vokter NYTT Rettferdighetens Norsk narkotikapolitikk følger et villspor Nye retningslinjer for LAR Den nye LARhverdagen 3. årg

Transkript

1 NYTT Tidsskrift for legemiddelassistert rehabilitering Norsk narkotikapolitikk følger et villspor Rettferdighetens vokter Nye retningslinjer for LAR Den nye LARhverdagen årg 1

2 Innhold LEDER 5 AKTUELT RETTFERDIGHETENS VOKTER 6 POLITIKK NARKOTIKAPOLITIKK 10 NYE RETNINGSLINJER 12 SKRÅBLIKK DEN NYE LARHVERDAGEN 14 SPØRSMÅL OG SVAR 18 KONTAKT OSS 20

3 Utgiver Tidligere magasiner kan fåes som PDF ved henvendelse eller på Styreleder Lise Aasmundstad Besøksadresse Industriveien 5/7, 1337 Sandvika Postadresse Pb. 128, 1300 Sandvika Tlf e-post redaksjonen Ansvarlig redaktør Lise Aasmundstad Redaktør Ronny Bjørnestad Redaksjonskontor Rådhusveien 30, 4640 Søgne e-post redaksjonen prolarnytt arbeider etter redaktørplakaten og vær-varsom-plakaten Annonseansvarlig Ronny Bjørnestad Kontakt redaksjonen for annonseavtale Abonnement tegn deg som medlem på prolar.no. Hovedmedlemsskap er gratis, støttemedlemsskap kr 300,- produksjon Grafisk formgivning Ane Tollerød Fosse, Osigraf. Opplag 2000, 1. opplag Trykk Stav, Kristiansand prolar-nytt ISSN Redaksjonen for ble avsluttet Neste nummer kommer i april Materiellfrist 19. mars Foto forside GettyImages Usignert stoff og bilder tilhører redaksjonen. Tidsskriftet forbeholder seg retten til å gjøre bladets innhold tilgjengelig også i elektronisk form dersom intet annet er avtalt på forhånd. Vi tar forbehold om trykkfeil. Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med kopinor. prolar 2010 Nytt år, nye muligheter Hei, Som redaktør for medlemsbladet vårt er det hyggelig å kunne sende ut årets første nummer av prolarnytt. Målet for 2010 er å gi ut hele seks nummer. prolar har som organisasjon vokst enormt det siste året. Vi har på kort tid blitt en anerkjent og respektert organisasjon som har satt LAR på dagsorden. Gjennom forskjellige fora, arbeidsgrupper, og konferanser har vi sagt ifra hva vi mener er riktig og rettferdig LAR-praksis. Arbeidet er langt fra ferdig, og vi må hele tiden stå på våre krav. Selv om forskriften og retningslinjene for LAR ble lagt frem og gjort gjeldende fra , er det ennå mye som må følges nøye med på. prolar vil jobbe videre for å følge opp gjeldende rettningslinjer, og oppfordrer våre medlemmer til å ta kontakt ved behov, og ved evt konflikter. I dette nummeret av prolarnytt kan dere lese vår aktuelt sak fra Statens Helsetilsyn hvor Lars E Hanssen oppfordrer LARpasienter til å klage mer. Fylkesmann eller Helsetilsynet i ditt fylke hjelper deg å utforme en klage. Les om saken på side 6-8. Legene Martin Haraldsen og Dagfinn Haar er to av landets leger som har hjulpet mange hundre rusmisbrukere gjennom flere år. Begge har hatt flere tilsynssaker på seg pga sitt engasjement. Jobben de har gjort, og gjør, har reddet mange mange liv. Les mer om deres ytringer på side 10-11, og TIDSSKRIFTETS MÅLSETTING Å VÆRE MEDLEMSMAGASIN FOR PROLAR Å VÆRE KOMMUNIKASJONSKANAL MELLOM PROLAR, MEDLEMMER OG FAGFELT Å VÆRE ET FAGBLAD SOM SETTER VIKTIGE SAKER SOM ANGÅR PROLAR PÅ DAGSORDEN Å INFORMERE, PROVOSERE, GLEDE OG ENGASJERE BRUKERE OG FAGFELT 4 prolarnytt Gjennom et samarbeid med Nautilus/Actic har våre medlemmer fått sine første medlemsfordeler. Vi håper så mange som mulig vil benytte seg av treningstilbudet vi har fått til. De fleste Nautilus sentre har svømmehall, noe som i hvert fall jeg setter stor pris på. Og så er det jo en rimelig månedsavgift for oss. Håper dere hiver dere på. Ønsker dere god lesning! Hilsen Ronny Foto: Fotoservice prolarnytt

4 Aktuelt Rettferdighetens vokter Tekst: Mona Vaagan Foto: Crestock/ Mona Vaagan Han passer på at lover og regler blir fulgt, og at hver og en av oss skal være sikret forsvarlig behandling i helsevesenet. Det er ingen liten oppgave direktør i Helsetilsynet Lars E. Hanssen er satt til å forvalte. Statens Helsetilsyn holder til i Calmeyersgate, midt i Oslo sentrum. Opp noen etasjer, og inn ei dør, og der er vi, i en mørk korridor, hvor en svart bronseskulptur av Lars E. Hanssens berømte forgjenger Karl Evang ruver. Men Hanssen, som har fulgt meg opp fra resepsjonen, gir langtfra et mørkt og dystert inntrykk. God dag, Solbjørg! Hvordan har du det? Spør han vennlig en kollega som titter fram fra et kontor, før han selv tar plass bak skrivebordet. Også jeg får et blidt smil, mens han venter på første spørsmål. Jeg aner at tida er knapp, en ny journalist står for tur etter meg, har jeg fått vite. MANGE LOVORD Lars E. Hanssen (60), den øverste vokteren av våre helserettigheter, beskrives av en kollega som en uvanlig toppbyråkrat. Faglig skarpskodd og med «et veldig godt hode hvor det går fort rundt». Men også utstyrt med en replikk som får stemningen til å løsne, både internt i huset og i mer formelle settinger. Han blir jevnlig kåret til en av de mektigste i Helse-Norge. Innenfor rusfeltet er det mange lovord å høre om Lars E. Hanssen. - Han er veldig ryddig på at mennesker med pasientrettigheter, er mennesker med pasientrettigheter, uavhengig av hvilke problemer de søker hjelp for, sier Anne Loennechen, leder av Fagrådet innen Rusfeltet i Norge. «Renhårig», «tydelig» og «opptatt av pasientenes rettigheter», er attesten fra Dagfinn Haarr, fastlege og assisterende kommuneoverlege i Kristiansand. Lars E. Hanssen har tidligere sagt at LAR-pasienter er et prioritert område for Helsetilsynet. Det gjelder også i dag, understreker han. For det er ifølge Hanssen ikke størrelsen på pasientgruppene som avgjør hvor Helsetilsynet bestemmer seg for å sette inn skytset når det gjelder å kontrollere at lover og regler blir fulgt. Det vi legger til grunn er integriteten og rettssikkerheten til brukerne. Det betyr at mange velfødde 50-åringer med vanlige livsstilssykdommer blir prioritert lavere. Rusmisbrukere, de som har behov for psykisk helsevern og psykisk utviklingshemmede er de viktigste gruppene vi i lang tid har prioritert og fortsatt prioriterer, sier Hanssen. LÆRER IKKE AV ANDRES FEIL prolarnytt omtalte i forrige nummer Helsetilsynets Aktuelt omgjørelse av utskrivingen av en LAR-pasient i Midt-Norge. Flere tilsynsrapporter har pekt på feil og mangler innenfor rusomsorgen. Det som er en utfordring for meg, er å få folk til å lære når feil og uønskede hendelser skjer, sier Hanssen og klargjør, De som selv har vært gjenstand for tilsyn, tar gjerne lærdom av det, mens de som ikke har vært gjenstand for tilsyn, lærer ikke av andres feil. Dette er et problem, mener han. Lars E. Hanssen har sett mer av rett- og vrangsiden i norsk helsevesen enn de aller fleste. Siden 1994 har han sittet på toppen i Helsetilsynet. De første årene som assisterende helsedirektør, før han i 2001 tok over helsedirektørstillingen etter Anne Alvik. Tittelen i dag er direktør. Før han kom til Helsetilsynet, var han sjeflege og professor ved Rikshospitalet, med spesialisering innenfor indremedisin og fordøyelsessykdommer. Den første jobben hans var på Blå Kors mens han var student, forteller han. Jeg var blant annet tilsynslege på «Husbåten», et boligtiltak for krigsseilere. At han skulle bli lege, lå i genene, har han tidligere forklart. Faren var lege, likeså bestefaren. Hanssen er oppvokst på Våland i Stavanger. Hans rettferdighetssans stammer nok fra barndomshjemmet, tror han. Jeg kommer fra et hjem hvor samfunnsengasjementet var veldig sterkt og hvor det var mye diskusjon og høyt under taket. Det ville sikkert mine foreldre, som begge er døde nå, vært glad for at jeg sa! FLINK RELASJONSBYGGER Kanskje er det kombinasjonen av denne takhøyden og det til tider rufsete vestlandsklimaet som gjør at Hanssen takler godt kontroverser. Han oppfordrer faktisk til mest mulig intern diskusjon, sier en medarbeider. Så megler han selv fram en løsning som alle kan være fornøyd med. Hanssen er flink til å bygge relasjoner, blir det sagt om ham. Den største forandringen på rusfeltet siden han begynte i Helsetilsynet for 15 år siden, er synet på brukerne, mener Lars E. Hanssen. Uten å ville bli tatt til inntekt for Fremskrittspartiets politikk, vil han gjerne gi honnør til John Alvheims innsats for å heve statusen til rusmisbrukerne. Han var veldig opptatt av at rusmisbrukere skulle bli definert som pasienter, slik at de fikk de rettighetene som ligger i pasientrollen. 6 prolarnytt prolarnytt

5 Aktuelt Kunngjøringer Rusmisbrukere blir fortsatt stemoderlig behandlet i dagens Norge, mener direktør for Helsetilsynet Lars E. Hanssen. - Når det gjelder rusmisbrukere, psykisk helsevern og psykisk utviklingshemmede så er vi langt fra i mål, konstaterer han. Selv mener han det er viktig å tenke seg behandlingen av rusmisbrukere som en kjede. Når du er avruset, så skal du få videre behandling, ifølge Hanssen. Vi har avgjort noen klagesaker hvor noen fikk betalt for avrusning i utlandet. Da skal de også ha rett til videre behandling, slik at vi er sikre på at de ikke faller mellom to stoler. BØR KLAGE MER - Du har sagt at rusmisbrukere bør klage mer. Hvorfor? Når vi ser at de ikke får dekket sine behov, så kan vi konstatere det, føre tilsyn, skrive rapporter og så videre. Da skjer det en bedring over tid, men det tar ofte veldig lang tid. Da er det fint å ha konkrete hendelser å ta fatt i og kunne se hvordan systemet fungerer overfor den enkelte. Det fungerer ikke alltid etter hensikten. Det som er viktig er at man får mulighet til å hjelpe de som har kommet skjevt ut. Vi ønsker å hjelpe dem som har vanskeligheter i forhold til sin integritet og rettssikkerhet og som ikke er klar over at de har rettigheter eller hvordan de kan sikre seg at de får disse rettighetene. - Hvordan går man fram for å klage? Det enkleste er å gå inn på hjemmesiden vår. Der er det et eget punkt, «Rettigheter og klagemuligheter». Du henvender deg til fylkesmannen eller Helsetilsynet i fylket, der får du hjelp til å komme videre. Det har ingen betydning om klagen har den rette formen, de ansatte er der for å hjelpe deg, sier Hanssen. Uansett om klagen fører fram eller ikke, så har tilsynsmyndighetene alltid nytte av å få inn en klage, understreker han. Klagen forteller noe om hvordan akkurat den brukeren opplever sin situasjon. Og Helsetilsynet kan benytte den som innspill overfor den ansvarlige statsråden. FLERE OPPGAVER Lars E. Hanssen synes han får gjort mer for pasienter som direktør i Helsetilsynet enn som vanlig lege. Det er en viktig grunn til at han er i denne jobben, sier han. Nå er han spent på hva som skjer i tida framover. Myndighetene har varslet at Helsetilsynet kan få flere oppgaver, blant annet å føre tilsyn med økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogrammet innenfor NAV. Det er allerede bestemt at Helsetilsynet får ansvar for å føre tilsyn med barnevernet fra 1. januar Det er en tillitserklæring å få større ansvar, men blir også krevende, innrømmer Hanssen. Tida går også fort på kontoret til direktøren, hvor portrettene av de to som satt i sjefsstolen før ham, Torbjørn Mork og Anne Alvik, ser alvorstungt ned på oss. Hanssen ser ikke så veldig diskret, jeg har nok gått over min tilmålte tid - på klokka, og jeg forsøker å formulere et siste spørsmål. Hva er verst, av alle de sakene han har hatt på sitt bord? Det vil han ikke svare på. Han er redd svaret kan bli misbrukt på en eller annen måte. Jeg har sett så mye. Journalister spør stadig: «Er du overrasket? Sjokkert?» Akkurat der har jeg mer erfaring enn jeg setter pris på, sier han. INGEN QUICK FIX Hanssen er nøye med å påpeke at mange fagfolk ute i tjenestene gjør en strålende innsats. Det svikter mange steder, men det er enda flere uselviske mennesker med varme hjerter, enten de har den ene eller den andre type ballast. Det viktige er hva man får til, slår han fast. Likevel kan han ikke tenke seg et område i samfunnet hvor det trengs å gjøres mer enn for rusmisbrukerne. Det er ikke så vakkert når naboer protesterer over å få folk i nabolaget som kommer rett fra Tyrili. De tror hele verden går under. Det er forstemmende. Det er viktig at hele samfunnet tar dette på alvor. Men det er vanskelig og krevende. Det er ingen quick fix, sier Lars E. Hanssen. Festskrift i anledning Helge Waals 70-årsdag Invitasjon til Tabula Professor Helge Waal fyller 70 år 24. april I den forbindelse vil vi markere hans faglige innsats gjennom et langt og engasjert yrkesliv ved å utgi et festskri. I festskri et har personer som kjenner og har samarbeidet med ham bli bedt om å komme med bidrag som berører sider av Helge Waals profesjonelle karriere. Helge Waals innsats for rusmiddelforskningen og rusmiddelpoli kken er sentral i Norge. Han har i hele sin yrkeskarriere, fra turnus d l pensjonsalder, bidra l å endre synet på rusmisbrukeren og de problemene rusmisbruk fører med seg. Han har y vek ge bidrag l å bedre våre holdninger på de e feltet. Hans innsats har få poli ske og konkrete konsekvenser l beste for rusmiddelmisbrukere. 18 kolleger har i boken bidra med 15 ulike ar kler, med rusmiddelmisbruk, rusmiddelforskning og rusmiddelpoli kk som det samlende ledd. Vi ønsker med de e å invitere l tegning for en gratulasjon i festskri et. De som tegner seg vil motta et eksemplar av festskri et og sam dig bidra l å finansiere festskri et som blir en gave l Helge fra alle som gratulerer. Med vennlig hilsen redaksjonskomitèen; Jørgen G. Bramness, Edle Ravndal, Jørg Mørland, Thomas Clausen, Martin Blindheim og Gabrielle Welle-Strand Det er anledning l å tegne seg som gratulant på tabulaen for enkeltpersoner og ins tusjoner. Festskri et koster 250,- og som gratulant får du et eksemplar lsendt. Tegn deg som gratulant så fort som mulig, siste frist er 1. mars. Ved spørsmål kontakt Pernille Karlsen pr tel: (+47) eller e- post pernika@medisin.uio.no Tegningen av gratulasjon på tabula kan gjøres på våre ne sider: eller ved å sende en faks l (+47) prolarnytt prolarnytt

6 Kommentar Kommentar NORSK Norsk narkotikapolitikk følger et blindspor, trass i alle gode hensikter. Selv med enorme investeringer dør unødig mange, og rehabiliteringen lider. Fastlegene kan og bør spille hovedrollen i behandling og rehabilitering av de heroinavhengige. narkotikapolitikk følger et BLINDSPOR (som brukes av 80 %, metadon av 20 %) foretas sjelden. Lekkasje av buprenorfin til gaten kan faktisk bidra positivt. Dette lite giftige opioidet er populært for å erstatte heroin, men er lite egnet som rusmiddel for ikkenarkomane. Nettoeffekten er at det totale herointrykket reduseres, med færre dødsfall og færre nyrekrutterte på heroin. Å kunne tone ned kontrollene gir en stor gevinst for alle parter i behandlingen og rehabiliteringen. Den nødvendige oppfølgingen fra fastlegenes side bør stimuleres med økning av behand-lingstakstene akkurat for denne pasientgruppen. LAR må få en tilbaketrukket støttefunksjon, akkurat som andre spesialistinstanser har. Med det franske systemet som utgangspunkt kan vi hjelpe alle narkomane i Norge som ber om hjelp. Figur 1 Overdosedødsfall per million innbyggere i Norge, EU og Frankrike 1985 til Vertikale linjer markerer året før fransk substitusjonsoffensiv i 1995 og norsk LARoppstart i Tekst: Martin Haraldsen, hentet fra tidsskriftet Den Norske Legeforening Illustrasjon: Ane Tollerød Fosse Våre fagmiljøer ivrer etter å innføre nye effektive metoder, men ikke i behandlingen av våre ca tungt heroinavhengige. Her har Norge tatt skylappene på, med ambivalens til de livreddende medisinene buprenorfin og metadon. Et sett av betingelser skal oppfylles før legemiddelassistert rehabilitering (LAR) tilbys: vanligvis medikamentfritt behandlingsforsøk (med stor fare for overdose etter utskrivning), kommunal tilrettelegging og en velvillig fastlege. Ca er med i LAR, 60 % får metadon, resten buprenorfin. I narkotikadebatten etterlyses det institusjonsplasser for over i kø, en kø som heller burde henvises til våre fastleger for snarlig forskrivning av buprenorfin. Dagfinn Haarr har vist at behandling av rusmiddelavhengighet i allmennpraksis resulterte i en lavere dødelighet (0,5 %), enn ved LAR (1,3 %), og utenfor LAR (5,1 %). Medisinering stabiliserer og muliggjør rehabilitering. Spesielt motiverte greier helt å kutte ut medisinene, helst ved innleggelse i institusjon. Langt høyere overdosedødsfall enn i EU. Jeg vil tallfeste våre dårlige resultater, som ikke skyldes manglende satsing. Tvert imot har vi verdens dyreste metode. Helseforetakene alene brukte i milliarder kroner til rusbehandling (Samdata). Jeg har, fra de sist tilgjengelige EU-tallene, beregnet overdosedødeligheten i Norge, Frankrike og EU ut fra nøyaktige befolkningstall i perioden Beregningene mine oppgir jeg som eksakte tall, for å få et så godt utgangspunkt for diskusjon og handling som mulig. I 1989 lå Norge og EU likt med ti slike dødsfall per million innbyggere (EU 9,80, Norge 10,66). Etter 1990 har Norge hele tiden ligget høyere (fig 1). Fra 1990 til 1997 var gjennomsnittlig dødelighet i Norge 1,9 ganger så høy som i EU, henholdsvis 28,9 og 15,0 per million innbyggere. LAR ble innført i De tilsvarende tallene deretter, til 2006, viser økning til henholdsvis 61,4 per million innbyggere (dvs. 278 døde i Norge) og 15,9 per million innbyggere (dvs. estimert 72 døde i tilsvarende EU-befolkning). Gjennomsnittlig alder ved død er i EU og Norge ca. 35 år. LÆR AV FRANKRIKE! I 1995 startet substitusjonsoffensiven i Frankrike, første året med metadon, deretter fortrinnsvis med buprenorfin (Subutex) (fig 1). Straks gikk overdosedødsfallene bratt ned i tre år, fra 9,5 til et nivå på 3,6 per million innbyggere 4,8 per million innbyggere etter ny beregningsmåte i 2005 og 2006 (fig 1). De franske politibaserte tallene var inntil da gjennomgående for lave. Fordi de har vært registrert på samme måte i mange år, egner de seg allikevel til å anslå trenden. Behandlingen i Frankrike er godt tilrettelagt ved gratis konsultasjoner og medisin. Legene, som ikke får noen spesiell opplæring, forskriver for en ukes forbruk av gangen, og ny resept utleveres hver 4. uke. Kontroll av urin og inntak av buprenorfin Behandlingen i Frankrike er godt tilrettelagt ved gratis konsultasjoner og medisin. 10 prolarnytt prolarnytt

7 Retningslinjearbeidet Retningslinjearbeidet Nye retningslinjer forlar Tekst og foto: Per Erik Hagen Forskriften og retningslinjene er nå tredd i kraft og Norges yngste pasientgruppe har fått et felles rammeverk for Legemiddel Assistert Rehabilitering. For egen del, tenker jeg at det er noe mer forutsigbart med et felles rammeverk, tiltross for at sluttproduktet kunne vært bedre og mer rettighets forankret hva gjelder R `en i LAR Legemiddelassistert rehabilitering har rehabilitering som mål. Pasienten skal sammen med den medikamentelle behandlingen få nødvendig hjelp til å endre sin livssituasjon gjennom en gradvis bedring av vedkommendes optimale fysiske, psykiske, sosiale og yrkesmessige mestringsog funksjonsnivå. (Merknaden til Forskriftens 2) Rammeverket for LAR er endelig ferdigstilt, for denne gang. Siden 2005 har direktoratet, koordinert av seniorrådgiver; Martin Blindheim, sammen med resten av ekspertgruppa, jobbet for et felles rammeverk og retningslinjer for LAR behandling i Norge. Dette rammeverket har nå erstattet alle tidligere rundskriv og anbefalinger. (eksempelvis pasientrettighetsloven mfl.). De to første paragrafene er formål med forskrift (sær regulering, jf. 1) og formålet med LAR (jf. 2). Videre gir forskriften et bilde av at spesialisthelsetjenesten har ansvaret for inn og utskrivning, iverksettelse av individuell plan. Også kriteriene for retten til LAR er nedfelt i forskriften, i tillegg til lovhjemler og referanser til andre forskrifter og lover. Hva gjelder retningslinjene, er dette å regne for et komplekst anbefalings kompendium fra helsedirektoratet, om hvor praksisen bør styres i retning av. Alle landets Lar pasienter bør lese Forskriften og Både positive og negative tilbakemeldinger. Dette vil være til stor hjelp, slik at vi bedre kan sette fokus på brudd mot pasientrettigheter og etiske prinsipper, men også ved å kunne berømme de som får det til. Medikamentene er bare en liten del av Legemiddelassistert rehabilitering (LAR), og er ment som et støtteverktøy i rehabiliteringsprosessen for opioidavhengige Når man leser teksten i merknaden og formålsparagrafen i forskriften, så gjenspeiler dette at vi lever i verdens beste velferdssamfunn. Da resultatet var ferdigstilt, begynte jeg å se på gruppesammensettingen i ekspertgruppen, yrkesbakgrunn og mandat. prolar har siden oppstart erfart at LAR er i for stor grad fokusert på medisin, og desto mindre på rehabilitering. Legestandens faglige tyngde har etter min oppfatning i sterk grad bidratt til at de sosialfaglige har mistet sitt virkeområde, så vel som rammer. Mange sosialfaglige i kommune og stat ivaretar legemiddelkontroll på vegne av de medisinskfaglig, noe som vanskeliggjør samarbeidet mellom tjenesteleverandør og pasient. EKSPERTGRUPPENS SAMMENSETTING OG MANDAT I november 2005 oppnevnte direktoratet en ekspertgruppe til å utarbeide en Nasjonal faglig retningslinje for medikamentell behandling og rehabilitering av opioidavhengige. Direktoratet legger vekt på at god informasjon skal være kunnskapsbasert og brukerfokusert. For å oppnå dette skal faglige retningslinjer utarbeides etter kravene i Retningslinjer for retningslinjer (REF). Fra de høye herrer i SERAF, til overleger ved ASP og LAR Øst, har det lenge blitt presisert med all tydelighet at medikamentene kun er en støtte til rehabiliteringen. Med andre ord, pasienter i LAR skal gjennom medikament støttet behandling, settes i stand til rehabilitering. I utallige henvendelser fra medlemmer og sosialfaglige i ulike tiltak, får prolar tilbakemeldinger i en helt annen retning. Fokuset er på medisin, og kontrollen av den, selvfølgelig. Dette gjenspeiles i ekspertgruppens sammensetting. Forskriften består av 9 paragrafer, og må sees som lovgrunnlaget, forutsatt at det ikke går mot lovtekster Det er viktigere en noen gang at vi som pasienter tilegner oss kunnskaper om rammeverket. God kunnskap gir handlekraft. kreve at det gis en arena for optimal mestring og funksjonsnivå. At behandlingen vendes vekk fra fokuset rundt kontrollen av legemidler til innholdet i rehabiliteringen. Fra 01. februar 2010 finnes de nye retningslinjene for LAR i elektronisk format inntil videre. Det arbeides nå for å lage to kort versjoner av retningslinjene, som i sin helhet består av 120 sider. En for LAR tiltakene og en pasientversjon. Det er viktigere en noen gang at vi som pasienter tilegner oss kunnskaper om rammeverket. God kunnskap gir handlekraft. prolar ønsker tilbakemeldinger på hvordan praksisen arter seg der ute i landets mange tiltak. Her skjer endringsog mestringsprosessene ved LAR Øst Profesjonene i Ekspertgruppen 6 Overleger /medisinsk faglige /psykiatere 2 Forskere og klinikksjefer 2 Sosialfaglige (sosialtjenesten) 1 Psykolog 1 Brukerrepresentant 1 Helsedirektoratet Sr. rådg. og koordinator 12 prolarnytt prolarnytt

8 Skråblikk Etter mange års svangerskap har Helsedirektoratet I samme slengen har Helse- og omsorgsdepartementet iverksatt en splitter ny forskrift for LAR-behandling. Denne skal regulere LAR-behandlingen og bidra til større likhet i behandlingen av LAR-pasientene. Stikkordet er at behandlingen av LAR-pasientene skal normaliseres, og de skal sikres nesten fulle Stikkordet er at behandlingen av LARpasientene skal normaliseres, og de skal sikres nesten fulle pasientrettigheter. pasientrettigheter. Ordet nesten betyr at en paragraf i den nye forskriften gir spesialisthelsetjenesten rett til å tvinge pasienten til å avgi blodeller urinprøve på visse vilkår. Og det er helt unikt innenfor frivillig medisinsk behandling i Norge. LARhverdagen Førstelinjens rolle og innskrenkede muligheter? nedkommet med nye retningslinjer for LARbehandling i Norge. Den nye Tekst: Dagfinn Haarr Bakgrunnen skal være frykt for lekkasje av LARmedisiner ut av LAR-behandlingen. Dette er en reell frykt, spørsmålet er om virkemidlene er tjenlige. Både høringsnotatet til forskriften og forslaget til retningslinjer presiserer at man fortsatt baserer LAR i Norge på trekantsamarbeidet. Her er det to nøkkelord: Trekanten består av LAR-tiltaket i spesialisthelsetjenesten, fastlege og kommunal oppfølgingstjeneste. Det første som slo meg, var at trekanten burde være en firkant, der også pasienten fikk en plass i samarbeidet. Kanskje det ikke hadde vært så urimelig dersom man mener alvor når man så sterkt presiserer at pasientrettighetene også skal gjelde for LARpasienter? Samarbeid betyr for meg at man har en reell maktfordeling mellom de ulike aktørene, pasienten innbefattet. På tre områder går man i motsatt retning: 1Retten til å skrive en pasient ut av LAR er ensidig lagt til spesialisthelsetjenesten. Riktignok gir de nye reglene pasientene et mye bedre vern mot ufrivillig utskriving enn tidligere, men det er fortsatt ikke utelukket at pasienter kan bli skrevet ut mot sin vilje. Og fortsatt vil vi nok kunne se at pasienter føler seg presset til å skrive seg ut fordi det ble for utrivelig å være i LARbehandling. Men hvor havner pasientene etter en utskrivning? Det er naturligvis i kommunens helseog sosialtjeneste, vi har nemlig ingen steder å dytte ansvaret videre. Lovene pålegger oss ubetinget å tilby alle som bor eller oppholder seg i kommunen nødvendig helse- og sosialhjelp. Og det ansvaret slipper vi ikke unna, slik spesialisthelsetjenesten gjør etter en utskrivning av en pasient. Derfor er det meget beklagelig at det er ikke lagt opp til at ansvarsgruppen eller førstelinjen skal ha noen rolle, langt mindre makt, i en situasjon der en pasient skrives ut av behandlingen. Hvor var det reelle samarbeidet da? 2Forskriften legger det medisinske behandlingsansvaret ensidig til ansvarlig LARlege i spesialisthelsetjenesten. Dette ansvaret kan ikke overføres til fastlegen, det kan bare delegeres. Det betyr i praksis at forskriften sier at fastlegene aldri er ordentlig til å stole på. Vi kan aller nådigst få delegert behandlingen når det passer LAR-legen. Dette er også en konstruksjon som er ukjent i alle andre deler av helsevesenet. Det vanlige er at det nivået som har pasienten til behandling, også har det fulle ansvaret for behandlingen. Dersom det oppstår uenighet, har vi Fylkeslegen som kan hjelpe oss med å finne ut hva som er rett og galt. Det er slik vi jobber i Vest-Agder i dag. Jeg har fullt ansvar for 73 av mine 85 LAR-pasienter. Av og til har jeg behov for avlastning, og da overfører jeg behandlings-ansvaret tilbake til LAR-tiltaket. En utmerket arbeids-fordeling, slik jeg opplever det. Dersom forskriften blir satt ut i praksis slik den nå foreligger, vil jeg umiddelbart overføre alle de 73 Skråblikk tilbake til LAR-tiltaket. Det er såpass mye jobb med denne pasientgruppa at jeg ikke er interessert i å bruke så mye arbeidskraft og energi når jeg bare skal være løpegutt for spesialisthelsetjenesten. 3Når en pasient søker seg inn i LAR, er det i dokumentene åpnet for at fastlegen under meget strenge regler kan gi ventemedisin, og stort sett bare i tett samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Jeg tenker at det må være et problem for spesialisten å gi fastlegen gode nok direktiver om behandling av en pasient som spesialisten ennå ikke er blitt kjent med, men som fastlegen kjenner meget godt. Videre bryter også dette med prinsippet om at hvert ledd er ansvarlig for sin del av behandlingen. Det første som slo meg, var at trekanten burde være en firkant, der også pasienten fikk en plass i samarbeidet. Deler av dette har stått i tidligere rundskriv og veiledere. Det nye er nå at dette nedfelles i en forskrift. En forskrift gir mye sterkere føringer og mye mindre slingringsmonn og mulighet for individuelle vurderinger, den vil dermed indirekte også ta fra Statens Helsetilsyn og fylkeslegene mye av deres mulighet til å bruke skjønn når de vurderer saker som angår forholdet mellom fastleger og spesialisthelsetjeneste. Det blir også atskillig farligere for fastleger å gå inn med til dels livreddende opioidbehandling i en krisesituasjon der pasienten ikke ennå er kommet inn i behandlingsapparatet. Konklusjonen min er derfor at de nye retningslinjene og forskriften vil innskrenke førstelinjens muligheter til å bli en likeverdig samarbeidspartner i LARsamarbeidet. Og jeg er ikke sikker på at det var intensjonen. 14 prolarnytt prolarnytt

9 prolar og Nautilus/Actic har inngått et samarbeid som kommer våre medlemmer til gode! prolar anbefaler alle medlemmer å trene regelmessig. Derfor har vi inngått en rammeavtale med Nautilus/Actic som gir oss styrke- og kondisjonstrening til en lav pris! Nautilus/Actic senter. Før medlemskort foreligger, ta kontakt med Ronny Bjørnestad mob: hvis du vil starte treningen med en gang. Nautilusmetoden effektiv og sikker trening. Du sparer tid ved Nautilusmetoden! Mer effektiv muskeltrening betyr ikke at du må trene flere timer hver dag. Tvert i mot er en halvtime to til tre ganger i uken å anbefale. Vi vet i dag hvor viktig hvilen er mellom treningsøktene. Høy intensitet i treningen på en rolig og kontrollert måte gir den beste effekten og et godt resultat. Priseks.m/ fratrukket rabatt: Trondheim 190 pr/mnd Bergen 270 pr/mnd Oslo 290 pr/mnd Hamar 250 pr/mnd Fotoprosjektet Livet med LAR har resultert i bok! Boka, med samme tittel Livet med LAR er en annerledes, ekte og gripende kunstbok, som på en sannferdig måte viser mangfoldet blant pasienter i LAR og deres liv. Boka Livet med LAR kan kjøpes gjennom prolar kontakt Kristin på tlf: eller mail: kristin@prolar.no Ved å kjøpe boka er du med og sette LAR på dagsorden, og samtidig støtte prolar sitt arbeid. For øvrige priser ved ditt lokale treningssenter se Neste utgave av prolarnytt vil inneholde mer om utstillingen Livet med LAR og dens videre planer. MEDLEMSSKAP Som hovedmedlem i prolar vil en av våre medlems-fordeler være å kunne trene på treningssenter/ svømmehall til en rimeligere pris en vanlig. (Tilbudet gjelder kun våre hovedmedlemmer.) PRIS OG BETINGELSE Prisene varierer noe fra senter til senter. Ved å vise til medlemsskap hos prolar, vil du få 40 kr/mnd i rabatt hos ditt lokale prolar håper så mange som mulig vil benytte seg av tilbudet og komme i gang med fysisk aktivitet ved sitt lokale Nautilus senter. De fleste sentre har svømmehall el tilknytning til svømmehall, så her er det mulighet for en real avkobling etter endt treningsøkt. Tips: Det er gøyalere å trene/svømme når man er flere som drar sammen. Inviter med en venn. Lykke til med dine aktiviteter! Hilsen prolar ved Kristin mmer: Hovedmedle kr 200,r. 250,Alle andre: k er i tillegg) (porto komm NAUTILUS HAR 22 AVDELINGER LOKALISERT I BERGEN, FREDRIKSTAD, HAMAR, HARSTAD, HAUGESUND, KONGSBERG, KRISTIANSAND, KRISTIANSUND, KARMØY, LILLEHAMMER, OS, OSLO, PORSGRUNN, SKIEN, ÅSTVEIT, TROMSØ OG TRONDHEIM, SAMT AT DET ÅPNES ET NYTT SENTER I ALTA VÅREN prolarnytt

10 Ekspertpanelet Ekspertpanelet Spørsmålene er besvart av Dagfinn Haarr 1 Det er mange LAR-pasienter som sliter med angst og søvnproblemer ved bruk av subutex. Hva kommer dette av? Mange grunner til dette. Ikke minst er det ofte slik at når man går veldig nøye gjennom situasjonen, var nok en god del av plagene der før man i det hele tatt startet med Subutex. Dessuten er det også slik at ettersom Subutex i veldig liten grad virker dempende, slik metadon gjør, så vil den ikke være til noe hjelp dersom man har angst og søvnproblemer fra før av. I tillegg er det nok noen pasienter som får angst og uro og søvnvansker som en direkte bivirkning av Spørsmål og svar Subutexen. Altså bør man gå litt grundig til verks for å finne hva som er årsaken hos den enkelte pasient. Det er slett ikke alltid at Subutexen i seg selv er den skyldige. 2Hva kan man evt bruke for å dempe disse symptonene? Først og fremst må man altså finne ut hva som forårsaker dem. Så er det nokså begrenset hva vi har av kjemiske midler og tabletter. Beroligende tabletter og sovetabletter har kortvarig og dårlig effekt og er å ligne med å pisse i buksa når det er kaldt. Disse skal bare brukes i korte perioder, og kombinasjonen med LAR-medisiner er stort sett ikke å anbefale. Ikke minst er det viktig å huske på at disse medikamentene forårsaker mye angst når de blir brukt over tid, og sovemidler er gang på gang vist å virke mye dårligere enn vanlige søvnhygieneråd. Diverse andre medisiner, som gammeldagse antidepressiva, allergimedisiner eller tunge midler mot psykose, har såpass mye birvirkninger at jeg ikke anbefaler disse. Noen få pasienter har glede av melatonin ved søvnvansker, men da bør man ha ført en grundig søvndagbok først så vi kan lage en litt skikkelig diagnose på dette. 3LAR-senteret nekter meg å bruke beroligende midler som feks sobril, stesolid, og vival. Kan de nekte meg dette når legen sier at det er greit? Dette er en lang diskusjon som går over hele landet. Det viktigste er at ingen har kunnet dokumentere en god tilleggseffekt på rehabiliteringen ved bruk av beroligende medisin, og også i den nye veilederen advares det mot denne kombinasjonen. Til og med Danmark har advart mot beroligende medisiner sammen med LAR-medisiner. Min egen erfaring er stort sett like dårlig, med ett unntak: Der tablettene har vært brukt i en avgrenset periode for å demme opp for det aller sterkeste ubehaget når pasientene har sluttet å røyke cannabis. Dessuten viser statistikken svært lite forskjell mellom de LAR-tiltakene der det er mange som bruker beroligende tabletter, og der det er få. Så svaret er: Det er veldig mange gode grunner til å unngå all form for beroligende tabletter fast under LAR-behandling. Forsøk å få en skikkelig utredning av psyken, slutt i alle fall helt med cannabis, og se hvor stort behovet da blir. 4 De nye retningslinjene er på plass. Hva blir fastlegens største utfordring? Retningslinjene er stort sett rimelig greie når det gjelder den tekniske delen av behandlingen, som innsøkning, medikamentvalg, opptrapping etc. Derimot har vi i kommunene lite å hente på rent konkret veiledning til hvorledes man bør legge opp den kommunale oppfølgingen. Og ettersom kommunen står hovedansvarlig for R-en i LAR, er det dumt at man ikke har forsøkt å være mer konkret på denne delen av behandlingen. Det er også bra at pasientene har fått styrket sine rettigheter i behandlingen. Jeg opplever at den nye forskriften er mer problematisk, av to grunner: For det første er den laget for at man skal kunne tvinge pasienter som er i frivillig behandling (altså LAR) til å avgi blod- eller urinprøver dersom de selv ikke ønsker dette. For det andre gir den lege i spesialisthelsetjenesten et totalansvar for behandlingen for tid og evighet. Vedkommende kan delegere dette til fastlege når vedkommende finner dette rimelig og fornuftig, men fastlege vil aldri kunne oppnå et selvstendig behandlingsansvar. Disse to tingene bryter med all annen behandling av pasienter med kroniske sykdommer i Norge og viser at vi har langt fram før det er en full normalisering av LARpasientene. Foto: Tord Morsund/M-Ark Andreas Meeg - Bentzen Advokat og frivillig ved Gatejuristen Dagfinn Haarr Spesialist i allmennmedisin,fastlege og kommunelege Øyvind Nørve Senior rådgiver ved ARK - Arbeidsrådgivningskontoret i Oslo Gabrielle Welle-Strand Seniorrådgiver i Sosialog helsedirektoratet, avd. Rusmidler GATEJURISTEN OSLO Rådhusgata Oslo Vi tar imot nye saker hver mandag fra kl og torsdag fra kl Telefon: Faks: Mail: post@gatejuristen.no Fungerende leder Anne Cathrine Mørch GATEJURISTEN BERGEN Kong Oscarsgt 5 Tlf mellom klokken 9-16 Fungerende leder Ann Christin Sjøtun GATEJURISTEN TROMSØ Tlf: Vi tar imot saker hver tirsdag på kafeen i Grønnegata 103 fra kl til og på Bymisjonen hver torsdag kl til Har prolar du spørsmål nytt 1 angående 2010forhold knyttet til LAR? Velkommen! Da er dette stedet for deg. Vårt kunnskapsrike ekspertpanel besvarer utvalgte leserspørsmål i hver utgave. Send ditt spørsmål til redaksjonen på e-post:ronny@prolar.no, redaksjonen@prolar.no, eller vanlig post: prolar, Rådhusveien 30, 4640 Søgne prolarnytt

11 Kontakt oss Bli medlem! TA KONTAKT MED OSS VI RINGER DEG GJERNE OPP IGJEN! prolar er en medlemsbasert brukerorganisasjon for folk i LAR. Dette betyr at jo flere som tegner seg som medlemmer, jo større gjennomslagskraft vil vi ha i våre krav om bedre forutsetninger for LAR- pasienter. Per Erik Per Erik Hagen REGIONSLEDER OSLO/AKERSHUS Fengsel/Kriminalomsorg mob pererik@prolar.no Ida Ida Kristine Olsen Ta kontakt med prolar sentralt. Hovedmedlemmer må være pasienter i LAR, men fagfelt, organisasjoner, institusjoner, pårørende eller andre brukervenner inviteres til å tegne et støttemedlemskap. Støttemedlemskap koster 300,- pr år, mens det for hovedmedlemmer er gratis. Medlemskap medfører ingen forpliktelser. Alle medlemmer vil motta vårt medlemsblad prolar-nytt 6 ganger i året, som blir diskret tilsendt per post. Ved medlemsskap hos oss får du billig trening hos Actic Gym&Bad! Det finnes elektronisk innmelding på vår hjemmeside Der vil du også finne informasjon om oss, og hvilke saker vi jobber med. Har du lyst til å bli medlem? Eller kjenner du noen som kanskje kunne tenkt seg et medlemskap? Ved et medlemsskap i prolar er du med på å styrke vår pasientorganisasjon og du vil være med på å sette LARpasienters rettigheter i fokus. Vi har stor tro på at vi i fellesskap kan gjøre en forskjell. Derfor trenger vi nettopp deg som medlem! Ta kontakt da vel! Lise Lise Aasmundstad STYRELEDER Internasjonal profil mob lise@rehabpiloten.no Ronny Ronny Bjørnestad REDAKTØR PROLAR-NYTT Medlemsrekrutering mob ronny@prolar.no prolar medlem trenger deg som Kristin Kristin Halvorsen WEB/PROSJEKTER mob Tlf kristin@prolar.no Jeanette Jeanette Rundgren REGIONSLEDER HEDMARK/OPPLAND mob jeanette@prolar.no SVARKORT Ja, jeg tegner meg som medlem i prolar Husk porto som brev Styret prolar 2009 Leder: Nestleder: Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem: Lise Aasmundstad, prolar Finn Borgersen, Kirkens Bymisjon, LEVE Per Erik Hagen, prolar Lene Midtsundstad, prolar Ole Loe Andersen, WayBack Varamedlemmer: Jeanette Rundgren (prolar) Ronny Bjørnestad (prolar) ADRESSER Avdeling Søgne Rådhusveien 30, 4640 Søgne Avdeling Sandvika Industriveien 5/7, 1337 Sandvika Postadresse Pb.128, 1300 Sandvika Avdeling Hamar Grønnergata 51, 2317 Hamar Postadresse Pb. 81, 2301 Hamar E-post post@prolar.no REDAKSJONEN Redaksjonskontor Rådhusveien 30, 4640 Søgne e-post redaksjonen@prolar.no/ ronny@prolar.no sett kryss HOVEDMEDLEM bruk blokkbokstaver navn adresse postnr poststed telefon e-post signatur STØTTEMEDLEM prolar Rådhusveien Søgne prolar prolarnytt Medlemskap er gratis for hovedmedlemmene og medfører ingen forpliktelser. For støttemedlemmer koster det kr 300,- pr år. prolarnytt blir tilsendt per post i en diskret konvolutt. Tegn deg som medlem ved å sende inn svarkortet eller meld deg inn på vår webside. For mer informasjon, se prolar prolarnytt

12 Vi takker rusmiddeletaten og MAR-Oslo for støtten av vår organisasjon. 22 prolarnytt prolarnytt

13 Osigraf Ønsker du å annonsere i prolarnytt? Denne plassen kan bli din! Kontakt redaksjonen for pris og muligheter! prolar-nytt utgis av prolar - Nasjonalt forbund for folk i LAR Returadresse: prolar Rådhusveien Søgne post@prolar.no