Svar på høring om forslag til forskrift om registrering av og tilsyn med salg av tobakksvarer mv.

Transkript

1 v Returadresse: Helsedirektoratet, Pb St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 17/2834 Vår ref.: 17/ Saksbehandler: Mari Jonsrud Lindbekk Dato: Svar på høring om forslag til forskrift om registrering av og tilsyn med salg av tobakksvarer mv. Det vises til høring om forslag til forskrift om registrering av og tilsyn med salg av tobakksvarer m.m. Helsedirektoratet støtter i hovedsak de foreslåtte forskriftsreguleringer. Helsedirektoratet uttaler seg både som regelverksforvalter av tobakksskadeloven og som systemutvikler og ansvarlig for Tobakkssalgsregisteret. Dette innebærer at både folkehelse- og tobakkspolitiske hensyn og hensynet til et fungerende register ivaretas i høringsuttalelsen. Vedr. registrering av gårds- og bruksadresse, pkt Det foreslås at «Ved behov kan gårds- og bruksnummer registreres i stedet for adresse», både for den juridiske virksomheten og salgsstedet, jf. forslag til 7 pkt. 1 og 2. Helsedirektoratet mener at behovet kun er aktuelt for salgsstedet, jf. pkt. 2. Enhver juridisk virksomhet har en post- og forretningsadresse i Enhetsregisteret som Tobakkssalgsregisteret gjenbruker. For salgsstedet vil behovet for registrering av gårds- og bruksnummer kun være aktuelt dersom juridisk virksomhet ikke har en underenhet på stedet der salget skjer, noe som er mest aktuelt ved midlertidig salg. Registreringspliktig må da føre inn korrekt adresse og postnummer manuelt. Ved mangel på veiadresse kan gårds- og bruksnummer brukes. Valget mellom veiadresse eller gårds- og bruksnummer vil i praksis være opp til den registreringspliktig selv. Vedr. registrering av kommune og postnummer, pkt Departementet ber om synspunkter på om det må registreres hvilke kommune salgsstedet ligger i, eller om det er tilstrekkelig at postnummer er registrert. Helsedirektoratet mener at en hensiktsmessig løsning er at Tobakkssalgsregisteret henter opplysning om kommune automatisk fra Enhetsregisteret. Kommune i Enhetsregisteret fremgår på underenhet (salgssted) og opplysningen oppdateres ved eventuelle endringer i kommune ved kommunesammenslåinger eller lignende, som sikrer at opplysningene om kommune til enhver tid er riktig. For salgssteder som ikke er knyttet til en underenhet, må registeret imidlertid ha en annen løsning. Helsedirektoratet foreslår at registreringspliktig må angi kommune selv i disse tilfellene. Ved Helsedirektoratet Avdeling miljø og helse Mari Jonsrud Lindbekk, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org.nr.: postmottak@helsedir.no

2 kommunesammenslåinger eller lignende endringer, må dette håndteres manuelt. Det antas at omfanget av registreringer uten bruk av underenhet er lite, da hovedregelen om krav til underenhet vil gjelde for alle faste utsalgssteder. Unntaket vil knytte seg til midlertidig salg og ambulerende salg, herunder transportmidler. Det vil ikke være hensiktsmessig å utlede kommune kun fra et postnummer, da ett postnummer kan gå over flere kommuner, som vil føre til en risiko for at salgsstedet blir knyttet til feil kommune. Type salgssted, jf. pkt Direktoratet støtter bruk av næringskoder for angivelse av type salgssted. Det vurderes at de ulike næringskodene dekker behovet for informasjon om type virksomhet som drives. Et annet moment som taler for at Tobakkssalgsregisteret bør bruke næringskode er at det kan bidra til å øke kvaliteten på Enhetsregisteret, ved at kommunen kan melde fra dersom næringskode er feil, slik at Enhetsregisteret eller SSB kan følge dette opp videre. Alternativet er at virksomheten registrerer type sted selv. Det er pr. i dag ingen begrensning på hvor salg av tobakk kan skje, som innebærer at det er umulig å fange opp alle typer steder uten at ett av alternativene for type sted er «annet» eller lignende. Risikoen ved egenregistrering vil da også være at mange registrerer «annet» for type sted, som ikke gir noen informasjon om salgsstedet. Kontaktopplysninger, jf. pkt Departementet foreslår at kontaktopplysninger i form av navn på kontaktperson, telefonnummer og e- postadresse skal registreres, jf. forslag til 7 nr. 4. Helsedirektoratet mener det er behov for en klargjøring av hva formålet med de ulike kontaktopplysningene skal være, herunder om formålet gjelder planlegging, gjennomføring eller oppfølging av tilsynet. Det bør også vurderes om formålet bør fremgå uttrykkelig av forskriften, for å sikre at virksomheten registrerer den kontaktinformasjonen som kommunen faktisk har behov for. For Helsedirektoratet, som register- og tilsynsmyndighet for grossistene, er det behov for kontaktperson, telefonnummer og e-postadresse til den juridiske virksomheten som er registrert. Salgsperiode ved midlertidig salg, jf. pkt Helsedirektoratet støtter departementets vurdering om at løpende salg som kan skje deler av året og som ikke er konkret avgrenset i tid, bør registreres som en varig registrering. Direktoratet støtter også at salg som er knyttet til avgrensede hendelser eller arrangement, bør registreres som midlertidig salg. Helsedirektoratet mener at en tidsramme på 30 dager sammenhengende kan være hensiktsmessig da den vil fange opp mange typer midlertidige arrangementer. Hva slags tobakksvarer som selges, jf. pkt Helsedirektoratet støtter at type vare(r) bør registreres og vedlikeholdes ved endringer. I høringen foreslås kategoriene tobakksvarer, e - sigaretter og gjenoppfyllingsbeholdere, samt urtebaserte røykeprodukter. Det er vesentlig for kategoriseringen at kategoriene omfatter alle tobakksvarer og tobakkssurrogater på markedet. Den foreslåtte kategoriseringen omfatter ikke tobakkssurrogatet urtesnus. Det foreslås derfor at kategorien urtebaserte røykeprodukter endres til urtebaserte produkter, slik at urtesnus omfattes. Det vil være bestemmelser om merking i tobakksskadeloven som kun vil gjelde urtebaserte røykeprodukter, og som ikke vil omfatte andre urtebaserte surrogater. Samtidig vurderes det at omfanget av steder her vil være lite, som gjør at det ikke er behov for å kategorisere mer detaljert

3 Unntak fra plikten til å registrere seg som grossist, jf. pkt Departementet viser til behov for unntak for registrering som grossist i tilfeller hvor et salgssted skal opphøre, og hvor salgsstedet eller et konkursbo eller lignende kan ha behov for å selge ut hele varelageret. Departementet oppstiller også fire alternative måter å gjøre unntak på. Helsedirektoratet mener at grossist som skal selge midlertidig bør registrere seg, på samme måte som alle andre virksomheter som skal selge tobakksvarer mv. Et unntak for tilsynsavgift vil være avhengig av om det er behov for tilsyn med virksomheten. Helsedirektoratet vurderer at det kan være et tilsynsbehov også for midlertidig engrossalg, og at tilsynsavgiften derfor bør være på lik linje som øvrige grossister. Helsedirektoratet kan ikke finne grunnlag for å gjøre unntak fra registeravgiften for midlertidige grossister. Midlertidig engrossalg sier ingenting om hvor mye som omsettes, dvs. omsetningstallene ved slikt salg. Det kan f.eks. være tilfelle at et midlertidig engrossalg innebærer høyere omsetning og større varelager enn løpende engrossalg fra mindre grossister. Hensynet til likebehandling av grossistene taler derfor for at også midlertidige grossister betaler registeravgiften. En utilsiktet konsekvens av å unnta fra krav til registeravgift vil være at grossisten ikke trenger å fordele kostnaden på virksomhetene de selger til, som påvirker salgssummen, som igjen kan være konkurransevridende i forhold til øvrige grossister. Helsedirektoratet mener at en tidsramme på 30 dager sammenhengende kan være hensiktsmessig. Opphør, overdragelse, død og konkurs, jfr. pkt og Helsedirektoratet støtter departementets syn om at registreringen bortfaller ved sletting av virksomheten i Enhetsregisteret. Helsedirektoratet mener at dersom en ny juridisk virksomhet overtar salget av tobakksvarer mv. på et salgssted, må den nye virksomheten registrere seg og stedet. Det er vesentlig for registerets kvalitet og troverdighet at det gir et korrekt bilde av juridiske ansvarlig som selger ved de ulike salgssteder. Av hensyn til kommunens behov for å vite hvem som er juridisk ansvarlig for salget, er det også nødvendig at registeret er oppdatert. Dette vil gjelde ved overdragelser og for konkursbo. Departementet viser til at overdragelse, død eller konkurs kan medføre at virksomheten plikter å oppdatere opplysningene. Helsedirektoratet mener at plikten til å oppdatere opplysninger kun kan omfatte egne opplysninger, dvs. kun opplysninger som er gitt om egen juridisk virksomhet. Registreringsplikten er lagt til virksomheten som er ansvarlig for salgsstedet, jf. Prop. 109 L ( ), pkt , noe som også bør gjelde etter overdragelse, død og konkurs. En juridisk virksomhet vil verken ha rettigheter eller tilganger til å registrere for en annen juridisk virksomhet, fordi det kun er personer med rolle i den aktuelle virksomheten som kan registrere på virksomhetens vegne. Hvis en person, uten tilknytning til den juridiske virksomheten, skal registrere på vegne av denne, er det derfor stor sannsynlighet for at opplysningene blir feil. Helsedirektoratet mener at det også bør vurderes om registreringen bør bortfalle ved konkursåpning. Fra og med konkursåpning kan skyldneren verken disponere over tobakksvarene som inngår i boet og å pådra boet forpliktelser, jf. konkursloven 100. Under konkursbehandlingen vil boet være juridisk ansvarlig for et eventuelt salg av tobakksvarer mv., og konkursboet vil ha et eget organisasjonsnummer. Konkursåpning vil i mange tilfeller også innebære at det ikke lenger selges tobakk på stedet, som er en vesentlig informasjon for kommunen som tilsynsmyndighet å ha kjennskap til for å ha et effektivt og - 3 -

4 målrettet tilsyn. Helsedirektoratet mener at dersom et konkursbo vil selge ut tobakksvarer eller tobakkssurrogater, må de registrere seg i Tobakkssalgsregisteret, enten for salg til forbruker eller som grossist, noe boet selv velger. Selv om formålet med registeret er å gi en oversikt over salgssteder og grossister, er det for registerets kvalitet helt sentralt at det er samsvar mellom opplysninger om juridisk virksomhet som er registrert og hvem som faktisk står bak salget. Begrunnelsen for å ha opplysninger om juridisk virksomhet, jf. forslag til 7, pkt. 1, gjør seg like mye gjeldende ved disse tilfellene, som ved helt nye registreringer. Registrering i Tobakkssalgsregisteret er også nødvendig for konkursboet, for at kjøpere av varene har lov til å kjøpe de av virksomheten. Det vises til at kjøper og selger har en gjensidig plikt til å kontrollere at den andre er registrert i registeret, noe som kun kan oppnås ved at konkursboet registreres. En konsekvens av dette vil kunne være at ett salgssted omfattes av to registreringer, dvs. registrert under to ulike juridiske virksomheter. Samtidig kan registeret ved konkurstilfeller markere at det er åpnet konkurs i en virksomhet, eventuelt avregistrere, slik at tilsynsmyndigheten får informasjon om dette, som er relevant i tilsynsplanleggingen. En virksomhet som ikke lenger selger tobakksvarer mv., vil også ha plikt til å avregistrere seg i henhold til forslag til forskrift 12, i tillegg til at virksomheten har incentiver til å avregistrere stedet på grunn av tilsynsavgiften som ellers vil påløpe. Registrering av salgsforbud, jf. pkt Registrering av salgsforbud vil ha gevinster i form av enkel og god oversikt for myndighetenes over sanksjonspraksis i landets kommuner. Oversikt over antall salgsforbud og fordelingen av salgsforbud i landet gir en oversikt for nasjonale myndigheter som er nødvendig for evaluering og oppfølging av ordningen. Slik statistikk fra landets kommuner kan innhentes av Folkehelseinstituttet (FHI) etter forslaget 31. Dersom slike opplysninger ligger i registeret, vil FHI ikke lenger måtte innhente opplysningene fra hver enkelt kommune, men kan forholde seg til registeret og søkefunksjonalitet der. Effektiviseringsgevinsten for FHI og kommunene selv taler for at krav om registrering av salgsforbud bør innføres. Helsedirektoratet mener imidlertid at det på sikt også bør vurderes hvilke andre opplysninger som bør ligge i registeret, både for å dekke myndighetens behov for oversikt og for kommunens behov for egen oversikt og for at tilsynet med tobakksalg skjer så effektivt og målrettet som mulig. Direktoratet viser spesielt til kommunenes behov for å holde oversikt over tilsynsvirksomheten sin, herunder hvor det er utført tilsyn, eventuelle merknader og totalt antall tilsyn som er gjennomført. Direktoratet mener at registrering av salgsforbudet bør gjøres av kommunen. Det er kommunen som fatter vedtak om salgsforbud og effektivitetshensyn tilsier at kommunen selv bør registrere inn. At kommunene selv må registrere inn salgsforbud, kan også bidra til økt bruk av registeret for øvrig. Internkontroll, jf. pkt. 3.2 Helsedirektoratet støtter departementets forslag om internkontroll, herunder at det bør utformes etter modell av alkohol- og næringsmiddellovgivningen. Det antas at det ikke er behov for å definere rutine og avvik, slik det er gjort i næringsmiddellovgivningen. Om det blir tvil om hva begrepene innebærer senere, kan definisjonene i næringsmiddellovgivningen brukes analogisk, og direktoratet kan oppklare dette gjennom veiledning. Særlige momenter som kan kontrolleres, jf. pkt Departementet ber om innspill på utformingen av forslag til 18 om tema for tilsynet. Helsedirektoratet er enig i at tilsynet særlig bør omfatte tilsyn med aldersgrensebestemmelsene og kravet til internkontroll. Direktoratet mener at det bør foretas en todeling i bestemmelsen, slik som etter alkohollovgivningen, dvs. at Andre viktige kontrolltema ikke er nødvendig. Om det er aktuelt å opprettholde en tredeling, mener direktoratet at forslaget til 18 nå inneholder så mange av - 4 -

5 kontrolltemaene at det gjenstår lite, og kan gi et inntrykk av at det som ikke er omfattet ikke er så viktig, f.eks. forbud mot sponsing. Tilsynet og tilsynsfrekvensen, jf. pkt Departementet ber om høringsinstansenes syn på om rapport for tilsyn av salgssted skal sendes til salgsstedet eller virksomheten, eventuelt til e-postadressen oppgitt under kontaktopplysninger. Helsedirektoratet mener at rapporten bør sendes til juridisk virksomhet som er rettighetshaver ved stedet, ikke til salgsstedet. Det er den juridiske virksomheten som er ansvarlig for de plikter som følger av tobakksskadeloven, og som følgelig må være den som mottar eventuell kontrollrapport, forhåndsvarsel og vedtak etter forvaltningsloven. Dersom det ikke er merknader ved kontrollen, bør det ikke stilles krav til skriftlig rapport. Forslag til 20 annet ledd gjelder de tilfeller der kommunene har satt bort gjennomføringen av tilsynet til andre virksomheter, f.eks. Securitas. Dersom bestemmelsen opprettholdes bør det vurderes om dette bør tydeliggjøres i selve forskriftsteksten. Helsedirektoratet støtter alternativet om at alle salgssteder skal kontrolleres minst annet hvert år og at kommunene skal utføre dobbelt så mange tilsyn som de har salgssteder i sin kommune, jf. forslag til 21. Bakgrunnen for dette er at kommunen får økt mulighet til å målstyre tilsynene mot de virksomheter der risikoen for overtredelser av tobakksskadeloven er størst. Tilsyn med enkelte typer salgssteder, jf. pkt Helsedirektoratet støtter at tilsynsansvaret for salg av tobakk på tax free-utsalg på flyplasser legges til direktoratet, da direktoratet allerede fører tilsyn med tax-free utsalg etter alkoholloven. Helsedirektoratet støtter også at virksomheter som driver kollektive transportmidler eller cruiseskip, f.eks. Hurtigruta, ikke skal måtte registrere seg i alle kommuner salg skjer. Dette ville ha medført en stor byrde for virksomheten og er svært unødvendig for kommunene i forhold til tilsynsbehovet. Direktoratet støtter derfor at det gjøres unntak for kommunalt tilsyn med salg fra slike steder, og at tilsynsansvaret av praktiske hensyn overlates til Helsedirektoratet. Avgifter Tilsynsavgift Departementet antar at dokumentkontroll og stedlig tilsyn i snitt vil ligge på 5 timer årlig per grossist, og tilsynsavgiften foreslås på denne bakgrunn fastsatt til 2000 kroner, se forslag til 26. Helsedirektoratet støtter departementet i at et dokumenttilsyn kan ta 5 timer. Arbeidet vil bestå av innhenting av dokumentasjon, gjennomgang av dokumentasjon og eventuell oppfølging av avvik som avdekkes. Dersom Helsedirektoratet må utføre stedlig tilsyn, vil tilsynskostnaden være høyere, da dette vil innebære reisetid og reisekostnader. Helsedirektoratets fokus ved tilsyn med grossister, vil være at de ikke selger til virksomheter som ikke er registrert i Tobakkssalgsregisteret. Det vurderes på denne bakgrunn at det ikke er behov for stedlig tilsyn med grossister, og at utgangspunktet på 5 timer tidsbruk pr. grossist er hensiktsmessig. For tilsyn med tax-free butikker, kollektive transportmidler og skip i henhold til forslag til 23, kan det være behov for stedlig tilsyn. Ved disse salgsstedene skjer salg av tobakksvarer mv. til forbruker, herunder foreligger det risiko for salg av tobakksvarer mv. til mindreårige, som er ordningens hovedformål å redusere. For et stedlig tilsyn med disse vil tilsynskostnaden være høyere enn 5 timer pr. sted. Dette har sammenheng med at stedene er over hele Norge, og reisetid og reisekostnad vil påløpe i - 5 -

6 tillegg til effektiv tilsynstid. På den annen siden kan direktoratet vurdere å inngå samarbeid med lokale tilsynsmyndigheter, f.eks. kommunen, som kan utføre den stedlige kontrollen på vegne av Helsedirektoratet, mot vederlag. Ved en slik ordning vil 5 timer pr. tilsyn være rimelig. Da det ikke stilles krav til årlig tilsyn på disse salgsstedene, og at tilsynet er risikobasert, anses det som hensiktsmessig at tilsynskostnad kreves inn etter at tilsyn av en virksomhet er gjennomført. På denne måten vil det være de som får tilsyn som belastes kostnaden. Alternativt kan tilsynsavgiften kreves inn i henhold til tilsynsplan for det aktuelle året eller ved årsslutt, når den totale tilsynskostnaden for Helsedirektoratet er kjent. For øvrig vil Helsedirektoratet informere om at utgangspunktet om at en times arbeid utgjør 400 kroner, ikke samsvarer med Helsedirektoratets beregninger av gjennomsnittlig timepris. Helsedirektoratet tar utgangspunkt i 580 kroner timen. Registeravgift Det foreslås at registeravgiften skal dekkes inn fra grossistleddet, som kan fordele kostanden på sine kunder (salgsstedene). Helsedirektoratet støtter forslaget om at avgiften beregnes ut fra omsetning av de aktuelle varene, og at det skal betales et minstegebyr. Et system med beregning ut fra omsetning vil kreve mer arbeid enn en modell med flatt gebyr. Samtidig må ordningen være rettferdig for grossistleddet, noe et flatt gebyr ikke vil være. Utlevering av opplysninger fra registeret Registeret vil inneholde personopplysninger, jf. forslag til 7 nr. 4 om kontaktopplysninger. Helsedirektoratet mener derfor at det bør vurderes om kontaktopplysningene bør unntas fra offentligheten, og kun gjøres tilgjengelig for tilsynsmyndighetene. Kontaktopplysningene innhentes til bruk for tilsynsmyndighetene, og av informasjonssikkerhetshensyn må det vurderes om tilgang til kontaktopplysninger begrenses til kun de som har behov. Automater for tobakksvarer mv, jf. pkt. 3.9 Helsedirektoratet støtter departementets vurdering når det gjelder plassering av automater for tobakksvarer i nærheten av kassen. Å hindre salg til barn og unge er et viktig hensyn bak forbudet mot selvbetjente automater. Dersom disse automatene står langt unna kassen vil den kontrollen man ønsker å oppnå reduseres, da den som betjener kassen ikke lenger vil kunne se hvem som faktisk henter ut tobakksvaren med automatkortet. Slik departementet skriver vil en plassering av automatene i nærhet av kassen gi salgsstedet ansvaret for salgsprosessen helt frem til kunden har hentet ut varen. Departementet ber om høringsinstansenes syn på om det bør være gyldighetstid på kortene, og hvor lang gyldighetstid kortet bør ha. Kort gyldighet kan potensielt forebygge «langing» på utsiden av butikken, men medfører samtidig ulemper dersom det av ulike årsaker tar noe tid å bevege seg fra kassaområdet og til automaten og kortet i mellomtiden slutter å fungere. Kort tidsgyldighet kan imidlertid avhjelpes ved at kjøper kan re-aktivere kortet i kassen. Hensynet til barn og unge anses uansett ivaretatt ved at betjeningen har mulighet til å se automaten ved uthenting. Muligheten for å bli sett skaper også en høyere terskel for mindreårige å oppsøke automaten. Det er uansett viktig at alle ansatte som håndterer automatkort blir gitt god innføring i at ansvaret for salg av tobakksvarer gjelder helt frem til varen er hentet ut av automaten. Hvorvidt man bør regulere tidsgyldighet må trolig ses opp mot tilgrensende regelverk. Mye kan tale for at slike automatkort vil defineres som moderne gjeldsbrev, noe som kan medføre at blant annet gjeldsbrevloven og forbrukerkjøpsloven kan komme til anvendelse

7 Utdeling av vareprøver, jf. pkt. 4.1 Formålet med gratis vareprøver er todelt; man skal kunne se på produktet og eventuelt prøve det. Dersom man allerede er bruker av tobakk vil sistnevnte trolig ikke være helt unaturlig. Direktoratet mener imidlertid at det er noen etiske betenkeligheter med at personer skal innta, eller fristes til å innta, tobakksvareprøver som en del av sine arbeidsoppgaver. Direktoratet har som tilsynsmyndighet mottatt flere tips og henvendelser om lovligheten av gratis utdeling av vareprøver. Vi har inntrykk av at det er mange ved slike anledninger, messer mv., som lett har tilgang til slike vareprøver, og at produktene dermed når ut til flere enn kun de relevante i salgsbransjen. Grensedragningen kan være vanskelig, men medfører i praksis at utdeling av vareprøver i stor grad når den «vanlige» forbruker. Vi imøteser en innstramming i praksis og mener utdeling av gratis vareprøver av tobakksvarer bør forbys. Dette vil også gi et regelverk som er enkelt å forholde seg til, også for tilsynsmyndigheten. Dersom forbud ikke innføres, mener vi det bør innføres en begrensning til kun innkjøpere. Vennlig hilsen Linda Granlund e.f. direktør Jakob Linhave avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk - 7 -