Klimatoppmøte på Bali Nepal på vei mot fred Bønder og frørettigheter

Transkript

1 u-nytt nr Et magasin fra Utviklingsfondet Klimatoppmøte på Bali Nepal på vei mot fred Bønder og frørettigheter

2 Gode såfrø gir sikker matproduksjon For oss i Utviklingsfondet er begrepet «matsikkerhet» og alt som ligger i det, et grunnleggende prinsipp i arbeidet for miljø og utvikling i utviklingslandene. Først når man er rimelig trygg på at det vil være mat på bordet i morgen, er man villig til å gjøre langsiktige investeringer for økt matproduksjon eller beskyttelse av miljøet. Når man slipper å bekymre seg for om barna vil kunne spise seg mette i morgen, kan man delta i aktiviteter for å styrke kvinners posisjon i samfunnet eller påvirke myndighetenes beslutninger. Utviklingsfondets strategi har i en årrekke vært rettet mot et langsiktig arbeid med fattige og undertrykte bønder, som i sin tur styrker lokal landbruksproduksjon og bidrar til en nasjonal matforsyning. Lenge har vi følt at denne prioriteringen av landsbygd, landbruk og bønder ikke har blitt delt av verken internasjonale eller norske bistandsaktører. Helse, styresett og andre viktige tema har kommet foran i køen, mens antallet sultne i verden faktisk ikke har gått særlig ned i samme periode. Vi er derfor veldig fornøyd når Verdensbanken i sin siste «World Development Report» legger fokus på landbruk og matsikkerhet, og oppfordrer til et krafttak for landbruket, spesielt i Afrika. Vi får håpe at norske myndigheter følger rådet, og benytter seg av den betydelige kompetansen på området som finnes både i Norge og internasjonalt. For at bønder skal kunne produsere mat til seg og familien, er de avhengige av å ha frø av god kvalitet. Bønder har i uminnelige tider byttet, kjøpt, fått eller stjålet frø fra hverandre for å prøve ut andre sorter av korn eller grønnsaker i sin egen åker. Bøndene har også bevisst valgt ut de beste plantene eller frøene som såkorn til året etter, og på den måten drevet et langsomt arbeid for utvikling og forbedring av et stort antall lokale sorter av matplanter: Sorter som er motstandsdyktige mot insektangrep, usikkert klima og andre problemer i lokalmiljøet. Denne urgamle retten til utveksling av frø, og det store mangfoldet av lokale sorter, er nå under angrep fra mange hold. Storselskaper presser på for å få lovgiving som sterkt begrenser både bønders muligheter til å bruke såfrø fra egen avling, og muligheten for å bytte og utveksle frø. Genetisk modifiserte planter blir i økende grad tatt i bruk mange steder i verden, og skaper genetisk forurensing i lokale sorter. Myndigheter og veiledningstjenester presser på for at bønder kun skal bruke noen få, standardiserte sorter. Konsekvensene på lang sikt for muligheten til å stå rustet mot de utfordringer som vil møte oss i form av klimaendringer, befolkningsøkning med mer, er foruroligende. (Les mer lenger ut i bladet.) En riktig god jul ønskes alle våre støttespillere. Vi takker for samarbeidet og regner med dere i 2008 også! God jul! Tusen takk for all støtten vi har fått i løpet av året. Til: Utviklingsfondets støttespillere Vi ønsker deg en hyggelig juletid og et veldig godt nytt år. hilsen oss i Utviklingsfondet Utviklingsfondet er en uavhengig miljø- og utviklingsorganisasjon. Vi er avhengig av bidrag fra enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter for å kunne støtte miljø- og utviklingsprosjekter i Latin-Amerika, Afrika og Asia. Utviklingsfondet, Grensen 9B, 0159 Oslo. Tlf: Kontonummer: U-nytt trykkes på Cyclus Offset 115g papir, som er 100 prosent resirkulert og ikke klorbleket. Ansvarlig redaktør: Tone Dalen. Redaktør: Sigurd Jorde. Redaksjonsassistent: Kari Gardsjord Lio. Utgivelsen støttes av Norad og Utenriksdepartementet. E-post: utviklingsfondet@utviklingsfondet.no, internett: 2

3 Smånytt Utviklingsfondet snart 30 år I 2008 feirer Utviklingsfondet 30-årsjubileum. Planleggingen er i gang til et stort jubileumsseminar med besøk fra våre internasjonale samarbeidspartnere. På seminaret vil vi også lansere en ny studie og evaluering av hvordan våre partnere arbeider med klimatilpasning. Følg med på våre nettsider. Vel gjennomført Operasjon Dagsverk 2007 Årets Operasjon Dagsverk gikk av stabelen 25. oktober, etter solid innsats fra Spire og Utviklingsfondet. Over 700 skoler var med, og til sammen har det vært flere påmeldte elever i år enn de foregående årene. I fjor kom det inn ca 28,8 millioner, og vi er svært spente på årets resultat. Vi er stolte over å ha vært en del av årets informasjonskampanje. Den har gitt god informasjon om Mellom-Amerika, om klimaendringene og om verdens urettferdighet. Kampanjen har bidratt til større bevissthet blant ungdom om den rike del av verdens ansvar for klimaendringene, og konsekvensene de har i sør. Bevissthet har betydning, og gjennom OD blir den til handling. Spire har gjort en stor innsats i kampanjen, og det bærer frukter. Mange ODaktivister vil fortsette engasjementet sitt hos Nytt samarbeide i Zambia Utviklingsfondet vokser og har besluttet å styrke virksomheten vår i det sørlige Afrika. Zambia er det neste landet vi utvider til, etter at Malawi-programmet har vært i gang siden Vi har allerede hatt møter med flere zambiske organisasjoner og satt i gang prøveprosjekter med noen av disse. I løpet av 2008 vil vi sannsynligvis etablere et eget program i landet. Kjærligheten og maisen blomstrer for den lille familien i Zamlawi. Helt til været går av hengslende: Sola tørker ut maisen og tar livet av kua, før et voldsomt tordenvær skyller bort hele familien, gård og grunn. Det blir dramatisk når Utviklingsfondet og med hjelp fra to tegnefilmskapere har forsøkt å illustrere sårbarhet og klimaendringer i ny liten animasjonsfilm som ligger på våre hjemmesider. For de som måtte mene at slutten ble noe dramatisk, så kommer det en oppfølger i løpet oss, og nye lokallag er på trappene flere steder i landet. Nå når informasjonskampanjen er ferdig og OD-dagen over, starter en ny fase: Utviklingsfondet og 12 dyktige partnerorganisasjoner i Guatemala, Honduras og Nicaragua skal gi ungdom støtte til grunnutdanning og yrkesopplæring. Ungdom skal få hjelp til organisering og politisk påvirkning, i tillegg til bidrag til organisering for bedre miljø og klimatilpasning der de bor. Utviklingsfondet takker for innsatsen til alle som ga sitt arbeid eller støttet OD på annen måte. Vi gleder oss til vi begynner å se resultatene i Mellom-Amerika. Bildet viser Hovedkomiteen i OD, de 20 internasjonale gjestene fra Mellom-Amerika og noen av Utviklingsfondets ansatte. Fokus for arbeidet i Zambia vil i likhet med våre andre utviklingsprogrammer være bærekraftig landbruk og utnyttelse av naturressursene. Gjennom en nysatsing på bistand til miljøbevegelser vil vi også prøve å styrke miljøbevegelsen i landet, samt at vi vurderer støtte til lokale bondeorganisasjoner. Ny tegnefilm: Kjærlighet og uvær i Zamlawi av desember. Kanskje går det bra til slutt? Se selv på Ny kjernegruppe og nytt kampanjetema i Spire Spire valgte i begynnelsen av november ny kjernegruppe (styre). Johanne Sæther Houge er ny leder av Spire etter Bastian Klunde. Spire valgte også nytt kampanjetema for 2008: Sult/retten til mat. Forberedelsene til neste års kampanje er allerede godt i gang og kampanjeleder Kristin Ulsrud tar mål av seg til å toppe suksessen fra 2007 gjennom en enda bedre kampanje i Verdensmagasinet X Utviklingsfondet er en av fire eiere av Verdensmagasinet X, Norges eneste uavhengige magasin som skriver om Nord/Sør og internasjonale spørsmål. Flere viktige debatter om internasjonale spørsmål har startet i X, blant annet debatten om bruk av helsearbeidere fra afrikanske land i Europa. X kommer ut med seks utgaver i året, og lanserer nå eget nyhetsbrev per epost. Gå til og meld deg på. og vi ønsker samtidig å minne våre lesere på at også Utviklingsfondet har elektronisk nyhetsbrev som kommer ut en eller to ganger i måneden. Meld deg på via våre hjemmesider Husk:... å melde adresseforandring hvis du flytter. 3

4 Dipak Jalahari som bor ved Fewa-innsjøe Nepal venter på valg og bedre Nepaleserne hadde grunn til å håpe at situasjonen skulle bedre seg etter fredsavtalen i Mye har blitt bedre, men stadige utsettelser av valget fører nå til økende frustrasjon og usikkerhet. Christoffer Klyve, Nepal På den positive siden slipper folk flest på landsbygda i Nepal å leve i frykt for angrep fra maoister, regjeringssoldater eller begge deler. Under borgerkrigen kom mange i kryssilden mellom maoistiske opprørere med base på landsbygda og regjeringsstyrkene. Etter at fredsavtalen ble undertegnet i november 2006 har maoistene stort sett opptrådt disiplinert og i henhold til fredsavtalen. Sikkerhetsstyrkene på sin side har jevnt over sluttet å plage folk flest. Men alt er ikke vel. Maoistenes ungdomsorganisasjon, Young Communist League (YCL), bedriver tilnærmet pøbelvirksomhet i mange distrikter. I Terai, lavlandsområdet mot grensen til India, er separatistiske, væpnede opprørstyrker aktive. Spesielt første halvår 2007 var preget Biologisk mangfold og landrettigheter til kvinner Utviklingsfondet har støttet prosjekter i Nepal i mer enn 20 år. Borgerkrigen fram til 2006 har begrenset omfanget noe, men våre partnere har kunnet holde det gående takket være bred oppslutning i lokalsamfunnene og de ulike politiske kreftene. Fredsavtalen gir mulighet for å utvide satsingen i Nepal. Utviklingsfondet støtter blant annet et spekter av tiltak i Humla-distriktet som først og fremst tar for seg matproduksjon og enkel teknologi for videreforedling av mat, men også helse, utdanning og politisk deltakelse. I Nepal er ulik jordfordeling mellom kaster og etniske grupper stadig mer synlig. Jordlappene blir mindre etter hvert som de blir fordelt mellom arvingene. Kvinner står svakest stilt; mindre enn åtte prosent eier jord. Et eksempel er Devi Maya Poudel, som da mannen dro sin vei fikk problemer med å overta jorda. Svigerforeldre ville kaste henne på dør. Gjennom en lokal rettighetskampanje har hun nå blitt registrert som borger, hun har tatt opp et lån og bygget på huset hvor hun og sønnen Ashis på 12 år bor. av mye uro i denne regionen med flere alvorlige voldsepisoder og flere titalls drepte. Andre steder i landet finnes også en mengde regionalt eller etniske baserte grupper som ønsker selvstendighet eller selvstyre. Store ulikheter skaper spenning Dette reflekterer en utålmodighet på landsbygda i Nepal. Landet er preget av ekstreme ulikheter mellom by og land, fattig og rik, jordeier og jordløs. Det var dette som i sin tid ga grobunn for maoistopprøret. Da maoistene la ned våpnene i 2006 og erklærte at de ville kjempe med fredelige midler, forventet folk å se en snarlig bedring ikke bare i sikkerhetssituasjonen, men også i levekår. I det minste regnet man med en slags normalisering av politikken, med snarlig valg til ny grunnlovsgivende forsamling. Etter å først ha blitt utsatt en gang, ble det i oktober klart at heller ikke i november ville det bli valg. Maoistene stilte nye krav om at interimsparlamentet måtte erklære Nepal som republikk før valget, sammen med nye krav om valgordningen. Gitt den sittende kongens økende upopularitet, tyder alt på at Nepal er på vei mot republikk. Problemet er bare at fredsavtalen slår fast at dette skal avgjøres av den grunnlovsgivende forsamlingen etter valget. De andre partiene føler dermed at maoistenes 4

5 n er en av mange nepalesere som håper at freden skal skape bedre tider. tider krav er brudd på en allerede inngått avtale. Det samme gjelder kravet om valgordning, ettersom fredsavtalen allerede inneholder et kompromiss om dette. Utålmodighet Mens politikerne krangler, blir folk stadig mer utålmodige. Dette gjelder både de fattige på landsbygda og den urbane middelklassen. Det var de siste som ledet an i den politiske bevegelsen Jana Andolan II våren 2006, som førte til at Kong Gyanendra måtte krype til korset å si fra seg makten. Jana Andolan II kan løst oversettes med «den andre folkebevegelsen», og henspiller på den forrige bevegelsen for demokrati, i Jana Andolan II representerte en ny kraft i nepalesisk politikk i 2006, i tillegg til monarkiet/hæren, de politiske partiene og maoistene. Selv om monarkiet nå står for fall, er de andre kreftene fortsatt å regne med. En varig løsning for Nepal innebærer at alle parter får noen av sine krav oppfylt. I midten av november så det ut til at partene igjen var på vei mot en enighet, men situasjonen gjør det likevel vanskelig å forutsi hva som vil skje framover. Nepal vil trolig fortsatt oppleve streiker, demonstrasjoner og sannsynligvis mer vold. Men like sant er det at landet beveger seg på den humpete veien mot fred og demokrati. Norske stortingsrepresentanter får servert havregrøt uten kanel og sukker. Foto: Spire Å leve for en dollar dagen Er det mulig å leve for en dollar dagen? Spire, Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon, prøvde i en uke. Over 850 millioner mennesker er kronisk underernærte. Hver dag dør over av sult eller sultrelaterte årsaker. En skremmende stor del av verdens befolkning lever for under en dollar dagen. Dette skjer i en verden med nok mat. Er det mulig for sunn norsk ungdom å leve for under en dollar dagen? I en uke? Spire, Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon, forsøkte i en uke å leve på et matbudsjett på en dollar dagen. En kjøpekraftsjustert dollar tilsvarer rundt 8 kroner dagen i en norsk matbutikk. Målet med aksjonen var: 1) Gjøre nordmenn oppmerksomme på at hovedgrunnen til at folk sulter ikke er mangel på mat, men manglende politisk vilje. 2) Få politikerne til å ta politiske beslutninger som ikke går på bekostning av matsikkerhet i andre land. Helt konkret betyr det at man må kutte alle former for eksportsubsidier og gi alle land mulighet til å verne om eget landbruk. Krever rettferdig handelspolitikk Drøyt 50 Spirer gjennomførte det som raskt ble en sulteaksjon. Ris, bønner, kålrot og havregrøt gikk igjen på menyen, men aldri nok til å holde sulten borte. Flere klagde på sult og sviktende konsentrasjon. Sultforsøket ble avsluttet etter en uke aktivister trenger selv mat for å redde verden og ble avsluttet med opprop og servering av havregrøt utenfor Stortinget 12. oktober. Aksjonen har fått god mediedekning både i Moskva-Bejing for 1 $ dagen Over en milliard mennesker lever for under 1 dollar dagen. Utviklingsfondets Tone Dalen har i reality-serien «Peking Express» forsøkt å reise fra Moskva til Bejing for 8 kroner dagen. Dersom hun og hennes turkamerat Per Henry Borch vinner, vil Utviklingsfondet få hele gevinsten. Finalen nærmer seg med stormskritt. Klarer Tone Dalen og PH å skape oppmerksomhet om verdens fattigdom og penger til Utviklingsfondet? Følg med på TV Norge, torsdager kl radio, fjernsyn og i diverse aviser. Spires leder Bastian Klunde håper nå at regjeringen bruker tiden frem mot neste valg til å gjennomføre flere av forpliktelsene i Soria Moria-erklæringen som å bekjempe av sult og arbeide for en mer rettferdig global handelspolitikk slik at erklæringen blir mer enn et luftslott. akutt slutt I oktober markerte Spire også slutten på årets fokus på klima; akutt. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim ble frivillig utkledd med ski og topplue foran Utenriksdepartementet og fikk overlevert en klimaredigert utgave av Norges lover sammen med 1300 underskrifter til støtte for reduksjon av klimagassutslipp i Norge. Spire ba om at debatten om klimaendringene dreier seg om mer enn framtidig dårlig skiføre i Norge. Vi mener fattige mennesker i sør må stå i fokus når vi diskuterer klimaendringene, uttalte Spires leder Bastian Klunde. Det er viktig med et sør-perspektiv i klimadebatten. Menneskene i sør er de som er verst utsatt for klimaendringene, men de har ikke selv skyld i disse klimaendringene, svarte miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. Spire ba miljø- og utviklingsminister Erik Solheim huske at klimaendringene påvirker mer enn skiføret i Norge. 5

6 Bønder taler bønders sak i FN Blant dresskledde møtedeltakere i FAOs (FNs organisasjon for mat og landbruk) hovedkontor i Roma har tre filippinske risbønder sneket seg inn. De skal fortelle byråkratene hva som er viktig for verdens småbønder i forhandlinger om Plantetraktaten. Bell Batta Torheim, Roma Avelino Savino, Estella Calaba og Candido Badapam er filippinske risbønder med hvert sitt lille småbruk. De deltar på det andre partsmøte til Plantetraktaten som er det internasjonale rammeverket som skal sikre en bærekraftig bruk og bevaring av det biologiske mangfoldet i jordbruket. De viktigste sakene for oss er selvsagt bønders rettigheter og bærekraftig bruk av såfrø. Som bønder er hele vårt livsgrunnlag basert på sikker tilgang til såfrø, forteller Avelina Savino, fra øya Mindanao. «Bønders rettigheter» er et uttrykk brukt for å anerkjenne bidraget til bønder og lokalsamfunn i bevaring og utvikling av det genetiske mangfoldet i matplanter. For at bønder skal kunne fortsette med sin bærekraftige forvaltning av plantegenetiske ressurser, må de fritt kunne bruke, bytte og selge såfrø som de har spart fra egen avling. Et frø kan kun oppbevares i et par år, og hvis jeg ikke kan gi dette frøet videre til min nabo kan det bety at denne sorten går tapt, forklarer Savino. Han frykter at Filippinene sin lov om rettigheter for planteforedlere vil gjøre en slik praksis ulovlig i framtiden. Den nye loven gjør det forbudt for bønder å spare såkorn fra egen avling når de kjøper kommersielle plantesorter. Dette gjør det attraktivt for kommersielle selskaper å selge såfrø for å tjene penger, og etter hvert fortrenge lokale Avelino Savino, Estella Calaba og Candido Badapam fra Filippinene fremmer småbønders rettigheter på FAO-møtet i Roma. plantesorter som det da blir vanskeligere og vanskeligere å få tak i. De filippinske bøndene syns Plantetraktatens forståelse av bønders rettigheter er for snever: Bønders rettigheter dreier seg om mer enn retten til å ta vare på, utveksle og selge såfrø, slik det er beskrevet i traktaten, sier Savino, og fortsetter: Blant annet er retten til vann og land viktig. Han forklarer at fordi den filippinske staten ikke prioriterer å gjennomføre landreformene er mye av den dyrkbare jorda på Mindanao gjort om til store bananplantasjer. Plantasjene forurenser vannkildene våre med sin bruk av sprøytemidler og skaper store problemer for oss både med tanke på rent drikkevann og det å drive økologisk jordbruk, sier han. Å delta på et slikt møte er en helt ny opplevelse for oss. Vi er glade for at vi fikk anledning til å presentere våre synspunkter og erfaringer både i uttalelser under plenumsdebatten og i egne møter. Vi håper jo at møtedeltakerne lytter til oss bønder når de diskuterer bønders rettigheter. Men de bemerker den sakte framdriften i forhandlingene, og spør seg hvor mange år man vil trenge for å bli enige om veien videre på den internasjonale arena. Et gledelig utfall av forhandlingene var en egen resolusjon for bønders rettigheter. Dette i seg selv er en viktig seier siden land med sterk såvareindustri som Canada, Australia og EU (hovedsakelig Tyskland og Frankrike) er skeptiske til bøndenes rettigheter. Utviklingsfondet støttet deltakelse for fjorten bønder fra henholdsvis Filippinene, Argentina, Malawi, Zimbabwe, Brasil, Cuba, Peru, Elfenbenskysten, Burkina Faso, India og Iran slik at de kunne delta på det andre partsmøte til Plantetraktaten 29.oktober 2. november Klimatoppmøtet på Bali neste milepæl i klimaåret ble året da trusselen om klimaendringer fikk internasjonal oppmerksomhet. Neste milepæl i arbeidet mot klimaendringer er klimatoppmøtet på Bali 3. til 14. desember Delegasjoner fra 180 land og et ukjent antall aktivister og journalister vil samle seg på Bali i desember for å starte en ny, bred forhandlingsprosess som skal føre fram til en ny utslippsavtale i Den nye avtalen skal erstatte Kyoto-avtalen om utslipp av klimagasser fra og med Åpner debatten på nytt Det forventes en stor debatt om forpliktelsene knyttet til utslippsreduksjoner; hvor mye må vi redusere våre utslipp, og hvilke land må redusere mest. Utviklingsfondet ønsker en ny klimaavtale med tallfestede utslippsforpliktelser og som også vil inkludere nye industrialiserte land fra I løpet av året har FNs klimapanel sluppet 6 tre delrapporter om klimaendringene som alle har fått mye oppmerksomhet, ikke minst fordi det solide faktamaterialet lagt fram i rapporten ble overskygget av nye og mer alvorlige data presentert i media. Den endelige rapporten ble sluppet i begynnelsen av november, og legger det vitenskapelige grunnlaget for forhandlingene på Bali fram mot en ny klimaavtale. Klimapanelet har i 2007 fjernet all tvil om at klimaendringene er i ferd med å skje, at de er menneskeskapte og at konsekvensene vil bli alvorlige i framtiden. De har også slått fast at det er mulig å stanse og stabilisere klimaendringene hvis det handles raskt. Det er derfor klimatoppmøtet på Bali blir svært viktig. Utviklingsfondet og Spire deltar på toppmøtet på Bali sammen med flere av våre samarbeidsorganisasjoner, og vil levere informasjon til våre nettsider underveis. Krever økt satsing I oktober lanserte Utviklingsfondet sammen med seks andre miljøorganisasjoner nye krav om utslippsreduksjon i Norge og støtte til klimatiltak i land i sør. Ifølge FNs klimapanel må de globale utslippene av klimagasser kuttes med prosent innen 2050 for å stabilisere den globale oppvarmingen på 2,0-2,4 C. En rettferdig fordeling tilsier at alle mennesker har en lik «utslippsrett», noe som tilsier at utslippene må ned til 1,1 tonn klimagasser i snitt per hode i FNs klimakonvensjon pålegger de industrialiserte landene å bidra med tilleggsfinansiering for at utviklingsland skal kunne oppfylle forpliktelser i Klimakonvensjonen og til klimatilpasning i fattige land. Ifølge miljøorganisasjonene må Norge øke sin støtte til klimatiltak tilsvarende 12 milliarder i året, hvis land i sør skal klare å tilpasse seg klimaendringene som kommer de neste årene.

7 Elisabeth Bjørnsen Werp i arbeid med sitt bidrag Drømmenes bord. Åpen utstilling av «Kunst for et bedre klima» Utviklingsfondet har gjennom prosjektet «Kunst for et bedre klima» engasjert kunstnerne Alf Magne Austad, Håkon Bleken, Nini Anker Dessen, Dag Hol, Ørnulf Opdahl, Gino Scarpa, Kjartan Slettemark, Håvard Vikhagen, Elisabeth Bjørnsen Werp og Nico Widerberg til å lage kunstverk med «klima» som tema. Frans Widerberg gir bort fire flotte litografier til prosjektet. Jeg håper at kunsten vil skape engasjement, og at de som betrakter maleriet tar seg tid til å tolke symbolikken i det, sier Elisabeth Bjørnsen Werp. Inntektene fra salget av kunstverkene går til Utviklingsfondets miljø- og utviklingsprosjekter for småbønder som rammes av klimaendringer i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Kunstutstillingen vises på Oslo Prosjektrom i Oslo fra lørdag 17. november til søndag 2.desember. Se bilder av alle maleriene, priser og intervjuer med kunstnerne på Fra øverst til høyre med klokken: Håkon Bleken med sitt bidrag Vårbilde; Nico Widerbergs Skumring; Nina Anker Dessen og Alf Magne Aurstad med sitt felles maleri Rapport; Kjartan Slettemarks kunstverk Jord Himmel Body in Motion; Ørnulf Opdahl med sittbilde Lys langs fjorden.

8 Returadresse: Utviklingsfondet, Grensen 9B, 0159 Oslo Husk å melde adresseforandring. Vi gir deg rettferdige julegaver Utviklingsfondets nærbutikk på internett har et flott utvalg av alternative julegaver. Her kan det handles med god samvittighet. Disse gavene er miljøvennlige og solidariske. Du kan kjøpe kornsekker, eventyrskoger og vannpumper, esler, klimavennbevis og små enkle drivhus. Alle «produktene» er symbolske gaver og kjøpesummen går til selvhjelpsprosjekter for noen som trenger din støtte. Du får et gavebevis på produktet du har kjøpt som du kan beholde selv eller gi bort til andre. Kjøp dine julegaver på en hyggelig måte uten mas og jag. Velkommen til Utviklingsfondets nærbutikk Vannpumpe: Kr 400,- Slik kan du støtte Internett: Du kan gi raskt, enkelt og sikkert på Alt du trenger er et Visa- eller Mastercard-kort. Fast giver: Avtalt beløp blir trukket automatisk den 15. hver måned med avtalegiro. Du bestemmer selv beløpets størrelse. Dette er billig for oss, og enkelt for deg. Presanger: Vi kan vi sende gavekort pålydende den verdien du ønsker gaven skal ha. Vi utarbeider gjerne innbydelser eller informasjon og tilrettelegger for innbetaling av gaver. Bøsseinnsamling: Vi kan utarbeide planer for bøsseinnsamling, eller du kan melde deg som bøssebærer. Minnegaver: Du kan hedre minnet til en slektning eller venn med en gave til Utviklingsfondet i stedet for blomster. Pengene kan betales til konto og merkes Minnegave. Testamentariske gaver: Utviklingsfondet kan formidle juridisk bistand, og er fritatt fra å betale arveavgift. Bedriftsgave: Hvis din bedrift ønsker å støtte Utviklingsfondet og prosjektene våre, har vi flere mulige løsninger. Adopsjon: Vi tilbyr egen ordning for prosjektadopsjon. Alle givere som i løpet av et kalenderår støtter Utviklingsfondet med mellom 500 og kroner, kan få skattefradrag. Beløpet du har gitt trekkes fra inntekten før skatten beregnes. Det betyr at du sparer 28 prosent av det beløpet du har gitt. Personnummer: For at du skal få det fradraget du har rett til, må du være registrert i vårt giverregister med personnummer (11 siffer). Ta kontakt: Send oss gjerne en e-post, et brev, eller ring Vi har mer informasjon om Utviklingsfondet på våre nettsider Du kan også melde det på vårt elektroniske månedlige nyhetsbrev.