Tjenesteutvalget. Innkalles til møte tirsdag , kl. 18:00 i Kommunehuset, møterom Himmelsyna

Transkript

1 Birkenes kommune Tjenesteutvalget Innkalles til møte tirsdag , kl. 18:00 i Kommunehuset, møterom Himmelsyna Møtet er åpent for publikum. SAKSLISTE 014/13 015/13 Godkjenning av møteprotokollen av Delegasjonssaker 016/13 Meldinger 017/13 Årsberetning /13 Rusmiddelpolitisk handlingsplan rullering 019/13 Deltagelse og økonomisk støtte til barnevandrerstien 020/13 Oppnevning politisk deltagelse i utviklingsarbeid skole og barnehage 021/13 Boplikt, gnr 65, bnr 6,7 og 12 og gnr. 1, bnr /13 Boplikt, Gnr. 133, bnr /13 Konsesjon på parsell av gnr. 120, bnr /13 Konsesjon gnr. 51, bnr /13 Søknad om salgsbevilling ifm eierskifte Engesland Handel A/S Eventuelt Saksdokumentene kan gjennomgås i Servicetorvet, i ekspedisjonstiden kl 09: , og på hjemmesiden Forfall bes meldt over telefon Birkeland, Eva Aabel Retterholt leder Anne Stapnes Helse- og velferdssjef Side 1 av1

2 Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / U TVALG Tjenesteutvalget Saksbehandler: Kari Kvifte Birkeland MØTEDATO SAKSNR 014/13 Arkiv/arkivsaksnr.:033 13/1159 Godkjenning av møteprotokoll Administrasjonens forslag til vedtak: Møteprotokollen av godkjennes.

3 Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / U TVALG Tjenesteutvalget MØTEDATO SAKSNR 015/13 Arkiv/arkivsaksnr.:033 13/1143 Delegasjonssaker DTJU. 010/13: Svar på søknad vedr. ombygging av traktorvei VEDTAK: Etter delegert myndighet godkjenner Birkenes kommune ombyggingen av Fossaneveien. Vedtaket er hjemlet i forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 20. desember og 2 1. Om det skulle dukke opp automatiske fredete kulturminner skal arbeidet stanses og kommunen varsles. Det gis frist til 1. november 2014 med å ferdigstille den omsøkte veien. DTJU. 011/13: Vedtak vedrørende ombygging av traktorvei på gnr. 124/2 VEDTAK: Etter delegert myndighet godkjenner Birkenes kommune ombyggingen av Stieveien. Vedtaket er hjemlet i forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 20. desember og 2 1. Om det skulle dukke opp automatisk fredete kulturminner skal arbeidet stanses og kommunen varsles. Det gis frist til 1. november 2014 med å ferdigstille den omsøkte veien. DTJU. 012/13: Høringsuttalelse: Endring i odelsloven - odelskrets/odelsfrigjøring ADMINISTRATIVT VEDTAK: Birkenes kommune har ingen merknad til realitetsinnholdet i forslaget om å begrense odelskretsen. Det anbefales imidlertid at endringen gjøres gjeldende for personer født etter Vi har ingen merknad til forslaget om å fjerne bestemmelsene i 31 om odelsfrigjøring ved erverv av tilleggsareal til landbrukseiendom. DTJU. 015/13: Motorferdsel i utmark og vassdrag Gummibåtfestivalen VEDTAK: Etter delegert myndighet gir Birkenes kommune tillatelse til Gummibåtfestivalen 2013 for bruk av motoriserte båter. Tillatelsen er avgrenset til festivaldagene i 2013 og gjelder for

4 strekningen der gummibåtseilasen foregår. Tillatelsen gis på vilkår av at kjøring foregår på hensynsfull måte med fart og utkikk tilpasset andre som ferdes på/i/ved elva. Det settes vilkår om at festivalledelsen kontakter leder for Nedre Tovdal Elveeierlag for å finne en praktisk løsning for desinfisering av fartøy/utstyr som kommer fra andre vassdrag. Tillatelsen er fattet etter Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag - 6 og er begrunnet med de momenter som fremkommer i vurderingen. DTJU. 016/13: Svar på søknad om fornyet snøscooterløyve - Breisåsen VEDTAK: Etter delegert myndighet I henhold til delegasjonsreglementet vedtatt i Birkenes kommunestyre og i medhold av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juli 1977 nr. 82, og nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og vassdrag av 15. mai 1988, 5c gis det med dette følgende dispensasjon: Navn: Georg Fredrik Thompson Dispensasjon for kjøring med: Snøscooter Formål: Nyttekjøring innen jord,skog og tilsyn med gårdsbruket. Tidsrom: Vintersesongen 2013/ /16. Område: Skogsbilvegen Rv. 405 Breisåsen Engelsåna. Dispensasjonen er gitt under forutsetning av at kjøretøyets fører er over 16 år, har førerkort for lett motorsykkel og at det innhentes tillatelse fra grunneiere i ferdselsområdet. Kjøringen skal foregå etter vilkår og regler som lov og forskrifter tilsier, og skal kun foregå i samsvar med omsøkt bruksområde og formål. Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer loven, forskrifter eller vilkår fastsatt i medhold av loven, eller medvirker hertil, er straffeansvarlig etter 12. Denne dispensasjonen skal følge kjøretøyet og fremvises på forlangende av offentlig oppsyns/tjenesteperson. DTJU. 017/13: Høringsuttalelse - Forskrift om pliktig organisering og drift av vassdrag VEDTAK: Birkenes kommune har ingen merknad til den foreslåtte forskriften om pliktig organisering og drift av vassdrag.. DTJU. 018/13: Behandling av klage på redusert areal i produksjonstillegg 2012 sommer VEDTAK: Etter delegert myndighet godkjenner Birkenes kommune at eiendommen Gnr 167 Bnr 1 oppføres med et jordbruksareal på 33 daa fulldyrka jord og 88 daa innmarksbeite for sesongen Manuskart oversendes oppmålingsavdelingen for digitalisering og landbruksregisteret oppdateres straks.

5 DTJU. 019/13: Behandling av klage på avkortet produksjonstilskudd VEDTAK: Etter delegert myndighet godkjenner Birkenes kommune at Runar Johnsen får beregnet produksjonstilskudd for søknadsomgangen basert på at Gnr 92 Bnr 1 har et samlet arealgrunnlag på 30 daa fulldyrka jord og 1 daa overflatedyrka jord. DTJU. 020/13: Behandling av klage på avkortet produksjonstilskudd VEDTAK: Klagen fra Leif Johan Rugsland etterkommes. Etter delegert myndighet godkjenner Birkenes kommune utbetaling av fullt produksjonstillegg uten trekk for «svak drift» da redusert salgsavling skyldes værforhold som søkeren ikke kan lastes. Videre godkjennes søkerens oppgitte leieareal på 8 daa fulldyrka areal av landbrukseiendommen Feil i offentlige registre må ikke ramme eier/bruker av arealene, og tiltak er iverksatt for å rette forholdet. DTJU. 021/13: Behandling av klage på avkortet produksjonstilskudd VEDTAK: Etter delegert myndighet opprettholder Birkenes kommune sitt opprinnelige vedtak i forbindelse med behandling av søknad om produksjonstillegg pr 01. august Ettersom klagen ikke er etterkommet, oversendes klagen med vedlegg til klageinstansen Fylkesmannen i Aust-Agder for endelig avgjørelse. DTJU. 022/13: Godkjenning av traktorvei på Mollestad VEDTAK: Etter delegert myndighet godkjenner Birkenes kommune ombyggingen av Eikeliveien og den omsøkte traktorveien. Vedtaket er hjemlet i forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 20. desember og 2 1. Om det skulle dukke opp automatisk fredete kulturminner skal arbeidet stanses og kommunen varsles. Det gis frist til 1. november 2014 med å ferdigstille den omsøkte veien. DTJU. 023/13: Behandling av klage - Avkortning produksjonstilskudd VEDTAK: Etter delegert myndighet etterkommer Birkenes kommune klagen fra Gunnar Dovland og godkjenner søknad om produksjonstillegg med et jordbruksareal på 24 daa fulldyrka jord, 3 daa overflatedyrka jord og 42 daa innmarksbeite. DTJU. 024/13: Søknad om konsesjon gnr. 77, bnr. 16 i Birkenes VEDTAK:

6 Etter delegert myndighet i K-sak 007/04, gis Selma Kverneland konsesjon på gnr. 77, bnr. 16 i Birkenes, med vilkår om at parsellen må sammenføyes med søkers boligeiendom gnr. 77 bnr. 14. Konsesjon er gitt i medhold av Konsesjonsloven 2 og 11, jfr. Delegasjonsforskrift av og K-sak 007/04. DTJU. 026/13: Fornyet behandling av klage på avkortet produksjonstilskudd VEDTAK: Klagen fra Leif Johan Rugsland etterkommes. Etter delegert myndighet godkjenner Birkenes kommune utbetaling av fullt produksjonstillegg uten trekk for «svak drift». Vedtaket begrunnes med at han har utvidet grovforarealet betydelig siden 2011 og nå har levert dokumentasjon for salgsavling på i alt kg høy i tillegg til mengden oppgitt i søknad. Videre godkjennes søkerens oppgitte leieareal på 8 daa fulldyrka areal av landbrukseiendommen Feil i offentlige registre må ikke ramme eier/bruker av arealene, og tiltak er iverksatt for å rette forholdet. DTJU. 027/13: Behandling av søknad om produksjonstilskudd VEDTAK: Etter delegert myndighet godkjenner Birkenes kommune at salgsavling på kg høy sammen med for til 3 hester legges til grunn for beregning av tilskottsberettiget areal for søknad om produksjonstillegg pr fra Vegard Tveide org.nr legges til grunn for beregning av tilskuddsberettiget grovfôrareal. DTJU. 028/13: Vedtak etter lov om motorferdsel i utmark og vassdrag VEDTAK: Etter delegert myndighet gir Birkenes kommune tillatelse til Øystein Bergstøl for bruk av båt med elektrisk motor i Tovdalselva. Tillatelsen gis for årets laksefiskesesong i den del av lakseførende strekning som ligger i Birkenes kommune og der fiskelaget tillater båtfiske. Tillatelsen er gitt i medhold av Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag 6 og er begrunnet med de momenter som fremkommer i saksutredningen. Administrasjonens forslag til vedtak: Delegasjonssakene tas til etterretning.

7 Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / U TVALG Tjenesteutvalget MØTEDATO Saksbehandler: Kari Kvifte Birkeland SAKSNR 016/13 Arkiv/arkivsaksnr.:033 13/1144 Meldinger/ Orienteringer Refererte skriv og meldinger: Nr Dok.ID T Dok.dato 1 12/13070 I /1259 U /2796 I /3945 S /5258 I /5202 I /4743 I /5848 I /5744 I Avsender/Mottaker Rambøll Energi AS v/arne F. Lånke Tittel Søknad om motorferdsel for oppsett av midlertidige vindmålemaster Rambøll Energi AS Tillatelse til motorferdsel v/arne F. Lånke for oppsett av midlertidige vindmålemaster Direktoratet for Oversendelse av vedtak samfunnssikkerhet og vedrørende omorganisering beredskap av 110-sentralene i politidistriktene Telemark og Agder Høringsuttalelse: Endring i odelsloven odelskrets/odelsfrigjøring Aust-Agder Varsel om automatisk fredet Fylkeskommune kulturminne - arbeid må Fylkesrådmannen stanses Fylkesmannen i Aust- Avslag på søknad om midler Agder til styrking av kommunalt barnevern Direktoratet for Oversendelse av klage på samfunnssikkerhet og vedtak om 110-tilknytning beredskap for kommunene i Telemark politidistrikt Statens vegvesen Høring Region Sør Fylkesmannen i Aust- Utvikling og etablering av Agder v/øystein norsk laksesenter - hva med Djupedal sørlandsregionen?

8 Meldinger tfra kulturavdelingen Joker Fritidsklubb: vedlagt følger halvårsrapport(høsten 2012) for Joker Fritidsklubb. Stemmerettsjubileet i Birkenes. Hovedarrangementet i Birkenes vil skje onsdag 22.mai. Da kommer Fylkesmann Ann Kristin Olsen til Birkenes med foredraget Mitt liv som mann. Det vil i tillegg også bli andre aktiviteter på dette kveldsarrangementet. Også kulturfesten i Vegusdal på høsten vil ha tema knyttet til kvinner. Kulturorientering/ på topp/turstier Kulturorienteringen settes nå i gang og poster er plassert ut. På topp prosjektet fortsetter med bok i 13 postkasser og klippetenger på alle toppene. Premiering til alle som klipper minst på 12 topper. Det er et mål og få trykket opp nye og utvida/oppdaterte hefter av Ut på tur før sommeren. Administrasjonens forslag til vedtak. Meldingene tas til orientering.

9

10 Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / U TVALG Eldrerådet Råd for funksjonshemmede Tjenesteutvalget Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Lisa Johannessen MØTEDATO SAKSNR 012/13 017/13 Arkiv/arkivsaksnr.:212, &14 13/1083 Årsberetning 2012 Saksopplysninger Årsberetning 2012 legges fram til politisk behandling. Dokumentliste: Årsberetningen 2012 er lagt ut på kommunens hjemmeside. Administrasjonens forslag til vedtak: Årsberetning 2012 tas til etterretning. Årsberetningen skal være en del av grunnlagsmaterialet for fastsettelse av mål og rammer for økonomiplanperioden.

11 Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / U TVALG Tjenesteutvalget Kommunestyret Saksbehandler: Torill Vålandsmyr MØTEDATO SAKSNR 018/13 Arkiv/arkivsaksnr.:144, F61, &30, 12/2154 Rusmiddelpolitisk handlingsplan rullering Saksopplysninger Birkenes kommunestyre vedtok i sak 035/ Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Birkenes kommune. Planen ble rullert i 2007 og rulleres nå på ny for perioden Det er klare føringer fra Sosial- og helsedirektoratet at Rusmiddelpolitisk handlingsplan skal sees i sammenheng med Plan for psykisk helse. Rådmannen nedsatte en arbeidsgruppe for rullering av planen med utgangspunkt i eksisterende plan. Siden planen sist ble rullert har det skjedd vesentlige endringer. Dokumentliste: Nr T Dok.dato 1 N 5 U Avsendar/Mottakar Torill Vålandsmyr; Kari Kvifte Birkeland; Astrid Færden Gaare; Trude Murberg Mottakere iflg liste Tittel Mandat og arbeidsgruppe Ruspolitisk handlingsplan rullering - inspill til planen Trykte vedlegg Ruspolitisk handlingsplan forslag fra arbeidsgruppeh Utrykte vedlegg Liste Administrasjonens forslag til vedtak: Rusmiddelmiddelpolitisk handlingsplan godkjennes. Gjennomføring av tiltak sees i sammenheng med budsjettbehandlingen av budsjett for Det legges vekt på forbyggende arbeid i tjenesteområdene. Dagens bevillingspolitikk., jfr. Kap 9 og 10, med de begrensninger / endringer som fremgår av pkt. 9.3og 9.4. Rusmiddelpolitisk handlingsplan rulleres hvert.4. år, neste gang vår 2017.

12 Bakgrunn Rusmiddelpolitisk handlingsplan har ikke vært rullert siden Det stilles krav fra Sosialog helsedirektoratet at Plan for psykisk helse og Ruspolitisk handlingsplan skal sees i sammenheng. Kommuneplanen i Birkenes utrykker: Det utvikles en helhetlig tilnærming i forbyggende rusarbeid og tiltakskjeden ovenfor mennesker som har utviklet rusavhengighet utvides. Vurdering og Anbefaling. I veiledende mal for Kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan fra Sosial- og helsedirektoratet IS-1362, anbefales kommunene å utarbeide en helhetlig plan for både alkohol og narkotika. Planen omfatter både forebygging, kontrolltiltak og behandling. Det er en økning i bruk av rusmidler i hele landet. Vi ser en økning blant unge voksne som har sammensatte problemer med både rusmiddelavhengighet og psykiske plager. Det er ikke grunnlag til å definere russituasjonen annerledes i Birkenes enn i landet for øvrig. Geografisk ligger kommunen slik til at mye av den illegale handlingen med narkotiske stoffer på Sørlandet går gjennom Birkenes kommune Behandling og forebygging av rus må være tverrfaglig og omfatte alle tjenesteområdene, samt det frivillige arbeidet i kommunen. Det må være større fokus på forebyggende arbeid. Overordnet målsetting for det ruspolitiske arbeidet i kommunen er å redusere de negative konsekvensene som rusmiddelbruk har for enkeltpersoner og for samfunnet. Flere av ansvarsområdene har nedfelte mål og tiltak innen forebygging/ behandling av rus. Det er viktig at det legges til rette for at mål og tiltak kan gjennomføres - både nye tiltak og iverksatte tiltak. Mye av arbeidet har vært rettet mot behandling og en ønsker større fokus på forebygging i kommunen. Det er viktig at det utarbeides rutiner for klar ansvarsfordeling på rusfeltet i kommunen. Dette for å sikre at de foreslåtte tiltak blir igangsatt og gjennomført.

13 Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / U TVALG Tjenesteutvalget Formannskapet MØTEDATO Saksbehandler: Wenche Flaa Eieland SAKSNR 019/13 Arkiv/arkivsaksnr.:223, C00 10/1279 Deltagelse og økonomisk støtte til barnevandrerstien Saksopplysninger: Barnevandrerstien krysser 2 fylker og 9 kommuner på Agder, fra Kvinesdal i vest til Grimstad i øst.(kvinesdal, Hægebostad, Audnedal, Marnardal, Songdalen, Kristiansand, Birkenes, Lillesand og Grimstad) Det er blitt utarbeidet et forslag til en samarbeidsavtale der hensikten er å fokusere på, og samordne tiltak, gjøremål og satsinger knyttet til barnevandrerstien. Spørsmålet er om Birkenes kommune vil knytte seg til denne avtalen som forplikter ifht. økonomi og personell. Lillesand kommune har valgt å avvente og har ikke gått inn med midler i Stien berører kun et lite område av Lillesand. I Birkenes berører stien et stort område. For nærmere info se Dokumentliste: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar 5 I Audnedal kommune 4 I Audnedal kommune Tittel Rapport gjennomgang barnevandrerstien sommer Barnevandrersti og samarbeidsavtale Trykte vedlegg Utrykte vedlegg Administrasjonens forslag til vedtak: Birkenes kommune knytter seg ikke til den forslåtte samarbeidsavtalen i 2013 med kr 7500 i oppstartskontingent og kr 5000 i årlig kontingent ang. barnevandrerstien.

14 Bakgrunn Så sent som for bare litt over 100 år siden var mange fattige familier i indre vest Agder tvunget til å sende barna sine ut på vandring, for at de kunne ta seg arbeid på gårder lengre øst. Barna, som kunne være helt ned i 7 års alder, jobbet stort sett med fjøsstell, slåttonn eller gjeting. Arbeidet var hardt og barna kom ofte ikke hjem igjen før langt ut på høsten. Birkenes kommune ble med i en prosjektgruppe for noen år siden som skulle se på utvikling av og et evt. samarbeid om barnevandrersti på Sørlandet. Dette kom i gang som en følge av filmen om barnevandreren Yohan som Penelope film lagde. Arild Tveide har jobbet med samfunnsutvikling de siste årene og han er kommunens representant i denne gruppa. Gruppa er sammensatt av personer fra Aust og Vest Agder fylkeskommune og de ni kommunene som stien går gjennom. Barnevandrerstien krysser 2 fylker og 9 kommuner på Agder, fra Kvinesdal i vest til Grimstad i øst.( Kvinesdal, Hægebostad, Audnedal, Marnardal, Songdalen, Kristiansand, Birkenes, Lillesand og Grimstad) Den er målt til 136 kilometer, og stien går over hei landskap, gjennom skogsterreng, på gruset landeveg og på asfaltert bilveg. Den er delvis merket og delt inn i mer eller mindre logiske etapper. Det er utarbeidet kartblad i målestokk 1: Nettsidene presenterer, i tillegg til stien, historien om barnevandrerne. I Birkenes går stien langs riksveien fra Drangsholt til Varpelia, derfra over til Tveide og til Valstrand skole langs den gamle jernbanelinja. Herfra går stien til Øvre Birkeland, Risvand og over mot Landvik. De siste årene har historielaget i Birkenes merket og ryddet stien. De fikk for noen år siden midler av Birkenes kommune for å gjøre dette og de har fått skilt av prosjektet barnevandrerstien. Det er blitt utarbeidet et forslag til en samarbeidsavtale der hensikten er å fokusere på, og samordne tiltak, gjøremål og satsinger knyttet til barnevandrerstien. I tillegg er det et ønske om å berge kulturhistorisk dokumentasjon som kan gi informasjon og kunnskap om barnevandringen på Agder. I det første forslaget til samarbeidsavtale som ble sendt ble kommunen ble det foreslått at hver kommune skulle betale en oppstartskontingent på kr og deretter en årlig kontingent på kr Administrasjonen i Birkenes kommune fant ikke mulighet innenfor budsjett 2013 å prioritere dette. Det ble også orientert om dette i Tjenesteutvalget i februar 2013 og politikerne ga utrykk for at de var enige i vurderingen. Birkenes kommune v/arild Tveide og også Wenche Flaa Eieland er i etterkant blitt oppringt av Siv Hemsett fra Vest Agder Fylkeskommune som synes det er meget synd hvis ikke Birkenes blir med i samarbeidet og er anmodet om å revurdere. De har laget et nytt utkast til samarbeidsavtale som tilsier at kommunen selv kan ta hånd om en del av ryddeoppgavene og at da blir beløpene halvert (kr 7500 i oppstart og kr 5000 pr.år) Nødvendige skilt ligger i denne prisen, men ryddingen og oppsett av skiltene må kommunen da betale.

15 Siv Hemsett gikk hele barnevandrerstien sommeren 2012 og skrev en rapport etterpå. Det viser seg at det ikke er lett å finne fram alle steder og det er mange utfordringer framover. Hun skriver fra opplevelsen gjennom Birkenes at det ikke er særlig greit at stien går 7 km på den sterkt trafikkerte riksveien fra Drangsholt til Varpelia. Hun skriver videre: Godt var det i hvert fall da vi fant avstikkeren til Varpelia, nesten på egen hånd. Verre var det at vi gikk feil like etterpå. Skiltingen er etter min oppfatning ikke tilstrekkelig i dette området. Turen over Varpelia og nedover mot Tveide ble imidlertid en opptur. Kjempefin tursti, greit merket og fint terreng å vandre gjennom. Hun vandret videre dagen etter fra Valstrand skole. Naturen var flott og variert, men hun hadde problemer med å finne merkingen flere steder. Vurdering / Anbefaling Administrativt er man nok av samme oppfatning som tidligere. Det er selvfølgelig synd hvis Birkenes blir et missing ledd i dette, men man kan ikke se at dette arbeidet er så viktig at det bør prioriteres foran andre tiltak. Birkenes kommune sliter økonomisk og har måttet redusere på flere felt og da føles det ikke riktig å prioritere dette. Tiltaket er flott og det kan kanskje utvikles til å bli noe bra i fremtiden ifht. reiselivssatsing i regionen, men til det trengs det mye midler bla til markedsføring. Hvis man skal satse videre på dette tiltaket er det også nødvendig å sette av både økonomiske midler framover og ikke minst menneskelige ressurser til å jobbe med det. Hvis det er politisk vilje til å bli med i samarbeidet må midler innarbeides i budsjett 2014 og det må klargjøres hvem som skal være kommunens representant i det videre arbeidet. Etter min vurdering vil dette være mer et reiselivstiltak for hele regionen enn et lokalt turstiprosjekt. I Birkenes har man en eksisterende avtale med flere lag og foreninger om skilting og merking av turstier. Vi har ca 35 merka turstier som skal vedlikeholdes hvert år og man bruker mindre midler på disse 35 stiene enn man ville brukt på den ene barnevandrerstien. Pr. dags dato er ikke barnevandrerstien i Birkenes mye brukt. Det kan bl.a annet skyldes at det ikke er noen rundløype. Man må da gå fram og tilbake og for noen er nok det ikke like spennende som å gå en rundløype. I tillegg er det tungvint. Selv om den er merket, er det ikke helt lett å finne fram så det finnes fremdeles utfordringer ifht. til det og merke den godt nok. Historielaget er imidlertid villige til fortsatt å rydde stien med enkel merking og skilting slik at ikke løypa stopper helt opp. Birkenes kommune bør da innlemme historielaget i den eksisterende avtalen med lag og foreninger.

16 2012 Samarbeidsavtale for Barnevandrerstien Kvinesdal kommune Hægebostad kommune Marnardal kommune Songdalen kommune Kristiansand kommune Birkenes kommune Lillesand kommune Grimstad kommune og Audnedal kommune

17 Innhold 1 Innledning: 1.1 Hensikt med samarbeidet 2 Organisering: 2.1 Eiergruppe 2.2 Koordineringsgruppe 2.3 Arbeidsgrupper 2.4 Ressurspersoner, lokale lag og foreninger 2.5 Leder og ansvar for satsingsområder og arbeidsgrupper 3 Økonomi: 3.1 Grunnbeløp 3.2 Videre drift 3.3 Staser for rydding av stien 3.4 Fullmakt 3.5 Regnskap 3.6 Økonomisk rapport 3.7 Årsmelding 4 Satsingsområder: 4.1 Informasjon 4.2 Infrastruktur på stien 4.3 Kulturhistorisk dokumentasjon 4.4 Aktivitet og folkehelse 4.5 Næringsutvikling i et reiselivsperspektiv 2

18 1. Innledning 1.1 Hensikt med samarbeidet. Hensikten med samarbeidet er å fokusere på, og samordne tiltak, gjøremål og satsinger knyttet til Barnevandrerstien som går gjennom ni kommuner. Dette for å få en helhetlig og koordinert drift og utvikling på stien. For å sikre fremgang og forvaltning er det nødvendig å samordne fokusområdene gjennom en avklart organisering og felles satsing. I tilegg er det et ønske om å berge kulturhistorisk dokumentasjon som kan gi informasjon og kunnskap om barnevandringen på Agder. Involvering og samarbeid med ressurspersoner, lokal lag og foreninger er nødvendig for å sikre utvikling og forvaltning av kunnskap og materialer. Dette anses som en viktig del i arbeidet fremover. Den enkelte kommune er selv ansvarlig for nødvendige gjøremål knyttet til forvaltningen i sin respektive kommune. Koordineringsgruppa har ikke ansvar for gjennomføringen av tiltak i hver kommune. Det vil si at hvis det bevilges en gitt sum fra fellespotten til rydding i den enkelte kommune, må kommunen selv sørge for at noen gjennomfører ryddingen for denne summen. Styringsgruppa legger føringer for å lette jobben til den enkelte kommune. De ulike grupper som nå utgjør organiseringen av arbeidet med Barnevandrerstein videre, skal på hvert sitt nivå gi føringer og utarbeide felles materiale til glede for eierkommunene og aktører for øvrig. 3

19 2.1. Eiergruppe 2. Organisering Eiergruppen består av de ni kommunene som Barnevandrerstien går gjennom. Hver av kommunene har oppnevnt en representant og kontaktperson. Eiergruppa har overordnet ansvar for å behandle og forvalte samarbeidsavtalen, og gi innspill til foreslåtte samarbeidsog satsingsområder. I tilegg skal de stille til disposisjon de økonomiske midler det gis tilslutning til. Eiergruppen består av følgende representanter: Kvinesdal kommune Hægebostad kommune Audnedal kommune Marnardal kommune Songdalen kommune Kristiansand kommune Birkenes kommune Lillesand kommune Grimstad kommune Jan Schou/ Arne Johnsen Åse Reidun Lande Even Schau/ Ingrid Lyngmo John Erik Kristensen Anne Brattås Steen Arild Tveide Magne Haugen Karin Glomsaker 2.2. Koordineringsgruppe Audnedal kommune har fra tidligere påtatt seg et koordineringsansvar for arbeidet med Barnevandrerstien. Audnedal kommune skal ikke ha noe ekstra betalt for arbeidet med koordinering. Koordineringsgruppen består av følgende personer: Åse Reidun Lande John Erik Kristensen Erling Løfsnes Siv Hemsett Aina Bjørndal Even Schau Ingrid Lyngmo Hægebostad kommune Marnardal kommune Turistsjef Lindesnesregionen Vest-Agder fylkeskommune (Vara Gunnar Knudsen Aust-Agder fylkeskommune) Friluftsrådet Lindesnesregionen Audnedal kommune Audnedal kommune Koordineringsgruppa velger leder og nestleder Arbeidsgrupper Er det utførende ledd, og skal utføre de arbeidsoppgaver på satsingsområder som koordineringsgruppa vedtar at det skal fokuseres på. Medlemmene av koordineringsgruppa har ansvar for å lede og koordinere de respektive arbeidsgrupper som opprettes innenfor områdene det velges å satse på. 4

20 2.4 Ressurspersoner, lokale lag og foreninger Leder for arbeidsgrupper vil trekke veksel på ressurspersoner, lokale lag og foreninger der det til enhver tid er behov og vil tjene formål. 2.5 Leder og ansvar for satsingsområder og arbeidsgrupper Informasjon Infrastruktur på stien Kulturhistorisk dokumentasjon Aktivitet og Folkehelse Næringsutvikling og turisme John Erik Kristensen og Erling Løfsnes Aina Bjørndal og Åse Reidun Lande Even Schau og Ingrid Lyngmo Aina Bjørndal og Ingrid Lyngmo Siv Hemsett, Erling Løfsnes Ansvarsområder for de ulike arbeidsgruppene i koordineringsgruppene vil kunne forandre seg underveis. Tabellen ovenfor er ment til å være retningsgivende i denne oppstartsfasen. 5

21 3.1 Grunnbeløp 3. Økonomi For å sikre utvikling og handlingsrom er det nødvendig å opparbeide en egenkapital i samarbeidet. Denne skal forvaltes av koordineringsgruppa, og skal tjene til alle ni kommunenes beste. Som en oppstartskontingent anser koordineringsgruppen at hver kommune innebetaler et beløp på ,- kroner. Deretter årlig en kontingent på ,- kroner som forvaltes av koordineringsgruppa. Beløpet skal dekke tiltak på de ulike satsingsområdene. Det vil ikke komme noen ekstra utgifter knyttet til prosjekter eller tiltak utover grunnbeløpet. Det er mulig å håndtere oppgaver listet i 4.2.1; Tilsyn, rydding og vedlikehold i kommunal regi. Kommunen kan allikevel delta i samarbeidsavtalen. Kostnadene vil da halveres til 7500,- kroner (første året) og 5000,- kroner deretter. Avtalen gjelder for et år av gangen, med mulighet for gjensidig oppsigelse. 3.2 Videre drift Organiseringen skjer ved at det er koordineringsgruppa som har ansvar for møtevirksomhet videre og se til at utvikling på stien blir gjort innenfor valgte satsingsområder, samt følge opp de ulike arbeidsgrupper. Koordineringsgruppa tar også ansvar for å starte arbeidet med å søke om eksterne midler på vegne av eiergruppen. 3.3 Satser for rydding av stien For å sikre en enhetlig standard i forhold til kvalitet og hyppighet til en forsvarlig pris, er det nødvendig å samordne kostnadene til dette. Koordineringsgruppa utarbeider retningslinjer og en felles sats som gjelder for rydding av sti i den enkelte kommune. 3.4 Fullmakt Koordineringsgruppen gis fullmakt til å disponere innbetalt midler og anvise regninger. Arbeidsgrupper innehar fullmakt til å attestere regninger. 3.5 Regnskap Koordineringsgruppa har ansvar for å fremlegge regnskap. Regnskapet revideres internt av Audnedal kommune. 3.6 Økonomiskrapport Koordineringsgruppa utarbeider økonomisk rapport ved årets slutt. 6

22 3.7 Årsmelding Koordineringsgruppa utarbeider årsmelding som oversendes til de ni medlems kommunene, ved eiergruppe, seneste innen utgangen av februar. 7

23 4. Satsingsområder Koordineringsgruppa ønsker at det skal fokuseres på følgende satsingsområder: 4.1 Informasjon - Nettsider Drift og oppdatering av sidene - Kart Se på Mulighetene for å utarbeide et felles kart med informasjon for hele stien - Trykksak (A5 format visittkort ) - Formidle informasjon fra andre grupper. Få infoen ut til kommunene og brukere - Holde kontakt med turistnæring og andre relevante kontaktpunkter i kommunene - Distribusjon av infofilm av stien 4.2 Infrastruktur på stien Tilsyn, rydding og vedlikehold av stien - Tilsyn - Rydding - Vedlikehold Status, ansvar og utviklingsprosjekter - Status - Ansvar - Utviklingsprosjekter, søknader 4.3 Kulturhistorisk Dokumentasjon - Kulturhistorisk dokumentasjon av historien - Ta vare på ulike historier og ressurser 4.4 Aktivitet og folkehelse - Familieaktiviteter - Naturlos - Idrettsarrangement - Den Kulturelle Skolesekken (lokale) 4.5 Næringsutvikling i et reiselivsperspektiv - Næringsutvikling i et reiselivsperspektiv (info ut til hjemmesider, destinasjonsportaler) - Veilede ulike aktører i utarbeidelse, tilrettelegging av tilbud 8

24 Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / U TVALG Tjenesteutvalget Saksbehandler: Geir Svenningsen MØTEDATO SAKSNR 020/13 Arkiv/arkivsaksnr.:033, A20 13/581 Oppnevning politisk deltagelse i utviklingsarbeid skole og barnehage Saksopplysninger / bakgrunn / vurdering Birkenes kommune har inngått avtale med Utdanningsdirektoratet om veiledning i skoleutvikling. Formålet med veiledningen er å bistå skoleeier og skolene til å etablere permanent utviklingsarbeid innenfor skolesektoren i kommunen. Målet er at veiledningen skal gjøre skoleeier og skolene bedre i stand til selv å drive utviklingsarbeid ut fra erkjente behov for eksempel avdekket gjennom kvalitetsindikatorer som resultater fra nasjonale prøver, elevundersøkelser eller andre undersøkelser. Veiledningsvirksomheten skal basere seg på et solid organisasjons- og ledelsesfaglig fundament og på vel utprøvde metoder og verktøy som har vist seg å være effektive. Utviklingsarbeidet til skoleeier og skolene skal ha et langsiktig perspektiv som går utover avtaleperioden Tjenesteutvalget ble informert om kommunens deltagelse i veilederkorpset i møte Utvalget signaliserte i møte ønske om politisk deltagelse i videre planarbeid og ba om en avklaring fra administrasjonen. Det skal i samme periode skje et omfattende analyse og utredningsarbeid i Birkenes kommune med sikte på en optimalisering av kommunens tjenester innenfor de økonomiske rammer som er tilgjengelig. Det er derfor satt ned egne administrative arbeidsgrupper innenfor både barnehage og skole som skal arbeide med faglige, strukturelle og økonomiske spørsmål. Det vil være hensiktsmessig at også denne arbeidsgruppa har en politisk referansegruppe å forholde seg til, og det foreslås derfor at referanseområdet utvides til hele utviklingsarbeidet innenfor barnehage og skole Det vil også i enkelte sammenhenger være ønskelig med en aktiv deltagelse fra hele tjenesteutvalget. Det gjelder f. eks ved utarbeidelse av overordnede målformuleringer m.m, men rent funksjonelt så anbefales en mindre gruppe som referansegruppe i den løpende prosess. Administrasjonen foreslår derfor at Tjenesteutvalget oppnevner minimum 3 personer fra Tjenesteutvalget til referansegruppe for barnehage og skoleutvikling. Virketiden bør være fra d.d og ut barnehage/skoleåret 2013/2024. Saken har ingen økonomiske konsekvenser utover møtevirksomhet og tid brukt til arbeidet. Det forutsettes at arbeidet tilpasses budsjettrammene som er vedtatt. Dokumentliste:

25 Trykte vedlegg Utrykte vedlegg Administrasjonens forslag til vedtak: Tjenesteutvalget oppnevner følgende personer fra Tjenesteutvalget til referansegruppe for barnehage og skoleutvikling. Virketiden settes fra 12 / og ut barnehage/skoleåret 2013/

26 Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / U TVALG Tjenesteutvalget Saksbehandler: Gry Line Unander MØTEDATO SAKSNR 021/13 Arkiv/arkivsaksnr.:V63, 65/6, &16, 1/1 13/319 Boplikt, gnr 65, bnr 6,7 og 12 og gnr. 1, bnr. 1 Saksopplysninger Søker: Janne Kornbrekke, Grødum, 4658 Tveit Eiendom: Gnr. 65, bnr. 6, 7 og 12 Flaa Totalareal 1230 daa, hvorav ca 1000 daa produktiv skog og 29 daa jordbruksareal Eiendom: Gnr. 1, bnr. 1 Grødum Totalareal 938,5 daa, hvorav ca 790 daa produktiv skog og 77,5 daa jordbruksareal Bygninger: Våningshus fra ca To eldre bygninger fra ca Redskapsbu fra Trykte vedlegg Søknad med vedlegg Kart Administrasjonens forslag til vedtak: Birkenes kommune anser boplikten som oppfylt så lenge Janne Kornbrekke bor på eiendom gnr. 1, bnr. 55 og driver Gnr. 1, bnr. 1 og Gnr. 65, bnr. 6, 7 og 12 som en driftsenhet. Boplikten vil være oppfylt Vedtaket er gjort i medhold av Konsesjonsloven 5, 2.ledd, jfr. Delegasjonsforskrift av og K-sak 007/04.

27 Bakgrunn Janne Kornbrekke overtok eiendommene gnr. 65, bnr. 6, 7 og 12 og gnr. 1 bnr. 1 etter sin mor Susanne E. Kornbrekke med egenerklæring om konsesjonsfrihet i januar Driften på gården det søkes fritak for har vært egen drift av skogen og bortleie av jordbruksarealet. Søkeren har søkt om varig fritak fra boplikten. Søkeren bor i dag på eiendom gnr. 1 bnr. 55, som er en fradelt tomt fra gnr. 1, bnr. 1. I avsnitt 7.7 i Rundskriv M-2/2009 om Konsesjon og boplikt står det følgende: Boplikt oppfylles ved at eieren bor på selve eiendommen (driftsenheten). Det er ikke tilstrekkelig å bo i kommunen. Driftsenheten kan strekke seg over kommunegrenser. Boplikten kan imidlertid anses oppfylt av eier som bor på tomt som er fradelt eiendommen eller som ligger i umiddelbar nærhet av den. Det kan i slike tilfeller ikke oppstilles noe krav om at eieren må være eier av naboeiendommen. Boplikten er for eksempler oppfylt hvis eieren bor på ektefellens gårdsbruk i kort avstand fra odelseiendommen og de to eiendommene blir drevet sammen som en enhet. Skal boplikten oppfylles på denne måten, må eieren være bosatt på naboeiendommen i hele pliktperioden. Susanne E. Kornbrekk overtok gnr. 65, bnr. 6 m.fl. i mars 1973 etter sin far Tellef O. Flaa, og har siden drevet gården sammen med sin mann. Videre overtok hun gnr. 1, bnr. 16 på Grødum etter hennes onkel i april I samme år brukte Staten forkjøpsretten på naboeiendommen gnr. 1, bnr. 1 og 15 på Grødum til fordel for 3 eiendommer for å få en bedre arrondering. Susanne Kornbrekke fikk da tilført all dyrket mark og ca. 500 mål skog + våningshuset som de flyttet til. Deretter ble gnr. 1, bnr. 1, 15 og 16 sammenføyd til gnr. 1, bnr. 1 ved tinglysing den 27 mars Etter dette har Susanne Kornbrekke og hennes mann drevet gården på Flaa og på Grødum som en enhet, også skattemessig. Det opplyses også om at gården på Flaa er ubeboelig og at det ikke har bodd folk der siden I følge skogsbruksrådgiveren i kommunen, så har Gnr. 1, bnr. 1 og Gnr. 65, bnr. 6, 7 og 12 blitt behandlet som en driftsenhet i lang tid i forhold til utbetalinger fra skogfondet. Vurdering Administrasjonen mener at Gnr. 65, bnr. 6, 7 og 12 bør sees på som en driftsenhet sammen med Gnr. 1, bnr. 1, slik det er blitt gjort siden Susanne E. Kornbrekke tok over i 1973/1994. Vi anser boplikten som oppfylt så lenge Janne Kornbrekke bor på eiendom gnr. 1, bnr. 55 og driver Gnr. 1, bnr. 1 og Gnr. 65, bnr. 6, 7 og 12 som en driftsenhet. Så lenge søker bor på fradelt tomt vil boplikten være oppfylt

28

29

30

31 Landbrukseiendom 928-1/ m Målestokk 1:20000 ved A4 stående utskrift Dato: :57:18 - Side 1 av

32 Landbrukseiendom 928-1/1 Dato: :57:18 - Side 2 av 4 Markslag (AR5) 13 klasser

33 Dato: :57:18 - Side 3 av 4 Tegnforklaring arealstatistikk Eiendomsgrenser Beskrivelse Erosjonsrisiko Fargekode Beskrivelse Grense Liten erosjonsrisiko Jordsameie Middels erosjonsrisiko Stor erosjonsrisiko Uavklart eierforhold Svært stor erosjonsrisiko Tvisteteig Ikke kartlagt AR5-13 klasser Beskrivelse Fargekode Fulldyrka jord Symbol = Overflatedyrka jord 5 Innmarksbeite 6 Skog, særs høg bonitet S Skog, høg bonitet H Skog, middels bonitet M Skog, lav bonitet L Uproduktiv skog i Myr 1 Jorddekt fastmark Skrinn fastmark Bebygd, samf, vann, bre Ikke klassifisert AR5-7 klasser Beskrivelse Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite Produktiv skog Bebygd, samf, vann, bre Annet markslag Ikke klassifisert Fargekode Symbol = 5 6 S Fargekode

34 Dato: :57:18 - Side 4 av 4 Arealstatistikk for landbrukseiendom /1/0 Markslag (AR5) 13 klasser Landbruksregisteret (Statens landbruksforvaltning): Landbrukseiendom: JA Hovednummer: /1/0 3 tilknytta grunneiendommer: 1/1, 65/12, 65/6 Matrikkelen (Kartverket) Registrert: 3 av 3 grunneiendommer Jordregister: Antall teiger Matrik kelnummer Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarks beite Skog særs høy bonitet Skog høy bonitet Skog middels bonitet Skog lav bonitet Uprod uktiv skog Myr Jorddekt fastmark Skrinn fastmark Bebygd, samf., vann, bre Sum grunne iendo m 1/ / Sum dekar 77,5 0,0 5,0 58,3 1043,7 707,6 142,5 16,7 78,0 7,1 1,0 31,2 0,0 2168,5 Andre arealer tilknyttet eiendommen: Ikke klassifisert Eierforhold teig Ikke klassifisert Uavklart eierfor hold Sum dekar Antall teiger Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarks beite Skog særs høy bonitet Skog høy bonitet Skog middel s bonitet Skog lav bonitet Uprod uktiv skog Myr Jorddekt fastmark Skrinn fastmark Bebygd, samf., vann, bre ,0 0,0 0,0 0,0 1,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,7 0,0 0,0 0,0 1,8 Sum grunne iendo m For mer informasjon om eierforholdene, se arealstatistikk på teignivå. Uavklart eierforhold: Teiger som i matrikkelen har flere matrikkelenheter og ulike eiere. Jordsameie: Teiger som i matrikkelen er kodet som uregistrert jordsameie. Tvist: Teiger som i matrikkelen er kodet som tvist/omtvistet.

35

36 TEGNFORKLARING m Målestokk 1 : ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /1 Tilknyttede grunneiendommer: 1/1-65/6-65/12 = 5 6 S H M L i 1 Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite Skog av særs høg bonitet Skog av høg bonitet Skog av middels bonitet Skog av lav bonitet Uproduktiv skog Myr Åpen jorddekt fastmark Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre Ikke klassifisert Sum: AREALTALL (DEKAR) 77,5 0,0 5,0 58,3 1043,7 707,6 142,5 16,7 78,0 7,1 1,0 31,2 0,0 2168,6 Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. 82,5 I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar av de ulike arealklassene for eiendommen. 1968,8 86,1 31,2 2168,6 Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Markslagsgrenser Eiendomsgrenser

37 Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / U TVALG Tjenesteutvalget Saksbehandler: Gry Line Unander MØTEDATO SAKSNR 022/13 Arkiv/arkivsaksnr.:V62, &18, 133/1 13/580 Boplikt, Gnr. 133, bnr. 1 Saksopplysninger Søker: Gunn Kristi Bakken, Vegusdal, 4735 Evje Eiendom: Gnr. 133, bnr. 1 Vågsdalen Areal: Totalareal 1881 daa, hvorav ca 516 daa produktiv skog og 14 daa jordbruksareal Bygninger: Bolig og garasje oppført i 2004 Trykte vedlegg Søknad om konsesjon Kart Utrykte vedlegg Landbrukstakst Administrasjonens forslag til vedtak: Birkenes kommune anser boplikten som oppfylt så lenge Gunn Kristi Bakken bor på fraskilt eiendom med Gnr. 133, bnr. 16. Boplikten vil være oppfylt i februar Det settes vilkår om at eiendommen legges til og drives sammen med den eiendommen søker har fra før som en driftsenhet. Vedtaket er gjort i medhold av Konsesjonsloven 5, 2.ledd og 11, jfr. Delegasjonsforskrift av og K-sak

38 Bakgrunn Gunn Kristi Bakken overtok eiendommen Gnr. 133, bnr. 1 etter en odelsløsningssak i 2011 og med egenerklæring om konsesjonsfrihet med tinglyst hjemmel den Eiendommens arealer planlegger søker og bruke til beitemark og vedlikehold av skogen. Søkeren, som er bosatt på Gnr. 133, bnr. 16 i Birkenes kommune, har søkt om konsesjon fordi hun ikke ønsker å bosette seg på eiendommen. Søkers nåværende eiendom ligger omkranset av eiendom Gnr. 133, bnr. 1. I egenerklæringen forplikter søker seg til å bosette seg på eiendommen innen ett år, og selv bo- og drive den i minst 5 år sammenhengende. Driveplikten kan oppfylles med utleie til nabobruk i drift. Bo- og driveplikten er en plikt som følger loven. Ingen har krav på fritak, men kan etter søknad vurderes om det er grunnlag for å frita for pliktene. Det er adgang til å gi helt fritak eller utsettelse. Avgjørelse er delegert til kommunen, og kommunestyret har delegert alle saker som gjelder bo- og driveplikt til Tjenesteutvalget. Ved vurdering av søknader om fritak/utsettelse med boplikten, skal det tas hensyn til bosettingen i området, eierens tilknytning til gården, hennes livssituasjon, bruksstørrelsen, avkastningsevne og husforhold. Hver søknad skal gis en individuell behandling. I Rundskriv M-2/2009 Konsesjon og boplikt står det at Boplikten kan imidlertid anses oppfylt av eier som bor på tomt som er fradelt eiendommen eller som ligger i umiddelbar nærhet av den. Vurdering Administrasjonen mener Gunn Kristi Bakken oppfyller boplikten med å bo på en fradelt eiendom fra eiendommen det søkes om konsesjon. Så lenge søker bor på fradelt tomt vil boplikten være oppfylt i februar Som vilkår for oppfylling av boplikten som medfølger, settes det at eiendommen legges til og drives sammen med den eiendommen søkeren har fra før som en driftsenhet

39

40

41 Landbrukseiendom /1 Dato: :24:39 - Side 1 av m Målestokk 1:15000 ved A4 stående utskrift

42 Landbrukseiendom /1 Dato: :24:39 - Side 2 av 4 Markslag (AR5) 13 klasser

43 Dato: :24:39 - Side 3 av 4 Tegnforklaring arealstatistikk Eiendomsgrenser Beskrivelse Erosjonsrisiko Fargekode Beskrivelse Grense Liten erosjonsrisiko Jordsameie Middels erosjonsrisiko Stor erosjonsrisiko Uavklart eierforhold Svært stor erosjonsrisiko Tvisteteig Ikke kartlagt AR5-13 klasser Beskrivelse Fargekode Fulldyrka jord Symbol = Overflatedyrka jord 5 Innmarksbeite 6 Skog, særs høg bonitet S Skog, høg bonitet H Skog, middels bonitet M Skog, lav bonitet L Uproduktiv skog i Myr 1 Jorddekt fastmark Skrinn fastmark Bebygd, samf, vann, bre Ikke klassifisert AR5-7 klasser Beskrivelse Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite Produktiv skog Bebygd, samf, vann, bre Annet markslag Ikke klassifisert Fargekode Symbol = 5 6 S Fargekode

44 Dato: :24:39 - Side 4 av 4 Arealstatistikk for landbrukseiendom /1/0 Markslag (AR5) 13 klasser Landbruksregisteret (Statens landbruksforvaltning): Landbrukseiendom: JA Hovednummer: /1/0 1 tilknytta grunneiendommer: 133/1 Matrikkelen (Kartverket) Registrert: 1 av 1 grunneiendommer Jordregister: Antall teiger Matrik kelnummer Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarks beite Skog særs høy bonitet Skog høy bonitet Skog middels bonitet Skog lav bonitet Uprod uktiv skog Myr Jorddekt fastmark Skrinn fastmark Bebygd, samf., vann, bre Ikke klassifisert Sum grunne iendo m 133/ Sum 4,1 0,0 10,2 0,0 96,8 420,0 1147,3 135,8 49,7 1,8 6,7 9,1 0,0 1881,5 dekar Andre arealer tilknyttet eiendommen: Nei

45

46

47 Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / U TVALG Tjenesteutvalget Saksbehandler: Gry Line Unander MØTEDATO SAKSNR 023/13 Arkiv/arkivsaksnr.:V62, &18, 120/1 12/2814 Konsesjon på parsell av gnr. 120, bnr. 1 Saksopplysninger Søker: Sven Inge Moldal, Kylland, 4760 Birkeland Selger:Olaf Moldal, Kylland, 4760 Birkeland Eiendom: Parsell av gnr. 120, bnr. 1 Areal: Ca 630 daa ingen bebyggelse Pris: Kr ,Formål: Tilleggsareal til Gnr. 120, bnr. 4 Trykte vedlegg Søknad om konsesjon Særutskrift fra sak 013/13 Tjenesteutvalget Utrykte vedlegg Særutskrift fra sak 005/12 Tjenesteutvalget LOV nr 31: Lov om skogbruk Administrasjonens forslag til vedtak: Birkenes kommune gir Sven Inge Moldal konsesjon på fradelt parsell under forutsetning om at fradelingen blir godkjent, med vilkår om at denne sammenføyes med søkers landbrukseiendom Gnr. 120, bnr. 4. Det settes vilkår om at søker bor på eiendommen sammenhengende i 5 år og at eiendommen må forynges innen Vedtaket er gjort i medhold av Konsesjonsloven 2, 9 og 11, jfr Lov om skogbruk 6, jfr. Delegasjonsforskrift av og K-sak 007/04.

48 Bakgrunn Det fremgår av Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom at det er inngått frivillig avtale om kjøp av parsell på ca 630 daa fra Gnr. 120, bnr. 1, mellom Sven Inge Moldal som kjøper, og Olaf Moldal som selger. Avtalt pris for eiendommen er kr ,-. Parsellen er foreløpig ikke godkjent fradelt etter Plan- og bygningsloven, men har vært til behandling i Tjenesteutvalget og er godkjent fradelt etter Jordloven. Søker har oppgitt som planer for eiendommens arealer slik: jordbruksarealene skal brukes til slått, og skogsarealene skal brukes til sluttavirking og kulturarbeid. Søker opplyser også at han vil bo på sin nåværende eiendom, Øygarden Gnr. 120, bnr. 4, som han ønsker skal bli sammenføyd med den nye parsellen. Arealene til den nye parsellen består av ca 620 daa produktiv sjog og ca 10 daa fulldyrka jord. Arealene til søkers nåværende eiendom gnr. 120, bnr. 4 er i følge nye gårdskart på 34,3 daa med ca 4 daa produktiv skog og resten innmarksbeite og jorddekt fastmark. Det er ikke oppført bygninger på parsellen som det søkes konsesjon på. Parsellen som ønskes kjøpt grenser ikke til hans nåværende eiendom. Parsellen kommer fra en eiendom som ble konsesjonsbehandlet i Tjenesteutvalget , sak 118/11 med påfølgende klagebehandling i Tjenesteutvalget , sak 005/12. Skogbruksrådgiver Nils Kåre Belland viste i saksutredningen til hva som måtte gjøres med skogen for å tilfredsstille kravet i Forskrift om bærekraftig skogbruk. Han anslo at det måtte plantes mellom 50 og planter, til en anslått pris på ca. kr ,-. Videre opplyste han om et stort etterslep på kulturarbeidene i skogen, og at det måtte påregnes kostnader til rydding og sprøyting av noen av feltene før planting. Han påpekte også at kravet om planting ville komme som et pålegg og at det ikke kan velges vekk. Administrasjonen vil påpeke dette, da den nye parsellen består av ca. 620 daa skog. Og dermed gjør vi søker oppmerksom på at det kan foreligge/forekomme ekstra utgifter ved dette ervervet. Lovgrunnlag: Det ble i 2009 gjort endringer i odelsloven, konsesjonsloven og jordloven, bl.a. med hensyn til arealgrenser når det gjelder odelsrett og boplikt, driveplikt på jordbruksarealer m.v. Lovbestemt driveplikt er nå samlet i jordloven, og det er derfor ikke lenger aktuelt eller nødvendig å sette betingelser om driveplikt som vilkår ved behandlingen av konsesjonssøknaden, da alt jordbruksareal etter loven skal drives. Jordloven 8 omhandler dette, hvor det står: Jordbruksareal skal drives. Ny eier må innen ett år ta stilling til om han eller ho vil drive eiendommen selv eller leie bort jordbruksarealet etter bestemmelsene i andre ledd. Dette er nærmere beskrevet i Rundskriv M Driveplikt etter jordloven fra Landbruksdepartementet, hvor det bl.a. står at driveplikten gjelder fulldyrka- og overflatedyrka jord og innmarksbeite. Forhold av betydning for om konsesjon skal gis, når det gjelder landbrukseiendommer, står i 9 i konsesjonsloven, hvor 1.ledd lyder:

49 Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Konsesjonsloven 11 gjelder fastsetting av vilkår for konsesjon: 1. ledd: Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad. 2. ledd: Kongen skal ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være en personlig plikt for eier. Landbruksdepartementet har i Rundskriv M 2/2009-Konsesjon og boplikt av med endring i november 2012 gitt en nærmere beskrivelse vedr behandling av saker etter loven. Ved konsesjonsbehandling gjelder også rundskriv 3/2002-Priser på landbrukseiendom ved konsesjon. (med endringer i rundskriv M-1/2010) samt forskrift 1480 for Forskrift om saksbehandling mv i kommunen i saker etter konsesjonsloven, jordloven, odelsloven og skogbruksloven. Vurdering 1. Prisvurdering Av konsesjonssøknaden fremgår det at prisen er avtalt til kr ,-. Det foreligger ikke kjøpekontrakt og takst. Det skal vurderes om prisen er forsvarlig i forhold til 9 i konsesjonsloven, dvs. om den avtalte prisen tilgodser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Skog og utmark: Skogbruksrådgiver Nils Kåre Belland har hatt en befaring av området, og kan fortelle at det har vært mye avvirking. Dette er også et område med mye høy og middels bonitet. Han anslår at en avkastningsverdi for skog og utmark (jakt) vil utgjøre ca. kr ,-. Siden det i dag er få eiendommer som omsettes etter avkastningsverdi, vil det kunne godtas en høyere sum for skog og utmark. Skogfondet er noe som følger eiendommen, det er ikke personlig. Skogfondet som står på eiendommen som det ønskes å fradeles fra, vil bli delt i et gitt forholdstall utifra det produktive arealet. Jordbruksareal Kommunens jordbrukssjef har sett på arealene og dens verdi, og anslår at verdien kan settes til ca. kr ,2. Bosettingshensynet Etter konsesjonsloven 9, 1.ledd nr. 2 er bosettingshensynet et forhold det skal legges særlig vekt på. Det må avklares om bosettingshensynet gjør seg gjeldende i det aktuelle området og med hvilken tyngde, og om det er nedgang eller fare for nedgang i folketallet i denne delen av kommunen. Kommunen legger i alle konsesjonssøknader på landbrukseiendommer, stor vekt