UTREDNING AV SKOLESTRUKTUREN I EIDSVOLL RAPPORT OKTOBER 2012.

Transkript

1 UTREDNING AV SKOLESTRUKTUREN I EIDSVOLL RAPPORT OKTOBER

2 1 INNHOLD 2 BAKGRUNN FOR UTREDNINGEN Mandat Organisering av utredningen med framdriftsplan Strukturutvalgets arbeid FAKTADEL Forutsetning for beregning av framtidig behov for elevplasser Barne-og elevtallsutviklingen Dagens skolestruktur opptaksområder Tilstand skolebygg Kapasitet skolebygg Skoleskyss Pedagogiske forhold læringsresultater og læringsmiljø Faglig og sosialt utbytte sammenlignet med skolestørrelse/lærertetthet barnetrinn Faglig og sosialt utbytte sammenliknet med skolestørrelse/lærertetthet ungdomstrinn Juridiske forhold nærskoleprinsippet Økonomi Kostnader ved dagens skolestruktur ressursbruk og skolestørrelse* Oppsummering av faktadel UTVALGETS INNSTILLING Krav til framtidig skolestruktur Prinsipper for utvalgets arbeid Alternative løsninger for framtidig skolestruktur med bakgrunn i de vedtatte prinsippene og faktagrunnlaget

3 2 BAKGRUNN FOR UTREDNINGEN. Kommunestyret vedtok i Handlingsplan og budsjett følgende: «Med utgangspunkt i utviklingen i elevtallet vil kommunen ha utnyttet all kapasitet i 2017, kommunen sett under ett. Behovet for økt kapasitet er ulik i de ulike delene av bygda. Kommunestyret har vedtatt ombygging av Råholt ungdomsskole i 2012, samt ny skole på Langset i 2013/2014. I planperioden er det først og fremst behov for økt skolekapasitet i sørbygda, da befolkningsveksten er størst i denne delen av kommunen. Utbyggingsbehov og framtidig skolestruktur må vurderes første året i planperioden med sikte på å møte økt behov på slutten av perioden. Veksten i aldersgruppen barn og unge vil stille store krav til helhetlig planlegging av framtidig skoleutbygging. I planperioden må antall elevplasser økes, samtidig som flere av skoleanleggene har behov for rehabilitering. På bakgrunn av dette er det behov for en helhetlig gjennomgang for å gi kommunestyret et best mulig beslutningsgrunnlag for å vurdere framtidig utbygging og rehabilitering av eksisterende skoleanlegg. Utredningen bør omfatte følgende: Gjennomgang av dagens skolestruktur og kapasitet Beregning av framtidig behov for elevplasser i kommunen totalt og i de ulike delene av kommunen Forslag til alternative løsninger av framtidig skolestruktur Tilstandsanalysen for kommunale bygg bør legges til grunn for vurdering av tiltak for oppgradering av eksisterende anlegg Planen skal gi kommunen et beslutningsgrunnlag for å kunne sette i gang videre prosesser for å få startet fornying og oppgradering av skoleanleggene i en fornuftig rekkefølge, i et fornuftig omfang og til en fornuftig pris. Forslagene til løsninger skal sikre et godt pedagogisk tilbud og gode fysiske rammebetingelser for læring for alle elevene i kommunen. Arbeidet skal ta utgangspunkt i å få til en best mulig utnyttelse av eksisterende skoleanlegg og vurdere dette opp mot nybygg. Kostnader til investeringer og driftsutgifter er sett i sammenheng. Foreslått arealdisponering skal gi optimal utnyttelse av skoleanleggene, eventuelt etter ombygging, utvidelser eller eventuell bygging av ny(e) skole(r), med løsninger som er så fleksible og funksjonelle at de over tid kan tilpasses nye organisasjonsformer, nye læringsformer og læreplaner, skiftende elevtall og sammensetning av elevgrupper». 2.1 Mandat. Med bakgrunn i kommunestyrets vedtak vedtok Utvalg for Oppvekst og levekår mandat, framdriftsplan og organisering av arbeidet Utvalget vedtok følgende mandat for arbeidet: 3

4 1. Gjennomgang av dagens skolestruktur og kapasitet med beskrivelse av: a. opptaksområder b. den enkelte skole - kapasitet og elevantall, 2. Beregning av framtidig behov for elevplasser i kommunen totalt og i de ulike delene av kommunen. 3. Forslag til alternative løsninger av framtidig skolestruktur med bakgrunn i: a. utnyttelse av eksisterende skoler/skolebygg b. behov for nybygg c. behov for erverv av tomteareal d. behov for oppgradering av eksisterende anlegg med bakgrunn i tilstandsrapport for bygg e. økonomi og ressursutnyttelse f. skolestørrelse g. skyss h. pedagogiske forhold Utvalget ber om at strukturutvalget vektlegger læringsmiljø, mestring og pedagogiske forhold som førende og viktigste punkt når skolebyggenes plassering, størrelse og form blir utredet. 2.2 Organisering av utredningen med framdriftsplan. Utvalg for oppvekst og levekår vedtok følgende sammensetning av strukturutvalget: Astrid Ekornholmen (AP) Egil Rødfoss (AP) Torleif Hamre (SV) Caroline Salberg (H) Ronald Smistad (FRP) Egil Rødfoss (AP) har vært leder for utvalget. Administrasjonen/sekretariatets oppgaver har bestått i å fremskaffe faktagrunnlag, forberede møtene, skrive referat og sammenfatte rapporten. Referansegrupper: Rektorgruppen Samarbeidsutvalg ved skolene Utdanningsforbundet Sekretariatsfunksjonen: Marte Hoel, kommunalsjef (sekretær) Karl A. Hansen, rådgiver Knut Holm, virksomhetsleder Marlen Faannessen, virksomhetsleder 4

5 Utvalg gruppe Ansvar /oppgaver Fremdrift Kommunestyret Oppdraget gitt i Handlingsplan Utredningen skal være ferdig innen Foreløpig rapport Hovedutvalg for oppvekst og levekår Prosjektgruppe 5 politikere Arbeidsgruppe Godkjenne mandat. Legge frem forslag til fremtidig skolestruktur for behandling i kommunestyret. Ansvarlig for gjennomføring av utredningen med bakgrunn i mandatet. Sekretariatsfunksjon og ansvarlig for utarbeidelse av rapporten. Månedlig rapportering i utvalgsmøtene Møter med arbeidsgruppen hver 14.dag. Ukentlige arbeidsmøter. Referansegrupper Holdes orientert om arbeidet. Gi skriftlig uttalelse til foreløpig rapport Strukturutvalgets arbeid. Utvalget har hatt 6 ordinære møter, samt har planlagt et avsluttende møte for å gå igjennom referansegruppenes innspill. I tillegg til sekretariatet, har Stabsavdeling for Samfunnsutvikling og miljø og Eiendomsavdelingen bidratt inn i arbeidet. Tidsplan for utredningen måtte forskyves med bakgrunn i behov for mer fakta knyttet til befolkningsvekst og elevtallsutvikling. 3 FAKTADEL. 3.1 Forutsetning for beregning av framtidig behov for elevplasser. Kommunens demografiske utvikling er en av de viktigste forutsetninger for samfunnsplanlegging og for planlegging og prioritering av kommunens tjenestetilbud. På bakgrunn av dette er det høsten 2012 utarbeidet en ny prognose for befolkningsutviklingen, herunder utviklingen i de aldersgrupper som vil ha behov for grunnskole. Prognosen legger til grunn en befolkningsvekst på 2,5 %. Kommunen har i de siste årene hatt en jevn vekst og i 2011 var veksten på 2,3 %. Kommunens totale boligreserve er på ca nye boliger. I forutsetningene for framskrivingen er det gjort konkrete vurderinger av utbyggingstakten i de ulike delene av kommunen. Vurderingene baserer seg på allerede inngåtte utbyggingsavtaler, samt på sannsynligheten for utbygging av nye arealer. Det er lagt til grunn at befolkningsveksten bli noe større i midbygda enn i sørbygda i siste del av perioden fram mot 2027, samt at en større andel familier med barn velger leilighet fremfor enebolig. 5

6 3.2 Barne-og elevtallsutviklingen. Fig. 1 viser befolkningsprognosen for aldergruppen 0 til 15 år frem til Fig.2 og Fig.3 viser elevtallsutvklingen på krets/opptaksnivå for både barnetrinn og ungdomstrinn. I utredningen er lagt til grunn en vekst på 2,5 %, men prognosen viser også vekst på 2 % og 3,5 %. Når det gjelder elevtallsutviklingen for opptaksområdene Dal - Råholt og Eidsvoll Verk- Bønsmoen, må disse sees i sammenheng. Bakgrunnen for dette er at befolkningsframskrivinger tar utgangspunkt i grunnkretser og dermed ikke sammenfallende med kommunens opptaksområder. 6

7 Befolkningsv ekst Dal 2 % ,50 % % Råholt 2 % ,50 % % Bønsmoen 2 % ,50 % % Eidsvoll Verk 2 % ,50 % % Finstad 2 % ,50 % % Ås 2 % ,50 % % Vilberg 2 % ,50 % % Langset 2 % ,50 % % Feiring 2 % ,50 % % Fig. 2. Befolknings vekst Feiring 2 % ,50 % % RUSK 2 % ,50 % % VUSK 2 % ,50 % % Fig Dagens skolestruktur opptaksområder. Eidsvoll kommune har til sammen 11 skoler, hvorav 8 barneskoler, 2 ungdomsskolen, samt 1 kombinert 1-10 skole. Skolestrukturen har vært uendret fra 1960 med unntak av mindre endringer og endringer knyttet til etablering av Bønsmoen skole. Ordningen med at Eidsvoll kommune var delt inn i skolekretser ble formelt opphevet på 60-tallet. I 2003 ble bestemmelsen om kretsgrenser tatt ut av opplæringsloven. Eidsvoll kommune har i dag en ordning med opptaksområder til de ulike skolene. Dette er en fleksibel ordning der grensene kan flyttes etter behov. 7

8 Opptaksområde Dal Opptaksområdet grenser i sør mot Ullensaker kommune. Mot Råholt går grensen fra Rissa vestover langs Ladderudbekken til Huldretjern, videre mot Trondheimsvegen, nordover langs Trondheimsvegen til Ladderudåsen, videre nordvestover mot Grensen til Nannestad, men alle med adresse til Nord Ladderudvegen går til Råholt. Mot Finstad går grensen fra Rissa til eiendommen Vangens sørgrense, videre østover gjennom ubebygde skogområder til grensen mot Nes. Opptaksområde Råholt Grenser mot Dal som nevnt ovenfor. Mot Bønsmoen går grensen fra Trondheimsvegen langs Flaenbakken til Fuglerudvegen og videre ned mot Rissa. Fra Trondheimsvegen langs Engerjordet til der Kroken og Haugvegen møtes, videre vestover langs Haugvegen forbi Eidsvoll Industri og Skaubanen gjennom skogen til grensen mot Nannestad kommune. Mot Finstad går grensen langs Rissa og Andelva til Nessa. Opptaksområde Bønsmoen Grenser mot Råholt som nevnt ovenfor. Mot Eidsvoll Verk skole vil grensen gå fra Mostue i rett linje østover til Andelva, nordover langs Andelva til gården Vengerbakkens grense, videre langs grensen mellom gårdene Vengerbakken og Venger til Nessa. På vestsiden av Trondheimsvegen går grensen fra Mostue langs Sagmovegen fram til Fransstuvegen, følger Fransstuvegen fram til Olsrudskauen, videre langs Olsrudvegen. Eiendommene 129/8 og 129/16 går til Bønsmoen. Elever som bor i Amundrudhøgda, Amundrudbakken og Øvre Grindavegen går til Bønsmoen. Elever som bor i Tærudvegen til og med nr 116 går til Bønsmoen bortsett fra nr 109 AB, 111 og 115 som går til Eidsvoll Verk. Granhaugåsen og Bekkedalshøgda går til Bønsmoen. Opptaksområde Eidsvoll Verk Opptaksområdet grenser mot Bønsmoen som nevnt ovenfor. Mellom Ås og Eidsvoll Verk går grensen fra Hurdalsjøen østover til sørenden av Nettsjøen og fortsetter østover til Trondheimsvegen mellom gårdene Nes og Brensmork, videre i rett linje ned til Nessa og langs Nessa til Andelva. Opptaksområde Finstad: Opptaksområdet grenser mot Dal og Råholt i sør og vest. Mellom Finstad og Ås går grensen langs Andelva fra Nessa til Vorma. Mot Vilberg går grensen langs Vorma til grensen mot Nes. Opptaksområde Ås: Opptaksområdet grenser mot Finstad som nevnt ovenfor. Mot Eidsvoll Verk fra Andelva langs Nessa til Brensmork, fortsetter mellom gårdene Nes og Brensmork vestover til Nettsjøen og Hurdalssjøen. Mot Vilberg går grensen langs Vorma fra der Andelva og Vorma møtes til nord for teglverkstomta. Mot Langset fra Vorma langs Julsrudevja og Stensbyåa opp mot Mistberget. Opptaksområde Vilberg: Opptaksområdet grenser mot Ås og Finstad som nevnt ovenfor. Mot Langset går grensen fra Vorma sør for Finnsflaen og nord for gården Sanner og krysser 8

9 riksvei 174 nord for den gamle Blakkisrudbutikken og fortsetter nord for Perslia østover gjennom ubebodd område til fylkesgrensen mot Hedmark. Opptaksområde Langset: Opptaksområdet omfatter Ulvin, Stensby og nordre del av Habberstad og grenser mot Vilberg og Ås som nevnt ovenfor. Mot Feiring følges den gamle kommunegrensen fra Mjøsa og vestover mot grensen til Hurdal. Opptaksområde Feiring: Opptaksområdet avgrenses av grensene til den tidligere Feiring kommune. Vilberg Ungdomsskole: Skolen har elever fra Finstad, Ås, Vilberg og Langset opptaksområder. Råholt Ungdomsskole: Skolen har elever fra Dal, Råholt, Bønsmoen og Eidsvoll Verk opptaksområder. 3.4 Tilstand skolebygg. For detaljerte beskrivelser av skolebyggene vises til «Tilstandsrapport for kommunale bygg» fra Dal skole Skolen er bygd ut i tre etapper, i 1955, 1964 og 1971 før den ble totalrehabilitert og utvidet i Tidsriktig bygg tilpasset nye læringsformer Leier brakker med plass til ca 75 elever Romslig tomt Råholt skole Skoleanlegget omfatter fire bygninger som er bygd ut i flere etapper, fra 1957 til Umoderne korridorbygg med få desentraliserte innganger SFO bruker både Huset i skogen og paviljongen. Balansert ventilasjon Generelt behov for oppgradering/ombygging Stor tomt. Bønsmoen skole Skolen ferdig Siste byggetrinn ferdig våren Tidsriktig bygg tilpasset nye læringsformer Stor tomt Eidsvoll Verk skole Skolen ferdig Bygget med 10 klasserom + spesialrom Tidsriktig bygg, delvis tilpasset nye læringsformer SFO og 1 klassearealet er «flaskehals» i forhold til elevtallet. Mangler 2 klasserom for å bli en to-parallell skole. Balansert ventilasjon Generelt god standard. Liten tomt. Påbygg av SFO krever mindre endring i reguleringsplan. 9

10 Finstad skole Skolen ferdig I 1977 ble skolen utvidet med et nybygg som inneholder kroppsøvingssal og klasserom. Skolen er lite tilpasset nye læringsformer. SFO har plass i skolen. Skolen mangler personalrom/arbeidsrom for lærerne Stor tomt. Generelt behov for vedlikehold Ås skole Skolen ferdig i Tilbygg (vinkel) i 1957, 1990 og 2000 Skolen er delvis tilpasset nye læringsformer SFO i lærerbolig på området (lite egnede lokaler) Har balansert ventilasjon. Relativt stor tomt. Godt vedlikeholdt Vilberg barneskole Skolen ferdig i Er den eldste skolebygningen i kommunen som benyttes som skole, Skolen utvidet i flere etapper fra 1966 til 1997 Nyeste del er tilpasset nye læringsformer SFO og 1.klasse/førskolen har sambruk av lokaler Bergrenset bruk av 2.etasje p.g.a. brannsikring. Liten tomt. Har balansert ventilasjon. Generelt stort behov for vedlikehold/oppgradering. Langset skole Skolen ferdig i 1960, men tilbygg i 1968, 1982 og Nye Langset skole er vedtatt bygget og vil stå ferdig høsten Feiring skole (1-10 skole). Skolen ferdig i Skolen utvidet i 1987 for å ta imot elever fra 1.-9.trinn (nå 10.trinn) 6-åringene og SFO holder til i skolelokalene. Bygget som korridorskole, lite tilpasset nye læringsformer Mangler balansert ventilasjon med unntak av nyeste fløy. Murbygg med bærende innervegger. Dårlig tilgjengelighet for funksjonshemmede, mange nivåer innvendig. Behov for oppgradering/vedlikehold. Stor tomt. Vilberg ungdomsskole. 1.byggetrinn ferdig i 1958 Tilbygg/påbygg 19060, 1967 og 1999 Bygget som korridorskole, lite tilpasset nye læringsformer 10

11 Mangler balansert ventilasjon med unntak av nyeste fløy. Hovedbygg nord for trapperom modernisert. Bygg sør for trapperom er uforandret Generelt stort behov for oppgradering/vedlikehold Råholt ungdomsskole Skolen ferdig Åpen løsning/baseskole tilpasset nye læringsformer. Liten tomt, noe areal vest for eksisterende bygg 3.5 Kapasitet skolebygg. Skole Elevantall Maks kapasitet i antall elever Dal inkl.75 i brakker Råholt inkl 70 i paviljong Oppnådd kapasitetsgrense Etter 2020 Etter 2020 Kommentar Ca 40 elever tilhører Råholt krets Ledig areal pga at helsestasjonen har flyttet. Brakker til 75 elever er ikke innberegnet. Bønsmoen Etter 2017 Eidsvoll Verk Etter 2020 Benytter naturfagrom som klasserom Ca 60 elever tilhører Bønsmoen krets Finstad Etter 2027 Ås Vilberg barneskole Plassbegrensninger pga brannfare. Langset Etter 2027 Ny skole ferdig Feiring 113* 150 Etter 2027 Råholt ungdomsskole Benytter personalrom som klasserom Vilberg ungdomsskole Til sammen * Både barne-og ungdomstrinn 11

12 3.6 Skoleskyss. Oversikt over skoleskyss skoleåret Deler Skole Hele året av året % av elevene Dal % Trafikkfarlig skolevei Råholt % Innføringsklasse Bønsmoen % Elever fra Bøn. Trafikkfarlig vei. Eidsvoll Verk 9 3 % Trafikkfarlig skyss Finstad % Trafikkfarlig vei/avstand Ås % Avstand/trafikkfarlig vei Vilberg % Avstand/trafikkfarlig vei Langset 1) % Avstand, trafikkfarlig Feiring % Avstand/trafikkfarlig RUSK % Avstand/trafikkfarlig vei VUSK 2) % Avstand/trafikkfarlig vei Totalt % 1) Midlertidig p.g.a. E6- utbygging 2) Tallet reduseres p.g.a. at EOS er lagt ned. 3.7 Pedagogiske forhold læringsresultater og læringsmiljø. Eidsvollskolen har hatt en svakt positiv utvikling når det gjelder læringsutbytte målt i resultater fra nasjonale prøver i lesing på 5., 8. og 9. trinn. Resultatene for regning på 8. og 9. trinn har blitt noe svakere, mens de har holdt seg stabile på 5.trinn. Eksamensreultater og standpunktkarakterer viser relativt store forskjeller mellom skolene og fra år til år. 97,7 % av avgangselevene i Eidsvoll starter i videregående opplæring. Dette er høyere enn landssnittet. Elevene i Eidsvollskolen trives godt med lærerne. Dette gjelder for både barneskole og ungdomsskole. I ungdomsskolene har trivselen økt fra 2009 til På barnetrinnet er trivselen noe under landssnittet. Ungdomsskoleelevene i Eidsvoll trives bedre med lærerne enn landssnittet. På barnetrinnet har andel elever som føler seg mobbet økt siden 2008, og ligger nå over landssnittet. På ungdomstrinnet har det også vært en økning, men resultatene ligger på landssnittet. 12

13 Andel elever som rapporterer at de får god faglig veiledning er uendret siden På både barnetrinn og ungdomstrinn ligger Eidsvoll høyere enn nasjonalt snitt. Elevene i Eidsvollskolens opplevelse av mestring ligger under landssnittet på barnetrinnet, og på samme nivå som landet for øvrig når det gjelder ungdomstrinnet. Elevene på ungdomstrinnet er mer fornøyd med faglige utfordringer i enn forrige skoleår og Eidsvoll ligger over landssnittet. Når det gjelder sammenhengen mellom kvalitet og skolestørrelse, er det aktuelt å se på følgende kvalitetsdimensjoner: Elevenes faglige utbytte Elevenes sosiale kompetanse (mobbing, trivsel o.l.) Elevenes motivasjon for læring målbare faktorer Elevmedvirkning Tilpasset opplæring og like muligheter Samarbeid med hjemmene lite målbare Samarbeid med lokalsamfunnet Elevenes faglige utbytte: Forskningen viser at det er noe forskningsmessig belegg for å si at det faglige utbytte øker med skolestørrelse. Det er imidlertid ikke grunnlag for å si at størrelse i seg selv og alene skaper økt faglig utbytte for elevene. Elevenes sosiale kompetanse (mobbing, trivsel o.l.): Det finnes ikke forskningsmessig belegg av betydning for å si at skolestørrelse har betydning for læringsmiljø og elevenes sosiale kompetanse. Elevenes motivasjon for læring: Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å si at skolestørrelse har betydning for elevenes motivasjon for læring. Elevmedvirkning: Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å si at skolestørrelse har betydning for mulighetene for elevmedvirkning i skolen. Tilpasset opplæring og like muligheter: Forskningen gir noe støtte for at mindre skoler kan være bedre for visse elevgrupper (Internasjonal forskning definerer små skoler <900 ). Samarbeid med hjemmene: Det finnes ingen forskning eller tilgjengelige nasjonale data som sier noe om sammenhengen mellom skolestørrelse og samarbeid skole-hjem. Samarbeid med lokalsamfunnet: Det finnes noe forskningsmessig belegg for å si at små bygdeskoler gir noe bedre muligheter for godt samspill mellom skole og lokalsamfunn og for å integrere lokalsamfunnet i skolens læringsaktiviteter. Den norske forskningen på dette området har imidlertid i stor grad omhandlet skoler under 50 elever. 13

14 Andre forhold. Det fremgår av faglitteraturen at forskjeller mellom ulike skoler når det gjelder mobbefrekvens blant elevene ikke kan forklares i skolestørrelse, klassestørrelse eller andre demografiske forhold. Problemene ligger nok mer i forskjeller i måten skolene blir ledet på, og samarbeidet mellom lærerne, særlig dersom lærerstaben har problemer med å opptre konsekvent og samstemte overfor elevene (KUF og BFD 2000). Når det gjelder utformingen av en skolens fysiske miljø, finner en belegg for at dette har betydning for unges trivsel og adferd. En nedslitt skole og skolegård vil kunne invitere til hærverk og mobbing (Kværnes 1997). Olweusgruppen (Olweus antimobbeprogram) påpeker blant annet at kjedsomhet i skolegården kan øke forekomsten av mobbing. Attraktive utemiljø (skolegårder) vil kunne bidra både til å redusere mobbing og hærverk (Helland og Øya 2000). Kilde: Utdanningsdirektoratet/Kunnskapsdepartementet. 3.8 Faglig og sosialt utbytte sammenlignet med skolestørrelse/lærertetthet barnetrinn. Skole (sortert etter elevtall) Elever Lesing 5.trinn Regning 5.trinn Mestring 7.trinn Lærertetthet Bygningstype Finstad 78 1,9 1,7 4 12,5 Korridorskole Feiring 77 1,8 2 3,8 14,3 Korridorskole Langset 141 1,8 2 3,8 12,7 Korridorskole Bønsmoen 162 1,9 1,7 4 14,2 Ås ,1 3,8 13,8 Gode fellesareal og arealer for selvstendig elevarbeid Blanding av tradisjonell skole og moderne arealer for selvstendig elevarbeid Råholt 266 1,9 1,8 3,9 15,3 Korridorskole Eidsvoll Verk ,8 3,9 15,5 Vilberg 317 1,8 1,8 4 14,4 Dal 387 1,9 1,7 3,7 16,2 UDIR/Skoleporten 2011/2012. Fleksible klasserom, men få grupperom Blanding av korridorskole og arealer for selvstendig elevarbeid Modernisert, arealer for selvstendig elevarbeid 14

15 3.9 Faglig og sosialt utbytte sammenliknet med skolestørrelse/lærertetthet ungdomstrinn. Skole Elever Lesing 8.trinn Lesing 9. trinn Regning 8.trinn Regning 9.trinn Mestring 10. trinn Lærertetthet Bygningstype Korridor FUSK ,7 2,8 3,1 4 13,2 Korridor VUSK 356 2,9 3,3 2,8 3,1 3,9 17,4 RUSK ,4 2,9 3,1 3,8 17,8 UDIR/Skoleporten 2011/2012. Fellesareal og arealer for selvstendig elevarbeid 3.10 Juridiske forhold nærskoleprinsippet. 8-1 Opplæringsloven. Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. til. Etter søknad kan eleven takast inn på annan skole enn den eleven soknar Når omsynet til dei andre elevane tilseier det, kan ein elev i særlege tilfelle flyttast til ein annan skole enn den skolen eleven har rett til å gå på etter første leddet. Før det blir gjort vedtak om å flytte ein elev, skal ein ha prøvd andre tiltak. Når det er nødvendig, kan eleven flyttast til ein skole utanfor kommunen, men ikkje slik at eleven må flytte ut av heimen eller at skoleskyssen blir uforsvarleg lang. Utdanningsdirektoratet har i tillegg gjort noen vurderinger i forhold til nærskoleprinsippet. Disse vurderingene vil være førende for kommunens praktisering av bestemmelsen i 8 1, første ledd. Elever har rett til å gå på nærskolen. Dette følger av opplæringsloven 8 1 første ledd første pkt. der det står at elevene «har rett til å gå på den skolen i nærmiljøet som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Begge formuleringene,»nærast» og «soknar til», omhandler samme vurderingstema, nemlig hva som skal regnes som nærskolen. Hva som skal regnes som nærskolen avgjøres av en rekke forhold omtalt i opplæringslovens forarbeider, jf NOU: og Ot.prp 46 ( ). Det skal tas utgangspunkt i geografi, men også andre objektive forhold som topografi og farlig skolevei er relevante hensyn. I tillegg kan det legges vekt på subjektive forhold som at eleven har søsken på skolen. 15

16 Opplæringslovens 8 1 første ledd andre pkt gir kommunen hjemmel til å fastsette forskrifter; «om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til.» Denne forskriftshjemmelen er først og fremst gitt for å sikre forutberegnelighet for innbyggerne i kommunen, samt styre den kommunale saksbehandlingen og sikre likebehandling. Forskriften vil være sentral ved klagebehandling, der kommunen gis anledning til å synliggjøre for Fylkesmannen hvordan nærskoleprinsippet er ivaretatt. Forskrift om skolekretsgrenser skal være en funksjon av hvordan nærskoleprinsippet skal ivaretas for den enkelte elev i kommunen. Forskriften må være utformet i samsvar med de hensyn som er lovlige etter tolkning av lov og forarbeider. Det kan ikke legges vekt på som vil være i strid med nærskoleprinsippet eller opplæringens formål; for eks. «lik belastning» på kommunens skoler, opprettholdelse av skoler med svakt elevgrunnlag, spredning av sterke og svake elever, samling av minoritetselever og spesialundervisningselever osv. En forskrift vil være klarest der den legger vekt på objektive forhold som geografi og topografi. Forskriften må imidlertid også åpne for å legge vekt på subjektive forhold, der spørsmål om nærskoleprinsippet må avgjøres i den konkrete sak Økonomi. I vedtatte Handlingsplan/budsjett er det forutsatt at en strukturendring i skolen skal gi en innsparing på 2 mill i 2013 og deretter 3 mill pr år fremover i planperioden. Eidsvoll kommune hadde i 2011 netto driftsutgifter på 186 mill til grunnskole, d.v.s. 27,7 % av kommunens totale driftsutgifter, noe som er likt med gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Dersom en sammenlikner Eidsvoll med kommunene Nes og Sørum (kommunegruppe 7), fremkommer det at Eidsvoll bruker mer til grunnskole enn de andre to kommunene. Når det gjelder læringsresultater ligger Nes likt som Eidsvoll, mens Sørum har bedre resultater (Nasjonale prøver). Sammenlikningen mellom Eidsvoll, Nes, Sørum og kommunegruppe 7 er hentet fra en rapport utarbeidet av Deloitte for Sørum kommune i juni Bakgrunnen for rapporten var å få en kostnadsanalyse av grunnskolen, sammenliknet med andre kommuner. Også andre kommuner i Akershus er tatt med i analysen, men det er kun Sørum og Nes som er i kommunegruppe 7 og som ansees relevante i denne sammenhengen. 16

17 Netto driftsutgifter grunnskole pr innbygger 6-15 år (kroner) Eidsvoll Nes Sørum KG7 SFO Skyss Lokaler Undervisning (ink.spes.u) Til sammen Agenda Kaupang/KOSTRA Netto driftsutgifter grunnskoleopplæring 6 til 15 år Eidsvoll Nes Sørum KG Agenda Kaupang/KOSTRA Gjennomsnittlig gruppestørrelse lærertetthet. Eidsvoll Nes Sørum KG7 Totalt 14,7 15,8 17,2 14,8 1-4.trinn 14,3 15,6 16, trinn 13, ,8 14, trinn 16,6 17,9 18,1 16,4 Agenda Kaupang/KOSTRA Skoleskyss Andel elever med tilbud om skoleskyss Kommunale kostnader pr elev (1000 kr.) Agenda Kaupang/KOSTRA Eidsvoll Nes Sørum KG7 31,6 53,3 23,7 27,7 8,7 6,7 6,4 7,9 17

18 3.12 Kostnader ved dagens skolestruktur ressursbruk og skolestørrelse*. Skole Kostnader undervisning Skolelokaler Antall Elever Kostnader Pr elev Dal Råholt Eidsvoll Verk Bønsmoen RUSK Finstad Ås Vilberg Langset VUSK Feiring Gjennomsnitt Sammenstillingen bygger på regnskapstall fra Utgifter til SFO og skyss er ikke tatt med. 18

19 Vedtatt investeringsplan HP/budsjett Prosjekt Kommentar Nye Langset skole 20 mill 70,5 mill 42 mill Utstyr Langset 6 mill Ombygging/støydempende tiltak RUSK 4 mill Arbeidet er påbegynt Økt skolekapasitet Sørbygda 2 mill 68 mill 60 mill Utbygging/rehabilitering VUSK 0,5 mill 2 mill 7,5 mill 40 mill Arbeidet er påbegynt I vedtatte investeringsplan for planperiodene er det lagt inn tiltak knyttet til utbygging på Langset, samt ombygging/støydempende tiltak Råholt ungdomsskole og utbygging/rehabilitering Vilberg ungdomsskole. Det er i tillegg lagt inn tiltak for å bygge ut skolekapasiteten i sørbygda. Alle nye investeringer må kostnadsberegnes og legges inn i HP/budsjett Oppsummering av faktadel Vekst Fram til nå har befolkningsveksten i kommunen i all hovedsak vært konsentrert om sørbygda, d.v.s. områdene Dal og Råholt. Det er sannsynlig at denne veksten vil avta noe for Dal-området, mens det i Eidsvoll Verk-området og midtbygdaområdet vil bli en økning. For nordbygda, spesielt Minnesund-området, vil trolig veksten komme etter hvert som boligområdene i sør blir utbygd. Med en vekst på 2,5% vil Eidsvoll kommune få ca 1000 flere elever i løpet av en 10-årsperiode. Det betyr både et behov for å bygge ut eksisterende skoler og bygge nye på sikt. Flere av skolene har et stort rehabiliteringsbehov og det er nødvendig med omfattende rehabilitering. Utvidelse av eksisterende skoler krever at det er tilstrekkelig tomteareal, eventuelt muligheter for nyerverv. Dette må sees i sammenheng med kommende Kommuneplans arealdel. Skolekapasitet På bakgrunn av prognosen for elevtallsutviklingen, samt kapasiteten i dagens skoler, ser en følgende hovedtrekk for perioden : Sørbygda Barnetrinnet Det vil være tilstrekkelig kapasitet på barnetrinnet frem til Dette forutsetter fortsatt bruk av brakker på Dal skol. Standarden på skolene er god, med unntak for Råholt barneskole som har behov for rehabilitering. Endring av opptaksområdene mellom Eidsvoll Verk og Bønsmoen skoler, utbygging til to-paralleller ved Eidsvoll Verk skole, samt utbygging av Bønsmoen skole etter 2017 vil sikre kapasiteten på barnetrinnet fram til

20 Ungdomstrinnet Det er behov for å øke ungdomsskolekapasiteten. Det er mulig å bygge ut Råholt ungdomsskole slik at kapasiteten raskt kan øke med elevplasser. Det er behov for en ny ungdomsskole mot Tomteareal bør sikres til dette formålet. Med bakgrunn i politiske signaler er det rettet en henvendelse til Ullensaker om muligheten for samarbeid om skoleutbygging i området Dal-Mogreina. Ullensaker har gitt tilbakemelding om at de er villig til å diskutere en slik løsning. Midtbygda: Tilstrekkelig barneskolekapasitet totalt sett, men uhensiktsmessig fordelt mellom skolene. Vilberg barneskole er nær kapasitetsgrensen, noe mindre kritisk for Vilberg ungdomsskole. Kapasitet på Ås skole fram til ca Store rehabiliteringsbehov, gjelder spesielt Vilberg barneskole og Vilberg ungdomsskole. Noe rehabiliteringsbehov på Finstad og i Feiring. Tiltak for å øke skolekapasiteten vil være å endre opptaksområdene, installere sprinkelanlegg på Vilberg barnskole, samt bygge ut på Vilberg ungdomsskole. Alternativet kan være relokalisering av Vilberg ungdomsskole, men da må tomteareal sikres. Utbygging av 2 klasserom i kombinasjon med SFO vil raskt gi økt kapasitet på Ås. Nordbygda Tilstrekkelig skolekapasitet frem mot 2027 med bygging av ny Langset skole Noe rehabiliteringsbehov på Feiring skole. Læringsresultater og læringsmiljø. Forskning viser at skolestørrelsen ikke direkte påvirker læringsresultater og læringsmiljø. Når det gjelder skolen fysiske miljø er det belegg for å si at det påvirker elevens trivsel og atferd - ikke minst mobbing. Lokalt handlingsrom til å fastsette skolestruktur Fra 2003 er lovverket endret, slik at det er kommunen selv som definerer den enkelte skoles opptaksområde, men det er fortsatt nærskoleprinsippet som gjelder. Økonomi, ressursbruk og investeringsbehov. Eidsvoll kommune bruker 27,7% av kommunes totale driftsutgifter til skoleformål. Dette er likt med kommunegruppe 7, men høyere enn Nes og Sørum. Lærertetthet, d.v.s. personalkostnader, er den avgjørende faktoren for det totale kostnadsnivået. Dette gir seg også utslag for SFO, hvor Eidsvoll ligger over de andre kommunene i antall barn per årsverk. Når det gjelder skoleskyss 20

21 så har Eidsvoll ikke vesentlig flere elever enn andre, ca 31%, men kostnadene pr elev er høyere enn for andre kommuner. I Handlingsplan er det forutsatt en innsparing på drift av skoler på 2 mill i 2013 og deretter 3 mill for resten av planperioden. Innsparingen er relatert til strukturendringer i skolen. Investeringsbehovet framover er stort og det vil være nødvendig å prioritere slik at nødvendig kapasitet sikres og helsefarlige forhold knyttet til skolens fysiske miljø utbedres. I investeringsplan er tiltak på Råholt ungdomsskole og Vilberg ungdomsskole vedtatt, i tillegg til utbygging av Langset skole. Det er også avsatt midler til økt skolekapasitet i sørbygda. 21

22 4 UTVALGETS INNSTILLING. 4.1 Krav til framtidig skolestruktur. Med bakgrunn i mandatet skal følgende legges til grunn for valg av skolestruktur: a. Tilstrekkelig skolekapasitet fram mot 2022 b. Likeverdige forhold for alle elevene c. Optimal utnyttelse av eksisterende bygg d. Sikre et godt pedagogisk tilbud og gode fysiske rammebetingelser for læring for alle elevene i kommunen e. Fleksible og funksjonelle løsninger som over tid kan tilpasses nye organisasjonsformer, nye læringsformer og læreplaner, skiftende elevtall og sammensetning av elevgrupper. 4.2 Prinsipper for utvalgets arbeid. Utvalget vedtok at følgende prinsipper skal legges til grunn for videre arbeid og innstilling: Størst behov for økt skolekapasitet i sørbygda Akutt behov for flere ungdomsskoleklasser i sørbygda Samarbeid med Ullensaker om bygging av skole må formelt avklares Viktig med oppgradering av eksisterende skolebygg Viktig at prioriteringen blir riktig og at det blir gjort en vurdering om enkelte skolebygg må rives Skolestørrelse ikke avgjørende faktor Elevresultater har liten betydning for skolestørrelse Viktig å diskutere ulike løsninger mht barneskole/ungdomsskole, 1-10 skole eller 5-10 skole Viktig å tenke nytt utradisjonelle løsninger 4.3 Alternative løsninger for framtidig skolestruktur med bakgrunn i de vedtatte prinsippene og faktagrunnlaget. Skolestrukturutvalgets forslag til alternative løsninger. De ulike løsningsforslagene fremkommer ikke i prioritert rekkefølge. Sørbygda barnetrinn Etablere fleksible opptaksområder mellom skolene, gjelder særlig Bønsmoen og Eidsvoll Verk. Bygge ut Bønsmoen skole til dobbel kapasitet Rehabilitere Råholt skole Bygge ut Eidsvoll Verk skole (2-4 klasserom) Starte en prosess med Ullensaker om et mulig skolesamarbeid om en felles skole Sikre tomteareal for framtidig utbygging på Dal 22

23 Sørbygda ungdomstrinn Bygge ut Råholt ungdomsskole Starte en prosess med Ullensaker om et mulig skolesamarbeid Bygge ut Bønsmoen skole med ungdomstrinn Sikre tomteareal rundt Råholt ungdomsskole Midtbygda barnetrinn og ungdomstrinn Vurdere Vilbergområdet (barneskole og ungdomsskole) under ett og etabler et oppvekstsenter, utrede bruk av hele området ca 130 da. Vurdere alternativ trinndeling mellom barneskole og ungdomsskole. Relokalisere enten Vilberg barneskole og/eller Vilberg ungdomsskole. Sikre tomteareal v/hammerstadområdet Rehabilitere ferdig og bygge ut Ås skole med 2 klasserom som brukes i kombinasjon med SFO. Rehabilitere Finstad skole og bygge personalrom/arbeidsrom Nordbygda barnetrinn og ungdomstrinn Opprettholde Feiring skole Langset skole bygges ut som planlagt Vurdere utbygging av ungdomstrinn på Langset 23