Valgkamprapport for Oslo SV

Transkript

1 Valgkamprapport for Oslo SV

2 Innholdsfortegnelse Politisk oppsummering juli...3 Upolitisk valgkamp...3 SVs tilbakegang...3 Eiendomsskatt...4 Sykehusdebatten...4 Ekebergskogen...5 Ordførervalget...5 Klassevalget i Oslo...5 Organiseringen...6 Organisatorisk oppsummering... 7 Valgkamporganisasjonen...7 Skolering og samlinger...8 Trykket materiell...8 Valgkamp på nettet...9 Valgkampnytt og sms...9 Annonsering...9 Debatter og møter i valgkampen...10 Valgboden...10 Dør til dør...12 Listebæring...13 Debattkalas...13 Kontakt med andre miljøer / Oppsøkende virksomhet...13 Oppsummering av mediearbeidet Medievalgkampen i bydelene...14 Featuresaker planlegg i god tid...15 Barn og unge først-uka...15 Til neste gang...15 Den lokale valgkampen Ringerunde og planlegging...17 Lokale løpesedler og lokalprogram...18 Lokale medieoppslag...18 Facebook og nettsider kampanjen...19 Marianne og Andreas lørdagsturne...19 Skolering og støtte underveis...19 Kommunikasjon med lokallagene...20 Vedlegg 1: Oslo SVs valgkampplan Vedlegg 2: Valgresultater Vedlegg 3: Program for skoleringssamligene Vedlegg 4: Valgbodplan for Oslo SV

3 Politisk oppsummering Oslo SV gikk til valgkampen 2011 med store ambisjoner om å oppnå et rødgrønt flertall sammen med Ap og Rødt. Dette forutsatte at alle de tre partiene måtte øke sin oppslutning. Ikke minst hadde vi som målsetting at SV skulle gjøre et bedre valg. Å oppnå et nytt flertall krever at SV skulle få minst like stor oppslutning som ved valget for fire år siden. Oslo-valget ble en stor skuffelse. Selv om Arbeiderpartiet gikk noe fram, var det ikke nok til å oppveie SVs store tilbakegang. Den rødgrønne seieren glapp. Tallenes tale er slik: SV gikk tilbake 4,2 prosentpoeng til 6,3 %. Høyre gikk fram 10,4 prosentpoeng til 35,7 %. Ap gikk fram 3,3 prosentpoeng til 33,1 %. Frp gikk tilbake 7,3 prosentpoeng til 7,0 %. Rødt gikk tilbake 1,5 prosentpoeng til 3,5 %. Samtlige etablerte bystyrepartier med unntak av Arbeiderpartiet og Høyre gikk tilbake. Til dels kraftig. For Oslo SV ble dette det dårligste valget siden 1963, da vi fikk 5,3 %. Det beste valget gjorde vi i 2003 med 20,3 %. Det hører også med i bildet at Miljøpartiet de Grønne (MDG) kom inn i bystyret med en framgang på 1,9 % til 2,5 %. For de andre partiene var det små endringer. Samlet er den politiske balansen i bystyret den samme som tidligere. Den borgerlige fløyen har 32 representanter (H: 22, V: 5, Krf: 1, Frp: 4), mens den rødgrønne siden har 27 (Ap: 20, SV: 4, Rødt: 2, MDG: 1). 22. juli Valget ble selvsagt sterkt preget av terrorhandlingene den 22. juli. Valgkamppausen som alle partiene påla seg selv, var helt nødvendig og riktig, men skapte selvsagt noen problemer for vår egen profilering. Det ble ganske tungt å starte valgkampen igjen, og fokuset var naturllig nok dramatisk endret. Ap opplevde økt oppslutning, men mindre enn ventet. I Oslo gikk Høyre fram hele 10,4 prosentpoeng. Det er bedre enn landsgjennomsnittet, og kan ikke forklares med annet enn Fabian Stang-effekten. Han har klart å fremstå som en upolitisk og svært populær ordfører. Upolitisk valgkamp Hvis en enkeltsak kan sies å ha preget valgkampen, så er det at den ble upolitisk. Lite interesse for politisk debatt om konkrete saker. Både Høyre og Ap hadde begge valgkamper nesten helt uten politiske saker. Høyre hadde sin Stang Inn kampanje og Ap hadde sin takk for støtten og samlet by kampanje. Selv om både eldreomsorg, skole og mye annet ble temaer i valgkampen var det ingen enkeltsaker som «tok av». Det nærmeste en kommer et gjennomgående tema var eldreomsorg, og det ble rullet opp en rekke «skandaler» om enkeltpersoner og arbeidsforhold. Dette hjalp ikke SV. SVs tilbakegang SV fikk 6,3 % i Oslo en tilbakegang på 4,2 prosentpoeng. Det er svært skuffende for de mange aktivistene i SV som har stått på i valgkampen. Det er trolig i hovedsak to grunner til SVs dårlige valgresultat. For det første regjeringsslitasje og 3

4 SV sentralts mangel på visjon for denne valgkampen. For det andre at Oslo SV fikk en uklar politisk profil i valgkampen og ikke klarte å være et tydelig alternativ til AP. SV gikk tilbake allerede ved valget for fire år siden, og nedgangen fortsatte ved stortingsvalget i Selv om SV oppnår resultater i regjeringen faktisk strålende seire som full barnehagedekning og ingen oljeleting i Lofoten og Vesterålen har SV over tid blitt for utydelige i forhold til Ap. Velgerne har problemer med å se forskjell på de to partiene, og synes ikke at regjerings-sv leverer godt nok. Heller ikke i Oslo ble SV-profilen tydelig nok. Vi fikk ikke godt nok fram forskjellen på SV og Ap. Vi fremsto for like. Og i den situasjonen stemmer velgerne like gjerne på det partiet som er størst. Her er det mye å lære til fremtidige valgkamper. I forberedelsen til fremtidige valgkamper må vi kanskje være mer opptatt av å snakke om hvorfor SV må bli store for å få god politikk, fremfor å ha fokus på å vinne et nytt flertall. Oslo SVs hovedsaker var barnehager, skole og kollektivtrafikk. Dette er gode SV-saker hvor vi har høy troverdighet. Men det vi ikke fikk godt nok til, var konkrete medieutspill som synliggjorde forskjellen på oss og andre partier og da særlig forskjellen på oss og Ap. En av utfordringene i valgkampen var at når det ble fokus på uenighet mellom Ap og SV handlet det om uenighet i prosess, ikke politikk. Både E18 og eiendomsskatt endte i en prosessdebatt fremfor en politisk debatt. Utspillet om t-banesatsing og E18 hadde den riktige profilen, men kunne kanskje vært utnyttet enda bedre til å få fram forskjellen på oss og Arbeiderpartiet i viktige miljøspørsmål. Generelt vil det være svært vanskelig for Oslo SV å oppnå gode resultater hvis partiet sliter på landsbasis. I tillegg er vi avhengige av det som kalles medienes dagsorden, altså at de kjører fram saker som er gode for oss, og som gir oss positiv omtale og sympati. Denne gangen klaffet lite. VGs mange og svært negative oppslag om SV-ledelsens landsomfattende bussturné, er et eksempel på at det av og til går riktig galt. Eiendomsskatt Oslo SV er for en rettferdig beskatning av de dyreste boligene og forretningseiendommene for å skaffe inntekter til helt nødvendig velferdssatsing. I Oslo Ap ble et tilsvarende forslag stemt ned mot noen få stemmer. Det var derfor klart allerede i lang tid før valgkampen startet, at det ikke vil kunne bli eiendomsskatt i Oslo i denne fireårsperioden. Oslo SV valgte å si klart fra at så lenge Ap sier absolutt nei, blir det ikke eiendomsskatt i Oslo, ut i fra en vurdering av at det er lite å hente på en konflikt dersom det ikke er noen utsikter til å få eiendomsskatten innført. Likevel var Aps overraskende TV2-stunt med Huseiernes Landsforbund ikke bra for oss. Det var antakelig få av våre velgere som skjønte hvorfor vi gikk med på dette og skrev under en avtale med høyremannen Batta. Hvis vi skal klare å innføre eiendomsskatt i Oslo, må venstresidens partier i god tid før valget bli enige om å gjøre det. Vi må bli enige om hvilke gode formål eiendomsskatten skal brukes til og vi må bli enige om profilen på eiendomsskatten altså hvem som skal betale. Og vi må legge et løp for å gjøre det til en valgvinner også på østkanten. Sykehusdebatten I debatten om Aker og sykehussituasjonen i Oslo forsøkte Frp og Rødt å skåre poenger på at vår ordførerkandidat, Marianne Borgen, sitter som styremedlem i Oslo Universitetssykehus (OUS). Men det de da gjorde, var å kreve en slags omkamp på omkampen. Omleggingen av sykehusene på Østlandet ble tross alt vedtatt allerede i blant annet med Frps støtte, og ville nødvendigvis innebære store endringer ved sykehusene. Blant annet takket SVs innsats vil Aker sykehus bli en viktig helse- og samhandlingsarena. Men med Frps og Rødts innsats ble det skapt et bilde av at folk flest i Oslo har grunn til å frykte et dårligere sykehustilbud. Men det er et fortegnet bilde. 4

5 Antakelig tapte vi velgere i Groruddalen fordi mange trodde at Oslo SV ville legge ned Aker sykehus og at Marianne hadde gitt tusen ansatte ved OUS sparken. Heller ikke alle journalister var nødvendigvis godt orientert om fakta i saken. Av og til blir kompliserte politiske spørsmål redusert til politisk underholdning, slik som TV2s dekning av pressekonferansen på Aker sykehus. Selv om mediedekningen ikke var god for oss, er det ingen grunn til å tro at Frp eller Rødt fikk noen gevinst av sitt forsøk på å fiske misnøye-stemmer. Mer beklagelig er det at fokuset på sykehusene hjalp Frp med å usynliggjøre at Frp har hatt eldrebyråden i Oslo siden Frp har ansvaret for at Oslo har fått færre sykehjemsplasser, men slapp unna nesten all kritikk i valgkampen. Ekebergskogen Utvikling av Ekeberg skulpturpark vil bli en attraksjon, og reguleringen og skjøtselen av området vil bedre ta vare på naturverdier enn det som er dagens situasjon. At det er lokal motstand i området er forståelig. Blant hele Oslos befolkning er det et klart flertall for skulpturparken. Skepsisen er noe større blant våre velgere. Valgkampmessig var denne saken likevel en utfordring for oss. Ikke fordi vi nødvendigvis tapte så mange velgere på det, men fordi vi måtte bruke mye tid på håndtering av saken. SV-velgere hadde vanskelig for å forstå hvorfor vi valgte å gå i front for å få skulpturparken vedtatt. Alternativet hadde vært å gjøre som AP: holde seg i ro i debatten, men stemme for i bystyret. Ordførervalget I nominasjonsprosessen ble det besluttet at Oslo SV skulle ha Marianne Borgen som vår toppkandidat og ordførerkandidat. Tanken var at ordførerkampen ville bli viktig i Oslo. Når Høyre sannsynligvis ville være avhengig av en allianse med Frp, og Ap av en allianse med SV, ville valget stå mellom høyresidas Carl I. Hagen og venstresidas Marianne Borgen. I begynnelsen av valgkampen fungerte dette godt, og mediene fokuserte på disse kandidatene. Marianne fikk en del gode oppslag som mulig ordfører, og hun møtte Carl I. Hagen til noen dueller. Men Carl I. Hagen ble ganske tidlig i valgkampen en stadig mer upopulær ordførerkandidat parallelt med at Stang inn ble en raskt voksende vinnersak. Dermed ble det også vår ordførerkandidat mindre interessant. Ap var naturlig nok mest interessert i å få fram byrådslederkandidatene: Aps Libe Rieber Mohn og Høyres nesten helt ukjente Stian Berger Røsland. Men det var Høyre lite interesserte i. Det var enklere å kjøre fram upolitiske og populære Fabian Stang. Og det er ingen tvil om at det var vellykket. Det sier noe om hans popularitet at han fikk over slengere på andre partiers lister. Oslovalget ble i stor grad et ordførervalg, og det var Høyre som fikk den største fordelen av dette i denne valgkampen. Dette var noe en basert på popularitetsmålingene knyttet til Stang kanskje burde forutsett. Et av viktig spørsmål vi må vurdere frem til neste kommunevalgkamp er om vi er tjent med en ordførervalgkamp. Hadde det vært smartere å bidra til å dempe ordførerfokuset? Klasse- og integreringsvalget i Oslo Etter 22. juli trodde mange at valgdeltakelsen ville gå opp i Oslo øst. Men det gjorde den i liten grad. Positivt er det likevel at valgprosenten økte med rundt tre prosent i Søndre Nordstrand. På landsbasis er frammøteprosenten på vel 63 prosent. I Oslo var den på 65,1 altså litt høyere. Men det er store skiller mellom øst og vest. I øst og sør er valgdeltakelsen betydelig lavere enn i vest. I indre øst er den helt ned mot prosent, mens den i vestlige bydeler er på over 70 prosent. Det er svært vanskelig å vinne en rødgrønn seier i Oslo uten at valgdeltakelsen går opp i de rødgrønne bydelene. 5

6 Dette har et klart klasseperspektiv. Mye taler for at det er mange uten høyere utdanning som lar være å stemme, og mye kan tyde på at dette er like framtredende blant etniske nordmenn som blant etniske minoriteter. Uansett er utfordringen for venstresida hvordan vi skal klare å få arbeiderklassen til valgurnene i minst like stor grad som de høyrevelgerne på vestkanten? Noe av svaret må være å lage typiske klassekonflikter i valgkampen altså fokusere på saker som kan virke mer mobiliserende i øst og sør enn i vest. Storstilt satsing på konkrete velferdssaker er godt egnet, men finansieringen vil kreve at Ap løsner på sitt nei til eiendomsskatt. I tillegg klarer ikke SV å mobilisere innvandrerne i Oslo. Oslo er den byen i Norge med flest innvandrere og mennesker med ulike etniske bakgrunner. Samtidig er SV det partiet som legger størst vekt på å få til en god integreringspolitikk, samt at partiet legger stor vekt på å ha kandidater med ikke-norsketnisk bakgrunn høyt på sine lister. Til tross for dette evner partiet i svært liten grad å tiltrekke seg velgere med innvandrerbakgrunn. SV klarte verken på nasjonalt eller lokalt nivå å fremme en politikk som gjorde partiet interessant for velgere med innvandrerbakgrunn. SV må derfor gjøre en total gjennomgang av sin integreringspolitikk og hvordan denne kommuniseres, med sikte på å øke tilslutningen fra velgere med ikke-norsketnisk bakgrunn. Annet Når det gjelder skolepolitikk brukte Oslo SV i liten grad anledningen til å ta et oppgjør med Høyres skolepolitiske utstillingsvindu i Oslo. Magnus Marsdals bok «Kunnskapsbløffen» ble lansert under valgkampen, og kunne med fordel ha blitt brukt som utgangspunkt for å markere en mer innholdsfokusert skolepolitisk linje. Verken sentralt eller i fylkeslaget klarte vi dette. En av årsakene kan være mangel på skolepolitisk kontinuitet de siste åra. Organiseringen Oslo SV hadde flere valgkampmedarbeidere enn noensinne tidligere som jobbet på heltid i valgkampen. Trykking av materiell og organisering av sentral valgbod ble profesjonelt gjennomført. I bydelslagene deltok svært mange aktivister med verdifull innsats. Det er altså ikke i organiseringen at vi skal lette etter årsaker til valgresultatet. Tvert i mot er det all grunn til å takke de mange som har bidratt ved å stå på stand, dele ut materiell, gå på dørbesøk og delta i debatter. De mange SV-aktivistene er partiets stolthet og vår viktigste ressurs! 6

7 Organisatorisk oppsummering Valgkamporganisasjonen Mye bra skjedde i denne valgkampen. Vi hadde mange som jobbet fulltid med valgkamp. I starten tok det litt tid for de involverte å finne sine plasser i valgkampmaskineriet, men fra det tidspunktet dette satt, fungerte kommunikasjonen godt. Oslo SVs årsmøte vedtok kommuneprogrammet. Representantskapet vedtok valgkampplanen med valgkampens hovedsaker og organisasjonsstruktur. I ettertid kan man se at en samlokalisering av partiet og bystyregruppen ville ført til bedre samarbeidsmuligheter. Dette er å anbefale til neste gang. Valgkampgruppen Valgkampgruppen fungerte som ressursgruppe og veiledere. Valgkampgruppen holdt møter omtrent annenhver uke i perioden mai juni. Fra august og ut valget møttes valgkampgruppen hver fredag kl. 8. Fylkesstyret inngikk i valgkampgruppen og hadde derfor ikke egne møter i perioden. Gruppen bestod av: Fylkesstyret Bystyregruppa v/marianne Borgen og Knut Even Lindsjørn Stortingsgruppa v/heikki Holmås og Akhtar Chaudhry De kumulerte bystyrekandidatene Representant fra mediegruppa Dør til dør-ansvarlig i Oslo SV Representant fra SV sentralt Valgkampansvarlig i Oslo SU Sekretariatet (se under) Styringsgruppen Styringsgruppen sto for den daglige driften av valgkampen. Styringsgruppen holdt møter hver mandag og onsdag i perioden mars juni. I juli og frem til medio august ble det holdt lunsjmøter hver onsdag. De som var på ferie ble med på møtene via telefon. Fra medio august og ut valget møttes styringsgruppen hver morgen kl. 8:30. Arbeidsutvalget fungerte som ledelsen i styringsgruppen. Styringsgruppen bestod av: AU (Per Østvold, Nora Fjelddalen og Andreas Behring) Bystyregruppa v/marianne Borgen og Knut Even Lindsjørn Stortingsgruppa v/heikki Holmås og Akhtar Chaudhry Representant fra mediegruppa Representant fra SV sentralt Sekretariatet Ansatte valgkampmedarbeidere sekretariatet Oslo SV hadde flere valgkampmedarbeidere enn mange valgkamper tidligere. Disse hadde fordelt ansvar for ulike deler av valgkampen: Kaveh Ataei: Ansvarlig for valg i Oslo/valgkampsekretær. Overordnet ansvar for gjennomføringen av valget. Ansatt fra mars. Ane Fidjestøl: Lokallagsansvarlig/fylkessekretær. Holdt kontakt med lokallag og hadde ansvar for invitasjoner. Geirmund Jor: Kommunikasjonssjef. Ansatt fra slutten av juni. Åsmund Strand Johansen: Rådgiver for ordførerkandidaten. Ansatt fra midten av juni. Lise Spikkeland: Rådgiver på Rådhuset. Nora Fjelddalen: Valgbodansvarlig. Ansvaret for bemanning og drift av valgboden på Karl 7

8 Johan. Ansatt fra midten av juli. Valgkampgruppen fungerte ikke tilfredsstillende. Det var uklart hva som var deres oppgaver og ansvarsområder hvordan de skulle fungere i praksis. I tillegg manglet et velfungerende forum hvor lokallagslederne var med. Begge disse svakhetene gjorde at en del prosesser ble for dårlig forankret i organisasjonen. Det anbefales at et utvalg av fylkesstyret, sammen med lokallagslederne utgjør den store valgkampgruppen i neste valgkamp Den 11. august ble det avholdt et medlemsmøte hvorpå den politiske situasjonen etter 22. juli var tema. Møtet ble avholdt på Rådhuset og over 60 medlemmer deltok. Skolering og samlinger Det ble laget et omfattende skoleringsopplegg fra januar 2011 fram til valgkampen. Det ble avholdt politiske og organisatoriske skoleringer for alle medlemmer cirka 2 ganger i måneden. I tillegg ble det arrangert tre helgesamlinger. Den første ble avholdt 9. april og for alle tillitsvalgte i lokallagsstyrer, BU-gruppene, fylkesstyret og bystyregruppa. Samlingen var godt besøkt og ble en god start på valgkampen. Programmet dreide seg hovedsakelig om valgkampforberedelser, og bidro til å sette i gang den lokale valgkampplanleggingen tidlig. Den andre samlingen ble arrangert i samarbeid med Fagforbundet i Oslo, og var for alle toppkandidater til bydelsutvalgene, fylkesstyret og de kumulerte bystyrekandidatene. Samlingen ble arrangert mai og var med overnatting på hotell. Her var det blant annet skolering i valgkamphovedsakene og medietrening. Det ble arrangert valgkampsamling for alle medlemmer i fylkeslaget 18. juni på DogA. Her var det omtrent 100 deltagere. Det ble arrangert sommerfest på kvelden. Det var et gjennomgående problem at det var lavt oppmøte på skoleringskveldene på våren, til tross for at opplegget var godt planlagt og informert om på nettsider og nyhetsbrev. Erfaringen fra selve valgkampen er at mange hadde behov for bedre skolering, så her har man en viktig jobb for å sikre at medlemmene kommer på skoleringene og syns det er nyttig. Skoleringssamlingene i helgene var langt bedre besøkt, og det er mulig det er en erfaring å ta med seg at folk har lettere for å sette av én lørdag framfor mange ettermiddager. Program for de tre samlingene og skoleringsopplegget på våren ligger vedlagt. Trykket materiell Det ble tidlig vedtatt av Oslo SV bare skulle trykke opp programmet, samt en hovedløpeseddel som omhandlet hovedsakene og visittkort til de kumulerte på bystyrelisten. Grafisk designer Ingri Johnsen ( ) og fotograf Kathrine Jensen ( ) ble engasjert. Prosjektet ble styrt av valgkampsekretæren. Trykkeklare filer ble sendt til trykkeri i slutten av juni og materiellet ble levert i slutten av juli. Trykkeri: Prinfo Unique v/rune Skjæran ( uniquetrykk.no) Ant. program: Ant. l.seddel: Vi hadde igjen omtrent løpesedler og 4000 programmer etter valgkampen. Lokallagene fikk fri tilgang til Oslo SVs materiell mot en flat sats på 2500,-. De fikk en første ladning med materiell tilsendt med bud (Miljøbudet) i starten av valgkampen. Ladningen inneholdt også stemmesedler til bystyret og bydelsutvalg. Husk å beholde BU-lister til listebæringen på kontoret. 8

9 I tillegg ble det trykket opp saksløpesedler i løpet av valgkampen. Disse ble laget på web2publishing og ble brukt på bl.a. morgenaksjoner. Oslo SV kjøpte diverse profileringsmateriell, trykket dør til dør-materiell og oversatt hovedløpeseddel fra sentralt. Manntallet ble bestilt, men ikke brukt. Dette kan ikke fås elektronisk. Dersom det ikke legges en plan for bruk av manntallet, er det heller ingen grunn til å bestille det. Valgkamp på nettet Facebook Oslo SV og Marianne Borgen hadde sine sider på FB. Om lag 800 likte Oslo SV og 1400 Marianne Borgen. Oslo SV annonserte for begge sidene med 5000,- hver. Annonsene ble laget selv og var basert på betaling for hver klikk. I tillegg ble det, i samarbeid med sentralt, kjørt en annonseringsrunde på Marianne Borgen pålydende ,- basert på betaling for hver visning (2 mill visninger). Sistnevnte kampanje resulterte ikke i merkbart flere likes. Twitter Verken Oslo SVs eller Marianne Borgens Twitter-kontoer kan sies å ha blitt brukt flittig. Det bør utarbeides en kjøreplan for Twitterbruk til neste valgkamp. Videosnutter Oslo SV lyktes bedre enn før å kommunisere med velgerne via video. Snuttene ble lastet opp på Oslo SVs YouTube- og Facebook-konto, samt Marianne Borgens Facebook-konto. Disse ble sett av mange. Dette anbefales videreført på en mer systematisert måte til neste valgkamp. Valgkampsider på nett Oslo SV utviklet egne valgkampsider på oslosv.no. Hensikten med siden var å være enkel og effektiv. Dette anbefales videreutviklet. I tillegg er det viktig at alle steder hvorpå Oslo SVs url vises henviser til denne siden og ikke de opprinnelige sidene. Sentralt bør også være med på dette. Valgkampnytt og sms Nyhetsbrev Oslo SV gikk over til en profesjonell nyhetsbrevoperatør (Apsis Newsletter Pro) fra april. Denne løsningen gjorde det enklere, mer effektivt og visuelt bedre å kommunisere med medlemmene. Før sommeren ble Oslo SV-nytt sendt ut hver torsdag. I valgkampen ble Valgkampnytt sendt ut mandager og onsdager før lunsj. I tillegg ble denne sendt ut når det var noe ekstraordinært som måtte meldes. SMS Oslo SV sendte ut sms til alle medlemmer hver tirsdag og torsdag. I disse ble dagens dør til dør, samt annet aktivitet informert om. Sms gikk også ut når det var ekstraordinære saker som måtte meldes. Både nyhetsbrevene og sms-ene bør ha noe politisk innhold. Dette ble ikke godt nok fulgt opp. Man bør også vurdere hvorvidt det blir for mye informasjon som sendes ut til medlemmene. Annonsering Annonseringen ble konsentrert rundt to visningsflater buss og avis. Oslo SV booket alle bussene i byen den siste uken. I tillegg hadde vi forsideannonse i Aftens bydelsaviser som dekket Gamle Oslo og Grünerløkka, samt DittOslos lokalaviser som dekket Alna, Bjerke, Grorud og Stovner. 9

10 Debatter og møter i valgkampen Oslo SV deltok på cirka 150 debatter og valgmøter i løpet av valgkampen. I tillegg til dette ble en del planlagte debatter avlyst på grunn av enigheten om utsatt valgkampstart etter 22. juli. Andre ble avlyst på grunn av manglene oppslutning om arrangementene. Det er krevende å arrangere debatter i valgkampen fordi man er i hard konkurranse om oppmerksomheten og tidsbruken til både politikere og aktivister. Alle kumulerte kandidater stilte i flere debatter hver, men de to toppkandidatene som drev valgkamp på heltid ble mest brukt. Marianne Borgen var den desidert mest etterspurte debattanten, og hun tok også størstedelen av debattene totalt rundt 65 stykker. Andreas Behring tok rundt 20 debatter. Vi klarte alltid å stille, men ikke alltid med en bystyrekandidat. I noen tilfeller der det dukket opp uforutsette ting stilte bydelspolitikere og FS-medlemmer opp på kort varsel. Alle invitasjoner ble mottatt og fulgt opp av fylkessekretæren, som også hadde tilgang til Marianne og Andreas kalender. Debatter og andre avtaler ble lagt ut i en valgkampkalender på nett som alle med passord hadde tilgang til. Dette var et smart grep som gjorde det enkelt både for kandidatene selv, og andre interesserte å følge med på hva som skjedde. Ved noen tilfeller ble møter avlyst og kandidatene varslet uten at saken ble oppdatert på nett. Dette må man være oppmerksom på ved neste valg. Vi hadde som mål at våre debattanter alltid skulle møte godt forberedt og med støtte i salen. Dette klarte vi nesten alltid å gjennomføre. I noen tilfeller ble aktuelle lokallag mobilisert som publikum, og noen ganger tok kandidaten direkte kontakt med medlemmer de ønsket å ha med. I motsetning til Arbeiderpartiet prioriterte SV å sende våre toppkandidater på de fleste debattene. Dette gikk i noen tilfeller ut over kandidatenes mulighet til å jobbe med presseutspill. Det ble også et hardt program med flere debatter etter hverandre samme dag, og program hver kveld hele uken. På den andre side foregikk de fleste debattene på kveldstid og så lenge kandidatene hadde kapasitet og krefter lot pressearbeid og deltakelse i debatter seg stort sett kombinere. Tips og erfaringer: I valgkamp møter vi et mangfold av organisasjoner som det er viktig å være i dialog med. Det oppleves som meningsfylt og lærerikt for våre egne folk å stille opp slike debatter. Det er ikke bare debatter som er viktig. Vi må også prioritere høyt invitasjoner til å hilse eller holde innlegg på møter i regi av ulike organisasjoner i valgkampen. De har større forutsetning for å mobilisere bredt i sitt miljø enn om vi lager egne møter og inviterer folk til oss. Ikke alle arrangører er like profesjonelle. Det lønner seg alltid å ringe arrangøren i forkant av møtene for å sjekke om det f. eks har kommet endringer i sammensetningen av panelet. Det er viktig for en debattant å ha støtte i salen; helst en liten heiagjeng og hvert fall en støttespiller som kan gi tilbakemelding på hvordan det gikk. Det er en fordel at toppkandidaten er frikjøpt til å drive valgkamp på heltid slik at vi har en som kan ta debatter når som helst på døgnet. Det kan være en ide for kumulerte kandidater å spare en eller to ferieuker til de siste ukene av valgkampen dersom de har mulighet til det. Debatter fungerer skolerende argumentasjonsmessig. Vi må gripe alle sjanser tidlig på våren, til trening. Når toppkandidater inviteres rundt bør de alltid ta kontakt med lokallaget og den lokale kandidaten for å forsikre seg om at det folk er opptatt av lokalt blir ivaretatt Valgboden Fylkesstyret nedsatte en gruppe som skulle jobbe med utvikling av valgboden. Gruppens arbeid ble 10

11 overtatt av valgkampsekretær fra mars. I samarbeid med møbeldesigner Bjørn Jørund Blikkstad ( ) ble ideen om OSLO-boden utviklet. Vi fikk mange positive tilbakemeldinger for boden. En del bemerket at det var vanskelig å se at det var SVs valgbod. Dette kan eventuelt løses ved å lage logoene på siden større eller male S-en og Len i rødt og grønt. Løsningen for lydanlegget (innebygget høyttaler) fungerte dårlig fordi lyden ble for lav. Det var upraktisk at boden ikke var vanntett, og det kunne med fordel ha vært bygget flere hyller inne i boden for å gjøre oppbevaringen enklere. Åpningstider og bemanning Boden var åpen fra 13. august til 12. september. Åpningstidene var på hverdager, på lørdager og på søndager. Vi holdt i tillegg åpent noen timer ekstra to fredager. Dette var gode åpningstider. Minimum bør man ha åpent Bemanningen av boden var i hovedsak lokallagenes ansvar i tillegg til Oslo SU, ELG, kvinnepolitisk gruppe og faglig nettverk. Medlemmer av FS og de ti øverste kandidatene til bystyret hadde også blitt tildelt dager hvor de skulle stå på boden for å forsterke bemanningen. Det var enklere å sikre god bemanning av boden denne valgkampen enn i Dette er likevel en av de mest krevende oppgavene med valgboden. Det er viktig å gi lokallagene tydelig beskjed om hvilke dager og hvor mange personer vi forventer så tidlig som mulig. Man er avhengig av noen ildsjeler som stiller opp daglig eller på kort varsel. Disse var det færre av i år enn sist, så her burde vi ha jobbet bedre med mobiliseringen. I tillegg stilte SUs sentralstyre mye opp på dagtid. Det ble sendt ut påminnings-sms til lokallagsledere, FS og kandidater to dager før de hadde ansvar. Dette var effektivt både som påminning og for å få litt bedre oversikt over bemanningssituasjonen. Det er viktig å ha folk som kjenner vår politikk godt til å stå på standen. Generelt er det en utfordring at ikke alle som stiller opp er skolert i vår politikk og kjenner våre hovedsaker. Man må 11

12 også gi klar beskjed om at det er viktig at vi er utadvendte og prøver å komme i kontakt med folk. Politisk program Som det fremkommer av valgbodplanen var det politisk program på boden omtrent 15 ganger, med økende frekvens mot slutten av valgkampen. Vi hadde i to ulike opplegg: utspørringer (inviterte organisasjoner fikk mulighet til å stille spørsmål til våre politikere) og appeller med spørsmål fra publikum. Det er særlig tidkrevende å arrangere utspørringene, samtidig som det har relativt liten effekt da få stopper for å høre på. Skal det være vellykket krever det at deltakerne er engasjerende overfor publikum og at vi har en del av våre egne folk der for å sikre noe publikum. På den andre siden gir vi et godt signal til organisasjonene vi inviterer om at vi setter deres temaer på dagsorden. Appeller og spørsmål fra publikum fungerte godt og krevde lite planlegging. Her er det selvsagt slik at jo mer kjent appellanten er, jo flere er det som stopper opp og hører. Generelt var det best å arrangere politisk program på fredag ettermiddag og særlig på dagtid lørdag. Arrangementene er selvfølgelig væravhengige. Husk å sjekke strøm og lyd i god tid, og å kjøpe inn drikke til gjestene. I tillegg hadde vi et nytt opplegg vi kalte treff en kandidat, der en av de ti øverste kandidatene var tilstede på boden én time hver dag. Dette ble annonsert på boden og tidvis også på Oslo SVs facebookprofil. Det var motiverende for de andre aktivistene og sikret at vi hadde godt skolerte folk på boden hver ettermiddag. Kulturelt program Det kulturelle programmet var nedprioritert i år, og det ble holdt kun én konsert i løpet av valgkampen. Her kunne det med fordel vært flere innslag, men dette ble blant annet nedprioritert pga økonomi. Vi hadde heliumsballonger store deler av valgkampen. På åpningen, i helgene og noen andre dager tok vi tanken ned til boden og delte ut til folk. De andre dagene brukte vi ballonger kun som pynt. Dette fungerte godt som trekkplastre, og var relativt billige effekter å dele ut sammenlignet med hva de andre partiene hadde. Helium leide vi fra The Balloon Company. Den siste helgen stekte vi vafler på boden. Dette var en effektiv måte å komme i prat med folk på, og ble oppfattet som positivt både av velgere og våre aktivister. Materiell Materiellet fungerte godt. Det var positivt at vi ikke hadde mange ulike løpesedler, men fokuserte på hovedløpeseddelen og programmet. Vi fikk noen tilbakemeldinger om at vi skulle hatt et kortprogram eller lignende som var mellom hovedløpeseddelen og hele programmet. Vi kunne også vært flinkere til å dele ut programmet til folk. Vi fikk positiv tilbakemeldinger på at vi hadde løpesedler på mange språk. For en mer detaljert beskrivelse av aktiviteter og opplegg for valgboden se vedlagte valgbodplan. Dør til dør I valgkampen ble det fra fylkeslagets side gjennomført 9 dør til dør-aksjoner. 8 av disse ble gjennomført på tirsdag og torsdag i de fire ukene valgkampen varte, og én ble gjennomført i forbindelse med sentralleddets lansering av "Plan B". Aksjonene ble gjennomført på følgende steder: Carl Berners plass Olaf Ryes plass Sofienbergparken Grønlands torg Tøyen senter Sagene kirke 12

13 Torshov Mortensrud senter Furuset senter Nytt av året var at aksjonene ble kombinert med en stand som utgjorde en slags base for aktivistene under aksjonene. Dette var et vellykket tiltak som bidro til økt synlighet og bedre koordinering av aksjonene. Frammøtet på aksjonene var svært varierende - fra 4 til ca 20. Stort sett var det 5-6 aktivister som deltok, med et par-tre aksjoner som var større. Dette var et alt for dårlig oppmøte. Erfaringen etter tre valgkamper med dør til dør er at selve organiseringen av aksjonene, inkludert framskaffelse av materiell og strømlinjeforming av budskap nå er gjennomgående god, men at mobiliseringen svikter. I år forsøkte vi med færre dager og mer fokus på dør til dør i direkte SMS til aktivister, uten at dette ga særlig bedre oppmøte enn tidligere år. Det er svært ressurskrevende å gjennomføre dør til dør, men dekningen vi får er minimal, sammenlignet med andre former for aksjoner. Skal dør til dør være nyttig i forhold til innsatsen, bør det som et minimum delta 20 aktivister på hver aksjon - fortrinnsvis opp mot Dette er det nesten bare Arbeiderpartiet som klarer i dag. Dør til dør bør derfor enten bør overlates til lokallagenes eget initiativ, eventuelt med veiledning fra fylkesleddet, eller bli den helt sentrale valgkampaktiviteten. Det sistnevnte er verken ønskelig eller realistisk, og våre begrensete ressurser bør anvendes bedre andre steder for fremtiden. Listebæring Listebæringen fungerte godt i Det meste av Oslo øst og sør ble dekket begge valgdager. Lokallagene fikk i oppgave å lage vaktliste basert på mal fra Oslo SV. I tillegg rekrutterte Oslo SV listebærere via epost, sms og Facebook. Det er viktig å begynne forberedelsene av listebæringen tidlig, og velge ut bydeler og valglokaler som skal prioriteres. På valgdagene hadde vi folk som kjørte rundt med lister og boller til listebærerne. Debattkalas Oslo SV planla tre debattkalas i bakgården til Dattera til Hagen på Grønland. I tillegg gjennomførte vi valgkampåpning samme sted. Etter dette arrangementet informerte Dattera til Hagen oss om at vi ikke kunne ha debattkalasene i bakgården lenger. Vi kunne derimot være i hhv. første og andre etasje. Disse etasjene er ikke universelt utformet og vi takket derfor nei. De to siste debattkalasene ble arrangert på partikontoret. Dette er ikke et så egnet sted for slike arrangementer. Det anbefales at et universelt utformet sted oppdrives og at det blir gjort en avtale med stedet som holder hele valgkampen. Kontakt med andre miljøer / Oppsøkende virksomhet Etnisk likestillingsgruppe og kandidater med minoritetsbakgrunn har jobbet aktivt opp mot forskjellige etniske grupper og organisasjoner. Noen ganger en og en, og andre ganger gjennom lokallaget. Et par av lokallagene har også oppsøkt kvalifiseringssentre og drevet valgopplæring, etterfulgt av politisk debatt. Andre har invitert seg selv til moskeer, voksenopplæringssentre, språkskoler, barnehager, eldresentre og lignende. Vi bør bli flinkere til slik oppsøkende virksomhet i flere bydeler. 13

14 Oppsummering av mediearbeidet Det var en ubetinget fordel at det var to rådgivere direkte knyttet til Mariannes kandidatur som ordfører. De utfylte hverandre, hjalp hverandre med å holde kursen og støttet hverandre både praktisk og politisk. Mediestrategien som ble lagt hadde noen hovedelementer: I løpet av sommeren var strategien å gjøre Marianne mest mulig kjent, med særlig vekt på hennes omfattende kompetanse på barn og unge, og også løfte fram Andreas som samferdselspolitiker. Planen var å løfte inn stadig tyngre politiske emner etter hvert som Marianne ble den tydelige ordførerkandidaten på venstresiden i politikken i Oslo. Det lykkes vi godt med i starten og Marianne ble en ordførerkandidat som stadig flere trodde på og likte. Også media lyttet til det vi hadde å si i denne perioden. Så kom 22. juli. Det kullkastet alle planer og falt også sammen med at både Åsmund og Geirmund hadde planlagt ferie akkurat da. Mens andre partiers kommunikasjonsfolk forsøkte å områ seg, var de bortreist. Det ga oss en vanskeligere posisjon enn de andre når vi skulle forsøke å komme tilbake i normal gjenge. Det var også svært vanskelig å vende tilbake til det hverdagslige når så fryktelig mange ungdommer var revet bort, og mange av våre ungdommer også var sterkt preget. Likevel lykkes vi med å komme tilbake, og var tydelige og ikke minst på, i de fleste større debattene. Vi valgte å holde fast på strategien med å løfte fram Marianne og Andreas. En gjennomgang av Retriever viser også at dette lykkes i stor grad, men vi ble usynlige som mulig ordførerparti etter Fabian Stangs og Jens Stoltenbergs flotte håndtering av sorgarbeidet etter 22, juli. Mulig vi skulle sett dette og valgt en annen strategi, men det er vanskelig å se hva vi eventuelt skulle valgt å gjøre som ville gitt et annet utfall for partiet. Til tross for at mediene mistet mye av interessen for vår ordførerkandidat, visste nok de fleste som fulgte valgkampen at dersom det ble rødgrønt flertall, så ble det SV som fikk ordføreren. Siste uke i valgkampen kom vi på og var godt synlige. To-tre uker før valgkampen sluttet ble media preget av partiets generelle nedgang på riksplan og mistet noe av interessen for Oslopartiet. Typisk var det at Marianne ble byttet ut med andre politikere kort tid før sending. Media har en tendens til å gå i flokk, og når de først bestemmer seg for at SV er kjedelig stoff, så er det tungt å komme på. Men ingen av oss mistet humøret og jobbet med uforminsket kraft, noe som ga resultat. Vi kom på trykk og i ruta igjen og igjen. Medievalgkampen i bydelene Planen var å samarbeide tett med listetoppene til BU og sende og skrive halvferdige utspill til dem og også gi dem annen praktisk støtte. Dette lykkes vi i liten grad med. En forklaring på dette kan ha vært at mediegruppen som var etablert aldri fant en god arbeidsform, og falt helt fra hverandre etter sommeren. Heller ikke i vårmånedene fant denne gruppen fram til en god arbeidsform og mange dyktige ressurspersoner ble for dårlig utnyttet i valgkampen. Det var synd, for denne gruppen sitter på betydelige kunnskaper og var i utgangspunktet villige til å bidra. En grunn kan være at gruppen var organisert som en gruppe på utsiden av den daglige ledelsen av Oslopartiet og valgkampen. 14

15 Her er et åpenbart forbedringspotensial. Listetoppene i bydelsutvalgene ble for usynlige. Det er ikke bra at bare omtrent 5 prosent av innbyggerne har tillit og tro på de mest kjente listetoppene våre sin evne til å fange opp sakene i bydelene våre. Vi bør vurdere en mer amerikansk tilnærming med større personfokus slik de prøvde i Nordre Aker med plakater med Hanne. Førstekandidater i BU-ene bør i større grad, i god tid før valget starter, ha utarbeidet gode caser de kan selge inn til media når valgkampen starter. F. eks: Målfrid på 85 blir fratatt Ingjerd som sin hjemmehjelp om FRP får makta på Stovner. De vil nemlig at det skal være et filippinsk firma som gjør jobben. (Dette er selvsagt et helt søkt case, men poenget er like gyldig). Featuresaker planlegg i god tid Som skrevet over fikk vi på mye av det vi ønsket i valgkampen, men vi slet med å få på featuresaker. Slike saker er viktige siden de gjør velgerne kjent med kandidaten. Du har lettere for å tro på et menneske du kjenner. Unntaket var et portrettintervju med Marianne og broren hennes Erling Borgen i Dagsavisen hvor de snakket om oppveksten sin på Veitvet. Andre featuresaker vi prøvde å få på med Marianne handlet blant annet om ungdomstiden i Tyskland og om hobbyen hennes: kakebaking. Dette var saker som media var interessert i, likevel var vi for sent ute siden disse typer saker skrives månedsvis før de står på trykk. Andre saker vi jobbet med, men ikke fikk til grunnet at vi var for sent ute var f.eks.: Fra syklist til ordfører på 5 minutter. Vi prøvde også å selge inn Gülays spennende gründerhistorie, men igjen var vi for sent ute. Vi var ganske nære å få solgt Marianne inn til Sommeråpent på NRK1. Ideen var å koble Marianne på Skulpturparken og Ringnes. Kapitalisten og sosialisten som felles kjemper for utviklingen av en viktig del av Oslo. Dette falt blant annet grunnet terroren i Oslo og på Utøya. Featuresaker bør altså selges inn til media i hvert fall et halvt år før valgkampen. Barn og unge først-uka To uker før valget lanserte vi Barn og unge først -uke. Den ble lansert etter at vi så at vi i større grad slet med å selge inn saker til media, og vi gikk mot et valgnederlag. Tanken var at ved å smalne inn tema vi skulle selge inn ville idérikdommen på området bli bedre. Samtidig var det viktig å signalisere til medlemmene i Oslo SV og toppkandidatene i bydelene at vi tok fallet på meningsmålingene meget alvorlig. Uka fungerte i den forstand at vi fikk oss et nytt positivt mål og det virket i noen grad forfriskende internt hos oss som jobbet med innspill. Det ble også trykket opp gigantiske buttons med Barn og unge først (Klaus Hennum Produksjon, button.no) som ble brukt av våre aktivister på stand og lignende over hele byen. Reelt sett hadde det nok kampanjen liten virkning på oppslutningen vår, men den bidro til å gi et internt løft i innspurten. Til neste gang Vi har laget noen gode pressesaker som vi spilte inn i denne valgkampen. Bruk dem på nytt. Gode saker må forberedes over tid. Skal man spille inn en sak om barnehage så hjelper det ofte å ha skaffet en person som har barn som sliter med f.eks. å finne barnehageplass. Snakker man om studentboliger så hjelper det å finne noen som sliter med å finne studentbolig. Noen som sliter med ikke å få rusbehandling. Slike caser er AP mye bedre enn oss til å fremskaffe. Vi bør også tidlig ha en strategi på prosessoppslag dvs. oppslag som ikke nødvendigvis er politiske, men som sier noe om en prosess. F. eks: Marianne Borgen går dør til dør hver fredag og lørdag i de kommunale blokkene på Sagene. - Direkte kontakt med velgere er helt nødvendig for at jeg skal få gjort en god jobb, som politiker, sier Marianne Borgen smilende. Slike typer oppslag er gode, og AP har mange av dem. Der har vi en vei å gå. Det som har skilt denne valgkampen fra tidligere er at vi har hatt en person sentralt i SV som vi 15

16 skulle jobbe opp mot. Tone Foss Aspevoll har blant annet hjulpet med ringing for å spille inn Marianne til debatter, prepping av Marianne før debatter m.m. Det har også vært til hjelp at man kunne ringe noen og diskutere saker sett litt utenfor Osloboblen. Tidligere valgkamper har det vært lite slik hjelp å få. Likevel bør Oslo SV i større grad prioriteres av det sentrale leddet enn hva man også gjorde denne gangen. I neste valgkamp kommer vi sikkert til å ha noe mindre penger å rutte med. Likevel bør man prøve å finne nok penger til å ansette noen for 1.kandidaten i hvert fall ett halvt år før valget. Skal man få solgt inn prosessoppslag og forberede gode caser trenger man god tid. 16

17 Den lokale valgkampen Lokallagene har jevnt over ført en godt organisert og aktiv lokalvalgkamp med hovedvekt på klassiske aktiviteter som stands, postkasseutdelinger, morgenaksjoner og dør til dør. Noen lag har arrangert egne valgdebatter og åpne møter og det er delte erfaringer med hvor vellykket dette har vært. Noen lag har hatt sykkelaksjoner og andre stunts som man kan lese mer om i de respektive lagenes rapporter. Før sommeren ble alle lokallagsledere og listekandidater innkalt til et møte med valgkampgruppen for å avklare forventninger mellom lokalorganisasjonen og sekretariatet og diskutere organiseringen av den lokale valgkampen. Dette var viktig for å koordinere valgkampen i Oslo og lokalt så tidlig som mulig. Alle lokallagene fikk tildelt oppdaterte medlemslister og en valgkamphåndbok. Det ble gitt en rekke oppdrag og utfordringer fra Oslo SV som skulle iverksettes før høstens valgkamp startet opp for alvor i starten av august: Ringerunde til alle medlemmer Lage lokalprogram og hovedløpeseddel i Web2publishing -systemet Jobbe for å få på 20 oppslag i media i løpet av hele valgkampen inkludert leserbrev. Oppdatere nettsiden med riktig kontaktinformasjon til listetoppene og det lokale programmet på forsiden. Opprette en egen facebookside Melde seg på 12-2 kampanjen Lage et opplegg for å ta i mot Marianne og Andreas på lørdagsturneen (hvert lag fikk oppgitt dato og klokkeslett) Mobilisere til vaktene i valgboden, dør-til-dør og skoleringsseminar 18.juni og 15. august. Partikontoret forpliktet seg på sin side til å: Kjøre ut materiell til lokallagene Ubegrenset tilgang til Oslo SVs materiell til en billig penge (flat pris på for alt) Skolering av medlemmer og kandidater Mediehjelp ved behov Hjelpe til så godt vi kan ved behov for å sikre en best mulig gjennomført valgkamp. Ringerunde og planlegging Det var ikke alle lag som gjennomførte en ringerunde til alle medlemmer før sommeren. Noen kontaktet kun de som ikke hadde e-post, og noen sendte bare e-post. Inntrykket er at de lagene som tok kontakt på telefon også har hatt flere medlemmer i aktivitet i valgkampen. Valgkampgruppen gjennomførte en ringerunde til en del av medlemmene som meldte seg inn etter 22. juli. De ble spesielt invitert til et eget medlemsmøte som ble avholdt med terroraksjonen som tema. De lokallagene som kom tidlig i gang med å planlegge sin lokale valgkamp var også de som hadde mest aktiviteter og en godt organisert kampanje. Fra noen av de mest aktive lagene har det kommet kritikk mot sentralt pålagte morgenaksjoner som ikke ble varslet i god tid. Det stilles spørsmål ved effekten av slike aksjoner når lokallagene akkurat har hatt tilsvarende aksjoner selv på et tema som er enda mer treffende politisk lokalt. Tips og erfaringer Alle lokallag bør ha ringerunde på forsommeren Det må alltid gjennomføres en ringerunde og et medlemsmøte for medlemmer som melder 17

18 seg inn i løpet av valgkampen. Planlegging er halve jobben. Alle lokallag bør planlegge valgkampen før sommeren. Det er lurt å legge inn et par spontanaksjoner fra Oslo SV i den lokale planen, da all erfaring tilsier at dette kommer. Kan vi lære noe av hvordan Høyre organiserer sin valgkamp: Alle bydelslagene er delt inn i kretser. Alle aktivister som deltar får oppgaver og verv og ansvar. Lokale løpesedler og lokalprogram SV sentralt hadde i denne valgkampen laget et opplegg for løpeseddelproduksjon på nett, gjennom web2publishing. Frem til 10. juni tilbød sentralt brukerstøtte på dette, og etter det var det mulig å få hjelp fra Oslo SV. Alle lokallagene brukte dette systemet og over halvparten klarte seg uten hjelp fra oss. Systemet var relativt enkelt i bruk, men ganske rigid på maler. Nordre Aker og Sagene laget derfor egne varianter av lokalprogram, men i tråd med SVs visuelle profil. Ved korte tidsfrister, som f. eks produksjon av løpesedler knyttet til aksjoner, fungerte dette systemet optimalt. Tips og erfaringer Etter litt innkjøringsproblemer fungerte web2publishing svært bra Malene er rigide, men layouten er fin og har man laget en løpeseddel tar det svært kort tid å bytte ut tekst og bruke en mal på nytt. Lokale medieoppslag Målet om 20 oppslag per lokallag var et helt urealistisk mål. Det laget som kom nærmest var Østensjø SV som i tillegg til flere oppslag før sommeren også kom på i alle de fire valgkampnumrene av Nordstrand Blad. For første gang har Oslo SV hatt en egen medierådgiver ansatt i valgkamp som lagene kunne benytte seg av. Dette samarbeidet fungerte bare delvis. Det generelle inntrykket er at mange lokallag har gjort en bedre medievalgkamp enn noen gang. Mange har laget utspillsplaner i forkant men har opplevd at de har vært vanskelig å komme på. Sentrale politikere i partiledelsen, stortingsgruppen og toppkandidatene har stilt opp og hjulpet lagene med å komme på. Tips og erfaringer Mange lag fikk fine oppslag etter at BU-nominasjonen var over og listen var klar. Noen lag har fått på trykk planlagte leserbrev. Noen har fått forhåndsomtale for møter de skulle arrangere i valgkampen. Mange lag har benyttet seg av muligheten for å lage egne saker på Dittoslo.no Noen lag har blitt sitert og hatt indirekte oppslag gjennom deltakelse på lokale folkeaksjoner. (Lill Pleym ble f.eks leder av en svømmeaksjonskomité. Dette var en suksess som andre bør gjenta: Grip sjansen når det byr seg muligheten til å lede / delta i en aksjon.) Ukeaviser er vanskelig å forholde seg til i forhold til tilsvar og oppfølging av saker dette må vi utarbeide en strategi for. Vi skulle forberedt oss bedre i forkant og hatt workshops på hvordan vi skal selge inn konkrete saker + samarbeid flere lokallag sammen. Kandidatbrevene sentralt sendte ut var nyttige men ikke tilpasset lokal valgkamp i Oslos bydeler. Det hadde vært bra om det fantes en slik tjeneste fra Oslo SV også. Facebook og nettsider Alle lokallag hadde oppdatert kontaktinfo og lagt ut listen sin på nettsiden, men ikke alle hadde lagt ut programmet. Nettsidene ble forsømt mange steder i valgkampen. Det er bare tre lokallag som ikke har egen facebookside. Lagene er stort sett flinke til å bruke 18

19 Facebook, men har alt for få medlemmer/likere. Gamle Oslo er et forbilde med sin interaktive bruk og filmsnutter. Tips og erfaringer Linking til nettsiden er svært effektivt Det er mye som sendes på e-post som aldri blir lest, som heller kunne ha vært spredd på facebook kampanjen Alle lokallag hadde stands minst fra 12 til 14 de fire siste lørdagene. De aller fleste sto mange steder i bydelen samtidig og mye lenger enn dette. Noen hadde også stands i marka på søndager. Stovner, Gamle Oslo og Grünerløkka hadde daglige stands de to siste ukene. Tips og erfaringer SV må ha som mål at vi i hvert fall står der de andre partiene står. Valgresultatet viste at vi mange steder hadde størst fall i kretser med høy minoritetsandel. Viktig å ikke ha bare etnisk norske SVere på stand. Vi trengte gode politiske poenger som vil gi folk en mestringsfølelse på stand eller i lunsjpausen på jobben. Har du tenkt på at.. -sms kan sendes ut daglig til de som melder seg på tjenesten. Grønland torg bør bemannes daglig. Gjerne med fast valgbod. Her bør Oslo SV bistå dersom Gamle Oslo ikke har ressurser til å bemanne boden så mye. Marianne og Andreas lørdagsturne Sekretariatet bestemte seg tidlig for at de to toppkandidatene sammen skulle besøke alle lokallagenes stand i løpet av de fire siste lørdagene vel vitende om at det ville by på utfordringer: For å rekke over fire bydeler på en dag ville de få kort tid på hvert sted. Det var ikke noen løsning starte opp før kl 11.30, og mange steder pakket lokallaget ned standen kl Tidspunktet på lørdager var dessuten populært for møter og arrangement; Den ene eller begge toppkandidatene hadde ofte andre invitasjoner som kom i konflikt med lørdagsturneen. Tanken var at de skulle gjennomføre en utspørring seg i mellom og sammen presentere SVs toppsaker i Oslo før de dro videre til neste bydel. Tips og erfaringer: Ideen er god, men opplegget må utvikles videre: Det må settes av minst en time på hvert sted. Det er bedre med en kandidat med god tid og en lokal utspørrer, enn to som må haste videre med en gang de har kommet. På steder med restriksjoner på bruk av lydanlegg kan besøket gjøres om til Møt en kandidat. Noen steder var det få velgere og desto flere politikere (avhengig av vær og klokkeslett). Da fungerte besøket mer som et møte med våre egne lokale folk, hvor en kunne diskutere gode svar på vanskelige saker, høre litt om lokale forhold og høre hva folk var opptatt av. Vi bør jobbe tverrpolitisk for å få lov til å stå inne på sentrene. De andre kumulerte kandidatene og stortingsrepresentanter ble også sendt rundt på besøk i bydelene. Dette opplevdes som svært positivt. Skolering og støtte underveis Alle lokallagene er fornøyd med tilbudet om skolering i forkant av valgkampen, selv om arrangementene burde vært mye bedre besøkt. Oppfølging og informasjon når det oppstod vanskelige saker underveis kunne derimot vært bedre. 19

20 Tips og erfaringer Programmet på skoleringene var bra men de har vært dårlig besøkt. Dette må vi jobbe videre med. Et forslag er å legge skoleringen til ulike bydeler. Selv om det ikke møtte noen opp når vi organiserte lynskoleringer i løpet av valgkampen bør vi fortsette å ha dette tilbudet. Det bør gå en egen invitasjon ut til helt ferske medlemmer. Når det oppstår en vanskelig mediasak i valgkampen må valgkampgruppen ta ansvar for å utarbeide en retorikk og talepunkter som kan spres ut til alle aktivister så fort som mulig. Kommunikasjon med lokallagene Kommunikasjon med lokallagene foregikk hovedsakelig på e-post og telefon. Lokallagslederne ble innkalt til et par møter i løpet av valgkampen. I tillegg tok Per Østvold en runde for å snakke med alle lokallagenes toppkandidater. Tips og erfaringer Kontakten med lagene har vært god denne valgkampen. Lokallagene har folk med lang erfaring og har opparbeidet gode rutiner for å drive valgkamp. Tilbakemeldingene fra lagene er at de har fått den hjelpen de trengte når de har tatt kontakt med partikontoret. Det er svært nyttig for leder av valgkampgruppen å ta en ringerunde for å høre om hvordan den lokale valgkampen går og eventuelt svare på spørsmål / fange opp saker fra grasrota Fylkesstyrets håndtering av Ekeberg kom som en overraskelse for mange på grasrota. Slike vedtak bør være bedre forankret i lokallagene, og følges opp med argumentasjon, slik at folk som står på stand og får mye kjeft vet hva de skal svare. Går ting fort, så må man ta det på telefon. Mange mener at det ble for mye informasjon på e-post og til dels på sms. Informasjonen til lokallag fra Oslo SV og SV sentralt må samkjøres bedre. Mange lag er fornøyd med at partikontoret og toppkandidatene har gitt gode og raske svar når det var politiske saker de lurte på. Det bør lages et opplegg rundt dagens politiske argument på sms ved neste valgkampen av typen Visste du at H og Frp har stemt i mot SV forslag om 20