God ernæring i eldresentrene

Transkript

1 Sluttrapport 2010 prosjektnr God ernæring i eldresentrene Gry Håvi, Nasjonalforeningen for folkehelsen Nasjonalforeningen for folkehelsen fikk i 2010 prosjektmidler fra stiftelsen Helse og Rehabilitering prosjektet til prosjektet God ernæring i eldresentrene. Prosjektleder ble ansatt deltid for ett år med oppstart 01.september Sammendrag Bakgrunn: Nasjonalforeningen for folkehelsen ønsket ved dette prosjektet å bedre det faglige nivået på ernæringstilbudet i noen utvalgte seniorsentre for så å bidra til at eldre i ernæringsmessig risiko får et sunnere kosthold og en bedre helse. Mange eldre spiser for lite og feil. Flere studier og observasjoner viser at når eldre spiser sammen, spiser de merkbart mer mat enn om de spiser alene. Her har seniorsentrene en viktig funksjon. Målsetting: Den overordnete målsettingen var at Nasjonalforeningens seniorsentre skulle få mer kunnskap om ernæring og eldre, og inspirasjon til å bedre nivået på ernæringstilbudet i sine kafeteriaer. Gjennomføring: Alle seniorsentre som ble valgt til å være med deltok på et kurs, som fikk navnet Mat å være stolt av og/eller fått utdelt relevant forskning og kunnskapsdokumenter om ernæring og eldre. Alle har også fått utlevert vårt kokebok/oppskriftshefte, som ble laget underveis i prosjektet, med retter tilpasset alle eldre, og med spesielt tilrettelagte menyer for de med spesielle behov. Resultat: Alle Nasjonalforeningens utvalgte seniorsentre har gjennom dette prosjektet fått ny kunnskap og inspirasjon til å bedre nivået på ernæringstilbudet i sine kafeteriaer. Bedre ernæring vil gi bedre helse til svært mange eldre. Oppsummering: Eldresentre er lavterskeltiltak; de er svært lavt bemannet fordi driften i stor grad skal baseres på frivillig innsats. De fleste av sentrene har kjøkken med ansatt husholdsstyrer, noen med liten fagkompetanse. Under og nå etter prosjektet har våre seniorsentre større fokus på eldres ernæring; sentrene er med på å bedre

2 eldres ernæring ved å gi dem økt kunnskap om riktig ernæring. Dette gjøres ved blant annet å tilby riktig og fristende mat i kafeteriaen og ikke minst øke de eldres matlyst. Ny kunnskap om blant annet faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring, aldring og ernæring og konkrete tips om retter som egner seg å lage på seniorsentrene og som er med på å gi eldre et sunnere kosthold gir alle som arbeider på sentrene et ekstra verktøy i jobben de utfører hver eneste dag for de eldre i sin bydel. Måloppnåelse Prosjektets overordnete mål: Alle Nasjonalforeningens seniorsentre har gjennom dette prosjektet fått ny kunnskap og inspirasjon til å bedre nivået på ernæringstilbudet i sine kafeteriaer. Dette har de fått gjennom kursing av seniorsentrenes kjøkkenpersonale, og/eller de har fått utdelt relevant forskning og kunnskapsdokumenter og fått kokebok/hefte med retter tilpasset alle eldre, og med spesielt tilrettelagte menyer. 1. Prosjektmål: a) Gjennomført kurs/inspirasjonssamlinger for kjøkkenpersonalet ved våre 10 eldresentre i Oslo. Planlagte kurs/temamøter ved eldresentrene i Rogaland og Hordaland ble ikke gjennomført, se mer om hvorfor i kapitel 2 prosjektets gjennomføring og utfordringer. b) Kartlagt og evaluert tiltaket med hensyn til tilfredshet blant deltakere, frivillige og daglig ledere av sentrene. Tilfredsheten blant deltagere på kurset i Oslo ble målt ved evalueringsskjema fra 1-6 hvor besvarelsene av skjemaene viser at vi hadde fornøyde deltagere. Vurderingen av kurset sett under ett fikk en snittscore på 5,4 og den praktiske gjennomføringen av hele kurset fikk høy score, hele 5,6. Dette er vi svært godt fornøyd med. c) Konseptet er presentert for Oslo kommune og brev er sendt til bydelsutvalg og til offentlige hjemmesykepleiekontor/hjemmetjenesten om at seniorsentrene har et godt ernæringstilbud til eldre både med og uten ernæringsproblematikk. d) Prosjektet er synliggjort ovenfor brukere og eldre i bydelen. Eldresentrene skal bli mer tydelige i sitt arbeid overfor brukere og samarbeidspartnere i bydelen. Sentrene har alle fått et deltagerbevis om at de har deltatt på kurset Mat å være stolt av 2. Sekundære mål/underordnete mål:

3 a) Seniorsentrene har blitt mer tydelige overfor brukere og samarbeidspartnere i bydelen i sitt arbeid med å bedre ernæringssituasjonen for eldre og bidra til en bevisstgjøring både hos de eldre selv og kommunen på eventuelle problemer rundt feil- og underernæring hos eldre. Her har prosjektet hjulpet sentrene til å synliggjøre deres arbeid og sette fokus på riktig og sunn ernæring i deres programmer. b) Seniorsentrene har fått inspirasjon og hjelp til å holde temamøte/ foredragsserier/ temadager om sunn og riktig mat. Alle har kunnet benytte et tilbud av Oslo kommune, mat/ernæringskurs for seniorer til seniorer. Her ved bruk av ernæringsfagstudenter som er et flott og gratis tiltak. c) Motivert seniorsentrene gjennom kurset til å starte gruppetiltak som innebærer et felles måltid. Her har det i etterkant for eksempel blitt startet kjerringlunsj og mannfolkfrokost som har fokus på ernæring. d) Det er laget både helsepolitiske dokumenter og markedsføringsbrev til bydelene. Hjulpet sentrene til å bli tydelige i samarbeidet med bydelene med å reklamere for spisefellesskap og grupper i sentrene for eldre med ernæringsproblematikk. Informasjonen om ernæringstiltakene i eldresentrene spesielt rettet mot bestillerkontoret for kommunale hjemmetjenester. e) Det er utarbeidet og delt ut et koke/oppskriftshefte med tips til gode middager som er både billige og lett gjennomførbare, og med tips til små forandringer hvis det er personer med spesialdietter som skal spise dette. Kapitel 2. Prosjektets gjennomføring og utfordringer: Prosjektet startet i september 2010, og prosjektleder ble ansatt i 20 % stilling. Oslo og Bergen ble valgt ut somsteder hvor prosjektet skulle gjennomføres. Stavanger ble valgt bort etter første kartleggingsperiode fordi alle våre seniorsentre i Stavanger inngikk i 2010 en avtale med middagslevering fra storkjøkken tilknyttet Stavanger by. Det de nå laget selv på seniorsentrene var kun snitter og vafler. Dette medførte at de ikke lenger var aktuelle for deltagelse i prosjektet. Planlegging av kurs med kartlegging av sentrenes matkvalitet, hva de lager i dag, antall porsjoner/mengder, hvilken fagkompetanse hvert senter har osv er

4 blitt gjennomført. Selve kurset har også blitt gjennomført i Oslo med temaer og foredragsholdere som: De nye nasjonale faglige retningslinjene for forebygging og behandling av underernæring Aldring og ernæring Å spise sammen med, betydning av felleskap for matlyst og matglede. Alle de tre første forelesningene ved Associated professor Liv Wergeland Sørbye Sykdomslære, fremme folkehelsen og forbygge kroniske sykdommer Ved Dr. Med Morten Mowè Idébank for eldre, en introduksjon av en nettside Ved Vigdis Brit Skulberg ved Helse og velferdsetaten. Eldre og ernæringsbehov Hva skjer med næringsstoffene under tilberedning. Eldre og tarmhelse Alle ved Professor Wenche Frølich I tillegg hadde seniorsentrene selv innlegg og det ble diskusjoner rundt blant annet hvilke utfordringer seniorsentrene har i dag i forhold til matlagning og servering, hjemkjøring av mat og emballasje etc. Under kursets praktiske del ble deltagerne presentert for retter som er sunne, billige i produksjon, mulig å lage i store kvanta og inspirerende å ta i bruk i seniorsentrene. Dette ved kokkene Jakob Kielland, Joakim Mustad, og professor Wenche Frølich. Gjennomføring av kursene i Oslo: Det var viktig for oss at deltagerne etter endt kurs skulle ha fått med seg nye ideer til å lage mat som er sunn, billig i produksjon, mulig å lage i store kvanta og inspirerende å ta i bruk i seniorsentrene. Kurset ble delt opp i en teoridel og en praktisk del. Kurset, som fikk navnet Mat å være stolt av ble avholdt i mars. På kurset kom flere av deltagerne med innlegg om hvordan det fungerer i dag, hvilke utfordringer de har og delte med hverandre alle praktiske tips og aktiviteter som fungerer bra. Til den praktiske delen leide vi inn to kokker som sammen med Prof. Frølich presenterte 10 ulike retter etter de gitte kriteriene. Vi avsluttet med å smake på alle rettene, og de fleste var enige om at dette var særdeles god mat og absolutt mulig å lage ute på sentrene. Våre to kokker, Wenche Frølich og prosjektleder, besøkte i forkant flere av seniorsentrene for å få best mulig kunnskap om hvilken type mat, og i hvilke kvanta, som lages på de forskjellige kjøkkenene i dag, samt for å se hvordan mulighetene hos de forskjellige er i forhold til utstyr, plass etc. Etter endt kurs ble det lagd en kokebok/hefte med alle oppskriftene som ble lagd på kurset, samt at vi hadde en konkurranse hvor alle sentrene ble

5 oppmuntret til å sende inn en oppskrift på sin beste og mest populære rett. Flere av disse rettene kom også med i heftet. Prosjektleder fulgte også opp alle seniorsentrene etterpå med et besøk på deres kjøkken hvor vi diskuterte et opplegg rundt ernæringstema som skulle ivaretas videre både i forhold til videre kursing, faglig innputt og praktisk gjennomføring. Gjennomføring av kursene i Hordaland: I Hordaland skulle modell 2 prøves ut. Vi gjorde i første omgang litt om på opplegget etter tilbakemeldinger fra noen av de aktuelle deltagerne i Bergen. Kursopplegget ble tilpasset å ha alt mer samlet for å kunne få med flere deltagere. Programmet ble laget klart, forelesere invitert, dato satt, og invitasjonene sendt ut. Her ble det også jobbet sammen med daglig leder på Nasjonalforeningens fylkeskontor i Bergen, hennes kontaktnett, samt fylkeshelselaget og sentrene selv for å få sentrene mer på banen. Da påmeldingsfristen hadde gått ut var det ingen påmeldte. Seniorsentrene i Bergen ga liten respons på årsaker til at de ikke takket ja til dette tilbudet. Vi tror at en av årsakene til at dette ble vanskelig var fordi seniorsentrene i Hordaland ikke har et felles styre og heller ikke har tilstrekkelig gode kommunikasjonskanaler seg i mellom eller med Nasjonalforeningen. Det viste seg også å være vanskelig å enes om et opplegg og et tidspunkt som kunne passe alle de som mente dette var et bra tilbud. Noen seniorsentre kunne ikke ha det på dagtid, grunnet mangel på personal og frivillige som kunne styre seniorsenteret den/ evt.de dagen temamøtene skulle holdes. Andre seniorsentre igjen ønsket ikke ettermiddag/kveld da de ikke ville bruke av sin fritid til dette kunnskapspåfyllet som det var ment å være. Prosjektleder fikk heller ikke tilgang til et slikt daglig leder møte som ble avholdt i Oslo, hvor opplegget kunne presenteres og hvor vi i felleskap kunne enes om et opplegg. Dette tror vi ville vært en viktig faktor for å enes og for å kunne de med i prosjektet mer helhjertet. Styringsgruppen for prosjektet bestemte seg for å avlyse den delen av prosjektet som var tenkt å gjennomføres i Bergen. På grunn av denne avlysningen i Hordaland ble ikke målet om sammenligning av to modeller utført. Kapitel 3 Prosjektets konklusjon, oppsummering og videre planer: Prosjektets betydning For seniorsentrene:

6 Alle Nasjonalforeningens 10 seniorsentre i Oslo har gjennom dette prosjektet fått ny kunnskap og inspirasjon til å bedre nivået på ernæringstilbudet i sine kantiner. De har fått mulighet til å vise administrasjonen i sine respektive bydeler at de er interesserte i å satse på ernæring som et viktig tilbud til eldre. Eldre er ikke en ensartet gruppe, og seniorsentrene har nå fått nye mattips som vil kunne skape en mer variert meny. Et variert ernæringstilbud er viktig å satse på for tiltrekke seg nye grupper eldre. For brukerne av sentrene: Bedret matlyst, og mer og riktig matinntak hos eldre vil føre til bedre helse, mindre sykdom og færre sykehusinnleggelser. Ved ny kunnskap hos de som lager maten og nye menyer vil kunne være med på å stimulere matinntaket. Kurset er med på å synliggjøre hvor stor helsegevinst et riktig kosthold gir. Flere studier og observasjoner viser at når eldre spiser sammen, spiser de merkbart mer mat enn om de spiser alene. Her har seniorsentrene en viktig funksjon. For det lokale folkehelsearbeidet: Ved dette prosjektet så har Nasjonalforeningen for folkehelsen bidratt til å bedre det faglige nivået på ernæringstilbud og bidrar derved til at eldre i ernæringsmessig risiko får et sunnere kosthold og en bedre helse ved våre eldresenter. Videre planer: Vi har etter kurset i Oslo, laget en ferdig kurspakke med teori og praktisk matlagning som kan gjennomføres i løpet av en dag, og en kokebok med retter som er sunne, billige i produksjon, mulig å lage i store kvanta og inspirerende å ta i bruk i seniorsentrene. Dette kurset kan overføres til andre deler av landet for å bedre det faglige nivået på ernæringstilbudet i flere av våre seniorsentre ved opplæring av flere av seniorsentrenes kjøkkenpersonale. Dette kan være et videre satsningsområde i Nasjonalforeningen for folkehelsens eldrearbeid. Seniorsentrene har en viktig funksjon da de er et lavterskeltilbud for både friske eldre og til eldre som har spesielle behov for tilrettelagt ernæring. Måltidet forbindes med livskvalitet, og eldre som spiser sammen spiser merkbart mer enn de som spiser alene. Ved dette kurset og kokeboken/heftet som vi har laget, samt en større grad av bevisstgjøring på seniorsentrene, så bidrar Nasjonalforeningen for folkehelsen til at eldre i ernæringsmessig risiko, får et sunnere kosthold og en bedre helse.