Magasinet for Skanska-ansatte 1/2008. Relasjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Magasinet for Skanska-ansatte 1/2008. Relasjon"

Transkript

1 Magasinet for Skanska-ansatte 1/2008 Relasjon

2 Samfunnsansvar i naturområder. I Skanska skal vi være bevisste hvordan vår virksomhet påvirker våre omgivelser og vi må minimere de negative effektene. Her har vi fortsatt litt å gå på. Husk at vi ofte, gjennom våre prosjekt, er en stressfaktor for omgivelsene våre. Vårt forhold til lokalsamfunnene vi har aktivitet i er en sentral del av vårt samfunnsansvar. Å være et av Norges største og ledende selskaper forplikter. Vi ønsker å være i forkant og har derfor et ansvar som vi må være bevisst. Dette ansvaret kan omtales som Skanskas samfunnsansvar. Det kommende året ønsker vi å fokusere enda sterkere på vårt samfunnsansvar. Vi ønsker å engasjere alle våre ansatte i dette arbeidet, for samfunnsansvaret til Skanska ligger ikke bare hos meg eller resten av ledelsen i selskapet. Samfunnsansvaret ligger hos alle ansatte i Skanska. Hvorfor fokusere på samfunnsansvar? Skanska driver en virksomhet som berører samfunnet på mange plan. Jeg vil derfor begrunne fokuset på samfunnsansvar med å trekke frem fire punkter: Vi er en ledende aktør innenfor en risikoutsatt næring med store utfordringer. Det finnes dessverre en rekke useriøse aktører innenfor vår næring. Som Norges fremste entreprenør har vi et ansvar for å gå foran. Dette ansvaret har vi vært bevisst; vi har vært i forkant og tatt en rekke initiativer for å gjøre næringen mer seriøs. Selskapets viktigste dokument er Skanskas Etiske Retningslinjer. Dette dokumentet er styrende og beskriver leverreglene til Skanska og tvinger oss alle til å være etterrettelig og ærlige i alt vi gjør. Jeg er stolt over selskapets bunnsolide etiske plattform. Bygg- og anleggsnæringen er risikoutsatt, og også dette har vi tatt konsekvensen av i Skanska. Vårt mål er at ingen skal bli skadet eller syke av å jobbe på våre byggeplasser. Ingen skal være i tvil i Skanska setter vi sikkerhet foran økonomi og fremdrift. Både seriøsitet og sikkerhetsarbeid er en sentral del av vårt samfunnsansvar. Vi driver en virksomhet som i stor grad påvirker våre omgivelser Til enhver tid har vi ca 500 prosjekter over hele landet. Disse prosjektene ligger ofte midt i byer og lokalsamfunn eller kanskje Vi bidrar til svært mange arbeidsplasser Det jobber for tiden 4700 personer i Skanska. Til sammen på våre prosjekter jobber imidlertid daglig over personer, de aller fleste av disse har familier. Vår virksomhet kan derfor sies å ha ringvirkninger for opp mot mennesker. Dette tallet er mest sannsynlig enda større da vår virksomhet også genererer aktivitet hos et bredt spekter av service- og tjenesteleverandører. Vår nærings andel av brutto nasjonalprodukt er faktisk på hele 15 %. Vår virksomhets enorme økonomiske ringvirkninger for samfunnet rundt oss er en sentral del av vårt samfunnsansvar. Vi har et ansvar for miljøet Det er flere tegn på at jordas situasjon har blitt forverret de siste årene. Avisene er fulle av bekymrede forskere og miljøvernere, og folk flest begynner å føle klimaendringene på kroppen. Samfunnet begynner for alvor å respondere, det samme gjør vi i Skanska. Skanska har satt seg som mål å bli den ledende entreprenøren innen miljøriktige byggerier. Dette krever at vi alle blir mer miljøbevisst. Vi skal resirkulere mest mulig av avfallet vi produserer, for avfall er en ressurs som må utnyttes. Vi skal få ned våre klimagassutslipp, blant annet ved å begrense vår reisevirksomhet og fornye vår bil- og anleggsmaskinpark. Sist men ikke minst skal vi utvikle miljøvennlige produkter som for eksempel energieffektive bygg. Her ligger det også et stort markedsmessig potensial, for samfunnet rundt oss vil ha miljøvennlige løsninger. Det jeg har forsøkt å si i denne lederen er at vi må innse at vi ikke lenger er en entreprenør som bare bygger. Vi må være bevisst at vi også skaper; vi skaper verdier for våre ansatte, våre kunder, våre leverandører, for lokalsamfunnene hvor vi har aktivitet ja for hele samfunnet. Å skape slike verdier medfører et ansvar et samfunnsansvar. Geir M. Aarstad 3

3 4 Jasså du - Jasså du. Så du kommer fra den der Selmer-avisa du, sa han litt nedlatende til meg da jeg kom på besøk på prosjektet hans med mine altfor rene vernesko og min skinnende blanke hjelm. Jeg var helt ny i Skanska. Året var Etter to uker på hovedkontoret skulle jeg besøke virkeligheten. Virkeligheten stod nå foran meg. Han hadde åpenbart levd et lengre liv i og rundt en brakkerigg. Hjelmen hans var skitten, og han hadde nok slitt ut opp til flere par vernesko. - Nei, jeg kommer fra Relasjon, internavisa til Skanska, svarte jeg. Jeg hadde jo i løpet av mine to uker på hovedkontoret fått lære om historien til Skanska med både Selmer og Furuholmen, for ikke å glemme Sande. I 2005 var det over fem år siden Selmer hadde blitt til Selmer Skanska, og et godt år siden Selmer Skanska hadde blitt til Skanska Norge. Ikke den helt endringsvilllige karen dette her, tenkte jeg. - Hvorfor kommer SelmerNytt til dette prosjektet da? Vi taper jo bare penger her, spurte den erfarne karen. Når jeg fikk dette spørsmålet klinte jeg til med et relativt tøft svar sett i lys av min to uker lange erfaring fra Skanska. Jeg er i grunn fortsatt fornøyd med svaret mitt: Vi bryr oss ikke bare om penger i Skanska, sa jeg. Jeg jobber for internavisa i ett av Norges flotteste selskaper og avisa er en av de viktigste kulturbærerne selskapet har. Jeg er her for å skrive om Relasjon 1/2008 Redaktør: Geir Linge. Redaksjon: Sissel L. Carlsen, Geir Linge, Pål P. Syse, Annett Aamodt, Espen Robertsen, Per Ola Ulseth. Grafisk design/layout: Elena Akopian. Redaksjonen avsluttet: Forside: Heidi Elise Kongsrud er tømrerlærling i Skanska. Utgiver: Skanska Norge AS, Drammensveien 60, Postboks 1175 Sentrum, 0107 Oslo. tlf , faks Skanska Norge AS Drammensveien 60, 0271 Oslo PB 1175 Sentrum 0107 Oslo Skanskas flotte bedriftskultur. Den erfarne karen så rart på meg, stumpa røyken og svarte: Jaja. Jeg vil ikke bli tatt bilde av. Snakk med noen andre. Så fortsatte han å jobbe. Dette er omtrent ordrett hvordan mitt første møte med et Skanska-prosjekt foregikk. Dette møtet fant sted for omtrent tre år siden. Jeg har lurt litt på om jeg kunne blitt møtt slik i dag. Jeg tror ikke det. Jeg håper Skanska Norge har kommet noen steg lengre i prosessen med å bli en integrert del av Skanska-konsernet. I den siste tiden har det skjedd flere nye ting med merkevaren Skanska. Vi skal bli grønnere og mer bevisste på samfunnsansvaret vi har. I tillegg skal vi bli mer moderne i vårt uttrykk. Dette er noen av temaene dere kan lese mer om i denne utgaven av Relasjon. Geir Linge Kommunikasjonssjef Tips oss om smått og stort fra hverdagen i Skanska. Sissel L. Carlsen tar imot tips på tlf , faks eller februar ex. Les litt spar mye Å spare energi koster så lite Personlig HMS-håndbok Vedlagt i denne utgaven til de Les ansatte litt. av Relasjon finner Spar dere mye. en liten grønn folder med små tips om hvordan Hver dag, vi alle gjennom hele små livet, vil tiltak små kan tiltak bidra som til sparer å spare energi og reduserer klimagassutslippene energi utgjøre og redusere en stor forskjell klimagassutslippene. Tipsene som Heftet presenteres ditribueres her er for miljøet. til alle enkle Skanskas å gjennomføre og bra for ansatte. miljøet. Vi Effekten er så mange vises ved i antall Skanska stjerner at på vi sammen hver side. Om alle i Skanska gjør sitt, vil den totale kan gi et betydelig effekten fra mennesker bidrag være til et å forbedre viktig bidrag. miljøet. Stuart Graham, konsernsjef Skanska AB Bry deg ikke gå forbi Jobb utenlands med Vedlagt i denne utgaven til de ansatte av Relasjon finner dere en oppdatert versjon av Personlig HMS-håndbok. Alle ansatte i Skanska skal ha hver sin utgave av denne håndboken. Bruk boken aktivt for å forebygge skader og ulykker. Skanska Unlimited Hva er Skanska Unlimited? Det er et spennende nytt utvekslingsprogram, som lar opptil 25 Skanska-ansatte arbeide utenlands i opptil seks måneder. Høres det interessant ut? Dersom du har vært ansatt i Skanska i minst to år, er dette din sjanse til å bo og arbeide i et annet land og i en annen forretningsenhet. Det er også en flott sjanse til å utvikle deg selv faglig; utvide horisonten og bygge ditt eget globale nettverk av kolleger. Alt du trenger å gjøre er å søke innen 30. april Dersom du ønsker å vite mer om dette programmet, kontakt Aksjer over all forventning Tekst: Annett Aamodt Tıps #2 Slå av elektriske apparater Det finnes ingen bedre eiere av Skanska enn våre egne ansatte, sier Geir M. Aarstad fornøyd. Bare i Norge har mer enn tusen Skanska-ansatte valgt å kjøpe aksjer gjennom SEOP (Skanska Employee Ownership Program). Lars K. Torp på aksjekontoret har hatt mer enn nok Tips # 1 Sett vannkokeren på diett 5 % av husholdningens energiforbruk går til å gjøre etter at nøyaktig 1023 ansatte valgte å gå I løpet av en uke utgjør hver ubrukte kopp kokt PC. Lader til mobil og videokamera bruker vann en energimengde tilsvarende inn i aksjespareprogrammet watt. strøm når apparatet Vi har er ferdig hatt oppladet. det travelt Slå helt Det er nok energi til å la lyset etter stå på i jul. en bolig Søknadsfristen av og var trekk satt ut kontakten! til 5. februar, Visste du at men energiforbruket til stand-by i Norge tilsvarer en hel dag eller la TV en stå på i 26 timer. Ikke overdriv kok bare det du trenger! 80 % av søkermassen kom energiforbruket de to til siste dagene. husstander? Hos Miljøbidrag lønn- og regnskapsavdelingene Miljøbidrag måtte systemene Kostnadsbesparelse Kostnadsbesparelse God samvittighet deretter tilpasses, for å God få samvittighet til trekk i lønn hos de som Høyeste poengsum er ti stjerner. Se hvor stor forskjell du kan gjøre. hadde meldt seg på. Alv Bjørnsen og Bente Griffiths og deres avdelinger har gjort en stor jobb. såkalt stand-by forbruk, som på TV, stereoanlegg I forkant I månedene før søknadsfristen gikk ut holdt controllergruppen i Skanska nærmere 70 aksjeforedrag på byggeplasser, avdelings- og regionskontorer. Controllerne gjorde en kjempeinnsats og sørget for at mange hadde mulighet til å informere seg om hvordan aksjesparingen er lagt opp, sier Torp. Det å være aksjeeier krever i utgangspunktet ikke en stor innsats, men det er litt å sette seg inn i. Aksjespareprogrammet varer i første omgang i perioden og de ansatte mottar lojalitetsaksjer etter treårig eierskap. I tillegg til lojalitetsaksjene får ansatte mulighet til å motta prestasjonsaksjer basert på forretningsenhetens resultat. Rett etter svenskene Norge ligger på andreplass etter Sverige i forhold til antall ansatte som har valgt å kjøpe aksjer. - Jeg tror dette lenge har vært et ønske blant mange av de ansatte. Selmer hadde jo tidligere en slik ordning og Veidekke har hatt det over lengre tid. Mange har vel også vurdert tilbudet som godt fra et økonomisk synspunkt. Som ansatt kan du bidra til hvordan selskapet lykkes og gjennom aksjeprogrammet kan du høste resultatene av dette. Det har nok også spilt en rolle for noen, mener Torp. Skatteskjema Innen 31. mars måtte alle aksjeeiere sende inn et skjema for å unngå dobbeltbeskatning. Deltakere som er registrert med e-post kunne få hjelp av aksjekontoret til å aktivere kontoene sine på nettet og fylle ut skjemaet der. Andre fikk skjemaet i posten, men dette har vært en tidkrevende og vanskelig sak for mange. Aksjekontoret i Skanska, som for øvrig består av to personer, har hatt fullt opp med å hjelpe alle. - Siden Citibank er kontofører og kontoen er i USA, er amerikanske myndigheter svært opptatt av at utenlandske investorer ikke skal kunne unndra seg beskatning. Norge har en skatteavtale med USA, slik at man skal unngå å betale skatt til både USA og Norge, forteller Torp. Han vil oppfordre de som har registrert seg med e-post til å gå inn på sin egen side på Citibank med jevne mellomrom. Her kan du følge med på kursen og kontrollere at aksjene er på plass. Programmet har også en egen side på intranettet. Nå skal det ikke være noen store saker på agendaen før selvangivelsen i 2008, avslutter Torp optimistisk. Skanska Employee Ownership Program Du kjøper 100 aksjer Tıps #3 Senk innetemperaturen Ved å senke innetemperaturen din med en grad reduseres forbruket med 5 %. Ved bruk av termostatstyring (dag- og nattsenkning) for elektrisk oppvarming, kan du redusere behovet for oppvarming med 15-20%. Besparelsen går rett i lommeboken! Miljøbidrag Kostnadsbesparelse God samvittighet 2008 Skanska i Norge med et samlet resultat på 697 millioner kroner Den samlede virksomheten for Skanska i Norge hadde betydelig fremgang også i Omsetningen økte med 19 % til 11,7 milliarder kroner, og resultatet før skatt ble hele 697 millioner kroner (5,9 %) Dette er en økning på 99 millioner kroner i forhold til Resultatet fordeler seg med 619 millioner kroner for entreprenøren Skanska Norge og 78 millioner kroner for Skanska Bolig. Rekordresultater for entreprenørvirksomheten i Skanska Norge - Jeg er fornøyd med at vi fortsetter den gode trenden og igjen leverer et historisk godt resultat, forteller Geir M. Aarstad, administrerende direktør i Skanska Norge AS. Det gode resultatet kommer som et resultat av at vi de siste årene har fokusert på kostnadsreduksjon og kvalitet, samt at vi har vært bevisst i våre valg av prosjekter og sørget for at vi har hatt kapasitet til å gjennomføre de prosjektene vi har gått inn i. Spesielt anleggsenhetene har bidratt til det gode resultatet, mens det har vært mer varierende på byggsiden. Skanska Bolig Omsetningen i Skanska Bolig endte i 2007 på 1503 millioner kroner, noe som gir en driftsmargin på 5,7 prosent mot 10,4 prosent året før. Antall igangsatte boliger i fjor var 548 mot 937 i Skanska Bolig hadde ved årsskifte 17 usolgte ferdigstilte boliger, noe som er et lavt nivå.- De stigende byggekostnadene og hyppige renteøkningene resulterte i vesentlig lavere salg siste halvår, forteller Sverre Molvik, administrerende direktør i Skanska Bolig. Virksomhet Omsetning mill. kr. Driftsresultat mill. kr. Resultat før skatt mill. kr Skanska Norge* Skanska Bolig Eliminering/annet Totalt * Skanska Norge AS med datterselskaper Du mottar Tıps #4 Et lysende eksempel Tradisjonelle lyspærer sløser med opptil 95 % av energien. Velg sparepærer framfor vanlige lyspærer. Hvis alle i Europa gikk over til å bruke sparepærer, ville miljøet spares for karbonutslipp på størrelse med hva 25 kraftstasjoner produserer. Husk at brukte sparepærer kan leveres gratis til forhandler uten at du kjøper nye. Sparepærer skal kastes som farlig avfall. 25 aksjer* (minimum) Miljøbidrag Kostnadsbesparelse God samvittighet Tre års investeringsperiode ekstra aksjer** (potensielt) Tıps #5 Ta heller en rask dusj Bader du i badekar bruker du mellom liter vann. Ved en vanlig rask dusj bruker du 1/3 av dette. Bytter du samtidig til sparedusj, sparer du ca 1000 kroner årlig om du dusjer 10 minutter om dagen. Vannforbruket reduseres til halvparten. Miljøbidrag Kostnadsbesparelse God samvittighet * Lojalitetsaksjer. ** Prestasjonsaksjer, dersom din business unit når outperform mål. 5 Tıp Slå red ma alle en Mi Ko Go

4 Skanska goes Hollywood Leica Scanstation 2-3D Laserskanning: Skanner pkt/sek. Høy nøyaktighet og oppløsning. Gir en punktsky i 3D med millioner av punkter. Brukes til As-built dokumentasjon av tunneler, bygg, betong, etc. Internasjonalt brukes denne teknologien i nær sagt alle filmer med mye digitale spesialeffekter. I store filmnasjoner finnes egne firmaer spesialisert på å levere denne type skannertjenester til filmbransjen. I Norge er det Skanska som har tatt avansert skannerteknologi med inn på filmsettet. Skanska bidrar til spesialeffektene i den nye norske storfilmen om krigshelten Max Manus. Filmprodusenten sparer tid og penger med avansert 3D skannerteknologi. Skanska erobrer et nytt forretningsområde. 6 Tekst og foto: Mattis Michaelsen Denne teknologien er aldri brukt i norsk film før. I utlandet brukes 3D laserskanning i mer eller mindre alle filmer med mye digitale spesialeffekter, sier Øystein Larsen, Visual Effects Supervisor hos Toxic. Toxic bistår produksjonsselskapet Filmkameratene AS med spesialeffekter. Øystein Larsen har tidligere hatt glede av 3D laserskanning i sitt arbeid med spesialeffekter til diverse produksjoner i USA, blant annet Matrix-trilogien. Jeg ville gjerne finne noen som kunne hjelpe meg med samme teknologi her i Norge, sier Øystein. Etterarbeidsprodusent Marcus Brodersen hos Filmkameratene kom i kontakt med Skanska. Håper samarbeidet fortsetter Vi har jobbet veldig, veldig bra sammen, og jeg tror og håper at samarbeidet fortsetter etter dette, sier Øystein. Han forteller at i de store filmnasjonene er det etablert egne firmaer som tilbyr denne type avanserte skannertjenester til filmproduksjoner. Laserskanningen brukes tradisjonelt som grunnlag for å lage digitale modeller av tunneler, bygg, større betongkonstruksjoner, etc. En tredimensjonal punktsky med høy oppløsning beskriver terreng og objekter ned i minste detalj. I produksjonen av storfilmen om Max Manus brukes Skanskas teknologi til å kartlegge innspillingssteder med millimeterpresisjon. Filmprodusenten får verdifull hjelp i planleggingen av filmopptak. I tillegg sparer filmfolkene tid og penger i det digitale etterarbeidet. Vi slipper å løpe rundt under innspillingen og måle og styre. Vi trenger heller ikke være nervøse etter at opptak er gjort for om vi har fått alle de riktige målene. Etter innspilling kan vi bruke informasjonen fra skanneren når vi legger inn et 3D-objekt på filmen. Det kan være for eksempel en gammel tanks eller en veteranbil som vi ikke hadde på filmsettet, sier Øystein. Informasjonen fra laserskanningen bidrar til at 3D-objekter som er lagt til i etterkant oppfører seg nøyaktig som om de virkelig var på filmsettet under opptak. Bilen eller tanksen som er klippet inn beveger seg helt i tråd med kamerabevegelsene og resten av objektene på filmen. Kinogjengerne merker ikke noen som helst uoverensstemmelser mellom objektene som vises på filmlerretet, fordi objekter som legges til digitalt låses til det originale opptaket. Dette etterarbeidet er helt nødvendig for å unngå at digitale objekter flyter i bildet. Laserskanningen forenkler prosessen og øker presisjonen betydelig. Begeistring og god butikk Skanska har tatt avanserte løsninger fra bygg og anlegg med inn i en ny verden. Skanska Survey kom i kontakt med filmproduksjonsselskapet før jul, og siden den gang har både ingeniører og filmfolk hatt mye moro. De som har fått dataene fra våre skanninger har blitt utrolig begeistret for resultatet og mulighetene det har gitt dem. Denne gleden har vært det morsomste med hele oppdraget, sier Håkon Fløisbonn, oppmålingsingeniør i Skanska Survey. Det har vært spennende å bli kjent med et nytt miljø og nye markeder. Håkon mener Skanska Surveys samarbeid med Filmkameratene er et godt eksempel på hva man kan vinne ved å tenke nytt om anvendelse av teknologi og fagkunnskap. Utstyret har vi. Investeringen er gjort. Vi utnytter kapasiteten bedre og får mer ut av kostbar teknologi ved å ta på oss oppdrag for en helt annen bransje. I tillegg er et prosjekt som dette med på å heve vår kompetanse. Vi snakker med andre som jobber med mye av det samme, men innenfor et helt annet arbeidsfelt. Det inspirerer. Jeg ser hvordan special effects-gutta utnytter vår teknologi på måter som jeg tidligere ikke hadde tenkt meg, sier Håkon. Håkon Fløisbonn > 7

5 Skanskafondet Drammens nye landemerke - Et flott byggverk og en unik gangbru som knytter mennesker og bydeler tettere sammen, sa Jonny Hermansen fra Skanska på åpningen av Ypsilon gangbru i Drammen. I anledning åpningen ble Skanska-fondet lansert og en glad ordfører fikk en gave som skal komme brukerne av gangbrua til gode. Skanska har satt fokus på arbeidet med samfunnsansvar. I den forbindelse er Skanskafondet lansert. Fondet er etablert som en prøveordning for perioden Midlene i Skanskafondet skal gå til samfunnsmessig gode tiltak i lokalmiljøene som Skanska har virksomhet. Alle ansatte i Skanska Norge AS og tilhørende datterselskaper kan foreslå hvordan midlene i fondet skal benyttes. Dersom du ønsker å sende inn en søknad, kan denne sendes per e-post til: eller per post til Skanska Norge AS, Skanskafondet. Postboks 1175 Sentrum Oslo. Tildeling av midlene fra Skanskafondet gjøres ut ifra følgende kriterier: Det kan gis støtte til samfunnsmessig gode tiltak initiert av Skanska i lokalmiljøene hvor Skanska har virksomhet. Det kan gis støtte til eksterne organisasjoner som gjennomfører samfunnsmessig gode tiltak, men det forutsettes at tiltakene i en eller annen form kan knyttes til Skanskas virksomhet. Midlene kan også benyttes til sponsing/ gaver i henhold til anbefalingene i Skanska`s Policy for Corporate Community Involvement, som anbefaler å fokusere støtte til utdanning, sikkerhet og krisehjelp. 8 Funksjonell bruløsning Ordfører Tore Opdal Hansen var storfornøyd med prosjektet, som til tross for store byggekostnader hadde bred politisk enighet på tvers av de politiske partier. Vi ville ha en bro med kvalitet og det har vi fått. Vi ønsket en bro med universell utforming og en bro hvor båter med opptil seks meters høyde kunne passere, det fikk vi og, sa Opdal Hansen. Skanska høstet stor takk for prosjektet og ble berømmet for det gode samarbeidet. Ordføreren berømmet også den norske arkitekten, Arne Eggen, som slo sine utenlandske konkurrenter i den internasjonale arkitektkonkurransen. Eggen kom opp med den geniale løsningen om å forme brua som en Y, med et hovedspenn på 90 meter, to sidespenn på 56 meter og to 47 meter lange master. Norges vakreste bru? Gangtiden for borgere på begge sider av Drammenselva er kortet ned fra tidligere 20 minutter til dagens snaue to minutter ved hjelp av den nye gangbrua. Skanska har snart 100 års erfaring med brobygging i Drammen og vi er stolte over å kunne levere nok en bru. Ypsilon gangbru er i motsetning til Drammensbrua ikke Norges lengste, men kanskje blir den stående som en av Norges vakreste, sa Jonny Hermansen. Han presiserte at den y-formede gangbrua hadde vært krevende å bygge, men at takket være egne medarbeidere, et godt samarbeid med underentreprenører som Rukkii AS, Drammen kommune og andre involverte, kom gangbrua vel i havn. En gave til Drammens innbyggere På åpningen møtte tusenvis av byens innbyggere opp for å gå i fakkeltog over brua, til tross for kraftig regn og snøvær. Faktisk har vi hatt noen problemer med å få byens borgere til å vente med å ta brua i bruk, men når jeg ser engasjementet og oppmøtet her i kveld, skjønner jeg hvor stor spenningen og fristelsen har vært, sa Hermansen. Han benyttet anledningen til å lansere det nyopprettede Skanskafondet ved å overrekke en pengegave til ordføreren, som skal brukes på tiltak for byens innbyggere. Skanska har et ansvar for de lokalsamfunn vi har aktivitet i, og selskapet er seg dette ansvaret bevisst. Vi har mange ansatte som har utført prosjekter i Drammen og vi har flere ansatte som bor i denne byen. Vi ønsker å holde på de gode relasjonene vi har til denne byen og vi ønsker å gi byen noe tilbake. Derfor har vi besluttet å gjøre Drammen by til den første mottageren av det nyopprettede Skanskafondet, sa Hermansen. Ordfører Opdal Hansen var ikke i tvil da han ble spurt om hva gaven skulle gå til: - Pengene skal gå til brukerne av Ypsilon gangbru, blant annet til benker på brua, sånn at man kan sette seg ned å nyte utsikten. Tekst: Annett Aamodt Jonny Hermansen overrekker ordfører Tore Opdal Hansen en gave fra Skanskafondet I tildelingen av midler skal tiltak hvor det gjøres en kobling mellom bruken av midlene i fondet og det å engasjere Skanska-ansatte til frivillig lokal innsats prioriteres. En komité bestående av to representanter fra ledelsen og to representanter fra de tillitsvalgtes organisasjoner vil behandle søknadene som kommer inn. 9

6 Utslippsklasser I Grønn Bil policyen blir bilene plassert i en klasse etter CO2 utslipp. Klasse 1: <65 g CO2/km (0) Klasse 2: g CO2/km (2) Klasse 3: g CO2/km (631) Klasse 4: 261< g CO2/km (80) Klassene følger EUs utslippsmål for biler på 130 g CO2/km innen 2012, med Skanska Norges antall biler i parentes. Skanska ønsker å redusere sitt klimagassutslipp. Ved å fokusere på bilenes miljøbelasting er målet å redusere bilparkens CO2 utslipp. I fjor høst vedtok Skanska AB en Grønn Bil Policy, og Skanska Norge er i full gang med å implementere de nye føringene. - Dette er et viktig tiltak som bekrefter Skanskas ønske om å ha en bransjeledene miljøprofil, sier Geir M. Aarstad, administrerende direktør i Skanska Norge. Etter eget ønske har han selv fått erstattet stabens Volvo S80 med en mer miljøvennlig Toyota Prius. For å få en oversikt over dagens utslippsnivå ble hele bilparkens CO2 utslipp kartlagt. Etter et tett samarbeid mellom maskinavdelingen, miljøavdelingen og kjøretøyansvarlige i de ulike enhetene, ble bilenes CO2 utslipp beregnet og rangert i utslippsklasser. Grønn Bil For å skille mellom bilenes bruksområde har man etablert fem underkategorier; firmabil, stabsbil, driftsbil, stor varebil og pickup. Så fremt det er mulig og bilene er tilgjengelige i markedet, skal nye biler ha et CO2 utslipp tilsvarende klasse 1 eller 2. Om dette ikke er mulig kan klasse 3 benyttes. Se tabell for nærmere informasjon. Skanska Norges bilpark på 720 biler har et gjennomsnittlig utslipp på 226 g CO2/km. Kun en håndfull av disse er stabs- og firmabiler. Produsentene tilbyr ikke pickup og store varebiler i klasse 1 og 2, derfor vil disse inkluderes på et senere tidspunkt. Skanska Norge har likevel valgt å ta med disse bilene for å få en mer helhetlig satsning. Alle biler skal inn i vår Grønn Bil Policy. Vi ønsker ikke å la miljøfokuset følge vektgrenser og bruksintensjon, sier maskinsjef Jarle Gausen. Ved siden av sikkerhet, drifts- og bruksegenskaper mener han økt miljøfokus vil gi en bedre bilpark. Det er ingen Policy motsetning mellom miljø og kvalitet. En annen side ved saken er at biler med lavt forbruk og utslipp følgelig har lavere drivstoffkostnader. Gjennom styrt avvikling og økt miljøfokus ved innkjøp, er målet en gradvis senkning av gjennomsnittet. Dette vil innebære forandringer i bilparkens sammensetning, men på en måte som ikke begrenser prosjektenes mulighet til å løse oppdrag, opplyser maskinsjefen. Geir M. Aarstad mener det er viktig at den enkelte bruker vurderer sin egen situasjon med tanke på bilens størrelse og bruksområde. Driftsbilene har en viktig funksjon i våre prosjekter, men så lenge jobben blir gjort er kanskje størrelsen irrelevant. Aarstad påpeker samtidig at Skanskas Grønn Bil Policy er et av flere tiltak som vil være med på å redusere Skanskas utslipp av klimagasser. Tekst: Rune Stene Foto: Annett Aamodt Som et ledd i et større merkevareprosjekt i Skanska-konsernet, har Skanskas grafiske profil nå blitt oppdatert. Det er ikke en omfattende endring; logoen er den samme og Skanska-blå er fortsatt den viktigste fargen. Vi har imidlertid fått nye lysere og mer tidsriktige komplementærfarger. Det har også kommet sterkere føringer for hvor logoen skal plasseres og hvordan den skal benyttes. Hvorfor oppdateres den grafiske profilen? Det er naturlig for et selskap med jevne mellomrom å revidere sitt grafiske uttrykk (sist dette ble gjort i Skanska var i 2000). Med den nye profilen kan vi formidle et mer moderne og varmere bilde av Skanska. Merkevareprosjektet har konkludert med at vi skal forsøke å forsterke bildet av Skanska som et troverdig og kunnskapsbasert selskap. Samtidig skal vi fremstå som et varmere selskap med et mer personlig uttrykk, et uttrykk som reflekterer hvor vi er i dag og hvor vi er på vei, forteller kommunikasjonssjef i Skanska Norge, Geir Linge. - Skanska har store utfordringer de kommende årene, spesielt innenfor rekruttering og vi er derfor helt avhengig av å kunne kommunisere sterkere, spesielt mot yngre mennesker og studenter. Den nye grafiske profilen gir oss muligheten til dette. Skanska er et av verdens ledende entreprenørkonsern med ekspertise innen bygg og anlegg, utvikling av kommersielle lokaler, boliger og prosjekter i offentlig-privat samarbeid. Konsernet har i dag ansatte i utvalgte hjemmemarkeder i Europa, USA og Latinamerika. Omsetningen i 2007 var på 138 milliarder svenske kroner. Skanska Norge AS omsatte i 2007 for 11 milliarder kroner. REGIONDIREKTØR AGDER Regionen har en omsetning på omlag 600 mill. kroner (2007) med 242 ansatte. Regionen inkluderer Skanskas byggaktiviteter i Agderfylkene med distriktskontorer i Kristiansand og Arendal. Stillingen rapporterer til ledergruppen i Skanska Norge. Ansvarsområder: Krav til kompetanse/erfaring: i henhold til konsernets orienterte miljøer innen bygg/anlegg/ strategiske satsningsområder. eiendom eller entreprenørbransjen. posisjonering i det lokale strategisk og operativ ledelse. markedet i henhold til Skanskas definerte forretningsområder, universitetsnivå. etiske retningslinjer, miljøkrav og sikkerhetsarbeid. en pådriver av våre kulturtrekk: Åpenhet, ydmykhet og helhetstenkning. lokale underentreprenører, kunder og leverandører. forkant med en positiv lederstil ene i Kristiansand og Arendal i og våre ansatte i fokus. samarbeid med lokal ledelse. Spørsmål om stillingen kan rettes til konserndirektør Are Eliassen, tlf , evt. konserndirektør HR Pål P. Syse, tlf Søknad sendes Søknadsfrist: 26. mars Muligheter Skanska har til enhver tid 500 pågående prosjekter i Norge. Vi er del av et globalt selskap, men like stolte av å være en lokal aktør. Som ansatt i Skanska får du mulighet til å ta del i begge deler. Hvilke konsekvenser får endringen? Den nye grafiske profilen skal innføres gradvis i løpet av året. Alt nytt grafisk materiale skal produseres i henhold til den nye profilen, men det er ikke et krav om å bytte ut alle foldere og trykksaker. Visittkort og brevmaler påvirkes ikke. Dere kan allerede nå begynne å se endringene. Den utgaven av Relasjon som du nå sitter og leser i er utformet i henhold til den nye grafiske profilen. I tillegg er konsernets hjemmeside lansert i nytt design. vil bli lansert i det nye designet i juni. Den nye profilen vil på sikt få konsekvenser i forhold til hvordan vi skilter byggeplassene våre. Det pågår et større prosjekt internasjonalt som vil resultere i kostnadseffektive, men samtidig bedre og mer synlig eksponering av Skanskas varemerke på våre byggplasser, men dette ligger fortsatt litt frem i tid. Å bygge med omtanke Skanska bygger over hele verden. Vi bygger med omtanke og er en pådriver for miljømessig gode løsninger. Vi kan fortelle deg mer Logoer forblir uforandret Les mer om Skanska Norge AS på: www. skanska.no Les mer på Eksempler på annonser i ny grafisk profil Nye Skanska-farger 10 11

7 Skanska Norges varslingsordning styrkes og forenkles 12 I Skanska Norge har vi i flere år hatt en varslingsordning som har vært basert på det amerikanske begrepet whistleblower. Skanska har nulltolleranse overfor brudd på lover, forskrifter og etiske prinsipper. Vi i Skanska støtter opp om varslere, også dersom det er selskapet som sådan som er i fokus. Varslingssystemet har virket bra hos oss. Vi har hatt flere kolleger i de siste årene som har stått frem og påpekt brudd på fundamentale regler for ærlighet og lojalitet til selskapet. De sakene som har kommet frem har dreid seg om ansatte som har blandet sammen selskapets og personlig økonomi. Skanska har umiddelbart avsluttet arbeidsforholdet til disse personene. Dagens varslingsordning Ikke alle kjenner til Skanskas varslingsordning. Styret i Skanska Norge har utpekt en kontaktgruppe som ansatte i selskapet kan henvende seg til dersom de har en sak de vil varsle. Denne kontaktgruppen består av ansatterepresentantene i styret, juridisk direktør samt administrerende direktør. Henvendelser direkte til en av disse personer vil være anonym i forhold til resten av selskapet om dette ønskes. Det eneste unntaket er Juridisk direktør, som vil ha behov for mer informasjon da han er den som etterforsker saken og derfor må ha direkte kontakt med varsleren. Fakta varsling Skanska ønsker at alle saker som er i strid med lov, forskrifter eller Skanskas interne regler kommer frem, uansett hvem i selskapet som måtte være i fokus. Vi er opptatt av at varslingsordningen skal være best mulig og har derfor besluttet å styrke ordningen. Styrking av ordningen Vi har dessverre sett at noen saker bare så vidt har kommet til overflaten, fordi de som har villet varsle, ikke har vært sikre på om det forhold de har opplevd eller observert har vært riktig å melde videre. For å styrke varslingsordningen i selskapet er det besluttet å stille en rådgiver til rådighet for de ansatte. Skanska har derfor inngått en avtale med advokat Bjørn Stordrange i advokatfirmaet Steenstrup & Stordrange i Oslo. Stordrange betales av Skanska Norge for å være Skanskas ansattes rådgiver i varslingsspørsmål. - Jeg håper at vi i Skanska Norge ved dette omfattende system for varsling og vurdering av det våre ansatte setter spørsmålstegn ved, kan sikre at vi etterlever de regler og verdier som ligger til grunn for vår virksomhet, sier Geir M. Aarstad i en kommentar. Varslingsordningen i Skanska har bestått siden Alle saker som har blitt varslet er fulgt opp. Følgende personer inngår i kontaktgruppen for varslere: Adm. Dir. Geir M. Aarstad (Mob ) Juridisk dir. Bjørn H. Omreng (Mob ) Ansatte representanter i Skanska Norges Styre: Sissel L. Carlsen (Mob ) Frank H. Jensen (Mob ) Paal M. Framnes (Mob ) Varslingsordningen styrkes fra 31. mars ved at Advokat Strordrange er engasjert for å være Skansa-ansattes rådgiver i varslingsspørsmål. De som henvender seg til Stordrange er sikret 100 % anonymitet i forhold til Skanska vedrørende henvendelsen. Stordrange vil diskutere eventuelle tilfeller og rådgi den Skanska-ansatte som er usikker på om forholdet bør varsles. Kontakt med advokat Stordrange kan være per telefon og/eller ved personlig oppmøte. Reiseutgifter ved eventuelt møte dekkes via advokat Stordrange uten at Skanska får navnet på den det gjelder. Advokat Stordrange nåes på telefon og Etisk råd Skanska har siden 2006 hatt et Etisk Råd. Alle våre ansatte kan henvende seg til Etisk Råd med spørsmål om vurdering av om saker de observerer eller opplever er i samsvar med Skanskas etiske regler. Etisk Råd skal vurdere om vår adferd i virksomheten er i samsvar med de standarder og det verdigrunnlag vi har sagt at vi skal leve etter. Etisk Råd skal ikke behandle ulovlig adferd dette skal som sagt varsles i henhold til de varslingsregler som er beskrevet over. Men i tilfelle av tvil om adferd i vår virksomhet er i samsvar med etiske regler og verdigrunnlag, kan saken meldes inn for Etisk Råd for vurdering. Personen som melder en sak til Etisk Råd har krav på å forbli anonym utenfor Etisk Råd. Vedkommende vil motta en kopi av Rådets vurdering, når denne sendes til Styret for avgjørelse. Fakta Etisk råd Etisk Råd slik det er utnevnt av Styret består av følgende personer: Juridisk dir. Bjørn H. Omreng (Mob ) Regiondirektør Trond Krogstadmo (Mob ) Ansatte representanter i Skanska Norges Styre: Sissel L. Carlsen (Mob ) Paal M. Framnes (Mob ) Alle våre ansatte kan henvende seg til Etisk Råd med spørsmål om vurdering om vår adferd er i tråd med Skanskas etiske regler Ett års beinhard effektivitet Med små marginer og knallhard innsats fra 110 mann ble riksvei 44 forbi Klepp åpnet den 15. desember. Tekst og foto: Kristin Støle Kalgraff. De har knapt pakket vekk hjullaster og gravemaskin før folkemengden fra jærkommunen Klepp strømmer til den nye rundkjøringen for å delta i den offisielle åpningen. Klepp ligger to mil sør for Stavanger og har nå fått Jærens eneste tunnel. Denne er 550 meter lang, og legger trafikken utenom Klepp sentrum. Dette er noe Kleppsbuen setter stor pris på. - Det har vært et tøft år med små tidsmarginer og mye dårlig vær. Det har kort sagt vært kort og hektisk, sier prosjektansvarlig Kai Morten Høyem i Skanska. Totalt har Skanska stått for prosjektering av fire km vei, inkludert vannog avløpssystemer, en plan som mer eller mindre ble til underveis. - Vi hadde dårlig tid på å ferdigstille dette prosjektet i utgangspunktet og ble nødt til å sette en kort tidsfrist, derfor kan mye av skylden for at det har vært et hektisk år skylde oss selv, men så har det vært desto mer effektivt, poengterer Høyem. Full prosjektering og ansvar - Skanska har i dette tilfellet hatt en full entreprise og det fulle ansvar for at prosjektet skulle bli vellykket. Det innebar prosjekteringen av alt fra vann- og avløpssystem til ferdigstillelse av vei inkludert tunnelen. Det eneste Skanska ikke har hatt ansvaret for er sikring og støy, forklarer prosjektleder Tormod Stigen. Totalt var prosjektet prissatt til 170 millioner kroner, en sum Skanska har holdt seg innenfor til tross for diverse uventede situasjoner som man alltid må regne med. I talen som Kleppordfører holdt før snoren ble klippet, la han også stor vekt på at Skanska hadde imøtekommet alles forventninger om et solid og grundig utført arbeid, og at beboerne i området hadde vært nervøse for hvilke belastninger sprengningsarbeid og tunnelbygging kunne påføre husene deres. Det hadde de imidlertid ingenting å si på i ettertid, understreket ordfører Elfin Klepp. Trasèvalget for hvor denne avkjørselen skulle gå, ble gjort allerede i 1986, men mange avklaringer av behov og kostnader tok sin tid. Derfor var det med stor stolthet at Kleppordfører kunne klippe snoren denne kalde desemberlørdagen. Dagen i forveien hadde inntatt den nye tunnelen for festligheter i form av salg fra boder og glad musikk, mens den høytidelige klippingen ble foretatt i beste julehandel på lørdagen. På skinner Bulldozerkjører i Skanska, Håvard Røsbjørgen, understreker at hadde det ikke vært for god og nøyaktig planlegging, hadde ikke avkjørselen til riksveien blitt åpnet denne dagen. - Tiden har vært knapp, men alt har gått på skinner. Det eneste problematiske har vært været, sier Røsbjørgen som mener at vestlandsværet ikke er til å kimse av. - Det har vært mange tøffe tak, sier han. For de mange andre tilreisende har det også vært en påkjenning å jobbe på skift såpass langt hjemmefra, men mest på grunn av det dårlige været. - Vi har sluppet snø, men fått dobbelt igjen av regn og blåst, forsikrer Henning Nordlien. Hjem til jul: Anleggsarbeiderne som har pendlet fra Trøndelag til Klepp in Rogaland var lykkelige da siste hjullaster trillet vekk fra riksvei 44 og omkjøringen til Klepp. Fra venstre: Grave-maskinfører Helge Krokstad, Grunnarbeider Leif Erik Tjønna, Grunnarbeiderne Roger og Henning Nordlien. Fornøyd med innsatsen: De er lykkelige og stolte over kjapp og effektiv levering fra de gikk i gang med omkjøringen fra riksveien i november 2006 til den stod ferdig 15. desember Prosjektssjef Tormod Stigen og Kai Morten Høyem fra Skanska. 13

8 Feiring av 2007-jubilantene Kate Seland, Olav Siljehaug og Sigrunn Solheim mottar gullklokka. Gullklokke til Jan Åge Vik, Lennart Wallin og Gunnar Aarstad. Jubilantene Tore Richstad og Egil Henning. Det var til sammen 92, 25-, 30- og 40-årsjubilanter i De fleste av disse var til stede ved feiringen på SAShotellet, 25. januar 2008, hvor Petter Eiken, Skanska Norges styreformann, kunne ønske jubilanter og ledsagere velkommen. Det ble delt ut gullklokker, medaljer, mansjettknapper, halskjeder, gavekort og blomster og det falt mange gode ord. Mellom seremoniene, som ble ledet av HRdirektør Pål P. Syse, var det egne ansatte i Skanskas som underholdt med sang og spill av ypperste klasse. 40-årsjubilantene: Foran f.v. Leiv Jordal, Tore Richstad, Kåre Roalstad og Magne Hagen. Bak f.v. Einar Kjell Vollen, Frode Olsen, Petter Eiken, Odd Thoresen og Atle Ringstad. Berit og Jan Chr. Ruud i flotte bunader. Ekteparet Marianne og Kåre Roaldstad feirer! 30-årsjubilant Åge Johansen med sin Helga. Til høyre et glimt av Halvard Slåttedalen. 30-årsjubilanter: Oddbjørn Abotnes, Hilde Ragnhild Andersen, Jan Torbjørn Andersen, Svein Bakken, Ole Bakkestuen, Erik Brandstadmoen, Øyvind Bransdal, Reidun Dahl, Oskar Engevold, Helge Flateland, Yngve Fredheim, Per Jan Fuglem, Stenly Galdal, Trond Granmo, Halvor Groven, Odd Kåre Hagen, Gunnar Halstensgård, Aage-Bjørn Haug, Kåre Hermansen, Magne Homdrom, Bernt Eivind Jensen, Åge Johansen, Olav Klausen, Knut Laukvik, Hermann Johannes Lund, Stein Næsbakken, Thor Pedersen, Tor Ramstad, Dag Erik Rolfsen, Viggo Schei, Ingvar Skaug, Bjørn Atle Sletten, Regnor Slåen, Halvard Slåttedalen, Steinar Steinbakk, Ola Sæter, Jan Roar Teigen, Ulf Thoresen, John-Arne Tunes, Kjell Tveit, Jan-Ivar Valseth, Alf Vehus, Steinar Wangen, Ivar Østbø. John-Arne Tunes får seg en prat med Merete Gjelsvik ved innregistreringen. 25-årsjubilanter: Karsten Danielsen, Torbjørg Dragland, Jan Terje Eikrem, Svein Eriksen, Steinar Gjeisklid, Anne Lise Gjerde, Lars William Graham, Ole Bjørn Gundersen, Odd Jan Hareland, Karl Håkan Hellstrøm, Egil Henning, Gunvald Johansen, Svein Johnsen, Dagfinn Kihlstrøm, Alf Korsmo, Inge Lødøen, Vidar Løvdal, Hans Løvstrand, Nils Arvid Myhren, Arild Møgster, Kjell Ragnar Nikolaisen, Ragnhild Nikolaisen, Oddvar Nybø, Oddmund Olsen, Ove Rosseland, Jan Christian Ruud, Thor-Egil Rørstad, Jørgen Martin Sandal, Kate Helen Seland, Olav Siljehaug, Sigrunn Solheim, Jan Henry Storsve, Hans Johan Sveen, Einar Sørensen, Arne Sørgård, Rolf Arne Tjørnhom, Kjell Utne, Jan Åge Vik, Lennart Wallin, Gunnar Arnt Aarstad. 30-årsjubilanten Erik Brandstadmoen gir en smakebit på opplevelse fra sitt lange arbeidsliv for selskapet, mens Pål P. Syse og Petter Eiken lytter andektig. Turid og Knut Laukvik i ivrig samtale med Atle Ringstad. Rolf Tjørnhom med ledsager Lisbeth Instanes og hovedtillitsvalgt, Paal Framnes. 14 Karsten og Solveig Danielsen med jubilantprogrammet på vei inn i salen. Thor Pedersen i flott samedrakt med ledsager Gunn Elvan. Britt Dahlby Korsmo og Alf Korsmo har truffet kjentfolk. 25-årsjubilant, Kate Seland med ledsager Torgrim. Jan Åge Vik, Tone Søreng, Steinar Wangen og Viggo Schei med ledsager Aud Henny Schei. Leiv Jordal får gratulasjon med gavekort og blomster for 40 års fartstid. 15

9 Tekst: Mattis Michaelsen Foto: Erik Sundt Lærlinger i Skanska 186 lærlinger totalt Største lærefag er tømrerfaget med 97 lærlinger Forskalingsfaget har 54 lærlinger Måltall nye lærekontrakter i 2008: 140 lærlinger Bra gjeng på jobb Får prøve seg på alt Lykketreff 16 Lærling Haakon Ruud har tømrer Geir Olsen som fadder. Jeg spurte sjøl om å få Geir som fadder, sier Haakon. Haakon viste at han kunne jobbe og stå på, sier Geir Olsen, som er fadderen til Haakon Ruud. Lærlingene trekkes med Det var bare flaks at jeg ble tømrerlærling. Jeg visste at det måtte bli noe håndverk. Jeg må jobbe med noe fysisk, ellers blir det kjedelig. Det er moro når du får flyten i tømrerarbeidet, sier Haakon. Geir setter pris på at Haakon er våken, stiller spørsmål og tar initiativ. Lærlingene skal være med helt fra planleggingen av arbeidet og læres opp til å tenke sjøl fortest mulig. Med Haakon er ikke det noe problem, han henger med uansett, sier Geir. Haakon har noen måneder igjen av læretida si. Han har fått varierte oppgaver på flere forskjellige byggeplasser skolebygg, sykehus, leiligheter og næringsbygg. Du kan alltid spørre hvis det er noe du lurer på. Fadderen eller andre kolleger tar seg tid. Det ligger godt til rette for å utvikle seg i faget, og oppfølgingen av lærlingene er satt i system, sier Haakon. Alle muligheter I en stor bedrift som Skanska har du store utviklingsmuligheter, sier Haakon. I høst fikk han dra en måned til Tyskland for å lære tyske håndverkstradisjoner. Det var gøy å se hvordan de jobber der. Haakon Ruud er valgt inn som lærlingrepresentant i klubbstyret. Jeg får innblikk i hva som skjer i selskapet og mulighet til å påvirke og si min mening på vegne av lærlingene, avslutter Haakon. Heidi har snekret på sykehus, badstue og bygd leiligheter. Hun blir en god håndverker, sier fadder og tømrerveteran Svein Olav Solbakken. Heidi Elise Kongsrud har vært tømrerlærling i Skanska i ett og halvt år. Hun har allerede vært med på to leilighetsprosjekter. I fjor bygde lærlingen også hitech MR-rom på sykehus og siden har hun vært på et skoleprosjekt. Bare å si i fra De er flinke til å sette meg til det jeg trenger å lære, og jeg kan si i fra hvis det er noe, sier Heidi. Varierte arbeidsoppgaver i læretida gir tømrere som finner gode løsninger på alle små og store utfordringer i en håndverkers hverdag. Heidi hadde elevbedrift som fag på skolen. Det trigget hennes interesse for tømrerfaget og hun bestemte seg for å satse på yrket. Jeg trives veldig godt og angrer ikke. Trodde jeg skulle gå videre for å bli arkitekt, men nå vil jeg fortsette som tømrer, sier Heidi. Muligheten til å bygge på med videre utdannelse senere, går uansett ikke i fra henne. Kollegene betyr mye Når du har gode arbeidskolleger, så har du det trivelig på jobb, sier Heidi. Tømrerlærlingen ser at hun teller like mye som alle andre på byggeplassen. Svein Olav Solbakken er Heidis fadder. Han legger vekt på at Heidis egen innstilling bidrar til at hun får stort utbytte av læretida si. Hun er positiv og interessert, går på og prøver seg på enhver arbeidsoppgave. Vi legger vekt på at hun skal få prøvd alt: grunnarbeid og ordentlig tømmerarbeid, i tillegg til planlegging av arbeidsoppgavene, sier Svein Olav. Vi er et godt team, ler Heidi. Per Arne Kolseth og klassekameratene trakk lodd når praksisplassene skulle fordeles. Per Arne fikk Skanska. Jeg ble godt mottatt og kollegene var hyggelige. Etter praksis var jeg ikke i tvil. Det er her jeg ville jobbe, sier han. Per Arne Kolseth hadde søkt lærlingplass flere steder. Han hadde valgmuligheter. Men når Skanska ringte, takket jeg ja med en gang, sier han. Førsteinntrykket fra en måneds praksis var godt. I tillegg veide det tungt for lærlingen i forskalingsfaget at Skanska tilbyr varierte og utfordrende arbeidsoppgaver. Spennende oppgaver, bedre betalt Jeg trives med å jobbe på anlegg i Oslo. Her er arbeidsoppgavene mer spennende enn de jeg ville fått hjemme på Vinstra, sier Per Arne. I tillegg legger han ikke skjul på at det er et pluss at lønna er bedre enn om han hadde tatt jobb i et mindre firma på hjemstedet sitt. Fellesskapet på jobb og i anleggsbrakka er godt. Anleggsgjengen jobber noen timer ekstra de tre første ukedagene. Dermed er arbeidsuka slutt allerede torsdag klokka 15. Hver helg er langhelg. Fint det, smiler Per Arne. Forskaling var fagfeltet som fenget Per Arne Kolseth mest da han gikk på bygg-fag. Du ser store og konkrete resultater av arbeidet. Det er moro, sier han. Per Arne liker å være med på et lag som skaper store konstruksjoner bruer, støttemurer og råbygg. I Skanska har han allerede vært innom alle disse typene arbeidsoperasjoner, på det knappe halvannet året siden han begynte som lærling. Akkurat nå konstruerer Per Arne og kollegene bruer på Fornebu. Lærer hver dag Det er mye flinke folk å jobbe med. Jeg trives når jeg kan lære noe nytt hver dag. Du finner aldri to like jobber. Det er alltid nye utfordringer, sier lærlingen. Hos Skanska legges det vekt på at lærlingene skal delta aktivt i alle de ulike trinnene i produksjonen, helt fra planleggingsstadiet. Lærlingenes faddere har et spesielt ansvar i opplæringen. Lærlingene kommer med forslag, akkurat som alle andre. Og ofte har de like mange gode løsninger de som oss. Det er bra med noen som tenker litt nytt. Vi som har jobbet lenge kan jo bli litt enspora, sier Odd Sletten. Han har 25 års erfaring som forskalingssnekker og er Per Arnes fadder. Odd er veldig flink til å involvere meg, bekrefter Per Arne. Alle muligheter Per Arne Kolseth er overbevist om at han har funnet sitt fag. Han liker anleggsarbeidet. Samtidig er han glad for alle utviklingsmulighetene som finnes for Skanskas ansatte. Per Arne er åpen for at han en gang i fremtiden vil gå videre på ingeniørutdannelse eller teknisk fagskole. Jeg har allerede så vidt snakket med avdelingslederen min om mulighetene. Det er bra at Skanska legger til rette for at vi kan utvikle oss og at selskapet for eksempel tilbyr stipender som vi kan søke på. Det kan godt hende at jeg gjør det en gang, sier Per Arne. 17

10 På jobb under vann Tekst og foto: Annett Aamodt Roy Gunnar Bergland (t.v) og Rolf Bakkland hjelper Knut Are Nilssen på vei ned. 18 Region Bro og Marine Antall ansatte totalt: 241 Funksjonærer 56 Fagarbeidere 185 Omsetning mill Budsjett for mill Et av Region Bro og Marines dykkerteam: F.v. Rolf Bakkland, Roy Gunnar Bergland, Leif Petter Vartdahl, Knut Are Nilssen i midten med dykkerdrakt, Jan Erik Kalseth og Vidar Danielsen. Forberedelse, ledelse og effektiv produksjon Regiondirektør for Bro og Marine, Gunnar Sørebø, ser på hvilke utfordringer regionen kommer til å ta fatt i fremover. Forberedelse alfa omega - Vi må bli flinkere til å forberede oss før oppstart på prosjektene. Behovet for god forberedelse har alltid vært et tema og vi må erkjenne at vi kunne vi ha kommet lenger, sier Gunnar Sørebø. Han nevner også at ledelse av prosjekter og effektiv produksjon er områder hans egen region kommer til å vie mer tid til i løpet av det kommende året. I takt med økt omsetningen for regionen og for å møte naturlig avgang, kommer rekruttering til å bli en utfordring fremover, spesielt på funksjonærsiden. Dette gjelder først og fremst for driften på prosjektene. Videre mener Sørebø det er viktig at man velger å jobbe med prosjekter som best for regionen med tanke på å opprettholde fagkunnskap og inntjening. Ingen skade uvesentlig - Vi har et helt klart mål om null skader i vår region, og for å unngå de store skadene kan vi heller ikke akseptere de små. Ingen skade, verken liten eller stor, er uvesentlig for den det angår, sier Sørebø. At Sikker Produksjon er et ledelsesansvar fritar ingen fra å forberede og utføre sitt arbeide på en måte som ikke setter seg selv eller andre i fare. Regionen skal fortsette å arbeide for sikker produksjon og holde fokuset oppe ved hjelp av ukentlige HMS-samtaler, Sikker Jobb Analyse (SJA) og rapport om uønsket hendelse (RUH). Hittil har vi unngått fraværsskader i 2008 og det påligger alle å arbeide hardt for at det fortsetter slik, sier Sørebø. - Du må trives i eget selskap og være et løsningsorientert menneske, sier Rolf Bakkland om sin egen jobb som dykker på Skanskaprosjektet Vestbase Kai 8 i Kristiansund. Jobben som dykker holder deg i form, bare utstyret alene veier 90 kg. - Utstyret har ikke endret utseendet i særlig stor grad siden patenten ble laget i 1836, den største forskjellen ligger i kommunikasjonsutstyret. Hjelmen har kamera, lys og dykkertelefon, forteller Knut Are Nilssen. Den tidligere jernbinderen har en typisk og anbefalt bakgrunn for jobben som dykker i Region Bro og Marine i Skanska. - Anleggserfaring er en stor fordel, det er lettere å lære en snekker å dykke enn omvendt, mener han. Små marginer Selv begynte han med sportsdykking da han var 16 år gammel og startet profesjonelt da han var 22. En av hovedgrunnene til at han trives som dykker er forkjærligheten til vannelementet. I tillegg er det et yrke forbundet med en viss risiko, man har mindre marginer under vann enn over, forteller Nilssen. Like vel er det mindre risiko forbundet med dykkeryrket enn for eksempel det å være yrkessjåfør. Dykking blir ofte karakterisert som farlig, men statistisk sett er det du utsatt for større risikomoment som yrkessjåfør eller i landbruket, sier Nilssen. Han anbefaler jobben til alle som trives under vann. Ellers mener han at man kan finne alle mennesketyper innenfor denne yrkesgruppen. Fysisk anstrengende Mange av yrkesdykkerne merker vekten av utstyret på nakke og skuldre og er også plaget av hørselskader. Tidligere var man ikke like flink til å passe på å bruke ørepropper, et enkelt hjelpemiddel som i dag brukes. Jeg vil ikke si at vi har lav pensjonsalder, men det er en fysisk anstrengende jobb, forteller Nilssen. Den lille yrkesgruppen som dykkerne utgjør, holder seg i form ved å jobbe. Pensjonsalderen er 67 år, til tross for at det er et krevende yrke. I to til tre timer av gangen står de under vann og gjør stort sett alle operasjoner som kan foretas over vann. Deretter er det om lag halvannen time i tryk-kammer, alt regnes nøye ut etter Norsk dykke- og behandlingstabell. Innen fem minutter etter at dykkerne er kommet opp, må de inn i trykkammeret. Tar ingen sjanser På spørsmål om ikke dykkeryrket er en ensom jobb, forteller Rolf Bakkland at kommunikasjonsutstyret har endret jobben. Det var mer ensomt før, men som sagt: man bør trives i eget selskap. På land kan man alltid spørre en anleggsleder hvis man er i tvil, men under vann må man stort sett finne løsningen selv. Jeg har måttet improvisere mange ganger, men vi tar ingen sjanser. Vi er nødt til å være løsningsorienterte mennesker, vi som jobber som dykkere, sier Bakkland. Selv har han vært på 40 forskjellige prosjekter som dykker. Han trives best på mindre prosjekt, på de større blir det lett mye byråkrati etter hans mening. Godt arbeidsmiljø - Dette er en sosial jobb, vi følger jo med på hverandre hele tiden, spesielt når noen kommer opp etter dykk, sier Leif Petter Vartdal. Han jobber med stort sett den samme gjengen, 14 dager på 14 dager av. Søndager er fri, men så jobbes det også tolv timers dager fra mandag til lørdag. Vi burde hatt en dame, en muslim og en homofil her, sånn at vi fikk brutt opp machomiljøet litt, sier han og ler. Litt mangfold hadde dykkerne ikke tatt skade av, men arbeidsmiljøet er godt. Filosoferer i trykkammeret Roy Gunnar Bergland er yngstemann på teamet og kommer akkurat ut av trykkammeret. Han mener det alltid finnes nok å ta seg til, også når man ikke dykker. På en typisk dag lapper jeg dykkerdrakta, sjekker utstyr, rydder og går gjennom verktøy. Det kan fort bli litt rot dersom man ikke passer på å holde orden på utstyret om bord på fartøyet. Når jeg kommer opp fra vannet og må sitte i trykkammeret, får man tid til å filosofere, sier Bergland. Etter at han ble lei av snekkeryrket, bestemte han seg for å bli dykker for noen år siden. Det valget har jeg ikke angret på, sier han. Skanska mest seriøs Vidar Danielsen er bas på det ene dykkerteamet på Vestbase Kai 8. Han tok dykkersertifikatet i 1981 og har mange års erfaring bak seg. Dykkermiljøet er ikke stort, og selv om du ikke jobber i samme selskap, kjenner man hverandre, forteller han. Kriteriene for å bli dykker er klare for mannen som også har undervist på dykkeskolen i Bergen. God form er en forutsetning og du må like å jobbe i fred. Dette er en livsstil og gjengen du jobber med blir ordentlig sammensveiset, men til syvende og sist er alle dykkere store individualister, sier Danielsen. Han mener Skanska den mest seriøse aktøren for dykkere i Norge. Teamet har en nødøvelse per skift, som for eksempel bevisstløs dykker i sjøen. Generelt har det skjedd mye på HMS området de siste 30 årene når det gjelder holdninger blant dykkerne, sier Danielsen. 19

11 Skanska Bolig En verdig prisvinner Skanska Silver Hard Hat Award Denne gangen var det vår kollega i Skanska Bolig, region Vest, Leif-Henning Øyre, som fikk tildelt Skanskas Silver Hard Hat Award for Tekst: Meylin S. Loo Skanskaprisen som ble utdelt under Management Meeting i København 13. februar kom som en overraskelse på prisvinneren. - Jeg visste ikke engang at jeg var nominert. Det er veldig motiverende å få bekreftet at min innsats blir satt pris på. Selv føler jeg meg priviligert og stolt av å kunne jobbe i Skanska. Jeg gleder meg til å komme på jobb hver dag, sier en verdig prisvinner. Finstad Hageby Består av: 2 felt, hvorav 1. felt består av totalt 139 boliger; 100 rekkehus og kjedede eneboliger, samt 39 leiligheter. Salgsstart: April 2008 Byggestart: September 2008 Overlevering: Innen 2010 (1. felt). I juryens begrunnelse heter det at Leif-Henning er en dedikert og arbeidsom kollega, som har overgått regionens forventninger i ethvert prosjekt han har vært involvert i. Han har vært en viktig relasjonsbygger, og i det hele tatt en god rollemodell. En sterk relasjonsbygger - Leif-Henning er en viktig kollega. I tillegg til å være veldig dyktig i sitt yrke, er han en sterk relasjonsbygger. Alle på byggeplassen er på fornavn med Leif-Henning, og han er flink til å drive lobbyvirksomhet mot kommuner og myndigheter. I tillegg viser han et stort hjerte ovenfor kolleger og kunder, skryter regionsdirektør i Bergen, Rune J. Vonheim. Relasjonsbygging er en bevisst prioritet for Leif- Henning. - En åpen og tett dialog med entreprenøren har vært avgjørende for vårt samarbeid. I tillegg har det vært viktig for meg å personlig møte de som faktisk utfører jobben for oss, gi de eierforhold til sine oppgaver slik at de føler seg mer motiverte til å gjøre en god innsats. Alle skal glede seg til å komme på jobb hver dag, påpeker Leif-Henning. 20 Hun heter Tove Elisabeth Lutdal og kommer fra en stilling som rådgiver i Norges største reklamebyrå, McCann. Nå er hun kommet til oss for å merkevarebygge Skanska Bolig. Hvert år tildeles Silver Hard Hat Award Skanska-ansatte som har utmerket seg med gode prestasjoner ute i prosjekt over lang tid. Leif-Henning Øyre (t.v.) får tildelt prisen av adm. dir. i Skanska Bolig, Sverre Molvik. Et møte med vår nye markedssjef Hvor har du jobbet tidligere? Tidligere har jeg blant annet jobbet for sterke merkevarebedrifter og en rekke store reklamebyråer. Sist var jeg rådgiver i McCann, Norges største reklamebyrå, som for øvrig stakk av med fjorårets Gullfisken. Hvordan vil du dra nytte av din erfaring i merkevarebyggingen av Skanska Bolig? Jeg har jobbet mye innenfor dagligvarer, en bransje som ofte ligger i forkant når det gjelder kommunikasjon og markedsføring. Grunnen kan være mange aktører og hard konkurranse. I dag ser man samme utvikling i andre bransjer, eksempelvis innen bolig. Dermed håper jeg at min bakgrunn kan bidra til å posisjonere Skanska i et stadig tøffere marked. Hva ser du mest frem til i nærmeste fremtid? Jeg gleder meg til å være med å bygge Skanska Bolig som merkevarenavn. Vi må jobbe bevisst for å øke kjennskapen hos forbrukere, slik at våre målgrupper vet at Skanska ikke bare utvikler boliger, men også at de faktisk kan kjøpe bolig fra oss. Hvilke er de største utfordringene du ser for deg? Vi må tørre å være tydelig og ikke lik alle andre tilsvarende aktører. Med dét mener jeg at vi må klare å differensiere oss og skape unike, relevante produktfordeler. Kunne du tenkt deg å flytte inn i en Skanskabolig? Ja, absolutt, det kunne jeg tenkt meg! Eksempelvis kunne jeg tenkt meg et av byhusene i Harbitz Allé på Skøyen i Oslo. Jeg liker boligprosjektet svært godt - spesielt fordi det er moderne og husene har stilig design. Tekst: Meylin S. Loo Når boligprosjektet Finstad Hageby i Ski skal bygges etter universell utformingprinsipper, er det en rekke hensyn som skal ivaretas. Tekst: Meylin S. Loo. Foto: Skanska Bolig. Skanska Bolig sitt nye boligprosjekt Finstad Hageby i Ski representerer et pilotprosjekt med universell utforming som satsinsområde. Det er et nordisk erfarings- og kunnskapsprosjekt mellom Skanska Bolig, Ski kommune, Byggekostnadsprogrammet og Husbanken, støttet av Nordisk Ministerråd og Miljøverndepartementet. - Hele veien har vi jobbet for at universell utforming skal gjennomsyre alle faser av prosjektet. Det er et spennende prosjekt hvor vi vil få mye nytte av våre erfaringer videre, ettersom det i fremtiden vil stilles stadig strengere krav i forbindelse med dette, sier prosjektleder i Skanska Bolig, Camilla Krogh. Et attraktivt miljø for alle Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Det innebærer å minimere potensielle barrierer i området og boligene. Eksempelvis skal stikkontakter være i riktig høyde, og tersklene lave. I tillegg skal utomhusområdene være lett tilgjengelige for alle; unge som gamle, svaksynte og tunghørte, rullestolbrukere, barnevognbrukere og små barn. De første nyboligene på Finstad som tilrettelegges etter universell utforming prinsipper vil være rettet mot småbarnsfamilier. Der skal det i første omgang bygges rekkehus på to eller tre etasjer. - Disse rekkehusene vil ikke være aktuelle for bevegelseshemmede. Derimot skal boligene kunne besøkes av bevegelseshemmede uten problem, konstaterer Krogh. Fra kornåker og skogsområde til boligfelt Å bygge etter universell utforming prinsipper stiller en rekke strengere krav som må ivaretas, blant andre stigningsforholdet på uteområdet. Det skal være lett å bevege seg i terrenget, også for dem med barnevogn, rullestol, rullator eller som er dårlige til bens. - Vi har jobbet svært grundig i prosjekteringsfasen for å oppnå akseptable stigningsforhold på området. Vi er nødt til å utjevne underlaget, slik at adkomsten på utomhusområdene blir mest mulig tilgjengelig for alle. For at rullestoler og barnevogner skal kunne komme frem overalt, må blant annet bruken av trapper minimeres, sier Krogh. Kornåkeren og skogsområdet som skal bygges ut har i utgangspunktet en høydeforskjell på meter. Dermed ligger det en omfattende jobb bare i å planere og fylle igjen partier i det småkuperte terrenget. Høyere kompetanse nye forskrifter Etter at prosjekteringen med Finstad Hageby startet, har det kommet nye forskrifter tilknyttet universell utforming fra Ski kommune. Nå er det vedtatt at 70 prosent av boligene i nye boligprosjekter i Ski skal bygges i tråd med prinsippene for universell utforming. Prinsippene skal nå tas inn i reguleringsbestemmelsene og bebyggelsesplanene til kommunen. - Dette har vært en gjennomgående læreprosess for alle involverte parter og vi er heldige som har fått muligheten til å samarbeide med fagmiljøet som er representert samt høste erfaringer. I Skanska Bolig har vi hatt en egen kordinator for universell utforming, Nina Selboskar, som har opparbeidet seg mye kunnskap og bidratt i hele prosessen, påpeker Krogh. 21

12 Helseavdelingen i Skanska - Ta kontakt med helseavdelingen, oppfordrer bedriftslege Ane Lene Reiss -Tar seg av mennesker og formaliteter Tekst og foto: Annett Aamodt Representanter for helseavdelingen på befaring i Fredrikstad: F.v. fysioterapeut Jeanette Løvland, avdelingsleder og psykiatrisk sykepleier Solveig Fredriksen, lege Ane Lene Reiss, driftsleder på dokka i Fredrikstad, Freddy Fredriksen og sykepleier Linda Rusten. Kari Bagley og Emmy Nyheim hører også til helseavdelingen, men var ikke tilstede da bildet ble tatt. - Respekt og omsorg for hverandre er noe av det viktigste i HMS arbeidet, sier Ane Lene Reiss. Skanskas bedriftslege mener vi må bli flinkere til å etterleve Skanskas verdigrunnlag og kulturtrekk. Helseavdelingen stiller opp raskere enn de aller fleste ved kriser, men er samtidig ekstremt opptatt av forebyggende arbeid. Få i Skanska etterlever det å være i forkant bedre enn våre kollegaer med helsefaglig bakgrunn, gjennom helseundersøkelser, samtaler med ansatte og kurs. Når kriser oppstår - Som regel blir vi varslet om det oppstår en alvorlig eller livstruende hendelse på våre prosjekter gjennom beredskapstelefonen. Vi rykker ut så raskt vi kan og tar oss av menneskene som er involvert, forteller Solveig Fredriksen. Hun og Linda Rusten var på plass innen halvannen time da en falt ned fra en bygning ved Gystadmyra. Det var sist en alvorlig ulykke oppsto. Reaksjonene hos kollegaene rundt er veldig individuelle, når det oppstår en krise som den på Gystadmyra, sier Linda Rusten. De som var direkte involvert i ulykken blir alltid prioritert, og de ulykken rammer skal få oppfølging i etterkant. På Gystadmyra fulgte prosjektledelsen kriseberedskapsplanen til punkt og prikke. I kriseberedskapsplanen kan ledelsen sjekke og krysse av på en liste at alt er gjort. I planen finnes også en rolletildeling, sånn at alle vet hva de skal gjøre. På denne måten forebygger man at det oppstår kaos. Følger man planen, skal man være dekket, sier Rusten. Viktig å snakke sammen To dager etter at den alvorlige ulykken oppsto på Gystadmyra, var helseavdelingen igjen på plass i prosjektet. De var fantastisk flinke til å håndtere situasjonen når krisen først oppsto, men vi må bli flinkere til å forebygge at dette skjer. Vi skriver alltid en åpen rapport etter slike hendelser som alle kan lære av, forteller Fredriksen. Linda Rusten påpeker at det er viktig at så mange som mulig allerede i tidligfase av et prosjekt er kjent med kriseberedskapsplanen. Dette gjør at man er bedre forberedt til å håndtere stresset som oppstår når noe skjer. Like viktig er det at folk snakker sammen om det som har skjedd. De som har behov for det, kan ta kontakt med oss. Det er bedre om vi kan forebygge på et tidlig stadium. Dette gjelder også hendelser fra privatlivet. Det som skjer på jobb påvirker privatlivet, og hvordan du har det privat påvirker jobben. Så ta kontakt med oss, oppfordrer Fredriksen. Skanska en AKAN bedrift Tekst og foto: Annett Aamodt I februar ble Skanska en AKAN bedrift. AKAN er Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk, og er et samarbeid mellom LO og NHO. Vi har lenge jobbet for de samme prinsippene som AKAN står for, men nå er det offisielt og et AKAN-utvalg er opprettet i Skanska, sier bedriftslege Ane Lene Reiss. Utvalget Utvalget består av fire personer. For 2008 er Sissel L. Carlsen utvalgets leder. De andre medlemmene er Frank Heine Jensen og Pål P. Syse, samt Ane-Lene Reiss som er utvalgets sekretariat. Under første møtet i utvalget ble det besluttet snarest å utpeke AKAN-kontakter i de enkelte regionene/ distriktene, og at det utarbeides et forslag til Policy. 22 Tekst og foto: Annett Aamodt Helseundersøkelsene skal nå komme i ny utgave. Undersøkelsene skal fortsatt være målrettede, og være et enda bedre verktøy for prosjektene i det forebyggende arbeidet. Helseavdelingen har nå startet et pilotprosjekt på en ny modell for utførelse av arbeidshelseundersøkelsene. Den største forskjellen ligger i at man samler de mest eksponerte på et prosjekt i grupper og har en samtale med dem samlet. Den individuelle samtalen skal heretter skje etter behov. Involver lederskapet Ergonomi (for eksempel arbeidsstilling), det psykososiale og kjemi er typiske tema på gruppesamtalene som helseavdelingen foretar. - Avdelingen foretar forundersøkelser på prosjekter for å kunne gi oss et godt helhetsbilde av utfordringene et prosjekt står overfor, forteller Solveig Fredriksen. Under hele prosessen er det alfa omega at det er godt forankret hos ledelsen, det samme gjelder etterarbeidet. Hensikten er at ledere skal følge opp funn i arbeidsmiljøet. I første omgang retter arbeidshelsekartleggingen seg mot fagarbeidere, men etter hvert vil et mer målrettet arbeid mot funksjonærene også komme på plass, sier hun. Utfordrende prosjekt På dokka i Fredrikstad støpes elementene til undervannsparkeringen på Tjuvholmen. Driftsleder Freddy Fredriksen kan fortelle om et krevende prosjekt når det gjelder helse, miljø og sikkerhet. Vi hadde mudringssaken, hvor Skanska valgte å deponere massene på land. I tillegg har vi utfordringer med arbeid i høyden og ergonomi. Det er mye armering og vonde arbeidsstillinger. I tillegg er lungene utsatt på grunn av all forskalingsoljen, forteller han. Prosjektet har hatt 50 personer på førstehjelpskurs, inkludert hjertestarter kurs. I tillegg har man gått bort fra stillas og over til lift. Trivsel på jobb Helge Johansen har jobbet som forskalingssnekker i 22 år. Det er klart jeg kjenner det på kroppen, sier han. I samtale med bedriftssykepleier Linda Rusten blir trivsel og humor på arbeidsplassen trukket fram. Her på prosjektet opplever jeg god trivsel og lite stress. Men trivsel er hva du gjør det til sjøl, mener han. Å finne en god arbeidsstilling er ikke vanskelig, men det krever at du lytter til kroppen når du jobber. Det viktigste er variasjon og å unngå lange perioder i en vond arbeidsstilling. Bedriftsfysioterapeut Jeanette Løvland i samtale med Espen Larsen og Espen Hansen om type hammere med demping i skaftet for å minske vibrasjoner. Bryr seg og viser omsorg Et selskap på størrelse med Skanska gjenspeiler samfunnet, derfor er også rusproblematikk et aktuelt tema. Det viktigste er at noen bryr seg og viser omsorg. Til syvende og sist er det et lederansvar å ta tak når alkohol eller rus blir et problem for våre ansatte. Flere tar kontakt Helseavdelingen kan bistå dersom alkohol- eller rusproblemer er et tema hos deg selv eller på din arbeidsplass. Samtaler, formidling av psykolog eller hjelp til å skrive søknader for avvenningstilbud er noe av det avdelingen kan bistå med. Like viktig er det holdningsskapende arbeidet som har en forebyggende effekt. På dette området gjøres det allerede mye godt arbeid innad i selskapet. Det hjelper å sette fokus på temaet, da blir terskelen for å ta kontakt lavere, sier Reiss. Krevende prosess Dersom en person har et alkohol- eller rusproblem og er motivert for å få hjelp, blir det skrevet en AKAN kontrakt. I kontrakten inngår det et behandlingsopplegg og avtalen er forpliktende for den det gjelder. Det kreves mye av den enkelte som inngår en AKAN kontrakt, du må ville dette selv. Vi kan selvfølgelig hjelpe personen og prøve å motivere til forandring, sier Reiss. 23

13 Skanskas stipend til fagarbeidere Sanacoustic Byggmontering = 1. mars endret Sanacoustic Byggmontering AS navn til Acusto AS. Bedriften innreder offentlige og private næringsbygg og er ledende innen systeminnredning. - Det har lenge vært et ønske om å markere at vi arbeider for en og samme bedrift. Navnet Acusto er enkelt og henspeiler på et av våre viktigste fagområder, akustikk. Jeg ser fram til å bygge videre på et godt renommé og vet at jeg har mine medarbeidere med meg, sier leder av Acusto, Per B. Grøtte. Sanacoustic i Oslo og Byggmontering i Bergen ble fusjonert i 2000 og har i dag status som datterselskap i Skanska. Acusto leverer tjenester til prosjekter over hele landet og er lokalisert i Oslo, Bergen, Førde og Trondheim. I 2007 omsatte bedriften for om lag 220 mill kroner. Et godt tilbud til Skanskas fagarbeidere: Kompetanserådgiver Morten Nyhus med stipendiatene Kjetil Vabo (Stavanger), Torgeir Tangvik (Trondheim), Harald Lillejord (Kristiansand) og Jon Ole Rindhølen (Fjell og Masse, Vågå). Sammen går de første året av den fireårige deltidsutdanningen. Kjetil Vabo bruker om lag timer i uka på etterutdanning til fagtekniker. Tekst og foto: Annett Aamodt Tilbake på skolebenken En milepel i Bjørvika senketunnelprosjektet F.v.: John Røinås, Stein Erik Krogh, Tore Rolland (Gjerde betongpumping) Geir Helle, Pawel Cieciel, Arild Rønning (Gjerde betongpumping), Inge Tistrel, Andreas Hovden, Steinar Hope, Johannes Tryti, Michael Hansen. Den aller siste støpen av tunnelelementene på Hanøytangen er avsluttet. Støpen var på 1250 m3. - Fra vi startet på anlegget i oktober 2005 har vi støpt m3 betong, lagt tonn med armering og utført ca m2 forskaling. Nå er arbeidet i gang med å utruste elementene med ballasttanker og endeskott. Vi planlegger å fylle vann i dokken i månedsskiftet april/mai og det blir slep til Bjørvika i juni, forteller prosjektsjef Bernt Jensen. Alle som har vært med å utføre dette arbeidet har god grunn til å være stolte av den innsatsen som er gjort i løpet av to og et halvt år. Jeg tar ansvar- sekk med personlig verneutstyr til nyansatte Det er nå laget en sekk til oppbevaring av personlig verneutstyr til nyansatte fagarbeidere og funksjonærer i Skanska. Sekkens formål er: at Skanskas ansatte skal ta bedre vare på verneutstyret ved å ha det samlet på et sted. Verneutstyret er personlig. sikre at alle får samme standard og kvalitet på personlig verneutstyr når de begynner i selskapet. Det er utarbeidet en egen oversikt for fagarbeidere og funksjonærer på anbefalte produkter som bør være i sekken. Både sekken og verneutstyret kan bestilles i effect og kan selvsagt også bestilles av andre ansatte dersom de ønsker det. For spørsmål, kontakt: eller på mobil Kunne du tenke deg å bli formann eller anleggsleder, men mangler kompetanse? Skanskas stipendordning gjør det mulig for fagarbeidere å ta videreutdanning ved siden av jobben. 24 Gjennom ordningen kan du utdanne deg til fagtekniker på bygglinje eller anleggslinje. Studiet er nettbasert i regi av Fagskolen på Gjøvik og gjennomføres på deltid over fire år, med seks samlinger i året. Dette er en veldig god løsning for deg som ønsker å satse på videreutdanning kombinert med vanlig jobb, sier kompetanserådgiver Morten Nyhus, som er ansvarlig for stipendordningen internt i Skanska. I samarbeid med distriktskontor og avdelinger er han med på å velge ut kandidater til de om lag 20 stipendiene Skanska deler ut i året. God ordning Stipendet dekker skoleavgifter, pc, tapt arbeidsfortjeneste og reiseutgifter i forbindelse med undervisningssamlingene på Gjøvik. For de som gjennomfører studiet innebærer stipendet også en bonusordning. I tillegg tilbyr vi alle bistand til å gjennomføre studiene i form av egne sentrale samlinger, forteller Nyhus. Han oppfordrer fagarbeidere i Skanska til å benytte seg av muligheten stipendordningen gir. I klasserommet - Her ser du steg for steg hvordan du tegner en isolasjonsblokk. Dette er rett og slett en oppskrift, sier Atle Solbakken og tegner med musa på pc en. Han er teamleder for bygglinja på Fagskolen på Gjøvik. Klasserommet er fullt og selv om det snart er middag, er dagen langt fra slutt. På de seks årlige samlingene er det timer til langt utpå kvelden. Dere må få inn dette med venstre- og høyreklikking, men vi er jo heller ikke arkitekter, sier Solbakken og ler. De fleste i klasserommet begynner helt fra scratch når det gjelder teknisk tegning på pc. Det hjelper om man har noen forkunnskaper på data. Ofte er det sånn at de yngre har dette med pc inne, mens de litt eldre tar det igjen på lang yrkeserfaring, sier Solbakken. På sikt kommer fagskolen til å skreddersy en klasse for Skanska, hvor 3D tegning kan bli aktuelt. En prioritering Kjetil Vabo er en av årets stipendiater og går første året av det fireårige deltidsstudiet. Han er ikke alene om å mene at det er et til dels krevende studie, men er sikker på at dette vil lønne seg på sikt. Det var tungt til å begynne med, det er jo mange år siden noen av oss satt på skolebenken. I gjennomsnitt bruker jeg nok timer i uka på skolearbeid, man er nødt til å prioritere det. For meg personlig har det betydd mindre tid til trening og til familien, men samtidig får jeg muligheten til å utvikle meg, sier Vabo. Flere i klassen påpeker at det er en god del jobb, men samtidig et kjempeopplegg. Dette er folk vi satser på og som på sikt vil få mer ansvar på jobben, avslutter Morten Nyhus. Ønsker du å vite mer om stipendordningen? Kontakt Nye profilartikler Reisebag kr 186,- Ryggsekk kr 120,- T-skjorter kr 70,- Chatpower kr 120,- Ellers kan man også få bestilt: caps, sitteunderlag, hodelykt, t-skjorte, trengingsdress, genser, fleecevest, kikkert, termos, drikkeflaske, paraply, belte, Skanska-kniv, USB-minnebrikke, barometer, Leatherman, drops, badehåndkle, lommebok og kortstokk, for å nevne det meste. Alle priser er inkl. mva. og det er ikke eksp. gebyr eller frakt på privatkjøp. Bestilles enten over intranettet (Verktøy/ Kommunikasjonsog profileringsverktøy/ Profilbutikken) eller pr telefon (Borg & Bigum AS). Husk ID-nr.! 25

14 Fokus på mennesker N.. 26 Senior Coaching: Premierer seniorer som DELER KUNNSKAP Skanska Norge satser på seniorene. Personer over 62 år som gjennomfører kurs i coaching får seniorbonus. Jarle Gausen deler gjerne kunnskap med kollega Rune Stene. Tekst: Mattis Michaelsen Jobben er uhyre interessant og den siste tidens utvikling i Skanska har gått i en veldig positiv retning: Det er økt oppmerksomhet om sikkerhet og miljø og programmene for å følge opp og ta seg av medarbeidere er gode. Jeg synes jeg har mye ugjort i bedriften og vil være med videre, sier Jarle Gausen. Han er 62 år og kunne gått av med tidligpensjon. Men Skanska Norge gjør sitt for å beholde Jarle og andre seniorressurser så lenge som mulig. Seniorsamtale Jarle brenner for jobben sin som maskinsjef, med ansvar for anleggsmaskiner i Norge. Skanskas seniorordninger ga ham ytterligere en god grunn for å stå lenge i jobb. Seniorer i Skanska kan ta del i én av flere gunstige seniorordninger. Alle ansatte gjennomfører en seniorsamtale ved fylte seksti år. Den staker ut kursen videre. Sammen med HR-sjef fant jeg ut at ordningen med seniorbonus pr. arbeidsår etter fylte 62 år passet meg bra. Den forutsetter deltakelse på utviklingsprogrammet Coaching for seniorer. Jeg liker veilederrollen, så det ville jeg gjerne, sier Jarle. Sammen med 11 andre seniorer fikk Jarle Gausen tre dagers intensiv opplæring i kunnskapsdeling. Maskiningeniøren synes kurset ga nyttige tips. Gjensidig læring Jeg ble mer bevisst på hvordan jeg opptrer i samarbeid med yngre. Vi har ofte for lett for å komme med løsninger selv. I stedet bør vi legge vekt på å lokke frem de yngre kollegenes egne synspunkter og forslag, sier Jarle. Han jobber tett med nyansatte Rune Stene. Rune har master i miljøforvaltning, og Jarle setter pris på den yngre kollegaens friske blikk på problemstillinger de arbeider med. Personlig synes jeg samarbeidet med unge kolleger er veldig ålreit. Spesielt når de tør å si sin mening. Min rolle som coach blir jo å lokke frem deres syn, sier Jarle. 62-åringen har fanget et hovedpoeng i Skanska Norges filosofi for kunnskapsoverføring. Det er en viktig forskjell på å være coach og være belærende, sier konserndirektør Pål P. Syse. Må jo bli bra! Rune Stene opplever virkelig at innspill og impulser går begge veier i samarbeidet med Jarle Gausen. Rune legger vekt på at kunnskapsdelingen gir trygghet og kvalitetssikring. I tillegg har Jarle og jeg ulik fagbakgrunn. Det er spennende. Jeg er miljøutdannet og har en spesiell interesse for maskiner. Han har maskinutdanning og et spesielt engasjement for miljøet. I et slikt samarbeid, må det jo bli bra løsninger, sier Rune. Seniorpolitikk i Skanska Norge Seniorsamtale for alle ved fylte 60 år. Samtalen gjennomføres av HR-sjef/lokal personalansvarlig og nærmeste leder. Samtalen leder til beslutning om hvilken seniorordning som er aktuell for den enkelte: A. AFP (tidligpensjon) med tillegg: Den offentlige norske tidligpensjonen og i tillegg gavepensjon fra selskapet. B. Redusert arbeidsår: Inntil åtte uker ekstra ferie/redusert arbeidstid. Skanska dekker 50 prosent av lønnen for den ekstra ferien. C. Seniorbonus pr. arbeidsår etter 62 år: For hvert arbeidsår fra 62 til 67 år mottas en seniorbonus tilsvarende 8 prosent av grunnlønn pr. år. Ordningen forutsetter deltagelse på Skanskas coachkurs. Personer på denne ordningen må ha kompetanse/erfaring som er spesielt viktig for selskapet å videreføre. I tillegg må vedkommende egne seg i en coachingrolle. D. Fortsette som før: Den enkelte kan fortsette som før, uten å delta i noen av ordningene nevnt ovenfor. Siri Legernes (50) - ny konserndirektør i Skanska Siri er ansatt som konserndirektør i Skanska. Hun kommer fra stillingen som administrerende direktør i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF). Siri vil inngå i ledergruppen og både få ansvar for nye strategiske satsingsområder og operative enheter i selskapet. I tillegg til å ha ledet RIF de siste fire årene, har hun blant annet lang erfaring fra Statens Vegvesen. Hun er utdannet sivilarkitekt. Hanna Rachel Broch (38) - ny konserndirektør i Skanska Hanna er ansatt som konserndirektør i Skanska. Hun kommer nå fra stillingen som prosjektsjef i Statens Vegvesen. Hanna vil inngå i ledergruppen, hvor hun vil få ansvar for operative enheter, samt strategiske prosjekter. Broch er utdannet sivilingeniør og har jobbet i Statens Vegvesen de siste fem årene, sist som prosjektsjef for Ulven- Sinsenprosjektet. Før hun begynte i Statens Vegvesen var hun syv år i Skanska (Selmer). Skanska bedriftsidrett blir Skanska Aktiv Fysisk aktivitet og sosialt samvær er viktige faktorer for å skape god trivsel i Skanska. Alle ansatte skal ha et godt tilbud for å holde seg i form, drive sosiale aktiviteter, og ikke minst - ha god helse. God helse gir økt innsats og bedre trivsel. Etter initiativ fra Skanska Oslo bedriftsidrettslag (BIL) ble det arrangert en idé og motivasjonsdag, med ildsjeler fra mange av Skanskas distrikter. Målet var å finne hvordan man kan gi ansatte et mest mulig likt tilbud. I denne sammenhengen ble det bestemt å samle alle bedriftsidrettslag rundt Skanska i Norge til en paraplyorganisasjon ved navn Skanska Aktiv. Skanska rundt om i Norge har aktiviteter av mange forskjellige slag, både idrettslig og sosialt, og er ulikt hva man får av tilskudd til disse aktivitetene. Forslaget var å danne et overordnet styre med representanter fra hele landet. Styret fikk i oppdrag å lage felles vedtekter, profiltøy og logo, samt gi innspill til økonomisk støtte. I tillegg skal styret forsøke å finne en felles kommunikasjonsplattform for alle ansatte og samordne avtaler og enkelte arrangementer. Det ble lagt spesiell vekt på å få med fagarbeiderne. Geir Magne Aarstad holdt innlegg og svarte på spørsmål fra deltakerne. Leder av Entreprenørservice, Steinar Myhre, fortalte om hvordan de hadde arbeidet sammen mot målet om forberedelsene til blant annet Birkebeinerrittet. For å komme i gang snarest mulig ble det opprettet et interimsstyre, bestående av Dina Bråthen, Linda Rusten og Rune Stene fra Oslo, Roger Ramstad fra DK Tromsø, Hans Peter Helland fra DK Stavanger og Monica Vestby Halvorsen fra DK Romerike Hanne Hafver Rønjum (29) - ny web manager for Skanska i Norge Hanne Hafver Rønjum kommer fra markedsavdelingen i Skanska Bolig og begynner i ny stilling som nasjonal web manager. Stillingen deles mellom Skanska Norge og Skanska Bolig og innebefatter ansvaret for alle digitale kanaler for Skanska i Norge. Hanne vil den første tiden jobbe med utviklingen av nye skanska.no, som skal være felles nettside for alle Skanska-selskaper i Norge. De nye nettsidene skal være klare innen 30. juni Vibrasjonsprosjektet Vibrasjonsprosjektet er nå ferdig. Prosjektet var et samarbeid mellom Mesta, Veidekke og Skanska. Helkropps vibrasjonsmålinger ble gjennomført på 33 maskiner. Prosjektet kom i gang på bakgrunn av ny vibrasjonsforskrift Vern mot mekaniske vibrasjoner. Grenseverdier og tiltaksverdier er beskrevet i denne forskriften og arbeidsgiver må vite hvilket vibrasjonsnivå våre ansatte utsettes for. Resultatene er basert på et relativt lite materiale, og danner derfor kun et grovt bilde. Tendensen er at arbeidsunderlag, arbeidsoperasjon og eksponeringstid har noe å si for vibrasjonsnivået, mens tidligere antatt alder på maskinen ikke nødvendigvis har noe å si på vibrasjonsnivået. Av det totale materialet kreves det tiltak i ca 49 % av maskinene, men når vi ser på Skanskas maskinpark er vi nede i en langt lavere prosentandel. I de få maskinene det gjelder, vil tiltak bli iverksatt. Ingen av våre maskiner oversteg grenseverdien. Vi ser et behov for ytterligere målinger. Arnt Olav Hønsvik (27) - kommunikasjonsrådgiver Arnt starter i kommunikasjonsavdelingen i slutten av april. Han kommer fra stilling som informasjonskonsulent i UngInfo i Oslo. Arnt er utdannet ved Høyskolen i Volda med en Bachelor i informasjon og media. Han har også studert interkulturell kommunikasjon ved University of Kwazulu Natal i Sør-Afrika og tatt mellomfag i statsvitenskap ved University of Otago, New Zealand. Gro Hagenes (44) - distriktssjef i DK Midt-Norge Bolig og Byggfornyelse Gro startet i Skanska, Bygg Oslo i 1987, og flyttet til Trondheim i Hun har vært prosjektleder gjennom flere år, så det er en efaren leder som nå blir ny distriktssjef. Gro har akkurat avsluttet prosjektet Trøbakken i Klæbu for Skanska Bolig. Feiringer: 50 år 19/04 John Anders Einarsen 21/04 Finn Ljøsne 04/05 Hans Våge 08/05 Hans Kristian Mjønerud 19/05 Thor Pedersen 25/05 Dag Raugstad 27/05 Aage Brusevolddalen 06/06 Ted Pettersen 10/06 Arnfinn Øglend 13/06 Stellan Lindmark 17/06 Roland Klaus Haumann 18/06 Egil Grongstad 18/06 Trond Morten Dale 21/06 Wieslaw Jozef Zuber 27/06 Tore Lindborg 29/06 Ingar Gjøstein 60 år 03/04 Tor Lyder Kåre Johansen 13/04 Uffe-Stig Hansen 14/04 Paul R. Engeli 15/04 Karl Ivar Bakeng 24/04 Oddvar Bergli 02/05 Gunnar Magnar Sæther 07/05 Harald Lien 15/05 Gunnar Kristoffersen 01/06 Ola Sæter 02/06 Morten Juell 05/06 Dragan Cacic 05/06 Ragnar Berg 09/06 Bengt Håkansson 11/06 Ingvar Skaug 17/06 Nils Per Benjaminsen 27

15 Nye oppdrag Her finner du de fleste nye oppdrag (over 5 mill. kroner) som Skanska har fått siden siste nummer av Relasjon. Redaksjonen v/sissel L. Carlsen tar gjerne imot informasjon og bilder fra nye prosjekter. Vi har gjort det før Skanskas brede erfaringsgrunnlag er et av Skanskas viktigste konkurransefortrinn. For å klare å utnytte dette fortrinner må vi sørge for løpende kontakt mellom prosjekter og personer. Vi må lære av hverandre. Dette har de klart å få til på prosjektet Amfi Steinkjer. Prosjektledelsen på Amfi Steinkjer har brukt betydelige ressurser på å hente erfaringer fra andre prosjekter i utviklingsfasen. Blant annet dro de på studiebesøk på Tjuvholmen-prosjektet. Et konkret resultat av dette besøket er at bunnplaten på Amfi-prosjektet, som er på ca m2 og 90cm tykk, støpes med lavvarmebetong. Dette er samme type betong som er benyttet både i parkeringskjelleren på Tjuvholmen og på senketunnelen. Denne betongen gir redusert fare for oppsprekning, og dermed større sikkerhet for tett konstruksjon. I tillegg har denne typen betong stor flyteevne og god stabilitet, forteller Sverre Smeplass i betongavdelingen. Å innhente erfaring fra lignende prosjekter er en viktig del av prosjektplanleggingen og bidrar til å redusere risikoen for feil, forteller Halgeir Sandberg, som er prosjektleder for Amfi Steinkjer. - Vi har også brukt kunnskap fra andre prosjekter som har benyttet lavvarmebetong til å optimalisere armeringsmengdene. I tillegg til å innhente erfaring fra andre prosjekter har vi fått god hjelp fra betongavdelingen i Skanska. De sitter på en unik kompetanse, avslutter Sandberg. AMFI Steinkjer: Skanska skal bygge Midt-Norges mest moderne og fremtidsrettede kjøpesenter i Steinkjer. Kontrakten har en verdi på ca 400 mill og utbyggingen vil skje i en sammenhengende periode fra november 2007 til Riving av eksisterende p-hus og etablering av 300 nye p-plasser i underetasjen. Prosjektet omfatter til sammen m2 nybygg og vil kunne romme 120 virksomheter og skape om lag 600 arbeidsplasser. Bygget skal huse COOP Steinkjer BA sin OBS-avdeling i plan 1 over 7700 m2, mens 2. etasje vil ha arealer for eksisterende samt nye etableringer. Fornebu Hageby, Oslo/Fornebu: Fornebu Boligspar AS bygges i totalentreprise, Fornebu Felt 8.5, som består av 155 leiligheter fordelt på en u-formet blokk og tre tun med to blokker i hvert tun. Totalt syv, fire- til femetasjers blokker. En kjelleretasje med parkering under tunene samt under blokkene i sør. Leilighetene er mellom 38 m2 og 157 m2 store (BRA). Byggene får 13 oppganger med heis i hver oppgang samt balkonger/uteplasser i alle leilighetene. Kontraktssum ca 365 mill, byggetid ca 27 mnd beregnet fra mars/april Felt 8.5 er første boligprosjektet på Fornebu i Skanska-regi. Det er en utfordring, men samtidig en mulighet, da man i stor grad også er med på å forme de påfølgende prosjektene. Det er også en utfordring i forbindelse med igangsettelsestillatelsen, som vi jobber mye med i disse dager, sier prosjektleder Christian Eilertsen. Hytter Stapnes, Egersund: For Landmann Fritidseiendom skal Skanska oppføre i alt 11 hytter med oppstart i mars 2008 for de to første. Arkitekturen er tilpasset landskapet og hver hytte er individuell i sin beliggenhet. Det har vært viktig å gjøre minimale inngrep i det flotte landskapet. Hytte 3 og 4 blir bygget inn i terrenget og vil bli beiset svarte for å virke mindre. Kontraktssum ca 13 mill. - Den største utfordringen er at hyttene i «funkis»-stil skal gli inn i terrenget og være lite synlige fra sjøen. Vi kan ikke gjøre inngrep i terreng utover det som er helt nødvendig og være spesielt forsiktige ved sprengning og fjerning av trær, sier prosjektleder Kaj Waldeland. Hellebæk kontorer, Kongsberg: For Hellebæk Eiendom AS skal det i totalentreprise bygges et kontorbygg som nytt hovedkontor for Kongsberg Automotive. Bygget er fordelt på tre etasjer med kjeller under to av fløyene, og er formet som en trekant med kontorarealer som omkranser et åpnet areal. Dette åpne arealet skal fungere som en lysgård og strekker seg over tre etasjer. Yttervegger er klimavegger i tre med utvendig glass og tegl. Grønt, opparbeidet utomhusareal skal omslutte bygget. Kontraktssum ca 45 mill, byggetid feb 08/juni 09, prosjektleder Marius Prøsch-Oddevald. Biltema Retailparken/Sørlandsparken, Kristiansand: Forretningsbygg oppføres i totalentreprise for Buffin Real Estate Norway AS. Inneholdende to plan med butikklokaler og kontorfløy. Kontraktssum ca 46 mill, byggetid jan 08/mars 09, prosjektleder Gudmund Fosby. Nord Norsk Dekkimport, Bodø: For Nord Norsk Dekkimport AS skal det oppføres nytt lager, verksted og administrasjonsbygg. Bygget blir Nord- Norges største logistikksenter for dekk og lokalisert til ca 10 km utenfor Bodø sentrum. Kontraktssum ca 36,3 mill og bygget er beregnet ferdig i oktober Prosjektleder Arne Christian Johansen. Sørlia Borettslag, Levanger: For Levanger Boligbyggelag AS bygges det i totalentreprise; fire boliger i rekke med utvendige boder og carport. BOA pr leilighet ca 100 m2. Kontraktssum ca 5,1 mill, byggetid jan/juli 08, anleggsleder Sturla Grande. Glamox, Molde: Bygningsmessige fag i forbindelse med utvidelse av eksisterende lagerhall. Tilpasninger til eksisterende bygg. I totalentreprise for Glamox ASA. Kontraktssum ca 4 mill, byggetid jan 08/sept 09, prosjektleder Arve Peder Lyngstad. Pumpestasjon Soma og Bærheim, Sandnes: Skanska skal bygge to pumpestasjoner, en på Soma og en på Bærheim i delt entreprise for T. Stangeland Maskin AS som er hovedentreprenør for Sandnes kommune. Første etasjen har høyde på 6 meter og støpes vanntett. Armering 160 tonn og 800 m3 betong. Kontraktssum ca 7,5 mill, byggetid feb/okt 08, prosjektleder Alf Sigmund Olufsen. ICA Maxi Sørlandsparken, Kristiansand: Nye lokaler i totalentreprise for ICA Maxi. Bygget skal inneholde butikk for ICA på ca 7700 m2 og Anton Sport ca 2800 m2. Byggherre er Flekkerøya Utvikling AS og ICA Eiendom Norge AS. Kontraktssum ca 81 mill, byggetid jan 08/des 09, anleggsleder Johnny Andre Bakkan. Østensbulia, Felt B, Arendal: Feltet bygges ut i egenregi og består av 42 boliger fordelt på leiligheter, rekkehus og eneboliger. Kontraktssum ca 50 mill, byggetid jan 08/okt 09, prosjektleder Roald Rasmussen. Strømmen Oppvekstsenter, Arendal: Ved den gamle skolen rives flere bygninger i totalentreprise, og det bygges ny skole i to etasjer. Skolen skal inneholde barnehage, SFO og skoletrinn 1-7, samt komplett skolegård. Kontraktssum ca 81 mill, byggherre Arendal kommune Bygg, byggetid feb 08/okt 09, anleggsleder Kai Paulsen. APL Vestbygg, Kolbjørnsvik, Hisøy I Arendal: For Advanced Production and Loading AS (APL, produserer lastebøyer for oljesektoren) skal det oppføres et kontorbygg i totalentreprise over to etasjer. Dette er 3.byggetrinn. Kontraktssum ca 10,8 mill, byggetid jan 08/jan 09, prosjektleder Ottar Haugmoen. CC vest utvidelse nord, Oslo: For CC Vest skal det, i totalentreprise, bygges nytt bygg som får inngang fra et nytt torg i Lilleakerveien. Nybygget omfatter kontorer, butikker, økonomigård, miljøstasjon og parkeringsanlegg i undergrunnen. P-anlegget er over tre etasjer med plass for 280 biler. Forretningslokalene vil bli utvidet med ca 1400 m2. Utvidelsen vil også medføre bedre adkomst mellom de ulike deler av senteret. Kontorbygget Mustadsvei 1 får ny hovedinngang fra vest og utearealene oppgraderes. Byggherre Mustad Eiendom AS. Kontraktssum ca 185 mill, byggetid feb 08/okt 09, prosjektleder Per A. Christiansen. Sædalstunet B/L, hus D og E, Bergen: For Skanska Bolig AS, skal det i totalentreprise utføres et boligprosjekt bestående av 18 leiligheter, fordelt på to BoKlok-hus. Kontraktssum ca 14 mill, med byggestart i april. Prosjektet har et totalt areal på 1300 m2 BTA og skal være avsluttet i januar 09. Anleggsleder Svein O. Lavik. Askimtorget 2008, Askim: For Torget Eiendom AS skal det i åpen-bok avtale utføres et tilbygg samt rehabilitere et kjøpesenter. Kontraktssum ca 40 mill, byggetid jan/nov 08, prosjektsleder Geir Agrell. Bakeriet i Bodø: Nytt lager oppføres i tilbygg til Notveien 1 for pakking og utkjøring av bakervarer samt fryserom, søppelrom og sluse for Bakeriet Invest AS. Kontraktssum ca 8 mill, byggetid des 07/juni 08, anleggsleder Kim Vegard Martinsen. Postens brevsenter K02, Robsrud/ Lørenskog: Ny østlandsterminal på totalt m2 BTA for Posten Norge. Advansia AS er engasjert for å ivareta prosjekt- og byggeledelse. Kontrakten omfatter tett bygg/innredningsarbeider. Bygget skal i hovedsak utføres i to etasjer bestående av en stor hall med fri høyde på 8 meter og det samme i sokkeletasjen. I tillegg skal det bygges to sidebygg med fire etasjer for servicefunksjoner som kontorer, kantine, garderober og tekniske rom. Det blir også en kjøregård i én etasje med p-plasser for postbiler samt frittstående vaskehall, bensinstasjon og portvakt. Kontraktssum ca 215 mill. Byggetid feb 08/sept 09, prosjektleder Ståle Håkull. Hydro E, Oslo: Kontorbygg i totalentreprise oppføres for Norsk Hydro Pensjonskasse og bygges ovenpå det nye parkeringshuset med fire plan over bakken og ett plan under. Kontraktssum ca 334 mill, byggetid jan 08/juni 09, prosjektleder Kenneth Blåfjell. WesternGeco, Asker: Skanska skal i totalentreprise bygge kontor og teknologisenter i fire etasjer over bakkeplan og to underetasjer inkludert parkeringskjeller for leietaker WesternGeco. Byggherre Birger N. Haug Holding AS. Kontraktssum ca 340 mill. Byggetid jan 08/sept 09, prosjektleder Arne Amundsen. Hjuldreiebenk Grefsen, Oslo: For Kollektivtransportproduksjon AS skal Skanska bygge ny betonggrav i vognhall på Ryen til ny hjuldreiebenk. Utgraving ca 2000 tonn masse, fjerning av spor, spunting, legge ny skinnegang, systemvegger og porter mot øvrige spor. Kontraktssum ca 7 mill, byggetid feb/sept 08, prosjektleder Robert Norbeck. Storøya Grendesenter, Fornebu: I forbindelse med bygging av Storøya Grendesenter (skole og barnehage) utfører Skanska grunn- og rørarbeider i underentreprise for HENT AS/Bærum kommune. Kontraktssum ca 8 mill, byggestart des 08, anleggsleder Nils Skinnarland. Hotel Central parkeringskjeller, Elverum: Skanska bygger parkeringskjeller på øvre plan i bakgården på Hotell Central i Elverum. Fundamentert for en hotellfløy i tre etasjer over øvre plan. Kontraktssum ca 4 mill, byggetid feb/sept 08, prosjektleder Ole Enger. LKC Kragerø betongarbeider, Kragerø Skanska skal utføre betongarbeidene i underentreprise for ny Kragerø barneskole. Byggherre LKC AS og kontraktssum ca 4,6 mill med byggetid fra mars 08/aug 09, prosjektleder Lars Hunkilen. Diagonalen Fornebu, Oslo: For Statsbygg Fornebu skal det i hovedentreprise utføres masseflytting VA-anlegg, opparbeidelse av gang- og sykkelvei, terreng- og gartnerarbeider for ca 10 mill kroner. Arbeidet starter i mars/april og skal være ferdig i oktober. Anleggsleder Nils Skinnarland 28 29

16 Saga skole og grendehus skal stå ferdig til juleavslutning i desember Skanskas medarbeidere på prosjektet: Prosjektleder Rolf H. Olsen, kontorleder Lill Merethe Thomassen, Vidar Mella fra Skanska Tekniske Entrepriser, formann Asbjørn Isaksen og prosjektingeniør Bendik Hardersen. Alt på plass i Alta Bendik Hardersen her sammen med representanter for underentreprenører. Til venstre Kristian Aansen (Kåre K. Kristensen AS) og Jan Harry Thomassen (K.S.K. Bygg AS). 30 Tekst og foto: Annett Aamodt Saga skole og grendehus er Skanskas første totalentreprise for Alta kommune noensinne. Dette har prosjektleder Rolf H. Olsen vært bevisst på. Profileringen av prosjektet er bedre enn hva man finner på enkelte Skanskaprosjekt i Norges største byer. Det er viktig å markere oss i Alta, her er det fortsatt stor aktivitet i byggemarkedet, sier Olsen. Pionerprosjekt Prosjektet er styrt av Skanska, men i stor grad basert på innleide lokale underentreprenører. På det meste har prosjektet hatt ti Skanska ansatte, men fem av funksjonærene har vært der fra dag én. Halve betongjobben utførte vi selv, vi hadde fem mann fra Skanska her i tre måneder. Ellers har vi god erfaring med bruk av lokale UE er, sier formann Asbjørn Isaksen. Han trekker fram god informasjonsflyt som en av suksesskriteriene. Saga skole og grendehus er et litt spesielt prosjekt, fordi det er første gang Alta kommune kjører totalentreprise. Dette er i så måte et pionerprosjekt for kommunen, sier prosjektleder Olsen. Brokete start med KOFA Prosjektet fikk en brokete start da anbudet først ble forkastet av kommunen, på grunnlag av påståtte formelle feil i anbudet. En lokal entreprenør uten formell erfaring fra prosjekter på lignende størrelse eller fra totalentrepriser, vant i første omgang anbudsrunden. Juridisk avdeling i Skanska var ikke enige i denne vurderingen og saken ble tatt videre til KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser). I KOFA fikk Skanska medhold på alle punkter. Vi fikk veldig god hjelp fra juridisk avdeling og fikk virkelig se hvilke fordeler man har av å være en stor aktør. Skanska sitter også med denne type kompetanse internt på huset, sier Olsen. Skanska konkurransedyktig Mens behandlingen av saken pågikk i KOFA og etter at kontrakten med Skanska ble signert, har samarbeidet med kommunen vært godt. Samarbeidet med Alta kommune har i ettertid vært veldig bra og vi har bare fått positive tilbakemeldinger, sier Olsen. For Skanska har det vært givende å se at man kunne levere et konkurransedyktig tilbud i forhold til de lokale entreprenørene. Det var blant annet betraktelige prisforskjeller i anbudene, hvor pris talte 50 %, teknisk kvalitet 25 % og fremdrift 25 %. Prismessig lå Skanskas anbud rundt ti millioner kroner under det dyreste anbudet. Skanska har også bred erfaring både fra totalentrepriser og fra skolebygg, noe som ble avgjørende i forhold til kontrakten. Prosjektet baserer seg på et nært samarbeid med fem lokale underentreprenører, mens alle tekniske kontrakter koordineres med Skanska Tekniske Entrepriser (STE). Vidar Mella fra STE jobber fast på prosjektet. Utfordrende prosjektering I desember skal om lag 150 elever ha juleavslutning på skolen og hele lokalmiljøet er positive og forventningsfulle til den nye skolen og grendehuset. Bygget skal romme elever fra klasse, skolefritidsordning og grendehus. Først i juli 2009 vil man være helt ferdige. Så langt har prosjekteringen vært en utfordring, og det har vært vanskelig for prosjektet å ligge i forkant. Prosjekteringen har først og fremst vært utfordrende i forhold til rib en (rådgivende ingeniør byggeteknikk) og arkitekten. Produksjonen har tatt igjen prosjekteringen og vi har måttet sette inn ekstra ressurser for å ta igjen det tapte, sier prosjektleder Olsen. Tegningsgrunnlaget har vært mangelfullt og den manglende prosjekteringen har også ført til at man ikke har kunnet bestille varer tidsnok. Til tross for dette ligger prosjektet godt an i forhold til tidsplanen. Manglende kultur for RUH Prosjektet har lavt sykefravær og har heller ikke hatt noen fraværsskader hittil, til tross for tunge løft og mye arbeid i høyden. Antall rapporter om uønskede hendelser (RUH) er lav, noe HMS ansvarlig Bendik Hardersen har satt seg fore å gjøre noe med. Underentreprenørene prosjektet jobber med i Alta har ingen kultur for å skrive RUH er. - Jeg tror eneste vei å gå er å forsøke å endre holdningene til RUH-skrivning. Vi må rett og slett drive en holdningskampanje, sier Hardersen. Det er snakk om å lære av hverandre og få bort stempelet om at det å skrive en RUH er en form for angiveri. Vi har prøvd å motivere med premiering av innleverte RUH er, men jeg tror det også er snakk om tilvenning for mange, mener Hardersen. Godt arbeidsmiljø - Jeg er den eneste dama her, men trives godt i lag med gutta, ler Lill Merethe Thomassen. Kontorlederen er ikke alene på prosjektet om å være relativt nyansatt i Skanska. Hun er fornøyd med den oppfølgingen hun har fått hittil, blant annet gjennom introduksjonskurset på hovedkontoret i Oslo. Bendik Hardersen er også fornøyd med å jobbe for en av Norges største entreprenører. Forrige prosjekt var i Tromsø, men Alta er hjemme og passer sånn sett bra. Det er bedre å jobbe for en stor entreprenør som gir deg muligheter til variasjon i jobben, både når det gjelder arbeidsplass og arbeidsoppgaver, mener han. Prosjektleder Rolf H. Olsen tror man kan få flere prosjekter i Alta på sikt og mener rekruttering ikke vil by på de store utfordringene. Hvis man bestemmer seg for å ha egenproduksjon her oppe, tror jeg ikke rekruttering er et problem, avslutter han optimistisk. 31

17 RELASJON Returadresse: Skanska Norge AS P.b Sentrum 0107 Oslo Noen forventer at du kommer trygt hjem Det samme gjør vi!

STATISTIKK A-LAGET Seriekamper 1978-2012

STATISTIKK A-LAGET Seriekamper 1978-2012 STATISTIKK A-LAGET Seriekamper 1978-2012 NAVN SERIEKAMPER Tor Anders Hustad 267 Yngve Nordlund 266 Arild Heitmann 261 Willy Olsen 259 Håvard Vesterheim 248 Roger Boltås 229 Edin Gimsøy 221 Harald Pettersen

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Østlandsmesterskapet 2012 - Opland skyttersamlag Lag nr: 1

Østlandsmesterskapet 2012 - Opland skyttersamlag Lag nr: 1 Østlandsmesterskapet 0 - skyttersamlag Lag nr: Fig. Nr. Samlag/lag BUSSAVGANG kl.00 kl 0.0 Tore Skryten Ingvar Dromnes Knut Sigurd Totland John Arne Stenberg Odd Sverre Håkenstad Knut Bråthen Roger Ottosen

Detaljer

TRONDHEIMSMESTERSKAPET 1990 LAGMESTERSKAP 3-STK-DAMER NR KLUBB SUM TREFF 1 LÆMP 1370P 2 MYRA 1110P 3 TJUA 1090P 4 TOR-TUR 740P 5 PLATTBOM 580P

TRONDHEIMSMESTERSKAPET 1990 LAGMESTERSKAP 3-STK-DAMER NR KLUBB SUM TREFF 1 LÆMP 1370P 2 MYRA 1110P 3 TJUA 1090P 4 TOR-TUR 740P 5 PLATTBOM 580P TRONDHEIMSMESTERSKAPET 1990 DATO:LØR-9 JUNI ARRANGØR:TOR-TUR ANTALL DELTAGERE: 198 (165 HERRER-24 DAMER-9 JUNIOR) LAGMESTERSKAP 10-MANNSLAG-HERRER NR KLUBB SUM TREFF 1 TOR -TUR 5330P (NORSK REKORD) 2 OLDERDALEN

Detaljer

Dato 17/6-2014 Sted: Hvaltjern, Fet Arrangør: Fet skiklubb Løype: Kvinner: 5,7 km terr, Menn 9,5 km terr. K11-15 1,Signe Nordli,NOTEAM,27:14

Dato 17/6-2014 Sted: Hvaltjern, Fet Arrangør: Fet skiklubb Løype: Kvinner: 5,7 km terr, Menn 9,5 km terr. K11-15 1,Signe Nordli,NOTEAM,27:14 Dato 17/6-2014 Sted: Hvaltjern, Fet Arrangør: Fet skiklubb Løype: Kvinner: 5,7 km terr, Menn 9,5 km terr K11-15 1,Signe Nordli,NOTEAM,27:14 K16-19 1,Sofie Nordsveen Hustad,Nes Ski,23:08 K25-29 1,Silje

Detaljer

2013-07-06 Bridge med travspill, Thon Hotell, Skien Sluttresultat

2013-07-06 Bridge med travspill, Thon Hotell, Skien Sluttresultat Plass Par Poeng % Navn MNR Klubb 1 12 198,5 60,6 Martin Reinertsen - Tom Anders Høiland 8743 7944 Farsund BK - Kristiansands BK 2 33 165,5 58,8 Kåre Bogø - Espen Lindqvist 29525 27727 Singsås BK - Arendals

Detaljer

Utskrift Fra Fiskermanntallet pr. 09.11.2015

Utskrift Fra Fiskermanntallet pr. 09.11.2015 Kommune: 0906 ARENDAL Ant. post: 33 ====== ============================== ============ =========== ==== 061064 ANDERSEN ANNLAUG LISE FLØISTAD ARENDAL ARENDAL B 300537 ANDERSEN GODTFRED JOHN KONGSHAVN ARENDAL

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 Valglistens navn: Fremskrittspartiet 1 Torkel Johnsen 1980 2 Elise Pedersen 1995 3 Birgitte Benjaminsen 1996 4 Are Benjaminsen 1955 5 Rune Kvåle 1971 6 Barbro Yvonne Johnsen 1980 7 Tor Iver Benjaminsen

Detaljer

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Foto: Ingunn S. Bulling Prosjektgruppen DISSE HAR GITT PENGER TIL PROSJEKTET MIDT-NORSK NETTVERK FOR

Detaljer

PULJEOPPSETT SINGEL JM I BOWLING 2012

PULJEOPPSETT SINGEL JM I BOWLING 2012 PULJEOPPSETT SINGEL JM I BOWLING 2012 Fredag 27.april kl.17:30 1 Bjørnar Ludvigsen JIL Drammen B1 1 Svein Arnesen Flytoget BIL B1 2 Roar Gulbrandsen JIL Drammen B1 2 Hans Erik Menkerud JIL Nord B1 3 Ole

Detaljer

RESULTATER JM BOWLING 2012

RESULTATER JM BOWLING 2012 RESULTATER JM BOWLING 2012 B1 1 Ketil Røen JPS Bergen 1291 2 Kåre Gevelt JIL Drammen 1263 3 Terje Tandberg JIL Drammen 1250 4 Stein Håkonsrud JIL Drammen 1247 5 Roar Gulbrandsen JIL Drammen 1226 6 Terje

Detaljer

Utskrift Fra Fiskermanntallet pr. 09.11.2015

Utskrift Fra Fiskermanntallet pr. 09.11.2015 Utskrift Fra Fiskermanntallet pr. 09.11.2015 Kommune: 0124 ASKIM Ant. post: 4 ====== ============================ ======== =========== ==== 230367 HANSON ROAR ASKIM ASKIM B 110447 HANSSEN BJØRN JENS ASKIM

Detaljer

Klasse A. 30 Skudd 17/2-2008

Klasse A. 30 Skudd 17/2-2008 Klasse A 1 Holmbro Magne 1060384 Høland JSK 150(22) 5/5=25 5/5=25 5/5=25 5/5=25 5/5=25 5/5=25 2 Bråthen Thomas 955411 Høland JSK 148(19) 5/5=25 5/5=25 5/5=25 5/4=23 5/5=25 5/5=25 2 Fosshaug Anders 1529609

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Konstituering. Energi til forandring. Forbundsstyrets innstilling

Konstituering. Energi til forandring. Forbundsstyrets innstilling Energi til forandring Konstituering s innstilling EL & IT Forbundets 3. ordinære landsmøte - 10. - 14. mars 2011 - Oslo Kongressenter, Folkets Hus Egne notater Konstituering Forslagshefte 2 Forslagshefte

Detaljer

Fellesskap, kultur og konkurransekraft

Fellesskap, kultur og konkurransekraft Fellesskap, kultur og konkurransekraft ENGASJERT VI SKAL: tenke offensivt; se muligheter og ikke begrensninger utfordre hverandre og samarbeide med hverandre ta initiativ til forbedringer og nye kundemuligheter

Detaljer

Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07

Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07 Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07 Kl 12.15 Programmet ledes av Anette Strømsbo Gjørv og forskningsleder Sissel er vertinne i timen 11. 30 12.15 og tar ansvar

Detaljer

Norske Mastersrekorder Menn Kortbane

Norske Mastersrekorder Menn Kortbane Øvelse Klasse Alder Navn Klubb Tid Dato 50 Fri 0 20-24 Jørgen Aagaard-Nilsen Wiik Larvik SK 24,55 30-03-14 A 25-29 Sander Englund Smørdal BS/Arna 23,83 11-03-12 B 30-34 Rune Christensen IL Varg 24,06 26-05-02

Detaljer

Resultatliste 5. løp Abik Karusellen. Hvaltjern, Fet Løype 9,5 / 5,7 Lokal arrangør: Fet skiklubb

Resultatliste 5. løp Abik Karusellen. Hvaltjern, Fet Løype 9,5 / 5,7 Lokal arrangør: Fet skiklubb Resultatliste 5. løp Abik Karusellen. Hvaltjern, Fet Løype 9,5 / 5,7 Lokal arrangør: Fet skiklubb K11-15 1,Ellen Skrimstad,NOTEAM,32:22 2,Sofie Hodnebrog Westgård,NOTEAM,32:22 K20-24 1,Karoline Næss,Ullensaker/Kisa

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

> ETISKE RETNINGSLINJER : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND. i Haugaland Kraft

> ETISKE RETNINGSLINJER : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND. i Haugaland Kraft > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAU- ALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER

Detaljer

Om EthicsPoint. Om EthicsPoint Rapportering Generelt Rapporteringssikkerhet og konfidensialitet Tips og beste praksis

Om EthicsPoint. Om EthicsPoint Rapportering Generelt Rapporteringssikkerhet og konfidensialitet Tips og beste praksis Om EthicsPoint Rapportering Generelt Rapporteringssikkerhet og konfidensialitet Tips og beste praksis Om EthicsPoint Hva er EthicsPoint? EthicsPoint er en omfattende og konfidensiell rapporteringsverktøy

Detaljer

RESULTATLISTE FOR PINSESMELLEN 2004. Fin

RESULTATLISTE FOR PINSESMELLEN 2004. Fin RESULTATLISTE FOR PINSESMELLEN 2004 Fin A Poeng 1 Kjetil Bromark Modum PK Buskerud 8 9 10 10 9 10 11 10 11 12 100 ppx Innertreff > 6 5 6 5 3 5 1 3 4 3 2 Arne Johnny Gill Kristiansand Vest-Agder 8 9 10

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

16.09.2015 10:06:26 Valgprotokoll for valgstyret Side 18

16.09.2015 10:06:26 Valgprotokoll for valgstyret Side 18 E Kandidatkåring E. Beregning av stemmetillegg og personstemmer Arbeiderpartiet Antall stemmesedler: 0 Stemmetillegg på % Svein Erik Jørgensen,0,00,00 0,0 Hans Bernhard Meland,0,00,00,0 Magni Skålholt

Detaljer

Pengepremier 15-skudd kl. 1. Pengepremier 15-skudd kl. 2. Pengepremier 15-skudd kl. 3. Tangen skytterlag. Vårstevnet 3-5 mai 2007

Pengepremier 15-skudd kl. 1. Pengepremier 15-skudd kl. 2. Pengepremier 15-skudd kl. 3. Tangen skytterlag. Vårstevnet 3-5 mai 2007 Pengepremier 15-skudd kl. 1 1. Morten Støen Tingelstad 143 36,-kr Pengepremier 15-skudd kl. 2 1. Knut Arne Lundsbakken Stange og Romedal 145 120,-kr 2. Kim Arne Røhne Tangen 140 81,-kr 3. Jon Willy Hagen

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

TrønderEnergi Entreprenør AS v/ Hilmar Fredriksen. Hvilken betydning har bedriftskulturen for HMS?

TrønderEnergi Entreprenør AS v/ Hilmar Fredriksen. Hvilken betydning har bedriftskulturen for HMS? TrønderEnergi Entreprenør AS v/ Hilmar Fredriksen Hvilken betydning har bedriftskulturen for HMS? Agenda Bedriftskultur i forskjellige selskap HMS arbeid organisert hos TrønderEnergi / TrønderEnergi Entreprenør

Detaljer

Teknisk sjef Cato Lund er også fornøyd med status for ombyggingen av ORV nå. Han rapporterer om god stemning på skiftene.

Teknisk sjef Cato Lund er også fornøyd med status for ombyggingen av ORV nå. Han rapporterer om god stemning på skiftene. Internavis for Store Norske Nr. 2 2012 Snart klart til ny start De siste månedene er ORV i Svea sjekket ned til hver minste mutter. Nå er ombyggingen straks ferdig og verket klart til ny oppstart. - Operatørene

Detaljer

Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er

Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er Emerio Norge AS «Vi i Emerio mener at bemanning og rekruttering er mye mer enn å gjennomgå søknader og lese CV er.» En imponerende CV er ikke alt Svært

Detaljer

Skanska Bolig En del av Skanska Boligutvikling Norden. Trygghet og verdiskapning gjennom samarbeid og innovasjon

Skanska Bolig En del av Skanska Boligutvikling Norden. Trygghet og verdiskapning gjennom samarbeid og innovasjon Skanska Bolig En del av Skanska Boligutvikling Norden Trygghet og verdiskapning gjennom samarbeid og innovasjon Hvem er vi? Skanska Bolig AS er en del av Skanska AB et av verdens ledende entreprenør- og

Detaljer

REFERAT ÅRSMØTE 2004, NORGES MODELL SPEED BÅT FORBUND

REFERAT ÅRSMØTE 2004, NORGES MODELL SPEED BÅT FORBUND Norges Modell Speed Båt Forbund Side 1 av 8 REFERAT ÅRSMØTE 2004, NORGES MODELL SPEED BÅT FORBUND Sted: Grand Hotel Tønsberg Dato: 21 Februar 2004 Tilstede: Formann: Kjell Gunnar Noddeland (KGN) Sekretær:

Detaljer

RESULTATLISTE DOBBELTSTEVNE I TRYSIL

RESULTATLISTE DOBBELTSTEVNE I TRYSIL RESULTATLISTE DOBBELTSTEVNE I TRYSIL 28. JULI 2012 Premieliste Mesterskap Klasse 3-5 1 Bent Ove Løvåsen Trysil 5 50 48 49 98 99 344 16* Gylt medalje 2 Jan Eivind Skjæret Jordet og Tenaasen 5 50 46 49 99

Detaljer

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken Personportrett Rapport Håvard Risebrobakken Hva vil vi med filmen? Filmen Hverdag er et ti minutters personportrett om Roar Torgersen, og hans hobbyer. Roar er pensjonist, og har derfor mye tid han må

Detaljer

IBM3 Hva annet kan Watson?

IBM3 Hva annet kan Watson? IBM3 Hva annet kan Watson? Gruppe 3 Jimmy, Åsbjørn, Audun, Martin Kontaktperson: Martin Vangen 92 80 27 7 Innledning Kan IBM s watson bidra til å gi bankene bedre oversikt og muligheten til å bedre kunne

Detaljer

Parstafett 2010 08.06.2010 Resultatliste. Kvilheim. Damer 2-etp. Etappe Plass Lag Tid. Total Etter Endring Status

Parstafett 2010 08.06.2010 Resultatliste. Kvilheim. Damer 2-etp. Etappe Plass Lag Tid. Total Etter Endring Status Plass Lag Damer -etp. Parstafett 8.6. Eidsiva/Nav lag (67) ::4 Tone Nysæter :4 : :4 Solveig Sørlien 6:6 :4 9:8 Tone Nysæter :5 : 4:58 4 Solveig Sørlien 9:6 : ::4 : : : : Norsk Tipping lag (7) :5:7 4: Bodil

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

B R A N D B O O K. steen & strøm fra én merkevare, til et hus av merkevarer

B R A N D B O O K. steen & strøm fra én merkevare, til et hus av merkevarer B R A N D B O O K steen & strøm fra én merkevare, til et hus av merkevarer Veien fra én merkevare til et hus av merkevarer innledning 7 om oss 9 merkevarestrategi 17 verdier 29 suksessområder 33 visjon

Detaljer

REFERAT Fra havnemøte i Harstad Båtforening. Nr: 2/2014

REFERAT Fra havnemøte i Harstad Båtforening. Nr: 2/2014 REFERAT Fra havnemøte i Harstad Båtforening. Nr: 2/2014 Tid 12.11.14 Sted Karlotbrygga Referent Rolf Mobakk Deltakere Harry Strøm, Roger Johansen, Bjørn Are Lorentsen, Rune Martinsen, Ant Steve Teigland,

Detaljer

Medlemsmøte / Julemøte

Medlemsmøte / Julemøte 25. årgang Desember 2013 Medlemsmøte / Julemøte Fredag 6. desember kl. 1900 Trivselssenteret Dagsorden: 1. Opprop 2. Lions Etiske Norm 3. Eventuelt Sosialt samvær med julemat etc. Klubbavis for Lions Club

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

Resultatliste ABIK Løpskarusellen 2013.Løp 6 av 10 Arrangert: 06.08.2013 Sted: Sessvollmoen Arrangør: Sessvollmoen Løype: 5km terreng

Resultatliste ABIK Løpskarusellen 2013.Løp 6 av 10 Arrangert: 06.08.2013 Sted: Sessvollmoen Arrangør: Sessvollmoen Løype: 5km terreng Resultatliste ABIK Løpskarusellen 2013.Løp 6 av 10 Arrangert: 06.08.2013 Sted: Sessvollmoen Arrangør: Sessvollmoen Løype: 5km terreng Kvinner 20 år og yngre 1,Karoline Næss,Ull kisa,21:50 2,Marie Næss,Ull

Detaljer

Midt-Norsk Cup 2.runde Fosenkarusell Arr: By skytterlag

Midt-Norsk Cup 2.runde Fosenkarusell Arr: By skytterlag Midt-Norsk Cup 2.runde Fosenkarusell Arr: By skytterlag Premieliste Mesterskap Klasse 2-5 1 Tore Veie Rissa (5) 346 2 Jørgen Andersen Hommelvik (5) 346 3 Christen Sjøvold Malvik (5) 345 4 Roar Forfot By

Detaljer

Ørskog-Fardal, grunneierliste vedlegg til tilleggssøknad april 2011 Alternativ 2.14.1

Ørskog-Fardal, grunneierliste vedlegg til tilleggssøknad april 2011 Alternativ 2.14.1 Ørskog-Fardal, grunneierliste vedlegg til tilleggssøknad april 2011 Alternativ 2.14.1 1 FØRDE 1432 30 2 FIMLAND BJARTE MALVIN EIKELAND 6800 FØRDE 2 FØRDE 1432 35 2 ANGEDAL GUNNAR HAUGEN 6800 FØRDE 3 FØRDE

Detaljer

917 07732 magne.nydal@norgeshus.no 7623 Ronglan 5 392 Kåre Leverås Bursflata 6 900 78416. 7620 Skogn

917 07732 magne.nydal@norgeshus.no 7623 Ronglan 5 392 Kåre Leverås Bursflata 6 900 78416. 7620 Skogn Plass Bredde Eier Adr Tlf Mail 1 280 Svein Løvli Engstad 740 95731 sveinml@online.no. 416 33865 2 370 Svein Helge Falstad Falstadberget18 932 02224 falstad2@yahoo.com 3 481 Pål Austeen Falstadberget 24

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder.

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Tusen takk for invitasjonen. Det setter jeg stor pris på. Det er fint for meg å treffe de som forhåpentlig blir i min kommende forbundsfamilie.

Detaljer

Resultatlister K-ritt 04.06.2008, Temporitt Borgbanen

Resultatlister K-ritt 04.06.2008, Temporitt Borgbanen Resultatlister K-ritt 0.0.08, Temporitt Borgbanen Arrangør: ABB Antall deltagere: Rittype: Landevei Lengde: 0 km Info: Flere har observert at enkelte har ligget på hjul og hjulpet hverandre. De dette gjelder

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Stevneoppgjør. Stordalen Skytterlag. Grensetreffet - felt 4. - 5. juni 2011. Byneset Skytterlag Håvard Ellefsen Postboks 21 7070 BOSBERG

Stevneoppgjør. Stordalen Skytterlag. Grensetreffet - felt 4. - 5. juni 2011. Byneset Skytterlag Håvard Ellefsen Postboks 21 7070 BOSBERG Byneset Skytterlag Håvard Ellefsen Postboks 21 7070 BOSBERG Oddbjørn Engen V65 168,-kr 6/5 6/3 6/6 6/4 6/2 30/20 Pengepremiering 30-skudd kl. V65 30/20 168,-kr John Megård V73 0,-kr 6/0 6/4 6/3 5/3 5/2

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Kan du se meg blinke? er et skoleprogram der elevene får lage hver sin blinkende dioderefleks som de skal designe selv.

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Stevneoppgjør. Gjesdal SKYTTERLAG. Gjesdalfelten 2009. Bjerkreim Skytterlag Per Jan Spødevoll 4389 VIKESÅ

Stevneoppgjør. Gjesdal SKYTTERLAG. Gjesdalfelten 2009. Bjerkreim Skytterlag Per Jan Spødevoll 4389 VIKESÅ Bjerkreim Skytterlag Per Jan Spødevoll 4389 VIKESÅ Geir Ove Svela 4 0,-kr 3/0 1/0 6/3 2/0 2/0 => 14/03 3344 07 02355 0 00 Bjerkreim Skytterlag Per Jan Spødevoll 4389 VIKESÅ 0 00 3344 07 02355 Egersund

Detaljer

Tilbake på riktig hylle

Tilbake på riktig hylle Tilbake på riktig hylle På IKEA Slependen får mange mennesker en omstart i arbeidslivet. Til gjengjeld får møbelgiganten motiverte medarbeidere og et rikere arbeidsmiljø. Tekst og foto: Ole Alvik 26 Hvor

Detaljer

TEGDAL VANN- OG AVLØPSLAG SA.

TEGDAL VANN- OG AVLØPSLAG SA. TEGDAL VANN- OG AVLØPSLAG SA. Status pr 2. april 2013. Hei; En fantastisk påske er (dessverre) over, med flott vær både ved sjøen og til fjells. For oss som valgte å være i Valle gjennom påsken kan meldes

Detaljer

NORGESSTATISTIKK FOR SENIOR 1974 KAPPGANG

NORGESSTATISTIKK FOR SENIOR 1974 KAPPGANG Menn 3000 meter bane (16.00 / 10) Erling Andersen 220960 Søfteland TIL 13.29,7 (1) Trondheim/St 31.08 Øystein Sæther 271159 Trondheim Gangklubb 14.13,8 (4) Hallstavik 14.09 Tore Strømøy 190260 Frøya IL

Detaljer

Beredskapsøvelse 19.04.07 - Oppsummering

Beredskapsøvelse 19.04.07 - Oppsummering NOTAT Samarbeidsprosjektet GODT VANN Til: Prosjektstyret Fra: Jarle Eirik Skaret supplert av Christen Ræstad Kopi: DATO: DRAMMEN, 23. APRIL 2007 GVG GJENNOMFØRINGSFASEN Drammen, Lier, Nedre Eiker, Røyken,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

interessant for folk som driter i framtiden

interessant for folk som driter i framtiden interessant for folk som driter i framtiden Elise er 19 blu ger n dig ia t Kris (Fedafjord Br u es er 320m) mulig... Denne lille brosjyren kan umulig interessere deg......dersom du ikke er på jakt etter

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Skrive søknad. Trinn: 7 Tidsramme: 3 skoletimer+ lekser. ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

resultater Østlandsmesterskapet feltskyting 2010 20. mars 2010 Arrangør: Oslo skyttersamlag

resultater Østlandsmesterskapet feltskyting 2010 20. mars 2010 Arrangør: Oslo skyttersamlag resultater Østlandsmesterskapet i feltskyting 2010 Arrangør: Oslo skyttersamlag 20. mars 2010 Klasse ØM 42 Skudd 1 Roger Ottosen Opland skyttersamlag 41/11 3/1 3/3 6/2 6/0 3/0 3/1 6/0 6/2 3/2 2/0 2 Ann

Detaljer

1820-38/48 FAGERLI ANN KRISTIN Eiendomsadresse Adresse Postnr Poststed. 1820-38/66 IVERSEN GEIR MWINZI Eiendomsadresse Adresse Postnr Poststed

1820-38/48 FAGERLI ANN KRISTIN Eiendomsadresse Adresse Postnr Poststed. 1820-38/66 IVERSEN GEIR MWINZI Eiendomsadresse Adresse Postnr Poststed Alstahaug Kommune Naboliste for bygge- og delesaker Hjemmelhaver(e) Naboer: 1820-38/48 FAGERLI ANN KRISTIN FINNMYRVEGEN 11 C 7540 KLÆBU 1820-38/66 IVERSEN GEIR MWINZI BOTNVEIEN 11 B 1820-38/71 MÜLLER CONRAD

Detaljer

Bli medeier i selskapet vårt

Bli medeier i selskapet vårt Bli medeier i selskapet vårt Velkommen til SEOP Vi i Skanska setter pris på våre hardt arbeidende og kunnskapsrike medarbeidere. Vi forstår at vår videre fremgang avhenger av deg og dine personlige anstrengelser,

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

JM Bowling klasse B Trondheim 2013

JM Bowling klasse B Trondheim 2013 JM Bowling klasse B Trondheim 2013 Pl. Navn Total 1 2 3 4 5 6 Snitt Klubb 1 Kåre Gevelt 1365 258 233 231 207 189 247 227,5 J.I. Drammen 2 Terje Barkald 1351 202 259 185 224 233 248 225,2 JIL Grorud 3 Terje

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

Leon - Resultatprogram

Leon - Resultatprogram sammenlagt Kl. 1. Øystein Haugland Fana 4 => 8,84 2. John Olav Ågotnes Sartor 5 =>10,21 3. Ronny Langhelle Bruvik 5 =>10,77 4. Eirik S. Grimstveit Seim 5 =>10,90 5. Knut Jørgen Brodahl Fana 5 =>10,94 6.

Detaljer

MULTICONSULTS VERDIER

MULTICONSULTS VERDIER MULTICONSULTS VERDIER Kjære medarbeider Verden rundt oss forandrer seg stadig. En dynamisk verden vil også påvirke oss i MULTICONSULT, og vi kan ikke isolere oss fra det som skjer i omverdenen. Vi blir

Detaljer

Norges Diabetesforbund

Norges Diabetesforbund Norges Diabetesforbund Lederforum / Drammen Arne Eggen 080509 Profil /Omdømmeprosjekt 2009 Norges Diabetesforbund har satt ned en gruppe for å se på hvordan forbundet kan forsterke sin posisjon / sitt

Detaljer

200/300m Pengepremier 15-skudd kl. 1. 200/300m Pengepremier 15-skudd kl. 2. 200/300m Pengepremier 15-skudd kl. 3. 200/300m Pengepremier 15-skudd kl.

200/300m Pengepremier 15-skudd kl. 1. 200/300m Pengepremier 15-skudd kl. 2. 200/300m Pengepremier 15-skudd kl. 3. 200/300m Pengepremier 15-skudd kl. 200/300m Pengepremier 15-skudd kl. 1 1. Stein Engen Riflen/Skoger 49 47 47 143 108,- 2. Rolf Ivan Aker Ullensaker 46 48 46 140 0,- 3. Lars Håkon Grønhovd Hval Ringerike 44 48 48 140 0,- 200/300m Pengepremier

Detaljer

Sandefjord Pistolklubb Boks 372 3201 Sandefjord Telefon: 90726210 Epost: olore@sfjbb.net Hjemmeside: http://www.sandefjordpistolklubb.

Sandefjord Pistolklubb Boks 372 3201 Sandefjord Telefon: 90726210 Epost: olore@sfjbb.net Hjemmeside: http://www.sandefjordpistolklubb. Sandefjord Boks 372 3201 Sandefjord Telefon: 90726210 Epost: olore@sfjbb.net Hjemmeside: http://www.sandefjordpistolklubb.no Stevne: 1F Finfelt Stevnenummer: 1208025 Bane: Bjørndalen Stevneleder: Røed

Detaljer

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008 TEMA: Riggrekruttering Boreselskapene konkurrerer om å fylle opp nye rigger med folk. Nykommeren Aker Drilling lokker med to nye rigger som er under bygging på Stord (bildet). 28 Foto: Astri Sivertsen

Detaljer

Norske Mastersrekorder Menn Kortbane

Norske Mastersrekorder Menn Kortbane Øvelse Klasse Alder Navn Klubb Tid Dato 50 Fri 0 20-24 Martin Gundersen NTNUI 24,47 08-04-16 A 25-29 Sander Englund Smørdal BS/Arna 23,83 11-03-12 B 30-34 Rune Christensen IL Varg 24,06 26-05-02 C 35-39

Detaljer

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet!

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet! Bud-guiden Som Dagblad-bud bidrar du til at folk kan lese Dagbladet Helgeavisa i helgen. Det er en viktig jobb. Uten deg er alt arbeidet som er lagt ned i å lage avisa forgjeves, for en avis trenger lesere.

Detaljer

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar LillestrømBankens samfunnsansvar Innhold LILLESTRØMBANKENS SAMFUNNSANSVAR 2 Innledning... 2 Banken og menneskerettighetene... 2 Banken og miljøet... 2 Banken og myndighetene... 3 Banken og samfunnet...

Detaljer

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Målrettet utvikling Et godt ordtak sier at veien blir til mens du går. I mange sammenhenger kan dette være rett. Men, ofte er det vel slik at

Detaljer

Etterkommere av Ole Eriksson Sølberg

Etterkommere av Ole Eriksson Sølberg #493 1 Ole Eriksson Sølberg #492 11 Erik Olsson Sølberg Født: 1614 11-1 #490 111 Jon Eriksson Sølberg Født: 1649, Sølberg #491 111-1 Mildrid Sivertsdt. Født: 1666 #616 1111 Guru Johnsdt Født: 1686, Sølberg

Detaljer

Ukeavisen. Sortland Rotary Klubb 15.11.11. Rotaryetikk 3-minutt v/willy Bowitz. Mitt liv på Heimdal Yrkesforedrag v/bjørg Kari Jensen

Ukeavisen. Sortland Rotary Klubb 15.11.11. Rotaryetikk 3-minutt v/willy Bowitz. Mitt liv på Heimdal Yrkesforedrag v/bjørg Kari Jensen 15.11.11 Ukeavisen Rotaryetikk 3-minutt v/willy Bowitz Mitt liv på Heimdal Yrkesforedrag v/bjørg Kari Jensen Dagslysmåne 12. november Jens-A Rotarymøte 15.11.11 President Trond Arthur Christiansen ønsket

Detaljer

!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'

!##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$' !!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'! 2 I følge Feng Shui fører rot i hjemmet til rot i livet. Derfor kan det være greit å ta en skikkelig opprydning. Jeg lover deg at du etterpå vil føle du har

Detaljer

Planlegging av arbeidet.

Planlegging av arbeidet. Planlegging av arbeidet. Ver.2 Før flykapteinen kan starte har han og styrmannen hatt et drøyt stykke arbeid med å gå gjennom et antall sjekklister som skal sikre at alt som trengs er med og at alt fungerer

Detaljer

Bo godt og trivelig mens du er i Dalsbygda - 2015

Bo godt og trivelig mens du er i Dalsbygda - 2015 Du tar sjøl kontakt med aktuell utleier. Det er bare å slå på tråden! 1 Setrer og hytter til leie (ta kontakt med utleier): Vangrøftdalen (Vestfeltet og Østfeltet): Steinar Ytterhaug, seter i Mastukåsa...

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Nemnder, styrer og råd 2011-2015

Nemnder, styrer og råd 2011-2015 Nemnder, styrer og råd 2011-2015 Berg Sparebanks forstanderskap 4 medlemmer 1. Inger Blomsnes, H 1. Åsmund Sjøberg, AP 2. Jon Ola Brevig, SP 2. Mona Bråthen, AP Varamedlemmer 1. Svein Håkon Pedersen, H

Detaljer

Karmsund Havnevesen IKS Killingøy P.b. 186 N-5501 Haugesund T: +47 52 70 37 50 F: +47 52 70 37 69 www.karmsund-havn.no

Karmsund Havnevesen IKS Killingøy P.b. 186 N-5501 Haugesund T: +47 52 70 37 50 F: +47 52 70 37 69 www.karmsund-havn.no Karmsund Havnevesen IKS Killingøy P.b. 186 N-5501 Haugesund T: +47 52 70 37 50 F: +47 52 70 37 69 www.karmsund-havn.no Vå rt etiske ånsvår Kårmsund Håvn sine regler for årbeidsetikk ETISKE RETNINGSLINJER

Detaljer

Hallangspollens Vel HALLANGSPOSTEN. ÅRG. 15 Utgis av: Hallangspollens Vel NR. 2, mars 2007 e-post: styret@hallangspollensvel.no

Hallangspollens Vel HALLANGSPOSTEN. ÅRG. 15 Utgis av: Hallangspollens Vel NR. 2, mars 2007 e-post: styret@hallangspollensvel.no HALLANGSPOSTEN ÅRG. 15 Utgis av: Hallangspollens Vel NR. 2, mars 2007 INFORMASJON Referat fra Årsmøte i Folkets Hus Vann Veier Dugnad 19 mai 2007 Sommerfest lørdag 7. juli 2007 Web siden Flytebryggene

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Nils Skogen EPC GJENNOMFØRINGSMODELL OG ERFARINGER

Nils Skogen EPC GJENNOMFØRINGSMODELL OG ERFARINGER Nils Skogen EPC GJENNOMFØRINGSMODELL OG ERFARINGER KART HVEM ER RÆLINGEN? Ca 18.000 innbyggere Om lag 20 skoler og barnehager 3 svømmehaller og 2 idrettshaller Om lag 85.000 m2 offentlige bygg Knappe 200

Detaljer

Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær!

Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær! Juni 2014 Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær! Foto: Siri R. Grønskar God sommer! Sommerferien står for døren og vi har lagt bak oss en sesong med mange flotte musikalske opplevelser. Høsten

Detaljer