En sammenligning av noen norske, svenske og danske regler om verdsettelse av naturalytelser der utdelingen er begrunnet i ervervsmessig behov

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En sammenligning av noen norske, svenske og danske regler om verdsettelse av naturalytelser der utdelingen er begrunnet i ervervsmessig behov"

Transkript

1 En sammenligning av noen norske, svenske og danske regler om verdsettelse av naturalytelser der utdelingen er begrunnet i ervervsmessig behov Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 670 Leveringsfrist: 25.november 2009 Til sammen ord

2 Innholdsfortegnelse INNLEDNING 1 Hvorfor sammenligne Norge med nabolandene Sverige og Danmark? 2 Avgrensning og disposisjon av oppgaven 3 ALMINNELIGE PRINSIPPER 4 Hva er naturalytelser? 4 Hvorfor beskattes naturalytelser? 5 Fastsettelse av verdi 6 Utgangspunktet er markedsverdi 6 Sjablonbestemmelser 6 Skattefritak 7 Subjektive forhold 8 Arbeidstager betaler vederlag for ytelsen 8 Interessefellesskap 9 RETTSKILDENE 10 Norge 10 Sverige 10 Danmark 10 MULTIMEDIER 11 Hjemmel og definisjon 11 Norge 11 Sverige 12 Danmark 13

3 Sammenligning av innholdet i bestemmelsene 14 Verdsettelse 23 FIRMABIL 25 Hjemmel for beskatning av firmabil 25 Norge 25 Sverige 25 Danmark 26 Skatteplikt når ervervsmessig forhold begrunner privat tilgang 27 Presumsjon som grunnlag for å pålegge skatteplikt 27 Bilens inventar og utseende m.m. 28 Skriftlig dokumentasjon 30 Sammenligning av reglene om verdsettelse 31 FRI BOLIG 36 Definisjon 36 Hjemmel og regler om verdsettelse 37 Justering av verdsettelsen der tildeling har tilknytning til utførelse av arbeid 39 Boplikt 39 Justering grunnet lavere markedsverdi 45 Justering grunnet betaling fra skattyter 45 Justering grunnet interessefellesskap 46 ARBEIDSGIVERFINANSIERT UTDANNING 48 Hjemmel 48 Norge 48 Sverige 49 Danmark 49 Verdsettelse 50 Utdanningens tilknytning til arbeid 50

4 Type utdanning 52 Varighet på utdanning 54 Personkrets 55 Behovsprøving 56 Beløpsmessig grense 56 Hvilke ytelser som kan dekkes 57 OPPSUMMERING OG SYNSPUNKTER 59 Multimedier 59 Fri bil 59 Fri bolig 60 Arbeidsgiverfinansiert utdanning 61 LITTERATURLISTE 63 LISTER OVER TABELLER 65

5 1 Innledning Flere og flere arbeidstagere er grunnet sitt arbeid nødt til å ha privat tilgang på ytelser som skattereglene i utgangspunktet behandler som skattepliktige fordeler vunnet ved arbeid. Tabellene nedenfor vil gi en indikasjon på hvor mange som mottar naturalytelser i arbeidsforhold, fordelt på land: Tabell 1: Norge Naturalytelser, etter type naturalytelser, tid og statistikkvariabel 2008 Personer Sum beløp (mill. kr) Naturalytelser i alt Samme person kan motta naturalytelser fra flere arbeidsgivere. Kilde: Statistisk sentralbyrå Kommentar til ovenstående tabell: samme person kan motta naturalytelser fra flere arbeidsgivere, slik at det ikke er mulig å gi eksakt tall på hvor mange personer som mottar naturalytelse i arbeidsforhold. Tabell 2: Danmark Personer efter indkomsttype, køn, enhed, område og tid 7A Heraf frynsegode Mænd og kvinder i alt Antal personer med indkomsttypen 2007 Hele landet Kilde: Danmarks Statistik Tabell 3: Sverige

6 De förmåner som redovisas i taxeringsregistret är: Bostadsförmån, kostförmån, pensionsförmån, ränteförmån, parkeringsförmån och annan förmån. År: 2007 Alla st 16 år och äldre st 20 år och äldre st år st Kilde: Statistiska Centralbyrån v/johanna Öhman Skattemyndighetene har ulike typer regler for å verdsette den skattepliktige fordelen ved privat tilgang på en naturalytelse. Denne oppgavens formål er å sammenligne noen av Norge, Sverige og Danmarks lovregler som omhandler arbeidstakers skatteplikt, når den private tilgang på arbeidsgivers ytelser eller eiendeler er begrunnet i et ervervsmessig behov. Jeg vil ta for meg naturalytelsene multimedier, firmabil, fri bolig og arbeidsgiverfinansiert utdanning. Ved behandlingen av naturalytelsen multimedier, vil jeg vurdere reglene som gjelder for datautstyr og elektronisk kommunikasjon. Naturalytelsene multimedier, firmabil og fri bolig er valgt fordi de anses som særlig aktuelle. Arbeidsgiverfinansiert utdanning er valgt grunnet størrelsen på de skattefrie beløp som kan mottas i Norge. 1.1 Hvorfor sammenligne Norge med nabolandene Sverige og Danmark? En sammenligning mellom landene Norge, Sverige og Danmark er naturlig grunnet likhet i skattesystem, kultur og arbeidsmarked.

7 1.2 Avgrensning og disposisjon av oppgaven Jeg vil ta for meg situasjoner der naturalytelser mottas i arbeidsforhold. De tilfellene jeg behandler vil gjelde for en som er ansatt i et tjenesteforhold, men vil også være aktuelt for personer som er selvstendig næringsdrivende. Med naturalytelse menes i denne oppgave overføring av eiendomsrett eller privat tilgang til ett arbeidsverktøy for arbeidstager/ansatt. Innledningsvis vil jeg ta for meg de alminnelige prinsipper vedrørende naturalytelser, og landenes rettskilder. En sammenligning av reglene om fire naturalytelser vil så følge. Avslutningsvis vil jeg oppsummere noen synspunkter jeg har gjort ved å jobbe med dette stoffet. Tilslutt følger litteraturliste og tabelliste.

8 2 Alminnelige prinsipper 2.1 Hva er naturalytelser? Som naturalytelse anses avlønning i annet enn kontanter, sjekker og lignende betalingsmidler, jfr. Lov om skatt av formue og inntekt(skatteloven) 26.mars , og er i utgangspunktet skattepliktig inntekt som fordel vunnet ved arbeid etter 5-1. En naturalytelse kan mottas både innenfor og utenfor tjenesteforhold, jfr. skattelovens Den ansatte kan bli beskattet selv om det er en annen som mottar naturalytelsen, men den ansatte må være årsaken til at naturalytelsen mottas(såkalt indirekte fordel) 1. Det er selve privatforbrukselementet som gjør en naturalytelse skattepliktig. Adgang til arbeidsgivers redskaper i utførelsen av arbeidet, er i hovedreglen aldri skattepliktig som inntekt(men myndighetene kan pålegge skatteplikt ved slike tilfeller). Et arbeidsverktøy kan være i bruk både i arbeidet og privat, og nærme seg til å bli en privat fordel, slik at myndighetene kan regne det som en naturalytelse: Arbeidsverktøy Privat fordel Noen ytelser fremstår klart som det ene eller det andre, derfor er det de som befinner seg i gråsonen som det ofte er vanskelig å fastslå den økonomiske fordelen av. Det taler for at for eksempel en bil eller en mobiltelefon er i privat bruk, så snart arbeidstaker tar denne med seg hjem. 1 SKV M 2008:23 pkt.2

9 Arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale at avlønningen skal skje i naturalytelser, eller en kombinasjon av naturalytelser og pengelønn 2. Men for arbeidstaker vil en utbetaling i naturalytelser medføre for denne mindre frihet, siden hun ikke mottar kontanter. Dersom arbeidstaker allikevel godtar en slik avlønning, vil det være fordi det er en økonomisk fordel å motta naturalytelsen fremfor å bli avlønnet med kontante midler. Ofte gis ikke arbeidstager noe reelt valg mellom kontanter eller naturalytelser. Manglende valgfrihet for mottager kan gjøre verdifastsettelsen av den private fordelen av en naturalytelse vanskeligere 3. Selv om en arbeidstager har mottatt en ting eller en ytelse, og det er klart at denne er i privat bruk, er ikke skattleggingen av denne fordelen helt ukomplisert; hvor stor er egentlig den private fordelen? I hvilke tilfeller kan verdien settes høyere eller lavere enn markedsverdi? Kan det tas hensyn til skattyters subjektive forhold når verdien fastsettes, eller skal prisen på det frie marked være avgjørende? Kan det godtas at arbeidstaker betaler for naturalytelsen ved trekk i (brutto)lønn? Eksempler på ulike måter å verdsette naturalytelsene, skal sees på i denne oppgaven. Myndighetene har som overordnet mål å sørge for en nøytral beskatning av kontante midler og naturalytelser. Det har konsekvenser for hvordan regler om beskatning av naturalytelser utformes, både innholdsmessig og administrativt; slik sett skiller ikke regler om beskatning av naturalytelser seg ut fra andre skatteregler. 2.2 Hvorfor beskattes naturalytelser? Dersom en naturalytelse ikke blir ansett for å være skattepliktig inntekt, eller blir beskattet svakere enn kontant lønn, ville det foreligge et incentiv i arbeidsmarkedet til å tilby og å 2 Jakhelln(2009)s Ault(2004)s. 170.

10 motta lønn i form av naturalytelser: arbeidstager kan spare skatt, og arbeidsgiver kan spare arbeidsgiveravgift og feriepenger. Når en naturalytelse er skattemessig gunstig å motta for arbeidstaker, kan det føre til vridninger i forbruket, som samfunnsøkonomisk kan være uheldig Fastsettelse av verdi Utgangspunktet er markedsverdi Felles for det danske, det svenske og det norske skattesystemet er at verdien av en naturalytelse i utgangspunktet skal fastsettes til markedsverdi 5. Dersom prinsippet om markedsverdi hadde vært fulgt uten unntak, ville det ikke foreligge noe incitament for partene i arbeidslivet å avtale seg frem til avlønning i form av naturalytelser, fordi naturalytelser og kontant lønn som avlønningsmiddel ville være skattemessig likestilt. Grunnet ulike hensyn, fravikes prinsippet om verdsettelse til markedsverdi Sjablonbestemmelser Et unntak fra hovedregelen om at naturalytelser skal verdsettes til markedsverdi er bruken av sjablonbestemmelser. En sjablonregel er en bestemmelse som fastsetter den skattepliktige verdien av en naturalytelse på grunnlag av på forhånd fastsatte satser. Det er først og fremst hensynet til ligningsadministrasjonen som begrunner bruken av slike regler. Dette gjelder i de tilfeller 4 Økonomi og Erhvervsministeriet, Finansministeriet, Beskæftigelsesministeriet og Skattemininsteriet. (2003) Pkt.III.2 5 Ligningslovens 16(Danmark), stk.3, Skattelovens 5-12 og Inkomstskattelagens 61.kap, 1 (Sverige).

11 der det er vanskelig for ligningsadministrasjonen å finne eksakt markedsverdi, for eksempel for de ytelser der utbredelsen er meget stor, og det ville medføre store administrative kostnader å gå inn i hvert tilfelle og regne ut den skattepliktige verdi for hver enkelt mottager. Dette gjelder bl.a. for arbeidsgiverbetalte multimedier og firmabil. En sjablonregel kan sette verdien av naturalytelsen både høyere og lavere enn den reelle markedsverdien, og slik bli opphavet til at enkelte naturalytelser kan bli favorisert eller disfavorisert i arbeidsmarkedet. I den svenske bestemmelsen om arbeidsgiverbetalt drivstoff settes verdien til 120 % av markedsverdien, grunnet miljømessige hensyn. Ofte settes verdien av naturalytelsen bevisst noe lavere enn markedsverdi. Myndighetene klarer ofte ikke å vedlikeholde eller oppdatere slike bestemmelser. Slik sett kan man jo spørre hvor stort proveny myndighetene får på å benytte sjablonregler, et regelverk som behøver stadige oppdateringer, og derfor er kostbart å administrere, for å følge den økonomiske utviklingen i samfunnet. Utbredelsen av en naturalytelse der den skattepliktige verdien er satt for lavt, kan fort bli stor, og i verste fall fremtre som en statssubsidiert ytelse. Dette var tilfellet med den tidligere Hjemme-PC -ordningen i Norge, og lignende bestemmelser i Danmark. Aktørene i arbeidslivet benyttet seg av de gunstige skattereglene som gjaldt for slike ordninger i stor grad. Regelverket gav arbeidstager og arbeidsgiver adgang til å avtale finansiering av privat datautstyr for arbeidstager ved trekk i dennes inntekt før skatt(kalt bruttotrekksordning ). Samfunnsutviklingen tilsa etterhvert at det ikke lenger var nødvendig med disse gunstige skattereglene hvis formål var å øke ITkompetansen blant befolkningen Skattefritak Noen naturalytelser er skattefrie å motta for skattyter. Det gjelder bl.a. naturalfordeler som er å anse som svært kurante for mottager, fordi de er særlig begrunnet i ansettelsesforholdet, og av lav økonomisk verdi, for eksempel gratis kaffe/te, samt rimelige

12 velferdstiltak(selv om bedriftshytte for den gjengse medarbeider kan gi en fordel som er anselig i forhold til dennes inntekt for øvrig). Enkelte andre naturalytelser er skattefrie fordi et skattefritak søker å fremme enkelte formål, for eksempel en økende IT-kunnskap blant befolkningen eller etterutdannelse for voksne arbeidstagere Subjektive forhold Enkelte naturalytelser er så og si påtvunget skattyter grunnet arbeidsforholdet. Noen skatteregler er slik utformet at påtvunget bruk tas i betraktning ved verdsettelse av den skattepliktige fordelen. Verdsettelsen tar altså hensyn til fordelens subjektive forhold for skattyter. Et typisk eksempel der påtvunget bruk har betydning for verdifastsettelse av fordelen gjelder for prester, som på grunn av sitt arbeidsforhold kan være nødt til å bosette seg på romslige prestegårder. Markedsverdien av en slik prestegård ville overstige det som skattyteren selv ville betale for et bosted, fordi størrelsen på gården er større enn det skattyter selv har behov for, og hadde valgt utenom arbeidsforholdet. Påtvunget bruk kan også anses for å foreligge i de tilfeller der arbeidstager har privat tilholdssted i en bolig som også er ment brukt som representasjonsbolig. Dette gjelder for den norske statsministeren, som har privat tilholdssted i representasjonsbolig i den perioden tiltredelsen som Norges statsminister varer Arbeidstager betaler vederlag for ytelsen Den skattepliktige verdi for ytelsen kan i noen tilfeller settes ned, dersom arbeidstager betaler vederlag for den private bruken. Dersom betalingen skjer med ubeskattede midler, 6 Ot.prp.nr.1 ( ) Pkt. 18

13 har forholdet en side mot det prinsipp at fradrag i inntekt ikke kan foretas for private utgifter. I Danmark ble en sak avgjort i 2003 i det danske Ligningsrådet som omhandlet såkalte bruttotrekksordninger. Spørsmålet var om en avtale om trekk i arbeidstagers bruttolønn, for å finansiere arbeidstagers bredbånd, kunne nektes med den begrunnelse at avtalen var å anse for omgåelse av det prinsipp at fradrag i inntekt ikke kunne gjøres for utgifter til private formål? Det danske Ligningsrådet godtok ordningen på grunnlag av faktiske forhold i avtalen som gjorde omgåelsesbetraktninger uaktuelle, bl.a. at lønnsnedgangen var reell. Rapport fra arbejdsgruppen om beskatning af personalegoder/naturalieydelser lastes ned fra Interessefellesskap Et interessefellesskap mellom giver og mottager av naturalytelsen kan få betydning for verdifastsettelsen.

14 3 Rettskildene 3.1 Norge I Norge er hjemmel for beskatning av naturalytelser Lov om skatt og inntekt av nr.14 (skatteloven) Sverige Inkomstskattelagen( IL) 1999: kapitel(kap.) bestemmer i 1 hva som er å anse som inntekt fra arbeid. 1 har overskriften Hovudregel, og uttrykker positivt de typer av inntekt som skal regnes som arbeidsinntekt. Oppramsingen er ikke uttømmende. I 61.kapitel i Inkomstskattelagen omhandles hvordan verdien av de ulike naturalytelser skal fastsettes. Inkomstskattelagen er den viktigste rettskilden i den svenske skatteretten Danmark Grunnlaget for beskatning av danske borgeres naturalytelser er lov av 10.april 1922 nr. 149 om Indkomst og Formuesskat til staten, 4 8 (statsskatteloven). 7 Rabe. (2009). S Økonomi og ervervsministeriet, Finansministeriet, Beskæftigelsesministeriet og Skatteministeriet(2007). Pkt.II.2.1.

15 Bekendtgørelse af lov om påligning af indkomstskat til staten(ligningsloven) av 11.mars 2009 nr. 176) 9 inneholder bestemmelser om beregningen av den skattepliktige verdien av naturalytelser Multimedier 4.1 Hjemmel og definisjon Norge Sekkebetegnelsen multimedier omfatter både datautstyr og elektronisk kommunikasjon. I Norge menes med datautstyr, jfr. FSFIN (Finansdepartementets forskrift til skatteloven av 19.november 1999 nr.1158) , (4): - datamaskin (stasjonær og bærbar), - programvare, - tilleggsutstyr både selvstendig og uselvstendig. Sondringen har betydning for skattefritak ved tjenstlig behov, jfr. FSFIN , (3). Kun uselvstendig tilleggsutstyr omfattes av skattefritaket, for eksempel skjerm og tastatur. I Norge skal betegnelsen elektronisk kommunikasjon forstås slik Lov om elektronisk kommunikasjon(ekomloven) av nr. 83, 1-5 har fastsatt 11. Opplistingen er omfattende. I denne oppgaven har jeg valgt å sammenligne kun de mest 9 Økonomi og ervervsministeriet, Finansministeriet, Beskæftigelsesministeriet og Skatteministeriet(2007). Pkt.II Skatteministeriet. Pkt Lignings-ABC s. 365.

16 aktuelle former for elektronisk kommunikasjon som ytes i arbeidsforhold, jfr. norsk Lignings-ABC s.365: - tilgang til fasttelefon gjennom ISDN eller analog linje, - mobil taletelefoni(mobiltelefon i vanlig forstand), - fasttilgang til bredbånd(her viser Lignings-ABC til tilgang gjennom kobberlinje som et eksempel, men tilgang gjennom fiberoptisk kabel faller inn under de samme reglene, jfr. ekom-loven 1-5), - mobil tilgang til datakommunikasjon, for eksempel via trådløse nett og IP/ bredbåndstelefoni med alle til alle funksjon. Som ikke - elektronisk kommunikasjonstjeneste regnes blant annet såkalte innholdstjenester som arbeidsgiveren dekker, i tillegg til den rene tilgangen. Disse er skattepliktig på linje med andre naturalytelser, og skal verdsettes til markedsverdi Sverige Etter svensk lov foreligger det ingen egne bestemmelser om beregning av den skattepliktige fordelen av ytelser som multimedier og elektronisk kommunikasjon, og derfor ingen legaldefinisjon av betegnelsen multimedier e.l. I det videre behandler jeg derfor det svenske regelverket om verdsettelse av de vanligste, norske former for multimedier i arbeidsforhold, se ovenfor. Ved fastsettelsen og beregningen av den skattepliktige verdien av slike ytelser er utgangspunktet derfor hovedregelen i Inkomstskattelagens 61.kap, 2, som er fastsettelse til markedsverdi. Den svenske Inkomstskattelagen har derimot en generell bestemmelse som omhandler Varor och tjänster av begränsat värde, jfr. Inkomstskattelagens 11.kap, Lignings-ABC s. 365

17 Bestemmelsen slår fast at fordel av en vare eller en tjeneste ikke skal tas opp, dvs. ikke beskattes, dersom varen eller tjenesten er av väsentlig betydelse for at skattyter skal kunne utføre sine arbeidsoppgaver. Bestemmelsen har en generell utforming, og gjelder alle typer av varer og tjenester som arbeidsgiveren yter den ansatte og som helt eller delvis har karakter av å være et arbeidsredskap stiller imidlertid opp to andre vilkår i bestemmelsen: - fordelen må være av begrenset verdi for den ansatte, samt at - fordelen ikke uten vanskelighet kan skilles fra bruken i arbeidet. Det nærmere innholdet i reglen vil gjennomgås nedenfor Danmark I Danmark endres reglene som fastsetter den skattepliktige verdien av multimedier f.o.m. 1.januar Jeg har derfor valgt å behandle reglene slik de vil fremstå etter dette tidspunktet. Begrunnelsen for endringene er at de tekniske og bruksmessige forskjellene mellom fri telefon(der privat bruk er skattepliktig) og PC m/tilbehør som er stilt til rådighet for arbeidet(der privat bruk ikke er skattepliktig, jfr. den danske ligningslovens 16, stk.12), er borte. Hva som omfattes av de nye, felles reglene om multimediebeskatning, sies i forarbeidene på s : - Telefon, både fast og mobiltelefon. 13 SKV M 2008:23. Pkt Forslag til lov om ændring af ligningsloven og forskjellige andre love

18 - Vanlige opprettelses -, abonnements og forbruksutgifter ved telefonen samt vanlige telefonserviceytelser, men derimot ikke innsamlingsbidrag, som kreves inn over telefonregningen. Beskatningen omfatter selve telefonapparatet. - Datamaskin, med vanlig tilbehør(bl.a. skjerm, software, printer, men myndighetene fastslår at det er et fleksibelt begrep). - Datakommunikasjon gjennom en Internettforbindelse, for eksempel ISDN eller ADSL - forbindelse eller bredbåndsforbindelse. Engangsutgiften til etablering av internettilgang omfattes. Abonnementsutgiften, samt eventuelt ekstraytelser, som tilgang til nedlasting av musikk eller TV-kanaler, så lenge det ikke kan adskilles fra abonnementet. 4.2 Sammenligning av innholdet i bestemmelsene Alle landene har utformet regler som rammer tilfeller der arbeidstager bruker en ytelse privat som opprinnelig ble tildelt grunnet hensyn til arbeidet(ervervsmessig behov). Fordel ved privat bruk av datautstyr utplassert hos arbeidstaker av arbeidsgiver verdsettes i Norge i utgangspunktet til markedsverdi. Men er utplasseringen begrunnet med tjenstlig bruk, regnes den private fordelen ved utplasseringen ikke som skattepliktig inntekt, jfr. FSFIN (1). Regelen bidrar til å gjøre det enklere for arbeidslivet å tilrettelegge for fleksibilitet i arbeidsdagen for arbeidstakerne. Begrepet tjenstlig bruk er vidt formulert, slik at det ikke vil medføre særlige problemer for norske skattytere å få fritak fra å bli inntektslignet med en slik fordel, begrunnet i at datamaskinen brukes ervervsmessig. Som tjenstlig bruk anses ( )all bruk som leder til leveranse av tekster, beregninger, tegninger og andre maskinelle produkter fra arbeidstaker til arbeidsgiver., jfr. FSFIN (2). Dessuten regnes Øvelsesbruk med sikte på økt ferdighet til å utøve slik produksjon på hjemmemaskin( ) også som tjenestebruk, jfr. 3.pkt.

19 Det kan jo spørres om dette innebærer at dataspilling regnes som tjenestebruk? 15 Forskriften presiserer at slik datatrening må være egnet til å gi den ansatte en IT-kompetanse til bruk i nåværende eller fremtidig stilling osv., jfr. FSFIN (2), siste pkt. Datautstyret kan imidlertid kun være utlånt; overføring av eiendomsrett medfører at verdien av datautstyret regnes som skattepliktig inntekt. Tidligere gjaldt den gunstige bruttotrekksordningen, nå opphevet av Regjeringen med virkning fra og med 13.oktober : Bruttotrekksordningen som tidligere gjaldt etter FSFIN (4) var gunstig, da den gav arbeidstager adgang til å inngå avtale med arbeidsgiver om finansiering av hjemme-pc ved trekk i bruttolønn. Det medførte at arbeidstaker kunne skaffe seg privat datautstyr med betaling av ubeskattede midler. For arbeidsgiver medførte slik ordning ingen arbeidsgiveravgift, og var slikt sett fordelaktig. Myndighetenes formål med den skattegunstige ordningen var å øke den generelle IT-kompetansen blant befolkningen. Det presiseres i de danske forarbeidene at når arbeidstager bringer med seg arbeidsverktøy hjem, for eksempel en bærbar PC, for å bruke den til ervervsmessige arbeidsoppgaver, er ikke dette ansett som privat bruk for danske skattemyndigheter. Vilkåret for at skattemyndighetene vil godkjenne et slikt tilfelle som ervervsmessig, er at godet ikke er stilt direkte til anvendelse for den ansatte, men kan bringes med hjem ved behov 17. Vilkårene for skattefrihet i slike tilfeller, er at det må foreligge støtte for at arbeidsverktøyet utelukkende kan brukes ervervsmessig, og at det er et begrenset antall verktøy til hjemlån 18. Det vises til det eksempel der en lærer bringer med seg en av skolens bærbare PC er med hjem for å forberede undervisningen. I slike tilfeller vil ikke skatteplikt utløses, og dette er felles med de norske regler om beskatning av datamaskin, der utplassering i arbeidstakers hjem som er begrunnet med tjenstlig bruk, ikke er å anse som skattepliktig inntekt, jfr. 15 Gjems-Onstad. (2008). Pkt b ii 16 Prop.1 S ( ) Skatte-, avgifts-og tollvedtak pkt Forslag til lov om ændring af ligningsloven og forskjellige andre love s Forslag til lov om ændring af ligningsloven og forskjellige andre love s.17

20 FSFIN (1). Heller ikke i norske arbeidsforhold kan datamaskinen være plassert varig hos arbeidstaker, men kun utlånt, jfr.ovenfor. I FSFIN om beskatning av elektronisk kommunikasjonstjeneste fremkommer det at forskriftens bestemmelser om verdsettelse av den private fordelen kun skal gjelde dersom det foreligger tjenstlig behov for adgang til privat bruk, jfr. FSFIN Foreligger ikke tjenstlig behov skal fordelen verdsettes til markedsverdi. Skattemyndighetene har i loven oppstilt en presumsjon om at den elektroniske kommunikasjonen er i privat bruk, så lenge det foreligger adgang til slik bruk. Med adgang til privat bruk menes rettslig og faktisk adgang( ) 19. Teoretisk adgang er ikke nok til å bli beskattet. For at beskatning skal skje etter sjablonreglene, må det dessuten foreligge adgang til privat bruk utenfor ordinær arbeidssituasjon 20. Sporadisk og begrenset privat bruk innenfor ordinær arbeidssituasjon, er ikke skattepliktig 21. Så lenge myndighetene hjemler skatteplikten i en presumsjon om at fordelen er i privat bruk, dersom skattyter har tilgang til privat bruk, virker det rettferdig at fordelen ikke er skattepliktig fullt ut til markedsverdi. For arbeidsgrupper som har et utpreget tjenstlig behov for å bringe den elektroniske kommunikasjonstjenesten med hjem, for eksempel vakt - og beredskapstelefon, gjøres det intet eksplisitt unntak. Her pålegges skatteplikt på grunnlag av en presumsjon om privat bruk, når det er nødvendig å ha tilgang på kommunikasjonstjenesten ut fra et tjenstlig behov. Det mest rimelige ville være å unnta disse yrkesgruppene fra beskatning fullstendig, fordi den private fordelen er for vanskelig å verdsette i slike tilfeller. Fordelen med bruk av presumsjonen er at beskatningen blir enkel å administrere, for både private og offentlige parter: partene slipper å måtte vurdere om konkrete forhold er oppfylt etc., for at beskatning skal skje. 19 Lignings-ABC(2008/09) s Lignings-ABC(2008/09) s Lignings-ABC(2008/09) s. 368.

21 En ulempe ved skattemyndighetenes bruk av presumsjoner, er den urimelighet at skatteplikt pålegges ut fra en antagelse om at arbeidstageren bruker utstyret privat. Urimeligheten forsterkes ved at den skattepliktige fordelen er fastsatt på forhånd. Danske myndigheter krever trolig også at det oppstilles en faktisk og rettslig adgang til privat bruk: myndighetene fremhever at: Det forhold, at arbeidstageren konkret har mulighed for at bruge personalegodet privat, er nok til at udløse beskatningen(min uthevning) 22. Teoretisk adgang er derfor trolig heller ikke nok for for danske arbeidstagere. Privat bruk av naturalytelsen på arbeidsplassen utløser derimot ikke beskatning. Dette er likt som i Norge, der sporadisk bruk i ordinær arbeidssituasjon ikke medfører skatteplikt 23. I Danmark skal beskatningen av multimedier være den samme, uavhengig av om multimedieutstyret kun er stilt til rådighet for skattyter til bruk yrkesmessig 24. Avgjørende for at beskatning skal foretas, er også her en presumsjon om at adgang til privat bruk, medfører at utstyret er i privat bruk 25. Myndighetene viser til at det er vanskelig å bevise at godet i slike tilfeller ikke er i bruk privat, og dersom skattyter tar med seg multimediet hjem én eneste gang, utløses beskatning 26. Når myndighetene pålegger skatteplikt basert på en presumsjon, pålegger de også skattyteren bevisbyrden 27. Dersom skattyteren mener at myndighetene tar feil, at det ikke foreligger en skattepliktig fordel, eller at det foreligger, men ikke til den verdien 22 Forslag til lov om ændring af ligningsloven og forskjellige andre love s Forslag til lov om ændring af ligningsloven og forskjellige andre love s Forslag til lov om ændring af ligningsloven og forskjellige andre love S Forslag til lov om ændring af ligningsloven og forskjellige andre love s Forslag til lov om ændring af ligningsloven og forskjellige andre love s Leidhammar(1995)s. 93

22 myndighetene har fastsatt, burde det være en rimelig mulighet for skattyter til å motbevise skattekontorets presumsjon. I hvilken utstrekning skattyter gis mulighet til å motbevise presumsjonen, har en side mot skattyters rettssikkerhet 28. Den norske forskriften inneholder ikke noe om hvilke muligheter skattyter har til å motbevise presumsjonen. Skatteetaten hevder derimot at det kan bevises ikke-privat bruk etter en konkret vurdering, og det må være tilstrekkelig sannsynliggjort 29. En avtale mellom arbeidstager og arbeidsgiver om at privat bruk ikke skal forekomme, anses for å sannsynliggjøre dette 30. I Danmark har aktørene i arbeidslivet mulighet til å inngå en såkalt tro og love - erklæring, der partene inngår en avtale om at verktøyet utelukkende anvendes ervervsmessig. Denne kan så legges til grunn overfor ligningsmyndighetene ved fastsettelse av den skattepliktige verdien. Det må i tillegg foreligge en adgang for arbeidsgiver og skattemyndigheter til å føre kontroll med den private bruken, ved hjelp av spesifisert telefonregning eller at telefonen er sperret for bruk av andre telefonnumre enn de som er tilknyttet tjenesten. Gjems-Onstad (2008) viser til at slike gjennomgåelser er kostbare for arbeidsgiver, og det kan igjen bety liten mulighet til å få endret påslaget til faktisk bruk 31. Det samme vil i så fall gjelde for svenske arbeidstakere. For å oppnå skattefritak må fordelen ikke uten vanskelighet kunne skilles fra bruken i arbeidet. Også her krever skattemyndighetene en sannsynliggjøring av ikke-privat bruk, ved hjelp av en spesifisert telefonregning eller lignende. 28 Leidhammaar(1995)s Skatteetaten. Pkt.1.7 i kapitlet Elektronisk kommunikasjon(telefon mv.) 30 Skatteetaten. Pkt.1.7 i kapitlet Elektronisk kommunikasjon(telefon mv.) 31 Gjems-Onstad(2008).S.396

23 Det svenske skatteverket viser imidlertid til at det blir mer og mer vanlig å gi ansatte privat tilgang til arbeidsgivers telefon med fastavgifts - abonnement 32. Og med et slikt abonnement vil det ikke være mulig å fastsette den private fordelen, slik at den må anses som en ufrånkomlig biformån, som igjen betyr at den private bruken gjøres skattefri 33. Arbeidsgiver må derimot dokumentere den ansattes behov for arbeidsgiverbetalt telefon 34. Sett fra norske og danske arbeidstageres side kan det virke vanskelig å godtgjøre overfor myndighetene at privat bruk ikke forekommer. I slike tilfeller er bevisbyrden plassert på skattyter, og det er tungtvint og kostbart - å måtte fremvise en spesifisert telefonregning for å bevise at telefonen ikke er i privat bruk. Svenske myndigheter mente det burde foreligge en generell regel for skattefrihet for slike varer eller tjenester som er betalt av arbeidsgiver, og som gis arbeidstaker av hensyn til utførelse av arbeid 35. Myndighetene slår fast at dersom det mangler en slik regel, vil det kunne føre til uønskete virkninger i utviklingen i arbeidslivet, både sosialt og økonomisk 36. Svenske myndigheter poengterer derimot at hovedregelen skal være at utgifter til private formål fremdeles ikke skal være fradragsberettiget 37. Vilkår for skattefrihet er oppfylt når varen eller tjenesten er av väsentlig betydelse for at skattyter skal kunne utføre sine arbeidsoppgaver, samt at: - fordelen må være av begrenset verdi for den ansatte, og - fordelen ikke uten vanskelighet kan skilles fra bruken i arbeidet. 32 Skatteverkets ställningstaganden Skatteverkets ställningstaganden I.c. 35 Prop. 1994/95. Pkt.6 36 Prop. 1994/95. Pkt Prop. 1994/95. Pkt.6.

Ansattes bruk av arbeidsgivers bil skatteregler ved bruk i tjenesten og privat

Ansattes bruk av arbeidsgivers bil skatteregler ved bruk i tjenesten og privat Ansattes bruk av arbeidsgivers bil skatteregler ved bruk i tjenesten og privat BDO AS v/advokat Anne Mette Torjussen 27.03.2014 Agenda Gjennomgang av skattereglene knyttet til ansattes bruk av arbeidsgivers

Detaljer

NYE SKATTEREGLER 2016. Firmabil & Yrkesbil

NYE SKATTEREGLER 2016. Firmabil & Yrkesbil NYE SKATTEREGLER 2016 Firmabil & Yrkesbil BILTYPER I arbeidslivet i Norge er det 3 forskjellige biltyper som benyttes i arbeid. Det er viktig å kunne skille mellom disse da hver biltype må forholde seg

Detaljer

NYE SKATTEREGLER 2016. Firmabil & Yrkesbil

NYE SKATTEREGLER 2016. Firmabil & Yrkesbil NYE SKATTEREGLER 2016 Firmabil & Yrkesbil BILTYPER I arbeidslivet i Norge er det 3 forskjellige biltyper som benyttes i arbeid. Det er viktig å kunne skille mellom disse da hver biltype må forholde seg

Detaljer

Økonomi. Firmabilbeskatning -endring trer i kraft fra 1. januar 2016

Økonomi. Firmabilbeskatning -endring trer i kraft fra 1. januar 2016 Økonomi Firmabilbeskatning -endring trer i kraft fra 1. januar 2016 Firmabilbeskatning 1. Innledning 2. Regelverket i dag 3. Endringer Innledning Skattedirektoratet har sendt ut et forslag om endring i

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012 Om deltagelse i kreftscreening-program er skattepliktig naturalytelse (skatteloven 5-1 første ledd, 5-12 første ledd, 5-10 bokstav

Detaljer

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 8 /12. Avgitt 27.03.2012 Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag (skatteloven 11-21 første ledd bokstav c

Detaljer

Visma Enterprise HRM. Elektronisk kommunikasjon

Visma Enterprise HRM. Elektronisk kommunikasjon Visma Enterprise HRM Elektronisk kommunikasjon Nytt regelverk 2014 1 Innledning... 3 2 Elektronisk kommunikasjonstjeneste (telefon, mobiltelefon, bredbånd o.l.)... 3 2.1 Skattepliktig beløp Verdsettelse

Detaljer

NYE SKATTEREGLER. Firmabil og yrkesbil//2016

NYE SKATTEREGLER. Firmabil og yrkesbil//2016 NYE SKATTEREGLER Firmabil og yrkesbil//2016 2 The difference is ABAX BILTYPER I arbeidslivet i Norge er det tre forskjellige biltyper som benyttes i arbeid. Det er viktig å kunne skille mellom disse da

Detaljer

Elektroniske kommunikasjonstjenester. Nye regler for elektroniske kommunikasjonstjenester fra 2014

Elektroniske kommunikasjonstjenester. Nye regler for elektroniske kommunikasjonstjenester fra 2014 Elektroniske kommunikasjonstjenester Nye regler for elektroniske kommunikasjonstjenester fra 2014 12.11.2014 Hva er elektroniske kommunikasjonstjenester EKOM er tjenester som omfatter tilgang til offentlig

Detaljer

LOPPA KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TJENESTE TELEFON. Vedtatt iloppa fonnannskap 4. april 2006 isak 12/06 gjelder fra 01.04.06

LOPPA KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TJENESTE TELEFON. Vedtatt iloppa fonnannskap 4. april 2006 isak 12/06 gjelder fra 01.04.06 OPPA KOMMUNE RETNINGSINJER FOR TJENESTE TEEFON Vedtatt ioppa fonnannskap 4. april 2006 isak 12/06 gjelder fra 01.04.06 INNHODSFORTEGNESE Innledning ~ Hvem gjelder reglementet for ~ Kriterier for å kunne

Detaljer

Reglement for tjenestetelefon m.m.

Reglement for tjenestetelefon m.m. Hattfjelldal kommune Reglement for tjenestetelefon m.m. Vedtatt av AMU i sak nr. 5/13 Innhold 1 Reglementers virkeområde... 2 1.1 Hensikten med reglementet... 2 1.2 Omfanget av det som reguleres... 2 1.3

Detaljer

Reglement for tjenestetelefon m.m.

Reglement for tjenestetelefon m.m. Hattfjelldal kommune Reglement for tjenestetelefon m.m. Vedtatt av AMU i sak. Anne Haugberg [Velg dato] Innhold 1 Reglementers virkeområde... 2 1.1 Hensikten med reglementet... 2 1.2 Omfanget av det som

Detaljer

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv.

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Forslag til endringer av Finansdepartementets skattelovforskrift (FSFIN) 5-41 1. INNLEDNING OG SAMMENDRAG 1.1 Innledning Finansdepartementet foreslår

Detaljer

ABAX AS. Seminar Bergen 24.03.2015

ABAX AS. Seminar Bergen 24.03.2015 ABAX AS Seminar Bergen 24.03.2015 OM ABAX Etablert 1999 (ETS AS) Restrukturert i 2009, sterk vekst over de siste fire år Skandinavias ledende leverandør av elektroniske kjørebøker Omsetning 2014: ca 240

Detaljer

MOBILSKATT. (NJ-mobilskatt-lonnsforh.doc) 11. september 2006

MOBILSKATT. (NJ-mobilskatt-lonnsforh.doc) 11. september 2006 (NJ-mobilskatt-lonnsforh.doc) 11. september 2006 OTTO R!SANGER Dronningensgt 22 0154 OSLO otto@risanger.no www.risanger.no tlf 22 33 39 27 mob 90 74 62 36 MOBILSKATT SKATT 2006 - MARGINALSKATT A) En personinntekt

Detaljer

Reglement for telefoni og datakommunikasjon Med virkning fra 01.01.2014

Reglement for telefoni og datakommunikasjon Med virkning fra 01.01.2014 Reglement for telefoni og datakommunikasjon Med virkning fra 01.01.2014 servicetjeneste\reglement for telefoni og datakommunikasjon.docx Side 1 1. Generelt Avtale om dekning av telefoni og datakommunikasjon

Detaljer

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Skattedirektoratet att: skd-regelforslag@skatteetaten.no Deres ref: Oslo, 29. juni 2015 Vår ref: Iman Winkelman/ 15-19374 HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Virke viser til mottatt høringsbrev og høringsnotat

Detaljer

Innst. 138 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:134 S (2011 2012)

Innst. 138 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:134 S (2011 2012) Innst. 138 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Dokument 8:134 S (2011 2012) Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Christian Tybring-Gjedde,

Detaljer

Elektronisk kommunikasjon - Endring reglement

Elektronisk kommunikasjon - Endring reglement Arkivsak-dok. 201315501-4 Arkivkode ---/N62/&00 Saksbehandler Jens Kristian Røed Saksgang Møtedato Sak nr Administrasjonsutvalget 27.02.2014 1/14 Elektronisk kommunikasjon - Endring reglement Sammendrag

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var

Detaljer

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen. Skattedirektoratet meldinger SKD 2/04, 31. januar 2004 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i

Detaljer

Retningslinjer for elektroniske kommunikasjonstjenester (EK-tjenester) i Gjøvikregionen.

Retningslinjer for elektroniske kommunikasjonstjenester (EK-tjenester) i Gjøvikregionen. Retningslinjer for EK-tjenester 1 av 11 Retningslinjer for elektroniske kommunikasjonstjenester (EK-tjenester) i Gjøvikregionen. Innhold Innhold... 1. Innledning... 1.1 Bakgrunn og formål... 2. Om EK-tjenester...

Detaljer

NOU 1985:5. side 1 av 5

NOU 1985:5. side 1 av 5 Dokumenttype NOU 1985:5 Dokumentdato Tittel Skattlegging av diettgodtgjørelser Utvalgsleder Fagereng Jens Kapittel 1.3 UTVALGETS ARBEID OG KONKLUSJONER Utvalgets oppgave har vært å foreta en vurdering

Detaljer

Møteinnkalling. Lyngen personal- og arbeidsgiverutvalg. Lyngen kommune, den 20.08.12

Møteinnkalling. Lyngen personal- og arbeidsgiverutvalg. Lyngen kommune, den 20.08.12 Lyngen kommune Møteinnkalling Lyngen personal- og arbeidsgiverutvalg Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: 27.08.2012 Tidspunkt: 10:00 Medlemmene innkalles med dette til møtet. Medlemmer

Detaljer

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere Saksnr. 13/2642 06.06.2013 Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere 1 1 Innledning og sammendrag Det foreslås justeringer i reglene om skattlegging av eiere

Detaljer

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Saksnr. 07/1389 05.04.2013 Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Gjeldende rett... 4 3.1 Skattytere

Detaljer

Bilbeskatning Ansattes fordel av bruk av arbeidsgivers bil «fri bil» Endring trådte i kraft fra 1. januar 2016

Bilbeskatning Ansattes fordel av bruk av arbeidsgivers bil «fri bil» Endring trådte i kraft fra 1. januar 2016 Bilbeskatning Ansattes fordel av bruk av arbeidsgivers bil «fri bil» Endring trådte i kraft fra 1. januar 2016 Arbeidsgiverdagen, 17.03.2016 Hvorfor endringer? - Utfordringer med reglene for yrkesbil som

Detaljer

M I N I G U I D E. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner

M I N I G U I D E. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner M I N I G U I D E Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner Denne miniguiden gir en kort innføring i pliktene til idrettslag og ideelle organisasjoner på lønnsområdet. Les mer Du finner mer detaljert

Detaljer

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014 skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014 I denne brosjyren finner du en svært forenklet omtale av de postene i selvangivelsen som er mest aktuelle for utenlandske arbeidstakere

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02257-A, (sak nr. 2014/2250), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02257-A, (sak nr. 2014/2250), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 11. november 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02257-A, (sak nr. 2014/2250), sivil sak, anke over dom, Ventor Sp. Zoo PUH BRV Multi A og øvrige ansatte i Ventor Sp. Zoo, jf. liste

Detaljer

Frivillige og ideelle organisasjoner

Frivillige og ideelle organisasjoner Frivillige og ideelle organisasjoner Ansvar som arbeidsgiver Buskerud Musikkråd 17.11.2012 Skatteoppkreverens oppgaver Innkreving av skatter og avgifter, kommunale avgifter. Særnamsmann utleggsforretning.

Detaljer

Høringsnotat om skattlegging av individuelle livrenter og kapitalforsikringer uten garantert avkastning

Høringsnotat om skattlegging av individuelle livrenter og kapitalforsikringer uten garantert avkastning Desember 2003 Høringsnotat om skattlegging av individuelle livrenter og kapitalforsikringer uten garantert avkastning Side 1 L:\02_2588_notat_vs.doc 1. BAKGRUNN OG SAMMENDRAG Skattereglene for individuelle

Detaljer

GPS-overvåkning og personvern hvordan skal arbeidsgiver forholde seg?

GPS-overvåkning og personvern hvordan skal arbeidsgiver forholde seg? GPS-overvåkning og personvern hvordan skal arbeidsgiver forholde seg? 25. Mars 2015, Maskinentreprenørenes Forbund Seniorrådgiver Hågen Thomas Ljøgodt Sentrale rettskilder: Lov om behandling av personopplysninger

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR GODTGJØRELSE FOR TJENESTETELEFON M.M. EIGERSUND KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR GODTGJØRELSE FOR TJENESTETELEFON M.M. EIGERSUND KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR GODTGJØRELSE FOR TJENESTETELEFON M.M. EIGERSUND KOMMUNE Vedtatt av administrasjonsutvalget 16. oktober 2006 (Winsak 02/5002 Personalreglementer, retningslinjer og instrukser i Eigersund

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010 Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010 2 I denne brosjyren finner du en svært forenklet omtale av de postene i selvangivelsen som er mest aktuelle for utenlandske arbeidstakere

Detaljer

Nyheter innen lønn! Sticos Brukerforum 13.11.2015. Marianne Lund, Rådgiver og Øyvind Riiber, Produktsjef

Nyheter innen lønn! Sticos Brukerforum 13.11.2015. Marianne Lund, Rådgiver og Øyvind Riiber, Produktsjef Nyheter innen lønn! Sticos Brukerforum 13.11.2015 Marianne Lund, Rådgiver og Øyvind Riiber, Produktsjef Agenda A-ordningen Avstemming lønn Sammenstillingsoppgaver Utbetalinger under lønnsopplysningsplikten

Detaljer

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen. Skattedirektoratet meldinger SKD 5/03, 31. januar 2003 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Fusjon engelsk Ltd NUF og norsk AS Sktl. kap 11-1 jf. 11-2 flg. Et engelsk Ltd-selskap, skattemessig hjemmehørende i Norge,

Detaljer

Merverdiavgifts- og skattespørsmål ved utsetting av IT-tjenester til heleid AS som skal serve helseforetak, mf

Merverdiavgifts- og skattespørsmål ved utsetting av IT-tjenester til heleid AS som skal serve helseforetak, mf Vedlegg 1 PricewaterhouseCoopers DA Skippergata 35 Postboks 6128 N-9291 Tromsø Telefon 02316 NOTAT 28. juni 2004 Merverdiavgifts- og skattespørsmål ved utsetting av IT-tjenester til heleid AS som skal

Detaljer

HØRINGSNOTAT FORSLAG TIL ENDRINGER VEDR BILBESKATNING

HØRINGSNOTAT FORSLAG TIL ENDRINGER VEDR BILBESKATNING HØRINGSNOTAT FORSLAG TIL ENDRINGER VEDR BILBESKATNING 1. Innledning og sammendrag... 2 2. Bakgrunn behovet for forenklinger... 3 3. Gjeldende rett... 3 3.1. Innledning... 3 3.2. Hvilke persongrupper omfattes

Detaljer

Omdanning av andelslag til aksjeselskap

Omdanning av andelslag til aksjeselskap Omdanning av andelslag til aksjeselskap Bindende forhåndsuttalelser Publisert: 14.12.2012 Avgitt: 28.08.2012 (ulovfestet rett) Skattedirektoratet la til grunn at andelshaverne hadde nødvendig eiendomsrett

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Skattedirektoratets forskuddssatser for 2014 og historiske satser

Skattedirektoratets forskuddssatser for 2014 og historiske satser Skattedirektoratets forskuddssatser for 2014 og historiske satser Skattedirektoratets forskuddssatser for 2014 og historiske satser 1. Lønn 1.1. Skattedirektoratets forskuddssatser for 2014 1.1.1. Normrentesats

Detaljer

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år.

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 19/12. Avgitt 11.07.2012 Endring fra aksjefond til obligasjonsfond realisasjon? (skatteloven 9-2) Saken gjaldt spørsmål om endring av vedtektene i

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GOL07 (v15) OPPGAVE A 1) Leieinntekter tomannsbolig: Forutsatt lik leieverdi pr. kvm så blir leieinntekten skattepliktig når eier benytter mindre enn halve leieverdien selv

Detaljer

Fakultetsoppgave skatterett H10

Fakultetsoppgave skatterett H10 Fakultetsoppgave skatterett H10 Peder Ås eier en enebolig i Storeby som han selv bor i med sin familie. I sokkeletasjen er det en hybelleilighet som han leier ut. Han har tatt opp et banklån for å finansiere

Detaljer

Innsender beskriver endringer av kvotereglene innen fiskerinæringen som gjør at det er blitt lettere å fornye fiskeflåten.

Innsender beskriver endringer av kvotereglene innen fiskerinæringen som gjør at det er blitt lettere å fornye fiskeflåten. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17 /12. Avgitt 22.06.2012 Fiskefartøy med kvoter, spørsmål om skattefri fisjon (skatteloven kapittel 11) Saken gjaldt spørsmålet om fiskerirettigheter

Detaljer

Utsendelse av medarbeidere til Norge

Utsendelse av medarbeidere til Norge Utsendelse av medarbeidere til Norge Del I skatt og rapporteringsforpliktelser 1 Skatt og rapporteringsforpliktelser Av advokatene Toralv Follestad og Øystein A. Sverre follestad@bd.no tlf. 0047 995 68

Detaljer

28. juni 2012. Høringsnotat - Forslag til endringer i skattelovforskriften regler om skattefritt sluttvederlag ved ufrivillig oppsigelse

28. juni 2012. Høringsnotat - Forslag til endringer i skattelovforskriften regler om skattefritt sluttvederlag ved ufrivillig oppsigelse 28. juni 2012 Høringsnotat - Forslag til endringer i skattelovforskriften regler om skattefritt sluttvederlag ved ufrivillig oppsigelse Regjeringen foreslo høsten 2011 at reglene om skattefritak for sluttvederlag

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010 Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010 2 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i utlandet. Pendling Må du på grunn av arbeidet

Detaljer

meldinger SKD 4/16, 8. mars 2016 Rettsavdelingen, personskatt

meldinger SKD 4/16, 8. mars 2016 Rettsavdelingen, personskatt meldinger SKD 4/16, 8. mars 2016 Rettsavdelingen, personskatt Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan

Detaljer

Særfradrag for store sykdomsutgifter

Særfradrag for store sykdomsutgifter Særfradrag for store sykdomsutgifter Skattytere som har usedvanlig store utgifter på grunn av varig sykdom eller varig svakhet hos dem selv eller noen de forsørger, skal som hovedregel ha særfradrag. Varig

Detaljer

Att. Birgit Hernes Oslo, 2. juni 2003 JK_099/shb

Att. Birgit Hernes Oslo, 2. juni 2003 JK_099/shb Norges Forskningsråd Plan-, budsjett- og statistikkavdelingen Boks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo Att. Birgit Hernes Oslo, 2. juni 2003 JK_099/shb NASJONAL STATISTIKK AVGIFTSSITUASJONEN Jeg viser til behagelig

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere:

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2012 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i hjemlandet. Pendling Må du på grunn av arbeidet

Detaljer

SKATTEDIREKTORATET Skattemessig behandling når renter legges til hovedstolen og kreditor senere ikke får oppgjøre - betydningen for fradragsretten

SKATTEDIREKTORATET Skattemessig behandling når renter legges til hovedstolen og kreditor senere ikke får oppgjøre - betydningen for fradragsretten SKATTEDIREKTORATET Skattemessig behandling når renter legges til hovedstolen og kreditor senere ikke får oppgjøre - betydningen for fradragsretten 1. Innledning Skattedirektoratet har mottatt spørsmål

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

Arbeidstidsbestemmelsene

Arbeidstidsbestemmelsene Arbeidstidsbestemmelsene Partner Johan Hveding e-post: johv@grette.no, mob: 90 20 49 95 Fast advokat Hege G. Abrahamsen e-post: heab@grette.no, mob: 97 08 43 12 Arbeidstid - generelt Arbeidsmiljøloven

Detaljer

meldinger Skattelempning begrunnet i forhold ved fastsettelsen av kravet SKD 10/09, 8. juli 2009 Rettsavdelingen

meldinger Skattelempning begrunnet i forhold ved fastsettelsen av kravet SKD 10/09, 8. juli 2009 Rettsavdelingen Skattelempning begrunnet i forhold ved fastsettelsen av kravet meldinger SKD 10/09, 8. juli 2009 Rettsavdelingen 1 Innledning 2 Avgrensninger 3 Nærmere om skattekrav og krav på arbeidsgiveravgift 3.1 Hjemmel

Detaljer

Høringsnotat - Opplysningsplikt for offentlig myndighet om gjeld, renter og penger til gode Innrapportering av fagforeningskontingent

Høringsnotat - Opplysningsplikt for offentlig myndighet om gjeld, renter og penger til gode Innrapportering av fagforeningskontingent Sak:15/547 13. mai 2015 Høringsnotat - Opplysningsplikt for offentlig myndighet om gjeld, renter og penger til gode Innrapportering av fagforeningskontingent INNHOLD 1 Kapittel 1 Opplysningsplikt for offentlig

Detaljer

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten. Arbeidstaker- og oppdragstakerbegrepet

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten. Arbeidstaker- og oppdragstakerbegrepet B-rundskriv nr.: B/04-2013 Dokument nr.: 13/00903-1 Arkivkode: 0 Dato: 28.06.2013 Saksbehandler: KS forhandling Til: Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten Arbeidstaker- og oppdragstakerbegrepet Høyesterett

Detaljer

@ - Informasjon. Prosjekt Fri bil

@ - Informasjon. Prosjekt Fri bil . ÅRGANG 4, NUMMER 10 @ - Informasjon til regnskapsførere og revisorer i Skatt nord UKE 42 2010 Å R G A N G 4, N U M M E R I DETTE NUMMERET: Prosjekt Fri bil 1 Brev til virksomhetene om privat bruk av

Detaljer

Derfor bør din bedrift bruke elektronisk kjørebok

Derfor bør din bedrift bruke elektronisk kjørebok www.autogear.no Derfor bør din bedrift bruke elektronisk kjørebok Jeg anbefaler alle som ikke fører kjørebok, å begynne med det med en gang - Tore Lund i Skatt Midt-Norge Ny offensiv mot yrkesbilbrukere

Detaljer

Derfor bør din bedrift bruke elektronisk kjørebok

Derfor bør din bedrift bruke elektronisk kjørebok www.autogear.no Derfor bør din bedrift bruke elektronisk kjørebok Jeg anbefaler alle som ikke fører kjørebok, å begynne med det med en gang - Tore Lund i Skatt Midt-Norge Ny offensiv mot yrkesbilbrukere

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 39/13 Administrasjonsutvalget 17.09.2013

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 39/13 Administrasjonsutvalget 17.09.2013 Søgne kommune Arkiv: 481 Saksmappe: 2013/2654-28471/2013 Saksbehandler: Monica Nordnes Dato: 04.09.2013 Saksframlegg Telefonreglement for Søgne kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 39/13 Administrasjonsutvalget

Detaljer

Når er man ansatt i et idrettslag hvor mye skal til

Når er man ansatt i et idrettslag hvor mye skal til Når er man ansatt i et idrettslag hvor mye skal til Innledning 3 ulike måter personer kan være tilknyttet en idrettsforening: 1. Ordinært medlem/tillitsvalg 2. Arbeidstaker 3. Oppdragstaker - Hvordan trekkes

Detaljer

Saksbehandler: Steinar Moen Arkivnummer: 541 Dato: 20. september 2001

Saksbehandler: Steinar Moen Arkivnummer: 541 Dato: 20. september 2001 Saksbehandler: Steinar Moen Arkivnummer: 541 Dato: 20. september 2001 Reiseregulativet anvendelse Med bakgrunn i en tilpassingsprotokoll til reiseregulativet pr 6. september 2001, vil KA i dette rundskrivet

Detaljer

Avtale om tiltaksplan inngås for et år av gangen og blir videreført ut over 65 år for dem som allerede har inngått en senioravtale.

Avtale om tiltaksplan inngås for et år av gangen og blir videreført ut over 65 år for dem som allerede har inngått en senioravtale. Sakens bakgrunn En gruppe eldre ansatte i Ålesund kommune hevder at de er diskriminert av Ålesund kommune. Klagerne er 65 år eller eldre. Klagen er begrunnet med at de ikke omfattes av alle de seniorpolitiske

Detaljer

Betinget skattefritak ved reinvestering etter brann på ny tomt etter sktl. 14-70

Betinget skattefritak ved reinvestering etter brann på ny tomt etter sktl. 14-70 Side 1 av 5 Rettskilder Uttalelser Betinget skattefritak ved reinvestering etter brann på ny tomt etter sktl. 14-70 BINDENDE FORHÅNDSUTTALELSER Publisert: 02.09.2015 Avgitt: 12.06.2015 Saken gjaldt spørsmål

Detaljer

Endringer i merverdiavgiftsloven og i forskrifter til merverdiavgiftsloven

Endringer i merverdiavgiftsloven og i forskrifter til merverdiavgiftsloven Skattedirektoratet meldinger SKD 10/04, 22. november 2004 Endringer i merverdiavgiftsloven og i forskrifter til merverdiavgiftsloven Fra og med 1. juli 2004 er reglene om merverdiavgift endret slik at

Detaljer

NOTAT Ansvarlig advokat

NOTAT Ansvarlig advokat NOTAT Ansvarlig advokat Jon Vinje TIL TEKNA DATO 15. juli 2005 EMNE VEDR SKATTEREFORMEN VÅR REF. - 1. Innlending Fra 1. januar 2006 innføres det nye regler for beskatning av personlige aksjonærer (aksjonærmodellen),

Detaljer

Telefonreglement for Alstahaug kommune

Telefonreglement for Alstahaug kommune Telefonreglement for Alstahaug kommune Innholdsfortegnelse 1. Generelt... 3 2. Definisjoner... 3 Kontortelefon... 3 Vakttelefon... 3 Tjenestetelefon (mobiltelefon)... 3 2.1 Hjemmeløsning som ikke dekkes

Detaljer

Domstolsprøving av skjønn etter skatteloven 13-1 tredje ledd: Faktumskjønn vs. verdsettelsesskjønn

Domstolsprøving av skjønn etter skatteloven 13-1 tredje ledd: Faktumskjønn vs. verdsettelsesskjønn Domstolsprøving av skjønn etter skatteloven 13-1 tredje ledd: Faktumskjønn vs. verdsettelsesskjønn Norsk Olje og Gass Skatteseminar 2013 7. mai 2013 Advokat Andreas Bullen (Phd) Del A: Innledning Skatteloven

Detaljer

meldinger SKD 3/07, 22. februar 2007

meldinger SKD 3/07, 22. februar 2007 Skattedirektoratet meldinger SKD 3/07, 22. februar 2007 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen

Detaljer

Høringsuttalelse - skattemessig behandling av verdipapirfond

Høringsuttalelse - skattemessig behandling av verdipapirfond Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 08.07.2015 Vår ref.: 15-604/HH Deres ref.: 14/1798 SL TV/HKT Høringsuttalelse - skattemessig behandling av verdipapirfond Finans Norge viser til

Detaljer

Retningslinjer for mobiltelefon i Oppland fylkeskommune

Retningslinjer for mobiltelefon i Oppland fylkeskommune jhjhjhhjhjhjhjh HR-enheten Retningslinjer for mobiltelefon i Oppland fylkeskommune Vedtatt i FR-sak 1125/08, endret i FR-sak 830/09, 1462/12 og 115/15 1 Generelt 1.1 Formål Oppland fylkeskommune har som

Detaljer

Finansdepartementet, 28. juni 2011. Høringsnotat - endringer i skattereglene for Svalbard

Finansdepartementet, 28. juni 2011. Høringsnotat - endringer i skattereglene for Svalbard Finansdepartementet, 28. juni 2011 Høringsnotat - endringer i skattereglene for Svalbard 1 Innledning og sammendrag De siste årene er det gjennomført en rekke endringer i skattesystemet for Svalbard. Endringene

Detaljer

BESLUTNING nr. 181. av 13. desember 2000

BESLUTNING nr. 181. av 13. desember 2000 Nr. 6/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende BESLUTNING nr. 181 av 13. desember 2000 om fortolkning av artikkel 14 nr. 1, artikkel 14a nr. 1 og artikkel 14b nr. 1 og 2 i rådsforordning

Detaljer

Brønnøy kommune Kemnerkontoret

Brønnøy kommune Kemnerkontoret Brønnøy kommune Kemnerkontoret Brønnøy kommune Dagens temaer julebord/andre tilstelninger goder som trimkort pc-briller bilordning private helsetjenester (nøkkelmannsfors) diett etter statens satser reiseregninger

Detaljer

DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT. Vår ref. 11/2262. Spørsmål vedrørende velferds- og arbeidsrettslige forhold for medlemmer i Oslo forliksråd

DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT. Vår ref. 11/2262. Spørsmål vedrørende velferds- og arbeidsrettslige forhold for medlemmer i Oslo forliksråd 1 8 OKT2011 DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref. 201010375-/IDS Vår ref. 11/2262 Dato ig.10.2011 Spørsmål vedrørende velferds- og arbeidsrettslige

Detaljer

Elektronisk kommunikasjon

Elektronisk kommunikasjon Innhold Elektronisk kommunikasjon... 2 Styreinformasjon... 2 Generelle satser, grenser og lønnsarter... 2 Lønnsarter... 3 Beregning av skattefordel... 3 Refusjon privat abonnement... 5 Fordel ved privat

Detaljer

5 Transport. 5.1 Hovedregler for mva. på transport. 5.2 Selgers transport.

5 Transport. 5.1 Hovedregler for mva. på transport. 5.2 Selgers transport. 5 Transport 5.1 Hovedregler for mva. på transport. Transport vil som en særskilt tjenestegruppe kunne omfattes av vegfritaket på samme måte som tjenesteyting på selve veginnretningen. Det kan oppstilles

Detaljer

Skattelovens realisasjonsbegrep

Skattelovens realisasjonsbegrep Skattelovens realisasjonsbegrep Bergen 23.februar 2012 Skatt vest, Atle Halvorsen 1 Tillatelser Skatt vest (Florø) har ansvaret for å gi alle overdragelsestilfeller i fiskerisektoren i Norge riktig og

Detaljer

Reglement for honnørgaver og andre former for oppmerksomhet til ansatte i Vadsø kommune

Reglement for honnørgaver og andre former for oppmerksomhet til ansatte i Vadsø kommune Vadsø kommune Reglement for honnørgaver og andre former for oppmerksomhet til ansatte i Vadsø kommune Vedtatt av Administrasjonsutvalget 14.03.2006. RÅDMANNEN 14.03.2006 31.12.2008 Side 2 av 5 Reglement

Detaljer

Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver.

Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. 1. Innledning Hvis du som arbeidstaker ikke får lønn og feriepenger

Detaljer

REGLEMENT FOR GODTGJØRELSE TIL FOLKEVALGTE I SNÅSA KOMMUNE

REGLEMENT FOR GODTGJØRELSE TIL FOLKEVALGTE I SNÅSA KOMMUNE REGLEMENT FOR GODTGJØRELSE TIL FOLKEVALGTE I SNÅSA KOMMUNE Fastsatt av Snåsa kommunestyre i møte den 27/2-1997, sak 17/97, i medhold av 41-43 i lov av 25. september 1992 om kommuner og fylkeskommuner.

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (aml) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Taleflytvansker og arbeidslivet

Taleflytvansker og arbeidslivet Taleflytvansker og arbeidslivet Ikke alle med taleflytvansker møter forståelse i arbeidslivet, og finner det vanskelig å få utnyttet kompetansen sin. Norsk Interesseforening for Stamme(NIFS) har samlet

Detaljer

Øvrige virkemidler avgjøres av Politidirektoratet etter forslag fra lokal arbeidsgiver.

Øvrige virkemidler avgjøres av Politidirektoratet etter forslag fra lokal arbeidsgiver. Vedlegg 1 Virkemiddelbruk Dette dokumentet er et vedlegg til omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten. Dokumentet er kommet i stand etter drøftinger mellom Politidirektoratet og Politiets Fellesforbund,

Detaljer

MINIGUIDE. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner

MINIGUIDE. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner MINIGUIDE Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner Idrettslag og ideelle organisasjoner går ofte under benevnelsen «ikke skatte pliktig». Betingelsen er at organisasjonen «ikke har erverv til formål».

Detaljer

Sensorveiledning JUR 4000 høstsemesteret 2012. Dag 1 - Skatterett

Sensorveiledning JUR 4000 høstsemesteret 2012. Dag 1 - Skatterett Sensorveiledning JUR 4000 høstsemesteret 2012. Dag 1 - Skatterett 1. Læringskrav Det kreves god forståelse av følgende emner: o Skattestrukturen (dvs. de ulike skatter som utskrives på inntekt, herunder

Detaljer

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (AML) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Saksbehandler: Øystein Dahle Kraft Arkivnummer: 600 Dato: 11. januar 2000. Presteboliger

Saksbehandler: Øystein Dahle Kraft Arkivnummer: 600 Dato: 11. januar 2000. Presteboliger Saksbehandler: Øystein Dahle Kraft Arkivnummer: 600 Dato: 11. januar 2000 Presteboliger På bakgrunn av henvendelser fra våre medlemmer har vi funnet det hensiktsmessig å informere generelt om en del forhold

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon Vår ref. Deres ref. Dato: 06/786-30-S 16.10.2008 nonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 26/11. Avgitt 31.10.2011. Generasjonsskifte, spørsmål om uttaksbeskatning

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 26/11. Avgitt 31.10.2011. Generasjonsskifte, spørsmål om uttaksbeskatning Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 26/11. Avgitt 31.10.2011 Generasjonsskifte, spørsmål om uttaksbeskatning (skatteloven 5-2 første ledd tredje punktum) Saken gjelder overføring av fast

Detaljer

Tåler din organisasjon bokettersyn?

Tåler din organisasjon bokettersyn? Skatt og arbeidsgiveravgift For frivillige og ideelle organisasjoner Tåler din organisasjon bokettersyn? Kemneren i Bergen Dagens tema Skattebetalingsordningen i Norge Idrettslaget som arbeidsgiver Lønnsutbetalinger

Detaljer

Kommuneloven 42. Godtgjøringer

Kommuneloven 42. Godtgjøringer Kommuneloven 42. Godtgjøringer Bakgrunnen for godtgjøringer Politisk innsats var lenge en form for samfunnsengasjement som uten store problemer kunne innpasses i yrkes- og fritidsvirksomhet. Slik vil det

Detaljer

Oversikt over endringer i arbeidsmiljøloven 2015

Oversikt over endringer i arbeidsmiljøloven 2015 24.06.2015 Oversikt over endringer i arbeidsmiljøloven 2015 Endringer i AML fra 1. juli 2015 Midlertidige ansettelser Fireårsregelen Beredskapsvakt Gjennomsnittsberegning Overtid Søn- og helgedagsarbeid

Detaljer

Høringsnotat - unntak fra reglene om beskatning av lån fra selskap til aksjonær

Høringsnotat - unntak fra reglene om beskatning av lån fra selskap til aksjonær Saksnr. 15/2037 17.11.2015 Høringsnotat - unntak fra reglene om beskatning av lån fra selskap til aksjonær Innhold 1 Innledning og sammendrag... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Departementets vurderinger og forslag...

Detaljer