TRIVSEL OG HELSE I REHABILITERING

Transkript

1 1 TRIVSEL OG HELSE I REHABILITERING Betydningen av innendørsplanter og vindusutsikt ved Røros rehabiliteringssenter Foto: Tandberg Industridesign. Gjengitt med tillatelse fra deltakerne. Ruth Kjærsti Raanaas, Grete Patil og Terry Hartig Institutt for plante og miljøvitenskap UMB, Januar 2009 Rehabilitering 2005/3/0353: Planter i rehabiliteringsmiljø Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

2 2

3 3 Forord Prosjektet Planter i rehabiliteringsmiljø ble initiert etter at Landsforeningen for hjerte- og lungesyke tok kontakt med Universitetet for miljø og biovitenskap med en forespørsel om å prøve ut bruk av innendørsplanter i fellesarealer ved Røros rehabiliteringssenter. Det var både et ønske om å myke opp store flater og romvolum i bygget og å se om planter kunne bidra til økt luftfuktighet. En annen måte å bringe natur eller natur elementer inn i et innemiljø på er å legge til rette for vindusutsikt til naturlandskapet. En vurdering av kvalitet på vindusutsikt fra sengerommene ble derfor lagt til som et element i prosjektet. Senteret har deltakere på fireukerskurs med fast deltakerprogram. Evalueringen av en intervensjon med planter kunne derfor lett gjennomføres som en pre- og postundersøkelse, og det ble valgt å bygge mye av datainnsamlingen på deltakernes egne vurderinger gjennom bruk av spørreskjema. Prosjektet startet i 2006 og siste spørreskjema ble mottatt senhøstes Prosjektet er finansiert av Helse og rehabilitering med et beløp på 260 tusen. I tillegg har sponsorer og samarbeidspartnere bidratt med investeringen i planter, og Røros rehabiliteringssenter har gjort en betydelig egeninnsats. Som beskrevet i prosjektsøknaden består denne rapporten av en foreløpig oppsummering av funnene som vil bli videre bearbeidet og publisert. Plantene er nå vel etablert ved senteret og inngår i de daglige omgivelsene. Det er valgt allergivennlige og vedlikeholdsmessig robuste planter, og de er blitt godt tatt i mot av både deltakere og personale ved senteret. Undersøkelsen er kvantitativ og det ligger til rette for å følge opp undersøkelsen med et prosjekt med bruk av kvalitative intervju for å bedre forstå de funn som er kommet fram i prosjektet. Vi ønsker å takke våre mange samarbeidspartnere i prosjektet: Tropisk design for veiledning ved valg av planter, innkjøp og innplantning. Primaflor for støtte til innkjøp av planter. Norsk gartnerforbunds forskning- og utviklingsfond for økonomisk støtte. Rørosbanken for økonomisk støtte. LHL Røros har bidratt med egeninnsats: Teknisk sjef Jon Horten takkes for koordinering og tilrettelegging. Helsesekretær Ingvild Oterhals takkes for administrasjon og koordinering. Tidligere overlege Ole Christen Haanes takkes for deltakelse og rådgivning ved oppstart av prosjektet. Renholder Stoja Ivancevic takkes for stell og vedlikehold av plantene. Resepsjonistene og de teamansvarlige takkes for håndtering av spørreskjema. Ellen Zakariassen, IPM, UMB for punching av data. Tina Bringslimark, IPM, UMB for deltakelse i planlegging av prosjektet. Tandberg Industridesign for foto. Samtlige deltakere takkes for at de ville ta seg bryet med å svare på spørreskjemaene og dele sine opplevelser med oss. Uten dem ville det ikke ha blitt noen resultater. Ås, januar 2009 Grete Patil Ruth Kjærsti Raanaas Terry Hartig Prosjektleder

4 4 Rehabilitering 2005/3/0353: Planter i rehabiliteringsmiljø Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Sammendrag Dette prosjektet har hatt som mål å undersøke hvorvidt planter i innemiljø og/ eller vindusutsikt kan påvirke egenrapportert helse og trivsel blant deltakere på rehabilitering. Også planters effekt på luftfuktighet og den subjektive opplevelsen av luftkvaliteten innendørs ble undersøkt. Resultatene er basert på en spørreskjemaunderøkelse blant hjerte- og lungepasienter på fireukerskurs ved Røros Rehabiliteringssenter i perioden januar til november 2007 (uten planter) og januar til november 2008 (med planter), og objektive mål av luftfuktigheten i perioden juli 2007 til mai Spørreskjema som ble benyttet var bl.a. selvrapportert fysisk og mental helse (SF-12), emosjonell tilstand (Affect Circumplex) og opplevelse av omgivelser og aktiviteter ved senteret. Data ble samlet inn ved 5 tidspunkt, 2 uker før, 3 ganger i løpet av og 2 uker etter oppholdet ved senteret. Totalt 472 deltakere, dvs % av alle hjerte- og lungepasientene i den aktuelle perioden (595) besvarte minst ett spørreskjema. Rapporten er basert på deltakere som har svart på samtlige av i alt 5 spørreskjema (247, dvs %). Resultatene viser bl.a. en effekt av rehabilitering på selvrapportert helse, dvs at vi finner en gradvis bedring fra før oppholdet til avslutning av oppholdet og en moderat forverring etter hjemkomst. Hjertegruppa er generelt friskere enn lungegruppa og kvinner rapporterer dårligere helse enn menn. Deltakere tenderte til å være mer fasinert av omgivelsene, og var mer fornøyd med innendørsbeplantning i 2008 enn før plantene var satt inn. Omgivelsene samsvarte også i større grad med deltakernes forventninger etter at plantene var installert. Kvinner viser større effekt av rehabilitering på fysisk helse med planter til stede enn menn, og hjertegruppa har størst emosjonelt utbytte av plantene. Deltakere ble mer plaget av tørr inneluft utover i oppholdet på senteret, og lungegruppa var mer plaget enn hjertegruppa. Vi finner en svak tendens til at deltakere på senteret etter at plantene ble installert var mindre plaget av tørr inneluft ved endt opphold enn deltakere før planter var installert, på tross av at denne effekten er så liten ut i fra objektive mål, at den ikke burde kunne registreres. Deltakere med utsikt til fjellene/ dalen fra sengerommet var mer fornøyd med utsikten enn deltakere i rom hvor bygninger preget utsynet i større grad. Disse oppholdt seg også mer på rommet når de ville være for seg selv, og har dessuten større effekt av rehabiliteringsoppholdet på mental helse.

5 5 Innholdsfortegnelse side 1 Innledning Målsetning og begrepsavklaring Helse og rehabilitering Planter og vindusutsikt sin betydning for helse og trivsel Planters betydning for inneluften 8 2 Metode Design Framgangsmåte Deltakere Intervensjon med planter Spørreskjema Databehandling 14 3 Resultater Demografi og helse Helse og rehabilitering Planter og vindusutsikt sin betydning for helse og trivsel Planters betydning for inneluften 24 4 Diskusjon Metodebegrensninger Demografi og helse Helse og rehabilitering Planter og vindusutsikt sin betydning for helse og trivsel Planters betydning for inneluften 31 5 Konklusjon 32 Referanser 33 Vedlegg. Bilder av planter ved senteret

6 6 1 Innledning Røros rehabiliteringssenter, som eies av Landsforeningen for hjerte- og lungesyke sto ferdig i Bygget har et tiltalende interiør preget av store vindusflater, lyse fargetoner og naturelementer som naturstein og treverk. LHL hadde imidlertid et ønske om å forskjønne senteret ytterligere ved å sette inn planter i innemiljøet, bl.a. fordi dette kunne tenkes å bidra til deltakernes trivsel. Det var også et ønske om å undersøke hvorvidt planter i innemiljøet kunne øke en ellers lav luftfuktighet som er en spesiell utfordring på Røros hvor det er stort behov for oppvarming inne pga. kaldt klima. Tørr inneluft kan også tenkes å være en spesiell utfordring for pasienter med lungesykdommer. Senteret tilbyr 4 ukers opphold for deltakere med sykdommer relatert til hjerte, lunge, muskel/ skjelett og sykelig overvekt, og fra 2008 også ulike kreftformer. Hvert 4-ukers rehabiliteringskurs tar normalt 20 deltakere, som utgjør et team. Deltakerne rekrutteres fortrinnsvis fra eget helseforetak (70 %), mens de resterende rekrutteres fra hele resten av landet (30 %). I og med at samtlige deltakere er inne på 4-ukers basis er dette senteret egnet til en kvasi-eksperimentell undersøkelse hvor deltakere på senteret før innendørsplanter installeres kan sammenlignes med deltakere på senteret etter at planter er installert. I samarbeid med forskere ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås ble det derfor bestemt å evaluere effekten av innendørsplanter på trivsel, helse og luftfuktighet blant deltakerne på rehabiliteringssenteret. Siden andre omgivelsesfaktorer som vindusutsikt er kjent å kunne ha betydning for helse og trivsel ble det også bestemt å inkludere denne variabelen i undersøkelsen. Rehabiliteringssenteret ligger avtrappet i en skråning og fordeler seg over tre etasjer totalt, en 1. etasje hvor hovedinngangen og resepsjonen ligger og to underetasjer hvor totalt 80 sengerom er plassert i fløyer. Underetasjene ligger over bakkenivå. På Røros er det et forholdsvis åpent landskap med lav vegetasjon, og vindusutsikten fra de ulike delene av bygget varierte fra til dels vakker utsikt over kulturlandskap, fjell og dal til utsikt kun over bygningsmasse, enten andre deler av senteret, eller også andre nærliggende bygg. Felles oppholdsrom finnes det i resepsjonsområdet, i de brede korridorene og i fire ulike TV stuer lagt til de to sengeromsfløyene. 1.1 Målsetning og begrepsavklaring Målsetningen med dette prosjektet har for det første vært å undersøke hvorvidt planter i innemiljø og/ eller vindusutsikt kunne påvirke egenrapportert helse og trivsel blant deltakere på rehabiliteringskurs. For det andre har det vært å undersøke om planter i innemiljø kan øke luftfuktigheten, og/ eller den subjektive opplevelsen av luftkvaliteten inne på senteret. I denne rapporten har vi valgt å bruke begrepene helse og trivsel. Livskvalitet er også et begrep som kunne vært benyttet. Helse og livskvalitet brukes i mange tilfeller om hverandre, og vil også ofte overlappe, f.eks. der hvor det handler om selvrapportert fysisk- og mentalt funksjonsnivå. I andre tilfeller vil livskvalitet kun omfatte det snevrere spørsmålet om generell lykke, eller grunnstemning av glede. I denne rapporten har vi valgt å bruke betegnelsen helse heller enn livskvalitet om selvrapportert fysisk og mental helsefunksjon, mens trivsel er brukt både om det som omfatter generell lykke, følelser eller emosjoner, dvs. hvor avslappet og rolige deltakerne rapporterte å være, og hvor tilfredse de var med omgivelsene.

7 7 1.2 Helse og rehabilitering Denne rapporten omhandler et medisinsk rehabiliteringstiltak og rehabiliteringsbegrepet brukes således slik det er vanlig i Norge, mens det i andre land også brukes om det vi kaller arbeidsmessig attføring (Normann et al. 2003). Rehabilitering kan defineres som den prosessen hvor den funksjonshemmede skal oppnå mest mulig selvstendighet og livskvalitet ut fra egne forutsetninger (Rehabilitering for hjerte og lungesyke, 1995). I mange tilfeller vil det forut for en rehabiliteringsprosess ha skjedd ting i livet som oppleves som dramatiske. Rehabilitering kan derfor først og fremst forstås som det å gjenskape en sammenheng mellom livet før og etter hendelsen (Becker 1997). Ved siden av det å bedre funksjonsevnen, vil andre like viktige sider ved rehabilitering da være å bidra til opplevelse av mestring, håp og motivasjon med tanke på å gjenvinne kontrollen over eget liv (Normann et al. 2003), og oppleve helse og trivsel på tross av funksjonsnedsettelse. En måte å måle effekt av et rehabiliteringsopphold vil derfor være å måle helse og trivsel slik begrepene er definert i denne rapporten gjennom et rehabiliteringsforløp. Denne rapporten refererer til et relativt kortvarig rehabiliteringsopphold ved en rehabiliteringsinstitusjon hvor det arbeides i tverrfaglige team og hvor det ved siden av fysisk trening legges stor vekt på undervisning og sosial støtte med tanke på empowerment og livsstilsomlegging. Ved Røros rehabiliteringssenter utgjør hvert team av en gruppe på 7-8 instruktører bestående av fysioterapeuter, ergoterapeuter, bioingeniør, ernæringsfysiolog, sykepleier og lege. Deltakerne deltok i ca. 6 timer organisert aktivitet daglig, bestående av samtaler, undervisning og ulike typer fysisk trening. Hver deltaker utarbeider ved ankomst en individuell målsetning, og har også mulighet til individuell oppfølging av de ulike fagpersonene i teamet. Forskningen har vist at kortvarige rehabiliteringsprogram av denne art har en positiv effekt på helse og trivsel (f.eks. Haave 2008; Singh et al. 1998). 1.3 Planter og vindusutsikt sin betydning for helse og trivsel Denne undersøkelsens formål er å se på om planter har en tilleggseffekt på trivsel og helse, ved siden av den effekten som forventes som et resultat av rehabiliteringsopplegget. Det at visuell kontakt med natur og vegetasjon har positiv betydning for trivsel og helse er en antakelse man finner i mange kulturer, og er bl.a. bakgrunn for etablering av parker og hager rundt helseinstitusjoner, og etablering av hager, parker og annen form for naturelementer i urbane strøk (Parsons 1991; Ulrich 1993). Det er hevdet at natur i omgivelsene har en grunnleggende positiv effekt på menneskers livskvalitet og helse og at dette er biologisk betinget (bl.a. Wilson 1984). En antakelse er at naturen virker beroligende på det autonome nervesystemet (Ulrich et al. 1991), en annen er at det påvirker vår oppmerksomhet (Kaplan og Kaplan 1989). I henhold til attention restoration theory (Kaplan og Kaplan 1989) har naturen evne til å fange vår oppmerksomhet slik at tankene får flyte fritt. Dette antas å ha en restorativ effekt på den styrte oppmerksomheten som er det vi bruker når vi må fokusere på en oppgave. Kaplan og Kaplan (1989) har satt opp fire ulike forutsetninger for at naturen skal ha effekt på oppmerksomheten. Dette er fasinasjon ; det at omgivelsene oppleves som i stand til å fange vår oppmerksomhet, being away ; det at omgivelsene oppleves som annerledes og gir en opplevelse av å komme vekk fra det vante, og oppgaver hvor vi må fokusere vår oppmerksomhet, utstrekning ; det at omgivelsene er omfattende nok til å oppleves fasinerende over en tid, og kompatibilitet som er i hvilken grad det er samsvar mellom personens ønsker og behov og det omgivelser og

8 8 aktiviteter tilbyr. Flere studier er rapportert som støtter teorien om at det å oppholde seg ute i grønne omgivelser har en positiv effekt på emosjoner, evnen til å konsentrere seg om en oppgave, trivsel og helse (f. eks. Hartig et al. 1991). Når det gjelder vindusutsikt prefereres utsikt til natur og vegetasjon heller enn urbane scener (Kaplan et al. 1972; Knopf, 1987; Ulrich 1983; Zube et al. 1975). Både vindusutsikt til natur og det å se bilder av natur reduserer negative følelser som angst, sinne og tristhet og øker de positive følelsene (Chang og Chen 2005; Hartig et al. 1996; Ulrich 1979; Ulrich et al. 1991; Van den Berg et al. 2003). De samme positive effektene finner vi også på fysiologiske stressmål som blodtrykk, svetteproduksjon og muskelspenninger (Hartig et al. 2003; Laumann et al. 2003; Ulrich et al. 1991). Rapporterte helseeffekter av vindusutsikt er redusert bruk av sterke smertestillende medisiner etter operasjon (Ulrich 1984; Verderber 1986), og mindre bruk av helsefasiliteter i fengsel (Moore 1981). Flere studier har rapportert at innemiljø med planter prefereres fram for innemiljø uten planter (Adachi et al. 2000; Bringslimark et al. 2007; Cambell 1979; Cold et al. 1985; Kim og Mattson 2002; Larsen et al. 1998; Lohr og Pearson-Mims 2000; Shibata og Suzuki 2001; Shoemaker et al. 1992). I tillegg er både selvrapporterte positive emosjoner (Adachi et al. 2000; Lohr og Pearson-Mims 2000) og reduksjon i helseplager og mistrivsel (Fjeld et al. 1998, 1999; Fjeld 2000) assosiert med planter i innemiljø. De samme positive effektene finner vi også på fysiologiske parametre som lavere blodtrykk, redusert svetteproduksjon og mindre muskelspenninger (Kim og Mattson 2002; Lohr et al. 1996; Park et al. 2004). Rapporterte helseeffekter av innendørsbeplantning er øket toleranse for smerte (Lohr og Pearson-Mims 2000; Park et al. 2004). Det er fortsatt få studier foretatt på helsekonsekvenser av planter i innemiljø og flere av disse har metodologiske svakheter og viser sprikende resultater (Bringslimark et al. under revisjon for publisering). Bl.a. er det funnet sammenheng mellom kjønn og nærvær av planter, dvs. at kvinner får redusert stress med innendørsplanter, målt både med fysiologiske mål og selvrapporteringsskjema, mens menn ikke opplever samme virkning av planter i innemiljø (Kim og Mattson 2002; Liu et al. 2003). Med utgangspunkt i at studier gir en indikasjon på at både planter i innemiljø og vindusutsikt kan ha en positiv effekt på trivsel og helse, vil hypotesen derfor være at disse elementene også i en rehabiliteringssituasjon kan ha en positiv virkning. I og med at det er funnet forskjeller mellom kjønnene på i hvilken grad planter har betydning er det ønskelig å legge inn denne faktoren i analysene. 1.4 Planters betydning for inneluften Vann fordamper fra levende plantemateriale og fra jordoverflaten. En kan derfor tenke seg at planter kan bidra til å øke luftfuktighet i et rom. Enkelte studier har målt den relative luftfuktighet i rom før og etter at planter er installert. På det meste er luftfuktigheten økt med 5 % (Lohr 1992; Pearson 1994). Andre studier har ikke funnet endring i luftfuktighet i rom med og uten planter (Wood et al. 2006). Hvor mye vann som fordamper vil avhenge av mengde og type planter og av hvor lav luftfuktigheten er i rommet fra før. Det er mulig å tenke seg at fordampning fra plantene reduserer statisk elektrisitet (Wolverton Environmental Services). Argumentet bak dette er at statisk elektrisitet øker når luftfuktigheten reduseres, og at plantene indirekte motvirker dette ved å tilføre lufta vann. Det er også pekt på at planter kan bidra til å redusere nivået av flyktige organiske komponenter i lufta (VOC) og dermed rense luften. Det er ikke plantene selv som bidrar mest

9 9 til å fjerne stoffene, men mikroorganismene som følger med plantene i dyrkningsmediet og røttene. Blant de første som viste dette, riktignok i lukkede forsøkskammere, er NASA (National Aeronautics and Space Administration i USA) (Wolverton 1984, 1989). Romfartsforskningen har interesse for planteforskning fordi de er interessert i hvordan en kan utnytte planters egenskaper i rommet. Illustrative forsøk er gjort av en australsk gruppe (Orwell et al. 2004; Wood et al. 1999). Praktisk relevans av denne renseeffekten er fortsatt noe en diskuterer og man vet ikke med sikkerhet i hvilken grad planter kan forbedre inneklima i reelle miljø. Det finnes argumentasjon for en slik praktisk relevans (Wood et al. 2006). Røros Rehabiliteringssenter har imidlertid store romvolum som gjør at et eventuelt bidrag fra plantene trolig vil være lavt. Selv om planter ikke har en påviselig effekt på luftkvalitet kan man imidlertid tenke seg at de påvirker den subjektive opplevelsen av inneklima. Studier på dette temaet er gjennomført av Fjeld og medarbeider (1998). De benyttet et spørreskjema der deltakerne rapporterte på inneklimarelaterte symptomer som hodepine og tretthet, slimhinneproblemer og tørr hud. Forskerne fant i denne studien at med planter til stede sank klagene på disse symptomene med gjennomsnittlig 21 %. Lignende resultater er vist i flere undersøkelser (Fjeld og Bonnevie 1999; Fjeld et al. 2000). Hvor tiltalende omgivelsene er og kunnskap om at planter kan rense luft kan imidlertid påvirke vår vurdering av innemiljøet og luftkvaliteten, i den forstand at det oppstår en forventning om at dette har betydning. Så langt har ingen kontrollert subjektive helseplager i forhold til objektive mål på økt luftkvalitet der hvor planter er til stede. Planter kan også tenkes å ha negativ effekt på inneklima. En slik effekt er spredning av muggsoppsporer fra jordoverflaten. Dette er testet i studier med bruk av planter uten at det er funnet en høyere andel av sporer i lufta i rom med enn uten planter (f. eks. Rautiala et al. 1999). Dette er avhengig av at det opprettholdes et godt vedlikehold av plantene og god vanningspraksis. Allergikere vil også kunne påpeke at planter kan avgi allergener til innelufta. Dette er et forhold en må ta hensyn til. I dag løftes det fram et prinsipp der en skal legge til rette for at alle skal kunne bruke et lokale på like vilkår (universell utforming/universell design). Bruk av planter som gir allergiske reaksjoner hos enkelte brukere av lokalene vil kunne utestenge noen og er derfor ikke i tråd med prinsippet. Vi har i dag oppslagsbøker på flere av de skandinaviske språkene som gir informasjon om hvilke planter en bør unngå og hvilke som normalt ikke gir reaksjoner (Bjerke og Ramfjord 2005; Strandhede 2002). Det samme gjelder duft fra planter, noe som vanligvis er relatert til blomstring og vi ikke finner på typiske grønne planter, men som under gode forhold innendørs og høy alder på plantene kan oppstå, for eksempel hos Dracaena fragrans som blomstrer med sterk duft. Tatt i betraktning at det er vanskelig å finne betydelige effekter av øket luftfuktighet i reelle innendørsmiljø er det kanskje lite sannsynlig at vi vil finne dette ved rehabiliteringssenteret. Dette fordi det ved senteret er store romvolum, og relativt sett lite planter. Selv om vi ikke kan måle en bedret luftkvalitet kan man imidlertid tenke seg at luftkvaliteten vil oppleves som endret etter intervensjonen blant de som oppholder seg der. Det er ønskelig å se på pasientgruppene hver for seg, siden lungegruppen forventes å være mest sårbar for dårlig luftkvalitet.

10 10 2 Metode 2.1 Design Studien har et kvasi-eksperimentelt design hvor to uavhengige grupper sammenlignes; deltakere på rehabiliteringssenteret i perioden før intervensjon med planter (kontrollgruppe) og deltakere på senteret i perioden etter intervensjon med planter (intervensjonsgruppe). 2.2 Framgangsmåte Deltakerne mottok et sett spørreskjema på 5 ulike tidspunkt, to uker før oppholdet ved senteret (S1), ved ankomst (S2), etter to uker ved senteret (S3), etter fire uker ved senteret (S4), og to uker etter hjemkomst (S5). Lister over navnet på deltakere med koder ble oppbevart hos helsesekretæren ved senteret. Forskerne hadde ikke tilgang til deltakernes navn eller personopplysninger som kunne være identifiserbare. En koordinator (helsesekretær) ved senteret hadde ansvar for å sende ut spørreskjema S1 og S5 per post til deltakerne. Sammen med S1 lå et følgebrev som forklarte om formålet med undersøkelsen. S1 og S5 ble returnert direkte til forskerne via vedlagte ferdig frankerte svarkonvolutter. Spørreskjema S2-S4 ble distribuert via en av instruktørene i teamet, og disse ble levert inn i en postkasse ved senteret, satt opp spesielt for formålet. Sammen med spørreskjema S2 ble det lagt ved et skjema for informert samtykke. En påminnelse ble sendt ut kun for spørreskjema S5. Denne ble sendt via koordinatoren ved senteret til de av deltakere som hadde besvart 3 av de 4 første spørreskjema, men hvor S5 manglet. Koordinator og teamledere var instruert om at de i kontakt med deltakerne ikke skulle relatere spørreskjemaene til omgivelsene eller fraværet /nærværet av planter. Dette for at deltakerne ikke skulle være kjent med det spesifikke formålet av undersøkelsen. Datainnsamlingen foregikk fra januar til november 2007 (før innsetting av planter) og fra januar til november Planter ble satt inn på senteret 9. november Grunnen til at vi hadde et opphold i datainnsamling mellom november 2007 og januar 2008 var at fokuset blant de ansatte i denne perioden trolig var større på forandringen i forbindelse med innsetting av plantene, og at deltakerne derfor også ville oppfatte at det hadde skjedd en forandring. Luftfuktigheten ble målt med tre målere (Testo 175-H2, Testo UK) plassert i eller ved den ene av TV-stuene, dvs. stua med tre planter (se beskrivelse under intervensjon). Grunnen til dette var at konsentrasjonen av planter her var størst i forhold til romvolum og at en forventet effekt av planter her ville tenkes å være størst. En måler ble plassert i den enden av rommet hvor en av plantene senere ville plasseres slik at den når plantene ankom ville stå nære inntil en av plantene, en måler ble plassert i den andre enden av rommet, og en måler i korridoren utenfor TV-stua. Målerne ble installert juli 2007 og registreringen foregikk til mai Undersøkelsen er godkjent av Regional etisk komité (REK), brev av og Personvernombudet, brev av Deltakere Røros rehabiliteringssenter tar i mot deltakere i ulike team hvorav hjerte- og lungeteamet er inkludert. Hjerteteamet består av hjerteopererte, personer som har hatt hjerteinfarkt, med stabil angina pectoris, hjertetransplanterte, eller som har hatt hjertesvikt. Lungeteamet består

11 11 fortrinnsvis av astmatikere og pasienter med kroniske lungesykdommer, KOLS. Deltakerne kommer normalt hjemmefra. Senterets eget inntak av deltakere er derfor bestemmende for deltakelse i undersøkelsen. Deltakerne deltar normalt på 4 ukers lange kurs, som imidlertid i enkelttilfeller av ulike grunner ble avbrutt tidligere. Alle deltakere i hjerte- og lungeteamet som deltok i minst 3 av de 4 kursukene i perioden januar til november 2007 og januar til november 2008 ble invitert til å delta i undersøkelsen, dvs. før og etter intervensjon med planter. Dette innebar 8 lungegrupper og 10 hjertegrupper i 2007, og 8 lungegrupper og 10 hjertegrupper i Deltakerne på hjerte- og lungegruppa blir plassert i ulike sengeromsfløyer. Dette pga. at lungegruppa har et ekstra behov for renhold og av andre praktiske årsaker. For begge de to gruppene vil noen av rommene ha utsikt over landskapet, og andre kun ha utsikt til annen bygningsmasse. Innad i hjerte- og lungegruppa vil plasseringen på de ulike rommene foregå etter prinsippet om at de som rekrutteres først til senteret får de laveste romnummerne. Det totale antall deltakere i hjerte- og lungegruppa i perioden hvor undersøkelsen ble gjennomført var 595, hvorav 472 (79.3 %) deltok i undersøkelsen ved å svare på minst ett av spørreskjemaene. Deltakelsen er høyere i hjertegruppa (83.5 % av 345 hjertepasienter totalt) enn i lungegruppa (73.6 % av 250 lungepasienter totalt), og den er også høyere blant menn (82.3 % av totalt 390) enn kvinner (73.7 % av totalt 205). Det er ingen forskjell på alder hos deltakere (62.7 år i gj.snt.) og ikke-deltakere (62.3 år i gj.snt.). Tabell 1 viser fordeling på de to pasientgruppene (hjerte og lunge) for deltakerne i 2007 og Vi ser altså at det er en høyere deltakelse blant lungepasientene i 2007 enn i 2008 og visa versa for hjertegruppa. Blant respondentene i undersøkelsen (n= 472) er det kun 247 (52.3 %) som har svart på samtlige av de 5 spørreskjema. Tabell 2 viser oversikt over antallet i hjerte- og lungegruppene som har svart på 1, 2, 3, 4 og 5 spørreskjema for 2007 og Blant de som har svart på samtlige 5 skjema er det 125 i 2007 og 122 i 2008, andelen hjertepasienter er noe større i 2008 enn i 2007, men denne forskjellen er ikke signifikant. Denne rapporten er basert på resultatene kun for de deltakerne som har levert samtlige 5 spørreskjema (n= 247). Tabell 1. Antall deltakere i undersøkelsen blant hjerte- og lungepasienter i 2007 og Antall deltakere Hjerte 130 (56.0 %) 158 (65.8 %) Lunge 102 (44.0 %) 82 (34.2 %) Totalt Tabell 2. Antall besvarte spørreskjema fordelt på hjerte- og lungegruppa 2007 og Prosent i parentes. Antall deltakere Totalt Antall Hjerte Lunge Totalt Hjerte Lunge Totalt skjema 1 11 (8.5) 8 (7.8) (6.3) 13 (15.9) (3.8) 10 (9.8) (13.3) 4 (4.9) (11.5) 11 (10.8) (15.2) 7 (8.5) (22.3) 18 (17.6) (16.5) 13 (15.9) (53.8) 55 (53.9) (48.7) 45 (54.9) Totalt

12 Intervensjon med planter Plantene ble valgt ut i fra kriterier om at de skulle ha potensiale til god vekst i det aktuelle inneklima og ikke være kjent som allergiframkallende (Bjerke og Ramfjord 2005; Strandhede 2002). Samtlige planteslag som er valgt er derfor lite lyskrevende, grønne planter. Stell av plantene ble utført av en av senterets renholdsoperatører. Plantene ble plassert i fellesarealene, dvs. resepsjonsområdet, TV-stuene og sitteområdene og endene av korridorene. Det ble ikke satt inn planter i sengerommene. Mengden og plassering av planter ble valgt ut i fra en vurdering om å få mest mulig plantevolum ut av begrensede midler. Tanken var at plantene ville gjøre mest ut av seg i fellesarealer som interessante innslag i seg selv, og som rammer for potensielle møteplasser. I de vide lange korridorene var det sittegrupper bestående av et bord og tre-fire stoler. Plantene kunne være med og skape en mer intim atmosfære rundt disse sittegruppene. Til beplantning ble det valgt potter med selvvanningssystem, to ulike typer lechuza classico (LC) str. 43/ 40 cm og 50/ 47 cm og hydrocultur bakken (HB), str. 80 x 20 x 23 cm etter størrelsen på planten. Alle pottene var antrasittfarget, og begge de to modellene var forhandlet av Nieuwkoop. I resepsjonsområdet ble det for det første benyttet en potte LC 43/ 40 cm, med en mykdracaena (Dracaena reflexa Song of Jamaica ) oppstammet tre (130 cm høy), og en tilsvarende potte 50/ 47 cm med en buskkinapalme (Rhapis excelsa) (180 cm høy). Disse ble satt på hver side av entreen. Resepsjonsområdet er omkranset med halve vegger på to sider. Oppe på disse ble det plassert åtte avlange potter HB 80 x 20 x 23 cm. To av disse innholdt fire buskdracaena (Dracaena surculosa) (30 cm høye). Fire av pottene inneholdt hver fire gullranker (Epipremnum), og to av pottene inneholdt fire Liriope muscari. Det ble også plassert ett skogparaplytre (Schefflera arboricola) buskform (ca. 50 cm høy) i en potte LC 43/ 40 cm på en bred kant i resepsjonen med innvendig vindu mot svømmebassenget. I korridoren ble det i hver av to etasjer benyttet to potter LC 43/ 40 cm med ett skogparaplytre (Schefflera arboricola), søyleform (160 m høy) i den ene og tre sølvaglaonema (Aglaonema commutatum) i den andre. Disse ble plassert på hver side av en sittegruppe. I hver ende av korridoren i den hovedetasjen hvor resepsjonsområdet ligger ble det plassert en LC potte 43/ 40 cm med mykdracaene (Dracaena reflexa Song of Jamaica ) (150 cm høy), og en tilsvarende potte 50/ 47 cm med en buskkinapalme (Rhapis excelsa) (180 cm høy). I tillegg ble det plassert to potter LC 43/ 40 cm inneholdende skogparaplytre (Schefflera arboricola) buskform (ca. 50 cm høy) i korridoren utenfor to av TV-stuene. I tre av de fire TV-rommene ble det benyttet to potter LC 43/ 40 cm. Den ene av disse inneholdt en duftdracaena (Dracaena fragrans Janet Craig ) (150 cm høy) og den andre tre sølvaglaonema (Aglaonema commutatum) (ca. 50 cm høye). I den fjerde av TV-stuene ble det i tillegg til disse to plantene også plassert en tilsvarende potte med ett skogparaplytre (Schefflera arboricola) buskform (ca. 50 cm høy). Disse plantene ble satt mot innvendige vinduer slik at de syntes fra korridoren og skjermet litt for innsyn til TV-stuene. 2.5 Spørreskjema På hvert av de 5 måletidspunktene ble det benyttet ett sett spørreskjema (S1 S5) bestående av standardiserte spørreskjema sammen med enkelte tilleggspørsmål.

13 13 For å måle selvrapportert helse ble det i samtlige spørreskjemasett (S1 S5) benyttet det standardiserte skjema SF-12 (versjon 1), som omhandler både fysisk og mental helse, og som er en kortversjon av SF-36 bestående av12 spørsmål (Ware et al. 1995, 1996). SF-12 er standardisert i en amerikansk befolkning fra 1998, men bruk av denne standardiseringen i ulike land har vist at det er små forskjeller mellom landene og at den amerikanske standardiseringen kan benyttes utenfor USA (Gandek et al. 1998). Gjennomsnittelige verdier for den amerikanske befolkningen (N=6924) er for fysisk helse (standard avvik 9.91) og for mental helse (standard avvik 9.75) (Ware et al. 2005). Hjertesyke i deres studie (N=644) viser gjennomsnittelige verdier for fysisk helse på (st.a. 9.95) og mental helse (st.a ), mens lungesyke har som gjennomsnittsverdier (st.a ) for fysisk helse og (st.a ) for mental helse (Ware et al. 2005). For å måle trivsel ble det for det første benyttet ett enkelt spørsmål kombinert med en 11- punkts skala: Når du ser på livet ditt generelt hvor lykkelig vil du si at du er?, også dette i samtlige sett. I tillegg ble det i samtlige spørreskjemasett benyttet et mål basert på den såkalte affect circumplex (Knez og Hygge 2001) for å måle de utvalgte følelsene, eller emosjonskategoriene: aktivert utilfreds (AUP) og avslappet tilfreds (UAP). Dette er basert på skåring av 4 adjektiv til hver pol, totalt 8 spørsmål. Skalaen er 1-5, hvor 1 er lite eller ikke i det hele tatt, og 5 er svært mye. For å måle tilfredshet med de fysiske omgivelsene ble det i sett S2-S4 benyttet spørreskjemaet Perceived restorativeness scale (PRS) (Hartig et al. 1997), som måler dimensjonene fasinasjon, being away, utstrekning og kompatibilitet i henhold til Kaplan og Kaplans (1989) attention restoration theory. Interessant i denne undersøkelsen er de to dimensjonene fasinasjon og kompatibilitet. Fasinasjon ble målt med grad av enighet på de fem standpunktene: Dette stedet er fascinerende, Jeg er interessert i hva som skjer her, Dette stedet vekker min nysgjerrighet, Det er mye å utforske og oppdage her og Min oppmerksomhet blir ledet mot mange interessante ting. Kompatibilitet ble målt med grad av enighet på de fem standpunktene: Dette stedet krever ikke at jeg gjør uønskede ting, Å være her passer til mine personlige interesser, Det er lett å gjøre det jeg ønsker her, Jeg kan finne fram her uten vanskeligheter og Jeg liker aktivitetene det er mulig for meg å gjøre her (samtlige spørsmål på skala 0-10). Tilfredshet med de fysiske omgivelsene ble også registrert med enkelte spørsmål laget spesielt for formålet. I S2 og S4 var dette: Hvor fornøyd er du med utseende på omgivelsene inne, utseende på rommet ditt, vindusutsikten fra eget rom og vindusutsikten fra fellesarealene (5- punkt skalaer). S4 hadde i tillegg spørsmål om hvor fornøyd de er med utseende på omgivelsene utendørs, plantene i fellesarealene, utsmykningen av fellesarealene, og muligheten for å finne steder og sofagrupper der en kan treffe andre. S4 inkluderte også spørsmål om de syntes det var for lite, passe eller for mye utsmykning og planter i fellesarealene. S5 inneholdt spørsmål om bruk av arealene på rehabiliteringssenteret, dvs. hvor mange timer de oppholdt seg på rommet på dagtid, og når de oppholdt seg på eget rom: bare når sov, også når hvilte i løpet av dagen, eller også når ville være for seg selv. Det var også spørsmål om hvilke deler av fellesarealet som ble benyttet under oppholdet: sofagruppene i resepsjonen, TV-stuene, sofagruppene i korridorene, og spørsmål om hvor ofte de gikk på tur ute under kursoppholdet. I hvilken grad deltakerne var plaget av dårlig luftkvalitet ble målt med spørsmål både i S2, S3 og S4. Disse gjaldt om deltakerne noen gang er blitt plaget av følgende forhold ved senteret:

14 14 statisk elektrisitet, tørr inneluft i resepsjonsområdet, tørr inneluft i TV-stuene, tørr inneluft på eget rom, tørr inneluft ved sittegruppene i korridorene. Demografiske variabler var spørsmål om fødselsår, kjønn, antall personer i husstanden, størrelsen på bostedet (antall innbyggere) (5 alternativer), type bolig (8 alternativer), om de eier boligen selv, antall år de har bodd i nåværende bolig, høyeste utdanning (4 nivåer) og total årsinntekt Alle disse spørsmålene var lagt inn i S Databehandling Skårer ble beregnet for SF-12, fysisk og mental helse i henhold til SF-12v2 manual (Ware et al. 2005). Når det gjelder spørsmålene knyttet til emosjonsmålene aktivert engstelig (AUP) og avslappet tilfreds (UAP) (Knez og Hygge 2001) ble det regnet ut gjennomsnitt. Siden de to målte dimensjonene er antatt å være diametralt motsatte, ble den ene dimensjonen snudd og de to dimensjonene slått sammen til et felles emosjonsmål hvor høyere verdier angir mer avslappet tilfreds. For PRS-skalaen ble det også beregnet gjennomsnitt på de to dimensjonene som var interessante for vår undersøkelse, dvs. fasinasjon og kompatibilitet. Blant de som har svart på samtlige 5 spørreskjema er det manglende svar (missing) på enkeltspørsmål hos enkelte av de 247 deltakere på enkelte måletidspunkt (størrelsesorden 0-9 personer på SF-12, 5-21 personer for affect circumplex og 2-30 personer på PRS skalaen). Analyser av systematikk blant missing på de ulike spørsmål viser at det ikke er systematiske sammenhenger. For de tre skalaene som er benyttet er missing erstattet på itemnivå i henhold til metoden Expectation Maximation (EM) (Tabachnick & Fidell 2007) hvor det både tas hensyn til de andre deltakernes svar på det enkelte spørsmål og nivået til den enkelte deltaker på de andre spørsmålene innen samme skala og måletidspunkt. Verdien som erstatter missing er så rundet opp, eller ned til nærmeste hele tall, etter vanlige avrundingsregler ( 5 rundes opp). Av statistiske analyser som er benyttet ble det for det første sett på hvorledes de demografiske variablene er relatert til helse. Det ble da laget en sum skåre for SF-12 fysisk- og mental helse over de 5 måletidspunktene. Videre ble de demografiske variablene behandlet som kategorier med to eller tre nivå og det ble brukt t-tester eller one-way ANOVA for å se på sammenhengen mellom demografi og helse. For å se på effekt av rehabilitering ble det benyttet repeated measures analysis of variance (ANOVA). For å se på effekt av planter og vindusutsikt ble det videre benyttet en lineær hierarkisk regresjonsanalyse hvor differensen mellom måletidspunkt 4 og 1 ble lagt inn som uavhengig variabel. Data ble behandlet i dataprogrammet SPSS. 3 Resultater 3.1 Demografi og helse Tabell 3 og 4 viser sammenhengen mellom ulike demografiske variabler og henholdsvis SF- 12 fysisk- og mental helse, basert på et gjennomsnitt over de 5 måletidspunktene. Gjennomsnittskårene viser at deltakerne generelt har dårligere helse enn normen, dvs for fysisk og for mental helse (Ware et al. 2005). Det er en sammenheng mellom flere av de demografiske variablene og helse.

15 15 Vi finner en sammenheng mellom kjønn og fysisk helse, hvor kvinner er de som rapporterer å være dårligst. Denne forskjellen finner vi imidlertid ikke for mental helse. For fysisk helse finner vi også en sammenheng med alder. Alder er her gruppert i to kategorier etter 50 % percentilen, dvs. til og med 62 år (n=118), og fra 63 år og oppover (n=129). Den yngste gruppen rapporterer bedre fysisk helse enn den eldste. Vi finner ingen sammenheng mellom alder og mental helse. Ut i fra spørsmålet om antall personer i husstanden er det laget to grupper. Personer som bor alene (n=65), og personer som bor sammen med andre (n=182). Flesteparten av de som bor sammen med andre lever i husstand med to personer (80.2 %). Vi finner en sammenheng mellom antall personer i husstanden og fysisk helse, dvs. at de har best helse som bor sammen med andre. Vi finner ingen sammenheng mellom antall personer i husstanden og mental helse. Vi finner ingen sammenheng mellom fysisk helse og størrelsen på deltakerens hjemsted, men for mental helse finner vi en tendens som går i retning av at de som bor i storby har dårligere helse enn de som bor på et mindre sted. Storby er her definert som over innbyggere. Også de som bor i forsteder til storbyer er regnet som storbybeboere. Tabell 3. SF-12 fysisk helse (gjennomsnitt over 5 måletidspunkt) relatert til demografiske variabler. n Gj.snt. t eller F-test Kjønn Kvinner t(245)=3.857, p< Menn Alder 62 år t(245)=2.964, p= år Antall personer i husstand t(245)=2.312, p= Antall innb. hjemsted < t(244)=1.554, p= Type bolig Annet enn t(245)=1.208, p=0.228 enebolig Enebolig Eierforhold bolig Leier t(245)=1.785, p=0.076 Eier Antall år utdanning Folkeskole/ t(240)=2.190, p=0.029 Ungdomskole Videregående eller høyere Inntekt F(2,237)=10.042, p= Høyere verdier viser bedre fysisk helse. Type bolig er også relatert til helse. Det er her laget to grove kategorier for de som bor i enebolig og de som har annen type bolig. De som bor i enebolig rapporterer best mental helse. Vi finner ingen forskjell mellom de to gruppene på fysisk helse. Også hva slags eierforhold de har til boligen er relatert til helse. De som eier boligen selv rapporterer bedre helse enn de som leier. Dette gjelder for mental helse, mens det for fysisk helse er en tendens som går i samme retning. Utdanning slår også ut på helse. Både for fysisk og mental helse finner vi at de som har lengre utdanning, dvs. videregående skole eller høyere utdanning rapporterer bedre helse enn de som har færre års skolegang. Også husstandens samlede inntekt viser seg å

16 16 være relatert til helse. Inntekt er delt i tre kategorier , og Det er her ikke tatt hensyn til antall personer i husstanden. De med lavest inntekt rapporterer dårligst helse, både fysisk og mentalt. Tabell 4. SF-12 mental helse (gjennomsnitt over 5 måletidspunkt) relatert til demografiske variabler. n Gj.snt. t eller F-test Kjønn Kvinner t(245)=1.193, p=0.234 Menn Alder 62 år t(245)=0.588, p= år Antall personer i husstand 3.2 Helse og Rehabilitering t(245)=1.457, p= Antall innb. hjemsted < t(244)=1.924, p= Type bolig Annet enn t(245)=2.105, p=0.036 enebolig Enebolig Eierforhold bolig leier t(245)=2.462, p=0.015 Eier Antall år utdanning Folkeskole/ t(240)=2.139, p=0.033 Ungdomskole Videregående eller høyere Inntekt F(2,237)=5.521, p= Høyere verdier viser bedre mental helse. For å måle effekt av rehabilitering har vi analysert utviklingen over de fem måletidspunktene for SF-12 fysisk og mental helse. Måletidspunkt er lagt inn i en repeated measure ANOVA sammen med pasientgruppe (hjerte/ lunge) og kjønn. For å måle effekter av rehabilitering ble det dessuten laget et differansemål mellom måletidspunkt 4, dvs. ved endt rehabilitering og måletidspunkt 1, altså før ankomst til rehabiliteringssenteret for målene SF-12 fysisk og mental helse, lykke og emosjoner. De demografiske variablene kjønn, alder, antall personer i husstanden, antall år utdanning og inntekt ble så lagt inn i en regresjonsanalyse hvor effekt av rehabilitering var den avhengige variabelen. Resultatene viste at den eneste demografiske variabelen hvor det så ut til å være en sammenheng med utvikling gjennom rehabiliteringsoppholdet var kjønn. Dette gjaldt for SF-12 målene, mens det for de andre målene ikke var noen av variablene som var relatert til endring i løpet av rehabiliteringsoppholdet (se tabell 7, 8 og 9 for sammenheng mellom kjønn og effekt av rehabilitering for henholdsvis SF-12, fysisk og mental helse, og emosjoner). Figur 1 og 2 viser effekt av rehabilitering for henholdsvis SF-12 fysisk og mental helse for kjønn og pasientgruppe. Vi finner en hovedeffekt av rehabilitering både for fysisk (F(4, 972)=44.17, p<0.0001) og mental helse (F(4, 972)=26.00, p<0.0001), dvs at selvrapportert

17 17 helse bedres fra måletidspunkt 1 (S1) til måletidspunkt 4 (S4) og går svakt ned fra S4 til S5, altså etter hjemkomst. Hjertegruppen rapporterer bedre fysisk (F(1,243)=86.74, p<0.0001) og mental (F(1,243)=10.32, p=0.001) helse enn lungegruppen. Gjennomsnittelig verdi på fysisk helse over de 5 måletidspunktene for hjertegruppa er (st.a. 7.61) og lungegruppa (st.a. 8.07). Gjennomsnittelige verdier på mental helse for hjertegruppa er (st.a. 7.30) og lungegruppa (7.60). Vi finner at effekten av rehabilitering er noe forskjellig for de to pasientgruppene. Det ser ut til at hjertegruppen har hatt størst utbytte av oppholdet på rehabiliteringssenteret, og også rapporterer bedre helse etter hjemkomst. Dette gjelder for fysisk helse (F(4,972)=5.31, p<0.0001), mens det for mental helse er en tendens som går i samme retning (F(4,972)=2.35, p=0.053). Menn og kvinner har hatt samme utbytte av rehabiliteringen for fysisk helsefunksjon (måletidspunkt x kjønn; F(4,972)=1.66, p=0.158) (se figur 1). For fysisk helse finner vi imidlertid en interaksjon mellom pasientgruppe (hjerte/ lunge) og kjønn (F(1,243)=7.98, p=0.005), som viser at det blant hjertepasientene er kvinnene som er dårligst, mens det blant lungepasienten er mennene som er dårligst. For hjertegruppa er det i tillegg slik at mennene har best utbytte av rehabiliteringen og er også bedre etter hjemkomst, mens det i lungegruppa er slik at kvinnene er friskest, også etter hjemkomst (3-veis interaksjonseffekt mellom tid, pasientgruppe og kjønn: F(4,972)=2.434, p=0.046). For mental helse (se figur 2) er det slik at menn og kvinner i de to pasientgruppene har like god mental helse (pasientgruppe x kjønn: F(1,243)=1.94, p=0.166). Vi finner imidlertid ulikheter mellom kjønnene når det gjelder utvikling over de 5 måletidspunktene. Kvinner er dårligst før rehabilitering, viser størst utbytte av rehabiliteringen, men har størst tilbakefall etter hjemkomst (måletidspunkt x kjønn: F(4,972)=2.46, p=0.044). Vi finner ikke 3-veis interaksjon mellom måletidspunkt, pasientgruppe og kjønn (F(4,972)=1.28, p=0.276), som tilsier at den ovenfornevnte effekten av at kvinner har et mindre varig utbytte av rehabiliteringen gjelder for begge pasientgrupper. Figur 1. Effekt av rehabilitering på SF-12, fysisk helse for kjønn og pasientgrupper. SF-12, fysisk helse SF-12, fysisk helse kvinner, hjerte kvinner, lunge menn, hjerte menn, lunge Måletidspunkt

18 18 Figur 2. Effekt av rehabilitering på SF-12, mental helse for kjønn og pasientgrupper. SF-12, mental helse SF-12,, mental helse kvinner, hjerte kvinner, lunge menn, hjerte menn, lunge Måletidspunkt Også for emosjonsmålet og trivselsmålet er det sett på effekter av rehabilitering, og som for SF-12 er variablene kjønn og pasientgruppe lagt inn i analysene. Figur 3 viser effekter av rehabilitering på emosjoner for hjerte- og lungegruppen hver for seg (skala fra 1-5, hvor 5 er mest avslappet og tilfreds). Som for SF-12 målene finner vi en hovedeffekt av rehabilitering (F(4,980)=21.90, p<0.0001), dvs. at vi ser vi en positiv utvikling fra S1 til S4 i retning av å være mer avslappet, og en negativ utvikling fra S4 til S5. Hjertegruppen har mindre angst og er mer avslappet og tilfreds enn lungegruppen (F(1,245)=24.52, p<0.0001). Det er ingen effekt av kjønn på emosjonsmålet, verken hovedeffekt eller interaksjoner mellom kjønn og måletidspunkt eller pasientgruppe, og kjønn er derfor ikke lagt inn i figuren. Figur 3. Effekt av rehabilitering på emosjoner for hjerte og lungegruppa (skala fra 1-5). Emosjoner 4 3,8 3,6 3,4 Emosjoner 3,2 3 2,8 2,6 2,4 2,2 hjerte lunge Måletidspunkt

19 19 Figur 4 viser effekter av rehabilitering på lykke for hjerte- og lungegruppa (skala fra 0-10 hvor 10 er mest lykkelig). Også for lykkemålet finner vi en hovedeffekt av rehabilitering (F(4,980)=13.97, p<0.0001) som går i retning av større grad av lykke fra måletidspunkt 1 til 4 og en negativ utvikling etter hjemkomst. Vi finner også at hjertegruppen er mer lykkelige enn lungegruppen (F(1,245)=10.51, p=0.001). Vi finner ingen forskjell mellom kjønnene på lykkemålet, hverken hovedeffekter eller interaksjonseffekter, og denne variabelen er derfor ikke lagt inn i figuren. Figur 4. Effekt av rehabilitering for lykke for hjerte og lungegruppa (skala fra 0-10). Lykke 8 7,5 7 Lykke 6,5 6 hjerte lunge 5, , Måletidspunkt 3.3 Planter og vindusutsikt sin betydning for helse og trivsel Tabell 5 viser sammenhengen mellom tilfredshet med innendørsomgivelsene blant deltakerne før og etter at plantene ble installert ved senteret. Resultatene viser for det første at deltakerne generelt er svært fornøyd med omgivelsene; høyeste mulige skåre er 4 og laveste er 0. Deltakerne var imidlertid mer fornøyd med beplantning og også utsmykning av fellesarealene etter at plantene ble installert, enn før de kom. Plantene hadde ingen betydning for vurderingen av utseende på omgivelsene inne generelt, eller mulighet til sosial omgang. Tabell 5. Tilfredshet med innendørsomgivelser for deltakere før og etter innsetting av planter (skala fra 0-4, hvor 4 er mest tilfreds) målt ved måletidspunkt 4. Tilfredshet Uten planter Med planter t-test n=125 n=122 Utseende på t(244)=1.283, p=0.201 omgivelsene inne Planter i fellesarealer t(235)=5.617, p< Utsmykning av t(244)=2.109, p=0.036 fellesarealer Mulighet til sosial omgang t(244)=1.279, p=0.202

20 20 På spørsmål om de syntes det var for lite, passe eller for mye planter, fant vi også en forskjell mellom deltakerne i perioden med og uten planter. Vi benyttet en skala fra 0-2 hvor 1 var passe, 0 var for lite og 2 var for mye. Mens de som var på rehabilitering i 2007 syntes det var noe for lite planter (gj.snt. 0.75), syntes de som kom etter at plantene var installert at det var passe mengde planter (gj.snt. 0.97) (t(239)=4.92, p<0.0001). Tabell 6 viser tilfredshet med vindusutsikt etter hva slags utsikt deltakerne hadde fra rommet. Kategorier for vindusutsikt fra rommet ble laget ut i fra opplysninger om hvilket rom den enkelte deltaker bodde på. Disse tre kategoriene var ingen utsikt (n=23), dvs. rom med utsyn kun til annen bygningsmasse, begrenset utsikt (n=118), dvs. rom med noe utsikt til naturomgivelser, men hvor denne var begrenset av bygningsmasse i forgrunnen, og panorama (n=101) hvor rommet hadde god utsikt over dalen og fjellene i bakgrunnen. Resultatene viser at de som i henhold til disse kategoriene har utsikt uten vesentlig grad av bygninger i forgrunnen, også er mest fornøyd med utsikten. Når det gjøres en sammenligning mellom hver av de tre kategoriene (ingen/begrenset/panorama) finner vi også signifikant forskjell (Bonferroni test) mellom hver kategori (p 0.002), dvs. at de som har begrenset utsikt er mer fornøyd enn de som har ingen utsikt, mens de som har panorama utsikt er mer fornøyd enn de som har begrenset. Hva slags utsikt deltakerne har fra rommet har imidlertid ingen sammenheng med hvor fornøyd de er med utseende på omgivelsene ute eller utsikten fra fellesarealene. Tabell 6. Tilfredshet med utsikt for deltakere med ulik utsikt fra rommet (skala fra 0-4, hvor 4 er mest tilfreds) målt ved måletidspunkt 4. Tilfredshet Ingen Begrenset Panorama F-test n=23 n=118 n=101 Utseende på F(2,241)=0.836, p=0.435 omgivelsene ute Utsikt fra rommet F(2,240)=42.942, p< Utsikt fra F(2,239)=1.484, p=0.229 fellesarealene Vi finner at blant de som hadde best utsikt (panorama) var det flere som oppholdt seg på sitt eget rom også når de ville være for seg selv, dvs. ikke bare når de sov om natten eller ønsket å hvile (F(2,239)=3.801, p=0.024). Vi benyttet også spørreskjemaet Perceived resorativeness scale for å måle hvor fasinert de var av Røros rehabiliteringssenter, og i hvilken grad omgivelser og aktiviteter var i samsvar med deres forventninger og behov (kompatibilitet). Vi fant at de som hadde vært på senteret etter at planter var introdusert tenderte til å være mer fasinert (F(1,245)=3.059, p=0.084), og at det var en utvikling fra ankomst til slutten av oppholdet i forhold til å bli mer og mer fasinert (F(2,490)=14.967, p<0.0001) uavhengig av plantene. Vi fant ingen interaksjon mellom tilstedeværelse av planter og utvikling over tid i forhold til hvor fasinert de var av senteret. Figur 5 viser effekt av måletidspunkt (S2-S4) for grad av opplevd kompatibilitet, altså samsvar mellom egne forventninger og behov og det omgivelsene og aktivitetene tilbyr for deltakere med og uten planter. Vi fant at de som hadde vært på senteret etter at plantene var introdusert opplevde større kompatibilitet enn de som var på rehabilitering før plantene ble introdusert (F(1,245)=4.658, p=0.032). Vi finner også en generelt større grad av samsvar