handsaming av gildskap og vert reglane følgd? o Har Odda kommune utarbeida etiske retningsliner og vert dei følgd? o Vert det gjeve tilstrekkeleg opplæring innan gildskap og etikk? o Privat bruk av Odda kommune sine eigedelar o Varsling av kritikkverdige høve i verksemda, aml. $$2-ç2-4 og2-5 o Lojalitet mot vedtak For å få godt nok grunnlag til å vurdere dei enkelte problemstillingane som kontrollutvalet har sett opp, har revisjonen i tillegg sett opp underproblemstillingar under nokre av punkta. Desse kjem ein attende til under avsnittet om datainnsamling Rev i sj o ns kriteri u m Omgrepet revisjonskriterium er ein samlenemning på dei krav og forventningar ein kan stilla til ein funksjon, aktivitet eller prosedyre som er gjenstand for forvaltningsrevisjon. Aktuelle kjelder for å utleda revisjonskriteria er lovar, forskrifter, retningsliner frå departementa, vedtak og godkjend teori på området. Neste steg er å samla inn data som kan gjera greie for problemstillingane. Dei revisjonskriteria som er utleda vert deretter halden opp mot data på området. Revisjonskriteria er dermed også eit viktig grunnlag for å kunne dokumentera avvik/veikskap ved den følgde praksis. Vurderinga munnar til sist ut i ein konklusjon som kan gje opphav til tilrådingar til forbetringar. Etikkspørsmålet rører ved mange lover og forskrifter som gjeld kommunesektoren. Det har KRD sitt arbeidsutval, som har gjort ein kartlegging av regelverket synt. Ein kan setja opp fleire lover og reglar som kriterium, men dei etiske retningslinene som er vedtekne i kommunestyret vert dei mest autoritative kriteria for denne undersøkinga. Det krev at dei tilsette og politikarar har kjennskap til det regelverket og føresetnadar som gjeld for Odda kommune: o Reglement for politisk organ i Odda kommune Indre Hordaland Revisjonsdistrikt Odda kommune

9 Forvaltningsrevisjonsprosjekt: Gi ldskap og etikk Etiske retningsliner for Odda kommune medrekna rutinar for varsling og oppfølging Retningsliner for bruk av kommunale transportmidlar, maskiner og utstyr i Odda kommune. 2.3 Metode for datainnsamling og analyse Dette forvaltningsrevisjonsprosjektet er lagt opp etter Norges Kommunerevisorforbunds (NKRF) sin standard for forvaltningsrevisjon - RSK "standard for forvaltningsrevisjon" Standarden fastset nonner og gir rettleiing vedkomande forvaltningsrevi sj on. Informasjonen som ligg til grunn for vurderingane og konklusjonane i denne rapporten er samla inn ved hjelp av intervju med rådmann, leiarar, tillitsvalte og politikarar i organisasjonen, spørjeskjema til tilsette, leiarar og politikarar og gjennomgang av dokument som er sentrale for problemstillingane. Før sjølve undersøkinga vart det gjennomført eit oppstartsmøte med rådmannen, leiar brann/ass. rådmannsfunksj on, og økonomi sj ef, der formålet var âfà ein statusoversikt over og å diskutera problemstillingane. Referat frå oppstartsmøte er ikkje verifrsert, og i den grad det er nytta som informasjonsgrunnlag vert det støtta opp av andre informasjonskjelder. Revisjonen har undervegs hatt møte med nokre tenesteleiarar, rådmann, andre i administrasj onen og tillitsvalde. Før offentleggjering har rapporten vore til verifisering hjå rådmannen. 3. Resultat frå datainnsamling I dette kapitlet vert resultata frå datainnsamlinga presentert. Desse er basert på intervju, spørjeundersøkingar og gjennomgang av dokument, både dokument som har vore kjelde for revisjonskriteriar og dokument som har vore utfyllande informasjon i forhold til datainnsamlinga. Kapitlet si inndeling følg er problemstillingane i prosjektet. 3.1 Har Odda kommune utarbeida reglar for handsaming av gildskap og vert reglane følgd? Forvaltninga si utøving av myndigheit vert regulert dels av ulovfesta pr^insipp for god forvaltningsskikkr og dels av lovfesta retningjliner og sakshandsaming2. Bestemmingar om inhabilitet finn ein først og fremst i forvaltningslova sitt kapittel II, $$ 6-10 og kommunelova $ 40 nr. 3 og4. Formålet med forvaltningslova er å sikra at den einskilde innbyggaren sitt rettsvem vert til gode sett på best mogleg måte gjennom føreseieleg, rettferd og effektiv sakshandsaming, vern I Forvaltninga definerer seks ulovfesta prinsipp; krav om ar forvaltningen må ha hjemmel i lov lor â kunne giere inngrep overfor borgeme (legalitesprinsippet), krav om at sakshandsaminga skal vera i samsvar forsvarleg (forsvarlegheitsprinsippet) og saklegdom (saklegdomsprinsippet), krav om at like tilfeller skal behandlas likt (likskapsprinsippet), krav om at det ikkje skal gis tillatelse mot vilkâr som er vesentleg meir tyngande enn tillatinga tilseier ( forholdsmessigheitsprinsippet), offentlegheitsprinsippet, samt prinsipp om domstolenes prøvelsesrett av forvaltningen si avgier, lovtolkning og - anvendelse. 'Retningsliner finst både i forvaltningslova og i særlovgieving. lndre Hordaland Revisjonsdistrikt Odda kommune

10 om privatlivets fred, upartiskleik og uhilda sakshandsaming, og likehandsaming av like tilfeller (Woxholth 2006:28-29)'. Både Woxholth (2006: 129) og Bernt og Rasmussen (2003: ) trekkjer fram fleire grunnar til at forvaltningslova stiller krav om habilitet i forvaltninga: - Hindra at forvaltninga sine avgjerer vert uriktige fordi tenestemannen tek usaklege omsyn ved førebuinga eller avgjerer i saka. Dette er det viktigaste føremålet. - Medverke til at befolkninga har tillit til sakshandsaminga, at samfunnsverdiar og offentleg rettsleg makt vert nytta på rett vis. - Verna dei som opptrer på forvaltninga sine vegne mot ubehageleg krysspress mellom offentleg og private interesser. Det vert presisera hos Woxholth (2006: 132) og i uttale frå Sivilombudsmannen(2000:22) at ugildskap er eit faktisk forhold og situasjon som det i seg sjølv ikkje er kritikkverdig å komma i. Det er først når grunnlag for å kritisere ugildskap dersom grunnane vert halden skjult eller tenestemannen likevel handsamar eller avgjer ei sak kor vedkommande er ugild. Det vert og framheva som viktig å hugsa at reglane ikkje verkar "i eit tomt rom", supplerast av andre reglar med same eller liknande føremål (Woxholth 2006:ß2)4,og at reglane må forstaast og brukast ut frå føremålet om å unngå å opptre på ein måte som kan vera egna til å svekka tilliten til forvaltninga si sakshandsaming og avgjerer. (Sivilombudsmannen 2000:22) Reglane om gildskap i forvaltningslova har og som formål å sikra tilliten til folkevalte og den offentlege forvaltninga. Offentlege tilsette eller folkevalte sin upartiskskap må ikkje kunna trekkjast i tvil. Det skal med andre ord ikkje vera tvil om kva som er kommunen sine interesser og kva som er personlege interesser. Ein har sjølv ansvaret for å opplysa om sin eigen ugildskap og trå tilside når saka krev det. Det finst eksemplar på at lønna attåtoppdrag har svekka tilliten til tilsette og folkevalte. Det er fullt lovleg å driva privat verksemd sjølv om ein er folkevalt eller tilsett i kommunen. Likevel, dersom ein gjer dette innan same arbeidsområde som ein har ansvaret for til dagleg, oppstår det fort eit dilemma. Det kan vera formålstenleg å diskutera om det er behov for informasjonsrutinar som gir oversikt over for eksempel andre verv og oppdrag i kommunen ein tilhøyrer, eller om eksisterande rutinar bør reviderast. Fleire kommunar har allereie oppretta register for dette. KS har oppretta eit styrevervregister på Internett, kor folkevalte og tilsette kan registrera sine styreverv og økonomiske interesser. Registreringa er frivillig. Registeret er ope for allmennheita. Tanken er at det skal skapa større tillitt mellom kommunen si leiing og innbyggjarane at styreverv og økonomiske interesser er offentlege. Regelverk som gield i Odda kommune og som omhandlar gildskap: o Reglement for politiske organ i Odda kommune (vedteke i Kommunestyret ) o Etiske retningsliner i Odda kommune (vedteke i Kommunestyret ) Reglement for politiske organ som har som formål at: 3 Det kan vera verdt å merka seg at forvaltningslova i utgangspunktet er skrevet med forholda i statleg verksemd for auga, og i hovudsak tolka og kommentert ut frå dette. Tilhøva i kommunane, mellom anna med mykje stone medverknad frâ folkevalte har komme lite fram, noko som er ein av årsaka til at KS har bede om at lova vert tatt opp til revisjon. 4 Som eksempel på slike reglar kan ein nemna forbod mot rolleblandingar, slik desse gjeng fram av kredittilsynslova g 7, og helsepersonellova g 9. Indre Hordaland Revisjonsdistrikt Odda kommune

11 o Alle folkevalte skal visa kvarandre gjensidig respekt. o Alle folkevalte skal leggja stor vekt på å utvikla eit best mogleg samarbeids- og debattklima seg imellom og i forhold til kommunen sine samarbeidspartnarar, slik at ein oppnår resultat til beste for innbyggiarane i Odda. Under punkt III Møtene-forretningsorden er det utarbeida eit underpunk 7, som omhandlar gildskap. Her er det vist til Kommunelova $ 40 nr. 3 og 4, og til Forvaltningslova kap. II. Etiske retningsliner har som formål at: o Odda kommune skal vera ein serviceorientert, open, forutsigbar og profesjonell kommune. o Folkevalte og tilsette skal overhalda dei lovar, forskrifter og reglement som gfeld for kommunen si verksemd. Dette inneber og å halda seg lojalt til vedtak fatta av folkevalde og administrative organ. I etiske retningsliner er gildskap omtala i punkt. 4 Integrítet-/interessekonflíkter/habílítet, I følgje rådmann vert kommunelova følgd både av tilsette og politikarar når det gjeld gildskap. I leiargruppa til Odda kommune, som har morgonmøte kvar dag, vert og spørsmålet om gildskap satt på dagsorden. Ein fordeler saker slik at ein ikkje skal koma i situasjonar kor ein er ugild. Nå det gield innkjøp så vert rekvisisjon og lov om offentlege anskaffingar nytta. Revisjonen hadde i2007 ein større revisjon av innkjøpsprosedyrane i Odda kommune og gjennom den avdekka vi ikkje noko ugildskap. Tilbakemeldingar frå både politikarar og tilsette er at regelverket om gildskap vert følgd. Når det gjeld politikarar så svarer gruppeleiarane frå dei enkelte partia at dei har stor fokus på deira gildskap og det vert diskutert på førehand i dei ulike politiske møta. I intervju med rådmannen kom det fram at det ofte vart varsla for seint og at nye moment vart trekt fram. Ein melder iktrje frå når saka er offentleg. Det kan medføra at saka ein skal ta stilling til ikkje vert godt nok sakshandsama. KS har som tidlegare nemnt oppretta eit styrevervregíster kor politikare og tilsette kan registrera seg. Dette har i høgste grad med gildskap og rolleblanding i kommunesektoren å gjera. I Odda kommune har det vore diskutert i politiske fora tidlegare, men det vart ikkje gjort noko vedtak kor ein pålegg nokon å registrera seg. Det har vore overlate til kvar og ein. På spørsmål frå revisjonen er politikarane (gruppeleiarane) positiv til eit slikt register. Ein politikar hadde forslag om at ein burde ha eit enkelt digitalt skjema kor alle kunne registrera seg. Indre Hordaland Revisjonsdistrikt 10 Odda kommune

12 3.2 Har Odda kommune utarbeidd etiske retningsliner og vert dei følgd? Odda kommune har utarbeidd etiske retningsliner (sjå kap.l.4)5, skrive av dåverande assisterande rådmann Rannveig Mogren, vart behandla og god(end i administrasjonsutvalet og kommunestyret. I saksframlegget er det nemnt at retningslinene er oppdatert i samråd med tenestestadane. Vidare står det at retningslinene kjem til å bli vurdert årleg - for å halde fokuset og for å avstemma dei i forhold til evt. nye reglar og rettspraksis. Dei etiske retningslinene vert utdelt ved nytilsettingar. Elles har vi fått tilbakemelding frå ei eining at det i samband med revisjonen sin gjennomgang har vore delt ut på n t til alle tilsette i tenesta. Dei etiske retningslinene er og lagt inn i kommunen sitt styringssystem, som alle tilsette har tilgang til, dersom dei har tilgang til intranett. Dei som blei intervjua eller svarte på spørsmåi, blei spurt om dei kjente til dei etiske retningslinene og korleis dei vart kjent med dei. Dei fleste svara at dei kjente dei etiske retningslinene. Fleire uttalte at dei vart kjent med dei då dei vart tilsett, men like mange svara at dei vart kjent med dei på intranett. På spørsmål om etikk vert sett på dagsorden på arbeidsplassen så svara dei fleste at dei vert diskutert i samband med personalmøte, medarbeidarsamtalar og noko sporadisk, og at dette er eit naturleg tema på slike møter. Vi har og hatt følgjande spørsmål: "Etikk dreier seg ikkje bare om økonomi, men også handlingar og åtferd overfor ulike brukargrupper. Korleis blir dette ivareteke på din tenestestad?" Her har vi fätt til svar at det vert jamleg teke opp til diskusjon. At det kvar dag vert teke opp til diskusjon i forhold til dei enkelte brukarane og dei forskjellige og vanskelege situasjonane ein vert stilt overfor. Revisor spurde og om kven det er sitt ansvar at dei tilsette er kjent med at det finst etiske retningsliner, og kven det er sitt ansvar at dei tilsette er kjent med innhaldet i dei etiske retningslinene. Det var nokså eintydige tilbakemeldingar på at dette var rådmannen sitt ansvar at dei etiske retningslinene er gjort tilgjengelege og kjent i organisasjonen, og at rådmannen saman med tenesteleiar har ansvar for at retningslinene vert gjort kjent på den einskilde tenestestaden. Vi vil og få nemna at det og i dei etiske retningslinene under avsnittet "Kommuniknsjonsstrategi i Odda kommune. " og punktet "Ansatte " står det som nummer 2.: "De ansatte har en egen plikt til selv å søke relevant inþrmasjon". For å fä svar på om retningslinene vert følgd meiner revisjonen det er viktig å fä informasjon om dei etiske retningslinene er eit levande dokument i organisasjonen? I litteratur om etikk i organisasjonar vert det framheva at etikk gjenspeglar kulturen og haldningane i organisasjonen. Dette vert og understreka i det informasjonsmaterialet som er utarbeida om etikk i kommunesektoren. Etikk er ikkje reglar eller retningsliner, men dei 5 vedlegg I Indre Hordaland Revisjonsdistrikt l1 Odda kommune

13 Forvaltningsrevisjonsprosjekt: Gi ldskap og etikk haldningane og vissheita som ligg bak ulike haldningar. Her er det viktig å understreka at leiinga si haldning ofte vert retningsgjevande. Informasjonen revisor har ñtt tyder på at innhaldet i dei etiske retningslinene tidvis er tema i organisasjonen. Dei fleste tenesteleiarane meinar at dei ikkje er eit levande dokument i organisasjonen, men slik revisjonen forstår det, vert dei trekt frem på einskilde samlingar og liknande. Ein har svara at: "Det var en god prosess rundt oppdatering av retningslinjene men eg trur ikkje dette er et levende dokument" Ein annan: "Nei, det kan ein vel ikþe seia, menfrå tid til annan vert slike tema lcnytta til einskildsaker" Vi har og tatt opp spørsmål om ein meinar at dei etiske retningslinene er relevante for dei utfordringane kommunen står ovanfor i dag? For denne problemstillingen er det KS' rettleiar i etikk, samfunnsansvor og antikorrupsjonsarbeíd, som er retningsgjevande. Her vert det understreka at høg etisk standard ikkje kan vedtakast i kommunestyret, men at arbeidet med etikk må skje kontinuerleg. Kvar kommune må tilpassa sin standard til kommunen sine eigne kjenneteikn. KS undrestrekar i sin rettleiar tydinga av bevisstgjering i heile organisasjonen, og at prosessen rundt etisk bevisstgjering og refleksjon vert gjentatt med jamne mellomrom. Den understrekar og at dei etiske retningslinene må følast relevante for alle i organisasjonen. Dei etiske retningslinene i Odda kommune vart reviderte og oppdaterte i2006. $ I slår fast at folkevalte og tilsette i Odda kommune skal overhalda dei lover, forskrifter og reglement som gjeld for kommunen si verksemd. Dette inneber at dei og må halda seg lojalt til vedtak fatta av folkevalde og administrative organ. I dette ligg det at alle tilsette har plikt til å halde seg informert om lover, forslaifter og reglement som gjeld for kommunen si verksemd, herunder vedtak som vert fatta. Alle har også ansvar for å ta opp forhold ein ffir kjennskap til, og som ikkje samsvarar med dei etiske retningslinene. Etikk er eit overordna og altomfemnande tema, og gjeld for alle verksemder. Dei etiske retningslinene gjeld for heile kommunen si verksemd. Revisor har spurt tenesteleiarane om dei oppfattar dei etiske retningslinene som relevante for dei utfordringane kommune står ovanfor i dag? Dei fleste har svara at dei meiner dei er relevant, men revisjonen vil gjengje nokre uttalelser: " På visse områder, ja, på andre områder mangler det mye, somþr elæempel bruk av alkohol på tilstellingar kor ein representerer Odda kommune." Os: " Når det gjelder taushetsplikt (pkt 6 i de etiske retningslinjene) bør denne ikkje bare gå på å ikþe bruke þrtrolige opplysningar til egen vinníng, men heller ikke til annens skade. Som arbeidstaker i Odda kommune Jår jo mange ansatte kjennskop til mange þrtrolige opplysningar om þlk. Slik Odda er for øyeblikket, går ryktene raskt. Vi bør derþr verne om disse opplysningane, så vi ikke tegner et negativt bilde av våre kunder eller andre vi arbeider sammen med. Er det mistanke om klandreverdige þrhold rapporteres dette tjenestevei til nærmeste overordnet, ikke til alle og enhver. Slík må ryktemakeriet stanses i Odda. Odda Indre Hordaland Revisjonsdistrikt t2 Odda kommune

14 kommunes ansatte må her gåþran med et godt eksempel. Dette bør inn i de etiske retningslinjene. Dette vil også gjøre at vårt omdømme blir bedre, jf, pkt 2 i de etiske retníngslinjene. " Og: " Det bør avklares hvordan ansettelser av sommervikarer skal skje. Her knn det fort bli kjennsknp og vennskap som gielder, uten at eg dermed tror dette skjer i særlig stor grad i Odda kommune. Hvordan behandle søkere som anses likt kvali/ìsert? Hvilke ting vi sknl vektlegge? Disse reglene bør være åpne og kjent, og gierne ligge på Odda kommunes internettsider så ingen mistenker oss þr uryddighet. " Risiko for brot og kontrollrutinar For å fâ kjennskap til om retningslinene vert følgd er det og naudsynt at ein har informasjon om risiko for brot på rutinane og kontrollrutinar som kan motverke desse. Som revisjonskriterium gjeld innhaldet i dei etiske retningslinene generelt, og spesielt kapitla 3-6 som har føringar på åtferd når det gjeld personlege fordelar, tilbod om gåver, representasjon, reiser, innkjøpsrutinar, habilitet i sambande med saksbehandling, interessekonfliktar mellom privat verksemd og kommunen sine interesser og bruk av kommunen sine eigedelar til privat føremål (kjem tilbake til det siste i punkt 3.4). Revisor har spurt leiarane og politikarane om kva risiko for brot dei ser for seg, og kva kontrollrutinar som er etablert. Ingen av tenesteleiarane gav tilbakemelding som tilsa at det ved deira eining var spesielt høg risiko for brot på dei etiske retningslinene. Det er kanskje VAR og Bygg & Eigedom som har dei største innkjøpa og som kanskje kan vera spesielt utsett når det gjeld innkjøp. Her er det svart: " Innenþr innkjøp vil det være en risiko for feil påvirkning av ansatte som jobber med dette. Dette vil kunne sþe dersom en påforhånd har preferanser for visse leverandører og at det er en spesiell leverandør som sknl /å jobben. At enfrafør har hatt lang og god erfaring med enkelte firma, må likevel selufølgelig ikkje utelukke disse eller dislcreditere disse på noen måte. For alle innkjøp slcrives det protokoll hht. Lowerket. Dette utþres av våre rådgivere, og legges sammen med orginalkontrakten." Dei etiske retningslinene viser til kommunen sine gjeldande rutinar for innkjøp, kommunen sitt økonomireglement og lov om offentlege anskaffingar og viser til at dei skal nyttast. Ein har og rutinar for rekvisisjon, attestasjon og tilvisning. Med nokre fä unnatak vert alle fakturaer, ca på årsbasis, skanna, og kommunen har eit attestasjons- og tilvisningssystem som er lagt opp til å motvirke uregelmessigheitar. Systemet er lagt opp slik at dersom ein skal ha personlege gevinstar så må fleire gå samen. Ein kan få det til, men ein trur det beste om medarbeiderande, men ting kan oppstå. Kommunen sine innkjøp skjer i hovudsak gjennom innkjøpssamarbeidet sine avtalar, noko som reduserer risiko for smøring og personlege gevinstar. Tilbakemeldingane tyder på at lovverket etterkvart er så gjennomregulert at det er vanskeleg å gjera ulovlege handlingar. Utover dette og tillit til medarbeiderande er det ikkje etablert nokon andre system enn at det blir opplyst om kva som er gjeldande reglar og rutinar. Når det gjeld tilbod om gåver og representasjon er tilbakemeldingane at risikoen for brot ikkje er særleg stor. For dei einingane som tradisjonelt har vore eksponert for denne problemstillinga vert det sagt at det har skjedd ei endring dei seinare åra når det gjeld gåver. Samarbeidspartnarar og leverandørarhar endra handlingsmønster, og melder av og til at dei Indre Hordaland Revisjonsdistrikt 13 Odda kommune

15 gjev gåver til eit velgjerande formåi, og at merksemda vert avgrensa til julekort. Det er stort sett konfektøskjer som vert tilbode som gåver. Kommunen sine politikarar skal og overhalda dei etiske reglane. Dei fleste har svart at dei reknar risikoen som liten og ser på kontrollutvalet som ein god kontroll. Eg vil likevel sitera to svar: "Risikoen er tilstades når det ikkje er gode kontrollrutinar og ærleg politisk evalueríng med jamne mellomrom. Politisk kameraderi og sþulte kontaktar med særinteresser/økonomiske aktørar aukar risikoen. Kontrollrutinar må basere seg på open og ærlegframferd. Dette er ikkje alltid like lett í loknlpolitikken, der kontakten kan bli tett til økonomiske særinteresser i konfliktfylte saker." Og ein annan: " I politiske organ kommer habílitetsdiskusjon opp ved jevne mellomrom. Det er opp til hver enkelt å vurdere sin rolle. "Smøring og smøreturer" trur eg det er lite av i den kommunale politikken. Eg har ikkje sett noe av det. Ví har også et kontrollunalg i Odda kommune som skal se til at alt går "rettfor seg". Kontrollutvalget i OKfungerer meget bra." Etter det revisjonen forstår så er det ikkje etablert noko eige kontrollsystem for å motverka brot på dei etiske retningslinene, men vist til regelverk og lovar på dei enkelte områda som tildømes innkjøpsreglar og lignande. 3.3 Vert det gjeve tilstrekkeleg opplæring innan gildskap og etikk? I KS sin prosessveiledar vert tydinga av at prosessen før og etter eventuelt vedtak av etiske retningsliner implementert i organisasjonen understreka. I kommunen sine etiske retningsliner står det at folkevalte og tilsette skal overhalda dei lover, forskrifter og reglement som gjeld for kommunen si verksemd. Dette inneber at den enkelte har eit ansvar til å halda seg informert om lov og regelverk som gjeld for kommunen, herunder dei etiske retningslinene. Det kan også nemnast at det er utarbeidd "Kommunikasjonsstrategi i Odda kommune", og under strategi for tilsette er det to strategiar som vert nemnd: 1. Det blir lagt opp til ein systematisert flyt av informasjon i organisasjonen, slik at dei tilsette til einkvar tid veit korleis han/ho kan søkja relevant informasjon. 2. Dei tilsette har ein eigen plikt til sjølv å søkja relevant informasjon. I punkt 11. Opplæring, i etiske retningsliner står det: "Etiske retningslinjer skal tas inn i programmetþrþlkevalgtopplæring. Alle ansatte sknl som en del av introdulrsjonsprogrammet gjøres kjent med de etiske retningslinjene. Nye ledere skal ha opplæring. Ledere og tillitsvalgte medvirker årlig iþrbindelse med oppdatering av de etiske retningslinjene". Til tilsette utanom tenesteleiar har revisor spurt om dei har ñtt opplæring i dei etiske retningslinene og korleis dei har fått det. Ca. 90 prosent av dei som har svara seier dei ikkje har fätt nokon konkret opplæring. Etter det vi har fått opplyst frå administrasjonen så var PWC (Price Waterhouse Coopers) engasjert til å halda eit kurs i gildskap og etikk i Dei som deltok var tenesteleiarar. I oktober 2008 var det og skipa til ei samling på to timar om etikk med Øyvind Kvalnes som førelesar. Her var tenesteleiarane og utviklingsavdelinga invitert. Indre Hordaland Revisjonsdistrikt t4 Odda kommune

16 Forvaltn ingsrevisj onsprosjekt: Gi ldskap og etikk I svar frå dei tilsette kom det fram kritikk mot fokusering berre på leiinga når det gialdt opplæring/ informasjon om etikk. Dei meinte at det og var andre grupper i organisasjonen som burde ha vore med på slike kurs. 3.4 Privat bruk av kommunane srne eigedelar I Etiske retningsliner punkt 5. Innkjøp/bruk av utstyr står det skrevet: "lnnkjøp skalþretas i henhold til "lnnkjøpsrutinerfor Odda kommune" jfr. Odda kommunes økonomireglement og lov om offenlige anskaffelser. Bruk av kommunen sine maskiner, biler og annet utstyr køn bare skje i samsvar medfastsatte retningslinjer."retningslinerþr bruk av kommunale transportmiddel, maskiner og utstyr i Odda kommune" Når det gjeld innkjøp så viser revisjonen til forvaltningsrapporten "Offentlige anskaffingar - etterleving av regelverket" frå 2007, kor vi hadde ein omfattande gjennomgangav Odda kommune si praktisering av regelverket. For bruk av utstyr så har kommunen reviderloppdatert "Retningsliner for bruk av kommunale transportmiddel, maskiner og utstyr i Odda kommune"6. Retningslinene vart vedtekne av rådmannen og var sendt til alle tenesteleiarane som oppmoda til å informera alle som treng dei. Dei var også lagt ut på "Kvalitetslosen" som er ei fil på intranett kor det vert lagt inn reglar, rutinar og liknande. I Odda kommune er det spesielt 3 tenestestader som nyttar retningslinene til dagen. Det er VAR, Bygg & Eigedom og Teknisk/brann. Ved gjennomgang av retningslinene med leiarane for dei tre tenestene viser det seg at dei vert tolka/praktisert forskj el lig. Det er spesielt det som gield i punkt 1. Dagleg tenestebruk andre setning som ikkje vert praktisert likt. Første og andre setning seier at: "Alle transportmidlar, maskiner og utstyr sknl hentast og parkerast på arbeidsplassen. Det er unnatakfrå dette lcravet ved beredskaps- og vaktordningar. " To av avdelingane praktiserer retningslinene slik dei er tenkt, mens den tredje praktiserer det slik at to oppsynsmenn fär ha bilar med seg heim sjølv om dei ikkje er på vakt, men kan risikera at dei vert tilkalla. I tillegg er det ein person som har turnusvakt. Dei andre oppsynsmennene kan og verta tilkalla, som brannfolk og røyrleggjar, men dei får ikkje ha bilar med seg heim. Dei følgjer retningslinene om at det er dei som er i turnusvakter som har bilar med seg heim. Bygg & Eigedom som har ein awikande praksis, har og laga eigne interne retningslinert utover dei vedtekne, og som berre gjeld for dei. Desse retningslinene vart utarbeidd i samband med ein førespurnad frå likningskontoret i 1997 om kva retningsliner som gjaldt for bruk av kommunalekøyretøy. Ved nærare undersøking fär revisjonen opplyst at bruk av arbeidsgjevar sin bil til og frå arbeid ikkje vert lønsinnberetta for dei dette gjeld, jfr. Sktl. $ 5-13, $ 5-20, og FSFIN $ Vedlegg II 7 Vedlegg III Indre Hordaland Revisjonsdistrikt l5 Odda kommune

17 Når det gjeld punkt 2 og3 i retningslinene er det ikkje heilt samsvar mellom praktisering og nokre punkt i retningslinene. I punkt 2.Privatbruk og utlån av transportmiddel og maskiner, gjeld det setninga: "Utleiga/ utlånet skal ikkje medføra kostnader þr kommunen. Det vert fastsett ein leigepris som tilsvarar alle faste og variable kostnader, unntatt lønskostnader. " Etter det revisjonen har fätt opplyst er det ingen som tek betaling for utlånet. Ein meinte det ikkje var noko problem og ein annan meinte at han ikkje visste kva pris han skulle setja. I punkt 3. Privat bruk og utlån av utstyr, gjeld det setninga: " Det skal førast oversíkt over alt utlån, og låntakar skal lwittera for mottak. " Her var det einaste teknisk/brann som kvitterte ut alt som vart lånt ut, mens dei andre ikkje hadde nokon rutine på det. Dei gav berre munnleg løyve og såg heller ikkje det som noko problem. I punkt 1. Dagleg tenestebruk, står det at: " Køyrebok skal førast þr lcvar bil, og skal la,itterast av sjåfør kvar dag. Boka skal innehalda opplysning om bilens kilometerstand ved start og slutt av arbeidsdagen. Turar skal spesifiserast. Tene s tele iar føl gi er opp at køyreb oka vert ført. " Når det gjeld føring av køyrebok så får revisjonen opplyst om det vert gjennomført. Vedkommande punktet om at tenesteleiar følgjer opp at køyreboka vert førd er rutinane at køyreboka vert kontrollert ein gong i året. 3.5 Varsling av kritikl<verdige høve i verksemda, aml. SS 2-4 og 2-5 Frå og med 2007 har omgrepet varsling fått ein eigen paragraf i Arbeidsmiljølova. Her vert det stilt krav til at arbeidsgjevar tilrettelegg for varsling, og at det vert gjeve vern mot hemn ovanfor dei som varslar. Einkvar skal altså kunna varsla om "kritikkverdige forhold" som det heiter, utan å verta utsett for straffereaksjonar frå arbeidsgjevar. I følgje Arbeidsmiljølova $ 3-6 skal arbeidsgjevar, i tilkn ing til det systematiske helse-, miljø og tryggingsarbeid, utarbeida rutinar for intern varsling eller setja i verk andre tiltak som legg forholda til rette for intern varsling om kritikkverdige forhold i verksemda i samsvar med $ 2-4, dersom forholda i verksemda tilseier det. Dei etiske retningslinene i Odda kommune har eit punkt om varsling og har i tillegg utarbeida rutinar for varsling og oppfølging. Kritikkmessige forhold skal takast opp med næraste leiar. Det er i Odda kommune etablert eit eige varslingssekretariat som skal ta imot og arkivera varslingar, og setja i verk undersøkingar som sek etariatet finn formålstenleg for å kunna vurdera om ei sak bør leggjast vekk eller følgjast opp vidare. Den seinare tids merksemd omkring varsling har sett varslaren sine rettigheitar i fokus, og arbeidsgjevar si plikt til å leggja forholda tilrette for å verna varslarane. Arbeidsmiljølova $ 3-6 går ut på å vema mot sanksjonar, både formelle og uformelle, som følgje av varsling. Varslingsordninga er i dag at det kan varslast i lina til næraste leiar, personalrådgjevar eller verneombod. Arbeidsmiljølova gjev rett til å varsla forbi næraste leiar, og den retten har følgjeleg varslarar i Odda kommune og. I følgje rutinar for varsling og oppfølging er det mogleg å varsla anonymt. Ein kan velja å ik(e gie namn til varslingssekretariatet, eller be om lndre Hordaland Revisjonsdistrikt 16 Odda kommune

18 Forvaltn ingsrevisjonsprosjekt: Gi ldskap og etikk anonymitet ved behandling av saka og at ein vert sikra ein fortruleg behandling av eigen identitet. På tilbakemelding til revisjonen frå dei tilsette så var det overraskande mange som svara at dei ikkje hadde kjennskap til retningslinene og enda fleire som ikkje viste at det eksisterte eit varslingssekretariat og kven dette var. På spørsmål om dei ville ha varsla dersom dei oppdaga at nokon har gjort seg skuldig i ulovlegskapar så svara dei fleste at det ville dei ha gjort, - teke det opp med overordna og funne ei løysing. På spørsmål om dei ville ha varsla om dersom det var ein nær kollega det gjaldt var også svara her at dei ville ha gjort det, men ville kanskje tatt det opp med vedkommande først. Dette er det dei fleste har svara, men vi har og fätt eindel andre svar som: "Veldig vanskelig spørsmål. Får eg påpakning, problem med Odda kommune? " Vi har og teke opp spørsmål om habilitet i forhold til varsling. Om kva ein ville gjort om ein kom i konflikt med kommunen sine og eigne interesser? Her var svara eintydige på at dei ville ta saka opp med overordna. På spørsmål om dersom dei oppdaga at leiaren handla i strid med kommunen sine interesser og dersom det er ein habilitetskonflikt her, har nokre svara at dei ikkje veit, nokre at dei ikkje ville gjort noko, men dei fleste har svara at dei først ville teke det opp med vedkommande. Nokon ville vurdert kor alvorleg det var før dei giekk vidare. Har òg her fätt ein del varierande svar som: "Kjempevanskelig. Måtte vurdert om det var verdt þr min egen del, min egen arbeidssituasjon. Om eg hadde valgt å ta kontakt hadde eg gjort det muntlig. " "Blirfrustrasjon -forføler det er lite vi knn gjøre." "Ja eg har varsla men ble ikke hørt." "Tror neppe det ville vært aktuelt. Alle, og spes. ledere, har ansvarfor å opprettholde reglement, og lojale mot vedtak som er fattet. Forventer at det ikke skøl þrekomme, om så - at vedk. varsler selv." " Jegvet ikke om eg hadde varslet det. Det spørs hvem eg kunne varslet til om eg haddefått vær anonym." Vi har også spurt tenesteleiarane om det er lagt til rette for varsling på ein sikker måte og svara er eintydige at dei meiner det er gjort. Vil sitera eit svar: "Ja, det vil eg si, selv om vi ikke har gått gjennom rutinen systematisk, så har eg på fellesmøter flere ganger sagt fra om hvordan de ansatte sksl si fra om lcritikl<verdige þrhold. Dette har eg sagt skal skje via nærmeste leder, verneombud, plasstillitsvalgt, eller direkte til meg. Det som vi har jobbet en del med er stygg munnbruk og tendenser til mobbing. Når det har kommet opp, har vi tatt dette i møte direkte med den det gielder, sammen med nærmeste Indre Hordaland Revisj onsd istrikt l7 Odda kommune

19 leder tillitsvalgt. Det er ført referat fra disse møtene, som de tilstedeværende har slcrevet under på at er rett referert og at de har þrstått det. " Varsling, den nye hemnen har vore omdiskutert i media i seinare tid. Varslar om kollegaers arbeidsinnsats og dårleg leiing ligg øvst på varslaranes ti på topp liste. (Siviløkonomenes tidsskrift Magma, nr ) Her finn vi skuldingar om at kollegaer kjem for seint og går for tidleg, og at leiaren er inkompetent. Altså høgst subjektive påstandar som like gjerne kan vera sladder, eller våpen i interne konfliktar. I intervju med rådmannen var han klar på at dette med hemn måtte ein vera sers merksam på når det gjaldt varsling i kommunen. Konkret sa han at når dei mottak ei varsling, og dei kunne ana eit snev av hemn, så vart det undersøktfør ein gjorde noko med saka. Elles kunne rådmannen opplysa at det hadde vore saker om varsling kor vedkommande det var varsla om hadde måtte slutta etter at arbeidsavtale var slutt. 3.6 Lojalitet mot vedtak Om lojalitet, leksikalske fortolkingar: Lojal: Lovlydig, som er trufast overþr si gruppe, sitt parti og bøyer segþr avgierer som vert teken der. Lojalitet: L ov ly di gs køp, r e t tfe r d s s ans, p I ikt t r us kap, unde r s åt tl i g t r us kap. Ytringsfridom: Retten til fritt å gie uttrykk i slcrift og tale þr meiningar om politikk, religion, moral og alle andreþrhold; tidleg godkient som eit av grunnvilkåra.for eitfritt statsstvre. Grunnlova $ 100 er også rettskilde- standard ved fastlegging av lojalitetsplikta for dei tilsette i ein kommune. For Odda kommune. I "Reglement for politiske organ i Odda kommune" står det i punkt 3. at: Kommunestyret er det øvste styrande kommunale organ, og gjer vedtak på kommunen sine vegne, så langt anna ikkje følgjer av lov, forskrift eller delegasjonsvedtak, jfr. Kommunelova $6. I etiske retningsliner for Odda kommune er det i formålet presisert at folkevalte og tilsette skal overhalda dei lovar, forskrifter og reglement som gjeld for kommunen si verksemd. Dette inneber også å halda seg lojalt til vedtak fatta av folkevalte og administrative organ. Tilbakemeldingar revisjonen har fått frå respondentane er at dei er lojale mot lovleg fatta vedtak og at dei respekterer vedtaka som vert gjort. Eit svar: Indre Hordaland Revisjonsdistrikt 18 Odda kommune

20 "Jeg alæepterer at det fattes vedtak jeg er uenig i - dersom det er lovligfattet. Det þrhindrer meg ikke â bringe opp saken dersom den er relevant for avgiørelser i lignende saker. Ikke þr å/å omkamp, menþr åforhindre eller påvirke andre avgiørelser jeg er uenig i." Os: "Et vedtak måfølges lojalt. Det betyr iklæ at en sak íkke kan tas opp igien" Når det gjeld iverksetting av vedtak så har rådmannen ei særs viktig rolla. I Kommunelova $ 23 ståtr det i punkt 2. at: "Administrasjonssjefen skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organ, er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt. Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordede instukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll". Som vi ser av kommunelova har rådmannen ansvar for iverksetjing og kontroll. Dette inneber at i tillegg til den enkelte si plikt til å vera lojal mot lovleg fatta vedtak så har og rådmannen ei plikt til å kontrollera at vedtak vert overhaldt. For at rådmannen skal kontrollera er det viktig at ein har ein god internkontroll i kommunen, kor kontrollmiljøet spelar ei stor rolle. Dette gield for alle problemstillingane kontrollutvalet har sett opp. Betre intemkontroll er eit våpen mot regelbrot. MODELL FOR INTERNKONTROLL Figur 2 Modell for internkontroll Den mest kjende og anvende modellen for intern kontroll i Noreg er Coso- rapporten.s Internkontroll vert defrnert i vidaste forstand som ein prosess, iscenesatt og gjennomførd av verksemda sitt styre, leiing og tilsette. Balansert målstyring (BMS) er ein sentral del av kommunen sin inteme kontroll etter som målsetningane på fleire områder vert sette i samanheng med ulike styringsindikatorar, kor det er spesielt fokus på kritiske arbeidsprosessar. Balansert målstyring er ein modell for styring og måling av ei verksemd som også skal gi oppdatert balansert informasjon til avdelingsleiar og overordna nivå. Balansert målstyring er eit strategisk verktøy, som medverkar til å sjå samanhengen mellom måi, tiltak og resultat på 8 Committee of Sponsoring Organization of the Treadway Commission (lgg2) Indre Hordaland Revisjonsdistrikt t9 Odda kommune

TYSNES KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINER

TYSNES KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINER TYSNES KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINER Revidert av kommunestyret 22.06.09 Saksnr. Dok.nr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref. 08/1437 9554/09 000 FSK/PER/STDA 1 OM RETNINGSLINENE...3 1.0 KVA ER ETIKK 3 1.1

Detaljer

Aurland kommune Rådmannen

Aurland kommune Rådmannen Aurland kommune Rådmannen Kontrollutvalet i Aurland kommune v/ sekretriatet Aurland, 07.10.2013 Vår ref. Dykkar ref. Sakshandsamar Arkiv 13/510-3 Steinar Søgaard, K1-007, K1-210, K3- &58 Kommentar og innspel

Detaljer

Rutine for varsling FORORD. Vedteke i kommunestyret den 11.12.2008

Rutine for varsling FORORD. Vedteke i kommunestyret den 11.12.2008 Rutine for varsling FORORD Vedteke i kommunestyret den 11.12.2008 Rutinar for varsling skal vere ein beredskap når lovstridige, uetiske eller uforsvarlege forhold vert oppdaga og må stoppast. Masfjorden

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

SOGNDAL KOMMUNE. Retningsliner for intern varsling

SOGNDAL KOMMUNE. Retningsliner for intern varsling SOGNDAL KOMMUNE Retningsliner for intern varsling Vedteke i administrasjonsutvalet den 24.09.08 Revidert i administrasjonsutvalet den 21.12.12, sak 2/12. 1 Rutinar for intern varsling i Sogndal kommune

Detaljer

Rutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune

Rutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune Rutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune I. INNLEIING Formål I Hordaland fylkeskommune er det ønskjeleg at tilsette seier frå dersom dei får kjennskap til kritikkverdige forhold i fylkeskommunen.

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI

HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI 1 INNLEEING... 3 1.1 Rådmannen sitt forord... 3 1.2 Lov og forskrift... 3 2 ARBEIDSGJEVARSTRATEGI... 4 2.1 Etikk og samfunnsansvar:... 5 2.2 Politikk og administrasjon:...

Detaljer

Kontrollutvalet i Suldal kommune

Kontrollutvalet i Suldal kommune Kontrollutvalet i Suldal kommune KONTROLLUTVAL ET SI ÅRSMELDING FOR 2010 1. INNLEIING Kapittel 12 i kommunelova omtalar internt tilsyn og kontroll. Kommunestyret sjølv har det øvste tilsynet med den kommunale

Detaljer

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar? Her vil de finne forslag på ulike refleksjonsoppgåver. Desse er meint som inspirasjon. Plukk nokre få. Kvar avdeling/eining kan med fordel tilpasse desse slik at dei er spissa mot deltakarane sin arbeidsdag.

Detaljer

Retningsliner for AKAN-arbeid

Retningsliner for AKAN-arbeid Føremål Retningslinene for AKAN *) -arbeid i Hordaland fylkeskommune har til føremål å ivareta tryggleik, kvalitet og omdømme. Retningslinene skal bidra til eit rusfritt og godt arbeidsmiljø i fylkeskommunen.

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet Sttorrd kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 25.05.10 Kl.: 12.00 18.30 Stad: Formannskapssalen Saknr.: 08/10 22/10 MØTELEIAR Amram Hadida (Ap) DESSE MØTTE Odd Martin Myhre (FrP) Ola Malvin Lomheim

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR HANDTERING AV KONFLIKT

RETNINGSLINJE FOR HANDTERING AV KONFLIKT RETNINGSLINJE FOR HANDTERING AV KONFLIKT Innhold 1. Innleiing og bakgrunn... 1 2. Heimel for konflikthandtering... 2 3. Definisjonar... 2 4. Roller og ansvar... 3 5. Kva skal du som medarbeidar gjere når

Detaljer

JØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT

JØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT Vedteke i k-sak 24/05 den 14.6.05 Ref: ARH 04/01451-004 Løpenr: 002499/05 Arkivnr: 410 JØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT I N N H A L D 1. OMFANG...1 1.1. Definisjon... 1 1.2. Tilhøve til lov, tariffavtale

Detaljer

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland. Rapport frå tilsyn med rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma.

Fylkesmannen i Oppland. Rapport frå tilsyn med rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma. Fylkesmannen i Oppland Rapport frå tilsyn med rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma i Skjåk kommune Samandrag Denne rapporten gjer greie for dei avvika og merknadene

Detaljer

Varslingsrutinane kjem ikkje i staden for men som eit tillegg til annan avviksrapportering.

Varslingsrutinane kjem ikkje i staden for men som eit tillegg til annan avviksrapportering. I. INNLEIING Formål I Hordaland er det ønskjeleg at tilsette seier frå dersom dei får kjennskap til kritikkverdige forhold i n. Slik varsling er ein lovfesta rett for arbeidstakarane. Rutinane skal leggja

Detaljer

Møteinnkalling. Eventuelt forfall skal meldast til telefon 57 62 96 00 - Varamedlemmar møter etter nærare avtale. Sakliste

Møteinnkalling. Eventuelt forfall skal meldast til telefon 57 62 96 00 - Varamedlemmar møter etter nærare avtale. Sakliste Sogndal kommune Møteinnkalling Utval: ADMINISTRASJONSUTVALET Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 03.03.2010 Tid: 09:00 Eventuelt forfall skal meldast til telefon 57 62 96 00 - Varamedlemmar møter etter

Detaljer

STYRESAK: DATO: 22.09.2015 SAKSHANDSAMAR: Trond Søreide SAKA GJELD: Internrevisjon i Helse Vest av bierverv STYREMØTE: 30.09.2015 FORSLAG TIL VEDTAK

STYRESAK: DATO: 22.09.2015 SAKSHANDSAMAR: Trond Søreide SAKA GJELD: Internrevisjon i Helse Vest av bierverv STYREMØTE: 30.09.2015 FORSLAG TIL VEDTAK STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: 22.09.2015 SAKSHANDSAMAR: Trond Søreide SAKA GJELD: Internrevisjon i Helse Vest av bierverv STYRESAK: 62/15 A STYREMØTE: 30.09.2015 FORSLAG

Detaljer

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte:

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte: Vår ref. 15/537-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015 Tokke kommune - kontrollutvalet Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 11.05.2015 Tid: kl 10.00 12.00 Sted: Møterom Kultur,

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2014/2350-21542/2014 Sakshandsamar: Grethe Bergsvik Dato: 09.10.2014 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Drøftingssak - Eigarskapsmelding 2015 Samandrag

Detaljer

Folkevalde har mange rollar. Du skal målbera veljarane sine ønskje Du skal leia utviklinga av bygda Du skal leia den største verksemda i bygda

Folkevalde har mange rollar. Du skal målbera veljarane sine ønskje Du skal leia utviklinga av bygda Du skal leia den største verksemda i bygda Folkevalde har mange rollar Du skal målbera veljarane sine ønskje Du skal leia utviklinga av bygda Du skal leia den største verksemda i bygda Den folkevalde sitt mynde Kommunelova knyter all mynde til

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

18. RETNINGSLINJER FOR AKAN

18. RETNINGSLINJER FOR AKAN Interkontrollhandbok Side: 1 av 10 18. RETNINGSLINJER FOR AKAN For å få klare reglar på området rusmiddelbruk og arbeid har arbeidsmiljøutvalet (AMU) i Samnanger kommune 24.04.01 vedteke ein AKAN-avtale

Detaljer

Årsmelding 2014 for kontrollutvalet. Åmli kommune

Årsmelding 2014 for kontrollutvalet. Åmli kommune Årsmelding 2014 for kontrollutvalet Åmli kommune 1 Kontrollutvalet i Åmli kommune Desse er medlemmar i kontrollutvalet: Tobias Wessel-Hansen Tangen, leiar Angrim Flaten, nestleiar Siv Annie Dale, medlem

Detaljer

Habilitetsavgjerder for tilsette, styremedlemmer og andre som utfører arbeid eller tenester for KORO. Gjeld frå 1. januar 2015

Habilitetsavgjerder for tilsette, styremedlemmer og andre som utfører arbeid eller tenester for KORO. Gjeld frå 1. januar 2015 Habilitetsavgjerder for tilsette, styremedlemmer og andre som utfører arbeid eller tenester for KORO Gjeld frå 1. januar 2015 1 Innhald Innleiing... 3 Del 1: Reglar om inhabilitet... 4 1.1. Automatisk

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 10.02.2015 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 12.35 Tilstades: Arild Tveranger leiar, Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten, Oddmund

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Engasjements- og eigarskapskontroll i Møre og Romsdal fylkeskommune

Engasjements- og eigarskapskontroll i Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkesrevisjonen Engasjements- og eigarskapskontroll i Møre og Romsdal fylkeskommune Innhald 1. Innleiing... 1 1.1. Bakgrunn og formål med engasjementskontrollen... 1 2. Fakta, funn og vurderingar av eigarskapen...

Detaljer

Dok.dato: 27.09.2011 Vår Ref: 2011001929-1 Arkiv: N-025 REGLEMENT FOR SUND KOMMUNESTYRE

Dok.dato: 27.09.2011 Vår Ref: 2011001929-1 Arkiv: N-025 REGLEMENT FOR SUND KOMMUNESTYRE Dok.dato: 27.09.2011 Vår Ref: 2011001929-1 Arkiv: N-025 REGLEMENT FOR SUND KOMMUNESTYRE 1 REGLEMENT FOR SUND KOMMUNESTYRE 1. SAKSFØREBUING TIL KOMMUNESTYRET Administrasjonssjefen skal sjå til at dei saker

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå

Detaljer

Rettleiing for revisor sin særattestasjon

Rettleiing for revisor sin særattestasjon Rettleiing for revisor sin særattestasjon Om grunnstønad til nasjonalt arbeid til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, statsbudsjettets kap. 857, post 70 (Jf. føresegn om tilskot til frivillige

Detaljer

Krav ved godkjenning av lærebedrifter

Krav ved godkjenning av lærebedrifter OPPLÆRINGSAVDELINGA Fagopplæringskontoret - OPPL AVD Notat Dato: 20.01.2015 Arkivsak: 2015/727-1 Saksbehandlar: aseloh Til: Yrkesopplæringsnemnda Frå: Fagopplæringssjefen Krav ved godkjenning av lærebedrifter

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

Søknad om Anbodsgaranti

Søknad om Anbodsgaranti Søknad om Anbodsgaranti (For GIEK) Aktørnr. (Garantimottakar) Garantinummer I samsvar med EØS-avtala artikkel 61 (1) er den som mottek middel under anbodsgarantiordninga pålagd å gi opplysningar om all

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

Kjøp av sekretariatsfunksjon for kontrollutvalet

Kjøp av sekretariatsfunksjon for kontrollutvalet Luster kommune Avtale Mellom PricewaterhouseCoopers AS og Luster kommune Kjøp av sekretariatsfunksjon for kontrollutvalet INNHALD 1 Generell informasjon...3 2 Omfang og varigheit...3 3 Oppgåver og plikter

Detaljer

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandlar rammene for administrerande direktør sitt arbeid og definerer ansvar, oppgåver, plikter og rettigheiter.

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi og målsetjing.

Kommunikasjonsstrategi og målsetjing. Rådmannen 2014/499-1 19.02.2014 og målsetjing. 1.0 1.1 Overordna kommunikasjonsstrategi sin kommunikasjonsstrategi skal vera tufta på kommunen sin overgripande målsetjing. I vedteken kommuneplan lyder

Detaljer

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging Side 1 av 5 1.0 Mål Målet med denne retningslinja er å kvalitetssikre korleis den enkelte skole skal førebygge og handtere vald og trusselhandlingar som elevar utøvar mot tilsette på skolane. 2.0 Omfang

Detaljer

Regelverket gjeld også folkevalde og vert brukt ved opplæringa av nye folkevalde.

Regelverket gjeld også folkevalde og vert brukt ved opplæringa av nye folkevalde. 1 S A K S F Ø R E L E G G REVISJON AV VERDIGRUNNLAGET Bakgrunn Dei samla etiske styringsverktøya i fylkeskommunen består i dag av (1) etiske prinsipp og (2) etiske retningsliner (fastsett av fylkestinget

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg

Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg Framlegg til vedtak frå fylkesrådmannen: 1. Følgjande reglar skal gjelde for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE.

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. 1. GENERELT 1.1 Føremål Møre og Romsdal fylke har som mål å yte god service og vere tilgjengeleg for innbyggarane i fylke og for

Detaljer

FORSLAG TIL INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSEFØRETAK

FORSLAG TIL INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSEFØRETAK FORSLAG TIL INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSEFØRETAK 1. Formål med instruksen Denne instruksen beskriv rammene for administrerande direktør sitt arbeid og omhandlar ansvar, oppgåver, plikter

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Personalutvalet. Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30

MØTEPROTOKOLL. Personalutvalet. Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30 OS KOMMUNE Personalavdelinga MØTEPROTOKOLL Personalutvalet Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30 Innkalte: Funksjon Leiar Nestleiar Medlem Tilsette repr Tilsette repr Namn

Detaljer

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009 1 Føremål med reglane, kven reglane gjeld for Heradet har som overordna mål, innan gitte økonomiske rammer, å leggja tilhøva til rette for god kompetanseutvikling i heile heradsorganisasjonen, slik at

Detaljer

Etiske retningsliner for folkevalde og tilsette i Gol kommune

Etiske retningsliner for folkevalde og tilsette i Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 007 &00 08/432-1 - AKV 12.02.2008 Etiske retningsliner for folkevalde og tilsette i Gol kommune Behandla i kommunestyre i møte 06.05.08 sak 41/08 Vedlegg til Leiarperm

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal» Notat Til: Kopi: Frå: Kommunestyret og kontrollutvalet Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 216 13/1449-13 10263/15 28.01.2015 Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Forfall meldast snarast til Pia Rørby Ruud (31 40 88 31) eller tenestetorget (31 40 88 00). Saker til behandling

Forfall meldast snarast til Pia Rørby Ruud (31 40 88 31) eller tenestetorget (31 40 88 00). Saker til behandling MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalet Dato: 20.01.2015 kl. 9:00 Stad: Kommunestyresalen Arkivsak: 14/01622 Arkivkode: --- Forfall meldast snarast til Pia Rørby Ruud (31 40 88 31) eller tenestetorget (31

Detaljer

Innhald. 1. Visjon og verdiar 2. Forord ved dagleg leiar 3. Etiske retningslinjer: slik vil vi ha det hjå oss 4. Openheit og varsling

Innhald. 1. Visjon og verdiar 2. Forord ved dagleg leiar 3. Etiske retningslinjer: slik vil vi ha det hjå oss 4. Openheit og varsling ETIKK i Simas IKS Innhald 1. Visjon og verdiar 2. Forord ved dagleg leiar 3. Etiske retningslinjer: slik vil vi ha det hjå oss 4. Openheit og varsling 1. Visjon og verdigrunnlag Mandat SIMAS skal løyse

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2016

Plan for selskapskontroll 2012-2016 Forsand Kommune Plan for selskapskontroll 2012-2016 Vedteke av kommunestyret 28. november 2012 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Innhaldsliste 1 Innleiing... 3 1.1 Avgrensing organisasjonsformer som

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 30.09.2014 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 13.40 Tilstades: Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten gikk frå møte etter sak 28/14,

Detaljer

BUDSJETT 2015 - OG SKULESTRUKTUR

BUDSJETT 2015 - OG SKULESTRUKTUR Meløy kommune ordførar rådmann 8150 Ørnes 03.12.2014 BUDSJETT 2015 - OG SKULESTRUKTUR Landslaget for nærmiljøskulen (LUFS) arbeider med denne saka på oppdrag frå Foreldrerådet (FAU) ved Neverdal skule

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Arbeidsreglement Sund kommune

Arbeidsreglement Sund kommune Dok.dato: 25.01.2013 Vår Ref: 2012001529-3 Arkiv: N- Arbeidsreglement Sund kommune Vedtatt i Administrasjonsutvalet i Sund kommune 23.01.2013 Side 1 av 7 Innhald: 1. Omfang 2. Tilsetjing 3. Tilsetjingsbrev/arbeidsavtale

Detaljer

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring Alversund skule Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a Retningslinjer og Rutineskildring Oktober 2015 INNHALD Innleiing... 2 Lovgrunnlag... 3 Opplæringslova... 3 Elevane sitt fysiske skulemiljø...

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Framlegg til endring av vedtekter for ungdommens kommunestyre (UKS)

SAKSDOKUMENT. Framlegg til endring av vedtekter for ungdommens kommunestyre (UKS) Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2012/1597-12483/2013 Sakshandsamar: Unni Rygg Dato: 04.06.2013 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 30/13 Ungdommens kommunestyre 11.06.2013 72/13 Kommunestyret 20.06.2013

Detaljer

FORFALL Kristin Tufta Kirknes (V) meldt forfall Are Traavik (Sp) ikkje meldt forfall på grunn av at innkallinga ikkje var motteke på E-post

FORFALL Kristin Tufta Kirknes (V) meldt forfall Are Traavik (Sp) ikkje meldt forfall på grunn av at innkallinga ikkje var motteke på E-post Kvinnheerrad kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 11.09.12 Kl.: 09.30 14.00 Stad: Møterom Samfunnskroken Saknr.: 28/12 35/12 MØTELEIAR Sølvi Ulvenes (H) DESSE MØTTE Frøydis Fjellhaugen (Ap) Sigmund

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt

Detaljer

F E L L E S I K T - S T R A T E G I K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, 2012-2015 FOR

F E L L E S I K T - S T R A T E G I K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, 2012-2015 FOR F E L L E S I K T - S T R A T E G I FOR K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, N I S S E D A L, S E L J O R D, T O K K E O G V I N J E 2012-2015 30.03. 2012 - INNHALD - 1 SAMANDRAG 3 1.1

Detaljer

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når: Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For

Detaljer

Arbeidsbok (mal for eigenprodusert HMS-dokumentasjon)

Arbeidsbok (mal for eigenprodusert HMS-dokumentasjon) Arbeidsbok (mal for eigenprodusert -dokumentasjon) Lovar, forskrifter, standardar kap 6 Kartlegging Handlingsplan Rapportering kap 3 kap 4 kap 5 Mål kap 1 Organisasjon Ansvar Opplæring Revisjon kap 2 kap

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT MASFJORDEN KOMMUNE Sosialtenesta Nav Masfjorden Postboks 14, 5987 Hosteland Tlf 815 81 000/47452171 Unnateke for offentleg innsyn Jf. Offlentleglova 13 SØKNAD OM STØTTEKONTAKT Eg vil ha søknaden handsama

Detaljer

Føretaket vil stille personell til å delta i arbeidet, og vil ta felles mål inn i lokale planar og rapporteringssystem for oppfølging.

Føretaket vil stille personell til å delta i arbeidet, og vil ta felles mål inn i lokale planar og rapporteringssystem for oppfølging. Handlingsplan for Pasientreiser, Helse Fonna Ved Margareth Sørensen, funksjonsleiar Pasientreiser, Svanaug Løkling, seksjonsleiar akuttmottak Haugesund og Anne Hilde Bjøntegård, klinikkdirektør. Oversikt

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon

Plan for forvaltningsrevisjon Plan for forvaltningsrevisjon 2009-2012 Øygarden kommune Member of Deloitte Touche Tohmatsu Medlemmer av Den Norske Revisorforening org.nr: 980 211 282 Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Plan for forvaltningsrevisjon

Detaljer

Tema: Prosedyre for oppfylging av sjukefråvær. 1. 10.02.2011

Tema: Prosedyre for oppfylging av sjukefråvær. 1. 10.02.2011 Kristin Stray Jacobsen 1. FORMÅL Prosedyren skal sikre: - at den einskilte leiar følgjer opp sitt ansvar for eigenmelde/sjukmelde arbeidstakarar og arbeidstakarar under rehabilitering/attføring. - at arbeidstakarar

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar.

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. Vårt ynskje: Alle barn skal ha eit trygt miljø i barnehagen utan mobbing.

Detaljer

Saksbehandling kva er no det?

Saksbehandling kva er no det? Saksbehandling kva er no det? Rådgjevar Ole Knut Løstegaard Eforvaltningskonferansen 2012, Oslo, 16/2-2012 Innleiing «Saksbehandling»: ubestemt omgrep Brukt ei rekkje stader i lov- og forskriftsverket

Detaljer

Arbeidsreglement. Tilsetjing. Arbeidsavtale. Legeattest

Arbeidsreglement. Tilsetjing. Arbeidsavtale. Legeattest Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 12/4098-2 112797/12 12.12.2012 Arbeidsreglement Vedteke i K.sak 95/48. Revidert av rådmannen 18.03.05. Oppdatert 01.07.10. Handsama i administrasjonsutvalet den 21.12.2012,

Detaljer

10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013

10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013 INTERNT NOTAT MASFJORDEN KOMMUNE «SSE_NAVN» Til: Kommunestyret Frå: Alf Strand Dok. ref. Dato: 10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013 Vedtekter for barnehagane i Masfjorden Vedlagt følgjer reviderte vedtekter

Detaljer

SAL OG SKJENKELØYVE FOR ALKOHOLHALDIG DRIKK

SAL OG SKJENKELØYVE FOR ALKOHOLHALDIG DRIKK SAL OG SKJENKELØYVE FOR ALKOHOLHALDIG DRIKK Salsløyve Alkohollova 3: Med sal av alkoholhaldig drikk meinast overdraging av drikk med inntil 4.75 volumprosent alkohol til forbrukar mot vederlag for drikking

Detaljer

GODTGJERSLE TIL FOLKEVALDE

GODTGJERSLE TIL FOLKEVALDE Balestrand kommune GODTGJERSLE TIL FOLKEVALDE Reglement for godtgjersle til folkevalde i Balestrand kommune Revidert og godkjent i Balestrand kommunestyre xxxxxx (sak xx/xxx) Gjeld frå kommunestyerperioden

Detaljer

Seljord kommune. kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 13.05.2015. Seljord kommune - kontrollutvalget

Seljord kommune. kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 13.05.2015. Seljord kommune - kontrollutvalget Vår ref. 15/555-2 033 /BOSL Medlemmar og varamedlemmar Dato 13.05.2015 Seljord kommune - kontrollutvalget Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 01.06.2015 Tid: 09:00-12:00 Stad: Kommunehuset, møterommet

Detaljer

Lokalavisa og politikken

Lokalavisa og politikken Lokalavisa og politikken På vegner av innbyggjarane følgjer lokalavisa di den lokale politikken. Om rammevilkåra avisene arbeider innanfor. Utgjevar: Landslaget for lokalaviser (LLA). Lokalavisa tek samfunnsansvar

Detaljer

Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde

Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde Vedteke i kommunestyret 12.12.2013, sak K 13/169 Endra i kommunestyret 27.8.2015, sak K 15/96 Gjeldande frå ny kommunestyreperiode 2015-2019 INNHALD:

Detaljer

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: 07.12.11 Kl.: 10.00 14.30 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 34/11 42/11

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: 07.12.11 Kl.: 10.00 14.30 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 34/11 42/11 kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 07.12.11 Kl.: 10.00 14.30 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 34/11 42/11 MØTELEIAR Helga Nøtland Auestad (Krf) DESSE MØTTE Gro Rydland (SP) Ove Gjerde (Ap) Johannes

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: ARBEIDSMILJØUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 21.03.2013 Tid: 09.00

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: ARBEIDSMILJØUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 21.03.2013 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Utval: ARBEIDSMILJØUTVALET Møtestad: Rådhuset : 21.03.2013 Tid: 09.00 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 1/13 13/241 OPPFØLGING AV TIDLEGARE

Detaljer