6TIPS TIL BEDRE LIKVIDITET

Transkript

1 CREDIT & CASH MANAGEMENT No. 5 / Juni TIPS TIL BEDRE LIKVIDITET efaktura er lønnsomt Trondheim kommune har spart store beløp FOTO: SVENSK HANDEL Outsoursing La inkassoselskapene gjøre jobben Optimaliser driften Lag et helhetelig system som fungerer på tvers av landene NY TEKNOLOGI I ANMARSJ Bengt Nilervall: Vi beveger oss mot et kontantløst samfunn, der raskere og smidigere betalingsløsninger er et viktig nøkkelord i mange bransjer. Gjør din internettbutikk mer tilgjengelig og attraktiv ved å tilby dine kunder muligheten til å betale på avbetaling eller kreditt. Som leverandør av den mest komplette betalingsløsningen for internetthandel i det nordiske markedet, tilbyr PayEx en betalingstjeneste hvor dine kunder kan velge avbetaling eller kredittkonto direkte i din internettbutikk. Med PayEx Delbetaling slipper man papiravtaler og manuelle kredittopplysningsrutiner. Alt skjer online på et øyeblikk. Din kunde signerer enkelt på en elektronisk avtale med sin BankID-signatur eller en annen digital signatur. Kontakt oss, så forteller vi deg hvor enkelt det er å komme i gang. Ring eller besøk

2 2 JUNI DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET UTFORDRINGER Formidling av efaktura er et hovedsatsingsområde innenfor bankenes Cash management-avdelinger. Det handler om formidling av fakturaer mellom bedrifter og fra bedrift til privatpersoner og offentlig virksomhet. Effektivt med elektronisk faktura (efaktura) Tjenesteområdet kombineres med informasjonselementer som sikrer effektiv oppdatering av kunde- og leverandørreskontro, avstemmingsrutiner, sikkerhetselementer, elektronisk arkivering samt print og skanning. Denne pakken av tjenester kan gi bedriftskunder store effektiviseringsgevinster og besparelser, og anses som viktig når bankene ser på løsninger for dette sammen med sine bedriftskunder. Det handler om å frigjøre kapital, få mer ledig likviditet og til slutt mer på bunnlinjen. 500 millioner efakturaer Det utstedes ca. 500 millioner 1 fakturaer per år i Norge. Rundt 55 prosent blir sendt til privatkunder fra bedrifter og offentlig virksomhet og 45 prosent mellom bedriftskunder. I bedriftsmarkedet har volumet med efaktura inntil nå vært lavt og kundene relativt få. Markedet har manglet effektive løsninger for å distribuere sine fakturaer på tvers, slik at avsender og mottaker treffer både bedriftskunder, privatpersoner og offentlige virksomheter. Nye offentlige krav Etter endringer i Bestemmelser for økonomistyring i sta- 2 ten, skal alle fakturaer til offentlige etater være elektroniske fra 1. juli Det er definert standardformater og utvekslingsmåter. Bankene vil sørge for at deres efaktura-kunder vil få formidlet sine fakturaer til offentlig virksomhet i samsvar med de nye kravene. Besparelser i det offentlige 3 Gevinstene ved mottak av efaktura i staten, inkludert helseforetakene, er estimert til mer enn 1,1 milliard kroner over 10-årsperioden Det finnes ulike estimater for hvor mye betalingsmottaker og betaler vil spare ved å gå over til en helt elektronisk løsning. Estimatene er noe usikre, men indikerer likevel samlet at det er betydelige beløp å spare. For landet som helhet kan det være snakk om en antatt årlig besparelse på rundt 4 milliarder kroner. Bankenes tjeneste ingen ressurskrevende mellomledd I Norge har bankene etablert 4 felles efaktura-løsning B2B. Lise Andersen leder, Banknettverket efaktura B2B, fagsjef ehandel, SpareBank 1 Gruppen AS MINE BESTE TIPS HVIS DU VIL KOMME I GANG: Inngå avtale med banken Forbered implementering og avsett ressurser Test- og produksjonssett Informer forbindelser og leverandører Nyt fordelene! Nettverket samarbeider om å bistå kundene med å sikre fullt utbytte av ordningen. Kjernen i bankenes løsning er transport av filinformasjon tilpasset bedriftene som både sender og mottar fakturaene. En tilknyttet bedrift kan motta og sende elektroniske fakturaer til alle kunder og leverandører som har avtale med sin bank om efaktura. Det er ikke behov for teknisk tilrettelegging for hver enkelt leverandør; det er tilstrekkelig å gjøre dette mot bankforbindelsen. Opplegget omfatter også lagring (arkiv) og har fleksibilitet gjennom valg mellom ulike filformater. Kikk og betal-løsning for få fakturaer Bedrifter som mottar få fakturaer, og som likevel øn- 5 sker å få disse elektronisk, kan få det direkte i nettbanken. Løsningen kalles klikk og betal. For bedrifter som sender ut få fakturaer, finnes det også nettbankfakturaløsninger (webfaktura). Den elektroniske fakturaen lages da i nettbanken, og passer godt til små og mellomstore bedrifter som ikke har eget faktureringssystem. VI ANBEFALER SIDE Petter Dybdahl forretningsutvikler i IF Skadeforsikring. Vår underleverandør fungerer som et nav og sikrer fl y ten av elek troniske dokumenter mellom to eller fl ere parter. Det sparer oss for masse komplisert integrasjonsarbeid. Ekspertene svarer s. 11 Hvilke utfordringer er knyttet til Credit & Cash Management? Leasing av bil s. 14 Frigjør kapital for både næringsliv og privatperson. Vi hjelper våre lesere til å lykkes! CREDIT & CASH MANAGEMENT, 5. UTGAVE, JUNI 2011 Adm.dir.: Elisabet Rosenqvist Redaksjonssjef: Silje Rønne Redigerer: Triin Metusalet Prosjektleder: Joakim Astgård Telefon: E-post: Joakim.astgard@mediaplanet.com Distribueres med: Finansavisen Trykk: Media Norge Trykk Oslo Korrektur: Slett og rett, Storslett Kontakt Mediaplanet Telefon: Faks: E-post: synspunkter@mediaplanet.com Mediaplanets mål er å skape nye kunder for våre annonsører. Det gjør vi gjennom å motivere leserne til å handle for å løse relevante problemer eller møte fremtidige utfordringer med suksess. Bruker dere mye tid på å følge opp fakturaene deres? Lindorff Faktura tar hånd om fakturering, reskontro, purring og inkasso. Vår ekspertise fører til at kundene betaler og dere får bedre likviditet og reduserte finanskostnader. Ta kontakt for en prat. Det lønner seg rett og slett. Lindorff Faktura Telefon: , salgfaktura@lindorff.com

3 Alle burde ha rett på en enklere hverdag Godt at det finnes noen som kan gi deg nettopp det Elektronisk faktura fra EDB ErgoGroup Et sikkert og effektivt verktøy til formidling av fakturaer og andre forretningskritiske dokumenter elektronisk til dine kunder og handelspartnere. EDB ErgoGroup har mer en 20 års erfaring med løsninger innen elektronisk ordre, elektronisk ordrebekreftelse og elektronisk fakturering. Vi har sammen med våre kunder utviklet en enkel og brukervennlig løsning som kan benyttes uavhengig av format og standard. Som kunde kan du sende og motta elektroniske handelsmeldinger filbasert inn i ulike ERP- og regnskapssystemer. Dette gir din bedrift en enklere, sikrere og mer kostnadseffektiv distribusjon av elektroniske fakturaer og dokumenter. EDB ErgoGroup tilbyr standardiserte løsninger og skreddersyr også løsninger tilpasset bedriftens behov. Disse er modulbasert slik at du som kunde selv kan velge hva og hvordan løsningene skal være.våre tjenester omfatter også dokumenthotell og elektronisk arkiv. Gjennom disse sikres døgnkontinuerlig tilgang til oppdatert informasjon om alle dokumenter og vitale transaksjoner. I tillegg får du med tilhørende rapportfunksjoner. De nye offentlige kravene som gjelder fra 1. juli 2011 for levering av elektronisk faktura på xml-formatet EHF(ehandelsformatet) dekkes i sin helhet gjennom EDB ErgoGroup sin løsning. Lær mer om vår e-faktura løsning og andre løsninger fra EDB Ergogroup, gå inn på

4 4 JUNI DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER 1TIPS BETALINGS- SYSTEMENE NÆRMER SEG EN NY MILEPÆL BETALINGS- LØSNING Spørsmål: Hvordan vil betalingsløsningene se ut i fremtiden? Svar: Vi beveger oss gradvis mot et kontantløst samfunn. Nye betalingsløsninger er i ferd med å ta over for de mer tradisjonelle metodene. Vi lever i et samfunn der effektivitet og tidsbesparelse kontinuerlig er i fokus. Raskere og smidigere betalingsløsninger er derfor et svært viktig nøkkelord for mange bransjer. Oppnår man dette, kan man bedre likviditeten og resultatene på bunnlinjen. I den vestlige verden har vi de siste tiårene sett at kontanter gradvis blir byttet ut til fordel andre betalingsløsninger. Spesielt Skandinavia ligger på verdenstoppen når det kommer til antall korttransaksjoner. Bengt Nilervall er betalingsansvarlig i Svensk Handel og en av de fremste ekspertene i Sverige når det gjelder moderne betalingsløsninger. Han forklarer at grunnen til at vi er så innovative i Skandinavia hva angår betalingsløsninger, er fordi teknologiutvikling drives av lønnskostnader. I et land med lave lønnsnivåer er teknologien mindre utviklet og mange sverger fortsatt til kontanter. I Skandinavia har vi derimot et høyt lønnsnivå og folk tar fort innover seg ny teknologi. Infrastrukturen er også på høyt nivå sett i forhold resten av verden. Telenettverkene er til tross for lav populasjonstetthet veldig godt utviklet. Disse faktorene gjør at Skandinavia, teknologisk sett, ofte går i bresjen i Europa og globalt. Ny teknologi i anmarsj Nilervall trekker frem en ny form for betaling som han kaller dip and go, der kundene slipper å taste inn PIN-kode. Ved å trekke kortet over en sensor, blir kjøpet registrert på vanlig måte. Dette kan være svært tidsbesparende for enkelte bransjer, som barer og dagligvareforretninger, der betalingsprosessen gjerne er flaskehalsen for videre inntekter. I barbransjen foretrekkes det fortsatt kontanter fordi kortbetaling tar betraktelig lengre tid. Bengt Nilervall betalingsansvarlig, Svensk Handel Det nye betalingssystemet kan forenkle kjøpsprosessen både for bedrift og forbruker. Enkelte bransjer kan spare store ressurser og øke inntekten sin markant med dette nye systemet, sier Nilervall. Sikkerhet i første rekke Overgangen fra magnetstripe til chip forbedret kortsikkerheten betydelig. Denne lille brikken har vanskeliggjort kortforfalskning betraktelig. Utfordringene for de nye systemene er å være minst like sikre som sine forgjengere. Dip and go -systemet vil med all sannsynlighet ha en øvre grense slik at det primært er forbeholdt småkjøp for å forebygge kortmisbruk. Sikkerhet er helt essensielt for nye systemer. Det nytter ikke å være effektiv hvis ikke kundene og bedriften kan stole på systemet, forklarer Nilervall. Han forteller videre at de systemene vi kommer til å se mer av i nærmeste fremtid er svært sikre, og de har ikke inngått noen kompromisser på bekostning av sikkerheten. Gjør de det, vil de ikke overleve i markedet. BENDIK T. GOTTEBERG Ta betalt på Internett med PayEx. Vi har den komplette betalingsløsningen! PayEx Betalingsportal er den mest komplette betalingsløsningen for internetthandel på det nordiske markedet. Betalingsløsningen håndterer ALLE de viktigste betalingsmidlene og kan enkelt tilpasses etter de krav og behov du og dine kunder har for e-handel. Kortbetaling Direktebankbetaling PayPal Fakturabetaling Delbetaling Mobilbetaling Microkontobetalinger Finansieringstjenester VI ER EKSPERTER PÅ BETALINGER. Mellom bedrifter. Mellom mennesker. Mellom mennesker og bedrifter. Ring eller besøk

5 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET JUNI 5 Mobiltelefonen fortsetter sitt inntog i vår hverdag NYHETSGLIMT Dette blir fremtiden: SVENSK SPESIALIST Bengt Nilervall er betalingsansvarlig i Svensk Handel. FOTO: SVENSK HANDEL Vi går en enklere fremtid i møte snart kan vi foreta betalinger per mobiltelefon. Selv om chipsystemet ved kortbetalinger er relativt nytt for forbrukeren, hviler ikke systemutviklerne på laurbærene av den grunn. Nye systemer er kontinuerlig i utvikling. I disse dager foregår det pilotprosjekter i Nice og London med mobilbetalinger. I Japan og Korea er systemet allerede tatt imot med åpne armer av konsumentene. Dette gir en god predikasjon på at det kun er et spørsmål om tid før skandinaviske konsumenter adopterer systemet. Snart vil vi kunne sitte ute i skjærgården og betale for konsertbilletter med mobiltelefonen, forteller en engasjert Bengt Nilervall, betalingsansvarlig i Svensk Handel. Betydningen av mobiltelefonen har vært progressiv siden den ble sluppet på markedet, og ingenting later til at vi har sett slutten på hvilken posisjon den vil ha i vår hverdag. En løsning der forbrukeren enkelt kan foreta en betaling ved å dra mobiltelefonen over en sensor, er også kommet på markedet. Betalingen blir godkjent ved at forbrukeren får opp en melding på mobiltelefonen som må aksepteres før transaksjonen blir gjennomført. Transaksjonen blir da belastet en konto som er uavhengig av mobilregningen. Flere og nye aktører De nye systemene innebærer også at nye aktører kommer på banen, som for eksempel mobiloperatører. Dette fører til at man stiller strenge krav til hvert eneste ledd som er med i prosessen, sier Nilervall. Faller ett ledd ut, kan man risikere at hele systemet bryter sammen. Derfor er det svært viktig at alle parter som er involvert er svært pålit- elig. Det er svært viktig at det blir opprettet standardiserte retningslinjer som bedriftene kan forholde seg til slik at man får optimalisert sikkerheten, sier han. Nilervall sier videre at han tror at denne utviklingen kan føre til at nye aktører dukker opp. Hittil er markedet til dels dominert av noen få store operatører, men Nilervall tror at teknologiutviklingen kan føre til at bedrifter som for eksempel er store på internettjenester etter hvert kan bli involvert i betalingsprosessen. Dette er fordi teknologien krever ny kompetanse, og denne ekspertisen er det ikke nødvendigvis de nåværende aktørene som sitter på. Da er det operatørene som kan levere disse løsningene billigst og mest effektivt som vil komme seirende ut. Handelen er ikke interessert i å investere i noen dyrere løsninger. De ønsker, som alle andre, de enkleste og mest kostnadseffektive systemene, forklarer Nilervall. BENDIK T. GOTTEBERG Selvbetjeningskasser blir mer populære Mens sjekkheftet fortsatt lever i beste velgående i Frankrike, har enkelte butikker i Norge begynt å benytte seg av selvbetjeningskasser. Ifølge Bengt Nilervall i Svensk Handel, vil vi se mye mer av dette. Snart kan dette være normal kutyme, spesielt i dagligvarebransjen. Bedre service? Systemet går ganske enkelt ut på at i stedet for at kassene er betjent, kan kundene selv sjekke seg selv ut av butikken. Ideen er at selve betalingsprosessen skal gå enda raskere. Dermed slipper forbrukeren lange køer. Normalt sett kan dette føre til at bedriftene velger å kutte i antall ansatte, men dette gjenstår å se. Er konsumenten optimalt heldig, blir de ansatte flyttet fra kassen til gulvet slik at de heller kan bistå kunden. Således vil både effektiviteten og servicen forbedres. Og også her har vi bare sett toppen av isfjellet. Nilervall hevder at mulighetene er store. Systemer som kan gjenkjenne og automatisk skanne varene er i ferd med å komme på markedet. Ta betalt med mobiltelefonen med PayEx. Fremtidens betalingsmetoder er her nå! PayEx Mobil er en unik ny betalingstjeneste som erstatter kontanter for daglige innkjøp, både i fysiske butikker, på Internett og i automater. PayEx Mobil er en mobilapplikasjon som lastes ned på mobile telefoner, og fungerer som kundens egen betalingsterminal. Applikasjonen knyttes til betalingstjenesten PayEx Konto, som er en elektronisk lommebok for handel på Internett og via mobiltelefonen. PayEx tilbyr et bredt spekter av ulike betalingstjenester for mobilhandel. Tjenestene er laget med fokus på brukervennlighet og sikkerhet, og kan tilpasses for å møte din bedrifts behov. VI ER EKSPERTER PÅ BETALINGER. Mellom bedrifter. Mellom mennesker. Mellom mennesker og bedrifter. Ring eller besøk

6 6 JUNI DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER Trondheim sparer store beløp med efaktura Spørsmål: Hvorfor satse på efaktura? Svar: Det gir besparelser og et stort potensial for effektivisering av arbeidsprosesser. Trondheim kommune har jobbet med e-handel siden 2004 og efaktura siden Det gjør kommunen sammen med andre i EHOS-samarbeidet (Elektronisk handel i offentlig sektor) til pionerer i det offentlige Norge. Det handler om å effektivisere, fra manuelle rutiner med papirfakturaer i konvolutter via skanning til digitaliserte fakturaer direkte til fordeling. I praksis betyr dette en nettobesparelse på omkring 35 kroner per mottatte faktura, sier rådgiver og prosjektleder i Trondheim kommune, Kjell Øyvind Arntzen. Han fremhever at det å øke andelen av mottatte efakturaer, gir et stort gevinstrealiseringspotensial. efaktura er også sikrere enn papir. At tidligere manuell behandling erstattes av efaktura, reduserer risikoen for datamanipulering, feiltolkning og svindel. Det gir bedre internkontroll, sier han. En annen fordel er redusert omløpshastighet gjennom verdikjeden. Det bidrar til at leverandørene får betalt til riktig tid samt at kommunen unngår forsinkelsesgebyrer. God samhandling Den største utfordringen til Trondheim kommune har vært hvorvidt de ulike interessentene, både internt og eksternt, er modne nok for effektiviseringen. Hver kommune har mellom leverandører, STOR GEVINST. efaktura er sikrere enn papirfaktura, samtidig som det er mer effektivt og kostnadsbesparende. FOTO: PRIVAT og for hver leverandør er det krevende å tilpasse utstedelse ut fra krav til mottakere med ulike formatversjoner, mottakssystemer, fakturaflytsystemer med mer. Alle FAKTA 1 Bedre offentlige innkjøpsrutiner skal bidra til at milliarder av kroner kan frigjøres og benyttes til andre formål. Det går frem av stortingsmeldingen Det gode innkjøp, som påvirker hele den statlige og offentlige sektoren i Norge gjennom 2011 og Effektiviseringen innebærer blant annet å bruke elektronisk betalingsformidling i alle ledd. Herunder inngår efaktura, 2 som utstedes, mottas og behandles elektronisk. Den er digital fra den opprettes i forretningssystemet av utstederen, arkiveres frem til den tas imot til den behandles og betales av mottakeren. leverandører har heller ikke system for å lage og sende efaktura. Forskjellige kommunikasjonsformer og format blant samarbeidspartnere var derfor en utfordring de Innføringen av efaktura begynner å få bredt gjennomslag og er blitt en selvfølge i flere private og offentlige organisasjoner. Syv kommuner samarbeider 3 for å oppfylle stortingsmeldingen. Trondheim kommune samarbeider med Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) og Elektronisk handel i offentlig sektor (EHOS). Det offentlige kjøper inn varer og tjenester for nesten 400 milliarder kroner årlig. Det er med andre ord et stort besparingspotensial. 2TIPS LØNNSOMT MED EFAKTURA måtte løse. Det krevde et grundig plan- og oppfølgingsarbeid. Arntzen understreker at det har vært essensielt å kunne tilpasse seg og tilby fleksible løsninger. Det har lettet mange av utfordringene, gjort infrastrukturen bedre og gir bedre fremdrift og gode resultater. Målet har vært å etablere et system som i mest mulig grad er forutsigbart. Å få til nødvendige tilpasninger og tilby fleksible løsninger har vært nødvendig for å få et størst mulig volum av efaktura fremfor papir, sier Arntzen, og presiserer at samhandlingen med leverandørene har vært god til tross for at de har måttet vente lenge for å komme i gang. Forsinkelser har oppstått fordi krav om hvilke standarder og løsninger som må på plass først i 2011 er besluttet fra departement og Difi. I tillegg måtte kommunale lovverk, og da særlig bokføringsloven med krav om oppbevaring og sporing, bli avklart. Det medførte at en egen prosess for mottak og grensesnitt måtte utvikles utenfor ERP-systemet for å ivareta ERP-systemets krav samt at et system for avvikshåndtering måtte ivaretas, forteller Arntzen. Nå ser veien lettere ut fremover. efaktura er utvilsomt fremtidens betalingsform. Mange har ventet lenge på å komme i gang. I perioden frem til 1. juli 2012 satser vi på at de fleste leverandører sender efakturaer til Trondheim kommune, avslutter Kjell Øyvind Arntzen. CECILIE HOLTAN efaktura vil øke kraftig Bruk av efaktura bedrifter imellom utgjør mindre enn 5 prosent. Utbredelsen forventes imidlertid å øke når standardformatet EHF nå blir obligatorisk fra 1. juli Erfaringene fra tilsvarende utvikling i Danmark viser at dette vil føre til en kraftig økning i efakturaer til det offentlige, men også mellom private bedrifter, sier administrerende direktør Arild Haraldsen i NorStella. Økt konkurranse Difi følger i prinsippet det samme opplegget som i Danmark, men har i utgangspunktet gjort flere feil. De ville, i motsetning til i Danmark, bygge opp en egen infrastruktur for formidling av efaktura og at det skulle etableres en gratis, offentlig eid webfakturaportal for små bedrifter, forklarer han. Haraldsen forteller at flere har sterke innvendinger mot dette. Det ville være konkurransevridende i forhold til det private markedet, men heldigvis snudde Fornyingsdepartementet i dette spørsmålet i april i år, sier han. Resultatet ble at enhver privat aktør kan bli meldingsformidler dersom de oppfyller visse tekniske krav. I tillegg ble navnet på formatet endret til EHF, fordi det forrige navnet ga for tett assosiasjon til den offentlige markedsportalen ehandel.no. Dette var fornuftig av departementet og Difi. Vi ser allerede nå at det fører til økt konkurranse mellom m eldingsformidlere og ERP-l everandører, avslutter Haraldsen. SILJE RØNNE E-fakturatjenester for enkel, sikker, kostnadseffektiv og miljøvennlig kommunikasjon. Les mer på

7 Egeninkasso gir store fordeler Med Inka Egeninkasso er du ditt eget inkassobyrå Fordelene du oppnår med egeninkasso er blant annet: For Norge ring: Raymond Søderberg For Sverige ring: Raymond Søderberg For Danmark ring: Raymond Søderberg For Finland ring: Raymond Søderberg For Tsjekkia ring: Raymond Søderberg For Polen ring: Raymond Søderberg For Estland ring: Raymond Søderberg For Holland ring: Raymond Søderberg For Tyskland ring: Raymond Søderberg For Østerrike ring: Raymond Søderberg Nå kan du snakke norsk i enda flere land Om du velger Alektum Inkasso som din inkassopartner i hele Europa. Hos oss får du en og samme kontaktperson uansett hvilket land du er i. Du får også all kommunikasjon, statistikk og rapporter på det språk du ønsker. Kan det bli enklere? Siden 2010 er vi i ytterligere ett land, Spania. Det vil si at du har tilgang til Alektum Inkasso i hele femten europeiske land. Vi innkasserer dine fordringer med samme høye kvalitet og løsningsgrad som her hjemme, men tilpasser våre tjenester til ditt lokale marked. Kontakt Raymond Søderberg eller noen andre av våre medarbeidere på for å diskutere dine inkassobehov allerede i dag. Vi svarer på norsk. Garantert. Pengene tilbake. Og kunden.

8 8 JUNI DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER 3TIPS Outsourcing med fokus på å løse saken Spørsmål: Hvorfor outsource innfordringen til et inkassoselskap? Svar: De har de nødvendige ressursene til å få inn kravene. Selger man en tjeneste eller et produkt til en kunde, så forventer man å få penger tilbake. Det er noen ganger lettere sagt enn gjort. De siste årene har det vært en sterk økning i antall inkassosaker, viser en rapport utgitt av Finanstilsynet i mars i år. Samtidig er det også en sterk økning i avsluttede inkassosaker. En stor del av inkassosakene blir løst relativt raskt. Mange velger å betale på et tidlig stadium i inndrivningsprosessen i stedet for å utsette det hele. Det indikerer ifølge Finanstilsynet i større grad betalingsvilje enn manglende betalingsevne. Frigjør ressurser Securitas Direct er blant mange bedrifter som har valgt å outsource innfordringen til et inkassoselskap. På den måten bruker de tid, penger og ressurser på sitt kjerneområde og ekspertise og ikke på pengeinnkreving. Et inkassoselskap har mye mer ressurser til å drive med denne typen tjenester. Vi driver jo med alarmer til boliger og små bedrifter, og ikke med innfordring. Å bruke inkassoselskap fører til en effektivisering for vår del, sier Back Office-leder Thomas Haga i Securitas Direct. Årlig sender selskapet flere tusen inkassosaker via sitt inkassoselskap. Ja, det blir en del saker, bekrefter Haga. FOKUS PÅ INKASSO: Back Office-leder Thomas Haga i Securitas Direct er godt fornøyd med å outsource innfordringen til et inkassoselskap. Tett samspill En av årsakene til den sterke økningen i antall inkassosaker og FAKTA De siste årene har det vært en 1 jevn økning i antall inkassosaker i Norge. Årsakene skyldes at stadig flere aktører har tatt i bruk inkassobyråer til innkreving av fordringer. Samtidig har trenden vært at både små og store fordringer sendes til inkasso på et tidligere tidspunkt. Inkasso foretas direkte av fordringshaver eller ved hjelp av 2 en inkassator, f.eks. et inkassoforetak som kreditor gir fullmakt. Inkassovirksomhet reguleres av inkassoloven av 13. mai 1988 og står samlet beløp til innfordring, er blant annet innskjerpede rutiner i næringslivet. I dag sendes under tilsyn av Kredittilsynet. Ervervsmessig inkassovirksomhet kan bare foretas av person med inkassobevilling fra Kredittilsynet eller foretak der den ansvarlige leder har inkassobevilling. Inkassovirksomhet kan også foretas i medhold av advokatbevilling. Norske forbrukere har et 3 svært sterkt rettsvern i forhold til inkasso og kredittverdighet sammenlignet med mange andre land. KILDER: SNL.NO, FINANSTILSYNET INKASSO krav raskere til inkasso. Securitas Direct har daglig dialog med inkassoselskapet de bruker. Det tette samspillet mener Haga er en fordel for både Securitas Direct og kunden som har fått inkassokravet. For vår egen del er det en fordel at inkassoselskapet følger saken, at de får tidlig og raskt kontakt med kunden og har en tett dialog med dem. Det resulterer i at vår bedrift får pengene raskere. Jo tidligere en sak går til inkasso, desto mer sannsynlig er det at saken løses, sier Haga og legger til: Vi ville fått dårligere løsningsgrad, mindre penger inn og brukt mye mer penger dersom vi ikke hadde benyttet oss av et inkassoselskap. Viktig å ivareta kunden At saken løses raskere, tror Haga også er en fordel for kunden som skal betale. Han understreker at det er viktig å ha god dialog med kunden. Fokuset ligger på å få til en løsning. Det er viktig å ha en kundevennlig profil. Kundene skal ikke føle seg overkjørt. Samtidig vil vi ha betalt for de tjenestene vi betjener, sier Haga, og mener at ekspertisen fra inkassobyrået de bruker gjør det lettere for bedriften han jobber i å ta vare på kundene sine og ha en god dialog med dem. Kundestøtten og rådgivningen fra inkassobyrået kommer dermed godt med i hverdagen. CECILIE HOLTAN GJESTEARTIKKEL Thor A. Andersen, generalsekretær, Norske Inkassobyråers Forening Det norske næringslivet er privilegert. Takket være inkasso -bransjens spesialutviklede programvare, dyktige medarbeidere og effektive rutiner, innkasserte de hele 18,2 milliarder kroner for næringslivet i Omregnet til arbeidsplasser betyr det at over arbeidsplasser ble reddet. Salærdebatten dukker opp med jevne mellomrom, og det ble innført reduksjoner i både 2002 og i Den debatten deltok ikke det norske næringslivet i, til tross for at det skal dekke deres kostnader ved å engasjere en inkassator. En undersøkelse i 2009 viste at byråene løste 58 prosent av sakene innen 28 dager og 7 prosent i løpet av de neste 14 dagene. Hele 65 prosent av sakene ble løst innen 42 dager. Etter 42 dager løses ytterligere 17 prosent. Dette er saker som enten løses via avdragsordninger eller tvangsfullbyrdelse. Inkassobransjen løser altså 8 av 10 saker for næringslivet. Det forventes ingen store forandringer i bransjen over sommeren, men det kan nok antas at flere saker vil bli sendt rettslig på grunn av de reduserte satsene. Norske Inkassobyråers Forening er et aktivt høringsorgan på alle saker som gjelder innfordring og fordringsvern i Norge, og de følger i disse dager ekstra nøye med på hva som skjer i EU-land. Norge har en tendens til å implementere EUregler raskere enn dets medlemsland endringer som ikke nødvendigvis er til fordel for det norske næringslivet. Rask, trygg og sikker kontanthåndtering

9 Maksimer dine muligheter La Sergel ta ansvaret for hele betalingsprosessen fra fakturering til pengene er på konto. Økt fokus på egen virksomhet, kortere kredittid og reduserte tap på fordringer er noen av fordelene vi tilbyr. TELEFON Rett fokus gir god lønnsomhet! La Consis ditt økonomihus ta ansvaret for hele betalingsprosessen fra fakturering til pengene er på bok. Gjennom en tett og personlig dialog med lokal forankring finner vi de riktige løsningene som skaper resultater og øker lønnsomheten. Det er ofte fokus på de små tingene som skaper de store resultatene! Vårt nettverk av samarbeidende økonomihus i Norge tilbyr innovative løsninger for hele kundens virksomhet. Derfor har Consis valgt å tilby støtte til alle deler av kundens forretningsprosesser som økonomi, regnskap, lønn, innfordring og IT. Vi ønsker også å være en rådgivende samarbeidspartner, da verdier skapes mellom mennesker. Våre lokasjoner Alta, Karasjok, Lyngseide, Storfjord, Harstad, Lofoten, Narvik, Bodø, Fauske, Brønnøysund, Namsos, Steinkjer, Trondheim, Røros, Tynset, Alvdal, Haltdalen, Elverum, Ringebu, Lillehammer, Moelv, Hamar, Romerike, Magnor, Oslo, Fredrikstad, Moss, Rakkestad, Horten, Tønsberg, Larvik, Sandefjord, Egersund, Ålgård, Stavanger, Forus, Bryne, Sandnes.

10 10 JUNI DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANETET NYHETER 8 4TIPS LEASING GODE GRUNNER TIL Å LEASE 1 Forutsigbare kostnader. Slipper gjeld/aktiva i balansen. Inntil 100 % finansiering av investeringsobjektet. Frigjøring av driftskapital som kan benyttes til andre formål. Gir 2 større handlefrihet og økt konkurransekraft. 3 Raskere skattemessig utgiftsføring av investeringen. De skattemessige fradragene blir større for leie enn for lån, fordi de samlede avskrivningene ved lånefinansiering er lavere enn de totale leiekostnadene i leieperioden. 4 Enkel budsjettering og regnskapsføring siden leien utgiftsføres i sin helhet. Bedre forholdstall i balansen fordi leieobjektet vanligvis ikke aktiveres i regnskapet. 5 Binder ikke bedriftens øvrige pantesikkerheter. 6 Full bruksrett til utstyret. Det er bruksretten og ikke eiendomsretten som skaper grunnlaget for inntekter og overskudd. Kostnaden fordeles over den tiden utstyret benyttes og skaper inntjening. Nedskrivning av utstyret i takt med utstyrets verdiforringelse muliggjør en regelmessig utskiftning av utdatert utstyr til tidsriktig og effektivt utstyr. 7 Ingen forskuttering av mva på anskaffelsestidspunktet. IKT-utstyr kan fullverdi forsikres i leieperioden. 8 KILDE: DAG HAUGEN, NICATOR Leasing som fi nansieringsform i sterk vekst Dag Haugen Nicator Spørsmål: Hva er hovedårsaken til at mange bedrifter velger leasing? Svar: Likviditeten anstrenges ikke på samme måte som den ofte gjør ved annen fi nansiering. Store og hyppige investeringer i nytt utstyr belaster selskapets konto kraftig. Leasing gir bedrifter og næringsdrivende mulighet til å anskaffe seg tidsriktig utstyr og maskiner uten å belaste egenkapitalen eller andre lånekilder. Ved å betale en månedlig leie, frigjøres kapitalen som ville blitt brukt til kjøp. Særlig butikker, restauranter og hoteller etterspør ulike løsninger innen leasing. Administrerende direktør Anne Lise Løfsgaard i Finansieringsselskapenes Forening (FINFO) mener at denne finansieringsformen kan være en god løsning for mange. Det frigjør driftskapital, gir bedriften større handlefrihet og frigjør likviditet, sier Løfsgaard og trekker frem en klar fordel: Ved leasing får bedriften moderne, effektive driftsmidler som styrker konkurransekraften. I tillegg slipper kunden å bekymre seg for hvordan han skal bli kvitt utstyret og til hvilken pris, forteller Løfsgaard. Sterk vekst I andre land er leasing langt mer utbredt enn i Norge. Men utviklingen har vært jevnt stigende også i Norge, ifølge Dag Haugen i Nicator. Et ofte brukt uttrykk når det gjelder markedstrender er jo Look to USA, og så er vi der om 5 10 år. Leasing/ leie har i tiår vært svært utbredt både i USA og i Europa, sier Haugen. VELG LEASING Denne finansieringsformen kan være en god løsning for mange. FOTO: SHUTTERSTOCK Er nordmenn mer eiesyke? Hvis man ser til våre naboland, er det å ha eiertrang til for eksempel bolig langt fra så utbredt som i Norge. Så det er nok slik at vi nordmenn er litt sirompa i så måte, sier Haugen, og peker på at markedet er i sterk vekst her hjemme. Hva er mest populært å leie? Hovedtyngden er nok innenfor IT/data og officesegmentet, selv om de største enkeltprosjektene omfatter enkelt industrielt utstyr, avslutter Haugen. CECILIE LINN HOLTAN Med leasing fra Ikano Bank SE blir ditt produkt enda mer attraktivt for dine kunder. Kontakt: leasing@ikano.no

11 EKSPERTPANEL DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET JUNI 11 Leif Bache-Mathiesen kjedeleder/adm.dir., Consis Norge AS Sverker Lundberg CFO, Pagero AB Karl Kristian Wickstrøm Financial Manager, Mediaplanet Norge Spørsmål 1: Hva er den største utfordringen for norske bedrifter innen Credit & Cash Management? Utfordringen fremover vil være rask tilgang på fersk og riktig beslutningsinformasjon knyttet til bedriftens pengestrøm. Har man fokus på gode rutiner og skaper forutsigbarhet gjennom prognoser oppnås trygghet rundt kapitalflyten. I tillegg blir det viktig å se på CCM som en del av helheten. Et ufullstendig ordremottak kan føre til reklamasjon, som i sin tur fører til lang kredittid, press på selskapets likviditet og lite verdiskapende merarbeid i bedriften. Det samme kan gjelde et salgsledds fokus på kunden fremfor kredittvurdering. Alt henger sammen med alt så enkelt eller komplisert er det! Hoved fundamentet for effektiv credit og cash management organisasjon er kvalitet og nøyaktighet på mottatt informasjon. Konsolidering og valuta eksponeringsinformasjon på en daglig basis er verktøy for kvalitets arbeid. Dette vil selvsagt variere ut ifra bransje, men som en fellesnevner kan man si at gode prosesser, gode systemer og avtaler mot både leverandører og kunder er en kontinuerlig utfordring for å beholde en stabil likviditet i bedriften. Spesielt i disse tider der utviklingen skjer så raskt er det ekstremt viktig å følge med på forandringene i bransjen og kontinuerlig vurdere rutiner, systemer og avtaler slik at disse er i tråd med dagens situasjon. Dersom man blir hengende etter i denne utviklingen kan man fort sitte med en stadig forverret likviditet. Spørsmål 2: Hvordan kan du som leder best tilrettelegge for en maksimal likviditetsstyring? Som leder er det viktig å sette fokus på at likviditetsstyringen er en del av virksomhetens helhet. Hos våre kunder er det 3 fellesnevnere på gode likviditetsstyring. For det første har leder fokus på dette området, for det andre så har de i stor grad automatiserte rutiner og satt vekk det de ikke har kompetanse på. Sist men ikke minst har de en gjennomgående god struktur og helhet i økonomiprosessen hvor økonomi, innfordring, teknologi og rutiner henger sammen i hverandre. Nok en gang, løpende kvalitativ informasjon. Likviditetsstyring Hoved fokus som økonomisk leder bør være på å tilrette-elegge for gode og enkle prosesser for økonomi håndteringen i bedriften. Rutiner og prosesser for bedriftens ansatte bør være lett forståelige og standardiserte slik at økonomiske prosesser ikke spiser tid fra annen operasjonelle oppgaver samt at informasjonsflyten i bedriften blir så nøyaktig som mulig. Spørsmål 3: Hva anbefaler du som ekspert innenfor ditt felt at alle bedrifter bør fokusere på? Det kommer helt an på bedriften, men det finnes et ordtak, gå til dine eiendeler før du går i banken. Grunnen for det er at bundet kapital i omløpsmidlene kan skape betydelige kostnader for en virksomhet. Eksempelvis så vil et varelager stort nok til å dekke salg i to måneder være unødvendig for mange bedrifter. Det bringer med seg kostnader i form av lager, forsikring, ukurans og sist men ikke minst rentekostnader. De fleste har nok likevel mest å hente på effektive inndrivelsesrutiner av fordringer og bevissthet rundt effektiv kredittid. Å skape prosesser støttet av løpende informasjonssystemer både for intern bruk, samt inngå-ende og utgående flyt av fakturaer. Alle bedrifter er, når du bryter det ned, et resultat av pengene de drar inn i for- bindelse med kundeforholdene. Det al- ler viktigste fokus området for enhver økonomiavdeling vil derfor være å sikre bedriftens salg gjennom; gode avtaler/ kontrakter, nøyaktig fakturering, inkasso prosesser og generelt gode rutiner for inndrivning av fordringer. Nyheter og faginformasjon om praktisk økonomi og pengestrøm Avstemminger - Bedriftsinformasjon og Kredittopplysninger Cash Management - Egeninkasso - Factoring Faktura og Fakturaadministrasjon - IKT - Inkasso og Fordringsadministrasjon - Jus - Kjøp av fordringer Konkurser - Kredittforsikring - Kredittscoring - Kurs og Utdannelse - Leasing - Outsourcing - Valuta Økonomisk Kriminalitet - Økonomisystemer Motta vårt ukentlige nyhetsbrev! Registering: Alfa Inkasso as Tlf: post@alfa-inkasso.no Vi frigjør kapital og ressurser! Vi tilbyr tjenester innen kreditthåndtering. Fakturaadministrasjon Kredittopplysning Purreservice Inkasso Alfa Inkasso as har over 130 års bransjeerfaring som vi tilbyr våre oppdragsgivere. Vi har den fagkunnskapen som trengs.

12 12 JUNI DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON Spørsmål: Hvordan behandler man fakturaer sikrest og mest mulig effektivt? Svar: Ved å innføre elektronisk faktura (efaktura). efaktura: Følg hvert eneste steg i prosessen LEDER TIL LEDER EFAKTURA I 2009 fikk den lille bedriften Expressdekor spørsmål fra en av sine store kunder om de kunne tenke seg å begynne å benytte efaktura, eller B2B (Business to business). Gründer og daglig leder Gustav Østbye er ikke redd for å prøve nye løsninger, så han var mer enn villig til å prøve. Vi er positive til å benytte moderne hjelpemidler, så alt som kan gjøre vår drift enklere og sikrere er velkommen. Vi ble registrert med en login, fikk opplæring og har benyttet efaktura uten problemer etter det. Det er et veldig fornuftig system, forteller han. Raskt og enkelt En efaktura kan følges opp på en helt annen måte enn en papirfaktura og statusen på fakturaen kan følges gjennom hele prosessen. Hvis jeg er i tvil om noe, kan jeg bare logge meg inn og sjekke om fakturaen er mottatt og sjekke om den er blitt betalt på forfall. Jeg ser bare positivt på det. Mange grøsser på ryggen når de hører efaktura, men jeg har sett at hvis man bare lærer seg bruken, så er det utrolig enkelt og veldig effektivt. Faktisk opplever jeg at det er mye tryggere å sende et viktig dokument elektronisk, for da er jeg sikker på at det kommer frem, fortsetter Østbye. Ikke alle er like innstilt på å gå over til efaktura. Gustav Østbye har mange små bedrifter som kunder, og ikke alle er glad i endringer. Det har nok litt med alder å gjøre. De unge tar dette på strak arm, mens de som er litt eldre nok er litt mer skeptiske; de opplever det kanskje som litt skremmende. Men jeg tror at dette bare kommer til å øke i tiden fremover spesielt for større bedrifter, for der er det jo virkelig store besparelser å hente, sier Østbye. Tror på en eksplosiv økning Christine Bårdsen, abonnementsleder i Hammerfest Energi, har sett en sterk økning av efaktura både i husholdninger og hos bedrifter. De har tilbudt privatpersoner efaktura siden august B2B ble innført ved årsskiftet. Vi sendte ut informasjon til alle bedriftene i januar i år om at vi hadde innført B2B. Allerede nå har 400 av våre bedriftskunder inngått en avtale om elektronisk fakturering. Jeg har inntrykk av at flere og flere vil gå over til efaktura; det er enklere både for oss og for kunden. Faktureringsprosessen blir enklere, for vi slipper både å skrive ut og pakke fakturaene i tillegg til at vi sparer porto. Ikke minst er det en stor miljøgevinst ved å sende fakturaer elektronisk, sier Bårdsen. Hun påpeker også fordelene kundene har ved å benytte B2B. De kan betale regningene hvor de enn er i verden. De har fullstendig oversikt over alle fakturaer i nettbanken, de kan endre forfall og de slipper å taste inn KIDnummeret. Alt i alt er det mye mer oversiktlig. Foreløpig benytter prosent av kundene efaktura, men det er et antall som skal økes. Vi håper på et betraktelig høyere antall og vi arbeider aktivt for det. Vi kommer til å kjøre ut påminnelser sammen med fakturaene fremover og regner med en gradvis økning. I tillegg har vi innført et gebyr på 35,- kroner på papirfakturaen, og dette bidrar nok også til at flere og flere velger en elektronisk løsning, tror han. Pålagt av det offentlige Fra 1. juli 2012 vil staten pålegge alle leverandører til statlige eller kommunale foretak å sende fakturaer elektronisk. Det holder ikke å sende ut en PDF i en e-post; det skal sendes som en datafil etter statens eget formkrav. Christine Bårdsen har fått informasjon om dette, men har ennå ikke full oversikt over hva det innebærer. Vi må sette oss ned og gå gjennom den informasjonen skikkelig. Dette blir jo lovpålagt. Vi har mange offentlige kunder, både statlige, kommunale og fylkeskommunale. Vi skal sette oss inn i reglene rundt dette i god tid før fristen, sier hun. Gunnar Østbye har foreløpig ikke fått noe informasjon fra det offentlige. Jeg har fått det med meg via media, men jeg har ennå ikke mottatt noe mer informasjon om det. Heldigvis ligger jo vi godt an i og med at vi allerede har begynt å innføre det. Vi har gått opp løypa, så for oss blir nok ikke dette så komplisert, avslutter han. PIA BEATHE PEDERSEN

13 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET JUNI 13 CAPTURE HEADLINE Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing elit, sed diam nonummy nibh euismod. PHOTO: NAME SURNAME 2 EFAKTURA TIPS Som avsender av efakturaer har du følgende fordeler: Fakturaen kommer til mottaker idet du sender den. Det er en sikker overføring av et viktig dokument. Det er store miljømessige fordeler fordi man reduserer bruken av papir betraktelig. Man har mulighet til å følge opp en sendt faktura på en helt annen måte enn dersom den sendes i posten. Man kan sjekke at den er mottatt, følge status og sjekke om den blir betalt på forfall. Man slipper å skrive ut, pakke og sende fakturaene fysisk. Man sparer porto. Det er ingen grunn til å vente med å innføre det. Fra 1. juli 2012 vil det bli lovpålagt bruk av elektronisk fakturering til alle bedrifter som har statlige og/eller kommunale kunder. Som mottaker av efakturaer har du disse fordelene: Man slipper manuell behandling av fakturaene. Man slipper å skanne fakturaen når man mottar den. Fakturaen mottas direkte i en fakturaportal, behandles videre i et workflowsystem og et økonomi -system foretar remittering slik at man umiddelbart kan godkjenne og bokføre fakturaen. Man har fullstendig oversikt til enhver tid over alle fakturaer, hvor de er internt i eget hus, om de er attestert og godkjent, hvilke fakturaer som er betalt og hvilke som ligger til betaling. Man kan endre forfallsdato. Fakturaene kan betales hvor som helst i verden. Man slipper å taste KID-nummeret det er allerede registrert.

14 14 JUNI 2011 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON LEASE BIL Firmabil er ofte en nødvengighet på mange arbeidsplasser. Dette behøver likevel ikke bety at bedriftene selv må bære de likviditetsmessige belastningene som følger med firmabilen. FOTO: SHUTTERSTOCK Frigjør likviditet ved å leie bilen Spørsmål: Hvorfor lease bil? Svar: Det frigjør driftskapital og likviditet og gir bedriften større handlefrihet. SLIK LYKTES VI LABEL/LOCATION Å kjøpe bil er en kostbar investering. For å unngå store innkjøp og renter på gjeld, synes mange bedrifter det er en god løsning å leie i stedet for å eie. Spesielt innen firmabilmarkedet har leasing vært populært. Når kunden bestemmer seg for en bil de vil leie, er det opp til finansieringsselskapet å kjøpe bilen. Å lease frigjør driftskapital, gir bedriften større handlefrihet og frigjør likviditet, sier Anne Lise Løfsgaard, administrerende direktør i Finansieringsselskapenes Forening (FINFO). Moderne og forutsigbart Løfsgaard påpeker at leasing gir bedrifter og næringsdrivende mulighet til å anskaffe seg tidsriktig utstyr og maskiner uten å belaste egenkapitalen eller andre lånekilder. En stor fordel ved leasing er at bedriften får moderne, effektive driftsmidler for å styrke sin konkurransekraft. I tillegg slipper kunden å bekymre seg for hvordan han skal bli kvitt utstyret og til hvilken pris, sier Løfsgaard. Selv om leasing lenge var synonymt med billeasing, er det nå blitt et alternativ for de fleste typer driftsmidler. Privatleie av bil er også blitt vanligere. Løfsgaard mener fordelen med privatleie er forutsigbare månedlige utgifter og ingen kapitalbinding. I tillegg har man gleden av å kjøre en ny og sikker bil. FAKTA Leasing er en finansieringsform som kan ses på som en mellomting mellom leie- og lånefinansiering. Utleier er ofte en finansinstitusjon, underavdeling av bank eller forsikringsselskap. De har eiendomsretten til leasingobjektet, mens leasingtaker (leier) har bruksrett. Leasingselskapet kjøper inn driftsmiddelet, for eksempel en bil, etter spesifikasjon fra sin kunde. Deretter leies (leases) bilen av leasingselskapet til leietaker for Å lease frigjør driftskapital, gir bedriften større handelfrihet og frigjør likviditet. Anne Lise Løfsgaard administrerende direktør i Finansieringsselskapenes Forening (FINFO). Hva betyr leasing i praksis? Kunden betaler månedlig leie som består av avskrivning, renter og merverdiavgift. Det er vanlig å innbetale et engangsbeløp som nedskrives direkte på bilen ved inngåelse av leie-/leasingavtalen. Ved privatleie opptar en avtalt periode, ofte fra tre til fem år. I stedet for å låne ut penger, leier man ut et realaktivum innkjøpt spesielt for formålet. Leien dekker renter og avskrivninger på den kapital som er bundet opp ved leasingselskapets kjøp av driftsmiddelet. Hovedtanken bak leasingprinsippet er at kundens behov er å disponere driftsmidlet og at eierforholdet er av underordnet betydning. KILDER: WIKIPEDIA OG FINFO ikke kunden gjeld og får da heller ikke trekke fra renter i selvangivelsen, som man får ved lån, sier FINFO-direktøren. Ettersom alle biler faller mye i verdi, blir du enig med forhandleren hva bruktverdien på bilen er om tre år. På grunn av skatteregler er det ikke mulig å kjøpe bilen etter leieperioden. Kunden returnerer derfor alltid bilen til forhandleren når leieperioden er over. Det er viktig at du har passet på kjørelengden og har behandlet bilen bra, siden forhandleren vil foreta en takst på bilen. Utbredt i utlandet Å lease biler er mye mer utbredt når man beveger seg utenfor Norges grenser. Det forteller Stig Morgen Nilsen, administrerende direktør i Norges Bilsportforbund (NBF). Mange internasjonale selskaper har lenge hatt dette som prinsipp, fordi det frigjør driftskapital og gir en slankere økonomisk balanse. Biler er jo en kostnad som ramler i verdi med en gang du tar den i bruk, sier han, og legger til at nordmenn bare henger litt etter. Vi nordmenn er jo litt spesielle. Vi skal eie alt mulig, poengterer Nilsen. CECILIE LINN HOLTAN Bilsatser - fi rmabil Bruker du bil som eies eller leases av arbeidsgiver, skal fordelen normalt regnes som lønnsinntekt og du skal betale skatt av fordelen. Gjelder for 2011 Fordel ved privat bruk av firmabil fastsettes til 30 prosent av bilens listepris som ny inntil kr og 20 prosent av overskytende listepris. Grunnlaget ved beregningen etter forrige avsnitt er i utgangspunktet 100 % av bilens listepris som ny, men for: Biler eldre enn 3 år per 1. januar i inntektsåret, eller Skattytere som godtgjør at yrkeskjøringen overstiger km i inntektsåret blir det ved utregningen tatt utgangspunkt i bare 75 prosent av bilens listepris som ny. For: el-bil blir det ved utregningen tatt utgangspunkt i bare 50 prosent av bilens listepris som ny. Ved kombinasjon av bil eldre enn 3 år per 1. januar i inntektsåret og skattyter som godtgjør at yrkeskjøringen overstiger km i inntektsåret, blir det ved utregningen tatt utgangspunkt i 56,25 prosent av bilens listepris som ny. Ved kombinasjon av bil eldre enn 3 år per 1. januar i inntektsåret og el-bil, blir det ved utregningen tatt utgangspunkt i 37,5 prosent av bilens listepris som ny. Ved kombinasjon av el-bil og skattyter som godtgjør at yrkeskjøringen overstiger km i inntektsåret, blir det ved utregningen tatt utgangspunkt i 50 prosent av bilens listepris som ny. Ved firmabilordning i deler av inntektsåret, gjennomføres fordelsbeskatningen forholdsmessig for det antall hele og påbegynte måneder bilen har stått til disposisjon. KILDE: SKATTEETATEN

15 Lease eller låne til bil? Vi finner sammen fram til de løsninger som passer deres behov. Nordea Finans har høy fokus på å sikre dere personlig oppfølging og gode betingelser. Snakk med oss om finansiering av deres neste kjøretøy. For mer informasjon ta gjerne kontakt med oss i Nordea Finans på nordeafinans.no Gjør det mulig en komplett kredittscoreløsning som gir mer presise scorekort Fordeler med mer presise scorekort Scorekortene blir mer presise med STATISTICA STATISTICAs STATISTICA STATISTICA STATISTICA STATISTICA styrker den interne analysekompetansen STATISTICA STATISTICA STATISTICA Tlf: Enkel implementering STATISTICA STATISTICA STATISTICA Andre fordeler STATISTICA STATISTICA STATISTICA No cure no pay Det er lett å vise at det er lønnsomt å investere i STATISTICA. Vi tilbyr å gjennomføre et kostnadsfritt forprosjekt som dokumenterer de økonomiske effektene som vår løsning vil gi. Ideen er enkel, vi regner ut hva slags resultater man hadde oppnådd med eksisterende kundeportefølje hvis man hadde brukt STATISTICA og sammenligner med de faktisk oppnådde resultater. Vi beregner også ROI på investeringen. StatSoft en global leverandør med lokalkunnskap

16 16 JUNI DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER Samarbeidet med fi nansselskapet gir fl ere fordeler enn du tror Spørsmål: Hvordan kan bruk av fi nansselskap resultere i fl ere trygge kunder og samtidig bedre selskapets likviditet? Svar: Via et bredt og kundetilpasset utvalg av fi nansielle tjenester, møter selskapet moderne behov vedrørende ettertraktet fakturatjeneste for e- handel og fysisk butikk. FotoVideo benytter seg av et eksternt selskap som tar seg av kreditthåndteringen og fakturaadministrasjonen. Dermed kan de konsentrere seg fullt og helt om sin kjernevirksomhet. Bjørge Bråthen leder i FotoVideo Faktura administrasjon Valget falt på en av Nordens største leverandører av administrative og finansielle tjenester. For oss var det viktig å ha en partner som kunne bistå i hele prosessen. Vi ville ha en leverandør med bred erfaring innen betalingsløsninger som fulgte fordringene hele veien, sier daglig leder Bjørge Bråthen i FotoVideo. Han ønsket også integrerte l Thomas Kaspersen kundesenterleder i FotoViedo øsninger mot eksisterende salgssystemer. Deres samarbeidspartner har et bredt utvalg av finansielle tjenester som dekker hele kredittkjeden, fra faktura/reskontroservice, faktoring, inkasso og porteføljekjøp. Ikke minst tilbyr samarbeidspartneren en ny og stadig mer etterspurt fakturatjeneste for nettbutikker. Løsningen gjør at kundene kan utføre en enkel og sikker fakturahandel på nettet. Det innebærer at 5TIPS SKAP TRYGG- HET HOS KUNDEN ET KUNDETILPASSET UTVALG Velg en partner med bred erfaring som kan bidra i hele prosessen. FOTO: SHUTTERSTOCK/ FOTOVIDEO kundene kan betale den mottatte fakturaen over tid gjennom en såkalt delbetaling. Bråthen ønsket å gi sine kunder dette tilbudet som et alternativ til postoppkrav og kortbetaling. Å tilby kundene en slik betalingsløsning, føre til flere forbedringer rundt salget og sikkerheten i nettbutikken. Det er enklere, gir en mer effektiv oppfølging av fordringer, likviditetsmessig forbedring og reduserer tap av fordringer. Det frigjør også interne ressurser til kredittvurderinger. Ikke minst fører det til en effektiv og sikrere kredittgivning, sier Bjørge Bråthen. CECILIE LINN HOLTAN Kunden i fokus Det er en stor fordel at kundene får muligheten til å betale senere enn den dagen de skaffer seg produktet. Når fakturaen har 14 dagers forfall, slipper de å bruke kort eller kontant. Løsningen gir dem mulighet til avbetaling/nedbetaling, sier Thomas Kaspersen. Vi ville ikke ha tilbudt våre kunder den betalingsløsningen hvis vi ikke hadde hatt en samarbeidspartner, sier Kaspersen, og legger til: Vi har ikke kapasitet til å håndtere slike forespørsler. Det er også veldig kapitalkrevende. FotoVideo kunne med andre ord ikke vært såpass fleksible mot kundene dersom ikke finansselskapet som de samarbeider med hadde tatt hånd om fakturaadministrasjonen. Selskapet følger også opp kunden med tanke på innbetaling av fordringen, avslutter Kaspersen. Som de fleste seriøse bedrifter stiller FotoVideo strenge krav til kvalitet, lønnsomhet og omdømmebygging. Som en del av omdømmebyggingen er det essensielt at FotoVideos kunder blir ivaretatt gjennom hele kredittkjeden. Det er viktig å ha en samarbeidspartner som behandler våre kunder bra. De må ha god dialog med dem, understreker daglig leder Bjørge Bråthen i FotoVideo. Han har tillit til at selskapet de benytter er løsningsorienterte og vektlegger respekt og service overfor kundene. Dette har partneren vår levert, og vi er veldig fornøyd, sier Bråthen. CECILIE LINN HOLTAN Credit News Din innholdsleverandør av nyheter og faginformasjon om praktisk økonomi og pengestrøm Avstemminger - Bedriftsinformasjon og Kredittopplysninger Cash Management - Egeninkasso - Factoring Faktura og Fakturaadministrasjon - IKT - Inkasso og Fordringsadministrasjon - Jus - Kjøp av fordringer Konkurser - Kredittforsikring - Kredittscoring - Kurs og Utdannelse - Leasing - Outsourcing - Valuta Økonomisk Kriminalitet - Økonomisystemer Motta vårt ukentlige nyhetsbrev! Registering: Contar får fart på pengene Kontakt oss på tlf eller post@contar.no Elvegata 19 - Lillehammer

17

18 18 JUNI DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER Raskt og sikkert, med full kontroll Spørsmål: Hvordan optimaliserer man driften i en stor bedrift med kontorer i mange land? Svar: Man lager et helhetlig system som kommuniserer på tvers av landene. Store selskaper med kontorer i mange land sliter ofte med at systemene som er utviklet i de enkelte landene kommuniserer dårlig med hverandre. Man kan lappe og fikse en stund, men dette kan fort gå ut over effektiviteten. Forsikringsselskapet If opererer i Sverige, Danmark og Finland i tillegg til i Norge. I 2004 etablerte selskapet en ny produktstrategi for bedriftsforsikring mot automatisering og standardisering. De gjennomgikk alternative løsninger, og etter nøye vurderinger valgte de å utvikle sitt eget system helt fra bunnen av. Sikker overføring av informasjon For å få et så stort system til å fungere sikkert og effektivt, er man avhengig av underleverandører som sørger for informasjonsflyten med eksterne systemer (f.eks. Biltilsynet). En slik underleverandør fungerer som et nav og sikrer flyten av elektroniske dokumenter mellom to eller flere parter. IF`s underleverandør har god erfaring fra forsikringsbransjen. De har med positive resultaer blant annet levert løsninger til aktøren Chartis. I Danmark sender vi informasjon som skal inn i et annet, mer komplisert spesialformat via vår underleverandør. De formaterer, sender det videre, NY PRODUKTSTRATEGI. Petter Dybdahl, forretningsutvikler i If Skadeforsikring, er fornøyd med nytt system. FOTO: PRIVAT informasjonen blir prosessert og vi får svaret tilbake i vårt eget format. Denne typen leverandører sparer oss for masse komplisert integrasjonsarbeid, forteller Petter Dybdahl, forretningsutvikler i If Skadeforsikring. Bedre å begynne helt på nytt Beslutningen ble tatt 22. desember 2005 og utviklingen startet i februar juli 2007 hadde de et ferdig utviklet system, klart til å tas i bruk. Samme dag ble de første Samhandling mellom medarbeidere i alle land: De kjenner igjen de samme produktene på tvers av landegrensene. Store miljøgevinster: Det nye systemet bygger på en moderne plattform som knyttes opp mot hele prosessen for regnskap, inn- og utbetalinger, dokumentproduksjon, skadehåndtering, polisehåndtering og FORDELER VED ELEKTRONISK DOKUMENTHÅNDTERING Outsourcing av formatering: fakturering. Alt skjer med minimal menneskelig involvering og Det er ikke lenger nødvendig å bruke manuell tid på å omformatere dokumenter dette Utseendet på de for- helt uten bruk av papir. løses av underleverandører. skjellige forsikringsproduktene er likt: Dette gjør det vesentlig enklere for kundene å forstå og navigere mellom sine forsikringer. Back Office-leddet benyttes nå i mye større grad mot kundene: Selgerne legger nå opplysningene rett inn i systemet, produktene er mye mer standardiserte og trenger derfor mindre manuell behandling. 6TIPS DIGITALE TRANS- AKSJONER personforsikringene produsert på ny plattform i Sverige og var et bevis på at man hadde lyktes. Dybdahl er ikke i tvil om at de valgte riktig alternativ. Skal du rydde på en skikkelig måte, er det lurt å legge gammel historikk bak seg og begynne på nytt. Begynner du å kladde på de løsningene som foreligger, vil du oppleve en masse begrensninger. Da oppfyller man verken strategi eller målsetting. Vi valgte å gjøre det skikkelig og ta steget fullt ut, og det er vi svært fornøyd med, sier han. Det nye systemet ble først tatt i bruk i Sverige, implementeringen er halvveis i Norge og det vil rulles ut i Danmark i midten av juni. Så følger forhåpentligvis Finland. Mange av kundene er nordiske, og selskapet opplever en rekke fordeler ved at alle land serves av samme system. En bedriftskunde har ofte datterselskaper i de nordiske landene. Nå kan vi lage forsikringsavtaler kundene kjenner igjen i alle land og vi kan samarbeide enkelt med våre nordiske kollegaer om kunder. Hvis vi, for eksempel, utarbeider en helseforsikringsplan for en stor bedrift innen varehandel i Norge, er det veldig enkelt å benytte den samme vurderingen på en lignende bedrift i Sverige, sier han. Vi ser nå at det er andre selskaper som er i ferd med å gjøre det samme; det er nesten nødvendig for å kunne snu seg fort rundt hvis det skjer endringer i markedet, avslutter Dybdahl. PIA BEATHE PEDERSEN Fremtiden If har allerede opplevd en liten revolusjon fordi de kjører hele systemet på en Microsoft Windows-plattform. Dette betyr at de reduserer bruken av stormaskin/mainframe. I fremtiden kan forsikringsbevis sendes ut til en smarttelefon i stedet for at alle går rundt med plastkort. Plastkortene er ikke nedbrytbare, så dette vil få store miljøgevinster. I stedet for å sende ut forsikringsvilkårene på papir, vil man i fremtiden bare sende en unik sikkerhetskode til kundene som dermed gå inn og finne sine forsikringsvilkår selv når de måtte ønske det. Dette reduserer bruken av papir vesentlig. Konvertering av dokumenter til alle formater som finnes krever enorme ressurser. Fremtiden vil by på mange flere selskaper som konverterer informasjon på en sikker måte til alle de formater kunden måtte ønske. Standardiserte formater vil være viktig for å lykkes med denne visjonen. Selvbetjening kommer mer og mer. Det er en klar trend at kunder ønsker å betjene seg selv de trenger bare de riktige verktøyene. Som kunde vil du selv kunne spore forendelser, videresending av filer, få informasjon om driftsstatus og rapportering av eventuelle feil. Det går mot mer automatisering og mindre manuell kraft. Dette frigjør viktig kompetanse til å drive kun med kjerneområdet god service til kundene. PIA BEATHE PEDERSEN EN INKASSOSAK LØSES BEST VED Å TVANGSSELGE HUSET foreslå en løsning Intrum Justitia er et ledende selskap i Europa innen kredittadministrative tjenester og kjøp av forfalte fordringer. Kontakt oss på telefon eller e-post no.salg@intrum.com. Se våre hjemmesider for mer informasjon.

19 WHERE ARE YOUR INVOICES RIGHT NOW? You need absolute control over digital invoices. At all times. That is a requirement of Chartis, one of the World s leading insurance companies with operations in more than 90 countries. As it probably is for your company too. KPMG together with Chartis have documented that Evenex complies with all Chartis demands regarding process, controls and security. Hence, Evenex is approved as a supplier of Chartis digital invoicing. That gives ease of mind, when Chartis every day must meet the requirements of Sarbanes-Oxley 404 and ISO Does your digital supplier give you the same confidence? Evenex mediates digital transactions and relations Evenex links business partners in digital networks independent of systems, geography, and industries. We optimize business processes and simplify integration and e-commerce. With more than 4,000 customers and 360,000,000 digital transactions each year, we are the strongest provider of workflow solutions and digital relations in the Nordic and the centrepoint for digital trade.

20 FAGLIG INNSIKT: BO HJORT CHRISTENSEN, STUDIEREKTOR, HANDELSHØYSKOLEN BI ERP-systemet en obligatorisk infrastruktur Vi kaller disse systemene for transaksjonssystemene, fordi de har som sitt hovedformål å formalisere og lagre forretningshendelser som reflekterer virksomhetens verdiskaping i videste forstand. Det er naturlig å si at økonomisystemet representerer selve kjernen i systemlandskapet. Alle forretningshendelser med økonomiske konsekvenser avleires i regnskapet. Begrepet transaksjon er kanskje et av de mest sentrale når vi snakker om forretningssystemer. Transaksjonsvariantene og deres datainnhold danner nemlig selve fundamentet for analyse og automatisering av administrative prosesser. Det er også på dette punkt systemene skiller seg fra hverandre. I store og modne systemer fra f.eks. SAP, IFS og Lawson har bedriftene en betydelig mulighet til å påvirke transaksjonsformatet, både med hensyn til variasjon og datainnhold. I småsystemene er det ofte motsatt, i den forstand at transaksjonsformatet er predefinert, det vil si standardisert. Jeg pleier ofte å si at transaksjonsformatene er systemets genprofil, med andre ord selve grunnstrukturen. Jeg tar opp dette temaet, som for noen kanskje kan virke litt tørt, fordi jeg merker at vi i økende grad har fokus på systemenes overflate og brukergrensesnitt. Vi snakker stadig mer om brukeropplevelsen, om farger, fonter og symboler. Om knapper og menylinjer. Dette er også viktige egenskaper og henger nøye sammen med våre krav til intuitive og selvinstruerende systemer. Men overflatekvalitet må ikke telle mer enn de indre kvaliteter. Forretningssystemets tre lag I utgangspunktet består et forretningssystem av tre lag, nemlig brukeropplevelsen (brukergrensesnittet), funksjonene (programmene) og datamodellen (databasen). Vi må evne å se sammenhengen mellom disse tre lagene. La meg ta et lite eksempel: Det er et økende krav både fra marked og myndigheter at vi skal ha en bærekraftig produksjon, det vil si grønne verdikjeder. Det betyr at våre forretningssystemer i tillegg til å produsere et monetært regnskap, også må kunne bygge et miljøregnskap. Det er ingen enkel sak, og har innvirkning på alle de tre nevnte nivåer. For det første må datamodellen inkludere en rekke nye dataelementer som beskiver råvarenes miljøegenskaper og produksjonsprosessenes miljøbelastning både med hensyn til utslipp og energiforbruk. Det må utvikles programmer som kan optimalisere en produksjonslinje med utgangspunkt i bærekraftdimensjonen. Til sist må resultatene, selve miljøregnskapet, presenteres for brukeren i et skjermbilde. Våre nye og ofte utfordrende krav til forretningssystemene kan ha dyptgripende konsekvenser, også for systemets genprofil. Det kreves genmanipulering. Rikere funksjonalitet Det er ingen tvil om at ERP-systemene får en stadig rikere funksjonalitet. Det er ikke uvanlig at innovasjon ofte skjer i små og dedikerte utviklingsmiljøer. Dette kan resultere i lansering av spennende nisjeløsninger (best-of-breed) som integreres mot ERP-systemene. Hovedregelen er imidlertid at etter noe tid vil ERP-systemet utvides til å omfatte nisjesystemets egenskaper. ERPsystemet vokser. Det kan være naturlig å spørre om det er noen funksjonelle grenser for hva som ligger innenfor rammen av ERP-begrepet. Jeg tror svaret er ganske enkelt. Det finnes en nedre grense, men ingen øvre grense. La meg forklare: Poenget med ERP-systemet er å benytte et homogent system med et transaksjonsbibliotek som spenner vidt, men som samtidig er ganske enhetlig i sine formater. Det betyr at som en absolutt nedre grense må systemet omfatte økonomi, ordre, lager, fakturering og innkjøp. Det vil si hovedprosessene i enhver handelsbedrift. I en produksjonsbedrift må vi øke innholdet til å omfatte material- og produksjonsstyring (MPS). Den øvre grensen finnes derimot ikke. Så lenge de grunnleggende kravene til ERP-systemets arkitektur opprettholdes (homogen brukeropplevelse, god programstruktur og én database), kan man berike ERP-begrepet med all mulig funksjonalitet. Foretrukket plattform Allikevel registrerer jeg at selve ERP-begrepet er under et visst press. Det argumenteres med at integrasjonsteknologien gjør det unødvendig å anskaffe store og ofte mastodonte ERP-systemer som man ofte bare utnytter en brøkdel av. Noen blander inn skybaserte tjenester, og mener denne leveransemodellen bryter ned ERP-begrepet. Jeg tror ikke det. For de fleste bedrifter vil det være både økonomisk og brukervennlig å samle brorparten av de funksjoner man trenger innenfor én systemløsning (ERP-systemet), uansett om denne leveres som en nettbasert tjeneste eller som en tradisjonell in-house-installasjon. Det vil uansett være nok av integrasjonsutfordringer både mot eventuelle fagsystemer og eventuelle nisjesystemer internt, og ikke minst mot våre forretningspartnere. ERP-systemet vil derfor i overskuelig fremtid være en foretrukket plattform, det vil si en obligatorisk infrastruktur. GJESTEARTIKKEL: BO HJORT CHRISTENSEN GJESTEARTIKKEL: EVEN BOLSTAD Har din bedrift riktig kompetanse? Prime People! Velg riktig rekrutteringspartner, vi rekrutterer og leier ut mennesker med ambisjoner Ledelse - spesialistkompetanse Oslo - Stavanger - Larvik Telefon: Hvem skal gjøre jobben? Arbeidsledigheten er nede i 3,1%. Samtidig har Norge ledige jobber. Virksomhetene og helsevesenet skal ansette flere medarbeidere i årene som kommer. Mange arbeidstakerne vi har hatt til låns må forventes å reise hjem igjen når konjunkturene i deres hjemland snur. I tillegg blir årskullene inn i arbeidslivet mindre enn dem som går ut i pensjon. Regnestykket går rett og slett ikke opp. Norske arbeidstakere vil ha ny jobb. Aldri før har så mange vært på leting etter nye utfordringer. Det betyr beinhard kamp om å beholde gode medarbeiderne og for å erstatte dem du mister. Derfor satser virksomhetene stadig mer på employer branding; arbeidet som skal til for å bli en attraktiv arbeidsgiver for dem du vil beholde så vel som dem du skal ansette. Mange bygger opp egne ressurser på rekruttering. I tillegg har rekrutteringsfirmaene gode tider i vente. Gode eksterne ressurser tilfører kapasitet og kvalitet. Dyktige rekrutterere har erfaring og god metodikk. De vet hvor de skal lete, gjerne også utenfor de stiene hvor alle andre tråkker. I tillegg utfordrer de deg i forhold til egne rekrutteringsvaner. Mange av oss leter etter egne kloner. Men kopien blir sjelden bedre enn originalen, og der hvor alle tenker likt tenker som kjent ingen særlig meget. Ekstern støtte kan være nyttig og nødvendig. Men det kan aldri fullt ut erstatte egen kompetanse og innsats. Rekruttering er risikosport. Ledere og HR-ansvarlige som ikke går aktivt inn i egen rekrutteringsprosess ender ofte opp med mislykkede rekrutteringer. Det koster norske virksomheter mange millioner kroner hvert år. GJESTEARTIKKEL: EVEN BOLSTAD