MØTEINNKALLING Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 9/14 14/5 Referat og meldinger - Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid 10/14 14/220 Sentrum barnehage - Ekstern vurdering 11/14 11/433 Kommunale retningslinjer for offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager 12/14 13/229 Hall Tanem - investeringsbeslutning 13/14 14/194 Oppnevning i politisk verv 14/14 14/2 Åpen post - Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Klæbu, Lillian Waaden utvalgsleder

2 Sak 9/14 Referat og meldinger - Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 9/14 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid tar referat og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Refererte journalposter tom Side 2 av 13

3 Sak 10/14 Sentrum barnehage - Ekstern vurdering Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtedato: Saksbehandler: Anita Hovde Nilsen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 10/14 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid tar vurderingsrapporten om Sentrum barnehage til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Vurderingsrapport Sentrum barnehage. Vurderingsområde: Den sensitive/tilstedeværende voksne. Saksopplysninger Ekstern vurdering gjennomføres som en del av samarbeidet i NEA-regionen, mellom kommunene Tydal, Selbu, Malvik og Klæbu. I tillegg er også Midtre-Gauldal med. Vurderingsarbeidet gjøres av personer som er ansatt i kommunene utenom Klæbu. Internt i Klæbu deltar ansatte, barn, foresatte og ledelsen ved barnehagen.. Vurderinga sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Vurderinga foregikk februar Forut for selve vurderinga i barnehagen, var det kontakt mellom vurderere og barnehagen. Datainnsamling ble gjennomført og det ble også utarbeidet en tidsplan for prosessen. Det glansbildet som tegnes var utarbeidet, diskutert og forankret i samspill mellom barnehagens personale. Glansbildet inneholder kriterier og tegn på god praksis. Personalet har på forhånd gjennomført en ståsteds - og organisasjonsanalyse som vurderer har sett på. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte var planlagt Se ellers framdriftsplanen gjengitt i rapporten. Der er avsatt inntil ei uke til selve oppstartsprosessen. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter barnehagen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderinga er de på barnehagen i inntil fire dager. Da henter vurdererne inn data om barnehagen gjennom samtaler, møter, observasjon og lignende. Alle data samstilles, og vurdererne leter etter mønster i materialet og gjenspeiler dette mot glansbildet. Rapport skrives og legges fram for personalet, foreldre og inviterte gjester den fjerde dagen. Området for vurdering er valgt av barnehagen.. Temaet ble valgt fordi barnehagen ønsket å ha fokus på voksenrollen i barnehagen. Kriteriene for kjennetegn på god kvalitet er hentet fra lov, regelverk, rammeplan for barnehagen 2006, lokale planer og barnehagen sine planer. Side 3 av 13

4 Sak 10/14 Vurdering I vurderingsrapporten :Oppsummering og innspill til ettertanke får barnehagen svært gode tilbakemeldinger på personalet i barnehagen. De blir framhevet som styrken i barnehagen. Vurdererne gir likevel barnehagen noen tanker med videre på hva de kan bli bedre på: Planverket. Det kan bli enklere å vurdere arbeidet og justere praksis med flere planer for arbeidet. Møter og tidsbruk.forslag om ha møteplaner med mål, innhold og tidfesting av saker for å få bedre tid til refleksjon. Kommunaikasjon og tilbakemelding. Se på rutiner ved henting og bringing av barn. Sikre at vikarer, studenter er gjort kjent med rutiner og hvordan de møter foreldre og barn. Rydde tid for refleksjon over egen praksis. Rådmannen er av den oppfatning at vurderingstemaet som Sentrum barnehage valgte var sentralt for barnehagen. Tilbakemeldingene fra vurdererne var konkrete, og pekte på helt klare områder der barnehagen har god praksis. De gav også klare signaler om hva som kan forbedres. I utvalgsmøtet vil enhetsleder ved Sentrum barnehage være tilstede og kan svare på hvordan barnehagen vil arbeide med vurderingsrapporten framover. Rådmannen ser det også som svært positivt at Sentrum barnehage som i løpet av året vil være på flyttefot, får så positive tilbakemeldinger på den mennesklige ressursen i barnehagen. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser ut over at det bør avsettes tilstrekkelig tid til oppfølging av vurderingsrapporten. Side 4 av 13

5 Sak 11/14 Kommunale retningslinjer for offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtedato: Saksbehandler: Anita Hovde Nilsen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 11/14 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar at følgende kommunale retningslinjer legges til grunn for offentlige tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene i Klæbu. Klæbu kommune følger statlige føringer for opptrapping fra 96% per til 100% kompensasjon i utgiftene til de ikke-kommunale barnehagene. Vurdering av om kommunen skal yte tilskudd til nye private barnehageplasser etter legges fram til politisk behandling. Kommunen kan selv bestemme om de ønker å gi tilskudd til barnehager som er godkjente etter overgangen til rammefinansiering. Søknad om godkjenning av barnehage er todelt: a) Godkjenning etter barnehageloven(samt miljørettet helsevern og bygningsloven). b) Tilsagn om kommunalt tilskudd. Kommunen skal vurdere om det er behov for barnehageplasser og hvor det er behov. En barnehageeier som ønsker å utvide barnehagens kapasitet utover godkjenningen, må søke om ny godkjenning etter barnehagelovens 10 eller 11. Deretter må barnehageeier søke om finansiering etter barnehagelovens 14. Klæbu kommune benytter budsjetterte gjennomsnittskostnader for de kommunale heldagsbarnehagene som grunnlag for å fastsette satser for utbetaling av driftstilskudd til ordinære ikke-kommunale barnehager. For ikke-kommunale familiebarnehager benyttes nasjonale satser begrenset oppad til gjennomsnittskostnadene i de ordinære barnehagene. Rådmannen gis fullmakt til å endre dette punktet i retningslinjene i tråd med regelverket gjeldende fra Endring vil komme i Forskrift til likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Klæbu kommune benytter nasjonale satser ved utbetaling av kapitalkostnader til ikkekommunale barnehager. Side 5 av 13

6 Sak 11/14 Klæbu kommune praktiserer en telledato, 15.12, hvert år som grunnlag for beregning av tilskudd. Alle barn som fyller tre år i tilskuddsåret anses å være tre år fra oppstart av nytt barnehageår i august. Ved store aktivitetsendringer, skal de ikke-kommunale barnehagene melde fra til kommunen. Kommunen skal vurdere om dette skal føre til endringer i driftstilskuddet. Hva som er store aktivitetsendringer, vil være en konkret vurdering i hver enkelt sak. Klæbu kommune setter følgende vilkår for kommunalt tilskudd a) Barnehagene skal oppfylle krav i forhold til lover og forskrifter b) Delta på felles styrermøter og andre aktuelle møter c) Følge vedtatte prosedyrer for samordna opptak d) Følge kommunens vedtatte prosedyrer for overgang og sammenheng barnhage og skole e) Følge kommunens prosedyrer og retningslinjer angående spesialpedagogisk hjelp f) Følge opp frister som er satt av kommunen for rapporteringer og årsplaner g) Følge kommunens krav om å opplyse og dokumentere alle kostnader i barnehagen Klæbu kommune ber om at de ikke-kommunale barnehagene deltar i: a) Kommunens fellessatsinger b) Aktuelle nettverk mellom barnehagene i kommunen c) Kompetansetiltak som kommunen tilbyr d) Ekstern vurdering SAKSUTREDNING Vedlegg Kommunale retningslinjer for offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager vedtatt av kommunestyret i sak 34/11 Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke- kommunale barnehager Rundskriv Udir om forskriften Brev til fylkesmennene : Telling av barn ved beregning av tilskudd Saksopplysninger Vedtaket i sak 34/11 gjelder i ordlyden tildeling av økonomisk tilskudd for Dette er ei oppgave kommunene har fått delegert fra staten og retningslinjene må gjelde til en hver tid. Det er også slik at det på dette området er stadige endringer og presiseringer av regelverket som gjør at de lokale retningslinjene må justeres. I praktisering av gjeldende regelverk er det avdekket behov for lokale presiseringer. Dette forslaget bygger på det tidligere vedtaket i sak 11/433. De endringene som er foreslått blir kommentert. Kulepunkt 1: Har lagt inn føringer i tråd med sentrale bestemmelser. Kulepunkt 2: Dette punktet har trengt presiseringer i forhold til praktisering av forskriften. Forskriften presiserer forskjellen på godkjenning av barnehager etter lovverket for godkjenning og det lovverket som gjelder for finansiering av barnehager godkjent etter Dette gjelder også for utvidelse av plasser for eksisterende barnehager. Side 6 av 13

7 Sak 11/14 Kulepunkt 3: Det vil fra tre i kraft ei endring nedfelt i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Denne fører til at det er gjennomsnittstall for foregående regnskapsår som vil bli lagt til grunn for utbetaling, ikke budsjettall som i dag. Rådmannen ber om fullmakt til å gjennomføre endringen i retningslinjene i tråd med lovverket. Kulepunkt 4: Som tidligere. Kulepunkt 5: En presisering av hvordan Klæbu kommune praktiserer når barn regnes som 3 år. Dette er i tråd med det regelverket som sier at når årsmeldingen legges til grunn for beregning av satstsen for tildeling, skal barna regnes som 3 år fra oppstart/august i det året de fyller 3 år. Kulepunkt 6: I dette punktet ble stor aktivitetsendring tidligere definert som +/- 13%. I rundskrivet om praktisering av forskriften blir det på to ulike steder presisert at lokale reningslinjer ikke kan tallfeste hva som er stor aktivitetsendring, og at det må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Kulepunkt 7: Når det gjelder vilkårene for kommunalt tilskudd, er ikke disse foreslått endret. De er i tråd med de innspillene vi fikk etter forrige høring om saken. Retningslinjene er sendt ut på høring til de ikke-kommunale barnhagene med høringsfrist 12.mars. Det har ikke kommet høringssvar innen fristens utløp. Vurdering De endringene som er foreslått er nødvendige for å få på plass gode saksbehandlingrutiner for samarbeidet med de ikke-kommunale barnehagene. De gir et godt utgangspunkt for praktisering av lovverket. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ingen økonomiske konsekvenser. Den vil kunne lette administrasjonen av oppgaven med ansvaret for tildeling av driftskostnader til de ikke-kommunale barnehagene. Den gjør også saksgangen i forhold til søknader om finansiering tydligere. Side 7 av 13

8 Sak 12/14 Hall Tanem - investeringsbeslutning Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtedato: Saksbehandler: Ole Folland Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 12/14 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Formannskapets innstilling Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid tar formannskapets behandling og innstilling til orientering. Formannskapets innstilling av : Kommunestyret vedtar bygging av Idrettshall på Tanem med en finansieringsramme på 30,7 millioner kroner. Investeringsbudsjettet ut over vedtatt økonomiplan for på 24 millioner styrkes med 6,7 millioner som dekkes over kapitalfondet. SAKSUTREDNING Vedlegg Tanem idrettshall Klæbu kommune-idrettsfunksjonell godkjenning datert Tilbudsforespørsel Totalentreprise E-2 Nybygg, grunnarbeid og fundamentering, betongdekke for idrettshall. Datert Tilbudsforespørsel Totalentreprise E 1 Nybygg, hall på ferdig betongflate. Datert Orientering om anbudsinnstilling datert Forslag til avtaledokument mellom Klæbu kommune som byggherre og Dugnadsgruppen representert ved Søbstad AS. Tegninger Idrettshall Tanem fra Teknobygg Anlegg AS datert Hovedframdriftsplan. Idrettshall Tanem datert Saksopplysninger Klæbu kommune vedtok den under behandlingen av økonomiplanen å gjennomføre byggeprosessen knyttet til innendørs idrettsflate på Tanem i Det er i budsjettet for 2014 avsatt til sammen 24 millioner i investeringsbudsjettet, 14 mill i kommunale investeringer og 10 millioner forventes dekket som tippemidler. Klæbu kommune søkte den 17. desember 2013 om idrettsfunksjonell godkjenning av planlagte idrettshall. I brev Side 8 av 13

9 Sak 12/14 fra Kulturdepartementet den er planene for idrettshallen godkjent inkludert forhåndsgodkjenning på 9.5 mill i tippemidler. Søknad om tippemidler er sendt fra Klæbu kommune og videresendt av godkjenningsmyndighet hos Fylkeskommunen. Idrettshallen er så langt finansiert med 23,5 mill, inkludert at tippemiddelsøknaden godkjennes med 9,5 mill. I forkant av planleggingen av idrettshallen framforhandlet Klæbu kommune overfor grunneier Håvard Grenstad kjøp av gnr. 39 bnr.175 og deler av gnr. 39 bnr. 106 i Klæbu kommune, samt sletting av festeforholdet for deler av gnr. 39 og bnr Avtalen ble undertegnet I og med denne avtalen kjøper Klæbu kommune et tilleggsareal på ca. 2,2 dekar der formålet er å bygge idrettshall. Søknad om dispensasjon fra kommuneplan og reguleringsplaner ble sendt ut på høring Saken ble behandlet av formannskapet i møte med følgende vedtak: Formannskapet gir med hjemmel i plan- og bygningsloven 19 2 dispensasjon fra gjeldende kommuneplan og reguleringsplaner med bestemmelser. Dispensasjonen gjelder fradeling av tomt og utbygging av idrettshall. Arbeidet med avtalen og detaljreguleringen har vært krevende og skapt forsinkelser i planleggingen av idrettshallen i forhold til kommunestyrets vedtak, men samtidig førte til en ryddig og forutsigbar prosess videre. Etter en anbudsrunde ble Multiconsult AS valgt som rådgivende firma under planlegging, anbudsinnhenting og valg av entreprenør og løsningsforslag fram til inngåelse av kontrakt med entrepenør. Klæbu kommune har også opsjon på å benytte firmaet som byggherrerepresentant i fasen fra inngåelse av entreprisekontrakt og til overtakelse av bygget. Klæbu kommune har i brev av mottatt tilbud fra Multiconsult som skisserer deres opplegg for byggherrerepresentanten. På grunn av et politisk krav om en enkel og rimelig hall, men samtidig funksjonell, ble det lagt opp til to anbud/totalentrepriser: E-2 Grunnarbeid og fundamentering, betongdekke for idrettshall og E 1- Hall på ferdig betongdekke. Denne anbudsmodellen la grunnlag for eventuelle anbud knyttet til levering av ferdig planlagte hallmoduler-eksempelvis av stål. I anbudsgrunnlaget er det tatt forbehold om at byggherre skal kunne trekke ut fra anbudet rydding av tomt, fjerning av vekstjord, senking av terrenget og sprenging av tomta. I tillegg kommer transport av overskytende masse. Før anbudsutsendelse ble det avholdt et møte mellom Klæbu kommune og aktuelle aktører for oppdraget. I møtet stadfestet aktørene en interesse for å utføre arbeidet på dugnad. Aktørene er Søbstad AS, Forseth Grus AS og Ramlo Sandtak AS. I møte den mellom aktuelle parter, kom det til enighet om videre framdrift og avtale. Skriftlig forslag til avtale er vedlagt saken. Tilbudsforespørsel på E-1 og E-2- Hall på ferdig betongdekke og E-2-Grunnarbeid og fundamentering, betongdekke for idrettshall ble sendt på anbud den med anbudsfrist Det ble mottatt 8 anbud innen tilbudsfristens utløp. Evalueringen av anbudene ble foretatt av Multiconsult AS i samarbeid med representanter fra Klæbu kommune med bakgrunn i tildelingskriteringene satt i anbudsdokumentet. Etter en samlet vurdering ble det konkludert med at Teknobygg Anlegg AS har levert det økonomiske mest fordelaktige anbudet. Brev om dette ble sendt anbyderne den med klagefrist som senere ble rettet til I brevet står oppført alle anbyderne og den vurdering som er Side 9 av 13

10 Sak 12/14 foretatt. HENT AS klaget på innstillingen til anbud E-1 den og Søbstad AS klaget på innstillingen på både E-1 og E-2 den Etter en intern gjennomgåelse, råd fra Multiconsult AS som i sin tur kontaktet Pacta advokatfirma AS, ble klagen avvist. Den ble det avholdt et møte med Teknobygg Anlegg AS om anbudsavklaringer og forberedende samtaler om kontraktinngåelse. Endelig kontraktinngåelse vil bli gjort i etterkant av kommunestyrets vedtak. I forkant av planleggingsfasen av planleggingsfasen nedsatte rådmannen en referansegruppe bestående av; hovedverneombud Thor Eivik, plansjef Geir Magne Sund, Økonomisjef Daniel Kvisten, enhetsleder for drift og vedlikehold Tor Lorås, representant fra Tanem oppvekstsenter Claes Anderson og kommunalsjef Ole Folland, med sistnevnte som leder for gruppen. I tillegg valgte formannskapet Lillian Waaden og Pål Sture Nilsen som observatører. Idrettsrådet har vært representert ved Per Ivar Moe. Torill Vonheim fra Multiconsult AS har deltatt på alle møtene. Gruppa har hatt tre møter. Det første i forbindelse med behovsinnspill innenfor formannskapets gitte økonomiske ramme, dernest i forkant av anbudsutsendelsen og nå i forkant av anbudsgjennomgang og kontraktinngåelse. Signaler fra gruppa er tatt med i planprosessen. Det anbudsinnhentingen allerede nå viser, er at de totale kostnadene ved bygging av idrettshallen overstiger totalsummen på 24 mill som er avsatt i økonomiprosessen. Så langt i prosessen vil rådmannen antyde følgende kostnader: Totalentreprisekostnader før endelig kontraktinngåelse er når dugnadskostnader er fratrukket på kroner, generelle kostnader som prosjektledelse og byggherrekostnader er på kroner og inventar på kroner. Alle prisene inkludert merverdiavgift. Merverdiavgiften utgjør kroner. Endelig budsjettert kostnadsbilde er ikke endelig avklart for kontrakt med Teknobygg AS er undertegnet. Vurdering Rådmannen har lagt opp til at alle faser i planleggingen skal kvalitetssikres både innholdsmessig og økonomisk. Dette for å hindre eventuelle uforutsette endringer og ekstrakostnader. At det er tatt forbehold om uttrekk fra anbudet kompliserer både planleggingsarbeidet og gjennomføringen, men er fullt mulig gjennomførbart og reduserer også kostnadene ved prosjektet. Rådmannen er i denne sammenheng meget tilfreds med at det er kommet fram til enighet med en entreprenørgruppe som gjennomfører klarleggingen av tomta. Rådmannen vil derfor anbefale at byggeprosjektet iverksettes i tråd med forprosjektets føringer og under forutsetning av at formannskapet godkjenner rådmannens framlagte finansieringsplan innenfor en investeringsramme på kroner. Økonomiske og administrative konsekvenser Tiltaket har økonomiske konsekvenser som redegjort for i saksframlegget. De administrative og organisatoriske konsekvensene av byggingen av idrettshall medfører at investeringsbudsjettet må oppgraderes med 6,7 millioner kroner. Side 10 av 13

11 Sak 13/14 Oppnevning i politisk verv Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 13/14 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid oppnevner. som representant til samarbeidsutvalget ved Klæbu ungdomsskole i Kristin Kulseths permisjonstid. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Kristin Kulseth har søkt permisjon fra alle sine politiske verv i Klæbu kommune. Søknaden er til behandling i kommunestyret Oppnevningen i utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid er med forbehold om at kommunestyret innvilger søknaden om permisjon. Saken legges fram for utvalget på dette møtet på grunn av at neste møte ihht. møteplan ikke er før 11. juni. Representant til Samarbeidsutvalgene Barnehage/Skole Representant Hesteskoen barnehage Tone Roan Vara: Haldor Grendstad Sentrum barnehage Ståle Bøe Vara: Ole Horgøien Sletten barnehage Pål Sture Nilsen Vara: Lillian Waaden Sørborgen skole Frode Gerhardsen Vara: May Aarø Tanem oppvekstsenter Lars Nordseth Vara: Tone Roan Klæbu ungdomsskole Kristin Kulseth Vara: Håkon Hofstad Vurdering Side 11 av 13

12 Sak 13/14 Det vises til kommunelovens bestemmelser i 16, nr. 3, som sier at hvis medlemmer av andre folkevalgte organ enn kommunestyre og formannskap trer ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Det er ingenting i veien for at varamedlem kan velges som nytt medlem. Imidlertid må det da velges ny vara. Side 12 av 13

13 Sak 14/14 Åpen post - Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 14/14 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. Saker / Tema 1. Utbygging på Sørborgen skole Side 13 av 13

14 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 14/5-3 Referat og meldinger - Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid tar referat og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Refererte journalposter tom

15 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: OP Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 11/ KUL/OPP//ANI B07 &73 734/14 Barne-, likestillings- og inkluderingsdep Høring - endringer i forskrift om Nasjonalt introduksjonsregister (NIR)

16 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anita Hovde Nilsen Arkiv: Arkivsaksnr-dok.nr: 14/220-1 Sentrum barnehage - Ekstern vurdering Tema for vurdering: Den sensitive/tilstedeværende voksne Rådmannens innstilling Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid tar vurderingsrapporten om Sentrum barnehage til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Vurderingsrapport Sentrum barnehage. Vurderingsområde: Den sensitive/tilstedeværende voksne. Saksopplysninger Ekstern vurdering gjennomføres som en del av samarbeidet i NEA-regionen, mellom kommunene Tydal, Selbu, Malvik og Klæbu. I tillegg er også Midtre-Gauldal med. Vurderingsarbeidet gjøres av personer som er ansatt i kommunene utenom Klæbu. Internt i Klæbu deltar ansatte, barn, foresatte og ledelsen ved barnehagen.. Vurderinga sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Vurderinga foregikk februar Forut for selve vurderinga i barnehagen, var det kontakt mellom vurderere og barnehagen. Datainnsamling ble gjennomført og det ble også utarbeidet en tidsplan for prosessen. Det glansbildet som tegnes var utarbeidet, diskutert og forankret i samspill mellom barnehagens personale. Glansbildet inneholder kriterier og tegn på god praksis. Personalet har på forhånd gjennomført en ståsteds - og organisasjonsanalyse som vurderer har sett på. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte var planlagt Se ellers framdriftsplanen gjengitt i rapporten. Der er avsatt inntil ei uke til selve oppstartsprosessen. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter barnehagen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderinga er de på barnehagen i inntil fire dager. Da henter vurdererne inn data om barnehagen gjennom samtaler, møter, observasjon og lignende. Alle data samstilles, og vurdererne leter etter mønster i materialet og gjenspeiler dette mot glansbildet. Rapport skrives og legges fram for personalet, foreldre og inviterte gjester den fjerde dagen. Området for vurdering er valgt av barnehagen.. Temaet ble valgt fordi barnehagen ønsket å ha fokus på voksenrollen i barnehagen. Kriteriene for kjennetegn på god kvalitet er hentet fra lov, regelverk, rammeplan for barnehagen 2006, lokale planer og barnehagen sine planer. Vurdering I vurderingsrapporten :Oppsummering og innspill til ettertanke får barnehagen svært gode tilbakemeldinger på personalet i barnehagen. De blir framhevet som styrken i barnehagen.

17 Vurdererne gir likevel barnehagen noen tanker med videre på hva de kan bli bedre på: Planverket. Det kan bli enklere å vurdere arbeidet og justere praksis med flere planer for arbeidet. Møter og tidsbruk.forslag om ha møteplaner med mål, innhold og tidfesting av saker for å få bedre tid til refleksjon. Kommunaikasjon og tilbakemelding. Se på rutiner ved henting og bringing av barn. Sikre at vikarer, studenter er gjort kjent med rutiner og hvordan de møter foreldre og barn. Rydde tid for refleksjon over egen praksis. Rådmannen er av den oppfatning at vurderingstemaet som Sentrum barnehage valgte var sentralt for barnehagen. Tilbakemeldingene fra vurdererne var konkrete, og pekte på helt klare områder der barnehagen har god praksis. De gav også klare signaler om hva som kan forbedres. I utvalgsmøtet vil enhetsleder ved Sentrum barnehage være tilstede og kan svare på hvordan barnehagen vil arbeide med vurderingsrapporten framover. Rådmannen ser det også som svært positivt at Sentrum barnehage som i løpet av året vil være på flyttefot, får så positive tilbakemeldinger på den mennesklige ressursen i barnehagen. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser ut over at det bør avsettes tilstrekkelig tid til oppfølging av vurderingsrapporten.

18 VURDERINGSRAPPORT Sentrum barnehage Klæbu kommune Vurderingsområde: Den sensitive/tilstedeværende voksne Dato: februar 2014

19 1 Innledning Om regionene: 25 barnehager i 6 kommuner har gått sammen om ekstern vurdering i lokalt vurderingsarbeid. Midtre Gauldal i Gauldalsregione og Malvik, Selbu, Klæbu og Tydal i Nearegionen vil gjennomføre ekstern vurdering på tvers av regionsgrenser, gjennom en felles nedsatt vurderingsgruppe. Hvorfor barnehagevurdering: Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i barnehagen. Sikre kvalitetsutvikling ved barnehagene På kort tid og gjennom en enkel prosess få hjelp fra vurderere til å se seg selv Oppfylle kravet i barnehages rammeplan kap 4.3 om at barnehagen skal vurdere arbeidet i barnehagen. Vurdering som blir gjort tilgjengelig for andre, kan bidra til en åpen og bred debatt om målene, innholdet, oppgavene og kvaliteten i barnehagen. Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som en lærende organisasjon. Oppfylle kravet i Lov om barnehager 10 om kommunens sitt ansvar for tilsyn. Definere barnehagens hovedutfordringer ut fra situasjonen nå Skape et felles bilde av ønsket situasjon Se mulige veier å gå videre for å nærme seg idealet. Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet. Hvorfor ekstern vurdering? Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i barnehagen. Tegn på god praksis Regionene bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Voss-regionen sin skolevurderingsmetodikk. Modellen består av fem trinn: 1 Velge område for vurdering 2 Lage glansbilde 3 Innhente informasjon 4 Gjøre vurdering 5 Spille tilbake Stafettveksling Rapportens tittel spiller på det glansbildet som er utviklet for barnehagens utfordringer(pkt. 3). I stedet for målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som

20 kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om barnehagens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. Hvem er vurderingsgruppa? Tolv personer i Midtre Gauldal kommune og Nearegionen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn og skal vurdere de 25 barnehagene som deltar. Hver barnehage skal i løpet av tre år bli vurdert. To vurderere gjennomfører vurdering på hver barnehage, og ingen skal vurdere barnehage i egen kommune. Hva gjør vurderingsgruppa? Barnehagen gjennomfører Ståstedsanalysen i god tid før vurderingsarbeidet tar til. Barnehagen, i samarbeid med barnehageeier, velger et fokusområde for vurdering i samsvar med resultat fra ståstedsanalysen. Vurderingsparet forbereder selve vurderingen gjennom et første møte med barnehagen. De utarbeider kriterier, velger metode og verktøy tilpasset den enkelte barnehages vurderingsområde. De gjennomfører et vurderingsarbeid, og skriver en rapport som legges frem for barnehagen i slutten av vurderingsuka. Vurderingsgruppa sin oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene og er ikke en rådgivning, men skal være til hjelp og støtte for internt utviklingsarbeid. Rapporten Vurderingsgruppa skriver en rapport om resultatet av vurderingen. Rapporten trekker fram barnehagens sterke sider og peker på eventuelle utfordringer den har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderingen tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av barnehagen, men er et bidrag til hva en bør arbeide videre med innen det området som er vurdert. Det er ønskelig at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne utviklingsarbeidet barnehagen årlig arbeider med.

21 2 Om barnehagen Fakta: Sentrum barnehage er en kommunal barnehage. Fra ble det en Teambarnehage. Barnehagen har 55 barn i alderen 0-6 år. Barna er fordelt på to avdelinger: Askeladden har 36 barn i alderen 2-6 år og Bukkene Bruse har 19 barn i alderen 0-3 år. Hver avdeling er delt inn i team. Barnehagen har 14 ansatte. 3 Vurderingsområde Sentrum barnehage har bedt om vurdering på følgende område: Den sensitive / tilstedeværende voksne. Bakgrunn/prosessen for valg av område/hvem har valgt området: Begrunnelsen for at vi valgte dette vurderingsområde var/er å sikre at det er kvalitet i samspillet mellom voksne og barn i vår barnehage. Vi er opptatt av å reflektere over voksenrollen i barnehagen. Vi har deltatt i en kompetansehevingspakke i forbindelse med et prosjekt i samarbeid med RKBU om barns psykiske helse. Vi ønsker å få et blikk utenifra på hvordan /om dette kommer til uttrykk i vår barnehage.

22 4 Vurderingskriterier for glansbilde Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kriterier er hentet fra lov, regelverk, rammeplan for barnehagen 2011, lokale planer og barnehagen egne planer. I evalueringsuken har vi vurdert barnehagens nåværende praksis opp mot et ideelt fremtidsbilde slik barnehagen selv ønsker den skulle ha vært. Dette kalles et glansbilde. Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering blir kriteriet sammenlignet med den informasjonen som er samlet inn, før og under vurderingsuka. Kriteriene i rapporten er utformet av vurderingsparet og godkjente av barnehagen.

23 Glansbilde: Den sensitive /tilstedeværende voksne Kriterium Barnehagen er en lærende organisasjon (Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon, Rammeplan for barnehagen, revidert utg. 2011, pkt. 4.3, s. 56) Tegn på god praksis Ledelsen har satt av tid til refleksjon og drøfting av egne verdier og handlinger Barnehagens planer viser hvordan det jobbes med sensitive / tilstedeværende voksne Det er godt samsvar mellom barnehagens planer og praksis innenfor vurderingsområdet Barnehagen vurderer egen praksis og resultatet fører til endring og forbedring Personalet har en yrkesetisk plikt til å handle omsorgsfullt overfor alle barna i barnehagen (Rammeplan for barnehagen, revidert utg. 2011, pkt. 2.1, s. 29) Personalet viser glede over samværet med barna Personalet møter barna med respekt og forståelse Personalet viser evne og vilje til samspill med barna Personalet har god blikkontakt i samspillet med barna Barnehagens omsorgs- og læringsmiljø skal fremme barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd (Rammeplan for barnehagen, revidert utg pkt 1.9 s. 23) Foreldrene må kunne være trygge på at barna deres blir sett og respektert og får delta i et fellesskap som gjør dem godt (Rammeplan for barnehagen, revidert utgave 2011, pkt. 1.6, s 20) Barna viser glede over å være i barnehagen Barna blir sett og hørt og deres innspill blir tatt på alvor Humor og glede preger hverdagen til barna Barna får utfordringer i hverdagen Barna får oppmuntring og støtte Foresatte får relevant tilbakemelding om barnet sitt Foresatte og barn blir møtt på en positiv måte Foresatte opplever at barnas og deres innspill blir tatt på alvor Foresatte opplever at barna er del av et positivt fellesskap

24 5 Tegn på god praksis Kriterium: Barnehagen er en lærende organisasjon Tegn: Ledelsen har satt av tid til refleksjon og drøfting av egne verdier og handlinger Personalet bekrefter at det er satt av tid til refleksjon og drøftinger i teammøter, avdelingsmøter og til tider personalmøter. Tegn: Barnehagens planer viser hvordan det jobbes med sensitive/tilstedeværende voksne Temaet er omhandlet i årsplanen. Tegn: Det er godt samsvar mellom barnehagens planer og praksis innenfor vurderingsområdet Vurderingsområdet er nevnt i årsplanen for 2014 og personalet bekrefter at det arbeides kontinuerlig med temaet. Kriterium: Personalet har en yrkesetisk plikt til å handle omsorgsfullt overfor alle barna i barnehagen Tegn: Personalet viser glede over samværet med barna Vi har sett at personalet viser tydelig glede over samværet med barna i barnehagen. Barna bekrefter at de voksne er blide og glade, bortsett fra når barna selv vet at de gjør noe galt. Da er de voksne ikke blide! Tegn: Personalet møter barna med respekt og forståelse Våre observasjoner bekrefter at personalet møter barna med både respekt og forståelse, noe også foreldrene fremhevet på foreldremøte. Barna forteller at de voksne gir positive tilbakemeldinger når barna gjør noe positivt. Alle voksne gjør det.

25 Tegn: Personalet viser evne og vilje til samspill med barna Vi har sett deltakende voksne på alle teamene. Barna bekrefter at de voksne er deltagende i deres lek. Tegn: Personalet har god blikkontakt i samspillet med barna Vi observerte at personalet henvendte seg til barna ved f.eks å bøye seg ned for å få blikkontakt med barna i samtaler. Kriterium: Barnehagens omsorgs- og læringsmiljø skal fremme barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd Tegn: Barna viser glede over å være i barnehagen Gjennom samtaler med de eldste barna bekrefter de at de har glede av å være i barnehagen. Vi har observert tilfredse barn som viser glede i barnehagehverdagen. Videre har vi sett lite konflikter i barnegruppa, og ser at personalet er dyktige til å veilede barna ved å være i forkant. Tegn: Barna blir sett og hørt og deres innspill blir tatt på alvor Førskolebarna bekrefter i barnesamtalene at de har innflytelse på barnehagehverdagen og at de ofte får være med å medvirke, men de sier imidlertid at: vi barna kan ikke bestemme alt. Tegn: Humor og glede preger hverdagen til barna Barna sa at det var artig i barnehagen og at de voksne var blide mot dem. Barna uttrykte at de satte pris på voksne som deltok i aktiviteter og lek. Tegn: Barna får utfordringer i hverdagen Tegn: Barna får oppmuntring og støtte Barna sa at hvis de trengte hjelp og støtte fikk de dette av de voksne. Vi har observert at personalet utfordrer barna til å resonerer seg fram til å finne svar og løsninger på utfordringene de møter.

26 Kriterium: Foreldrene må kunne være trygge på at barna deres blir sett og respektert og får delta i et fellesskap som gjør dem godt Tegn: Foresatte får relevant tilbakemelding om barnet sitt Foreldrene opplever at de får relevante tilbakemeldinger om barnet gjennom ulike samtaler med personalet. Tegn: Foresatte og barn blir møtt på en positiv måte Foreldrene bekrefter og opplever personalet som engasjerte, positive og dyktige. I hente/bringe situasjoner poengteres det at personalet henvender seg først til barna, noe som foreldrene setter pris på. Foreldrene tolker dette som at personalet først og fremst har barnet i fokus. Tegn: Foresatte opplever at barnas og deres innspill blir tatt på alvor Foreldrene sa at innspill blir tatt imot på en positiv og respektfull måte blant personalet, og at det kan føre til endring av rutiner/praksis i barnehagen. Tegn: Foresatte opplever at barna er del av et positivt fellesskap På foreldremøte kom det fram at foreldrene opplever at organiseringen av team har medført et nærmere fellesskap i personalgruppa, og at barna har fått en bedre hverdag. De setter også pris på at barna tiltales med navn, spesielt når de blir møtt på morgenen.

27 6 Barnehagens utviklingsområder Kriterium: Barnehagen er en lærende organisasjon Tegn: Ledelsen har satt av tid til refleksjon og drøfting av egne verdier og handlinger Ledelsen og det øvrige personalet er enige om at det er satt av tid til refleksjon og drøftinger. Både personalmøter, avdelingsmøter, teammøter og ped.ledermøter skal i utgangspunktet ha tid til slike refleksjoner. Personalet har imidlertid uttrykt at denne tiden ofte må gå på bekostning av andre gjøremål pga andre temaer, andre møter eller andre interne forhold. Tegn: Barnehagens planer viser hvordan det jobbes med sensitive/ tilstedeværende voksne Vi ser at årsplanen ikke er konkret nok på hvordan det arbeides med vurderingsområdet. Vi har heller ikke sett annet planverk som om omhandler temaet. Tegn: Barnehagen vurderer egen praksis og resultatet fører til endring og forbedring Personalet bekrefter at de drøfter temaet, men at det ikke nødvendigvis fører til endring og forbedring av praksisen. Kriterium: Foreldrene må kunne være trygge på at barna deres blir sett og respektert og får delta i et fellesskap som gjør dem godt Tegn: Foresatte og barn blir møtt på en positiv måte Foreldrene uttrykte på foreldremøtet at vikarer/studenter fremstår som usikre og dermed kan virke mindre imøtekommende enn de faste ansatte. Videre ble det sagt at personalet enkelte ganger kan oppleves travle i hente/bringesituasjoner.

28 Oppsummering og innspill til ettertanke Som vurderere opplever vi at Sentrum barnehage har et meget engasjert og positivt personale. Personalet selv fremhever at menneskene er noe av det beste med barnehagen. Nåværende styrer og tidligere ledelse har gjort et godt arbeid med organisasjons- og personalutvikling. Foreldrene understreket på foreldremøtet at personalet var unikt og et av barnehagens store styrker. Vi opplevde i samtaler med barna og de ansatte at de allikevel kan bli bedre innenfor sitt vurderingsområde. I den forbindelse har vi noen innspill til ettertanke. Planverk Barnehagen begrunner at de ikke har måneds-, ukes- og virksomhetsplaner og at dette er noe av filosofien bak det å være en teambarnehage. Det er årsplanen og verdiene som skal være styringsdokumentene for Sentrum barnehage. Vi hører imidlertid fra deler av personalet et ønske om noe mer detaljstyring med hensyn til planer internt, da det kan gi et grunnlag for en nøyere vurdering i etterkant. Likeledes blir det ikke så enkelt å gli unna det som er muntlig planlagt og tenkt gjennomført. Vi ser at det kan bli enklere å vurdere og reflektere over eget arbeid samt justere og forbedre praksis ved innføring av noen flere planer i barnehagen. Møter og tidsbruk Vi ser at det i utgangspunktet er avsatt tid til refleksjon innen vurderingsområdet inne teammøter, avdelingsmøter og personalmøter. Enkelte i personalgruppa forteller at det er for liten tid til refleksjon, da møtene ofte kan falle bort eller får en annen struktur og innhold enn hva som er planlagt. For å sikre nødvendig tid til refleksjon kan det kanskje være en ide å lage en møteplan med mål, innhold og tidfesting på de aktuelle sakene til hvert møte. Dette kan i alle fall være til god hjelp i starten til møtene har satt seg og fått sin struktur.

29 Kommunikasjon og tilbakemelding På foreldremøte kom det fram at foreldrene er meget godt fornøyd med personalet, ja, en uttrykte at ingenting kunne bli bedre! Det kom allikevel fram et par områder det kan være mulighet for forbedringer: ansatte kan av og til være travle i hente/bringe situasjon. Kan det være rutiner å se på her, eller er det noe man må godta og leve med? Likeledes opplevde foreldrene at vikarer og studenter kan virke usikre. Ledelsen bør derfor sikre at alle som har sitt virke i barnehagen blir kjent med rutinene og trygges med hensyn til møte med foreldregruppa. Personalet sier videre at de ønsker å bedre seg på å stille reflekterende spørsmål til hverandre. De opplever trygghet på arbeidsplassen og at de har et unikt arbeidsmiljø. Kanskje kan spørsmålsstillingen hva tenkte du nå? være til hjelp i denne situasjonen. Denne formuleringen er mer åpen i sin form og innbyr på en bedre måte til refleksjon. Alt i alt er vi meget imponerte over det arbeidet som utføres av et dyktig og kompetent personale som vet å ta i bruk sin kunnskap og viten til beste for barna de har ansvar for i det daglige. Vi takker for oss og ønsker lykke til videre i nye lokaler kommende år. Husk allikevel at det er de ansatte som er viktige og som skaper den gode barnehagen, ikke nødvendigvis det fysiske miljøet.

30 Vedlegg A Deltakere i vurderingsarbeidet Interne deltakere Barn, ansatte, ledelse, foresatte i barnehage Eksterne deltakere Heidi Simensen, daglig leder i Liøya barnehage i Midtre Gauldal. Åshild Kulseth, ped.leder på Tømra og Innbygda barnehage i Selbu. Vedlegg B Tidsbruk Det er avsatt 1 uke til å vurdere en barnehage. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter barnehagen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderingen er vurderingsparet på barnehagen i inntil tre dager. Barnehagen får rapporten umiddelbart etter disse vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurdererparet informasjon, metoder, verktøy og driv informasjonsarbeid og oppsummeringer. Framdriftsplan: Tid Tiltak Ansvar Uke Informasjon ut til kommunene/barnehagen Regionkonsulent Uke Melde inn vurderingsområde Styrer Uke 25 Overlevering av dokumentasjon Styrer Uke 25 Valg av vurderere Regionen Uke 25 Utarbeidelse av glansbilde Vurderere Uke 25 Utarbeidelse av skjema, intervjuguide, Vurderere observasjonsskjema Uke 25 Kontakt med barnehagen utsending av Vurderere glansbilde og infoskriv med forslag til tidsplan og fremdriftsplan Uke 34 Godkjenning av glansbilde oe eventuell ny Barnehagen info om barnehagen Uke 39 Barnehagen lager en plan for vurderingsuka Styrer Uke 7 Vurderingsuka Uke Tidsplan for Vurderingsuka Ansvar Mandag 10/ Møte med styrer og omvisning Styrer Observasjoner i barnegruppe Vurderer Lunsj

31 12.00 Observasjoner i barnegruppe Vurderer Samtale med førskolelærere Styrer Kort samtale med styrer Vurderere Foreldremøte Styrer / vurderere Etterarbeid Tirsdag 11/ Observasjoner på Askeladden Observasjoner på Bukkene Bruse Samtaler med halv assistentgruppe Styrer Lunsj Samtale med skolestartere Styrer Samtale med skolestartere Styrer Samtale med skolestartere Styrer Kort møte med styrer Vurderere Etterarbeid Onsdag 12/ Samtale med ½ assistentgruppe Styrer Observasjon i barnegruppe Vurderere Lunsj Evt. observasjoner Vurderere Samtale med styrer Torsdag 13/ Rapportskriving Vurderere Lunsj Styrer Fremlegging av rapport til styrer Styrer/vurderere Personalmøte med presentasjon av rapporten Inviter gjerne SU, barnehageansvarlig i kommunen eller andre relevante personer. Ansv: Styrer Uke 9 Tilbakemelding til vurderere Styrer Etter 6 mnd. Rapportering om oppfølging av vurderingsuka

32 Vedlegg C Metoder Vurderingsområdet og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. Vanlige metoder er innhenting av dokumentasjon, strukturerte gruppesamtaler, samtale med styrer, møte og observasjon. All informasjon om barnehagen speiles opp mot utarbeidet glansbilde for vurderingsområdet. I denne vurderingen er følgende metoder benyttet: Innhenting av dokumentasjon (ståstedsanalyse og andre relevante dokumenter) Utarbeidelse av kriterier og tegn på god praksis. Bruk av samtaleguider Observasjon/observasjonsguider

33 Samtaleguide for personalet Leder/assistenter/førskolelærere: Kriterium Svar Barnehagen er en lærende organisasjon Er det satt av tid til refleksjon og drøfting av egne verdier og handlinger? Hvordan gjøres det? Viser barnehagens planer hvordan dere jobber med vurderingsområdet? Hvordan gjøre det? Er det godt samsvar mellom planer og praksis? Hvordan sikres det? Hvordan sikrer dere at vurderingen dere gjør fører til utvikling av praksis? Opplever dere at alle ansatte har en felles forståelse av hvordan dere skal opptre overfor barna?

34 Kriterium Svar Personalet har en yrkesetisk plikt til å handle omsorgsfullt overfor alle barna i barnehagen Opplever dere at personalet viser glede i hverdagen? Gjør alle det? Opplevere dere at personalet tar del i barnas lek? Gjør alle det? Opplever dere at personalet gir åpning for fysisk kontakt og nærhet overfor barnas behov? Er dere tilgjengelige for barna?

35 Spørsmål til gruppearbeid på foreldremøte Hva er det beste med Sentrum barnehage Opplever dere som foresatte at det i barnehagens planer er fokus på de ansattes tilstedeværelse for barna? Er dette et tema som dere snakker med personalet om? Er personalet åpne og imøtekommende overfor barn og foreldre? Er alle det? Hvordan opplever dere hente- og bringe situasjonen? Hvordan opplever dere at barna trives i barnehagen? Hvordan kan dere som foreldre bidra til at barnehagen skal bli enda bedre Er det noe dere mener barnehagen kan bli bedre på?

36 Samtaleguide for barna Base/alder: Kriterium Spørsmål Barnehagen er en lærende organisasjon Hvordan har du det i barnehagen? - Hva er artig? Er det noe som ikke er så artig? Ser de voksne hva du holder på med i barnehagen? Gjør alle voksne det? Når du gjør noe bra, hva gjør de voksne da? Gjør alle voksne det? Hvem møter deg i barnehagen om morgenen? Hva gjør de? Sier de voksne hade bra når du går hjem fra barnehagen? Gjør alle voksne det? Kriterium Spørsmål Personalet har en yrkesetisk plikt til å handle omsorgsfullt overfor alle barna i barnehagen Er de voksne glade? Leker de voksne med dere? Får dere en klem eller får dere sitte på fanget til de voksne. Gjør alle voksne det? Er de voksne der når du trenger hjelp eller trøst? Hvis du strever med noe hva gjør de voksne da? Vet mamma og pappa hva dere gjør i barnehagen?

37 Barnehagens omsorgs- og læringsmiljø skal fremme barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd Får dere være med på å bestemme hva dere skal holde på med i barnehagen? Hvordan gjør de voksne det?

38 Observasjonsskjema Base/sted/alder: Hvordan er de voksne overfor barna? - Anerkjennende - Lyttende - Spesifikt rosende - Oppmuntrende - Blikkontakt - Ankomst - Avskjed - Nonverbal I hente-/ bringesituasjonen I lek og ulike aktiviteter

39

40 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anita Hovde Nilsen Arkiv: A11 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Kommunale retningslinjer for offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar at følgende kommunale retningslinjer legges til grunn for offentlige tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene i Klæbu. Klæbu kommune følger statlige føringer for opptrapping fra 96% per til 100% kompensasjon i utgiftene til de ikke-kommunale barnehagene. Vurdering av om kommunen skal yte tilskudd til nye private barnehageplasser etter legges fram til politisk behandling. Kommunen kan selv bestemme om de ønker å gi tilskudd til barnehager som er godkjente etter overgangen til rammefinansiering. Søknad om godkjenning av barnehage er todelt: a) Godkjenning etter barnehageloven(samt miljørettet helsevern og bygningsloven). b) Tilsagn om kommunalt tilskudd. Kommunen skal vurdere om det er behov for barnehageplasser og hvor det er behov. En barnehageeier som ønsker å utvide barnehagens kapasitet utover godkjenningen, må søke om ny godkjenning etter barnehagelovens 10 eller 11. Deretter må barnehageeier søke om finansiering etter barnehagelovens 14. Klæbu kommune benytter budsjetterte gjennomsnittskostnader for de kommunale heldagsbarnehagene som grunnlag for å fastsette satser for utbetaling av driftstilskudd til ordinære ikke-kommunale barnehager. For ikke-kommunale familiebarnehager benyttes nasjonale satser begrenset oppad til gjennomsnittskostnadene i de ordinære barnehagene. Rådmannen gis fullmakt til å endre dette punktet i retningslinjene i tråd med regelverket gjeldende fra Endring vil komme i Forskrift til likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Klæbu kommune benytter nasjonale satser ved utbetaling av kapitalkostnader til ikkekommunale barnehager. Klæbu kommune praktiserer en telledato, 15.12, hvert år som grunnlag for beregning av tilskudd. Alle barn som fyller tre år i tilskuddsåret anses å være tre år fra oppstart av nytt barnehageår i august. Ved store aktivitetsendringer, skal de ikke-kommunale barnehagene melde fra til kommunen. Kommunen skal vurdere om dette skal føre til endringer i driftstilskuddet. Hva som er store aktivitetsendringer, vil være en konkret vurdering i hver enkelt sak. Klæbu kommune setter følgende vilkår for kommunalt tilskudd

41 a) Barnehagene skal oppfylle krav i forhold til lover og forskrifter b) Delta på felles styrermøter og andre aktuelle møter c) Følge vedtatte prosedyrer for samordna opptak d) Følge kommunens vedtatte prosedyrer for overgang og sammenheng barnhage og skole e) Følge kommunens prosedyrer og retningslinjer angående spesialpedagogisk hjelp f) Følge opp frister som er satt av kommunen for rapporteringer og årsplaner g) Følge kommunens krav om å opplyse og dokumentere alle kostnader i barnehagen Klæbu kommune ber om at de ikke-kommunale barnehagene deltar i: a) Kommunens fellessatsinger b) Aktuelle nettverk mellom barnehagene i kommunen c) Kompetansetiltak som kommunen tilbyr d) Ekstern vurdering SAKSUTREDNING Vedlegg Kommunale retningslinjer for offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager vedtatt av kommunestyret i sak 34/11 Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke- kommunale barnehager Rundskriv Udir om forskriften Brev til fylkesmennene : Telling av barn ved beregning av tilskudd Saksopplysninger Vedtaket i sak 34/11 gjelder i ordlyden tildeling av økonomisk tilskudd for Dette er ei oppgave kommunene har fått delegert fra staten og retningslinjene må gjelde til en hver tid. Det er også slik at det på dette området er stadige endringer og presiseringer av regelverket som gjør at de lokale retningslinjene må justeres. I praktisering av gjeldende regelverk er det avdekket behov for lokale presiseringer. Dette forslaget bygger på det tidligere vedtaket i sak 11/433. De endringene som er foreslått blir kommentert. Kulepunkt 1: Har lagt inn føringer i tråd med sentrale bestemmelser. Kulepunkt 2: Dette punktet har trengt presiseringer i forhold til praktisering av forskriften. Forskriften presiserer forskjellen på godkjenning av barnehager etter lovverket for godkjenning og det lovverket som gjelder for finansiering av barnehager godkjent etter Dette gjelder også for utvidelse av plasser for eksisterende barnehager. Kulepunkt 3: Det vil fra tre i kraft ei endring nedfelt i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Denne fører til at det er gjennomsnittstall for foregående regnskapsår som vil bli lagt til grunn for utbetaling, ikke budsjettall som i dag. Rådmannen ber om fullmakt til å gjennomføre endringen i retningslinjene i tråd med lovverket. Kulepunkt 4: Som tidligere. Kulepunkt 5: En presisering av hvordan Klæbu kommune praktiserer når barn regnes som 3 år. Dette er i tråd med det regelverket som sier at når årsmeldingen legges til grunn for