Ansatte i styre og årsmøte

Transkript

1 1 Ansatte i styre og årsmøte - en kort innføring Temahefte fra Norsk Landbrukssamvirke

2 Forord Som følge av at vi fikk en samvirkelov, er flere av våre medlemsorganisasjoner blitt et samvirkeforetak (SA). Innen utgangen av 2012 må disse ha brakt sine vedtekter i samsvar med lovens bestemmelser, herunder bestemmelsene om styrerepresentasjon for de ansatte. I forbindelse med omdanningen til SA må det avholdes valg av ansatterepresentanter til styret i tråd med lov og forskrift. Samvirkeloven har ingen bestemmelser om årsmøterepresentasjon for de ansatte, men åpner for en videreføring av en slik praksis. Retten til representasjon for de ansatte er et tema som er blitt tatt opp i forbindelse med omdanningen til SA. Erfaringen opp gjennom årene viser dessuten at dette ofte er et tilbakevendende tema, uavhengig av de prosesser som de enkelte har i dag på veien mot et SA. Norsk Landbrukssamvirke Side 2

3 Dette temaheftet er ment som et hjelpeverktøy til bruk i omdannelsesprosessen og i situasjoner hvor spørsmålet om representasjon i styre og årsmøte kommer opp. Målgruppen er tillitsvalgte, ansatte og øvrige i administrasjonen som jobber med disse problemstillingene i samvirkeforetak eller i foretak som er i ferd med å omdanne seg til SA. Heftet har ikke svar på alle problemstillinger, og detaljene er i denne omgang utelatt. For dem som jobber med temaet, vil det være nødvendig å supplere med andre kilder. En kildehenvisning er oppgitt bakerst i heftet. Norsk Landbrukssamvirke Side 3

4 Fremtidige endringer? Våren 2010 ble det sendt ut to høringer som berører de ansattes representasjonsrett i styre. Høringene omhandler forslag til endringer i forskrift 18. desember 1998 nr om ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers styre og bedriftsforsamling m.v. (representasjonsforskriften). Denne forskriften er også gitt anvendelse på samvirkeforetak gjennom samvirkeloven. En del av forslagene utgjør språk og strukturendringer i regelverket, og er dermed ikke ment å medføre materielle endringer. Øvrige forslag som er drøftet er blant annet den nedre terskelen for når de ansatte kan kreve styrerepresentasjon, hvor mange ansatterepresentanter som bør sitte i et styre og opphevelse av krav om søknad til Bedriftsdemokratinemnda for å opprette en konsernordning. Andre forslag og detaljer kan leses i NOU 2010:1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet og høringsnotatet Forslag til endringer i representasjonsregelverket. Høringsdokumentene finnes på Forslagene er i skrivende stund under behandling hos departementet og er derfor ikke innarbeidet i dette heftet. Norsk Landbrukssamvirke Side 4

5 Generelt om rolle, ansvar og oppgaver knyttet til ansatterepresentasjon Ansattes rett til å være representert i styre og årsmøte er en viktig del av bedriftsdemokratiet. Det er en viktig forutsetning for representasjonsordningene at de ansatte deltar i organer som har beslutningsmyndighet, og at de sikres en reell medbestemmelse i styringen av samvirkeforetaket. Det virker ofte positivt for prosesser og organisasjonskulturen at de ansatte blir inkludert. De ansatte er gjennom sine tillitsverv med på å ta ansvar for foretakets økonomiske og organisatoriske utvikling, og medbestemmelse i denne sammenheng er derfor viktig for virksomhetens fremtid. Medvirkning og medbestemmelse for de ansatte kan videre bidra til et godt arbeidsmiljø, eierskap til virksomheten og innebærer dessuten ofte en personlig og faglig utvikling for representantene fra ansattesiden. Norsk Landbrukssamvirke Side 5

6 Representasjonsretten - grunnlag Dette utgjør dagens rettsgrunnlag for ansattes rett til representasjon i styre og årsmøte: Lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak (heretter kalt samvirkeloven). - Gir blant annet bestemmelser om de ansattes rett til å sitte i styre. Åpner dessuten for at foretak som har praksis med årsmøterepresentasjon blant de ansatte, kan fortsette med dette selv om de blir et samvirkeforetak. En slik praksis vil gjelde i tillegg til lovens bestemmelser om styrerepresentasjon. - Forskrift 18. desember 1998 nr om ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers styre og bedriftsforsamling m.v. (heretter kalt representasjonsforskriften). - Får anvendelse for samvirkeforetak gjennom en henvisning i samvirkeloven. Gir detaljerte bestemmelser om valgprosess, funksjonstid etc. - Vedtekter - Den gjeldende lovgivning gir rom for vedtektsregulering. Men hva som kan vedtektsreguleres må vurderes i hvert tilfelle opp mot den konkrete bestemmelse i lov eller forskrift. Praksis - Praksis hos den enkelte, eller i bransjen. - Praksis fra Bedriftsdemokratinemnda. Norsk Landbrukssamvirke Side 6

7 Protokoll av 16. mai 1974 med senere endringer av Norsk Landbrukssamvirke og Landsorganisasjonen i Norge 1 (heretter kalt Protokollen). - Det som gjenstår av relevante bestemmelser etter ikrafttredelsen av samvirkeloven er bestemmelsene om årsmøterepresentasjon for de ansatte. F1C E785F?open&qm=wcm_2,17,1,0 1 Protokollen vil etter hvert fases ut og senest innen utgangen av En videreføring av retten for de ansatte til å være representert i årsmøte må derfor forankres i vedtektene. Norsk Landbrukssamvirke Side 7

8 Nærmere om styrerepresentasjon Generelt De ansattes rett til å være representert i styret fremgår av samvirkeloven 67 og 68, samt representasjonsforskriften. Alle styremedlemmer har de samme rettigheter og plikter uavhengig av om de representerer de ansatte eller eierne. Selv om de er valgt av og blant de ansatte, skal de ikke kun jobbe til det beste for de ansatte, men til det beste for hele organisasjonen. De ansattevalgte representantene sitter med den beste kunnskapen om hvordan situasjonen og motivasjonen er blant de ansatte i virksomheten. Dette er ofte viktig informasjon når styret skal vedta beslutninger som berører virksomheten. Observatører De ansatte har ofte rett til å velge observatører i tillegg til de ordinære styrerepresentantene, jfr. samvirkeloven 67. Disse observatørene har møte- og talerett, men ikke stemmerett. De har krav på innkalling og informasjon om sakspapirer etc på like linje med styremedlemmene. Når kan de ansatte kreve styrerepresentasjon? I følge samvirkeloven 67 kan et flertall av de ansatte kreve styrerepresentasjon hvis foretaket har mer enn 30 ansatte. Det er tilstrekkelig med et ordinært flertall. Dvs hvis det er 100 ansatte, er det nok at 51 ansatte krever representasjon. Norsk Landbrukssamvirke Side 8

9 Selv om loven opererer med en nedre terskel på 30 ansatte, er den ikke til hinder for at foretaket i sine vedtekter kan gi de ansatte representasjonsrett i styret til tross for at foretaket har færre enn 30 ansatte. I foretak med flere enn 200 ansatte, er det ikke lenger et vilkår at et flertall av de ansatte må kreve å få den ekstra styreplassen som samvirkeloven gir dem. Det betyr at i disse tilfellene skal de ansatte velge ett medlem eller to observatører i tillegg til inntil en tredel og minst to styremedlemmer (se neste avsnitt). Alle som er ansatt skal telles med. Ansatte i hovedstilling telles som én, men deltidsansatte telles som en halv. Personer som er fraværende på grunn av sykdom, ferie eller permisjon omfattes. Det samme gjelder vikarer, med unntak av ferievikarer. Ved vurderingen av om kravet til antall ansatte som inngangsport til representasjonsretten er oppfylt, er det antall ansatte på det tidspunktet krav om styrerepresentasjon fremmes, som skal legges til grunn. Antall styrerepresentanter Hvor mange representanter de ansatte kan kreve, avhenger av hvor mange ansatte det er i foretaket. Loven angir følgende: a) Mer enn 30 ansatte: 1 styremedlem + 1 observatør (+ varamedlemmer). b) Mer enn 50 ansatte: Inntil 1/3, men minimum 2 styremedlemmer (+ varamedlemmer). c) Flere enn 200 ansatte: Skal ha 1 styremedlem eller 2 observatører (+ varamedlemmer) i tillegg til den øvrige representasjonen som de kan kreve under b. Det vil si at de ansatte skal velge inntil 1/3 men minst to, pluss et styremedlem eller to observatører. Norsk Landbrukssamvirke Side 9

10 Funksjonstid De ansatte skal sitte sin funksjonstid ut, selv om antall ansatte kommer under 30 underveis i funksjonstiden. De ansatte sitter i sine verv frem til nye representanter er valgt. Funksjonstiden på 2 år kan ikke fravikes i vedtektene. Hvis det er ønskelig med en kortere funksjonstid, må dette søkes om hos Bedriftsdemokratinemnda. Uttalelser fra fagforeningene må legges ved en slik søknad. Gjenvalg er tillatt og gjelder både faste representanter, varamedlemmer og observatører. Norsk Landbrukssamvirke Side 10

11 Kjønnsrepresentasjon For samvirkeforetak som har mer enn 1000 medlemmer på valgdagen gjelder det et krav om kjønnsrepresentasjon i styret. Kravet gjelder ikke bare de eiervalgte, men også de ansattevalgte styrerepresentantene. Samvirkeloven 69 fastsetter regler om kjønnsrepresentasjon. Bestemmelsen er todelt i den forstand at den har egne regler om kjønnsrepresentasjon for de ansattevalgte representantene og egne regler for styremedlemmene fra eier- /medlemssiden. Begrunnelsen bak denne todelingen er at man ønsker å sikre kjønnsrepresentasjon i begge gruppene. I følge samvirkeloven 69, 2. ledd, skal begge kjønn være representert når det skal velges to eller flere styrerepresentanter blant de ansatte. Kravet til kjønnsrepresentasjon for de ansattevalgte representantene bestemmes altså helt uavhengig av hvor mange eiervalgte representanter som sitter i styret. Det samme gjelder varamedlemmer. Det er unntak for foretak hvor et av kjønnene utgjør mindre enn 20% av det samlede tallet på ansatte på valgtidspunktet. Norsk Landbrukssamvirke Side 11

12 Felles representasjonsordning/konsernordning Generelt Når et foretak er en del av et konsern eller et føderativt samvirke, kan det være behov for å etablere en felles representasjonsordning/konsernordning. Samvirkeloven 68 og representasjonsforskriften gir nærmere regler om dette. Hensikten er å sikre at de ansatte er representert i de organer som treffer de beslutningene som har betydning for de ansatte og deres arbeidsplass. Representasjonsretten er i utgangspunktet knyttet til det foretaket de er ansatt i. I et konsern er det som regel styret i morselskapet (konsernstyret) som tar viktige strategiske beslutninger som påvirker hele eller deler av konsernet og dermed har bestemmende innflytelse over de underliggende datterselskapene. Bedriftsdemokratiske hensyn tilsier da at de ansatte bør være representert i disse organene. Representasjon på ulike nivåer Felles representasjonsordning/konsernrepresentasjon kommer i tillegg til den retten man har i det enkelte foretaket. I en felles representasjonsordning/konsernordning vil det derfor måtte velges styremedlemmer både til konsernstyret og de ulike styrene i datterselskapene. En felles representasjonsordning/konsernordning omfatter som hovedregel alle foretakene/selskapene i konsernet. Unntak kan gjøres, men da etter søknad til Bedriftsdemokratinemnda. Norsk Landbrukssamvirke Side 12

13 Søknad Søknad om felles representasjonsordning/konsernordning må sendes til Bedriftsdemokratinemnda. Søknad kan fremmes av ledelsen, fagforeningene 2 eller et flertall av de ansatte i konsernet. En søknad til Bedriftsdemokratinemnda må være skriftlig og begrunnes. Søknaden bør inneholde følgende (fritt gjengitt fra hjemmesiden til Bedriftsdemokratinemnda og ikke nødvendigvis uttømmende): Antall ansatte (antall ansatte i de ulike organene som ønskes innlemmet i konsernordningen). Vedtekter. Opplysninger om årsmøtevedtak eller avtaler som utenom vedtekter regulerer styrets sammensetning eller kompetanse. Begrunnelse for søknaden, samt en beskrivelse av den ordningen man søker om. Nødvendige uttalelser (hvis det f.eks er fagforeningene som søker, bør det legges ved uttalelser fra konsernledelsen. Er det ledelsen som søker, skal det foreligge en uttalelse fra de ansatte eller fagforeningene. Uttalelser fra andre berørte underliggende selskaper/foretak bør også foreligge, med mindre fagforeningene også representerer disse). Nødvendige opplysninger om søkeberettigelse. Oversikt over konsernet (selskapskart) og opplysninger om hvilke representasjonsordninger de ulike selskapene har. 2 For at fagforeningene skal kunne søke, må organisasjonene representerer 2/3 av de ansatte. Norsk Landbrukssamvirke Side 13

14 Nærmere om valgprosessen Generelt De nærmere reglene om valget finner man i representasjonsforskriften. Valg skal finne sted hvert annet år. I følge forskriften skal alle de ansattevalgte representantene, samt varamedlemmer og observatører til styret velges ved det samme valget. En ordning hvor halvparten av ansatterepresentantene velges hvert år er i utgangspunktet ikke tillatt og må eventuelt søkes om hos Bedriftsdemokratinemnda. Valget skal være hemmelig og som hovedregel skriftlig. Norsk Landbrukssamvirke Side 14

15 Stemmerett og valgbarhet Ansatterepresentantene, herunder varamedlemmer og observatører til styret, skal velges direkte av og blant de ansatte i samvirkeforetaket. Alle som er ansatt på valgdagen har stemmerett. Personer i hovedstilling har en hel stemme, mens deltidsansatte har en halv stemme. Alle som er ansatt på valgdagen er valgbare. Valgstyret Gjennomføringen av valget skal ledes av et valgstyre. Blant annet har de ansvaret for å overholde fristene fastsatt i representasjonsforskriften og sørge for at de ansatte blir informert om disse. Videre skal valgstyret blant annet: Fastsette datoen for valget, kunngjøre denne datoen og ta ansvar for at en liste over ansatte gjøres kjent samtidig med kunngjøring av valgdag. Opplyse om hvor mange styremedlemmer og observatører som skal velges. Kunngjøre fristene og vilkårene for å kreve valget gjennomført i valgkretser, samt frist og vilkår for å kreve forholdstallsvalg. Krav om valgmåte og eventuelt valgkretser rettes til valgstyret. Eventuelt sørge for at lister over stemmeberettigede og valgbare i hver enkelt av valgkretsene foreligger. Disse listene må kunngjøres. Kunngjøre valgmåte (flertallsvalg eller forholdstallsvalg) senest 4 uker før valgdagen. Vurdere om innkomne forslag er i samsvar med krav fastsatt i forskrift og lov, og undersøke om de foreslåtte kandidatene er villige til å stille til valg. Ved feil ved forslagene skal dette tas opp med forslagsstillerne, og disse skal gis mulighet til å rette opp feilen. Valgstyret må kunngjøre de godkjente forslagene senest en uke før valgdagen. For øvrige oppgaver og ansvar henvises det til representasjonsforskriften. Norsk Landbrukssamvirke Side 15

16 Flertallsvalg, forholdstallsvalg og valgkretser Det finnes ulike måter å gjennomføre valget på. Fagforeninger eller de ansatte bestemmer om valget skal gjennomføres som flertallsvalg, forholdstallsvalg eller i valgkretser. Flertallsvalg: (se representasjonsforskriften 13.) Enhver som har stemmerett har også forslagsrett, herunder også fagforeningene. Hvert enkelt forslag kan inneholde inntil det antall ansatterepresentanter, herunder varamedlemmer samt eventuelle observatører, som skal velges til styret. Av listen over de foreslåtte kandidatene må det fremgå hvem som er forslagstilleren. Velgerne stemmer på enkeltstående kandidater. Det skal avgis stemme på inntil det antallet kandidater som skal velges. De som får flest stemmer er valgt i den rekkefølgen stemmetallene tilsier. Forholdstallsvalg: (se representasjonsforskriften 14.) En slik valgordning gjennomføres ved at det stemmes på ulike lister som er foreslått (og ikke personer som ved flertallsvalg). Listen må inneholde like mange navn på kandidater som det antallet ansatterepresentanter, herunder varamedlemmer og eventuelle observatører, som skal velges inn til styret. Det er ikke krav om det, men det kan være hensiktsmessig at det fremgår av listene hvilket foretak/organ kandidatene kommer fra og hvem som har foreslått listen.plassene i styret fordeles mellom listene i forhold til det antall stemmer hver liste har fått. Her gjelder detaljerte regler, det henvises til forskriften. Valgkretser: (se representasjonsforskriften 15.) I en slik valgordning deles foretaket opp i valgkretser. Alle ansatte vil tilhøre en av kretsene. Det er ulike måter å dele inn kretsene på. Antall kretser kan for eksempel gjenspeile antall ansatterepresentanter som skal velges eller for eksempel geografi/regioner. Valget kan gjennomføres enten som flertallsvalg eller forholdstallsvalg. Men forholdstallsvalg forutsetter at det er to eller flere medlemmer i kretsen som skal velges. Norsk Landbrukssamvirke Side 16

17 Årsmøterepresentasjon Årsmøtet Årsmøtet er samvirkeforetakets øverste organ og eiernes/medlemmenes forum. Det er gjennom dette organet medlemmene utøver sin overordnede myndighet i foretaket. Det er en grunnleggende rettighet for medlemmene å kunne være representert i årsmøtet. Årsmøtet kan sammenlignes med generalforsamlingen i aksjeselskaper. Norsk Landbrukssamvirke Side 17

18 Årsmøterepresentasjon for de ansatte I aksje- og allmennaksjeselskaper er de ansatte representert i styret og eventuelt i bedriftsforsamlingen, men ikke i generalforsamlingen. Som styremedlemmer har de selvsagt møte- og talerett i generalforsamlingen. Samvirkeloven inneholder ikke noe tilsvarende organ som bedriftsforsamlingen hvor de ansatte har rett til å være representert. Derimot har man i landbrukssamvirket valgt å la de ansatte være representert i årsmøtet. Årsmøterepresentasjon for de ansatte har vært praktisert av landbrukssamvirket over mange år og er forankret i en protokoll Norsk Landbrukssamvirke har med Landsorganisasjonen i Norge (LO). Det var ikke ønskelig å frata de ansatte denne opparbeidede rettigheten i samvirkeloven, og det ble derfor åpnet for en videreføring av denne praksisen i samvirkeloven 163, nr. 4. Bestemmelsen slår fast at foretak som på tidspunktet for iverksettelse av loven praktiserte en ordning som gir de ansatte en rett til å være representert i årsmøte, kan videreføre denne ordningen. Nærmere om protokollen Bakgrunn I 1974 ble LO og NL enige om å tilrå at det innen landbrukssamvirket etableres representasjon for de ansatte i de styrende organer på frivillig grunnlag. Bakgrunnen var at det den gang ikke fantes noen lovfestet rett til representasjon for de ansatte i samvirkeorganisasjonene. Tilrådningen ble nedfelt i en protokoll, datert 16. mai Siden samvirkeloven nå har innført en rett for de ansatte til å være representert i styret, vil protokollens bestemmelser om dette måtte vike for lovens bestemmelser etter hvert som det enkelte foretak blir et SA. Det som gjenstår av tilrådningen er protokollens bestemmelser om årsmøterepresentasjon for de ansatte. Norsk Landbrukssamvirke Side 18

19 Protokollens bestemmelser om årsmøterepresentasjon Protokollen gir, i foretak med mer enn 200 ansatte, en rett for de ansatte til å kreve årsmøterepresentasjon og til å velge årsmøteutsendinger med vara på samme grunnlag som medlemmene. Antallet utsendinger som de ansatte kan velge, bestemmes av forholdet mellom antall helårsansatte i hovedstilling og antall aktive medlemmer 3. De skal uansett ikke ha mindre enn fem årsmøteutsendinger og ikke mer enn 1/3 av utsendingene. De ansattes representanter har, ifølge protokollen, rett til å delta i årsmøtenes behandling av saker som gjelder investeringer av betydelig omfang i forhold til selskapets ressurser, i rasjonaliseringsspørsmål og i spørsmål vedrørende omlegging av driften som vil medføre større endringer eller omdisponering av arbeidsstyrken. Ut ifra hva som er angitt i protokollen om årsmøtedeltakelse for de ansatte, er ansvaret i utgangspunktet først og fremst å ivareta de ansattes interesser i de saker som vil berøre dem direkte. Hva må vedtektsreguleres? Vår tolkning av samvirkelovens 163, nr. 4 er at det ikke er nødvendig å opprettholde protokollen for å kunne videreføre praksisen med å ha representanter for de ansatte i årsmøtet. Det er heller ikke nødvendig å henvise til protokollen i vedtektene så lenge retten til å møte i årsmøte fremgår av vedtektene selv. Det er et organisasjonspolitisk spørsmål om retten til årsmøterepresentasjon for de ansatte skal opprettholdes i vedtektene. Dette må den enkelte medlemsorganisasjon selv vurdere. Ved opprettholdelse av årsmøterepresentasjon i vedtektene, bør man vurdere hvorvidt man skal vedtektsregulere hvilke rettigheter og plikter de ansatte konkret skal ha i årsmøtet. Dette er opp til den enkelte organisasjon. 3 I følge protokollen settes de ansattes årsmøterepresentasjon i felleskjøpene til 1/5 av antall utsendinger med varamenn. Norsk Landbrukssamvirke Side 19

20 Bedriftsdemokratinemnda For foretak som er blitt et SA eller ønsker å få behandlet saker i forbindelse med denne omdanningen, er det den offentlig utnevnte Bedriftsdemokratinemnda som har ansvaret etter samvirkeloven. Det vil si at problemstillinger knyttet til styrerepresentasjon, samt konsernordninger og søknader knyttet til disse, ligger innunder denne nemndas ansvarsområde. Når det gjelder problemstillinger knyttet til årsmøterepresentasjon for de ansatte i landbrukssamvirket, er det i dag Landbrukets Bedriftsdemokratinemnd 4 som har ansvaret. Dette gjelder uavhengig av om foretaket har blitt et SA etter 4 Landbrukets Bedriftsdemokratinemnd er et konsultasjonsorgan for landbrukssamvirket. Organet gir råd i saker som oppstår i forbindelse med de ansattes representasjonsrett. Hvis sakens parter er enige om det, kan organet også fungere som et tvisteløsningsorgan. Nemnda er sammensatt av to representanter fra arbeidstakersiden og to fra arbeidsgiversiden. Sekretariatet for nemnda ligger hos Norsk Landbrukssamvirke. Norsk Landbrukssamvirke Side 20

21 samvirkeloven eller ei. Det er også Landbrukets Bedriftsdemokratinemnd som behandler saker angående styrerepresentasjon for de ansatte i foretak i landbrukssamvirket som enda ikke har blitt et SA etter samvirkeloven. I forbindelse med at protokollen fases ut, vil også Landbrukets Bedriftsdemokratinemnd fases ut. Men rådgivning og veiledning rundt samvirkelovens bestemmelser og bedriftsdemokrati vil være en naturlig del av Norsk Landbrukssamvirkes virksomhet som en interesseorganisasjon for våre medlemsorganisasjoner. Norsk Landbrukssamvirke Side 21

22 Web adresser Norsk Landbrukssamvirke: Bedriftsdemokratinemnda: Representasjonsforskriften: Relevante bestemmelser fra Samvirkeloven Her følger et utdrag av enkelte bestemmelser fra Samvirkeloven som er relevante for dette temaheftet. For andre bestemmelser i Samvirkeloven viser vi til Rett for tilsette til å velje styremedlemmar (1) I foretak med fleire enn 30 tilsette kan eit fleirtal av dei tilsette krevje at ein styremedlem og ein observatør med varamedlemmar skal veljast av og mellom dei tilsette. (2) I foretak med fleire enn 50 tilsette kan eit fleirtal av dei tilsette krevje at opp til ein tredel og minst to av styremedlemmane med varamedlemmar skal veljast av og mellom dei tilsette. (3) I foretak med fleire enn 200 tilsette skal dei tilsette velje ein styremedlem med varamedlem eller to observatørar med varamedlemmar i tillegg til den representasjonen som følgjer av andre ledd. (4) Forskrifter etter aksjelova 6-4 fjerde ledd gjeld tilsvarande for val etter paragrafen her så langt dei høver. 68. Rett for tilsette til å velje styremedlemmar i konsern og føderative samvirke (1) Når eit foretak tilhøyrer eit konsern, kan Kongen etter søknad frå konsernet, frå fagforeiningar som omfattar to tredelar av dei tilsette i konsernet, eller frå eit fleirtal av dei tilsette i konsernet fastsetje at dei tilsette i konsernet ved bruk av 67 skal reknast som tilsette i foretaket. (2) Første ledd gjeld tilsvarande når eit foretak tilhøyrer ei gruppe av foretak som er knytt saman gjennom eigarinteresser eller sams leiing, medrekna føderativt samvirke. (3) Kongen kan fastsetje at paragrafen her berre skal gjelde for delar av eit konsern, eit føderativt samvirke eller ei anna gruppe som nemnd i andre ledd. Norsk Landbrukssamvirke Side 22

23 69. Krav om representasjon av begge kjønn i styret (1) I styret i samvirkeforetak med meir enn medlemmar på det tidspunktet valet av styremedlemmar skjer skal begge kjønn vere representert på følgjande måte: 1. har styret to eller tre medlemmar, skal begge kjønn vere representert, 2. har styret fire eller fem medlemmar, skal kvart kjønn vere representert med minst to, 3. har styret seks til åtte medlemmar, skal kvart kjønn vere representert med minst tre, 4. har styret ni medlemmar, skal kvart kjønn vere representert med minst fire, og har styret fleire medlemmar, skal kvart kjønn vere representert med minst 40 prosent. 5. Reglane i nr. 1 til 4 gjeld tilsvarande ved val av varamedlemmar. Reglane i første punktum nr. 1 til 5 gjeld ikkje dersom eit av kjønna utgjer mindre enn fem prosent av det samla talet på fysiske personar som er medlemmar i foretaket på det tidspunktet valet skjer. (2) Første ledd nr. 1 til 5 omfattar ikkje styremedlemmar som skal veljast mellom dei tilsette etter 67. Når det skal veljast to eller fleire styremedlemmar som nemnt i første punktum, skal begge kjønn vere representert. Det same gjeld for varamedlemmar. Andre og tredje punktum gjeld ikkje dersom eit av kjønna utgjer mindre enn 20 prosent av det samla talet på tilsette i foretaket på det tidspunktet valet skjer. Kilder Styrearbeid En håndbok for ansatte i selskap og konsern Gyldendal, 2007, Gro Granden. Oversikt over Arbeidsretten Damm, 2006, Henning Jakhelln. Ot.prp. nr. 21 ( ) Om lov om samvirkeforetak (samvirkeloven). Norsk Landbrukssamvirke Side 23

24 Norsk Landbrukssamvirke Schweigaards gate 34 C, Oslo Postboks 9347 Grønland, 0135 Oslo Telefon: Faks: E-post: Internett: Tekst: Marianne Lindmark Pedersen, layout: Brita Drangsholt Jaksjø Bilder: TINE Mediebank: Side 1: Jarlsberg; side 2-3: Fellesmeieriet, Oslo, (historisk); side17: Brunostproduksjon. Norturas Bildebank: Side 7: Røyking av pølser, Evanger; side 11: Prior kyllingfileter; side 14: Stykningsdeler, gris; side 20: Egg. Trykk: September 2010 Norsk Landbrukssamvirke Side 24