BRUKARORIENTERTE TENESTER PSYKOLOGKOMPETANSE I KOMMUNA. Fagleg rådgjevar Møyfrid Kjølsdal

Transkript

1 BRUKARORIENTERTE TENESTER PSYKOLOGKOMPETANSE I KOMMUNA Fagleg rådgjevar Møyfrid Kjølsdal

2

3 NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (napha.no)

4 Recovery

5 Psykologer i kommunene

6 Brukarorienterte tenester

7 Brukerperspektivet

8 Pasient og brukerrettighetsloven 3-1 «Pasient og bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Pasienten har herunder rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder»

9 Helse- og omsorgstjenesteloven 3-10 «Kommunen skal sørge for at representanter for pasienter og brukere blir hørt ved utformingen av kommunens helse- og omsorgstjeneste»

10 3-10 «Kommunen skal sørge for at virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester omfattet av loven her, etablerer systemer for innhenting av pasienters og brukeres erfaringer og synspunkter»

11 3-10 «Helse- og omsorgstjenesten skal legge til rette for samarbeid med brukergruppenes organisasjoner og med frivillige organisasjoner som arbeider med de samme oppgaver som helse- og omsorgstjenesten»

12 Opptrappingsplanen ( ) Mål: «å skape et helhetlig og sammenhengende behandlingsnettverk, der brukerperspektivet hele tiden skal stå i fokus».

13 Opptrappingsplanen sitt mål og verdigrunnlag Å kunne leve et godt liv og være godt innlemmet i det samfunn og den kultur man er en del av, er et grunnleggende velferdsgode

14 Rammene rundt den enkeltes tilværelse representerer grunnleggende behov: En tilfredsstillende bolig og å kunne bo med verdighet, og med tilstrekkelig bistand der dette er nødvendig Å delta i meningsfylt aktivitet, i form av vellykket tilbakeføring til arbeidslivet, eller der dette permanent eller midlertidig ikke er mulig; annet meningsfylt aktivitetstilbud

15 Mål og verdigrunnlag fortsetter Å inngå i en sosial sammenheng med familie og venner, og bryte sosial isolasjon Å ha muligheter for kulturell og åndelig stimulans og utvikling på den enkeltes egne premisser og i et meningsfylt fellesskap

16 Brukermedvirkning: Et begrep som benyttes om mange ulike metoder og organisasjonsformer som skal bidra til at helsetjenesten og hjelpeapparatet lytter til brukernes erfaringer og lar brukernes perspektiver prege utformingen av hjelpen (Andreassen 2005).

17 «Sentrale perspektiver som empowerment og recovery bør prege tjenesteytingen» (Helsedirektoratet, 2014)

18 Recoveryorientert praksis Fagperspektiv og praksisfelt Forskning på tilfriskning, det å komme seg etter alvorlege psykiske lidelsar siste år Utspring frå brukarorganisasjonar Begrep nytta om både tilfriskningsprosessen til den einskilde, og praksisar som fremjar denne prosessen

19 Definisjoner «Recovery handler om å skape seg et meningsfullt og tilfredsstillende liv, slik som personene selv definerer det, med eller uten symptomer og problemer som kan komme og gå.» (Shepherd, Boardman & Slade, 2008)

20 Menneskeleg kvardagsspraksis Norske studier; fokus på samfunnsforhold, levekår og sosiale prosesser (sosial recovery) Heimen, arbeid og aktivitet, utdannelse, penger, sosiale arenaer, lokalmiljøet, venner og familie oppfattes her å ha stor betydning for recoveryprosessen (Topor, Borg, Di Girolamo & Davidson, 2009; Borg & Karlsson, 2013).

21 Bedringsprosesser Bedring er en prosess Det handler om å ta tilbake alt som er tapt; rettigheter, roller, ansvar, avgjørelser, muligheter, støtte og hjelp Det handler ikke om å bli kvitt symptomer, men å ha et liv. Laurie Curtis (1998)

22 Definisjon recovery Slik personer med egenerfaring beskriver det, handler recovery om innsatser for å ta kontrollen tilbake, finne mening, leve det hverdagslivet den enkelte ønsker, retten til å ha valgmuligheter og retten til reelt samarbeid med fagpersoner (Davidson, 2003; Slade, 2009; Karlsson & Borg, 2013).

23 Skilnad til tradisjonelle helsetenester Fokus på patologi Diagnosetilnærming Fokus på symptomer Fokus på funksjonssvikt Fokus på detaljar Fokus på medisin Individfokus Compliance ekspert Fokus på tilfriskning Individuell tilnærming Fokus på ressursar Fokus på livet Fokus på heilhet Fokus på aktivitet Fokus på nettverk Empowerment medvandrar

24 Hva er recovery-orientert praksis? Recovery-orientert praksis beskriver hva fagpersonene kan gjøre for å støtte opp under personers egen recovery-prosess. Å hjelpe brukeren med å nå målene sine

25 Kva skal ligge til grunn for praksisar som er recoveryorienterte? Recovery-fremjande relasjonar: Endra maktforhold, brukerane si forståing og ekspertise skal ha forrang Nettverk og lokalmiljø: Fokus for hjelpa er at personen skal leve et godt, meningsfullt liv i sitt lokalmiljø, med eller utan psykiske plager Levekår: Merksemd mot sosiale strukturar, t.d økonomisk situasjon, arbeid

26 fortset Likeverdige roller/ anerkjennelse av erfaringskunnskap: Til dømes brukartilsetjingar Fleksibilitet: Møte ulike personers ønsker og behov til ulike tider (Borg, Karlsson og Stenhammer, 2013)

27

28 Respekt Dyktige fagpersoner Kva vil brukarane ha? Forutsigbarhet Fleksibilitet Informasjon Samhandling Felles beslutningar Sosial kontakt Utviklingsmulighetar Ansvarsfrihet Steinsbekk, Westerlund, Bjørgen og Rise, 2013,Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 50, nr , s. 2-5

29 Implementering Gjere verdiar synlege Integrere dei i praksis Skreddersy praksis ved bruk av systematisk tilbakemeldinger / feedback på praksisutøvelsen Utviklingsarbeid Forankring i leiinga

30 BSB Brukar spør brukar FIT / KOR Norse Individuelt og på systemnivå Tilbakemeldingskultur

31 Erfaringskonsulenter Utfordra haldningsmessig Fokus på kvardagsliv, normalisering, aktivisering og sosialisering Håp og tru Lettare å snakke opent med erfaringskonsulent Brubyggarar (KBT Midt-Norge 2016)

32 Satsningar med recoveryelement i seg IPS (individuell jobbstøtte) Housing First

33 Veien til et godt liv og psykisk helse Tilhørighet og fellesskap Håp og optimisme Identitet Mening med livet Myndiggjøring og styrking «Vi må tenke at det som er viktig for folk flest, det er viktig for folk med psykisk helse- og rusproblemer» Geoff Shepherd (CHIME) Hope and optimism about the future

34 WHO-deklarasjonen, 2005 «We believe that the primary aim of mental health activity is to enhance people s wellbeing and focusing on their strengths and resources, reinforcing resilience and enhancing protective external factors»

35 PSYKOLOG I KOMMUNEN KVIFOR OG KORLEIS?

36 Lukket Facebook-gruppe

37 Psykolog i kommunen en medspiller

38 Pr er det gjeve. tilskot til psykologar i ca 285 kommunar/bydelar 9 psykologer Luster Fjaler Førde/Gaular Eid Flora Indre Sogn Gulen (Hordaland) To interkommunale Samt ein «interfylkal»: Masfjorden, Modalen og Gulen

39 KVIFOR PSYKOLOGER I NORSKE KOMMUNER?

40 Historia Psykologar i kommunane sidan 2.verdskrig Primært i PPT Lovendringar på 90-talet - psykologane havna i spesialisthelsetenesta Opptrappingsplanen for psykisk helse ( ) Ga i liten grad fleire psykologar i kommunane Styrka psykologane sin posisjon i spesialisthelsetenesta

41 Historia fortset Samhandlingsreformen ( ) «Venstreforskyvning», forebygging, tidlig innsats, lavere terskel, økt kommunalt ansvar Tilskuddsmidler fra Hdir 2009 Modellforsøket Fra 2013: utvidet ordning «fritt fram» (i helse- og omsorgstjenestene) Primærhelsemeldingen 2015 Lovfesting fra 2020

42 Fra 2016: Historia forts. Innstilling om avgjørelser/vedtak skal fremmes av fylkesmannen Avgjørelser/vedtak fattes av fylkesmannen (etter godkjenning fra Helsedirektoratet) Kompetansesentre (NAPHA, Korus, RKBU og RVTS) har ansvar for å bistå satsningen

43

44 St. Prop. 71 L ( ) foreslås det lovfesting av kompetansekrav i helseog omsorgstjenesteloven. For det første ( ) fysioterapeut, helsesøster og jordmor knyttet til seg ( ) fra 1. januar For det andre ( ) psykolog, ergoterapeut og tannlege ( ) fra 1. januar 2020.

45 Det vi får høyre. Psykologen bidrar til: Auka kompetanse på psykisk helse Større fagleg tryggleik Lettare tilgjengeleg kollegaveiledning Lettare tilgjengelig lavterskelbehandling Tidligare intervensjonar/forebygging Betre intern kommunikasjon

46 Det vi får høyre. Psykologen bidrar til: Betre tverrfagleg samarbeid internt Avlasting for kollegaer «Eg får holde på med det eg kan» Betre samarbeid mellom kommunale einingar Betre samhandling med spesialisthelsetenesta Færre og betre - vidarehenvisningar

47 Kva seier spesialisthelsetenesta? Morten Grøvli, avdelingssjef for BUP ved AHUS Når kommunene ansetter psykologer, kan befolkningen samtidig komme til å få mer utbytte av spesialisthelse-tjenesten.

48 Korleis?

49

50 155 millioner til kommunene i 2017

51 Tilskot verkar på eit nasjonalt plan! kommuner/bydeler stillinger i 285 kommunar/bydelar 37 nye kommunar/bydelar i 2017

52 Økonomi må handterast Del av den langsiktige tenkninga til kommuna Gjere om stillingar? Argumentere for auka ressursar t.d ut frå resultat i frå Ungdata eller BrukerPlan?

53

54 Kva arbeidsoppgåver treng kommuna at psykologen jobbar med? Klinisk virksomhet? Veiledning? System?

55 Korleis ser stillingsannonsa ut? Tydelighet Rom for personleg tilpasning Mulighet for påverknad Spesialist/spesialisering

56 Kva har andre gjort som er lurt? Framsnakke stillingane Kven kjenner nokre psykologar? Kven snakkar med kven? Kva kan vi «freiste med»?

57 Draumejobb for dei som trivast! Fordi ein kjem til tidleg Får gjort mykje med små ressursar Fleksibilitet som ikkje har i spesialisthelsetenesta.

58

59 Kommuna har mange behov Kommunestørrelse avgrensning! Målgruppe Antall psykologer Arbeidsoppgåver Plassering i organisasjonen

60 Forankring av stillinga Alle treng å høyre til ein stad Ein del av et arbeidsmiljø Tydelig kven leiar er

61 Korleis planleggast innhaldet i stillinga? Avgrensning må ikkje vere psykologen sitt eineansvar Psykologen må ha mulighet til å påverke utforminga av stillingen

62 Mål om at psykologane skal jobbe mer med: Rusproblematikk Vald- og traumeproblematikk System- og samfunnsretta arbeid, i tillegg til helsefremjande og forebyggande Forløp 1 (problem som forventast å bli milde/moderate og kortvarige)

63 Døme på oppgåver

64 Bruk av data om kommuna Ungdata BrukarPlan Folkehelseprofilar Osv.

65 St. Prop. 71 L ( ) foreslår å lovfeste at den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal ha en veiledningsplikt overfor spesialisthelsetjenesten

66 FIT kan føre oss litt nærmere likeverd

67

68 Interkommunalt samarbeid i Numedal (fra: «Psykolog i kommunen en medspiller) Ellen Marie Janse van Vuuren Da: Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal kommuner innbyggere Unngå gå i «terapifella» Vær tilgjengelig

69 Suksesskriterier Cathrine Hunstad-Ulriksen, Bodø kommune Faste stillinger Prioritere og synliggjøre systemarbeidet Forankring i kommunens ledelse og planverk Fagnettverk nasjonalt, regionalt og lokalt

70 Anne Jorunn Lunde, Masfjorden, Modalen og Gulen Kulturtilbod viktig for brukarane og psykologen! Må tole at ting flyt litt, samt tole og utsette ting! (fleksibilitet) Kjenn til avgrensningar opp mot andre unngå å trakke i andre sitt bedd Skal ikkje erstatte DPS, til trass for kortare veg!

71 Framover Fleire psykologar i vaksenfeltet Fleire interkommunale samarbeid

72 Takk for meg