Klimatoppmøte på Bali Nepal på vei mot fred Bønder og frørettigheter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klimatoppmøte på Bali Nepal på vei mot fred Bønder og frørettigheter"

Transkript

1 u-nytt nr Et magasin fra Utviklingsfondet Klimatoppmøte på Bali Nepal på vei mot fred Bønder og frørettigheter

2 Gode såfrø gir sikker matproduksjon For oss i Utviklingsfondet er begrepet «matsikkerhet» og alt som ligger i det, et grunnleggende prinsipp i arbeidet for miljø og utvikling i utviklingslandene. Først når man er rimelig trygg på at det vil være mat på bordet i morgen, er man villig til å gjøre langsiktige investeringer for økt matproduksjon eller beskyttelse av miljøet. Når man slipper å bekymre seg for om barna vil kunne spise seg mette i morgen, kan man delta i aktiviteter for å styrke kvinners posisjon i samfunnet eller påvirke myndighetenes beslutninger. Utviklingsfondets strategi har i en årrekke vært rettet mot et langsiktig arbeid med fattige og undertrykte bønder, som i sin tur styrker lokal landbruksproduksjon og bidrar til en nasjonal matforsyning. Lenge har vi følt at denne prioriteringen av landsbygd, landbruk og bønder ikke har blitt delt av verken internasjonale eller norske bistandsaktører. Helse, styresett og andre viktige tema har kommet foran i køen, mens antallet sultne i verden faktisk ikke har gått særlig ned i samme periode. Vi er derfor veldig fornøyd når Verdensbanken i sin siste «World Development Report» legger fokus på landbruk og matsikkerhet, og oppfordrer til et krafttak for landbruket, spesielt i Afrika. Vi får håpe at norske myndigheter følger rådet, og benytter seg av den betydelige kompetansen på området som finnes både i Norge og internasjonalt. For at bønder skal kunne produsere mat til seg og familien, er de avhengige av å ha frø av god kvalitet. Bønder har i uminnelige tider byttet, kjøpt, fått eller stjålet frø fra hverandre for å prøve ut andre sorter av korn eller grønnsaker i sin egen åker. Bøndene har også bevisst valgt ut de beste plantene eller frøene som såkorn til året etter, og på den måten drevet et langsomt arbeid for utvikling og forbedring av et stort antall lokale sorter av matplanter: Sorter som er motstandsdyktige mot insektangrep, usikkert klima og andre problemer i lokalmiljøet. Denne urgamle retten til utveksling av frø, og det store mangfoldet av lokale sorter, er nå under angrep fra mange hold. Storselskaper presser på for å få lovgiving som sterkt begrenser både bønders muligheter til å bruke såfrø fra egen avling, og muligheten for å bytte og utveksle frø. Genetisk modifiserte planter blir i økende grad tatt i bruk mange steder i verden, og skaper genetisk forurensing i lokale sorter. Myndigheter og veiledningstjenester presser på for at bønder kun skal bruke noen få, standardiserte sorter. Konsekvensene på lang sikt for muligheten til å stå rustet mot de utfordringer som vil møte oss i form av klimaendringer, befolkningsøkning med mer, er foruroligende. (Les mer lenger ut i bladet.) En riktig god jul ønskes alle våre støttespillere. Vi takker for samarbeidet og regner med dere i 2008 også! God jul! Tusen takk for all støtten vi har fått i løpet av året. Til: Utviklingsfondets støttespillere Vi ønsker deg en hyggelig juletid og et veldig godt nytt år. hilsen oss i Utviklingsfondet Utviklingsfondet er en uavhengig miljø- og utviklingsorganisasjon. Vi er avhengig av bidrag fra enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter for å kunne støtte miljø- og utviklingsprosjekter i Latin-Amerika, Afrika og Asia. Utviklingsfondet, Grensen 9B, 0159 Oslo. Tlf: Kontonummer: U-nytt trykkes på Cyclus Offset 115g papir, som er 100 prosent resirkulert og ikke klorbleket. Ansvarlig redaktør: Tone Dalen. Redaktør: Sigurd Jorde. Redaksjonsassistent: Kari Gardsjord Lio. Utgivelsen støttes av Norad og Utenriksdepartementet. E-post: internett: 2

3 Smånytt Utviklingsfondet snart 30 år I 2008 feirer Utviklingsfondet 30-årsjubileum. Planleggingen er i gang til et stort jubileumsseminar med besøk fra våre internasjonale samarbeidspartnere. På seminaret vil vi også lansere en ny studie og evaluering av hvordan våre partnere arbeider med klimatilpasning. Følg med på våre nettsider. Vel gjennomført Operasjon Dagsverk 2007 Årets Operasjon Dagsverk gikk av stabelen 25. oktober, etter solid innsats fra Spire og Utviklingsfondet. Over 700 skoler var med, og til sammen har det vært flere påmeldte elever i år enn de foregående årene. I fjor kom det inn ca 28,8 millioner, og vi er svært spente på årets resultat. Vi er stolte over å ha vært en del av årets informasjonskampanje. Den har gitt god informasjon om Mellom-Amerika, om klimaendringene og om verdens urettferdighet. Kampanjen har bidratt til større bevissthet blant ungdom om den rike del av verdens ansvar for klimaendringene, og konsekvensene de har i sør. Bevissthet har betydning, og gjennom OD blir den til handling. Spire har gjort en stor innsats i kampanjen, og det bærer frukter. Mange ODaktivister vil fortsette engasjementet sitt hos Nytt samarbeide i Zambia Utviklingsfondet vokser og har besluttet å styrke virksomheten vår i det sørlige Afrika. Zambia er det neste landet vi utvider til, etter at Malawi-programmet har vært i gang siden Vi har allerede hatt møter med flere zambiske organisasjoner og satt i gang prøveprosjekter med noen av disse. I løpet av 2008 vil vi sannsynligvis etablere et eget program i landet. Kjærligheten og maisen blomstrer for den lille familien i Zamlawi. Helt til været går av hengslende: Sola tørker ut maisen og tar livet av kua, før et voldsomt tordenvær skyller bort hele familien, gård og grunn. Det blir dramatisk når Utviklingsfondet og med hjelp fra to tegnefilmskapere har forsøkt å illustrere sårbarhet og klimaendringer i ny liten animasjonsfilm som ligger på våre hjemmesider. For de som måtte mene at slutten ble noe dramatisk, så kommer det en oppfølger i løpet oss, og nye lokallag er på trappene flere steder i landet. Nå når informasjonskampanjen er ferdig og OD-dagen over, starter en ny fase: Utviklingsfondet og 12 dyktige partnerorganisasjoner i Guatemala, Honduras og Nicaragua skal gi ungdom støtte til grunnutdanning og yrkesopplæring. Ungdom skal få hjelp til organisering og politisk påvirkning, i tillegg til bidrag til organisering for bedre miljø og klimatilpasning der de bor. Utviklingsfondet takker for innsatsen til alle som ga sitt arbeid eller støttet OD på annen måte. Vi gleder oss til vi begynner å se resultatene i Mellom-Amerika. Bildet viser Hovedkomiteen i OD, de 20 internasjonale gjestene fra Mellom-Amerika og noen av Utviklingsfondets ansatte. Fokus for arbeidet i Zambia vil i likhet med våre andre utviklingsprogrammer være bærekraftig landbruk og utnyttelse av naturressursene. Gjennom en nysatsing på bistand til miljøbevegelser vil vi også prøve å styrke miljøbevegelsen i landet, samt at vi vurderer støtte til lokale bondeorganisasjoner. Ny tegnefilm: Kjærlighet og uvær i Zamlawi av desember. Kanskje går det bra til slutt? Se selv på Ny kjernegruppe og nytt kampanjetema i Spire Spire valgte i begynnelsen av november ny kjernegruppe (styre). Johanne Sæther Houge er ny leder av Spire etter Bastian Klunde. Spire valgte også nytt kampanjetema for 2008: Sult/retten til mat. Forberedelsene til neste års kampanje er allerede godt i gang og kampanjeleder Kristin Ulsrud tar mål av seg til å toppe suksessen fra 2007 gjennom en enda bedre kampanje i Verdensmagasinet X Utviklingsfondet er en av fire eiere av Verdensmagasinet X, Norges eneste uavhengige magasin som skriver om Nord/Sør og internasjonale spørsmål. Flere viktige debatter om internasjonale spørsmål har startet i X, blant annet debatten om bruk av helsearbeidere fra afrikanske land i Europa. X kommer ut med seks utgaver i året, og lanserer nå eget nyhetsbrev per epost. Gå til og meld deg på. og vi ønsker samtidig å minne våre lesere på at også Utviklingsfondet har elektronisk nyhetsbrev som kommer ut en eller to ganger i måneden. Meld deg på via våre hjemmesider Husk:... å melde adresseforandring hvis du flytter. 3

4 Dipak Jalahari som bor ved Fewa-innsjøe Nepal venter på valg og bedre Nepaleserne hadde grunn til å håpe at situasjonen skulle bedre seg etter fredsavtalen i Mye har blitt bedre, men stadige utsettelser av valget fører nå til økende frustrasjon og usikkerhet. Christoffer Klyve, Nepal På den positive siden slipper folk flest på landsbygda i Nepal å leve i frykt for angrep fra maoister, regjeringssoldater eller begge deler. Under borgerkrigen kom mange i kryssilden mellom maoistiske opprørere med base på landsbygda og regjeringsstyrkene. Etter at fredsavtalen ble undertegnet i november 2006 har maoistene stort sett opptrådt disiplinert og i henhold til fredsavtalen. Sikkerhetsstyrkene på sin side har jevnt over sluttet å plage folk flest. Men alt er ikke vel. Maoistenes ungdomsorganisasjon, Young Communist League (YCL), bedriver tilnærmet pøbelvirksomhet i mange distrikter. I Terai, lavlandsområdet mot grensen til India, er separatistiske, væpnede opprørstyrker aktive. Spesielt første halvår 2007 var preget Biologisk mangfold og landrettigheter til kvinner Utviklingsfondet har støttet prosjekter i Nepal i mer enn 20 år. Borgerkrigen fram til 2006 har begrenset omfanget noe, men våre partnere har kunnet holde det gående takket være bred oppslutning i lokalsamfunnene og de ulike politiske kreftene. Fredsavtalen gir mulighet for å utvide satsingen i Nepal. Utviklingsfondet støtter blant annet et spekter av tiltak i Humla-distriktet som først og fremst tar for seg matproduksjon og enkel teknologi for videreforedling av mat, men også helse, utdanning og politisk deltakelse. I Nepal er ulik jordfordeling mellom kaster og etniske grupper stadig mer synlig. Jordlappene blir mindre etter hvert som de blir fordelt mellom arvingene. Kvinner står svakest stilt; mindre enn åtte prosent eier jord. Et eksempel er Devi Maya Poudel, som da mannen dro sin vei fikk problemer med å overta jorda. Svigerforeldre ville kaste henne på dør. Gjennom en lokal rettighetskampanje har hun nå blitt registrert som borger, hun har tatt opp et lån og bygget på huset hvor hun og sønnen Ashis på 12 år bor. av mye uro i denne regionen med flere alvorlige voldsepisoder og flere titalls drepte. Andre steder i landet finnes også en mengde regionalt eller etniske baserte grupper som ønsker selvstendighet eller selvstyre. Store ulikheter skaper spenning Dette reflekterer en utålmodighet på landsbygda i Nepal. Landet er preget av ekstreme ulikheter mellom by og land, fattig og rik, jordeier og jordløs. Det var dette som i sin tid ga grobunn for maoistopprøret. Da maoistene la ned våpnene i 2006 og erklærte at de ville kjempe med fredelige midler, forventet folk å se en snarlig bedring ikke bare i sikkerhetssituasjonen, men også i levekår. I det minste regnet man med en slags normalisering av politikken, med snarlig valg til ny grunnlovsgivende forsamling. Etter å først ha blitt utsatt en gang, ble det i oktober klart at heller ikke i november ville det bli valg. Maoistene stilte nye krav om at interimsparlamentet måtte erklære Nepal som republikk før valget, sammen med nye krav om valgordningen. Gitt den sittende kongens økende upopularitet, tyder alt på at Nepal er på vei mot republikk. Problemet er bare at fredsavtalen slår fast at dette skal avgjøres av den grunnlovsgivende forsamlingen etter valget. De andre partiene føler dermed at maoistenes 4

5 n er en av mange nepalesere som håper at freden skal skape bedre tider. tider krav er brudd på en allerede inngått avtale. Det samme gjelder kravet om valgordning, ettersom fredsavtalen allerede inneholder et kompromiss om dette. Utålmodighet Mens politikerne krangler, blir folk stadig mer utålmodige. Dette gjelder både de fattige på landsbygda og den urbane middelklassen. Det var de siste som ledet an i den politiske bevegelsen Jana Andolan II våren 2006, som førte til at Kong Gyanendra måtte krype til korset å si fra seg makten. Jana Andolan II kan løst oversettes med «den andre folkebevegelsen», og henspiller på den forrige bevegelsen for demokrati, i Jana Andolan II representerte en ny kraft i nepalesisk politikk i 2006, i tillegg til monarkiet/hæren, de politiske partiene og maoistene. Selv om monarkiet nå står for fall, er de andre kreftene fortsatt å regne med. En varig løsning for Nepal innebærer at alle parter får noen av sine krav oppfylt. I midten av november så det ut til at partene igjen var på vei mot en enighet, men situasjonen gjør det likevel vanskelig å forutsi hva som vil skje framover. Nepal vil trolig fortsatt oppleve streiker, demonstrasjoner og sannsynligvis mer vold. Men like sant er det at landet beveger seg på den humpete veien mot fred og demokrati. Norske stortingsrepresentanter får servert havregrøt uten kanel og sukker. Foto: Spire Å leve for en dollar dagen Er det mulig å leve for en dollar dagen? Spire, Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon, prøvde i en uke. Over 850 millioner mennesker er kronisk underernærte. Hver dag dør over av sult eller sultrelaterte årsaker. En skremmende stor del av verdens befolkning lever for under en dollar dagen. Dette skjer i en verden med nok mat. Er det mulig for sunn norsk ungdom å leve for under en dollar dagen? I en uke? Spire, Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon, forsøkte i en uke å leve på et matbudsjett på en dollar dagen. En kjøpekraftsjustert dollar tilsvarer rundt 8 kroner dagen i en norsk matbutikk. Målet med aksjonen var: 1) Gjøre nordmenn oppmerksomme på at hovedgrunnen til at folk sulter ikke er mangel på mat, men manglende politisk vilje. 2) Få politikerne til å ta politiske beslutninger som ikke går på bekostning av matsikkerhet i andre land. Helt konkret betyr det at man må kutte alle former for eksportsubsidier og gi alle land mulighet til å verne om eget landbruk. Krever rettferdig handelspolitikk Drøyt 50 Spirer gjennomførte det som raskt ble en sulteaksjon. Ris, bønner, kålrot og havregrøt gikk igjen på menyen, men aldri nok til å holde sulten borte. Flere klagde på sult og sviktende konsentrasjon. Sultforsøket ble avsluttet etter en uke aktivister trenger selv mat for å redde verden og ble avsluttet med opprop og servering av havregrøt utenfor Stortinget 12. oktober. Aksjonen har fått god mediedekning både i Moskva-Bejing for 1 $ dagen Over en milliard mennesker lever for under 1 dollar dagen. Utviklingsfondets Tone Dalen har i reality-serien «Peking Express» forsøkt å reise fra Moskva til Bejing for 8 kroner dagen. Dersom hun og hennes turkamerat Per Henry Borch vinner, vil Utviklingsfondet få hele gevinsten. Finalen nærmer seg med stormskritt. Klarer Tone Dalen og PH å skape oppmerksomhet om verdens fattigdom og penger til Utviklingsfondet? Følg med på TV Norge, torsdager kl radio, fjernsyn og i diverse aviser. Spires leder Bastian Klunde håper nå at regjeringen bruker tiden frem mot neste valg til å gjennomføre flere av forpliktelsene i Soria Moria-erklæringen som å bekjempe av sult og arbeide for en mer rettferdig global handelspolitikk slik at erklæringen blir mer enn et luftslott. akutt slutt I oktober markerte Spire også slutten på årets fokus på klima; akutt. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim ble frivillig utkledd med ski og topplue foran Utenriksdepartementet og fikk overlevert en klimaredigert utgave av Norges lover sammen med 1300 underskrifter til støtte for reduksjon av klimagassutslipp i Norge. Spire ba om at debatten om klimaendringene dreier seg om mer enn framtidig dårlig skiføre i Norge. Vi mener fattige mennesker i sør må stå i fokus når vi diskuterer klimaendringene, uttalte Spires leder Bastian Klunde. Det er viktig med et sør-perspektiv i klimadebatten. Menneskene i sør er de som er verst utsatt for klimaendringene, men de har ikke selv skyld i disse klimaendringene, svarte miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. Spire ba miljø- og utviklingsminister Erik Solheim huske at klimaendringene påvirker mer enn skiføret i Norge. 5

6 Bønder taler bønders sak i FN Blant dresskledde møtedeltakere i FAOs (FNs organisasjon for mat og landbruk) hovedkontor i Roma har tre filippinske risbønder sneket seg inn. De skal fortelle byråkratene hva som er viktig for verdens småbønder i forhandlinger om Plantetraktaten. Bell Batta Torheim, Roma Avelino Savino, Estella Calaba og Candido Badapam er filippinske risbønder med hvert sitt lille småbruk. De deltar på det andre partsmøte til Plantetraktaten som er det internasjonale rammeverket som skal sikre en bærekraftig bruk og bevaring av det biologiske mangfoldet i jordbruket. De viktigste sakene for oss er selvsagt bønders rettigheter og bærekraftig bruk av såfrø. Som bønder er hele vårt livsgrunnlag basert på sikker tilgang til såfrø, forteller Avelina Savino, fra øya Mindanao. «Bønders rettigheter» er et uttrykk brukt for å anerkjenne bidraget til bønder og lokalsamfunn i bevaring og utvikling av det genetiske mangfoldet i matplanter. For at bønder skal kunne fortsette med sin bærekraftige forvaltning av plantegenetiske ressurser, må de fritt kunne bruke, bytte og selge såfrø som de har spart fra egen avling. Et frø kan kun oppbevares i et par år, og hvis jeg ikke kan gi dette frøet videre til min nabo kan det bety at denne sorten går tapt, forklarer Savino. Han frykter at Filippinene sin lov om rettigheter for planteforedlere vil gjøre en slik praksis ulovlig i framtiden. Den nye loven gjør det forbudt for bønder å spare såkorn fra egen avling når de kjøper kommersielle plantesorter. Dette gjør det attraktivt for kommersielle selskaper å selge såfrø for å tjene penger, og etter hvert fortrenge lokale Avelino Savino, Estella Calaba og Candido Badapam fra Filippinene fremmer småbønders rettigheter på FAO-møtet i Roma. plantesorter som det da blir vanskeligere og vanskeligere å få tak i. De filippinske bøndene syns Plantetraktatens forståelse av bønders rettigheter er for snever: Bønders rettigheter dreier seg om mer enn retten til å ta vare på, utveksle og selge såfrø, slik det er beskrevet i traktaten, sier Savino, og fortsetter: Blant annet er retten til vann og land viktig. Han forklarer at fordi den filippinske staten ikke prioriterer å gjennomføre landreformene er mye av den dyrkbare jorda på Mindanao gjort om til store bananplantasjer. Plantasjene forurenser vannkildene våre med sin bruk av sprøytemidler og skaper store problemer for oss både med tanke på rent drikkevann og det å drive økologisk jordbruk, sier han. Å delta på et slikt møte er en helt ny opplevelse for oss. Vi er glade for at vi fikk anledning til å presentere våre synspunkter og erfaringer både i uttalelser under plenumsdebatten og i egne møter. Vi håper jo at møtedeltakerne lytter til oss bønder når de diskuterer bønders rettigheter. Men de bemerker den sakte framdriften i forhandlingene, og spør seg hvor mange år man vil trenge for å bli enige om veien videre på den internasjonale arena. Et gledelig utfall av forhandlingene var en egen resolusjon for bønders rettigheter. Dette i seg selv er en viktig seier siden land med sterk såvareindustri som Canada, Australia og EU (hovedsakelig Tyskland og Frankrike) er skeptiske til bøndenes rettigheter. Utviklingsfondet støttet deltakelse for fjorten bønder fra henholdsvis Filippinene, Argentina, Malawi, Zimbabwe, Brasil, Cuba, Peru, Elfenbenskysten, Burkina Faso, India og Iran slik at de kunne delta på det andre partsmøte til Plantetraktaten 29.oktober 2. november Klimatoppmøtet på Bali neste milepæl i klimaåret ble året da trusselen om klimaendringer fikk internasjonal oppmerksomhet. Neste milepæl i arbeidet mot klimaendringer er klimatoppmøtet på Bali 3. til 14. desember Delegasjoner fra 180 land og et ukjent antall aktivister og journalister vil samle seg på Bali i desember for å starte en ny, bred forhandlingsprosess som skal føre fram til en ny utslippsavtale i Den nye avtalen skal erstatte Kyoto-avtalen om utslipp av klimagasser fra og med Åpner debatten på nytt Det forventes en stor debatt om forpliktelsene knyttet til utslippsreduksjoner; hvor mye må vi redusere våre utslipp, og hvilke land må redusere mest. Utviklingsfondet ønsker en ny klimaavtale med tallfestede utslippsforpliktelser og som også vil inkludere nye industrialiserte land fra I løpet av året har FNs klimapanel sluppet 6 tre delrapporter om klimaendringene som alle har fått mye oppmerksomhet, ikke minst fordi det solide faktamaterialet lagt fram i rapporten ble overskygget av nye og mer alvorlige data presentert i media. Den endelige rapporten ble sluppet i begynnelsen av november, og legger det vitenskapelige grunnlaget for forhandlingene på Bali fram mot en ny klimaavtale. Klimapanelet har i 2007 fjernet all tvil om at klimaendringene er i ferd med å skje, at de er menneskeskapte og at konsekvensene vil bli alvorlige i framtiden. De har også slått fast at det er mulig å stanse og stabilisere klimaendringene hvis det handles raskt. Det er derfor klimatoppmøtet på Bali blir svært viktig. Utviklingsfondet og Spire deltar på toppmøtet på Bali sammen med flere av våre samarbeidsorganisasjoner, og vil levere informasjon til våre nettsider underveis. Krever økt satsing I oktober lanserte Utviklingsfondet sammen med seks andre miljøorganisasjoner nye krav om utslippsreduksjon i Norge og støtte til klimatiltak i land i sør. Ifølge FNs klimapanel må de globale utslippene av klimagasser kuttes med prosent innen 2050 for å stabilisere den globale oppvarmingen på 2,0-2,4 C. En rettferdig fordeling tilsier at alle mennesker har en lik «utslippsrett», noe som tilsier at utslippene må ned til 1,1 tonn klimagasser i snitt per hode i FNs klimakonvensjon pålegger de industrialiserte landene å bidra med tilleggsfinansiering for at utviklingsland skal kunne oppfylle forpliktelser i Klimakonvensjonen og til klimatilpasning i fattige land. Ifølge miljøorganisasjonene må Norge øke sin støtte til klimatiltak tilsvarende 12 milliarder i året, hvis land i sør skal klare å tilpasse seg klimaendringene som kommer de neste årene.

7 Elisabeth Bjørnsen Werp i arbeid med sitt bidrag Drømmenes bord. Åpen utstilling av «Kunst for et bedre klima» Utviklingsfondet har gjennom prosjektet «Kunst for et bedre klima» engasjert kunstnerne Alf Magne Austad, Håkon Bleken, Nini Anker Dessen, Dag Hol, Ørnulf Opdahl, Gino Scarpa, Kjartan Slettemark, Håvard Vikhagen, Elisabeth Bjørnsen Werp og Nico Widerberg til å lage kunstverk med «klima» som tema. Frans Widerberg gir bort fire flotte litografier til prosjektet. Jeg håper at kunsten vil skape engasjement, og at de som betrakter maleriet tar seg tid til å tolke symbolikken i det, sier Elisabeth Bjørnsen Werp. Inntektene fra salget av kunstverkene går til Utviklingsfondets miljø- og utviklingsprosjekter for småbønder som rammes av klimaendringer i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Kunstutstillingen vises på Oslo Prosjektrom i Oslo fra lørdag 17. november til søndag 2.desember. Se bilder av alle maleriene, priser og intervjuer med kunstnerne på Fra øverst til høyre med klokken: Håkon Bleken med sitt bidrag Vårbilde; Nico Widerbergs Skumring; Nina Anker Dessen og Alf Magne Aurstad med sitt felles maleri Rapport; Kjartan Slettemarks kunstverk Jord Himmel Body in Motion; Ørnulf Opdahl med sittbilde Lys langs fjorden.

8 Returadresse: Utviklingsfondet, Grensen 9B, 0159 Oslo Husk å melde adresseforandring. Vi gir deg rettferdige julegaver Utviklingsfondets nærbutikk på internett har et flott utvalg av alternative julegaver. Her kan det handles med god samvittighet. Disse gavene er miljøvennlige og solidariske. Du kan kjøpe kornsekker, eventyrskoger og vannpumper, esler, klimavennbevis og små enkle drivhus. Alle «produktene» er symbolske gaver og kjøpesummen går til selvhjelpsprosjekter for noen som trenger din støtte. Du får et gavebevis på produktet du har kjøpt som du kan beholde selv eller gi bort til andre. Kjøp dine julegaver på en hyggelig måte uten mas og jag. Velkommen til Utviklingsfondets nærbutikk Vannpumpe: Kr 400,- Slik kan du støtte Internett: Du kan gi raskt, enkelt og sikkert på Alt du trenger er et Visa- eller Mastercard-kort. Fast giver: Avtalt beløp blir trukket automatisk den 15. hver måned med avtalegiro. Du bestemmer selv beløpets størrelse. Dette er billig for oss, og enkelt for deg. Presanger: Vi kan vi sende gavekort pålydende den verdien du ønsker gaven skal ha. Vi utarbeider gjerne innbydelser eller informasjon og tilrettelegger for innbetaling av gaver. Bøsseinnsamling: Vi kan utarbeide planer for bøsseinnsamling, eller du kan melde deg som bøssebærer. Minnegaver: Du kan hedre minnet til en slektning eller venn med en gave til Utviklingsfondet i stedet for blomster. Pengene kan betales til konto og merkes Minnegave. Testamentariske gaver: Utviklingsfondet kan formidle juridisk bistand, og er fritatt fra å betale arveavgift. Bedriftsgave: Hvis din bedrift ønsker å støtte Utviklingsfondet og prosjektene våre, har vi flere mulige løsninger. Adopsjon: Vi tilbyr egen ordning for prosjektadopsjon. Alle givere som i løpet av et kalenderår støtter Utviklingsfondet med mellom 500 og kroner, kan få skattefradrag. Beløpet du har gitt trekkes fra inntekten før skatten beregnes. Det betyr at du sparer 28 prosent av det beløpet du har gitt. Personnummer: For at du skal få det fradraget du har rett til, må du være registrert i vårt giverregister med personnummer (11 siffer). Ta kontakt: Send oss gjerne en e-post, et brev, eller ring Vi har mer informasjon om Utviklingsfondet på våre nettsider Du kan også melde det på vårt elektroniske månedlige nyhetsbrev.

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Biologisk mangfold sikrer framtiden

Biologisk mangfold sikrer framtiden Biologisk mangfold sikrer framtiden Biologisk mangfold Biologisk mangfold Mange forbinder biologisk mangfold med sjeldne arter i regnskogen, eller dyr som er i ferd med å bli utryddet. Biologisk mangfold,

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet. Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO GOD MAT trenger ikke GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO Vi har ingen genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr i Norge i dag. Du er med å avgjøre om vi får det i framtida! HVA ER GMO? GMO er en

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker,

Detaljer

Landbruk i Sør. tjene penger til husholdsprodukter, klær, bøker eller til å investere i husdyr eller annet som gir mer velstand.

Landbruk i Sør. tjene penger til husholdsprodukter, klær, bøker eller til å investere i husdyr eller annet som gir mer velstand. Landbruk i Sør Landbruk i Sør Det finnes nok ressurser i verden til at alle kan få dekket sine grunnleggende behov. Likevel lever ca. 1 milliard mennesker i ekstrem fattigdom og overlever på 1 dollar dagen.

Detaljer

Malawis maissuksess. Klimatoppmøtet i Poznan. Turisme som utviklingsvei. Vil verdens ledere klare å ta nye skritt for å sikre en god klimaavtale?

Malawis maissuksess. Klimatoppmøtet i Poznan. Turisme som utviklingsvei. Vil verdens ledere klare å ta nye skritt for å sikre en god klimaavtale? u-nytt nr. 4 2008 Et magasin fra Utviklingsfondet Klimatoppmøtet i Poznan Vil verdens ledere klare å ta nye skritt for å sikre en god klimaavtale? Malawis maissuksess Turisme som utviklingsvei Kunstgjødsel

Detaljer

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE INNEN 2050. HVORDAN PLANLEGGER DERE Å TA IMOT DE SOM

Detaljer

FIAN Norges Handlingsplan 2015

FIAN Norges Handlingsplan 2015 s Handlingsplan 2015 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål uttrykkes på følgende måte

Detaljer

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel

Detaljer

Høyt diplomatisk spill i Etiopia. Tøffe tak for ungdom i Mellom-Amerika

Høyt diplomatisk spill i Etiopia. Tøffe tak for ungdom i Mellom-Amerika u-nytt nr. 3 2007 Et magasin fra Utviklingsfondet Tøffe tak for ungdom i Mellom-Amerika Situasjonen for ungdom i Guatemala, Nicaragua og Honduras på dagsorden med Opera sjon Dagsverk 2007. Høyt diplomatisk

Detaljer

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver Poznan på vei fra Bali mot København Mona Aarhus Seniorrådgiver Rammene for FNs klimaforhandlinger UNFCCC FNs rammekonvensjon for klimaendringer Kyotoprotokollen 2 Miljøverndepartementet Klimakonvensjonen

Detaljer

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 Presentasjon til norske bedrifter Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 KJÆRE BEDRIFT, 26. MARS 2011 KLOKKEN 20.30 SLUKKER VI LYSET - IGJEN! Lørdag 26. mars 2011 fra klokken 20.30-21.30 slukker mennesker

Detaljer

KLIMASPILLET. TID Du trenger en time til spillet og diskusjonen. Har du en særlig interessert gruppe bør du bruke mer tid.

KLIMASPILLET. TID Du trenger en time til spillet og diskusjonen. Har du en særlig interessert gruppe bør du bruke mer tid. KLIMASPILLET Mål: Lære sammenheng mellom klima og handel, og hvem som blir rammet av klimaendringer. Utstyr: Se liste lenger nede Tid: 45-90 min Antall deltakere: 20 60 deltakere Innledning Kloden vår

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Medaljens bakside. Imponert og engasjert. Utviklingsfondets ansatte deler inntrykk fra prosjekter og felt

Medaljens bakside. Imponert og engasjert. Utviklingsfondets ansatte deler inntrykk fra prosjekter og felt u-nytt nr. 4 2010 Et magasin fra Utviklingsfondet Imponert og engasjert Utviklingsfondets ansatte deler inntrykk fra prosjekter og felt Medaljens bakside Brasils jordbruksmirakel har en problematisk bakside

Detaljer

Utfordrende valg i Etiopia. Politisk dragkamp i Nepal. Hva beskriver Etiopia best: Økonomisk utvikling eller demokratiske overtramp?

Utfordrende valg i Etiopia. Politisk dragkamp i Nepal. Hva beskriver Etiopia best: Økonomisk utvikling eller demokratiske overtramp? u-nytt nr. 2 2010 Et magasin fra Utviklingsfondet Politisk dragkamp i Nepal Politisk lammelse i hovedstaden, men landsbygda lever Utfordrende valg i Etiopia Hva beskriver Etiopia best: Økonomisk utvikling

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge ble opprettet i mai 2007 og er et ledd i regjeringens satsing på klimatilpasning. Arbeidet koordineres av en gruppe som består av representanter for 13 departementer.

Detaljer

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til Talenter - hva vi er virkelig gode til som selskap Verdier - retningsgivende for hvordan

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Utviklingsfondets strategi 2012-2016

Utviklingsfondets strategi 2012-2016 Utviklingsfondets strategi 2012-2016 2 1 Innledning Utviklingsfondet er en uavhengig norsk miljø- og utviklingsorganisasjon. Vår visjon er en bærekraftig og rettferdig verden uten sult og fattigdom. Solidaritet

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

Åpen høring i Stortingets næringskomité

Åpen høring i Stortingets næringskomité Åpen høring i Stortingets næringskomité Landbruks- og matpolitikken. Velkommen til bords (Meld. St. 9 (2011-2012)). Representanter fra Spire, Utviklingsfondets ungdom Mari Gjengedal Siv Maren Sandnæs Leder

Detaljer

Klimaendringer i Sør: Villere og varmere vær. en trussel mot miljø og utvikling

Klimaendringer i Sør: Villere og varmere vær. en trussel mot miljø og utvikling U u-nytt nr. 1 2007 Et magasin fra Utviklingsfondet Klimaendringer i Sør: en trussel mot miljø og utvikling Villere og varmere vær Forskerne er enige om at vi opplever reelle endringer i klima og at de

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Kjære venner og støttespillere!

Kjære venner og støttespillere! Stiftelsen Internasjonal Døvemisjon - (DMI-Norge) April 2006 Denne gang har vi valgt å sende dere en spesialutgave av Nevilles engelske nyhetsbrev for mars sammen med en norsk oversettelse. Håper dere

Detaljer

Lykke til! Tips til Miljødagen 2016. Lag en Miljø- og matquiz

Lykke til! Tips til Miljødagen 2016. Lag en Miljø- og matquiz Lag en Miljø- og matquiz Lag en quiz med Miljø og matspørsmål, som dere kan bruke på en stand eller et møte. Eksempler på spørsmål kan være : 1. Hvor mye av maten vi spiser er importert? 2. Hvor mye mat

Detaljer

Fairtrade. Fairtrade Norge 03.11.13. 14 May 2010. Andreas Feen Sørensen Prosjektkoordinator, Fairtrade Norge Twitter: AndreasFeenSo

Fairtrade. Fairtrade Norge 03.11.13. 14 May 2010. Andreas Feen Sørensen Prosjektkoordinator, Fairtrade Norge Twitter: AndreasFeenSo Fairtrade Fairtrade Norge 03.11.13 14 May 2010 Andreas Feen Sørensen Prosjektkoordinator, Fairtrade Norge Twitter: AndreasFeenSo Project Title sits here 1 Hvorfor Fairtrade? Project Title sits here Hvorfor

Detaljer

Patenter på planter og dyr

Patenter på planter og dyr Patenter på planter og dyr FNI, 17 august 2010 Bell Batta Torheim Rådgiver, Utviklingsfondet 1. Utviklingsfondets tilnærming 2. Patentpraksis i EPO 3. Initiativ i EU 4. Norsk innsats Utviklingsfondets

Detaljer

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker

Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker Ungdommens Bystyremøte ble avholdt 3. og 8. mars 2016 i Rådhuset, Oslo Følgende saker ble valgt prioritert og vil bli oversendt bystyret for behandling:

Detaljer

Spire jobber for en rettferdig og bærekraftig fordeling. hovedfokus på miljø, matsikkerhet og internasjonal

Spire jobber for en rettferdig og bærekraftig fordeling. hovedfokus på miljø, matsikkerhet og internasjonal Hva jobber Spire med? Spire arrangerer årlige kampanjer som setter fokus og jobber politisk med sentrale temaer innenfor Spires hovedfokusområder. Høsten 2011 het kampanjen Monsanto ut av oljefondet. Våren

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på:

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på: ESSILORS PRINSIPPER Hver av oss i yrkeslivet deler Essilors ansvar og omdømme. Vi må derfor kjenne til og respektere prinsippene, som gjelder for alle. Det handler om å forstå og dele verdiene som selskapet

Detaljer

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige Naturkriminaliteten har økt voldsomt i omfang, og må håndteres som et spørsmål som handler om global sikkerhet. Naturkriminaliteten er en reell trussel mot utvikling i mange land, og kan føre til at blant

Detaljer

Frø & formering. Bønders rettigheter resultater fra en internasjonal undersøkelse. Frø og formering Tema 6D: Generelt 1

Frø & formering. Bønders rettigheter resultater fra en internasjonal undersøkelse. Frø og formering Tema 6D: Generelt 1 Frø & formering Tema 6 D - Generelt Bønders rettigheter resultater fra en internasjonal undersøkelse Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Fridtjof Nansens Institutt og Biodynamisk Forening Tekst:

Detaljer

Okhaldhunga Times November 2010

Okhaldhunga Times November 2010 Okhaldhunga Times November 2010 Kjære venner Denne måneden har vært fylt med det store spørsmålet, hvordan skal vi komme til enighet om landkjøp for sykehusutbygging? Mange møter, innspill og bønner. Følg

Detaljer

Ny start i Doha? Henrik Harboe Forhandlingsleder klimaforhandlingene. Zero-konferansen 20.november 2012. Miljøverndepartementet

Ny start i Doha? Henrik Harboe Forhandlingsleder klimaforhandlingene. Zero-konferansen 20.november 2012. Miljøverndepartementet Henrik Harboe Forhandlingsleder klimaforhandlingene Zero-konferansen 20.november 2012 1 Liten framdrift: Krise eller stein på stein? Mange har gitt opp klimaforhandlingene Liten vilje til å løfte ambisjonene

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

World Wide Views on Global Warming

World Wide Views on Global Warming World Wide Views on Global Warming Sammendrag av resultatene fra Norge Rapport 3 2009 World Wide Views on Global Warming Sammendrag av resultater fra Norge ISBN 978-82-92447-38-3 Utgitt: Oslo, september

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett er et samlebegrep for metoder som brukes for å involvere innbyggere i beslutningsprosesser. Deltakende budsjett, eller Participatory Budgeting,

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFU0305 NORSK FOR UTLENDINGER TRINN 3. Studentnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFU0305 NORSK FOR UTLENDINGER TRINN 3. Studentnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER TRINN 3 Studentnummer: Faglig kontakt under eksamen: Lill Kristin Lund Kibakaya Tlf faglig kontakt: 41 47 37 48/73 59 65 44 Eksamensdato: 24. mai 2007 Eksamenstid:

Detaljer

NORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR

NORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR NORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR 26. november 7. desember 2012 1 Norges posisjoner til COP18 / CMP 8, Klimakonferansen i Doha, Qatar Forhandlingsmøtet i Doha vil starte mandag

Detaljer

Somaliland. Fremdeles matkrise? Bistand i en stat som ikke finnes? Utviklingsfondet tar utfordringen.

Somaliland. Fremdeles matkrise? Bistand i en stat som ikke finnes? Utviklingsfondet tar utfordringen. u-nytt nr. 3 2009 Et magasin fra Utviklingsfondet Fremdeles matkrise? Krisen er borte i mediene, men i India er det på langt nær nok mat til alle. Somaliland Bistand i en stat som ikke finnes? Utviklingsfondet

Detaljer

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Fra Stockholm til Svalbard Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Åpningsseminar Norsk Genressurssenter Hamar 28.11.2006 Per Harald Grue Opptakten 1960-70årene Økende bekymring for

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

Hvordan reguleres landbrukets genetiske ressurser internasjonalt?

Hvordan reguleres landbrukets genetiske ressurser internasjonalt? Hvordan reguleres landbrukets genetiske ressurser internasjonalt? Regine Andersen, seniorforsker Fridtjof Nansens Institutt Matmonopol? Åpent møte om patent på planter og dyr Miljøhuset G9, 25 November

Detaljer

Lørdag 27. mars 2010 kl. 20.30 21.30 Presentasjon til Bedrifter

Lørdag 27. mars 2010 kl. 20.30 21.30 Presentasjon til Bedrifter Lørdag 27. mars 2010 kl. 20.30 21.30 Presentasjon til Bedrifter www.earthhour.no Vil din bedrift bli en del av verdens største klimakampanje? Lørdag 27. mars 2010 fra klokken 20.30-21.30 slukker folk over

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

Norad resultater i kampen mot fattigdom

Norad resultater i kampen mot fattigdom Norad resultater i kampen mot fattigdom 1 Norad - Direktoratet for utviklingssamarbeid VI JOBBER FOR AT NORSK BISTAND SKAL VIRKE BEST MULIG Virker norsk bistand? Får de fattige i utviklingslandene og norske

Detaljer

REPRESENTANTSKAPSMØTET 2007-2012 9. JUNI

REPRESENTANTSKAPSMØTET 2007-2012 9. JUNI STRATEGI 2007-2012 Vedtatt på REPRESENTANTSKAPSMØTET 9. JUNI 2007 Innhold: 1. Innledning 3 2. Visjon 4 3. Overordnet mål 4 4. FOKUS formål 4 5. Mål for strategiperioden 4 6. Prioriteringer i virksomheten

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å

Detaljer

I. GDCS Satser Satser ambisiøst på styrking av barnehager i 2015

I. GDCS Satser Satser ambisiøst på styrking av barnehager i 2015 Hjelp oss! Ditt bidrag kan gjøre en stor forskjell for de barn som er sårbare og trenger det mest! Nyhets,- fadder,- og vennebrev V september 2014 Disse Nyhets,- fadder- og vennebrev blir utgitt 7 ganger

Detaljer

Chorizo og gourmetkaffe. Fra Edens Hage til tom mage. Ny rapport om matusikkerhet og mat til alle i framtiden

Chorizo og gourmetkaffe. Fra Edens Hage til tom mage. Ny rapport om matusikkerhet og mat til alle i framtiden u-nytt nr. 3 2010 Et magasin fra Utviklingsfondet Fra Edens Hage til tom mage Ny rapport om matusikkerhet og mat til alle i framtiden Chorizo og gourmetkaffe Bøndene i Nicaragua tar over flere ledd i næringskjeden

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

Ut i verden: gammelt og nytt i mattrender 2014

Ut i verden: gammelt og nytt i mattrender 2014 Ut i verden: gammelt og nytt i mattrender 2014 Galina Gaivoronskaia*, info@futuresfood.no Ellinor Helge, ellinor.helge@getmail.no Norwegian foraged food, Craterellus tubaeformis(chanterelle), collected

Detaljer

GMO på 1-2-3. Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012

GMO på 1-2-3. Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012 GMO på 1-2-3 Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012 Nettverk for GMO-fri mat og fôr Sprer føre-var-holdning til GMO Krever mer uavhengig forskning 16 organisasjoner: Debio - Fremtiden i våre hender - Greenpeace

Detaljer

Helse, mat, miljø og klima

Helse, mat, miljø og klima Helse, mat, miljø og klima Prosjekt, Klima, miljø og livsstil, Melhus kommune Miljøstatus Norge Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold et stort problem som forsterkes

Detaljer

Heltene. Damalie. Agnes

Heltene. Damalie. Agnes Heltene Vilje til endring Det er kvinnene i Afrika som er bærere av endring. De arbeider med jorda, og tar ansvar for sine barn og barnebarn. Og de arbeider for å bedre kvinners livsvilkår. Mange er enker,

Detaljer

Gjør sulten til historie!

Gjør sulten til historie! u-nytt nr. 3 2011 Et magasin fra Gjør sulten til historie! Se de nye tallene: Sultkartet 2011 Leder Et sviktende matsystem... og veien ut av uføret Det globale matsystemet er under sterkt press som en

Detaljer

LNUs interessepolitiske arbeid

LNUs interessepolitiske arbeid LNUs interessepolitiske arbeid Interessepolitikk LNU jobber med saker som berører rammevilkårene til alle barne- og ungdomsorganisasjonene. Økonomiske rammebetingelser: o Grunnstøtte o Frifond Ikke-økonomiske

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Ungdom & Medier Bønnespalten Ja, jeg vil bli mediepartner i Familie & Medier! NAVN: ADR: POSTNR./STED: TELEFON: E-POST: Kjære deg! Kan du tenke deg å bli fast giver til Familie & Medier? Vi ønsker å

Detaljer

Norske myndigheter bør øke støtten til rettighetsorganisasjoner av, med og for urfolk- og afroetterkommere.

Norske myndigheter bør øke støtten til rettighetsorganisasjoner av, med og for urfolk- og afroetterkommere. SAIH er studenter og akademikere i Norge sin egen solidaritets- og bistandsorganisasjon. Vi støtter lokale organisasjoner og utdanningsinstitusjoner i Latin-Amerika og det sørlige Afrika. Øk støtten til

Detaljer

Mat er makt - globalisering

Mat er makt - globalisering Mat er makt - globalisering Norden Ingen gigant befolkning/matproduksjon Internt store forskjeller Klima fordeler/ulemper Areal minimumsfaktor Vatn er viktigste vekstfaktor Stabile styresett, demokratisk

Detaljer

Nyhetsbrev for Glemmen menighet

Nyhetsbrev for Glemmen menighet Nyhetsbrev for Glemmen menighet Kommende uke Lørdag 31. januar kl. 11:00-14:00 Uke: 6 Kreativ lørdag Diakoniutvalget i Glemmen og Gamle Glemmen inviterer alle som har lyst til å lage noe med hendene sine

Detaljer

Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket

Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket Helge Onsrud Direktør Senter for eiendomsrettigheter og utvikling Statens kartverk SPATIAL DATA FOR THE BENEFIT OF SOCIETY Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket KARTVERKET Forvaltningsorgan

Detaljer

Caritas Norges strategi 2013 2017

Caritas Norges strategi 2013 2017 Caritas Norges strategi 2013 2017 Del I. Caritas Norges identitet og verdier 1) Vår identitet Caritas Norge er katolikkenes hjelpeorganisasjon og har arbeidet i Norge i 60 år. Vi ønsker at alle mennesker

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

Det kommer en dag i morgen også. Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag?

Det kommer en dag i morgen også. Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag? Det kommer en dag i morgen også Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag? Hva innebærer bærekraft? Den enkleste måten å forstå begrepet bærekraft

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Islamsk barneoppdragelse i Norge

Islamsk barneoppdragelse i Norge Islamsk barneoppdragelse i Norge Urtehagen 2013 1 Islamsk barneoppdragelse i Norge Kjære foreldre og foresatte! Takk for at dere vil lese dette lille heftet om islamsk barneoppdragelse i Norge. La oss

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Kampanjeforslag til Spires Stormøte 21. og 22. april 2012:

Kampanjeforslag til Spires Stormøte 21. og 22. april 2012: Kampanjeforslag til Spires Stormøte 21. og 22. april 2012: Matutvalget: Hovedkampanjen: Bistand uten bismak Målsetning: Øke andelen av norsk bistand som går til landbruk med 15%, samt en økt satsning på

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009 Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før

Detaljer

Okhaldhunga Times Desember 2012

Okhaldhunga Times Desember 2012 Okhaldhunga Times Desember 2012 Kjære venner Et kvinneliv En vårdag for seks år siden kom en kvinne med en verkefinger på sosialkontoret. Hun trengte hjelp til å betale en regning på om lag ti kroner.

Detaljer

Matkrisa. Klima. Sivilsamfunnet ber FAO støtte en bærekraftig matproduksjon. Hvorfor klimatoppmøtet i København er mer enn bare prat

Matkrisa. Klima. Sivilsamfunnet ber FAO støtte en bærekraftig matproduksjon. Hvorfor klimatoppmøtet i København er mer enn bare prat u-nytt nr. 4 2009 Et magasin fra Utviklingsfondet Klima Hvorfor klimatoppmøtet i København er mer enn bare prat Matkrisa Sivilsamfunnet ber FAO støtte en bærekraftig matproduksjon leder: Til Utviklingsfondets

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11 WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 www@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Miljøverndepartementet Birthe Ivars Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 3.10.2012

Detaljer

Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no

Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no Import av matvarer til Norge i 215 Knut Erik Rekdal ker@virke.no Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 2 Oppsummering Importen

Detaljer

Klima, melding. og kvoter

Klima, melding. og kvoter Klima, melding og kvoter Klimameldingen 25.april 2012 CO2-avgift dobles Kobles mot kvoteprisen Forutsigbare og langsiktige rammevilkår Hvor mye vil denne avgiftsøkningen utløse av tiltak? 2 Klimameldingen

Detaljer

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN Kongeriket Norges regjering og Den islamske republikk Afghanistans regjering (heretter kalt «partene»), som

Detaljer

Fakta om Fairtrade. Les mer om Fairtrade-standardene for kooperativer og plantasjer på www.fairtrade.no.

Fakta om Fairtrade. Les mer om Fairtrade-standardene for kooperativer og plantasjer på www.fairtrade.no. Fakta om Fairtrade Fairtrade er en internasjonal merkeordning som gjennom handel styrker bønder og arbeidere i fattige land. Fairtrade-standardene sikrer bedre arbeidsforhold og handelsbetingelser, slik

Detaljer

TESTAMENTARISKE. Gaver med omsorg. Sjømannskirken, Postboks 2007 Nordnes, 5817 Bergen www.sjomannskirken.no. Desember 2009 / Selektiv Dialog as

TESTAMENTARISKE. Gaver med omsorg. Sjømannskirken, Postboks 2007 Nordnes, 5817 Bergen www.sjomannskirken.no. Desember 2009 / Selektiv Dialog as Gaver TESTAMENTARISKE Gaver med omsorg Sjømannskirken, Postboks 2007 Nordnes, 5817 Bergen www.sjomannskirken.no Desember 2009 / Selektiv Dialog as Innhold Omsorg fo nordmenn i andet Side 2-3 Side 4-5 Side

Detaljer