Lærdom fra ECN 120 Grunnlaget for moderne handelsteori Komparative fortrinn. Disposisjon McDowell m.fl. (20), Frank & Bernanke (7-8)

Transkript

1 Forelesning 3: Økonomisk vekst - internasjonal handel Lærdom fra ECN 120 Grunnlaget for moderne handelsteori Komparative fortrinn Formål handel som "vekstmotor" oversikt over handelsteorier "handelsfeller" e tenke sjøl Eirik Romstad Handelshøgskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1:24 Disposisjon McDowell m.fl. (20), Frank & Bernanke (7-8) Handel og velferd ECN 120 repetisjon Handelsteorier hvorfor land produserer det de gjør handelsbalanse og valuta (forelesn. 1) Handelsfella 2:24 E. Romstad: ECN 122 Forelesning 3 1-2

2 Handel og velferd (1) Handel: frivillig utveksling av varer ved kjente (veldefinerte) priser Produksjonsmulighetsområde for to goder: kombinasjoner av produksjon av to goder, a og b, man kan oppnå ved en gitt ressursinnsats fronten på området (teknisk effektivt): ikke mulig å oppnå meir av det ene godet uten å få mindre av det andre a M X X L X N L: teknisk ineffektivt M & N: teknisk effektivt 3:24 b... handel og velferd (2) Anta et land med produksjonsmulighetsområde for godene a og b preferanse U a"' uten handel: maks. nytte ved U' når a' og b' produseres a" a' e høgere nyttenivå, U"' ved forbruk a"' og b"' a - p a p b Åpne for handel: internasjonale relative priser e prislinja: - p a / p b eksport av a og import av b gir ny produksjon: a" og b" b" b' b"' U"' U' b 4:24 E. Romstad: ECN 122 Forelesning 3 3-4

3 ... handel og velferd (3) Åpne for handel e mulig å auke nytten (fra U' til U"' i figur forr. slide) ved å endre produksjon fra a' og b' til a" og b" og eksportere a"' - a" og importere b"' - b"... men har ikke forklart hvordan landet skal få dette til... komparative fortrinn (= litt repitisjon) byggestein i ulike handelsteorier 5:24 Komparative fortrinn (1) Komparativt fortrinn (klassisk handelsteori - Ricardo): en aktør har et komparativt fortrinn på et prosjekt over andre aktører viss alternativkostnaden for denne aktøren er lågere enn alternativkostnaden for andre aktører alternativverdi: krever et anna prosjekt som konkurrerer om ressursene Absolutt fortrinn (merkantilismen - Hume 1752): en aktør har et absolutt fortrinn over andre aktører viss aktøren bruker mindre tid/ressurser på å gjennomføre et prosjekt enn det andre aktører bruker 6:24 E. Romstad: ECN 122 Forelesning 3 5-6

4 ... komparative fortrinn (2) Komparative fortrinn (reformulert) alle gjør det bedre når hver person (hvert land) konsentrerer seg om de aktivitetene der alternativkostnaden deres er lågest... markeder (kjøp og salg) eller bytte av tjenster gjør det mulig å utnytte komparative fortrinn Kilder til komparative fortrinn: naturressurser (norsk olje): som har fortrengt anna produksjon språk: "verdensspråket" engelsk e fortrinn i film/tv kultur/historie: dikene i Nederland e fortrinn samarb. 7:24 Handelsteorier - oversikt Eldre handelsteori Merkantilismen - absolutte fortrinn (Hume 1752) Klassisk handelsteori - komparative fortrinn (Ricardo 1817) Faktortilgang (Heckser & Ohlin 1920-tallet) Begrensninger med eldre handelsteori Moderne handelsteori spesialisering og stordrift "første flytt teori" strategisk atferd Porters diamant 8:24 E. Romstad: ECN 122 Forelesning 3 7-8

5 Merkantilismen (1) Et lands velstand bygger på hvor mye edle metaller/verdisaker landet kan akkumulere Vektlegger handelsoverskudd maksimere eksport via subsider minimere import via toll og avgifter Hume (1752): langvarige handelsoverskott påvirker tilbudet av penger og på sikt krympe handelsoverskottet Problem: nullsum spill (= utelater at kaka kan gjøres større ved handel/fornuftig politikk) Merkantilismen "levde" langt inn på 1800-tallet eksportlisenser (sagbruksprivilegiene i Norge) 9:24... merkantilismen (2) Bygger på absolutte fordeler: klima, kvaliteten på landbruksjord og andre naturressurser forskjeller i arbeid, kapital, teknologi og entreprenørskap Eks: Danmark og Norge på 1800-tallet Danmark: mer og billigere korn Norge: mer og billigere trelast Maksimerer ikke potensialet for velstandsvekst (fordi teorigrunnlaget er feil: absolutte fordeler - i stedet for komparative fortrinn) 10:24 E. Romstad: ECN 122 Forelesning

6 Klassisk handelsteori (1) Ricardo (1817): et land har et komparativt fortrinn i produksjonen av et gode over et anna land viss alternativverdien av å produsere dette godet er lågere Eks. ost og tøy - Storbrittania og Australia (produsert mengde v/ 100 enheter ressurser) Ost Tøy Australia Storbrittania :24... klassisk handelsteori (2)... ost og tøy mellom Storbrittania og Australia: Alternativkostnad Australia Full spesialisering Australia: ost / Storbrittania: tøy Handel (avhenger og av priser) Storbrittania 1 tonn ost 0.8 bunter tøy 1.5 bunter tøy 1 bunt tøy 1.25 tonn ost 0.67 tonn ost Kan ikke forklare handelsmønstre "godt nok" 12:24 E. Romstad: ECN 122 Forelesning

7 Faktortilgang Heckser & Ohlin (1920-t): forskjeller i tilgang på ressurser forklarer ulikheter i alternativkostnader Land spesialiserer i produksjoner som legger større beslag på ressurser med rikelig tilgang Eks. Australia - Storbrittania (ost - tøy) Australia: rikelig areal for produksjon av melk (og dermed ost) Storbrittannia: rikelig med arbeidskraft for produksjon av tøy Kan forklare et rikere spekter av observerte handelsmønstre (men ikke "alt/nok") 13:24 Begrensninger - eldre handelsteori Vansker med å få ressurser inn til industrien logistikk / infrastruktur Etterspørselssvigninger sesongvariasjoner, regionale lågkonjunkturer Handelshindringer tollmurer (norsk landbrukstoll), fytosanitære forhold Andre politiske forhold vestlig handelsblokade av Iran i perioder med høge innenlandske priser opphører eksport (2007-8: eksportforbud ris i fleire asiatiske land, redusert eksport av korn fra Russland) e forsterka prissvigninger på spotmarkedene 14:24 E. Romstad: ECN 122 Forelesning

8 Moderne handelsteori (fra 70t) Avkastning som følge av spesialisering - skalafordeler spesialisering gjør det mulig å auke produksjonen vesentlig til lågere kostnader s stordriftsfordeler... i noen sektorer: noen få dominerende selskap = høg konsentrasjon i sektoren e pristakende atferd en "saga blott"... men grenser for hvor høgt "monopolister" kan sette prisene før de utfordres avveging: ulempe "monopolprising" vs. ulempe skalfordeler ikke utnytta... produktutvikling (stor produksjon e lågere enhetskostnader) 15:24... moderne handelsteori (2) Førsteflyttfordel (first mover advantage): de første aktørene kaprer markedet og kan "prispresse" nye aktører: Intel, Google, legemidler... oftest i sektorer med store faste kostnader (tidlige aktører kan "skumme fløten") Strategisk atferd styresmaktene "pleier" mulige vekstindustrier EU: Airbus USA: unormalt svak praktisering av anti-trust lovgivning e Boing "sluker" McDonnel eksportsubsidier (ulovlig i WTO, men...) 16:24 E. Romstad: ECN 122 Forelesning

9 ... moderne handelsteori (3) Porters (1990) diamant :: lands konkurransefordel empirisk studie av 100 sektorer i 10 land :: eksisterende teori forklarer ikke nok rikere tilfang av forklaringsvariable faktortilgang (Heckser-Ohlin) markedsadgang / etterspørselssida konkurranseforhold i sektoren støttetjenester / forsyningsindustri / infrastruktur + betydninga av statlig politikk + "flaks" 17:24... moderne handelsteori (4) Porters (1990) diamant :: lands konkurransefordel (forts.) de fire hjørnene i diamanten (faktortilgang, markeder / etterspørsel, konkurranseforhold, støttetjenester) forsterker hverandre = næringsklynger Porters teori sterkt kritisert Krugman (Nobelprisvinner i økonomi, økonomisk geografi): det er selskaper, ikke land som konkurrererer - kronargument: multinasjonale selskap) vitenskapsteori: en teori med så mange forklaringsvariable gir ingen forklaring, kun korrelasjoner (husk: Porter's teori primært basert på empiri, ikke teori) 18:24 E. Romstad: ECN 122 Forelesning

10 "Handelsfeller" (1) Bakgrunn: mens handel maksimerer prod. på verdensbasis, så bidrar den lite til å løyse fattigdomsproblema (1) Råvarefella (Bhagwati): eksportinntektene forblir låge råvaren (eller substitutt) tilgjengelig fra andre steder e prisskvis (eks. reelle tømmerpriser halvert s reduserte priser auker ikke etterspørselen med omvendt proporsjonalitet (eks. kopper vs. aluminium) teknologisk framgang reduserer behovet for råvarer (bra for miljø og bærekraft, men leitt for råvareprod. / land som er basert ensidig på råvarer) 19:24... "handelsfeller" (2) (2) Stor arbeidskraftreserve /høg arbeidsløyse vanlig antakelse: etterspørselen etter arbeidskraft lønn (w) auker e lønnsauke... rikelig tilgang på arbeidskraft e reallønna auker ikke arbeiderne forblir fattige (nært substistensminimum) e ingen/få ringvirkninger untatt nødvendighetsvarer svakere insetiv for bedriftene til å auke arbeidsprod. fullstendig elastisk E'(w) E'''(w) E''(w) T(w) mindre elastisk sysselsetting (n) Merknad: først når etterspørsel etter arb.kraft krysser tilbudskurva der den har positiv stigning, får vi høgere lønn 20:24 E. Romstad: ECN 122 Forelesning

11 ... "handelsfeller" (3) Virkninger av stort tilbud arbeidskraft (stor del av tilbudskurva for arbeid er ekstremt elastisk) Kina sjøl om etterspørselen etter arbeidskraft skifter ut (over tid), forblir reallønna høg, og den eneste "vekstmotoren" er eksport... men gryende lønnspress i Kina Hellas stor arbeidsløyse e ikke nok innenlandsk etterspørsel til å auke sysselsettinga e eksport (også turisme ei "eksportnæring") er starten på auka sysselsetting 21:24... "handelsfeller" (4) Et handelsproblem... eller ikke? Argument for at det er et handelsproblem spesialisering e utvikler ikke næringslivet i andre retninger (forblir fatting råvareprodusent) handel skaper prispress e lønningene forblir låge (spes. i land med svake fagforeninger/borgerrettigh.) Argument mot at det er et handelsproblem land som har brutt fattigdomsspiralen har hatt åpen økonomi = deltatt i internasj. handel handel auker alternativverdien på arbeidskraft (og forbrukerne i rike land ikke blinde for urett) 22:24 E. Romstad: ECN 122 Forelesning

12 Verdens handelsorganisasjon WTO WTO (tidligere GATT: General Agreement on Tarrifs and Trade) målsetting: redusere barrierer (toll, fytosanitære reguleringer mm) for handel problemsektorer tjenesteyting (mobilitet av tjenester i stedet for arb.takere) manglende enighet landbruk sida slutten 90-tallet Landbruksproblemer: fattige land og sjølforsyning rike land i marginale jordbruksområder (som Norge), der jordbruk kopla til kulturlandskap, biodiversitet Oppsummering Gjeldende handelsteori: bygger på komparative fortrinn / alternativverdi ikke i stand til å forklare heilt hvorfor noen land/- sektorer lykkes mens andre mislykkes (og suksess varer ikke evig - jfr. Nokia) Porter-Krugman debatten Handelsfeller (råvarefella og arb.løysefella)... men er dette et handelsproblem? Anvendt handelspolitikk - WTO utfordringer med revidert internasj. avtale på enkeltområder (jordbruk, tjenesteyting) 23:24 24:24 E. Romstad: ECN 122 Forelesning