info Tema: Samfunnsansvar NR Typisk norsk å stå i ro gir lojale medarbeidere Støtte til lokalt kulturliv

Transkript

1 info Tema: Samfunnsansvar 05 NR Støtte til lokalt kulturliv Begrenset ansvar Kontantprinsippet -Typisk norsk å stå i ro gir lojale medarbeidere en saga blott hindrer veibygging side 6 side 12 side 15 side 15

2 Næringslivet tar samfunnsansvar leder Marit Warncke I Bergen har vi lang tradisjon for at næringslivet tar et bredt samfunnsansvar, og vi har opp gjennom historien vært vitne til at viktige offentlige bygg blir reist med støtte fra næringslivet. Vi ser også at næringslivet trør til når infrastruktur skal på plass, enten det er bredbånd eller vei. Og ikke minst er vi kjent for å slå skikkelig til i stor humanitære innsamlingsaksjoner. I tidligere tider ble dette gjerne kalt borgerånd og kjøpmannskap. I dag er samfunnsansvar i ferd med å bli et must, og begrepet CSR (Corporate Social Responsibility) er allerede godt innarbeidet i mange bedrifters planer. Vi ser også at flere store virksomheter setter krav til sine underleverandører og ber om dokumentasjon på bedriftens CSR for å inngå kontrakter. Vi må alle i det daglige forholde oss til at bedriften driver sin virksomhet i et lokalt, nasjonalt eller for mange av våre medlemmer, et internasjonalt samfunn. Det medfører strenge krav til blant annet miljø, bærekraftig utvikling, etikk og menneskerettigheter Dette er en flott utvikling, og bidrar til at bedrifter som er sitt ansvar,, Vi tar det for gitt at myndighetene følger den økonomiske utviklingen og kommer med nye tiltak om det skulle være nødvendig... bevisst og jobber systematisk med disse utfordringene, også vil få konkurransefortrinn. Et godt omdømme vil i stadig sterkere grad virke inn på virksomhetens attraktivitet i forhold til å beholde og rekruttere nye medarbeidere. I Bergen Næringsråd har vi derfor valgt å sette temaet på agendaen i vår Årskonferanse 5+ den 14. november. Der vil vi få faglige innspill på hva som ligger i CSR begrepet, vi vil la oss inspirere av ledere som har temaet høyt på sin agenda, men vi vil og få høre om tunge erfaringer fra ledere i virksomheter som har snublet og endt opp med korrupsjonsanklager. I dette INFO er professor Siri Pettersen Strandenes klar i sin definisjon på bedriftenes samfunnsansvar: Det viktigste er å drive etter opptrukne lover og å skape overskudd for sine aksjonærer. Men det forventes og at en tar etisk ansvar og ansvar for miljøet. Det er ofte i vanskelige tider at tillit og rennomè blir av gjørende., og det er nettopp i vanskelige tider våre verdier og etiske rettesnorer settes på prøve. Høsten har vært preget av finanskrise i verden. Store banker har kollapset, store internasjonale selskaper sliter, og i land etter land har myndighetene gått inn med støttepakker for å redde banker og for å begrense skadevirkningene for enkeltmennesker og næringsliv. Også i Norge er det opprettet en buffer fra myndighetene. I tillegg har regjeringen foretatt tiltak i Statsbudsjettet som skal motvirke at krisen får utvikle seg i Norge. På vårt frokostmøte 8. oktober var tidligere finansminister Arne Skauge, nå Finansnæringens Hovedorganisasjon, klar på at norske banker er solide. Han ga ros til regjeringen for medisinen som er foreskrevet, både stimulans gjennom oppstart av statlige bygg og rentetiltak. Vi tar for gitt at myndighetene tett følger situasjonen og kommer med nye tiltak hvis det skulle være nødvendig. Lokalt har vi foreløpig bare sett krusninger av krisen, men det er en realitet at vi er inne i en periode som vil gi færre oppdrag, mindre inntjening og konkurser. Fra våre lokale banker kommer samme budskap: Soliditeten er god, det er få misligholdte lån, og vi har buffer til å takle dårlige tider. Likevel må vi regne med at store deler av næringslivet vil merke trykket. I byggebransjen er det allerede permit teringer, i båtbransjen har vi sett konkurser, og flere av våre medlemmer innen ulike deler avfinansnæringen har store utfordringer. Vi er derfor helt på linje med NHOsjef Finn Bergesen i at det er feil politikk å øke skattene for norske bedrifter i den situasjon vi er oppe i. Nå er tiden inne for å stimulere bedriftene gjennom å tilpasse skatt og avgifter slik at egenkapitalen styrkes og arbeidsplassene reddes. Marit Warncke Adm. direktør Husk: Konferanse om samfunnsansvar 14. november! Tips oss! Atle Kvamme tlf atle.kvamme@bergen-chamber.no Olav Kyrres gt. 11 Postboks 843, 5807 Bergen Telefon: Faks: Nettside: Ansvarlig red.: Marit Warncke Red.: Atle Kvamme Red avsluttet: Utforming og produksjon: Alf Gundersen AS Tlf.: E-post: post@agbyra.no Trykkeri: Designtrykkeriet Tlf.: Opplag: 3200 Ved ettertrykk skal det henvises til kilde. Annonser og bilag: Tlf.: Trine Gunnlaugsson trine.gunnlaugsson@agbyra.no Utgivelsesdatoer i 2008: Priser: 1/1 side 4 farger kr ,- 1/2 side 4 farger kr ,- 1/4 side 4 farger kr ,- Priser eks. mva. Rabatter ved årsavtaler. Bergen Nœringsråd har følgende e-post adresser: marit.warncke@bergen-chamber.no morten.mikkelsen@bergen-chamber.no hans-martin.moxnes@bergen-chamber.no torbjorn.torsvik@bergen-chamber.no atle.kvamme@bergen-chamber.no For øvrig kan generell post til Bergen Næringsråd sendes til: firmapost@bergen-chamber.no

3 Stolte prisvinnere fra It's learning AS. F.v. Andre Årøen, Ivar Sund, Bent Audun Hesvik og Arne Bergby Hovedfagsoppgave ble millionbutikk DnB Nors Bedriftspris ble i år tildelt selskapet It's learning AS. Selskapet kvitterte for tildelingen med å gi premien kr - til skolebygging i utviklingsland. It's learning ble tildelt DnB Nors bedriftspris på et arrangement i regi av DNB Nor og Bergen Næringsråd. - Vi er veldig glade og veldig overrasket, sa administrerende direktør Arne Bergby da han på vegne av selskapet mottok prisen. Større enn VG- nett Kompetansesamfunnet er av mange utpekt til å være Norges viktigste konkurransefortrinn i kommende år. Vinneren av DnB Nors Bedriftspris har etablert seg i nettopp dette markedet. De har i dag en markedsandel i Norge på 55% og en omsetning på 73 mill. Det er rundt tre kvart million norske ungdommer som opptil flere ganger i uken logger seg på it s learning. Så stor er den jevnlige bruken, at de nå er passert VG-nett i antall brukerminutter. Oppgave som ble millionbutikk Da Helge Hannisdal og John Arthur Berg skrev sin hovedfagsoppgave om det virtuelle klasserom, ante de lite om det forretningseventyret de med den skapte. - Det føles godt å kunne bidra til skoleverket, sier Ivar Sund og Bent Audun Hesvik som var med på etableringen av selskapet. - Vi følte selv på mangelfull kommunikasjon med lærere og medelever da vi studerte, og utviklet et system for å bedre nettopp det, sier de to. - Det er godt å tenke på at også de som ikke er så frempå i plenums-situasjoner, nå tør å bidra i klassen via nettet, sier Sund og Hesvik. Internasjonal satsing De er allerede Skandinavias ledende leverandør av læringsplattformer. Med en klar ambisjon om å bli en av de tre største tilbyderne på verdensmarkedet, er de i disse dager i ferd med å bygge opp et nettverk av utenlandske datterselskaper. Kontoret i London er nylig åpnet med 3 ansatte, Paris åpner i løpet av høsten og Milano og USA i 1. kvartal På det Nederlandske markedet har de allerede inntatt en posisjon som nest største leverandør. Positiv læring It s learning sin strategi og verdigrunnlag er å bygge et best mulig læringssystem for å gi barn og unge en positiv læringsopplevelse. Høgskolen i Bergen ble deres første kunde. Andre tidlige brukere lokalt ble Norges Handelshøyskole og Hordaland Fylkeskommune med de videregående skolene i fylket. Bergen Kommune kom til relativt sent, men er til gjengjeld blitt en av de mest bevisste kundene med en uttrykt målsetting om å komme opp i enkeltbrukere i løpet av 2 3 år. Årets jury, som har bestått av Marit Warncke (Bergen Næringsråd), Ove Johannessen (DnB Nor) og Jan Haaland (Norges Handelshøgskole), mener bedriften er et meget godt eksempel på at kunnskapsbasert næringsutvikling skaper et godt grunnlag for vekst. Statsbudsjettet: Viktige brikker falt på plass To statlige bygg til Bergen, og et tredje i 2010, var den lokale godbiten i årets budsjett. Vi kan også glede oss over 100 mill til dobbelspor Bergen-Fløen og ny tunnel i Vågsbotn. Statlige bygg og midler til vei og bane har vært blant de mest prioriterte sakene i Bergen Næringsråd gjennom de siste årene. Derfor er det hyggelig at Regjeringen endelig så vår vei her i vest. Det viser at det hjelper når mange står sammen og utøver felles kamper. Odontologibygget måtte komme nå. Det samme forventet man med Høgskolen i Bergen, der man nesten kom i havn. Forsikringene og bindingene fra Regjeringen er så faste at man nok ikke kommer utenom den lovede bevilgningen for neste år. En flott bonus at også Gulating kom allerede nå. På samferdselssiden kom endelig Eikåstunnelen og 1. bygge steg av Ringveg Vest. Innen samferdsel har regionen store forventninger, men de fleste ligger nok til fremtidige utbygginger som er forventet når NTP legges frem på nyåret. Der står vi fortsatt på for Os-Rådal som en del av Kyststamvegen, og en videreføring av Ringveg Vest som forutsetning for Sotrasambandet. Det var gledelig at Bergen- Fløen endelig kom på plass. For godstransporten med tog er dette en flaskehals, og det forventes inntil 45 min raskere godstransport til Oslo når sporene er bygget. 3

4 tema: Samfunnsansvar - Corporate Social Responsibility (CSR) kan defineres på ulike måter. Tradisjonelt har bedriftene ansvar for å følge opptrukne regelverk, og å skape overskudd for sine aksjonærer. Men allerede langt tilbake i tid ble det forventet at bedriftene tok et utvidet samfunnsansvar. Dette har vi blant annet sett klart i Bergen, der det etablerte borgerskap har reist offentlige bygg og sørget for donasjoner til en mengde gode formål, sier Strandenes. Norske bedrifter tar sosialt ansvar Statistikker fra EU-kommisjonen viser at norske bedrifter tradisjonelt tar samfunnsansvar og ligger på topp i Europa på dette feltet. Og i dag er feltet samfunnsansvar svært bredt. De siste årene har miljøbevissthet hatt spesiell fokus, og menneskeretter har lenge hatt høy prioritet. Men feltet berører både etikk, HMS, bærekraftige lokalsamfunn og internasjonal dialog og engasjement, forteller Strandenes. I et foredrag om tema på NHH nylig tok hun utgangspunkt i en skisse utarbeidet av NHO, der feltet på en grei måte var beskrevet (se skisse på denne side). Samfunnsansvar benchmark for god praksis -Å skape overskudd og følge alle regelverk er ikke lenger nok. I dag forventes at det bedriftene tar sosialt ansvar, etisk ansvar og ansvar for miljøet, sier professor Siri Pettersen Strandenes ved NHH. Kan gå mot ISO-sertifisering Også FN har skissert artikler for CSR, der de oppsummerer ansvaret i 10 prinsipper fordelt på hovedfeltene menneskeretter, arbeidstakers rettigheter, miljø og antikorrupsjon. Og innen 2010 vil det foreligge en standard innen ISO for Samfunns ansvar (SR), som altså omfatter både offentlige og private organisasjoner, men sertifisering er foreløpig ikke aktuelt. -Likevel ser vi at flere og flere bedrifter forlanger en egenerklæring fra sine leverandører vedrørende bedriftene samfunnsansvar. Kan man ikke dokumentere CSR, blir man ikke leverandør. Både DNB Nor og StatoilHydro praktiserer dette. Må ikke bli tellekanter -Det er alltid er vurdering hvor langt ansvaret rekker. Selv om Telenor har hatt problemer med flere av sine underleverandører, er det fort satt på topp på Down Jones samfunnsansvarsindeks. Men samtidig er det rennomè og omdømme som står på spill om ikke samfunnsansvaret blir tatt alvorlig. Unge mennesker er svært opptatt av dette når de velger hvor de vil søke jobb. Vi ser også at kunder boikotter selskaper som får refs for svakt samfunnsansvar, sier Strandenes. -Det viktigste er at dette ikke bare blir tellekanter av avkryssinger i et skjema. Bedriftene må ville CSR og utøvde det i praksis for at det ikke skal tippe over til bare å bli et nytt kontrolltiltak. Heldigvis benytter mange i dag CSR som benchmark mot andre bedrifter for å sjekke ut at de gjør de rette tiltakene. Menneskerettigheter Standpunkt korrupsjon Miljø og natur Helse, miljø og sikkerhet BEDRIFTENS SAMFUNNS- ANSVAR 10 FNs prinsipper: Human Rights Principle 1: Businesses should support and respect the protection of internationally proclaimed human rights; and Principle 2: make sure that they are not complicit in human rights abuses. Labour Standards Principle 3: Businesses should uphold the freedom of association and the effective recognition of the right to collective bargaining; Principle 4: the elimination of all forms of forced and compulsory labour; Principle 5: the effective abolition of child labour; and Principle 6: the elimination of discrimi nation in respect of employment and occupation. Environment Principle 7: Businesses should support a precautionary approach to environmental challenges; Principle 8: undertake initiatives to promote greater environmental responsibility; and Principle 9: encourage the development and diffusion of environmentally friendly technologies. Anti-Corruption Principle 10: Businesses should work against corruption in all its forms including extortion and bribery. Bærekraftige lokalsamfunn og utvikling Dialog med omgivelsene Internasjonal dialog og engasjement Figuren viser hvilke områder bedriftens samfunnsansvar kan berøre. Hva som er mest aktuelt for den enkelte bedrift vil variere fra situasjon til situasjon. (NHO) 4 Næringsvirksomhet i konfliktsoner Etikk

5 - Å ta samfunnsansvar har alltid en kostnad. Men først når det får økte kostnader å være uetisk, ser vi reell endring i bedrifters oppførsel. Samfunnsansvar koster Uttalelsene kommer fra seniorforsker Ivar Kolstad ved Chr. Michelsens Institutt (CMI). Kolstad har doktorgrad i evolusjonær spillteori, og har de siste årene arbeidet mye med problemstillinger rundt bedrifters samfunnsansvar og etikk i næringslivet. Seniorforskeren starter med en brannfakkel: hans foretrukne definisjon av bedrifters samfunnsansvar er bedrifters tiltak rettet mot andres interesser enn eiernes. Han kritiserer EUs definisjon, som benyttes ofte, om at samfunnsansvar er frivillige tiltak ut over de lovpålagte. Han er krystallklar på at samfunnsansvar ikke kan begrunnes ut fra hva som gagner bedriften. - Etikk handler om å ta hensyn til andre enn seg selv. Bedriftene må således ta hensyn til dem som rammes av dens handlinger og virke. Det være seg lokalbefolkning som får vann forurenset av fabrikker, arbeidere hos underleverandører som får for dårlig betalt til å fø sine familier, eller barn av arbeidere som må jobbe i stedet for å gå på skole. - Tull at det alltid lønner seg - Det er bare tull at samfunnsansvar alltid lønner seg for eierne av bedriftene, fortsetter Kolstad. - Det er mange eksempler på at etiske tiltak ikke vil være lønnsomme for et selskap. For produsenter av klasevåpen vil det åpenbart ikke være lønnsomt å stanse slik produksjon, heller ikke på lang sikt. Men ut fra et etisk standpunkt bør de definitivt slutte med det. Kolstad mener bedrifter heller ikke kan begrense sitt ansvar til bare å gjelde innenfor bedriftens egne vegger, slik han mener Kongsberg Våpenfabrikk gjør. - Fra et etisk ståsted er dette en uholdbar posisjon. Kolstad er bekymret for at finanskrisen og en påfølgende økonomisk nedgangstid vil føre til enda mindre fokus på samfunnsansvar og etikk. Både i bedriftene og hos nasjonale myndigheter. - Etikk har en kostnadsside som det kan være mer rom for i gode tider. I tillegg kan vi se en tendens til at nasjonale myndigheter legger mindre vekt på sosiale forhold for å unngå å svekke landets bedrifter, eller tiltrekke seg utenlandsk kapital og aktivitet. Alle kan gjøre noe Hvordan bør så bedriftene i Bergensregionen forholde seg til samfunns ansvar? En rekke lokale virksomheter har både produksjon Seniorforsker Ivar Kolstad ved Christian Michelsens Institutt (CMI): - Etikk handler om å ta ansvar for andre enn seg selv. (Foto: Oddmund Lunde) og annen virksomhet i fjerne himmelstrøk? Har disse like stort ansvar for å handle etisk som store multinasjonale selskaper? Kolstad innrømmer at tyngden av ansvaret må samsvare med evnen til å påvirke. - Bedrifter i vår region er små i global målestokk, og deres innflytelse og makt er til dels svært begrenset. Det innebærer at muligheten for å skape forandringer i de landene de opererer i er små. Dette brukes imidlertid alt for ofte som en unnskyldning for ikke å gjøre noe. Det blir feil. For selv om det individuelle ansvaret er begrenset, så har bedrifter et kollektivt ansvar mange små selskaper kan slå sine interesser sammen og slik utgjøre en større maktfaktor. Det kollektive ansvaret strekker seg lenger enn det individuelle. - I tillegg er det to forskjellige typer av forpliktelser ut fra et etisk ståsted: du har positive forpliktelser ting du bør gjøre, og negative forpliktelser ting du absolutt ikke bør gjøre. La meg si det slik: uansett hvor liten eller stor du er, bør du absolutt ikke la dine arbeidere balansere usikret langs syrebad i Bangladesh. Alle bedrifter har negative forpliktelser, uansett størrelse, understreker han. - Enkelte mener det er tilstrekkelig å forholde seg til nasjonale lover og regler. Det blir en feilslutning. Det mest groteske beviset er apartheidlovene i Sør-Afrika. Disse var nasjonale lover. Det betyr ikke at man holdt seg innenfor etiske prinsipper bare disse lovene ble fulgt. Tror så Kolstad at det faktisk finnes selskaper som er villige til å foreta etiske beslutninger som gagner andre interessenter enn sine egne? - Vel, det finnes eksempler på det. På 1970-tallet gjorde legemiddelselskapet Merck tilfeldigvis en oppdagelse av en kur mot elveblindhet, en meget utbredt sykdom blant svært lite betalingsdyktige befolkningsgrupper i fattige land langs elver i Afrika. Da de ikke fikk finansiert produksjon og distribusjon fra eksterne bidragsytere, bestemte de seg for å ta kostnadene selv, og fikk medisinen ut til dem som trengte det. Må koste å være uetisk - De aller fleste motiveres likevel av egen omdømmeforvaltning. Selskaper har en tendens til å bygge en skole i nærheten av virksomheten sin i stedet for i nabolandsbyen der behovet kanskje er større, men koblingen til bedriften blir svakere. I tillegg ser vi at selskaper med sterke merkevarer rettet mot konsumentmarkedet er mer opptatt av samfunnsansvar enn de som driver i B2B-markedet. Dette gjør seg særlig gjeldende innen olje og gassindustrien. Det er svært uheldig, for det er få bransjer hvor samfunnsansvar er mer relevant for enn nettopp petroleumsindustrien. - Det som må til for å få bedrifter til å opptre mer ansvarlig er at store konsumenter som den norske stat med sine ufattelige 250 milliarder kroner i innkjøp hvert år stiller strengere krav til sine leverandører. Først når det koster å være uetisk vil vi se en reell endring i bedriftenes atferd. For til syvende og sist er det dessverre egennytten som seirer, mener seniorforsker Ivar Kolstad. 5

6 tema: Samfunnsansvar - Våre bidrag til kultur- og idrettslivet i Arna er viktige for mottakerne. Men for bedriftens del er den interne effekten viktigst. Mer innsatsvillige og lojale medarbeiderne enn i NorEngros K.J. Brusdal skal du lete lenge etter, sier Ruth Brusdal har vært et spesielt hektisk år for den daglig lederen i den familieeide engrosbedriften. Et nytt driftsbygg har på tolv måneder reist seg i Magnusvegen i Arnadalen. For Brusdal har dette prosjektet, i tillegg til å måtte passe butikken i en konkurranseutsatt bransje, medført mange og lange byggemøter, og krevende planlegging av ut- og innflytting. Men på den siste kvelden i september kunne hun senke skuldrene, legge beina på bordet og stolt konstatere at bedriften endelig var kommet i eget hus. 16. oktober foretok ordfører Gunnar Bakke offisiell åpning til jubel fra ansatte, kunder, samarbeidspartnere og arbeiderne som har reist bygget. En ny epoke har begynt for leverandøren av emballasje, kontor- og datautstyr, samt forbruksmateriell i helsevesenet. NorEngros K.J. Brusdal tar for øvrig nå tar sikte på å bi sertifisert som miljøfyrtårnsbedrift. Flust med jobbsøknader - Da min far, Karl Johan Brusdal, startet virksomheten for 20 år siden var det to ansatte. Nå er vi 45, og i år kommer vi til å omsette for 160 millioner kroner. Vi er dermed blitt en betydelig bedrift i vårt nærområde. Slik blir vi også oppfattet. Jeg får fire- fem henvendelser hver eneste uke fra folk som ønsker jobb hos oss, hvorav de aller fleste er bosatt eller har tilknytning til Arna, forteller Ruth Brusdal. Den sterke posisjonen i bydelen mener hun i stor grad skyldes at både ansatte og befolkningen i Arna oppfatter NorEngros K.J.Brusdal som en bedrift som tar samfunnsansvar lokalt. En bydel uten et rikt kulturliv er en død bydel. Derfor har vi de siste tre årene gitt et fast beløp til Arna og Åsane kulturkontor som foretar utdeling av gaver basert på innkomne søknader. Dette samarbeidet - Støtte til lokalt kulturliv skal fortsette. Vi bidrar også med annonsestøtte til kalendre og arrangementer for lokale lag og til blomsterutsmykning i Arna kirke. gir oss lojale medarbeidere kroner i jubileumsgaver Og i dette jubileumsåret har bedriften slått ekstra på stortrommen og gitt gaver på til sammen kroner til alt fra søndagsskoler til hardrock; blant annet til idrettslag, sangkor, speidergrupper, teaterlag, skolemusikk og barneklubber. Det var en fest å dele ut disse sjekkene på et arrangement før sommeren på Øyrane Torg, sier Ruth Brusdal. Jubileumsgaven til de ansatte var en fire dagers reise til Berlin. - Det vi får tilbake er først og fremst stort engasjement og fantastisk lojalitet blant våre ansatte. De grunnleggende verdiene i vårt selskap vektlegger medarbeidernes betydning og rolle, ikke minst evnen til fleksibilitet i forhold til kollegaer, kunder og samarbeidspartnere. For en bedrift som vår kan ikke den enkeltes vilje til å stille opp og ta ansvar verdsettes høyt nok. Ved at vi som arbeidsgiver og eier tar ansvar for omgivelsene forsterkes relasjonen og fellesskapet på en fantastisk fin måte, påpeker hun. Verdigrunnlag NorEngros K.J. Brusdal AS har følgende grunnleggende verdier: Trygghet: Trygghet i forhold til vår hverdag, våre arbeidsplasser, våre kollegaer og til ledelsen. Trygg på seg selv og sine grunnleggende verdier. Respekt: Vi viser respekt til våre ansatte, kollegaer, kunder og andre kontakter til bedriften. Vi viser respekt for hverandres ulikheter, ønsker, behov og meninger. Trivsel: Trivsel skaper samhold, som igjen skaper arbeidsglede og godt miljø. Dette gir økt produktivitet og lønnsomhet. Fleksibilitet: Vi viser fleksibilitet ovenfor våre kunder, våre kollegaer og andre samarbeidspartnere. 6

7 Samfunnsansvar på agendaen i bergensbedrifter Samfunnsansvar står i stigende grad på agendaen til bedrifter i Bergensområdet. Vi har utfordret noen av dem som bevisst utøver samfunnsavsvar i lokalmiljøet. De fokuserer på miljøet når de beskriver hvordan de utøver dette ansvaret. Nullutslipp i FotoKnudsen INFO ba administrerende direktør Ole-Bjørn Knudsen i FotoKnudsen og gründer Kathrine Quam-Ledzbor i Nexi bygg besvare følgende: 1. Er samfunnsansvar et tema i din bedrift? 2. Hvordan utøves i så fall dette? 3. Opplever dere at kunder og samarbeidspartnere har forventninger til at bedriften utøver samfunnsansvar? Ole-Bjørn Knudsen, adm. direktør, FotoKnudsen: 1. Jeg tør påstå at bevisstheten om å utvise samfunnsansvar er rimelig godt innarbeidet i FotoKnudsen. Som begrep rommer samfunnsansvar så mye. Det er derfor viktig å definere hvilke rolle egen bedrift kan spille, og hva som skal og bør overlates til det offentlige eller andre organer. 2. Vårt primære samfunnsansvar består i å ha forsvarlig ressursutnyttelse og belaste miljøet så lite som mulig. FotoKnudsen har lenge praktisert nullutslipp av kjemikalier og kildesortering av avfall. Bedriften har også ansvar for å gi de ansatte en god arbeidsplass, og sikre dem og det offentlige inntekter av vårt og deres virke. I en bransje fortsatt preget av store omstillinger har vi dessverre mindre muligheter for å gi økonomisk støtte til veldedige formål. 3. Våre innenlandske forbindelser krever dette, mens begrepet blir nok ulikt fortolket i andre deler av verden. Våre kunder forlanger at vi er ansvarlige på alle plan, men jeg er ikke overbevist om at vår miljøprofil har vesentlig betydning for våre kunders kjøpsbeslutninger. Ole-Bjørn Knudsen er administrerende direktør i FotoKnudsen. Tenker miljø i all planlegging Kathrine Quam-Ledzbor, gründer, Nexi Bygg: 1. Nexi Bygg utfører regulering av boligområder, og i den forbindelse skal planens virkning på nærområdene synliggjøres. Ofte vil det ved planarbeid avdekkes behov for tilrettelegging av eller forbedring av offentlig eller allment tilgjengelige arealer eller infrastruktur. Dette medfører ofte et samfunnsansvar som en konsekvens av rekkefølgebestemmelser i reguleringsplanene bygg nytt fortau langs veien i området først så skal dere få bygge etterpå. Vi bygger bl.a. nå nye trafikksikre kryss med ventelommer og undergang for fotgjengere på fylkesveien ved vårt nye byggeprosjekt i Bjørndalsmarken. Kostnadene ved disse arbeidene er stipulert til ca 14 millioner kroner, hvorav fylkeskommunen betaler 6 millioner kroner. Resten dekker vi. 2. Vi har også selv aktivt valgt å ta ansvar for innovativ boligutbygging med Bergens første lavenergiboliger. Slike boliger gir energiøkonomiseringsgevinst for beboeren. Men i tillegg fører strømsparing til at Norge forhåpentligvis igjen blir eksportør av vannkraft, og dermed erstatte forurensende kraftproduksjon basert på kull. I kampen mot global oppvarming tvinger også tette og energieffektive hus seg frem som den eneste måten å bygge boliger på i fremtiden. Miljøvennlig behandling av avfall med stor grad av sortering og gjenvinning også i byggeproduksjonen - er et annet område vi satser mye på. På anlegget i Bjørndalsmarken er det f.eks. sorteringsanlegg utenfor alle bygningene. 3. Vi opplever at kunder, samarbeidspartnere og forvaltningsorganene blir stadig mer opptatt av hvilke holdninger vi har til vårt samfunnsansvar, og hvordan våre boliger og vårt virke dokumenterer og synliggjør våre holdninger. Kathrine Quam-Ledzbor, gründer i Nexi Bygg. 7

8 Samfunnsansvar = tema: Samfunnsansvar ansvar for miljøet Hva tenker studenter som snart skal ut i arbeidslivet når det snakkes om bedrifters samfunnsansvar? Og hvordan vil de vektlegge dette når de skal søke jobb? INFO stilte spørsmålet til studenter fra utvalgte studiesteder i Bergen. Assosiasjonene er mange, men de handler ofte om miljøet. Tor Westby Stålsett, tredje års student ved siviløkonomutdanningen ved NHH og markedssjef i NHH-Symposiet Bedrifter utøver samfunnsansvar ved å være engasjert i det miljøet de opererer, både det fysiske miljøet og det mellommenneskelige. - Når jeg skal søke jobb vil graden av samfunnsansvar ha betydning for hvilken bedrift jeg velger. En bedrift jeg synes utmerker seg er BAMA, både når det gjelder etiske prinsipper for forretningsvirksomheten og ved at idrettslag får rabatter på innkjøp av frukt. BAMA markerer seg også som støttespiller for barneidrett. Knut Berg Kaldestad, tredje års student ved Høgskolen i Bergen, Avdeling for ingeniørfag, maskinteknisk linje. - Min umiddelbare tanke er at bedrifter som tar samfunnsansvar er de som produserer varer uten å forurense eller på annen måte forringe miljøet. Når det på fabrikker gjøres tiltak for å redusere støy og for at det ikke skal se stygt ut der de holder til, mener jeg det blir tatt samfunnsansvar. Bedrifter som gir økonomiske tilskudd til ulike foreninger viser også det. - Drømmen min er å utvikle et konsept eller produkt som øker folks livskvalitet. Men før jeg kommer så langt at jeg kan starte min egen bedrift må jeg antakelig ta en jobb for å få erfaring, kanskje i oljeindustrien. Da vil jeg vil unngå firmaer som prøver å dekke over eventuelle miljøsynder. Kristine Byrkjeland Botnen, student ved UiB, Det psykologiske fakultet, siste semester på profesjonsstudiet - Jeg tenker på bedrifter som tar ansvar for miljøet og som har etiske standarder for virksomheten som gjør at de også fører kontroll med sine leverandører, noe Telenor tydeligvis ikke har hatt. Motsatt er det f.eks. på grasrota i Den norske kirke tatt initiativ til grønn menighet. Det forteller at også menigheter kan ta miljøansvar og bidra til å øke folks bevissthet om rettferdig handel. - Som psykolog regner jeg med å arbeide i helsevesenet. Det vil være svært positivt hvis jeg får jobb på et sted der de satser på miljøet i form av energisparing, avfallshåndtering, osv. Mats Hole, utdannet tømrer, nå elev ved intensivgymnas for å få studiepoeng til eventuell ingeniørutdannelse - Bedrifter som aktivt oppsøker ut danningsinstitusjoner for å få kandi dater til sine virksomheter mener jeg tar samfunnsansvar. Jeg har jobbet ett år som tømrer i Åsane Byggmesterforretning, og de var flinke til å ta inn lærlinger og rekruttere unge folk med fagbrev. - Selv vil jeg på sikt like gjerne kunne jobbe i en liten og ukjent bedrift som i et konsern med et kjent merkenavn. Det er arbeidsoppgaver og utviklingsmuligheter som blir avgjørende. Men det vil ha betydning om en bedrift tar initiativ og viser vilje til å satse på meg mens jeg studerer. Elisabeth Rønneberg, fjerde års student ved siviløkonomutdanningen ved NHH og leder for NHH-Symposiet Jeg verdsetter bedrifter som tar samfunnsansvar og som opptrer etisk riktig enten det dreier seg om en liten virksomhet som kun forholder seg til sitt lokalsamfunn eller et stort konsern som opererer internasjonalt. - Accenture er eksempel på en virksomhet som tar samfunnsansvar gjennom sin støtte og samarbeid med Redd Barna. Gjennom dette engasjementet får også ansatte mulighet til å kunne delta frivillig i utviklingsprosjekter. Selskaper som satser slik fremstår for meg som en attraktiv arbeidsgiver. 8

9 Foto: Scanpix Last og brast I snart 150 år har Sparebanken Vest tatt mulighetene i den maritime industrien på alvor. Blant annet var vi med på å bygge opp Det Bergenske Dampskibsselskabs skipsflåte i de harde tretti-årene, og vi så tidlig næringens viktige rolle for fremtidig verdiskapning på Vestlandet. Det er slike utfordringer som engasjerer oss og sørger for at Vestlandet fortsatt står i fremste rekke nasjonalt og internasjonalt når det gjelder å utnytte muligheter og skape vekst. 9

10 Vi ser det store bildet for deg For å levere lokalt må man forstå den store sammehengen. Vår hverdag påvirkes stadig av hendelser og trender i utlandet som kan være avgjørende for deg og din bedrift. Våre 3700 advokater opererer i verdens ledende markeder og vi deler kunnskap slik at du kan få de beste juridiske rådene her i Norge. Vi har kontorer i 25 land, i Norge fi nner du oss i Oslo og Bergen. Spør oss om forsikring Vi kjenner risikoen for mange ulike typer skader. Derfor vet vi også hvilke forsikringer som passer din bedrift. DLA Piper det eneste globale advokatfi rmaet i Norge Rolig, vi hjelper deg. Vil du vite mer? Ring oss på eller besøk _0 Inhouse NO 10

11 tema: Samfunnsansvar Best i verden på etisk forvaltning? Statens pensjonsfond Utland (Oljefondet) er et av verdens største fond med en markedsverdi på nær milliarder kroner. - Målet er at Statens pensjonsfond skal være verdens best forvaltede fond, sier finansminister Kristin Halvorsen i en pressemelding. SV-lederen uttaler seg ikke like tydelig om det også er en ambisjon at fondet skal være best på å ta etiske hensyn i forvaltningen. Statens pensjonsfond er vår felles sparebøsse. Det skal bidra til finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter og sikre langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter. I statsbudsjettet for 2009 legges det opp til å benytte 92 milliarder kroner av avkastningen fra fondet for å finansiere statens utgifter neste år. Positiv utvelgelse av selskaper? Pensjonsfondet har eierandeler i over 7000 selskaper verden over. Det innebærer en betydelig risiko for at man også setter penger i selskaper som etisk driver sin virksomhet basert på uakseptable eller tvilsomme metoder, for eksempel barnearbeid eller miljøkriminalitet. I 2004 fikk derfor fondet etiske retningslinjer, og praktisering av disse overvåkes av et eget etikkråd. Retningslinjene er i år blitt gjenstand for evaluering, og en lang rekke instanser har sagt sin mening om de fungerer etter hensikten. Et hovedspørsmål er om fondet i sterkere grad skal foreta såkalt positiv utvelgelse av selskaper som man vet driver innenfor akseptable normer. Alternativt kan man, som det hittil er gjort, kjøpe aksjer i et stort antall troverdige selskaper, og der man trekker seg ut om man skulle få kjennskap til at det ikke oppfyller etiske retningslinjer. Det er Norges Bank som forvalter som ivaretar utøvelsen av eierskap i selskaper der fondet kjøper aksjer, mens Finansdepartementet bestemmer evt salg på bakgrunn av uetisk virksomhet. Det skjer meget sjelden. Frem til april i år var utelukkelse blitt benyttet i 27 tilfeller. Finansministeren uttaler i en pressemelding at man ved å utelukke selskaper ikke lenger vil ha noen innflytelse på selskapets oppførsel, og de som kjøper aksjene vi selger kan ha helt andre agendaer enn oss når det gjelder etikk. Men regjeringen har lagt noen generelle bestemmelser for hvor man ikke ønsker at pensjonsfondet skal figurere som aksjonær. I fjor ble det blant annet besluttet at det ikke skal investeres i bestemte foretak i Burma som er engasjert i utvinning av tømmer, metaller, mineraler og edelstener. Risiko og avkastning er overordnet Det er lite som tyder på at evalueringen av de etiske retningslinjene vil føre til vesentlige endringer av disse. Det viktigste argumentet mot å praktisere positiv utvelgelse er at antallet selskaper fondet da kan investere i, blir betydelig redusert, og at fondets evne til å spre risiko derved vil kunne bli svekket. I høringsuttalelser fra Norges Bank heter det at man vil fraråde en utvikling av fondets strategi i retning av positiv utvelgelse av investeringer basert på normative vurderinger, siden dette vil være i strid med fondets langsiktige målsetting. I høringsuttalelsen fra Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo blir derimot Kristin Halvorsen anbefalt om i større grad drøfte mulighetene for innføring av positiv utvelgelse som virkemiddel. Etiske retningslinjer for pensjonsfondet blir lagt frem for drøfting i Stortinget til våren, i etterkant av at Finansdepartementet har oppsummert høringsrunden. 1Ser finansministeren for seg at 2 3 Vanskelig å ta stilling til? INFO har forsøkt å få finansministeren i tale om etiske hensyn i forvaltningen av Statens pensjonsfond Utland. Da Kristin Halvorsen holdt sitt Lehmkuhl-foredrag på NHH 23. september gjorde vi avtale med en av hennes fem statssekretærer om å oversende ham våre spørsmål for besvarelse. Fire spørsmål ble sendt samme dag, og senere fulgt opp med en påminnelse. Kanskje var spørsmålene for vanskelige eller ubehagelige? Selv etter flere purringer kom det aldri noe svar fra Finansdepartementet. Her er spørsmålene til finansministeren: prinsippet om positiv utvelgelse av selskaper som Statens pensjonsfond skal være investert i blir viktigere, det vil si at man i større grad enn hittil velger ut selskaper man med sikkerhet vet innfrir de etiske kravene? Synes finansministeren det er etisk forsvarlig at Statens pensjonsfond eventuelt har investeringer i selskaper som produserer tobakksvarer? 4 Skal risikoen for noe lavere avkastning i fondet kunne overstyre ønsket om i noe større grad basere investeringene på positiv utvelgelse? Regjeringen har som ambisjon at Statens pensjonsfond skal være verdens best forvaltede fond. Skal det også være det fondet i verden som høster størst anerkjennelse for sine etiske retningslinjer og praktiseringen av disse? 11

12 lederportrettet,, Det koster om man ikke skikker seg godt... Begrenset ansvar en saga blott Som NHO-president ønsker jeg et norsk næringsliv som griper forretningsmuligheter, men gjør det på en ordentlig måte som skaper troverdighet og tillit. Og det har en kostnad, med kundefrafall og lav image, om man ikke skikker seg godt. 12

13 INFO møter Paul-Christian Rieber, administrerende direktør i GC Rieber og president i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), i selskapets flunkende nye lokaler på Beddingen i Solheimsviken. Ikke alt er på plass ennå, og sjefen innrømmer at det ikke har gått helt smertefritt å flytte inn i nytt hus. Nå er imidlertid det meste i rute, og vi ser konturene av en arbeidsplass preget av en blanding av moderne løsninger og tradisjonsrike symboler. GC Rieber har alltid vært en internasjonal virksomhet, men med sterke røtter i lokalsamfunnet og regionen virksomheten drives fra. Forutsetningene for å undersøke Paul-Christian Riebers vurderinger av bedrifters samfunnsansvar skulle dermed være de beste. - Står samfunnsansvar høyt på en bedriftsleders og NHO-presidents agenda i disse dager? - Samfunnsansvar har vært i vinden i lengre tid. Denne trenden har sammenfalt med en periode med historisk global vekst. Tror du dette er tilfeldig, eller vil vi nå oppleve en pulverisering av samfunnsansvaret i kjølvannet av økonomiske nedgangstider? - Ja, vi kan komme til å oppleve midlertidige tilbakeslag, men jeg tror den langsiktige trenden likevel er positiv. Finanskrisen synes i alle fall delvis å være sparket i gang av nettopp egoisme og griskhet: ledere med ekspansive bonusprogrammer, og svært lukrative personlige incentivsystemer for styreledere og medlemmer. Dette kan jo betegnes som det motsatte av samfunnsansvar. Jeg tror at når vi nå får summet oss etter de verste utslagene, så vil vi kunne se en forsterket satsing på samfunnsansvar. Bare husk hva Enron-skandalen avfødte av tiltak i den retning. - Samfunnsansvar står så absolutt på min dagsorden, og i GC Rieber stiller vi alltid spørsmål om det vi driver med bygger oppunder det samfunnet vi opererer i. Det er en del av vårt kontinuerlige evalueringsog forbedringsarbeid. NHO har jo lenge tatt samfunnsansvar på alvor, både gjennom direkte involvering i nasjonale og internasjonale fora, og ved tilbud ut til våre medlemmer. Som NHO-president ønsker jeg et norsk næringsliv som griper de forretningsmulighetene som byr seg, men man må gjøre det på en ordentlig måte som skaper troverdighet og tillit. - Definisjonen av samfunnsansvar er omdiskutert, og det virker som om definisjonen er like frivillig som ordningene begrepet er ment å favne. Hva er din definisjon av samfunnsansvar? - For meg er det å ta samfunnsansvar det samme som å bidra til en positiv samfunnsutvikling; å sette positive spor etter seg. Jeg er for så vidt enig med både dem som sier samfunnsansvar utøves best ved å forvalte sin virksomhet på best mulig måte, og dem som mener at ansvaret strekker seg ut over dette. Vi er avhengig av at virksomheter får mest mulig ut av ressursene, skaper arbeidsplasser og ringvirkninger for samfunnet forøvrig. Samtidig er det selvsagt ikke likegyldig hva man driver med og hvordan man utøver sin virksomhet. - Burde samfunnsansvar slik du forstår det vært regulert på andre og bedre måter enn i dag? - Nei, jeg synes ikke det. Selvsagt kan man alltids få strengere lovgivning mot miljøkriminalitet og liknende, men det er mitt inntrykk at de aller fleste, både de virksomhetene som står mitt hjerte nærmest de små og mellomstore bedriftene og de store selskapene, er opptatt av samfunnsansvar. Om enn på forskjellig måte. Jeg mener vi derfor ikke trenger strengere regler enn i dag. Det vil nesten virke mot sin hensikt. Dessuten vil det som er rett for én bedrift ikke være rett for en annen. Det er nettopp mangfoldet både i tilnærming og løsninger som er styrken i dagens arbeid med samfunnsansvar. - Hvilke konsekvenser har det i dag dersom et selskap ikke viser samfunnsansvar? - Selskaper som ikke utøver sitt samfunnsansvar vil i økende grad oppleve negative konsekvenser for bedriften, særlig i relasjonen til sine ulike interessenter. Undersøkelser viser at potensielle arbeidstakere, i valget mellom to arbeidsgivere, velger den som har den mest ansvarlige og troverdige profilen. I tillegg vektlegger aksjonærer og investorer i stadig større grad ansvarlighet og langsiktighet når de går inn med ressurser. Denne trenden viser seg også i opinionen: blant kunder, underleverandører og samarbeidspartnere er det viktig at bedriftens omdømme ikke er svertet av manglende samfunnsansvar. Det har helt klart en kostnad ikke å skikke seg godt. - Dette betyr jo at de aller fleste bedrifter må belage seg på å legge planer for hvordan de best kan utøve sitt samfunnsansvar. Men hvor lett vil du si det er å vise samfunnsansvar i dag? Vi vet jo at svært mange virksomheter i bergensområdet er internasjonale både i produksjonskjeden og i salgsleddet. Har du noen gode råd til disse? - La meg understreke at det slett ikke er like lett å utøve samfunnsansvar. Det er alltid en utfordring å legge norske standarder til grunn for hvordan man skal oppføre seg i andre land og kulturer. Vi er nødt til å innse at ting tar tid, og at vi må ta ett og ett steg av gangen. Av og til kan det være vanskelig å få aksept for dette. Det vi er nødt til å ta inn over oss er at bedrifters ansvar er blitt utvidet til hele verdikjeden. Aksjeselskapenes tradisjonelle syn på eiernes ansvar begrenset seg til det innskuddet man hadde lagt i potten. Det samme gjaldt for jussens kontraktsteknikker, som var designet for å begrense ansvar. Dette er så godt som borte i dagens diskusjon, og vi er vitne til et kvantesprang hva gjelder bedriftslederes ansvar. Vi er ansvarliggjort fra vi starter produksjonen av et produkt til det er vel plassert ute hos kunden, og trolig enda lenger enn det også. Den nye målestokken er usynlig og heter omdømme og brand value, og den tukler med etablerte sannheter om ansvarsbegrensning. - Om jeg skal driste meg til å gi et råd, så vil det være å iverksette prosesser rundt dette i virksomheten. Dyrke åpenheten og lære av hverandre. Enten vi liker det eller ikke, så vil vi bli bed ømt ut fra hele vår verdikjede. Da kan man velge å stå opp og skrike vil ikke, eller man kan ta sitt ansvar på alvor og gjøre det til en fordel for bedriften og for de ansatte. - GC Rieber har jo en stolt og solid historie som selskap. Har dere selv hatt direkte føling med samfunnsansvar som problemfelt? - Ja, kontinuerlig. Den klassiske er selvsagt selfangsten. I 25 år har vi >> 13

14 lederportrettet >> nå stilt oss det samme spørsmålet: burde vi stoppe denne virksomheten? Til tider har vi vært sterkt kritisert av ulike aktører i samfunnet. Så langt, og hver gang vi har hatt det oppe til diskusjon, har vi konkludert med at vi høster av en fornybar ressurs, i tråd med internasjonale lover og regler, og i overensstemmelse med nasjonale myndigheters krav, i henhold til råd og forskrifter fra veterinærer, og så videre. Dette mener vi er tilstrekkelig til å møte kritikerne. -Men samtidig har vi i GC Rieber slett ikke noe fasitsvar når det gjelder samfunnsansvar. Som de fleste andre har vi selv fortsatt et langt stykke vei å gå. Man kan nok også finne områder hos oss som man kan ta oss på, om det var intensjonen. Vi ser stadig ting ved vår virksomhet som bør forbedres eller endres. Vi har skip som spyr ut CO2 fra bunkersolje, vi bygger hus som skal oppfylle strengere og strengere miljøkrav, vi handler og produserer i fremmede land som ikke alltid er like enkle å forholde seg til. I det hele tatt har vi nesten daglig dilemmaer og spørsmål knyttet til samfunnsansvar. Igjen vil jeg understreke at vi er langt fra målet vårt, men jeg tror prosessene våre er gode. Vi tar diskusjonene sentralt i ledelsen og i styret, i tillegg til at vår kompetente og bredt sammensatte stab av medarbeidere er viktige korrektiv for å finne løsninger som styrker oss i møtet med våre interessenter. Transport og logistikkdagen Kontantprinsippet hindrer veibygging 14 7kjappe... 1 Er du bekymret for klimaendringene? - Vel, det er fristende å si at her i Bergen kan vi godt ta i mot litt klimaendringer det er jo så mye godt vær her for tiden. Men spøk til side: ja, jeg må si jeg er litt usikker. Det er noe udefinert ved dette som uroer; jeg får ikke helt tak i det. Men jeg er ikke blant dem som tror verden går under i morgen.? 2 Tar du bilen, bussen eller sykkelen til jobb? - Bilen. 3 Kjøper du etisk eller økologisk produserte varer som kaffe, te, frukt, m.m.? - Nei, ikke bevisst. Jeg kjøper sunn mat, men foretar ikke bevisste valg ut over det. 4 Hva gjør du når du har fri? - Da søker jeg ut i naturen fisker, går i fjellet. 5 Hvilken bok ligger på nattbordet? - Thomas Alsgaards Best på ski. En spennende bok om talentutvikling. Kan anbefales. 6 Er det noe du skulle gjort mer av dersom døgnet hadde flere timer? - Være mer ut i det fri. 7 Hva gjør du om 10 år? - Dersom jeg er her og er frisk, og dersom styret fremdeles vil ha meg som leder, gjør jeg nok det samme som nå. For meg er denne jobben en livsoppgave. info 4-08 Erik Lahnstein: En svært fornøyd talsmann 28 mrd kr til samferdselstiltak, en budsjettøkning på 13 %, mer penger til jernbane, kollektivtiltak og miljøvennlig transport. Statssekretær Erik Lahnstein smilte mer en bergenssolen har klart i hundreårets beste sommer da han presenterte budsjettet på Transport og Logistikkdagen. -Vi overoppfyller NTP rammen med 1,9 mrd kr, og her blir det penger både til vei og bane, kunne Lahnstein forkynne. Det er bevilget 11 mrd mer enn ambisjonen fra forrige periode i Stortinget. I tillegg skal vi ha økt vedlikehold og mer effektiv fremdrift av prosjektene. Det blir igangsatt 6 store veiprosjekt i 2009 (over 100 mill kr), et av dem i Hordaland (Eikåstunnelen). Rammen til veiformål er på 17 mrd kroner, i tillegg kommer nesten 6 mrd i bompenger fra trafikantene. Vel 1 mrd er satt av til trafikksikring og 650 mill kr til rassikring. Jernbanesatsingen kommer opp i nesten 9 mrd kr. Vil begrense bilbruken -Bilbruken skal dempes gjennom restriktive tiltak. Trolig vil det gå i retning av en eller annen form for køprising. Dette er eneste vei å gå om vi skal få forutsigbarhet for transport for næringslivet. Det er i dag vi velger hvordan byen vår skal være i fremtiden, og begrensninger må til. Engangavgiften på biler endres slik at klimavennlighet prioriteres, vi dobler elbilfradraget for firmabil, og vi har store belønningsmidler til de byer som makter å begrense bilbruken. Bergenscenarier 2020 var hovedsponsor for konferansen.

15 Vi bør innføre veiprising i Norge basert på trengsel og miljøeffekter. Og høyhastighetstog kan være flott, men bare som interntransport på Vestlandet. Victor Norman mener at veier er en knapphetsgode i vårt land. Derfor må veiene også prissettes, der det koster mest for dem som vil kjøre i rushtiden og dem som forurenser. Veiene må prises ut fra trengsel, først da hjelper det på trafikken. Og dette bør gå bra, for i Norge har vi vist stor vilje til å tilbringe kostbar tid i kø på vei, tog og flyplasser. Vi har også stor vilje til å betale bompenger, og vi bruker med begeistring penger på bil. Tog? Ja, langs Vestlandet Vi er få i Norge, og vi bor i klynger. Derfor er det lite miljøvennlig å kjøre tog fra Oslo til Bergen fordi det bor få mennesker underveis. Men Bergen- Stavanger vil være flott for bane, og gjerne hurtigtog. Da vil vi også få en region som fungerer sammen og kan holde på arbeidsplasser andre steder enn i Oslo. Få slutt på kontantprinsippet Men det er først og fremst kontaktprinsippet i Statsbudsjettet, der en ikke skiller mellom investering og drift, som hindrer at vi får flere veier og mer bane i Norge. Når vei og bane skal konkurrere med mat eller bemanning til aldershjem, er det klart hvem som blir taperen, sier Norman. OPS er en måte å komme rundt kontantprinsippet på, men helst burde man få et system der investeringer ikke konkurrerte med drift. Jan Tore Pedersen: Tenk sjø i Bergen I Bergen bør dere tenke sjø og få til en ny havn som et logistikksenter. Det var oppfordringen fra Jan Tore Pedersen fra EU s transportdepartement under Transport- og logistikkdagen. Sjøtransport er det området som har størst potensiale for interntransport i Europa. Kapasiteten i veitransport er begrenset, og kostnadene er høye. Jernbane har i Europa primært vist seg å være for passasjerer. Men på sjøsiden er det stor uutnyttet kapasitet, i tillegg til dette har størst potensiale for å gi miljøeffekter. Han viste til at Norge har styringen i prosjektet Motorways of the Sea, og at dette kan gi oss bærekraftige, sjøbaserte transporttjenester integrert i dør-til-dør forsyningskjeder. Til tross for dette har ikke norske aktører satset på feltet. Med riktig utstyr til lasting og lossing har Bergen mulighet for å bygge opp et logistikksenter. Og her har TTS utviklet et elektronisk styrt laste- og lossesystem, så alt skulle ligge til rette for bruk at dette i Bergen. Dag Bjørnland: Statlig underfinansiering Staten har underfinansiert veibyggingen helt fra Uten bompenger hadde det ikke vært vekst i veier i Norge de siste 30 år, hevder Dag Bjørnland, tidligere professor ved BI. Bjørnland har gått gjennom alle investeringer i veisektoren fra 1946 og fram til i dag, og konkluderer ut fra sine funn. Statlig underfinansiering har vært en bevisst veipolitikk i Norge, mener Bjørnland. -Skal vi få en endring på dette bør staten binde seg opp til en fast del av BNP, f. eks 1 % hvert år. Det gjør staten i andre sammenhenger. På veisiden skifter det fra år til år og fra regjering til regjering. Vestlandet har vært flinke til å kjempe om andeler av veimidlene, og ligger på ca 30 %. I kampen om framtidige veier bør det kjempes om regionkorridorer, slik at de størst befolkede områdene bindes sammen. Vi bør ta en regionkorridorkamp med vegmyndighetene, mener Bjørnland. - Typisk norsk å stå i ro - I USA i dag får ingen taxisjåfører kjøpe ny bil uten at det er en hybridbil. Her i Norge kjører vi fortsatt rundt i Bestemor Duck- biler og må kjempe for at el- bil industrien skal overleve, sier Bellona- leder Frederic Hauge Modig statsminister - Men Jens Stoltenberg viser mot ved å etablere et CO2 renseanlegg på Mongstad. Han tør å stå i mot presset og mishagsytringene som kommer. Skal miljøproblemene løses er en av forutsetningene godt statslederskap, sier Bellona lederen. Hauge mener også at den finanskrisen vi nå er inne i er ingenting, sammenlignet med hva det vil bli om ikke problemene rundt global oppvarming løses. Bruk energien smartere - I dag handler det mer om å finne løsninger enn å peke på problemene, sier Frederic Hauge. For å unngå virkelig farlige klimaendringer må utslippene av klimagasser kuttes med rundt 85 prosent innen Det handler i stor grad om å bruke energi smartere, og mange av energieffektivitets- tiltakene er lønnsomme. Her kan blant andre transportsektoren spare mye, sier Hauge. Hauge refererte til rederiet Eidesvik, som i dag har 2 supplybåter i Nordsjøen med gass- og brenselscelle motorer. De har ved å ta i bruk denne nye teknologien redusert CO2 utslippene på disse båtene med 50%. Miljø + utvikling = alger Bellona lederen presenterte også for mange en ny måte å spare CO2 på. - Alger kan bli en relativt billig og enkel måte å produsere klimavennlig energi på i fattige land. I stedet for å kjøpe dyr og skitten olje fra de rike landene, kan fattige land i stedet produsere sitt drivstoff og andre former for energi selv gjennom dyrking av alger. Algeproduksjon er en av løsningene på verdens klimakrise, mener Hauge. info

16 JURIDISK BISTAND GJENNOM GENERASJONER Bergen Dreggsalmenningen 10/12 Tlf Førde Naustdalsvegen 1B Tlf Norheimsund Sandvenvegen 40 Tlf Sogndal Parkveien 5 Tlf Utsikt er å se. Fremover. Skue utover et landskap. Bergen tomteselskap tilrettelegger for trivelige bomiljø og vekstkraftige næringsklynger. Slik bygger vi samfunn. For generasjoner. BOLIG Trivsel, trygghet og tilhørighet er viktige stikkord når tomteselskapet utvikler boligområder for fremtidens Bergen. NÆRING Tomteselskapet er en pådriver for at det ikke skal mangle næringsarealer. Slik legger vi grunnlaget for en verdiskapende og slagkraftig Bergens-region. HELHET Byen vokser. Nye bydeler skapes. Vi ivaretar viktige samfunnshensyn slik at bedrifter kan vokse og at viktig infrastruktur, samt skoler og barnehager planlegges der folk bor. bts.no På Årskonferansen Bergen 5+ vil du blant andre møte; Kristian Vinther, managing director Goldman Sachs Pellegrino Riccardi, kommunikatør Paul Christian Rieber, President i NHO Elisabeth Grieg, President i Norges Rederiforbund Per Otto Dyb, konsernsjef i Siemens Norge Bjørn Haugland, DNV Kina Stein Klakegg, adm. dir i Sparebanken Vest Therese Jebsen, daglig leder i Raftostiftelsen Konferansen ledes av Petter Nome, NRK journalist Påmelding på 16

17 PÅ TORGET Årets beste party i Bergen! Solskinn og sommervarme dannet en flott ramme rundt Bergen Næringsråds hagefest på Nordnes 11.september. Rundt 250 mennesker samlet seg til en uformell og hyggelig kveld, hvor Sjøbadet for anledningen var omdannet til en festarena med partytelt og filbelegg i bassenget, to scener og to serveringssteder. Utsøkt mat, glimrende underholdning og feststemte mennesker bidro til en uforglemmelig kveld. På Torget er en møteplass der medlemmene kan bidra med sine meninger og annen informasjon. Her finner du også møteoversikt og annen serviceinformasjon fra Bergen Næringsråd. Har du noe på hjertet, ta kontakt med Jannecke Plugge Pettersen tlf: jannecke@bergen-chamber.no - Meningen med denne festen var at folk fra ulike næringer skulle møtes i en uformell setting. Det lyktes vi med, sa en strålende fornøyd Marit Warncke i Bergen Næringsråd dagen etter. Og til dere som gikk glipp av årets beste fest kan vi trøste med at suksessen gjentas neste år! På hagefest: Trond Viggo Torgersen med fru Kristin Helle-Valle På hagefest: Erik Bøckman, Monica Mæland og Marit Warncke På Hagefest: Daniel Amaro med band spilte bossanova Nytt fra Nett På hagefest: Dag Steinfeld og Einar Hålien Hovednyheter fra høsten 08: - Bergen langt fremme i køen På hagefest: Sølvi Rolland og Harald Nævdal Under denne vignetten finner du et utvalg nyheter fra Bergen Næringsråd som du kan lese mer om på Der finner du også siste nytt fra våre medlemsbedrifter. Publisert Samferdselsprosjekter i Bergens-regionen ligger langt fremme i køen hos samferdselsministeren, men Liv Signe Navarsete kan ikke tallfeste statlige bevilgninger til konkrete samferdselsprosjekter i Bergens-regionen OL- helt med råd til næringslivet Publisert La ikke andres begrensinger bli dine. Er man målbevisst, aldri avviker fra målene man har satt seg og er villig til å gå de ekstra stegene lengre enn konkurrentene dine, står man igjen som vinner. Det sa OL- sølv vinner Aleksander Dale Oen da han dro paralleller mellom toppidrett og forretningsdrift i sitt innlegg på SMBdagen 25 september. 17

18 Styret i Bergen Næringsråd Harald Nævdal, styreleder Erik Bøckmann, nestleder Dag Jarle Aksnes Gisle Johanson Mette Krohn-Hansen Johannes D. Neteland Mette Nora Sætre Skriv til oss! setninger! Send det til: jannecke@bergen-chamber.no Eller skriv til: Jannecke Pettersen, Bergen Næringsråd, Postboks 843, 5807 Bergen. Merk konvolutten På torget. Innlegg kan bli forkortet. Nye medlemsbedrifter siden INFO nr. 4 Adept Concept AS Alarmconsult AS3 Bipper Communication AS Business Region Bergen Byggmester Fredrik Enger AS Consulto AS EnviroPac AS Krohnegaarden AS Left Brain Marketing Oktan Publicis Bergen AS Orange Group AS Playground AS Reinertsen AS- Land avd. Bergen Safetel AS Spisestedet På høyden Velkommen! Møter i Bergen Næringsråd Nettverk U37: Torsdagsquiz MIB Forum INN Bergen: Career for spouses - how to start the process Årskonferansen Bergen 5+: Samfunnsansvar Årsmiddag Nettverk U37: Temamøte Les mer om våre møter på INN Bergen: Norwegian Christmas Traditions Nettverk U37: Torsdagskveld - juleavslutning Julelunsj med utdeling av SunnivaprisenMIB Forum 2008 Statsbudsjettet: Ingen dommedagsmelding Det var budskapet fra Arne Skauge i Finansnæringens Hovedorganisasjon da ha kommenterte Statsbudsjettet og den finansielle krisen i verden under et foredrag i regi av DnB Nor og Bergen Næringsråd den 8. oktober. -Jeg tror ikke noen finansminister ville anvist annen medisin enn det Kristin Halvorsen nå gjør. Hun utnytter handlingsregelen fullt ut, og hun sper på med midler for å møte de vanskelige tidene, sier Arne Skauge. - Det ligger inne vekst i BNP på 2 % hvert år frem til og det er offensivt. Samtidig forutsettes det vekst i offentlig sektor og i olje og sjøfart, og økonomien stimuleres gjennom statlige bygg, ikke minst i Bergen. Stasbudsjettet har totalt et overskudd på 440 mrd kroner, så vil skulle ha nok å rutte med om tidene skulle bli verre enn det regjeringene så langt har forutsatt. Statsbudsjettet er offensivt, og angir på ingen måte noen dommedag for finans-norge. Norge har ingen soliditetskrise. Renteutviklingen - Jeg vil tro at Kristin Halvorsen har en god dialog med Norges Bank, og at det betyr at renten skal ned i løpet av kommende år. Ca 5-6 % burde være normalrente, men vi kan vente et fall under dette før det stabiliserer seg. Det er ingen soliditetskrise i norske banker, og de bør greitt kunne takle situasjonen. Men finansminsteren og Norges Bank må følge med slik at vi til enhver tid har nok likviditet i de norske bankene. Uten dette stopper næringslivet og den fleksibitet de trenger fra dag til dag, sier Skauge. Støttes fra lokalt hold Så langt har den internasjonale finanskrisen ikke gitt noen soliditets krise i norsk bankvesen. Men vi ser tendenser til at midler flyttes til utlandet, og derfor bør myndighetene gi fulle innskuddsgarantier. Det sier sjeføkonom Hallgeir Isdahl i Sparebanken Vest. Han viser til at finanskrisen har to dimensjoner. Den ene er manglende tillit mellom finansinstitusjoner og dette har bidratt til økt rente mellom banker. Den er dimensjonen er publikums sviktende tillit til banker og deres soliditet. -Flere europeiske land har siste tiden bidratt med økonomiske midler for å styrke egenkapitalen og likviditeten bankene. Dette har vært nødvendig. I Norge ser vi at en del flytter midler utenlands. Dette kommer av at det i Norge er en garanti for midler begrenset til 2 mill kr per kunde. -Norske banker har høy innskuddsdekning, den er for tiden i overkant av 60%, og vi har god egenkapitaldekning. Det er derfor ikke snakk om en soliditetskrise i norsk bankvesen. Det vil likevel etter vår oppfatning være fornuftig med fulle innskuddsgarantier slik at vi kan avdempe tendensen til kapitalflukt fra norske banker. -Vi har tiltro til at norske myndigheter vil evne å håndtere devirkemidlene de rår over på en slik måte at vi igjen får en normalisering i kapitalmarkedene. Det som i forlengelsen av dette likevel bør fokuseres på, er de realøkonomiske konsekvensene av finanskrisen. Formueseffektene av børsras, usikkerhet knyttet til utviklingen av arbeidsmarkedet fremover, faren for et økonomisk tilbakeslag internasjonalt vil alt kunne trekke i retning av lav etterspørsel og fallende økonomisk vekst. Vi tror at vi vil få et betydelig sterkere fokus på realøkonomiske problemer i de kommende årene og forhåpentligvis med en reflektert erfaring fra finanskrisen. 18

19 den beste medarbeideren La oss hjelpe med å finne kandidater med riktig innstilling og kompetanse. Lokalt og globalt nettverk gir oss tilgang til kloke hoder. Ring så får du mer informasjon fra ditt lokale kontor adecco.no Bergen Næringsråds hovedsamarbeidspartnere 2008: 19

20 Skråblikk A-POST Returadresse: Bergen Næringsråd Olav Kyrresgt. 11 Postboks 843, 5807 Bergen I denne spalten blir store og små begivenheter i politikk og næringsliv kommentert. Har du gode historier og tips, er redaktøren glad for innspill! Nå kan det bare bli verre Denne spalte har hatt stor glede av SMB-dagen gjennom mange år. Det er et arrangement som viser det store i det små og det lille i det store. Spesielt synes vi denne beskrivelsen passer til det som skjedde i Grieghallen for et par år siden da Kari Traa viste sin kolleksjon av klær både ytre og indre og Janne Vangen viste undertøykolleksjonen fra sitt kjære Janus. Etter hvert som motevisningen skred fram og det ble mer og mer kropp og mindre og mindre klær på modellene, var det mange som ble flakkende i blikket. De fleste ante at enden var nær da det hele var over, mens andre syntes at den franske åpningen mot slutten lot seg beskrive med det vi alltid ser på slutten av en lang og mørk fransk film: FIN. På årets SMB-dag var det markedssjef i Den Norske Isbilen, Dag Frode Algerøy, som holdt et innlegg som varmet, veien til suksess er å kjenne og forstå markedet sitt. En av de største utfordringer Den Norske Isbilen har, er å nå kundene, spesielt på vinterstid. Dette skriver vi under på: Noe av det siste vi er opptatt av når vi skraper isen av bilruten med kredittkortet og prøver å hoste oss vinterforkjølet gjennom tilværelsen, er om ISBILEN kommer i dag! Men Algerøy hevder at: "Takket være god relasjonsbygging basert på positive opplevelser hos kunden, har de fått til en varslingsrutine via sms", heter det i referatet på de stadig mer raffinerte nettsidene til Bergen Næringsråd. Akkja: Det holder med SMS-meldinger for vår del. Vi får ofte mer enn nok av is når snoen hyler rundt hushjørner og vallesletten legger seg på veinettet. For øvrig må Den Norske Isbilen ha et godt grep på sine omgivelser. Vi minnes den stakkars soknepresten i en herværende bergensk menighet som under en julegudstjeneste var så dristig å spørre barna om hva kimingen fra klokkene varslet: ISBILEN! Var den unisone svar fra den unge del av befolkningen. Vi har ennå til gode å oppleve at finansanalytikere gir vederheftige prognoser. I så måte er de fleste kvalifiserte til profeten Habakuks ærespris som avisen Vårt land har delt ut med jevne mellomrom: Denne profeten gikk inn i historien som verdens første finansanalytiker, hans profetier var som regel skivebom, selv ned på de korteste tidsfrister. Det byr på mye underholdende lesning å se hvor langt og riktig de finansanalytiske spåmennene greidde å se inn i fremtiden for tre måneder siden. Krisen kom som julenissen på kjerringa som det så omskrevet heter nå som julemarsipanen etter hvert gjør sitt inntog igjen. Bare tre døgn etter at Arne Skauge hadde talt om budsjettet og karakterisert regjeringens opplegg og budsjett som vel egnet til å møte krisen, måtte regjeringen ut med en ny pakke krisetiltak for å møte utfordringen fra et marked i fritt fall. Vi noterer også at Kåre Valebrokks våte drøm om å lage en tittel som denne: "Island sank i natt" er i ferd med å bli en monetær realitet. Islendingene har med torsken som pant bygget et bankvesen som ingen skjønte var mulig. I løpet av et par tre dager var det blitt umulig. Kanskje driftige vestlendinger burde legge sammen bruspanten og kjøpe hele øyen der vest i havet? Flasker er også pant! En variant av de dramatiske fall på børsen og i finansmarkedet, har vi hentet fra Spania. Bordelleiere i solens land slår alarm: menn i Spania bruker om lag 300 millioner kroner hver dag på prostituerte. Men i 2008 har salget av seksuelle tjenester falt betraktelig med prosent. Endelig en nedgang med mening. Børsen har ikke notert det spanske trusefallet. Viagra Espania! Dessuten vil vi gi kompliment til Sportsklubben Brann som har ramlet nedover på tabellen, ut av alle nasjonale og internasjonale cupturneringer, sagt opp treneren og feiret hundreårsjubileum i løpet av noen uker. Det er godt gjort å få alt til å klaffe med en internasjonal børs- og finanskrise som verden ikke har sett make til på åtti år. Brann kan ikke ha brukt samme spåkone som Saera Kahn! Skråtass Skråtass er et uberørt og uavhengig element av Bergen Næringsråd