CONNECTED. Firmabil med fornuft Den nye firmabilbeskatningen gjør det langt enklere å ha firmabil, sier Jan Traaseth i Toyota Finans Service.

Transkript

1 ET KVARTALSVIS KUNDE- OG NYHETSMAGASIN FRA CONECTO. NUMMER 1. VINTER 2005 CONNECTED Firmabil med fornuft Den nye firmabilbeskatningen gjør det langt enklere å ha firmabil, sier Jan Traaseth i Toyota Finans Service. side 2 Treffer blink med nye websider Tilbakemeldingene på Conectos nye websider er svært positive. NetComs Jean André Lindstad er bare en av mange fornøyde kunder som kan konstatere at web-verktøyet gir dem en enklere hverdag. side 4 Forenklet inndrivelse... side 6 Fagseminar inkasso... side 8

2 Leder Endringene i firmabil-beskatningen gjør det langt enklere å ha firmabil i men fremdeles er det ofte gunstigere med kjøregodtgjørelse, sier Jan Traaseth, sjef for Toyota Finans Service og ekspert på slike ordninger. Kjære leser, Kommunikasjon er et omfattende begrep som favner mange aspekter. Conectos medarbeidere har kommet frem til at kommunikasjon er et av organisasjonens viktigste verdibegrep. Kommunikasjon omfatter svært mye av det vi gjør hver dag - som medmennesker, som medarbeidere, som samfunnsborgere. Det omfatter også de tekniske hjelpemidlene vi benytter for å kommunisere. Conecto har satt kommunikasjon i fokus. Samtidig med verdiprosjektet og omdømmeprosjektet, har vi i 2004 fornyet og modernisert de tekniske hjelpemidlene vi benytter til kommunikasjon. En ny topp moderne call-senterløsning, SMS som kommunikasjonskanal og en ny fremtidsrettet web-løsning, der vi har samlet Conectos hjemmeside, kunde-web og skyldner-web i en og samme løsning. I 2005 setter vi spesielt fokus på kommunikasjon som ferdighet. Kommunikasjon foregår mellom mennesker. Alt vi sier, alt vi skriver og alt vi gjør, til eller mellom enkeltmennesker eller grupper av mennesker, internt eller eksternt, kan oppfattes eller misoppfattes, forstås eller misforstås, helt eller delvis. Nyansene er mange, mulighetene likeså, men fallgruvene er der. I vårt arbeid for å gjenvinne mest mulig av kundens verdier skal vi utnytte kommunikasjon optimalt, både teknisk og mellommenneskelig. Det er det inkasso dreier seg om. Sverre O. Helsem Administrerende direktør Kommunikasjon som verdibegrep og ferdighet ved Sverre O. Helsem - Invester i fornuftige firmabiler i 2005! For mange firmabilbrukere startet 2005 med en real gladmelding: Regjeringen trommet frem nye skatteregler for landets circa firmabilbrukere. - Det mest positive med regelendringen er lavere skatt på firmabiler for langpendlere med firmabil i det vi kan kalle en fornuftig prisklasse - det vil si opp til omtrent kroner, sier Traaseth. Mer oversiktlig ordning Traaseth har fulgt firmabilbeskatningen tett siden 1991, både som ansatt i bilfinansbransjen og som frilans-journalist. De siste åtte årene har han vært administrerende direktør i Toyota Finans Service. Han og hans medarbeidere i Toyotas bilfinansieringsselskap har siden nyttår holdt 20 miniseminarer om temaet for bedriftskundene til deres forhandlere - og budskapet fra Traaseth er at ordningen er langt mer oversiktlig enn tidligere. - Du slipper å bruke så mye ressurser på firmabilhold. Det er gitt hva du skal betale i skatt, og du slipper å ta hensyn til hjem-arbeidskjøring, sier han. Før forslaget trådte i kraft måtte alle firmabilbrukere skatte etter en såkalt sjablong tilsvarende privatkjørte kilometer uavhengig av hvor langt du faktisk kjørte privat. I tillegg ble fordelsbeskatningen beregnet ut fra bilens listepris som ny - i tillegg til kjøring mellom jobb og hjem. Det gjorde regnestykket både uoversiktlig og vrient for mange. - Den nye ordningen gjør det vesentlig enklere for både ansatte og arbeidsgivere å holde firmabil - først og fremst fordi du ikke lenger trenger å skatte for hjem- og arbeidskjøring, sier Traaseth. Vesentlig reduksjon De nye reglene kom på plass på rekordtid: en arbeidsgruppe brukte bare tre måneder på å komme frem til forslaget som ble vedtatt. Og modellen var faktisk gjennomtestet før den ble sluppet på det norske markedet: Danmark har praktisk talt hatt identiske regler i mange år. Og fordelene med nyordningen er store, sier Traaseth. - For det første betyr det en vesentlig reduksjon av inntektspåslaget for de som har lang arbeidskjøring, og for det andre gir det mye mindre plunder og heft for innrapportering av korrekt kjørelengde, forklarer han. Den tredje store fordelen er at de gamle skattegrensene - det vil si , og så videre - er borte - og det gjør at de ansatte trolig vil stå friere ved valg av bilmodeller. Fra 2005 skal firmabilbrukere skattlegges for 30 prosent av bilens kostpris inntil kroner. For det som overskyter er tillegget 20 prosent. Men det er også noen som taper på den nye ordningen: de som har firmabiler verdt mer enn Denne gruppen har fått høyere påslag 2 Connected 1/2005

3 Sjef for Toyota Finans Service: Firmabilbeskatningen er blitt mer oversiktlig, sier Jan Traaseth. i år enn i fjor. Og det gjelder spesielt for de som har liten arbeidskjøring, sier han. Anbefaler kjøregodtgjørelse Tross de åpenbare fordelene med den nye ordningen er Traaseth langt fra bare positiv til nyordningen. - Vi mener prinsipielt at firmabilbeskatningen er altfor høy. Faktisk er den så høy at vi anbefaler kjøregodtgjørelse i stedet, sier han. For selv om det er blitt gunstigere å holde firmabil, utgjør nyordningen i praksis ikke annet enn en kosmetisk endring, hevder han. Myndighetene regner nemlig med at reduksjonen i innrapportering av firmabil fra i år til i fjor kun vil være på fem prosent. - Det store spørsmålet du som arbeidstaker står foran er hvor stor kompensasjon du får fra arbeidsgiver ved å velge kjøregodtgjørelse, sier han. I tillegg spiller kjøremønsteret ditt en stor rolle. - Kjører du mye privat, så sier det seg selv at det favoriserer valg av firmabil. I praksis er det et paradoks: mye privatkjøring favoriserer firmabil, mens lite privatkjøring favoriserer kjøregodtgjørelse. Hvis du samtidig har en høy fast bilgodtgjørelse, bør du velge egen bil med kjøregodtgjørelse, anbefaler Traaseth. Connected 1/2005 3

4 Nettjenesten er mye kjappere enn tidligere og i tillegg har det blitt visuelt mye bedre. Tjenesten er rett og slett mye enklere å forholde seg til, sier Lindstad. Conectos nye websider traff blink hos NetCom: Sparer tid og unngår dobbeltarbeid NetCom unngår kostbart og tidkrevende dobbeltarbeid ved hjelp av Conectos nye websider, forteller Jean André Lindstad i mobilselskapets faktura- og kredittavdeling. NetCom er én av fire kunder som har fulgt arbeidet med Conectos nettsider tett. Bedriften har vært en viktig sparringpartner underveis, og pilotkunde i siste måneden før lansering tidlig i februar. Vi er svært godt fornøyde, oppsummerer Lindstad, som er gruppeleder for fordringsadministrasjon hos NetCom. Vi har opplevd Conecto som lydhøre for våre behov. De snudde seg fort når 4 Connected 1/2005

5 det var noe vi hadde å bemerke. Det er jeg trygg på at de også vil gjøre i fortsettelsen, sier han. Effektivt tidsløp Web-prosessen startet med en idémyldring blant de ansatte i april 2004, og deretter gikk det slag i slag. Først ble de overordnede målene trukket opp sammen med kommunikasjonsbyrået Nucleus, deretter fikk et utvalg av Conectos kunder muligheten til å fortelle om sine ønsker og behov. I oktober startet designerne og utviklerne i Making Waves sin jobb, og websidene ble altså lansert i februar Prosessen har i praksis gått svært raskt og effektivt. Målsettingene ble definert tidlig. Websidene skulle kommunisere Conectos kjerneverdier og de skulle klart differensiere bedriften fra konkurrentene. En annen ting som ble klart var at sidene måtte være raske og effektive å bruke. Og etter hvert ble det også åpenbart at nettstedet skulle være noe langt mer enn bare en informasjonsside. Integrasjon Derfra var skrittet kort for å integrere verktøyene Procasso og Procasso AF i nettsidene. Det er en løsning Lindstad i NetCom er strålende fornøyd med. Nettjenesten er mye kjappere enn tidligere og i tillegg har det blitt visuelt mye bedre. Tjenesten er rett og slett mye enklere å forholde seg til, sier han. Webløsningen har også fjernet en annen snubletråd: NetComs dialog med Conecto gikk tidligere hovedsaklig på e-post, og ved å samle all kommunikasjon i løsningen ligger alle henvendelser samlet på ett sted. Ikke bare er vi kvitt dobbeltarbeidet, men vi sikrer også at ting ikke faller mellom to stoler, som det av og til kunne gjøre på e-post, sier Lindstad. Positiv til skyldnerweb Et annet sterkt ønske fra Conectos side var å gjøre inkassoprosessen langt smidigere for skyldnerne. Det resulterte i at Conecto ble første norske inkassobyrå som lanserte et nettsted som også tar skyldneren på alvor - et faktum som ble behørig omtalt i Aftenposten. Skyldnertjenesten faller også i svært god jord hos en så stor kunde som NetCom. Bjørn Tennøe og Eiliv Mæhle i Making Waves. Skyldnerwebben er et veldig positivt tiltak. Vi ønsker faktisk å kunne tilby det samme til våre kunder også. Mange har ikke lyst til å prate med inkassobyrået og tar mye heller dialogen på nett. Dette er nok en kanal til å få kunden i tale, sier Lindstad. For NetCom er det viktigste av alt at skyldneren raskt kommer seg ut av knipa - og vender tilbake som kunde. Jeg tror en slik tjeneste er positiv for skyldnerne - og da gavner det oss, slår Lindstad fast. Felles utviklingsmiljø Utviklingen av tjenesten ble satt bort til utviklerne og interaksjonsdesignerne i Making Waves, med en viktig premiss: Conectos egne IT-folk skulle være med på utviklingen og settes i stand til å selv gjøre endringer etter at leveransen var fullført. Conecto ønsket ikke å måtte vente på en utvikler dersom en kunde har et umiddelbart behov og det ønsket har de fått oppfylt. Eiliv Mæhle, markedsdirektør i Making Waves gir nettopp beslutningen om å ha ett, felles utviklingsmiljø mye av æren for suksessen. At utviklerne satt fysisk sammen var et viktig suksesskriterium, sier han. Tidspress Making Waves jobbet under et veldig sterkt tidspress, og utarbeidet en liste over prioriterte funksjoner før de dro i gang. Mæhle beskriver prosjektledelsen fra både Conecto og Making Waves som "veldig stram". Et annet suksesskriterium var korte beslutningsprosesser. Conecto har vist seg svært beslutningsdyktige, sier han, og berømmer Conectos prosjektledelse. Vi er veldig godt fornøyd med leveransen, forteller han. Vi har strukket.net-teknologien helt ut i kantene, og endt opp med en løsning som både er teknisk avansert og tøff. Det har vært en spennende prosess og en spennende kunde for oss, oppsummerer han. Making Waves syntes Conectos beslutning om å lage noe mer enn en informasjonsside var spesielt morsomt. Conectos tanker om å lage en oppgaveorientert løsning, integrert med sine backoffice-systemer, er veldig i tråd med våre tanker. Conecto.no skal ikke bli en avis, men et sted hvor folk kan få gjort jobben sin, understreker Mæhle. Connected 1/2005 5

6 Lovforslag om endring i den sivile rettspleien Regjeringen vil modernisere saksbehandlingen hos namsmannen og forliksrådene. I forslaget åpnes det for direkte tvangsinndrivelse i saker hvor skyldner ikke bestrider kravet. Det betyr at fordringshaver kan henvende seg direkte til namsmannen uten å ha dom for kravet. Behandling i forliksrådet blir i så fall bare nødvendig dersom skyldner ikke aksepterer kravet. Behandlingsansvaret er foreslått lagt til namsfogden - et nytt statlig organ. Direkte tvangsinndrivelse vil spare både fordringshaver og skyldner for kostnader. Regjeringen ønsker å bevare forliksrådenes viktige funksjon med megling og med mulighet til å avsi dom i vesentlige tvister som gjelder pengekrav, blant annet for å spare partene for advokatutgifter. Hovedpunktene i forslaget er: Direkte tvangsinndrivelse av uimotsagte krav. Faktura danner grunnlag for tvangsfullbyrdelse (utlegg). Hvis skyldner har innvendinger mot kravet skal likevel saken behandles i forliksrådet. Partene vil spare kostnader forbundet med behandling i forliksrådet når skyldner ikke har innvendinger. Staten overtar ansvaret for forliksrådene fra kommunene. I lensmannsdistrikter legges funksjonen til lensmannskontoret. Andre steder skal sekretariatsfunksjonen ivaretas av namsfogdkontorer, som blir et nytt organ innen politiet som skal ivareta den sivile rettspleien der det ikke er lensmannskontor. Det skal fortsatt være forliksråd i hver kommune, og medlemmene skal fortsatt velges av kommunestyret. Folk som utfører arbeid eller verv for forliksrådet, skal ikke lenger ha adgang til å opptre som fullmektig i forliksrådet. I stedet skal kommunen oppnevne et utvalg av personer som kan påta seg slike oppdrag. Smått og stort i Conecto 2005 ble innledet med nyansettelse av to medarbeidere på vårt Kundesenter. Det er Mari Sveen, 25 år og Mariann Solbakken, 22 år, som allerede er godt i gang med nye og spennende oppgaver. Kompetanseutvikling står som kjent sentralt hos Conecto. Vi har i dag 18 bevillingshavere, og 15 av disse er autorisert. Siste kvinne ut var Barbro Eikaas, som bestod sin eksamen i november Dette sikrer kompetanse og et faglig miljø, og gjør at du som kunde kan forvente kvalifisert hjelp når du har behov for det. Etter mange barnløse år kan vi glede oss over at det er født mange små Conecto- babyer det siste året! For tiden har vi 4 medarbeidere i permisjon. Key account manager Unni Heggem Stene er siste kvinne tilbake på jobb, noe redaksjonen i Connected er spesielt glad for! Conecto har i dag 68 ansatte - 25 menn og 43 kvinner. Av disse arbeider 58 på Østerås, 5 på Gjøvik og 5 i Drammen. Medarbeidere i Conecto spesialiseres innenfor våre ulike forretningsområder. Mari Sveen og Mariann Solbakken. 6 Connected 1/2005

7 Inkassomarkedet flater ut Det lave rentenivået er merkbart også i inkassobransjen. For andre år på rad er økningen i antall innkomne inkassosaker svært moderat, og den samlede fordringsmassen til inndriving har vært tilnærmet uendret de siste tre år. Innkasserte midler viser imidlertid en sterk oppgang i 2004 sammenlignet med året før. Tallene er hentet fra en fersk pressemelding sendt ut av Kredittilsynet. De viser at inkassoforetakene mottok 2,6 prosent flere inkassosaker til inndrivelse i 2004 enn i 2003, mens verdien av de totale saker kun økte med marginale 1,4 prosent i samme periode. Denne utflatingen i antall nye inkassosaker gjenspeiler den generelt gode konjunkturen som preger landets økonomi. Sett på bakgrunn av at stadig flere kreditorer velger å gå bort fra egeninkasso og i stedet setter jobben bort til profesjonelle inkassatorer, kan det tyde på at den reelle endringen i antall nye inkassosaker kanskje til og med har vært med negativt fortegn. Antall inkassosaker under utførelse økte med 9,2 prosent fra 2003 til Det tyder på at det tar lenger tid å løse en sak enn tidligere. Men samtidig har innkasserte beløp hos inkassoselskapene økt med hele 14,7 prosent. I oppgangstider er det gode muligheter for refinansiering, noe som i sin tur gir rom for å løse store og tunge inkassosaker. Tallene tyder på at inkassosakene som ble avsluttet i 2004, beløpsmessig var mye større enn hva tilfellet var i Kanskje har det gode økonomiske klimaet også styrket troen på løsning i saker som i tidligere år hadde blitt avsluttet som avskrevet av fordringshaver. Oppgangen i inkassoforetakenes inntekter på 4,6 prosent må ses i sammenheng med økningen i innkasserte midler. Bedre resultater for oppdragsgiverne (kreditorene) gir også bedre inntjening for byråene. Men fortsatt er det et fåtall foretak som dominerer bransjen. Samtidig som de aller største aktørene kan vise til gode marginer, er det flere, gjerne mindre inkassobyråer som har negativt driftsresultat. Husk å øke purregebyret! Fordringshavers rett til å kreve erstatning av skyldner for purring eller inkassovarsel er regulert i inkassoforskriften. Vi gjengir nedenfor kapittel 1 av forskriften, og legger til at Inkassosatsen fra 1. januar 2005 er økt til kr 540,-. Det betyr at du fra samme dato kan øke purregebyret til kr 54, Gebyrmessig erstatning for varsler For skriftlig purring som er sendt tidligst 14 dager etter kravets forfall, og som angir kravets størrelse og hva kravet gjelder, kan fordringshaveren kreve et beløp lik en tidel av inkassosatsen. For inkassovarsel etter inkassoloven 9 som er sendt tidligst 14 dager etter kravets forfall, kan fordringshaveren kreve et beløp lik en tidel av inkassosatsen. For betalingsoppfordring som tilfredsstiller kravene i inkassoloven 10 og som fordringshaveren selv har sendt etter at skyldneren har oversittet en betalingsfrist på minst 14 dager fastsatt i purring eller inkassovarsel, kan fordringshaveren kreve et beløp lik tre tideler av inkassosatsen. En betaling anses å ha skjedd innen fristen dersom betalingsoppdrag er innlevert til post eller bank innen fristens utløp. Ved beregningen av erstatningen anvendes inkassosatsen på det tidspunktet varselet sendes Flere varsler I tilknytning til samme pengekrav kan fordringshaveren bare kreve gebyrmessig erstatning enten for to purringer og én etterfølgende betalingsoppfordring eller for én purring, et etterfølgende inkassovarsel og én etterfølgende betalingsoppfordring. Erstatning for to purringer eller for både én purring og et etterfølgende inkassovarsel kan likevel bare kreves dersom skyldneren har oversittet en betalingsfrist på minst 14 dager fastsatt i den første purringen. 1-2 tredje ledd annet punktum gjelder tilsvarende. Dersom det er gått mer enn seks måneder siden avsendelsen av siste varsel det kreves gebyrmessig erstatning for, kan fordringshaveren kreve gebyrmessig erstatning for nye varsler etter reglene i kapitlet her så langt inkassoloven 17 og 18 og kapittel 2 i forskriften gir rett til det. Connected 1/2005 7

8 6. april 2005 Fagseminar Inkasso Husk fagseminaret! Vårens fagseminar avholdes onsdag 6. april Dette er en fin anledning til å skaffe deg faglig oppdatering. Vi tar for oss både inkassofaglige og praktiske utfordringer innenfor områder som det erfaringsmessig er stor interesse for. Det blir anledning til å stille spørsmål. Gled deg til en spennende inkassofaglig dag! Ja, jeg/vi ønsker å delta på Conecto s Fagseminar Inkasso på Rainbow Hotel Opera, Oslo, onsdag 6. april 2005 kl til Pris kr ,-. Ved 2 eller flere deltakere, kr ,- pr. deltaker. Påmeldingsfrist: 30. mars Deltakere: Foto: Conecto. signatur.no Trenden fortsetter Seminaret avholdes onsdag 6. april kl på Rainbow Hotell Opera i Oslo. Gangavstand fra Oslo S og Oslo bussterminal. Påmelding innen onsdag 30. mars: enten via eller til Conecto AS, Postboks 85, 1332 Østerås, fax , marit.wiger@conecto.no. Vi har begrenset antall plasser, vær derfor tidlig ute. Pris kr 1900,- pr deltaker. Ved to eller flere deltakere fra samme selskap: kr 1500,- pr deltaker. Prisen inkluderer lunsj. Velkommen! Firma: Tlf. Adresse: Postnr. Sted Påmelding: Faks denne påmeldingen tilbake (faksnr ), meld deg på via vår nettside eller ring inn din påmelding til Tall fra CreditInform viser at færre bedrifter har gått konkurs i begynnelsen av 2005 sammenlignet med samme periode i fjor. - Vi ventet fortsatt fall i antall konkurser, men nedgangen er større enn trenden de siste månedene, sier administrerende direktør Lars Carlsson i analyseselskapet CreditInform. Gode tider Industrien står for den største nedgangen i konkurser, fulgt av jordbruk og skogbruk. Bygg og anlegg, transport og varehandel har også langt færre konkurser enn før. - Vi er inne i en sterk økonomisk periode akkurat nå, pilene peker oppover, sier Lars Carlsson. Arbeidsledigheten har sunket, det går bedre for eksportindustrien, og vi har mer penger å bruke. - Alt dette er forhold som får fart på samfunnshjulene, sier Carlsson. Trønderne best Det har vært nedgang i alle fylker med unntak av Nordland, Troms, Østfold og Vestfold. Den største fylkesvise nedgangen er det Sør-Trøndelag som står for, tett fulgt av Telemark. Blant de store byene gjør Trondheim det klart best. I januar i år var det bare fire konkurser i byen, mot 27 i januar i fjor. Stavanger og Skien har også en kraftig nedgang. I Oslo var nedgangen i antall konkurser i januar på 18 prosent. I Bergen var tallet som i fjor. Kontakt oss gjerne! Connected skal være et bindeledd mellom kundene og oss. Vi setter derfor pris på både spørsmål og meninger! Kontakt ansvarlig redaktør Unni Heggem Stene på markedsavdelingens telefon, , eller e-post: unni.heggem.stene@conecto.no Conecto AS tlf: faks: Grini Næringspark 17. Postboks 85, 1332 Østerås 8 Connected 1/2005