Geovekst et vellykket samarbeid om digital kartlegging. Av Torbjørn Paule

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Geovekst et vellykket samarbeid om digital kartlegging. Av Torbjørn Paule"

Transkript

1 Geovekst et vellykket samarbeid om digital kartlegging Av Torbjørn Paule

2 2

3 Innholdsfortegnelse Innledning...4 Økonomisk kartverk og tekniske kartverk...5 Økonomisk kartverk (ØK)...5 Tekniske kartverk (TK)...5 Automatisk kartframstilling utredes og utprøves i Norge...6 KVANTIF...6 Initiativer og diskusjoner...7 Geovekst etableres...10 Prinsipper for geodatasamarbeid...11 Retningslinjer for organisering av geodatasamarbeid i fylkene...11 Organisering av Geovekst-samarbeidet...12 Rettigheter til Geovekst-produkter og kostnadsdeling...12 Rettighetsbegreper...12 Kostnadsdeling...13 Geovekst-forum...14 Geovekst-forums støtte til utviklings-/forskningsprosjekter...16 Geovekst i fylkene geodata-utvalg og geodataplaner...16 Standardisering en forutsetning for Geovekst...18 Det geodetiske grunnlaget...18 EUREF EUREF89 NTM (Norsk Transversal Mercator)...20 Nytt høydegrunnlag NN Felles KartdataBase (FKB)...21 Økonomi og arealer...24 Vertikalbilder...25 Ortofoto...25 Laserdata...26 Kontroll...27 Forvaltning, drift og vedlikehold av data (FDV)...27 GEOREF metadata...28 Formidling og salg av Geovekst-produkter...29 Norge digitalt...29 Bransjens syn på Geovekst...30 Geovekst etter ungdomsstadiet utfordringer...32 Avslutning...34 Referanser

4 Innledning Fram til midten av 1980-tallet var det lite samvirke om kartlegging i store målestokker, dvs. 1:500, 1:1000 og 1:2000. Kommunene hadde primæransvar for slik kartlegging i hht. Plan og bygningsloven. Statens vegvesen kartla for plan og utbyggingsformål der det kommunale kartverket manglet eller ikke var tilfredsstillende. Fellesbetegnelsen for slike kart var tekniske kart. Televerket og energiverk laget ledningskart, dvs. innmålte ledningstraseer ble vist sammen med tilgjengelig offentlig kartverk (teknisk kartverk og ØK). Fra midten av -80 tallet ble det stadig større fokus på digitale informasjonssystemer som omfattet kartvisning. Kommunene så fordelene av å ta i bruk digitale kartsystemer, og mange ledningsleggende etater (Televerket, El-verkene og kommunale vann og avløpsetater) startet planlegging av store digitaliseringsprosjekter for å kvitte seg med analoge (kart)arkiv. Utfordringene var store: Digitale kartsystemer var kostbare og det fantes nesten ikke digitale kartdata. I stortingsmelding nr 57 ( ) Om Statens kartverk ble dette grundig drøftet, og det ble bl.a. konkludert med at brukerne måtte ta sin del av kostnadene med å etablere digitale kartdata. Behovet for digitale kartdata var skapt, men hvem skulle betale for etablering og forvaltning av kommunale kartdata? KVANTIF-rapportene (ca 1985) hadde beregnet nyttefordelingen mellom de viktigste kartbrukerne, og dette ble utgangspunkt for mange diskusjoner om hvem som skulle betale hva. Det lå i kortene at kartbrukerne måtte inngå avtale og betale en årlig sum for bruksrett til kom- munalt kartverk. Men hvilke andre rettigheter og plikter skulle betalende kartbrukene ha? Skulle det være mulig å beholde bruksrett til mottatte kartdata dersom avtalen ble sagt opp? Skulle betalende kartbrukere få være med å bestemme hvilke områder som skulle kartlegges, og hvilken standard kartleggingen skulle ha? Statens vegvesen, Televerket og E-verkene (Norges energiverksforbund) dvs. de største landsdekkende kartbrukerne utenom kommunene, ble sentrale i arbeidet med å komme fram til felles avtaletekst for tilgang til kartdata. Forhandlinger om kommunale kartavtaler førte imidlertid ikke fram, og Statens kartverk ble oppfordret til å koordinere nye avtaleforhandlinger. I 1990 sa Statens kartverk seg villig til å forsøke å forhandle fram en kartavtale som skulle regulere rettigheter og plikter for de største kartbrukere og -produsenter, dvs. Kommunene, Statens vegvesen, E- verkene, Televerket og Statens kartverk (Geovekst-partene). Sentral avtale om geodatasamarbeid (Sentral avtale) ble underskrevet i (Landbruksparten sluttet seg til avtalen senere samme året.) Den er en intensjonsavtale som skal være utgangspunkt for samarbeid om etablering og forvaltning av digitale kartdata. Det er laget rutiner, normer og maler som partene skal benytte i samarbeidsprosjekt. De samarbeidende partene forpliktes i avtaler om samfinansiering av konkrete kartleggingsprosjekter ( Geovekst-avtaler ). Det er nå 20 år siden Sentral avtale ble undertegnet. I denne perioden har Geovekst-partene investert mer enn 2 milliarder kroner i etablering og vedlikehold av kartdata! Geovekst Geovekst er et samarbeid om felles etablering, forvaltning, drift, vedlikehold og bruk av geografisk informasjon. Samarbeidet ble etablert i 1992 gjennom inngåelse av en avtale mellom følgende sentrale aktører på geodata-området: Norges energiverksforbund, Kommunenes Sentralforbund, Landbruksdepartementet, Statens vegvesen, Statens kartverk og Televerket. Geovekst har derfor 20-årsjubileum i Formålet med Geovekst er å gjennomføre samordnede kartleggingsprosjekter samt å etablere og vedlikeholde felles sett av geografiske data som tilfredsstiller et vidt spekter av brukerbehov. Gjennom samfinansiering kan det produseres et stort omfang av standardiserte data. Samtidig blir dataene rimeligere for partene enn om de hver for seg skulle ha sørget for produksjonen. Sagt på en annen måte, så får man mer kartdata for pengene. Avgjørende for dette er at det brukes felles standarder. Det praktiske samarbeidet foregår gjennom kartleggingsprosjekter i fylkene. I hvert enkelt kartleggingsprosjekt medvirker Geovekst-partene og eventuelle andre institusjoner og organisasjoner som har behov for geografisk informasjon. Koordineringsfunksjonen i Geovekst, både sentralt og i fylkene, innehas av Statens kartverk. Det ble fra 1993 etablert en nasjonal samarbeidsarena, Geovekst-forum, med representanter for hver av de sentrale partene. Til støtte for koordineringsarbeidet har Statens kartverk et sekretariat. 4

5 Økonomisk kartverk og tekniske kartverk Økonomisk kartverk (ØK) Geovekst og Norge digitalt er ikke de første eksemplene på et bredt samvirke om kartlegging i Norge. En landsomfattende samordnet produksjon av kart kom i gang på slutten av 1950-tallet og utover på 1960-tallet ved etableringen av ØK. Dette kartverket ble utredet og besluttet opprettet i perioden Det ble i 1957 nedsatt en komité, den såkalte Folstadkomiteen, til å utrede tiltak for å samordne og kontrollere arbeidene med ØK. Etter forslag fra komiteen ble det i 1961/62 etablert et sentralt råd, Kartrådet, og en ny avdeling i Norges Geografiske Oppmåling (NGO), som skulle være sentralarkiv for ØK og stå for samordningen og kontrollen av kartverket. En landsplan for ØK forelå ved årsskiftet 1962/63. Det ble utarbeidet en stortingsproposisjon, St.prp. nr. 84 ( ), som ble behandlet og vedtatt av Stortinget i april Landsplanen trakk opp en kostnadsdeling mellom Staten (60 %), fylkene og kommunene (30 %) og grunneierne (10 %). Det ble fastlagt at NGO, i tillegg til samordningen og kontrollen av kartleggingen, skulle sørge for detaljtriangulering, fotografering og passpunktbestemmelse samt produksjon av transparentkopier og trykking Den økonomiske kartleggingen involverte etter hvert grunneiere i hele landet, stedsnavnansvarlige i navnekomiteer i samtlige kommuner, administrative og teknisk-faglige ledere og medarbeidere i faginstitusjoner og firmaer, politiske beslutningstakere, kulturminneforvaltningen, administrativt og faglig personell i alle landets kommuner og fylker samt forvaltere og politikere på nasjonalt nivå. Om lag ti kartfirmaer hadde entrepriser i kartproduksjonen fram til førstegangskartleggingen var fullført i Da var det kartlagt ca km², det meste i målestokk 1: Digitalisering av ØK, som kom i gang i 1984 med digitaliseringen av eiendomsinnholdet, var i en årrekke en vesentlig del av Geovekst-samarbeidet. Tekniske kartverk (TK) Fra 13. juli 1967 tjente Norsk kommunalteknisk forenings norm nr. 4 «Normalbestemmelser for kommunale oppmålingsarbeider» (NKF-norm nr. 4) som norm for kommunal oppmåling og kartlegging i Norge. Som en konsekvens av den nye bygningsloven av 18. juni 1965 med forskrifter av 1. august 1965, tjente NKF-norm nr. 4 fra 1. august 1969 som utfyllende forskrifter til byggeforskriftenes kapittel 21 for utførelse av kartarbeider i de største målestokkene (1:500 1:2 000). Både fra oppdragsgiver- og oppdragstakersiden ble det følt et behov for å utarbeide nye normer og forskrifter. Norges karttekniske forbund (NKTF) satte i 1972 ned et utredningsutvalg med tre underutvalg. Resultatet av arbeidet ble overlevert Miljøverndepartementet (MD) i februar 1977, som uten vesentlige endringer av det tekniske innholdet, la produktet fram som et utkast til norm for kart i målestokken 1:250 1:2 000 og kommunale oppmålingsarbeider. Etter en høringsrunde oppnevnte MD et utvalg til å utarbeide et endelig forslag til norm. MD ga ut normen i januar Normen gjaldt som normalbestemmelser for kommunale oppmålingsarbeider etter byggeforskriftenes kapittel 21 idet den helt ut erstattet den tidligere NKF-norm nr. 4. Høsten 1981 oppnevnte MD et nytt utvalg for å revidere normen. Samme høst opprettet MD et utvalg for teknisk kartverk. Samtidig pågikk det et arbeid med revisjon av delingslovens forskrifter. Normens bestemmelser om ledningskartlegging ble i januar 1982 erstattet av bestemmelser i Norm for ledningskartverk. En foreløpig ajourført utgave av normen ble i april 1982 utgitt av MD sammen med NKTF, KS og Norske Oppmålingskontorers Forening. 5

6 Automatisk kartframstilling utredes og utprøves i Norge Tidlig på 70-tallet ble det dokumentert interesse for å utrede og utprøve digital teknologi i framstillingen av ØK. Både offentlige institusjoner og kartkonstruksjonsfirmaer så det som tjenlig å gjennomføre forsøk med automatisert kartproduksjon. I det første forsøket med automatisk kartframstilling benyttet man MAPGEN, en programpakke for et kartautomasjonssystem utviklet av Byggedata AS. Prøveprosjektet foregikk i 1976 og 1977 og ble kalt TESTØK. Prosjektet omfattet 10 kartblader i ØK på Rennesøy i Rogaland og ble utført av firmaet Fjellanger Widerøe AS (FW). I 1978 tok MD initiativet til et kartautomasjonsprosjekt i Nittedal kommune i Akershus. Prosjektet ble gjennomført i et samarbeid mellom FW, Fylkeskartkontoret i Oslo og Akershus, NGO og Norsk Regnesentral. I prosjektet ble samtlige 41 kartblad i målestokk 1:5 000 i Nittedal produsert ved digital konstruksjon, databehandling og automatisk uttegning. Programvaren var en videreutviklet versjon av MAPGEN. Kostnadene ved den automatiserte kartproduksjonen ble 57 % høyere enn ved manuell konstruksjon. Prosjektet ble avsluttet i Sotra-prosjektet i Hordaland, med start i 1979, overlappet delvis prosjektet Kartautomasjon Nittedal og sprang ut fra ønsket om å gjennomføre en ny kartlegging ved bruk av den såkalte MAPRES-metoden. Kartleggingen på Sotra omfattet 109 kartblad i målestokk 1: Mesteparten av arealet var kartlagt etter en flyfotografering så tidlig som i Selv om de produserte databasene led av store mangler, fikk Fylkeskartkontoret i Hordaland et à jour kartverk. I 1981 ble et nytt databasekonsept utviklet på Norsk Regnesentral, og i 1983 ble en ny generasjon av kartautomasjonssystemet MAPGEN tatt i bruk på 16-bits minidatamaskiner. Det var et generelt ønske blant de største brukerne av kart å teste og ta i bruk digitale systemer som saksbehandlingsverktøy. For Televerket og energisektoren var dette viktig for dokumentasjon av egne anlegg, mens andre, som SVV, var opptatt av verktøy for behandling av vektordata og høydeinformasjon. Toneangivende kartfirmaer i Norge utviklet etter hvert egne opplegg for lagring av data digitalt med henblikk på automatisk uttegning. Eksempler er FWs programvare Pumatec og Norkarts programvare Vesla/Geonor. Oppdragsgivere, eksempelvis kommunene, fikk kopier som bare kunne brukes med programvare og utstyr levert av de kontraherte firmaene. I tillegg passet konstruksjonsfirmaenes egenutviklede utvekslingsformater landsdekkende kartbrukere som SVV og Televerket svært dårlig. På slutten av 80-tallet, blant annet relatert til SOSI 1.4 og TMOD, kom de første versjonene av programvare som kunne lese inn data fra ulike leverandører med skjermvisning og redigering samt oppdatering av kartgrunnlaget. KVANTIF I 1983 kom Viaks rapport KVANTIF: Det økonomiske kartverket. I 1985 kom det ytterligere tre KVANTIF- rapporter som omhandlet det tekniske kartverket i kommunene, nytte-/kostnadsvurdering knyttet til ØK og samfunnsøkonomiske beregninger for GAB. Rapportene behandler nytten av å gå over fra manuelle produksjonsmetoder til EDB-baserte systemer og at nytteverdien kunne økes betraktelig ved et samarbeid på tvers av institusjonelle grenser. Selv om man fant at slikt samarbeid kunne være krevende og by på en rekke problemer, var konklusjonen at man med optimal flerbruk av data kunne oppnå et nytte-/kostforhold på 4/1. 6 Det var liten strid om KVANTIF-rapportene, men både SVV og Televerket satte spørsmålstegn om rapportenes beregning av kartbrukernes nytteprosenter kunne brukes til å fordele kostnader. Da rapporten Storby- KVANTIF, bestilt av storkommunegruppa, kom i 1988, ble det for kart i målestokk 1:500 dokumentert en kostnadsandel på 18 % for Televerket, noe de reagerte kraftig på. Likevel, den generelle innføringen av geografiske informasjonssystemer (GIS) i Norge har blant annet støttet seg på kartautomasjonsprosjekter, utviklingen av MAP- GEN og KVANTIF-rapportene.

7 Initiativer og diskusjoner Fra tidlig på 80-tallet ble det igangsatt en del samfinansieringsprosjekter for framstilling av tekniske kart. Fra årsskiftet 1985/86 ble samfinansiering iverksatt som en obligatorisk forutsetning ved ajourføring av ØK. Erfaringer fra samarbeidsprosjektene, klargjorde et behov for et felles avtaleverk som grunnlag for formalisert samarbeid om kartlegging. Televerket tok i 1985 initiativ for å få klarlagt prinsippene og betingelsene for bruk av kommunale kartverk. I mars 1986 ble det nedsatt en uformell arbeidsgruppe med representanter fra NKTF (Knut Skjeset), Televerket (Paul Fagerli), Vegdirektoratet (Harald Wethal), SK (Jan Syver Grimstad og Rolf Bakken), Storkommunegruppa (Karl Ove Mo og Einar Skirdal, Oslo kommune) og KS (Frode Mærli). Et forslag til prinsipper ble utarbeidet av Rolf Bakken, SK, og diskutert lenge i gruppa. Men hovedproblemene utkrystalliserte seg relativt raskt, og kan kort skisseres slik: Kommunene ville ikke forplikte seg til å lage kartplaner. Kommunene ville ikke binde seg til normen for å lage kart. Det var strid om rett til å digitalisere tidligere ervervet datagrunnlag. Kommunene ville ikke forplikte seg til at midlene fra brukerbetaling skulle gå tilbake til kartleggingsformål. Brukernes påvirkning av teknologivalg for kartproduksjonen var for svak. Gruppa utarbeidet et utkast til avtale, som det ikke var full enighet om. Siden det ikke lå i gruppas mandat å føre formelle forhandlinger, resulterte arbeidet i gruppa ikke i noen ordning. Men saken var på ingen måte lagt død. Etter en uttalelse fra et fylkeskartsjefmøte i Bergen, ble det i juli 1986 etablert en strategigruppe (SØK) for videreføring av arbeidet med ØK. SØK skulle komme med anbefalinger om informasjonsbehovet, markedet, produksjonstekniske løsninger, økonomiske rammer og forvaltning av informasjonssystemer. Et møte mellom representanter for Teledirektoratet (Henriksen, P. Fagerli og G. Larsen), Svein Erik Wilthil, Kommunenes sentralforbund. Foto: Harald Wethal Vegdirektoratet (P. H. Myklebust) og SK (J. M. Larsen og R. Bakken) om bruks- og markedsrettigheter til kartverk ble holdt Dagsordenen omfattet blant annet prinsipper for samordnet kartproduksjon, forholdet til KS og utvidet samarbeid om databehandling, datalagring, distribusjon og bruk av data. Saken ble fulgt opp av SK i brev av til Teledirektoratet og SVV om bruks- og markedsrettigheter Brevet gjaldt både topografiske kart, ØK og tekniske kart. Dette var foranledningen til et møte om bruks- og markedsrettigheter til kommunale kartverk med deltakelse fra KS, Oslo kommune, NKTF, Teledirektoratet og SK. Samordning av kartproduksjon mellom staten og kommunene sto på dagsordenen i kartmiljøene også i For eksempel holdt Rolf Bakken, SK, et foredrag om dette temaet i Bergen i november 1988 på et NKTF-kurs om kommunale kartplaner. Stortingsmelding nr. 57 ( ) Om Statens kartverk ble utarbeidet med utgangspunkt i en utredning om Kartverkets organisasjon, oppgaver og finansiering. Den omhandlet retningslinjer og rammevilkår for en rekke oppgaver av stor betydning for SVV og Televerket, som for eksempel det geodetiske grunnlaget, ØK og salg av kart og geodata til brukerne. SVV og Televerket stilte seg ikke uten videre bak meldingens konklusjoner, men var bekymret for konsekvensene, særlig hvilke kostnader dette ville føre til. Storkommunegruppa tok etter dette initiativ direkte overfor Televerket og ba om forhandlinger knyttet til bruk av kommunale kart. Televerket viste til de pågående drøftingene av prinsipielle spørsmål knyttet til bruk av kommunale kart, og ville ikke forhandle direkte med storkommunegruppa. Televerket mente at KS skulle avklare disse spørsmålene. Resultatet ble at KS ved Svein Erik Wilthil sammen med storkommunegruppa i 1988 startet forhandlinger med Televerket ved Randi Berntsen, Paul Fagerli og Ivar Aanerød. Storkommunegruppa var representert ved Ole B. Kaalhus, Stavanger, og Einar Skirdal, Oslo, samt representanter for Bergen (K. O. Sollie-Johansen og Lars Tveten). Rolf Bakken, SK, deltok i forhandlingsmøtene som rådgiver. 7

8 Det ble under forhandlingene enighet om at kommunen hadde forvaltningsansvaret for kommunale kart, at bidrag til samfinansieringen skulle gi bruksrett og at KVANTIF skulle legges til grunn for betalingen. Under forhandlingene ble det formulert noen nye krav: Betaling av en inngangsbillett for bruk av kommunale kart. Dekning av kommunens administrasjonsutgifter ved framstilling av kart. En klausul på 5 års oppsigelsestid etter at en avtale var sagt opp. En koordineringsgruppe som supplement til kartplaner og framdriftsplaner for drøfting av budsjetter og produksjonsteknologi. Televerket valgte å ta brudd på kravet til oppsigelsesklausul. Våren 1990 henvendte Televerket, Norges Energiverksforbund og Vegdirektoratet seg til SK med oppfordring om å påta seg ansvaret for å forhandle fram et avtalegrunnlag for offentlig samarbeid om produksjon av geodata. Styret i KS besluttet ultimo mai 1990 at forbundets siste forslag i de nevnte forhandlingene, noe innstrammet, skulle oversendes kommunene og anbefales som grunnlag for lokale forhandlinger med Televerket og andre større brukere av geodata. Normalavtalen med anbefaling ble sendt kommunene i juli Situasjonen ble drøftet av det såkalte samordningsutvalget, som fant det viktig å orientere om saken. Dette ble gjort på et seminar på Gol i oktober Hovedarrangør av seminaret var NKTF. Under seminaret ble de samme standpunktene forfektet som var framkommet under forhandlingene. Den anbefalte normalavtalen ble sterkt kritisert, og seminaret kan kanskje karakteriseres som et rabaldermøte. For å gjøre bildet mer fullstendig, kan det nevnes at SK og KS i fellesskap i 1990 la fram en modell for et digitalt eiendomskartverk (DEK). Allerede samme år kunne SK rapportere om produksjon av DEK. I mars 1991 ble det avklart mellom SK, KS, Teledirektoratet, Vegdirektoratet og Norges Energiverksforbund at man måtte innlede et formalisert samarbeid for å komme fram til et avtaleverk, administrative rutiner og tekniske løsninger for en samordnet kartlegging i Norge. Normalavtalen, som ble anbefalt i 1990, var i 1991 fortsatt ikke blitt mer spiselig for potensielle aktører i et kartleggingssamarbeid. KS anmodet derfor i april samme år SK om å utarbeide et nytt utkast til normalavtale. I et møte på Gjøvik, uttalte Tore Svensen som leder for den nyetablerte Regionaldivisjonen i SK at saken ville bli fulgt opp av SK. Etter at KS og SK i forståelse med MD i 1989 hadde opprettet «Samordningsutvalget for geodata på lokalt nivå» som en interimsordning for ett år, ble KS og SK enige om å opprette et nytt samarbeidsutvalg for å utrede kartpolitiske spørsmål. Samtidig ble interimsutvalget nedlagt. I mai 1991 ble det gjort klart at SK ville påta seg arbeidet med en ny normalavtale som alle involverte parter kunne godta. Juridisk rådgiver Ole Kristian Wedum, SK, skulle lede dette arbeidet. Med tanke på å utvikle retningslinjer for geodatasamarbeid innkalte SK i brev av 31. mai og 13. juni 1991 følgende institusjoner til et møte 20. juni 1991: KS, Teledirektoratet, Vegdirektoratet og Norges Energiverksforbund. Fra SK møtte Tore Svensen, direktør for Regionaldivisjonen, Brede Gundersen, Regionaldivisjonen, Jan Martin Larsen, faglig rådgiver, og Ole Kristian Wedum, juridisk rådgiver. Fra KS stilte Svein Erik Wilthil, kommunalpolitisk virksomhet. Fra Teknisk avdeling i Teledirektoratet møtte Paul Fagerli og og Ivar Aanerød. Harald Wethal representerte Plandatakontoret i Vegdirektoratet. Endelig stilte lederen for Norges Energiverksforbunds kartgruppe, Svein Søndersrød, sammen med Lene Halling, medlem av samme gruppe. Møtet 20.juni ble ledet av Ole Kristian Wedum. Tore Svensen innledet med utgangspunkt i «Digital 96 Kartverkets strategi for digitale produkter og samarbeid med andre». Videre orienterte Brede Gundersen om det pågående arbeidet i SK med spesifikasjon av felles kartdatabase (FKB). Wilthil, Aanerød, Wethal og Søndersrød la fram noen tanker fra sine organisasjoner om mål og ramme for arbeidet. Etter innledningene foretok Jan Martin Larsen en oppsummering og avrunding. Wilthil presiserte at GAB skulle holdes utenfor prosjektet. Etter diskusjonen ble det konkludert med at SK som kartfaglig rådgiver skulle utarbeide en kort beskrivelse av et utredningsprosjekt, som omfatter både en avtaledel og arbeidet med FKB-spesifikasjonen. Representanter for FKB-arbeidet skulle inviteres til et stormøte som ble planlagt arrangert i september. Det ble fastslått at det var SKs ansvar å koordinere de to nevnte aktivitetene. På møtet 20. juni 1991 ble det vedtatt å etablere en arbeidsgruppe med én representant fra hver av etatene/ organisasjonene og at Ole Kristian Wedum skulle lede denne gruppa. Arbeidsgruppas medlemmer skulle støtte seg til nettverk i egen organisasjon. I løpet av prosjektperioden skulle det innkalles til 1 2 såkalte stormøter. Prosjektarbeidet skulle sluttføres i Det første møtet i arbeidsgruppa ble holdt 15. august samme år. På møtet ble Geovekst, etter forslag fra 8

9 Wedum, vedtatt som navn på samarbeidet. Ellers ble målsettingen for og organiseringen av samarbeidet diskutert, sammen med prinsipper for konfliktløsning og eksempler på lokale avtaler. Det ble holdt ytterligere fem møter i arbeidsgruppa fram til jul. Sentrale saker høsten 1991 gjaldt selve grunnlaget for en samordnet kartlegging, etableringen av FKB og avtaleverket som måtte på plass. Konkret behandlet arbeidsgruppa et høringsopplegg for FKB, Televerkets behov for data, avtale om prinsipper for geodatasamarbeid, regional rammeavtale om organisering av geodatasamarbeid og lokal geodata-avtale, en mal for geodataplaner, en kostnadsdelingsnorm og prising av kartdata ved salg til andre. Arbeidsgruppas møte 16. og 17. oktober bør i denne sammenheng spesielt nevnes, idet man på dette møtet klargjorde prinsippavtalen, den regionale rammeavtalen og den lokale geodata-avtalen for realitetsbehandling på et stormøte berammet til 05. november samme år. I tillegg planla arbeidsgruppa stormøtet. Stormøtet 05. november ble holdt i Kommunenes Hus i Oslo, og hadde deltakere fra kommunene Fredrikstad (Asbjørn Borge), Modum (Einar Hulbak), Oslo (Rune Alsaker og Einar Skirdal) og Stange (Knut Skjeset) foruten fra KS sentralt (Svein Erik Wilthil). Videre var Norges Energiverksforbund (Lene Halling og Svein Søndersrød), SVV (Martin Pedersen, Harald Wethal og Jens Kjell Aabø) og Televerket (Eva Bjerke, Paul Fagerli og Ivar Aanerød) representert. SK var tungt representert med åtte deltakere (Odd Eriksen, Brede Gundersen, Georg Langerak, Jan Martin Larsen, Erik Perstuen, Tore Svensen, Ole Kristian Wedum og Olaf Østensen). Tore Svensen, Statens kartverk, ledet møtet. Leder av Geovekst-forum Erik Perstuen. Foto: Svein Arne Rakstang På dette møtet registrerer vi for første gang deltakelse av Erik Perstuen i Geovekst-sammenheng. Perstuen skulle senere bli mangeårig leder av Geovekstforum, en posisjon han fortsatt har. Sakene på møtet var blant annet FKB, behov for felles prosjekter for utvikling av et felles dataforvaltningssystem og sentral prinsippavtale for geodatasamarbeid. I løpet av våren 1992 fram til undertegningen av den sentrale avtalen om Geovekst 5. juni ble det avholdt fire møter i arbeidsgruppa. I tillegg til å videreføre noen av de sakene som ble behandlet i 1991, sto Landbruksetatenes og Forsvarets tilknytning til Geovekst, høringsprosessen og informasjonsog høringsmøter i fylkene på dagsordenen. En handlingsplan for det videre arbeidet med Geovekst sentralt ble behandlet på et møte i arbeidsgruppa 12. mai På våren og forsommeren 1992 ble det gjennomført et landsomfattende informasjons- og høringsopplegg for Geovekst-partene gjennom møter i samtlige fylker. Dette var ansett som en svært viktig «misjonsvirksomhet» for å få i gang den nødvendige «vekkelsen» på fylkesnivå for samarbeidstanken. Disse møtene må ses som en viktig aktivitet i påvirkningen av de lokale partene, dvs. kommuner, energibedrifter, vegkontorer, Televerkets regionale kontorer og fylkeskartkontorene, om fornuften av å etablere en formalisert samordnet kartlegging både nasjonalt og fylkesvis. I dette arbeidet delte medlemmene av arbeidsgruppa på reisevirksomheten. Selv om Geovekst-tanken ble møtt med noe skepsis, var tilbakemeldingene fra deltakerne stort sett positiv. Det nevnte informasjonsarbeidet resulterte allerede i 1992 starten på konkret samarbeid etter "Geovekst-konseptet" i mange fylker. 9

10 Geovekst etableres Arbeidsgruppa for etablering av Geovekst hadde prinsippene for organisert geodatasamarbeid klart ved årsskiftet 1991/92. Utkast til sentral avtale og en del informasjonsmateriell dannet grunnlag for informasjon og oppstarting. Sentrale personer i arbeidet var fra SK direktør Tore Svensen, juridisk rådgiver Ole Kristian Wedum, prosjektleder Brede Gundersen og fylkeskartsjef Georg Langerak. Fra KS medvirket særlig Asbjørn Borge og Svein Erik Wilthil, fra SVV Harald Wethal og Jens K. Aabø, fra Norges Energiverksforbund Svein Søndersrød og Lene Halling og fra Teledirektoratet Ivar Aanerød. Som det framgår av avtalens pkt. 2, ga partene sin tilslutning til prinsipper for geodatasamarbeid inntatt i et vedlegg 1, og retningslinjer for organisering av geodatasamarbeid i fylkene, inntatt i et vedlegg 2. Avtalen inneholder imidlertid på ett punkt en klar forpliktelse, idet partene i pkt. 3 forplikter seg til å delta i den videre utvikling av nasjonale standarder for geodata og oppfølging av avtaleverket, herunder utarbeiding av nødvendig veilednings- og informasjonsmateriell. Avtalen gjaldt til og med 31. desember Den er ikke blitt oppsagt av noen av partene og gjelder dermed fortsatt. Den 5. juni 1992 foretok Ole Kristian Wedum en signeringsreise til KS, Norges Energiverksforbund, SK, Teledirektoratet og SVV med undertegning av Geovekst-avtalen som resultat. Underskrivere var henholdsvis Dagfinn Høybråten, Hallvard Flø, Øyvind Stene, Fritz A. Ødegaard og Eskild Jensen. I tillegg tiltrådte Landbruksdepartementet på vegne av landbruksinteressene avtalen 28. oktober samme år. For Landbruksdepartementet (LD) undertegnet Anton S. Bachke. Fra LDs side ble det gjort klart at «ansvaret for standardisering og koordinering av geodata under Landbruksdepartementet er delegert til Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS)». Tiltredelsesdokumentet fra landbrukssiden ble også undertegnet av Svein M. Søgne på vegne av Norges Skogeierforbund og Øystein Aasaaren på vegne av Norsk Skogbruksforening. I et vedlegg til tiltredelsesprotokollen ble det fra Skogeierforbundet informert om at forbundet representerte 19 navngitte skogeierforeninger. 10

11 Prinsipper for geodatasamarbeid Vedlegg 1 til den sentrale avtalen, Prinsipper for geodatasamarbeid, inneholder noen nødvendige definisjoner, målformuleringer, bestemmelser om koordinering, hvordan dataene skal administreres, innhold i og forvaltning av referansetjenesten, etablering, oppdatering og vedlikehold av databasene, rettighetsforhold, kostnader, kostnads- og inntektsdeling samt de vanlige punktene om endringer, opphør og tvister. Retningslinjer for organisering av geodatasamarbeid i fylkene Vedlegg 2 til den sentrale avtalen, Retningslinjer for organisering av geodatasamarbeid i fylkene, inneholder bestemmelser om geodataplaner, oppgaver for SK i fylket, om samordningsutvalg og årlige fellesmøter mellom kommunene og andre samarbeidsparter. 11

12 Organisering av Geovekst-samarbeidet Som nevnt i kapitlet «Geovekst etableres ved inngåelse av en sentral avtale» er de opprinnelige Geovekstpartene: V Statens vegvesen E Energiforsyningen K Kommunene S Statens kartverk T Telenor Landbruket Dette var i sin helhet offentlige eller delvis eide offentlige virksomheter. Det er etter 1992 ikke kommet til noen nye sentrale parter, bortsett fra NVE, som fra og med 2010 er blitt rettighetshaver til laserdata. Prinsippet om at avtalepartene skal delta i alle prosjekter er blitt praktisert fra starten av samarbeidet, men dette gjelder altså ikke NVE. Etter at Norge digitalt ble etablert, får andre offentlige institusjoner tilgang til FKB-data gjennom dette samarbeidet. Opprinnelig var landbruksparten Landbruksdepartementet med underliggende etater, samt Norges skogeierforbund og skogeierforeningene. Landbruksparten har vært gjenstand for endringer i forhold til representasjon og deltagere. I starten var L-parten representert ved NIJOS. I dag er Norsk institutt for skog og landskap landbrukets representant i Geovekstforum. Fylkesmennenes landbruksavdelinger har hele tiden vært del av landbruksparten som regional/lokal part. Norges skogeierforbund og skogeierforeningene er nå ute av samarbeidet og erstattet med næringsdrivende i jord- og skogbruk, som har disposisjonsrett til data for egen eiendom. Per mai 2012 står bare seks av landets 429 kommuner, utenfor samarbeidet. Dette er Bergen, Bærum, Drammen, Oslo, Stavanger og Trondheim. Alle disse kommunene deltar imidlertid i utviklingen av felles tekniske standarder og produserer et tilsvarende datatilfang som Geovekst. De finansierer hele virksomheten selv og er rettighetshaver alene. I hvert enkelt kartleggingsprosjekt deltar alle Geovekstpartene. Andre institusjoner og organisasjoner med behov for geografisk informasjon, som for eksempel Avinor, Forsvaret og Jernbaneverket, kan bli med gjennom en omforent økonomisk innsats. Disse partene deltar normalt der de har interesser. Rettigheter til Geovekst-produkter og kostnadsdeling To forhold som har vært gjengangere og har skapt mye arbeid i Geovekst-forum, er rettighetsspørsmålet og kostnadsdelingen mellom Geovekst-partene. Rettighetsbegreper I Geovekst-samarbeidet benyttes primært følgende rettighetsbegreper: Rettighetshaver er den som har rett til å gi tillatelse til alle typer bruk av produktet. Disposisjonsrett er rett til å disponere produktet til intern eller privat bruk. En juridisk person har rett til intern bruk. Produktet kan kopieres og fremvises i den grad dette er nødvendig for å gjøre forutsatt bruk av produktet. 12 Publiseringsrett er rett til å fremstille digitale produkter avledet fra digitale standardprodukter for fremføring på Internett eller annen fremføring. Det kan være for å presentere nyheter, hendelser, steder, severdigheter, etc. Samfinansierte geodata eies av partene i fellesskap de er rettighetshavere. Partene har full intern bruksrett; dvs. rettigheter til å bruke dataene i egen planlegging, drift og kundebehandling, og de kan i prinsippet selge data. Det vært ofte vært komplisert for forhandlere og kunder å holde orden på de ulike definisjonene som brukes ved salg av Geovekst-data til ulike formål. Tidligere ble for eksempel også markedsrett benyttet. Ved formidling av Geovekst-data benyttes derfor nå bare begrepene disposisjonsrett og publiseringsrett.

13 Kostnadsdeling Temaet kostnadsdeling har vært behandlet i Geovekstforum helt siden etableringen av samarbeidet. Det er utarbeidet en norm for kostnadsdeling for alle typer prosjekter. Kostnadsdelingsdokumentet endres ved behov og er veiledende. Et vesentlig poeng er at alle partene i Geovekst-samarbeidet deltar i alle prosjektene og blir rettighetshaver til hele datatilfanget (gjelder ikke NVE som kun er rettighetshaver til laserdata). Alle kostnadene skal avklares i den enkelte samarbeidsavtalen. Det forutsettes at kostnadsdelingen mellom samarbeidspartene forhandles på fritt grunnlag i det enkelte samfinansieringsprosjekt. Det søkes å oppnå en omforent kostnadsdeling mellom partene i prosjektet. Det er Geovekst-forums ønske at kostnadsdelingsnormen skal gi grunnlag for "rettferdige" kostnadsdelinger mellom partene. Likevel kan ikke kostnadsdelingsnormen være dekkende for enhver situasjon i hele landet. I prosjekter der utforming og innhold avviker fra prinsipper beskrevet i Geovekst-dokumentene, kan normen bare anvendes med spesielle tilpasninger. Eksempler på anbefalt kostnadsdeling: 13

14 Geovekst-forum I Geovekst-avtalen er det fastlagt at SK skal være koordinerende instans både sentralt og lokalt for det organiserte geodatasamarbeidet som avtalen legger opp til. Til støtte i koordineringsfunksjonen ble Geovekst-forum etablert fra januar 1993, med representanter fra de sentrale partene. Det første møtet i Geovekst-forum ble arrangert 14. januar 1993 og ledet av Tore Svensen (SK). Deltakerne var: Nils Heskestad, Harald Wethal, Jens K. Aabø (SVV). Lene Halling (Nor-Energi). Asbjørn Borge (KS). Ivar Aanerød (Teledirektoratet). Mette Handler og Liv Solveig Sylthe (LD NIJOS). Brede Gundersen, Erik Perstuen, Tore Svensen og Ole K. Wedum (SK). Erik Perstuen, Harald Wethal og Asbjørn Borge (var møtende vararepresentant en kort periode) har vært med i Geovekst-forum i hele 20-års perioden. Geovekst-forum ledes av SK og består av en kontaktperson fra hver av partene i «Sentral avtale». Under det enkelte møte kan partene stille med det antall deltakere de selv har behov for. Møtehyppigheten i Geovekst-forum har hele tiden vært relativt stor. Det har årlig vært avholdt 5-8 møter, hvorav de fleste gjennomføres som todagers møter. Todagers møter har vært nødvendig på grunn av saksmengden, samt at det har gitt representantene muligheter til å bli godt kjent med hverandre utenfor møtebordet. Det siste har vært et viktig bidrag til et godt forhandlingsmiljø i alle disse årene. Fra og med i 2006 har årlig to av møtene vært med geodatautvalgene i fylkene. For Geovekst-forum har det vært lærerikt og nyttig å møte lokale parter i snart hele landet. Geovekst-forums primære funksjon er å gi anbefalinger og retningslinjer knyttet til følgende oppgaver: Tiltak for oppfølging av avtaleverket. Behandling av saker av overordnet og prinsipiell art. Utarbeiding og revisjon av veiledningsmateriell. Utvikling og revisjon av standarder og retningslinjer. Gjensidig orientering av partene. Arrangement av brukerseminarer. Være referansegruppe for opplæringstiltak. Evaluering av Geovekst-samarbeidet. Endelig beslutning om finansiering og gjennomføring av prosjekter tas lokalt. Geovekst-forum ved 10-års jubileet i 2002 Fra venstre: Olav Olsen, Hanna Sofie Nystad, Torbjørn Paule, Harald Wethal, Einar Jensen, Erik Anders Aurbakken, Tom Joar Kristiansen, Erik Perstuen, Lillan Jensen, Georg Langerak, Jan Roar Ringen. Foto: Svein Arne Rakstang 14

15 Til det sentrale arbeidet i Geovekst har SK et eget sekretariat som forbereder møtene i Geovekst-forum, samt utfører øvrig administrativt arbeid knyttet til Geovekst. De sentrale Geovekst-dokumentene legges fram til behandling i Geovekst-forum. Dokumenter godkjent av Geovekst-forum, er merket Anbefalt av Geovekstforum. Informasjon fra Geovekst-forum utgis hovedsakelig gjennom Geovekst-veiledningsdokumentasjon og meldinger fra Geovekst-forum. Geovekst-sekretariatet er ansvarlig for å oppdatere og distribuere informasjonen, som gjøres tilgjengelig via SKs hjemmesider. Som et viktig hjelpemiddel i geodatasamarbeidet, er det utarbeidet omfattende veiledningsdokumentasjon. Denne inneholder alle gjeldende anbefalinger og prinsipper for samarbeidet, blant annet Geovekst-avtaler, orientering om hvordan arbeidet er organisert, veiledning om geodataplanlegging, geodatakontroll, ajourhold av geodata, kostnadsdeling, pris- og rettighetsspørsmål og eksempel på prosjektavtaler. Veiledningsdokumentasjon er tilgjengelig på Geovekst-sidene på internett. Nye oppdaterte versjoner med tilhørende endringslogg gjøres fortløpende tilgjengelig. Per mai 2012 har Geovekst-forum følgende representanter: KS Hanna Sofie Nystad (Kristiansand kommune) Asbjørn Borge (Fredrikstad kommune) Reidar Sætveit (Hamar kommune) Elisabeth Bergstrøm (Fredrikstad kommune, sekretær Geovekst-kommune) vararepresentanter Randi Fagervik (Rana kommune) og Ketil Hognestad (Klepp kommune) Energi Norge Svein Arne Rakstang (Eidsiva Nett AS) Vegdirektoratet Harald Wethal (Statens vegvesen, Region øst) Nils Heskestad (Statens vegvesen, Region vest) Landbruket Tove Vaaje-Kolstad (Skog og landskap) Hildegunn Norheim (Skog og landskap) Telenor Norge AS David Reiersrud vararepresentant Geir Bjørnsen Statens kartverk Erik Perstuen, leder Einar Jensen, leder av Geovekst-sekretariatet Håkon Løvli, sekretær for Geovekst-forum Referatene fra møter i Geovekst-forum er et hjelpemiddel for medlemmene av samarbeidet. Her refereres interne diskusjoner, innledende behandlinger, oppgavefordelinger, beslutninger og liknende. Der det anses riktig, vil referatstoff tas inn i meldinger fra Geovekstforum. Referatene gjøres ikke tilgjengelig på internett, men partene kan distribuere utdrag av referatene innen egen organisasjon. Etter hvert Geovekst-forum utgis en Geovekst-melding med aktuell informasjon, som er åpent tilgjengelig. For å vise nye bruksområder for data som etableres gjennom samarbeidet, har Geovekst-forum sørget for å lage en presentasjonsfilm om Geovekst. Filmen ble publisert i juni 2009 og kan lastes ned av alle for avspilling. Geovekst-sekretariatet i jubileumsåret, Erik Perstuen, Håkon Løvli og Einar Jensen. Foto: Harald Wethal 15

16 Geovekst-forums støtte til utviklings-/ forskningsprosjekter Geovekst-forum disponerer noen fellesmidler som kan brukes til nasjonale eller reionale tiltak som er til nytte for alle Geovekst-partene. Støtten kan gis til alle som fremmer velbegrunnede søknader, det være seg Geovekst-partene, private konsulenter, utdanningsinstitusjoner og andre. Eksempler på prosjekter som har fått støtte: - Testkonstruksjon av AR5 (2010). - Høydekurvegenerering fra laserdata (2010). - Kontroll av DTM100 (laserskanning) i Selbu (2009). - Testkonstruksjon etter Produktspesifikasjon FKB versjon 4.0 (2007). - Bruk av digitalt kamera i FKB-prosjekter (2007). - Laserdata og ortofoto til FKB-C kartlegging (2007). - Bildekvalitet i ortofotoprosjekter (2006). - Grundig kontroll i Geovekst-prosjekter (2002). Geovekst i fylkene geodata-utvalg og geodataplaner Allerede fra oppstarten av Geovekst-samarbeidet tidlig på 90-tallet har det vært et geodata-utvalg, tidligere kalt samordningsutvalg, i de fleste fylker. I veiledningsdokumentasjonens kap 2 er det bestemmelser om at det i hvert fylke skal opprettes et rådgivende utvalg for geodatasamordning, et geodata-utvalg. Alle parter som deltar i samfinansieringsprosjekter, har rett til å være representert i geodata-utvalget. Bestemmelsen om sammensetningen av geodata-utvalget er ellers fleksibel. Geodata-utvalgets representanter oppnevnes for 2 år av gangen. Partene eller sammenslutning av parter oppnevner selv sine representanter. Kommunenes representanter oppnevnes av KS i fylket. Geodata-utvalget oppnevner selv sin leder. SK i fylket skal koordinere geodatasamarbeidet, herunder ivareta sekretariatsfunksjonen for fylkets geodata-utvalg, gi generell veiledning til partene og veilede i utarbeidelse av geodataplaner. Dersom det i fylket er opprettet et eget utvalg for basis geodata, skal SK lede dette utvalget. Geodata-utvalgenes hovedfunksjon er å samordne Geovekst-partenes interesser og investeringer i fylkene og være et rådgivende organ for SK i fylket. Konkret består funksjonen i å behandle fylkesvise geodataplaner og prioritere kartleggingsprosjekter. For å sikre en best mulig utnyttelse av kartleggingsressursene, utarbeides det rullerende geodataplaner. Fra 2007 er det utarbeidet en felles mal for geodataplaner i Norge digitalt, denne omfatter også planer innenfor Geovekst. Utvalget har altså ikke beslutningsmyndighet, men er ment å spille en viktig rolle som støtte for SK som koordinator. SK må derfor holde utvalget løpende orientert om virksomheten, både det som Geovekst-sekretariatet informerer om og det som foregår i fylket. For eksempel er det naturlig at geodata-utvalget diskuterer informasjons- og opplæringsbehovet i fylket. 16

17 Geovekst er en solskinnshistorie! Tenk at æ fikk være med og introdusere ideen for dem der oppe i Finnmark (sammen med Perstuen bl.a.). Jeg representerte Norenergi (tillitsverv), som nå heter Energi Norge. Eneste skuffelse er at æ vart avglemt da dem (Geovekst) feira 10 år. Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) har bidratt med ganske mye gryn til FKB-etablering, FDV, laserdata, ortofoto og alt rundt Geovekst/Norge digitalt. Energisektoren har vært en god støttespiller, men hos oss har dem på langt nær lært å utnytte alt det Geovekst har etablert. Det er steike dumt å la digitale kart ligge på en fjern server, og la bare noen få brukere få «leike» seg med disse kartene. For jammen tror jeg at det fortsatt er noen ledere som tror det, dessverre. Endelig har vi i NTE i disse dager besøk av tre potensielle leverandører av «felles GIS-plattform» for NTE, som i tur og orden viser sine løsninger. Det er på tide å bruke litt penger på gode interne servere (hardware) og avanserte programmer, kursing og organisasjonsarbeid. Det er mange, mange år sia æ leverte mine tanker om hvordan vi kunne bli betraktelig bedre her på huset, men «Mine tanker» var kanskje litt drøyt, for jeg hadde lest om «GIS-kjeden» i boka til Tor Bernhardsen (1989) og senere erstatteren «Geografiens språk i vår tidsalder» med flere forfattere. Litt flåsete skrevet, så har vi i NTE kjørt trøska over åkeren, men har båret kornet heim i bøtter. Men så skal man også leve opp til det sagnomsuste «trege trønder» - greit å skynde seg sakte?? Geovekst Nord-Trøndelag har vært en suksess i alle disse 20 åra mye fordi vi har hatt en god forvaltning ved Statens kartverk her på Steinkjer. Vi er blitt en familiebedrift her oppe. Tele-etaten har skifta litt på deltakere i Geodata-utvalget, likeså vegetaten og dem fra landbruk. Men ved Energi er det bare undertegnede som har vært med. Vi har jo bare ett energiverk her i fylket, og ingen andre har ønsket å overta stafettpinnen. «Du tar det du Arve, som er så godt inne i det!» Litt tragisk er det nok at de fleste små kommuner ikke klarer å gjøre det vi forventer når det gjelder oppdateringer på områdene veg, bygg og eiendom spesielt. GAB er blitt matrikkel før dem har kommet i gang. Kommunene har hatt for dårlig bemanning selv om enkelte har prøvd å bøte på det ved å etablere «samkommune» på noen felter. Man blir jo litt frustrert når man betaler inn på forskudd for datasett som «aldri» blir fullstendige. Et eksempel: Vindparkplaner har poppa opp som sopp her på kysten. Man legger ned millionbeløp i planer som aldri kommer til utførelse. Jeg er i prosessen blitt spurt utallige ganger om å lage temakart på byggtype hva og hvem som blir berørt. Så opplever vi at kommunen ikke har fullstendige datasett på dette. Arve Svendsen, NTE 17

18 Standardisering en forutsetning for Geovekst Parallelt med Geovekst-satsingen ble det i SKs standardiseringssekretariat arbeidet med nødvendige standarder for formålet. Den viktigste av disse er SOSI-standarden. SOSI står for Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon. En viktig faktor for utvikling og bruk av FKB-standarden har vært og er det sentrale verktøyet Fysak. Fysak er en programvare for bearbeiding og lagring av digitale data, eksempelvis FKB-data og plandata, utviklet og forvaltet av SK. Utviklingen av Fysak skjer parallelt med utviklingen av SOSI-FKB. SK er dermed ikke avhengige av kommersielle aktører når det gjelder programvare. På slutten av 80-tallet hadde toneangivende kartleggingsfirmaer i Norge utviklet sine egne systemer for datautveksling og digital kartkonstruksjon. Skulle tanken om et landsomfattende samordnet kartleggingsarbeid bli en realitet, var det nødvendig å etablere et standard utvekslingsformat som alle måtte ta i bruk. Dette var formålet med SOSI-standarden. Kravet om et felles utvekslingsformat vakte en del motstand fra kartfirmaene, som da opplevde at de måtte omarbeide sine systemer og formater i betydelig grad. Men, siden dette var en forutsetning for at de skulle bli med som oppdragstakere, var det ingen vei utenom. Med SOSI-versjon 1.4 (ca. 1990), og særlig med SOSIversjon 2.0 ( ), ble SOSI-standarden et naturlig verktøy ved leveranser og utveksling mellom partene i Geovekst-samarbeidet. Det var dermed Geovekst som sørget for at SOSI ble lagt til grunn som den nasjonale standarden for stedfestet informasjon i Norge. Det generelle ansvaret for standardisering på geodataområdet, som Geovekst må forholde seg til, er tillagt SK. Eksempler på slike standarder er: Norges offisielle høydesystemer og referansenivåer. Grunnlagsnett. Kvalitetssikring av oppmåling, kartlegging og geodata. Kontroll av geodata. Geovekst-forum har tatt ansvar for utarbeidelsen av nasjonale produktspesifikasjoner. Arbeidet med dette har skjedd i samarbeid med Geovekst-partene, kartbransjen og utdanningsinstitusjoner. Eksempler på produktspesifikasjoner er: Felles Kartdatabase (FKB) FKB-Produkter (N5, N20 og N20 Bygning) Ortofoto. Vertikalbildedekning. Nasjonal modell for høydedata fra laserskanning (FKB- Laser). Det geodetiske grunnlaget Kartleggings- og oppmålingsvirksomheten i Norge har i hovedsak vært basert på to geodetiske datum, NGO1948 og Europeisk Datum (ED50). NGO1948 ble benyttet i et grunnlagsnett basert på observasjoner (vinkler og basislengder) helt fra Disse observasjoner er i årenes løp blitt korrigert. Fram til 1993 var NGO1948 og ED50 de offisielle geodetiske datum i Norge. Fra 1970-årene ble satellittbaserte metoder så smått tatt i bruk for navigasjon og posisjonsbestemmelse. Med disse metodene er behovet for større nøyaktighet i grunnlagsnettet blitt langt viktigere. Dagens nøyaktige satellittbaserte målemetoder, Global Navigation Satellite Systems (GNSS), avslører svakhetene og deformasjonene i nettet. Det ble derfor i 1984 i en offentlig utredning (NOU1984:4) anbefalt å prioritere skifte av horisontalt grunnlag. Høydene i Norge er angitt i høydesystemet Normal Null 18 av 1954, forkortet NN1954. Dette er over 50 år gammelt, og har betydelige mangler og svakheter. Høydeangivelser i NN1954 avviker fra virkeligheten ved at de enkelte steder er over 30 centimeter for lave i forhold til havnivå. Årsaken er at landhevingen de siste 50 årene har endret høydene forskjellig i de ulike delene av landet, på det meste 3-6 millimeter i året, samt lokale deformasjoner. Manglende utbygging av nivellementsnettet har ført til at kommunene har tatt i bruk fastmerker med trigonometrisk bestemte høyder som høydegrunnlag. Dette er høyder med en langt dårligere kvalitet enn hva vi finner i nivellementsnettet, med det resultat at mange kommuner har fått en tilknytning til NN1954 med varierende kvalitet. Tydeligst kommer dette fram når nivellement føres fram til en kommune og avvik til gjeldende høyder oppdages. Det gjør ikke saken bedre at mange kommuner har unnlatt å ta i bruk oppdaterte høyder og i stedet bruker høyder bestemt etter trianguleringer på 50-, 60- og 70-tallet.

19 EUREF89 I 1989 ble en europeisk tilpasning til WGS84 gjort gjennom en internasjonal GPS-målekampanje. Datumet EUREF89 (European Reference Frame 1989) ble etablert for praktiske geodetiske oppgaver i Europa. I 1993 ble det besluttet at EUREF89 skulle innføres som nytt geodetisk datum i Norge. De sentrale Geovekstpartene så etter hvert generelt stor nytte av å etablere EUREF89 lokalt, til bruk for all detaljert kartlegging og oppmåling. Den praktiske gjennomføringen ble delt i tre uavhengige trinn: 1. Etablering av nasjonalt stamnett. 2. Etablering av landsnett. 3. Overgang til EUREF89. deltakere fra SK, visstnok representanter for KS, noen kommuner, SVV, Televerket, energisektoren og private oppmålingsfirmaer. Direktør Bjørn Engen og sjefsingeniør Bjørn Geirr Harsson, begge fra Geodesidivisjonen, ledet møtet. Fylkeskartsjefen i Oppland, Paal Jørgensen, tidligere oppmålingssjef i Lillehammer kommune, var også til stede. Han var blitt tildelt jobben som djevelens advokat, og tok utgangspunkt i at mange kommuner var skeptiske til å pådra seg utgifter til etablering av et landsnett og overgang til EUREF89. Etter å ha fått ordet, sa han følgende: Underlig nok var USAs tidligere president Richard Nixon, Tysklands tidligere kansler Helmut Kohl og Bjørn Geirr Harsson alle kommet til Himmelen og nærmest samtidig. De møtte da Vår Herre i et av rommene der oppe og fikk anledning til å stille et spørsmål hver. Det var naturlig at Nixon var først. Han stilte følgende spørsmål: Når vil store deler av Verden slutte å hate amerikanerne? Vår Herre svarte da at så mye som amerikanerne har blandet seg bort i andres anliggender, vil det nok ta i hvert fall 50 år før amerikanerne generelt vil bli likt. Nixon brast da i gråt og forlot rommet. Etableringen av stamnettet foregikk i perioden , og ble organisert og i stor grad bekostet av SK. SVV bidro med både utstyr og målearbeid, mens kommunene bidro med rydding og etablering av punkter. Stamnettet består av 113 såkalte 3D-punkter og 817 andre stamnettpunkter. 30. mai 1997 var stamnettet ferdig beregnet. Fra dette tidspunktet forelå endelige koordinater i EUREF89 for samtlige 930 fastmerker som utgjør stamnettet i Norge. Våren 1993 etablerte SK en referansegruppe, som utarbeidet en nasjonal handlingsplan og et strategi dokument for innføring av nytt geodetisk grunnlag. Etter dette var det behov for å beskrive den praktiske innføringen av EUREF89. Etter at referansegruppa RINGG hadde levert sin anbefaling til nasjonal handlingsplan og strategi for innføring av EUREF89, arrangerte SK et informasjonsmøte i Hotell Ringerike om EUREF89 og innføringen av denne i Norge. Til stede var det foruten Det var så Helmut Kohls tur. Han stilte følgende spørsmål: Når vil det tyske folket bli lykkelig? Vår herre svarte da at så mye ugagn og elendighet tyskerne hadde stelt i stand opp gjennom historien med blant annet to verdenskriger, ville det nok ta minst 100 år før tyskerne ble et lykkelig folk. Kohl forlot da rommet gråtende. Til slutt var det Harssons tur. Han formulerte følgende spørsmål. Når vil EUREF89 være innført i Norge? Da brast Vår Herre i gråt og svarte: Det blir ikke i min tid. Jørgensen takket for seg og forlot møtesalen. Men han fikk faktisk ikke rett. EUREF89 er innført i Norge. Geovekst-forum besluttet derfor den 19. juni 1996 å nedsette en arbeidsgruppe. Mandatet til gruppen var å utarbeide et forslag til handlingsplan for innføring av EUREF89 i kommunene. Utgangspunktet for arbeidet var eksisterende dokumentasjon og deltakernes erfaringer og behov. Arbeidsgruppen leverte et forslag til handlingsplan i november Dokumentet ble omarbeidet av Geovekst-forum til retningslinjer for innføring av 19

20 EUREF89. I mars 2001 fikk en ny arbeidsgruppe i mandat fra Geovekst-forum å utarbeide reviderte retningslinjer for overgang til EUREF89, med fokus på praktiske løsninger, og å prøve ut retningslinjene gjennom praktiske prosjekter i noen kommuner. Arbeidsgruppen lagde håndboken Overgang til EUREF89 trinn for trinn. Dette var en praktisk og målrettet håndbok, med beskrivelse av ulike metoder for overgang til EUREF89. I tillegg ble det laget noen vedlegg til håndboken. Disse inneholdt blant annet eksempler på rapporter og avtaler, hjelpeskjema og informasjonsmateriell. Utbyggingen av landsnettet har foregått gjennom det ordinære Geovekst-samarbeidet, men man har effektivisert arbeidet ved å inkludere tilgrensende kommuner i fellesprosjekter. Overgangen til EUREF89 på kommunenivå fikk for mange kommuners del en trang start. Årsakene var nok først og fremst at mange kommuner hadde egne lokale nett som de var tilfreds med, og at innføring av EUREF89 ville bety en kostnad de ikke var innstilt på å pådra seg. Gjennom forbedret informasjon og kommunikasjon ble det funnet løsninger som etter hvert bedret situasjonen. Innføringen av EUREF89 i kommunene foregikk gjennom Geovekst-prosjekter, og ble forsert ved innføringen av matrikkelen hvor EUREF89 er det eneste tillatte datum. Innføringen av EUREF89 i Norge var ferdig i april EUREF89 NTM (Norsk Transversal Mercator) Etter innføringen av EUREF89 leveres alle kartdata i UTM-projeksjonen. UTM-projeksjonen har en målestokksfaktor på 0,9996 i sentralmeridianen. Dette innebærer at en avstand målt i terrenget, må korrigeres med inntil 400 ppm (parts per million) eller 4 cm per 100 meter, avhengig av avstanden fra sentralmeridianen, for å omregnes til en avstand i kartplanet. Innføringen av UTM som eneste offisielle kartprojeksjon har fått noen kjente og uønskede konsekvenser spesielt for byggeprosjekter der det er strenge geometriske toleransekrav. For å kompensere for dette problemet, er det i samarbeid med bygg- og anleggsbransjen, etablert en ny sekundær offisiell projeksjon. Den kalles EUREF89 NTM. Projeksjonen har en maksimal målestokkskorreksjon innenfor sonebredden på 11 ppm i Sør-Norge, som reduseres til 5 ppm lengst nord. Dette bør tilfredsstille alle praktiske formål hvor konvensjonelt måleutstyr benyttes. Dersom kartdata i den nye projeksjonen benyttes under prosjektering, antas det at de fleste utfordringene knyttet til denne problemstillingen er løst. 20 Nytt høydegrunnlag NN2000 Dagens høydesystem heter NN1954. Det står for normal null av Dette er et 50 år gammelt system som inneholder betydelige mangler og svakheter. Enkelte steder er høydeangivelsene opptil 30 cm for lave. Det er en konsekvens av at NN1954 ikke er blitt korrigert for landhevingen de siste 50 årene. NN1954 er ikke tilpasset bruk av satellitt-teknologi. Derfor trenger Norge et nytt høydesystem som har fått navnet NN2000. Alle fastmerkene, som utgjør referanserammen i dette høydesystemet, vil få nye høydeverdier som refereres til virkeligheten år Moderne måleteknologi vil gi resultater korrigert for framtidig landheving, slik at høydebestemmelsen er i samsvar med virkeligheten. Eksisterende geografisk informasjon høydebestemt i NN1954 vil bli overført til det nye høydesystemet. Viktige momenter for å etablere et nytt høydesystem er: Høydesystemet må stemme overens med de fysiske forhold. Det må være ett ensartet homogent høydesystem med kjent kvalitet for hele landet. Det må ryddes opp i gamle kommunale høydenett. Et nytt høydesystem gir mulighet til bedre utnyttelse av moderne måleteknologi. En får en referanse som til enhver tid vil være bedre enn oppmålingsteknologien. Nøyaktige 3D-data og data fra laserskanning stiller store krav til høydegrunnlaget, som bare et nytt høydesystem vil gi. Et nytt høydesystem vil gi mer presis påvisning av middelvannets beliggenhet, som er viktig ved bygge- og anleggsvirksomhet ved sjøen. Lokal innføring av nytt høydesystem er vedtatt gjennomført i regi av Geovekst. Prosessen består av tre trinn: 1. Nasjonalt høydegrunnlag, dvs nivellementsfastmerker, er ferdig målt og beregnet i Nyregning av ellipsoidiske høyder i Landsnettet. Etablering av ny høydereferansemodell, som korrigerer alle de punktene i Landsnettet til NN2000 i ønsket kvalitet. Dette krever en del målearbeid i kommunene. 3. Overføring av all høydebestemt geografisk informasjon til NN2000. Dette skjer ved transformasjon.

Geovekst-samarbeidet i Norge Einar Jensen Statens kartverk

Geovekst-samarbeidet i Norge Einar Jensen Statens kartverk Geovekst-samarbeidet i Norge Einar Jensen Statens kartverk Statens kartverk Statens kartverk (SK) har hovedkontor på Hønefoss, ca 60 km NV for Oslo Det er 4 divisjoner Sjø (Stavanger), Geodesi, Tinglysning

Detaljer

Avtale. Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av geodata. i NN kommune. (heretter kalt FDV-avtalen)

Avtale. Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av geodata. i NN kommune. (heretter kalt FDV-avtalen) Avtale om Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av geodata i NN kommune (heretter kalt FDV-avtalen) Nr. 4 av YY Eksemplar for NN kommune FDV_avtale_versjon_2008-1-Arbeidsdokument Side 1/14 1 ALMINNELIGE

Detaljer

E-partens rolle i Geovekstsamarbeidet. 10. Januar 2017 Siri Oestreich Waage

E-partens rolle i Geovekstsamarbeidet. 10. Januar 2017 Siri Oestreich Waage E-partens rolle i Geovekstsamarbeidet 10. Januar 2017 Siri Oestreich Waage Kort fortalt Navn, begreper og avtaler: Geovekst FDV SOSI FKB Norge digitalt Geonorge Geoforum Historikk på 1-2-3 Nytteverdi og

Detaljer

Fagdag 17.4.2015 Statens kartverk Kristiansand. Hanna Sofie Nystad

Fagdag 17.4.2015 Statens kartverk Kristiansand. Hanna Sofie Nystad Fagdag 17.4.2015 Statens kartverk Kristiansand Hanna Sofie Nystad 1917 1:500 (Teknisk Opmaalings Byraa) # Kort om Geovekst og Geovekstforum # Hvordan organiseres arbeidet omkring kartleggingsprosjekter

Detaljer

Er Geovekst løsningen når kartdata skal frigis? Einar Jensen, Statens kartverk, Landdivisjonen

Er Geovekst løsningen når kartdata skal frigis? Einar Jensen, Statens kartverk, Landdivisjonen Er Geovekst løsningen når kartdata skal frigis? Einar Jensen, Statens kartverk, Landdivisjonen MDs Strategi for åpne kart- og eiendomsdata Regjeringen vil at prinsippet om åpen tilgang til kart- og eiendomsdata

Detaljer

Referat fra møte i Geovekst-forum

Referat fra møte i Geovekst-forum Referat fra møte i Geovekst-forum Dato: 9. - 10. mars 2011 Sted: Drammen Til stede: Forfall: Randi Fagervik, Hanna Sofie Nystad, Elisabeth Bergstrøm, Asbjørn Borge, Harald Wethal, Nils Heskestad, Geir

Detaljer

Avtale. forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) for. Geovekst- og Norge digitaltsamarbeidet. <nn kommune>

Avtale. forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) for. Geovekst- og Norge digitaltsamarbeidet. <nn kommune> Avtale om forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) for Geovekst- og Norge digitaltsamarbeidet i Innhold 1. Formål... 3 2. Parter... 3 3. Om avtalen... 3 4. Avtaledokumenter og omfang... 3 5.

Detaljer

FAGDAG FKB-LEDNING BODØ. 18. NOV 2015. SVEIN ARNE RAKSTANG

FAGDAG FKB-LEDNING BODØ. 18. NOV 2015. SVEIN ARNE RAKSTANG FAGDAG FKB-LEDNING BODØ. 18. NOV 2015. SVEIN ARNE RAKSTANG MINE MÅL/EIDSIVAS MÅL VS KRAV GJENNOM GEOVEKST Vi skal følge aktuelle pålegg og krav inkludert Beredskapsforskriften. NIS skal være fullstendig,

Detaljer

Referat fra møte i Geovekst-forum

Referat fra møte i Geovekst-forum Referat fra møte i Geovekst-forum Dato: 19. april 2012 Sted: Storgata 33A, Oslo Til stede: Forfall: Møteleder: Neste møte: Hanna Sofie Nystad, Elisabeth Bergstrøm, Asbjørn Borge, Reidar Sætveit, Harald

Detaljer

«Fra rissevogn til web-kart gjennom 40 år i Hedmark og Oppland» sett med mine øyne!

«Fra rissevogn til web-kart gjennom 40 år i Hedmark og Oppland» sett med mine øyne! «Fra rissevogn til web-kart gjennom 40 år i Hedmark og Oppland» sett med mine øyne! 1978 1991 2004-2018 Lokale Geomatikkdager Øyer 2018 Georg Langerak, fylkeskartsjef Hedmark og Oppland Stor generell teknisk

Detaljer

Gratis kartdata Hva da med Geovekst? Frislipp" av de mest detaljerte kartdataene får vi da «dagsferske» data med god kvalitet?

Gratis kartdata Hva da med Geovekst? Frislipp av de mest detaljerte kartdataene får vi da «dagsferske» data med god kvalitet? Gratis kartdata Hva da med Geovekst? Frislipp" av de mest detaljerte kartdataene får vi da «dagsferske» data med god kvalitet? Kommunal geomatikkonferanse 2014 Håkon Løvli, Drammen kommune/ Fagrådet i

Detaljer

Referat fra møte i Geovekst-forum

Referat fra møte i Geovekst-forum Referat fra møte i Geovekst-forum Redigert med fokus på saker som er viktige for Geovekst-kommune Dato: 3-4.juni 2009, Sted: Institutt Igalo, Montenegro Harald Wethal Reidar Sætveit Randi Fagervik David

Detaljer

Samarbeidsavtale Pilot Nasjonal detaljert høydemodell LACH0001

Samarbeidsavtale Pilot Nasjonal detaljert høydemodell LACH0001 Samarbeidsavtale LACH0001 Side 1/13 1. ALMINNELIGE BESTEMMELSER... 3 1.1. Parter... 3 1.2. Sentral avtale om geodatasamarbeid... 3 2. HVA AVTALEN GJELDER... 3 2.1. Etablering av LAS-data/høydedata... 3

Detaljer

Avtale. Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av geodata. i NN kommune. (heretter kalt FDV-avtalen)

Avtale. Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av geodata. i NN kommune. (heretter kalt FDV-avtalen) FDV_avtale i NN kommune Avtale om Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av geodata i NN kommune (heretter kalt FDV-avtalen) Nr. 4 av YY Eksemplar for NN kommune FDV_avtale_versjon_2011-Vedtatt i Geovekst-forum_1.

Detaljer

Oppstartsmøte geovekst og historiske ortofoto (18 20 nov 2014)

Oppstartsmøte geovekst og historiske ortofoto (18 20 nov 2014) Oppstartsmøte geovekst og historiske ortofoto (18 20 nov 2014) Fylkeskartkontorene 11 fylkeskartkontor (12 kontorsteder) Av Landdivisjonens ca 250 ansatte er 135 i Fylkesavdelingen Fra 7 (Stavanger) til

Detaljer

KARTPRODUKSJON I RAMBØLL GJENNOMFØRING OG UTFORDRINGER. Innlegg Geodatautvalget i Agder 1.oktober 2014 Tor Lohne, Rambøll Norge AS, Kristiansand

KARTPRODUKSJON I RAMBØLL GJENNOMFØRING OG UTFORDRINGER. Innlegg Geodatautvalget i Agder 1.oktober 2014 Tor Lohne, Rambøll Norge AS, Kristiansand KARTPRODUKSJON I RAMBØLL GJENNOMFØRING OG UTFORDRINGER Innlegg Geodatautvalget i Agder 1.oktober 2014 Tor Lohne, Rambøll Norge AS, Kristiansand UTFORDRINGER FOR KARTPRODUSENTEN En bransje i trøbbel!

Detaljer

7.0 Endringslogg... 2 7.1 Generelt om rettigheter til geografisk informasjon... 3. 7.2 Rettigheter i Geovekst... 6

7.0 Endringslogg... 2 7.1 Generelt om rettigheter til geografisk informasjon... 3. 7.2 Rettigheter i Geovekst... 6 Geovekst-veiledningsperm 7 Rettigheter 7.0 Endringslogg... 2 7.1 Generelt om rettigheter til geografisk informasjon... 3 7.1.1 Praktisering av rettighetsbegreper ved formidling av Geovekst-data... 3 7.1.2

Detaljer

15 Salg av digitale FKB-produkter og ortofoto

15 Salg av digitale FKB-produkter og ortofoto 15 Salg av digitale FKB-produkter og ortofoto 15.1 Innledning... 3 15.2 Hvem kan selge?... 4 15.3 Forvaltningsavtalene... 4 15.3.1 Inntekter... 4 15.3.2 Produksjonskostnader... 5 15.4 Betingelser... 5

Detaljer

Møte i geodatautvalget for Agderfylkene 20. august Geodatautvalg August 2015

Møte i geodatautvalget for Agderfylkene 20. august Geodatautvalg August 2015 Møte i geodatautvalget for Agderfylkene 20. august 2015 Geodatautvalg August 2015 Program Deltakerliste Deltakerliste: Part Basisutvalg Plan- og temautvalg Deltar Meldt frafall Agnar Tore Vaaje, Vegårshei

Detaljer

REFERAT. Møte Fylkesgeodatautvalget i Hedmark og Oppland (FGU) og Fellesmøte FGU/ Geovekst-Forum

REFERAT. Møte Fylkesgeodatautvalget i Hedmark og Oppland (FGU) og Fellesmøte FGU/ Geovekst-Forum REFERAT Møte Fylkesgeodatautvalget i Hedmark og Oppland (FGU) og Fellesmøte FGU/ Geovekst-Forum Dato: 07.03.2018 Tilstede/ Forfall: Se vedlegg 1 Møteleder: Referent: Foiler: Sted: Georg Langerak/Erik Perstuen

Detaljer

FDV avtale for Andeby kommune. Denne avtale erstatter tidligere avtale (bekreftet eksemplar datert xx.xx.xxxx).

FDV avtale for Andeby kommune. Denne avtale erstatter tidligere avtale (bekreftet eksemplar datert xx.xx.xxxx). A V T A L E OM FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD (FDV) AV GEODATA I Andeby KOMMUNE Nr : 1 av 6 Til underskrift Eksemplar for : Statens vegvesen region Xx (LVEGXY12) (heretter kalt FDV-avtalen) Denne avtale

Detaljer

TEKNISK PBO Matrikkel og eiendomsskatt. Geovekst-kommune. Evje 8.mars Hanna Sofie Nystad, PBO, Kristiansand kommune

TEKNISK PBO Matrikkel og eiendomsskatt. Geovekst-kommune. Evje 8.mars Hanna Sofie Nystad, PBO, Kristiansand kommune TEKNISK PBO Matrikkel og eiendomsskatt Geovekst-kommune Evje 8.mars 2017 Hanna Sofie Nystad, PBO, Kristiansand kommune Geovekst og Geovekst-kommune Geovekst Når? Hva? Hvordan? Hvem? http://www.kartverket.no/geo

Detaljer

Digitalt planregister og kvalitetsheving. Fordeler ved et fullstendig digitalt planregister

Digitalt planregister og kvalitetsheving. Fordeler ved et fullstendig digitalt planregister Digitalt planregister og kvalitetsheving Fordeler ved et fullstendig digitalt planregister Fordeler ved bruk av plandata BILDER Tilgang til informasjon i planregister og det offentlige kartgrunnlag forskriften

Detaljer

Plandataforum. 13. mai 2014. Anne Guro Nøkleby

Plandataforum. 13. mai 2014. Anne Guro Nøkleby Plandataforum 13. mai 2014 Anne Guro Nøkleby Medlemmer Plandataforum Kartverket Anne Guro Nøkleby (leder) Ida Rørbye (sekretær) KMD Hilde Johansen Bakken (Planavdelingen) Fylkesmennene Per Vallner (Fylkesmannen

Detaljer

GEOVEKST-AVTALE FOR FLYBÅREN DATAFANGST I KRISESITUASJONER

GEOVEKST-AVTALE FOR FLYBÅREN DATAFANGST I KRISESITUASJONER GEOVEKST-AVTALE FOR FLYBÅREN DATAFANGST I KRISESITUASJONER 2015-02-25 Side 1/5 1. ALMINNELIGE BESTEMMELSER... 3 1.1 Parter... 3 1.2 Sentral avtale om geodatasamarbeid... 3 2. HVA AVTALEN GJELDER... 3 2.1

Detaljer

Møte i geodatautvalget for Agderfylkene 01. oktober Geodatautvalg Oktober 2014

Møte i geodatautvalget for Agderfylkene 01. oktober Geodatautvalg Oktober 2014 Møte i geodatautvalget for Agderfylkene 01. oktober 2014 Geodatautvalg Oktober 2014 Program 0930 Kaffe, te, frukt 1000 Referat fra forrige møte, oppfølgingssaker 1015 Mandat og formål med Geodatautvalget

Detaljer

Fagdag FKB-Ledning. Arendal 13 mars 2017

Fagdag FKB-Ledning. Arendal 13 mars 2017 Fagdag FKB-Ledning Arendal 13 mars 2017 Program Program Åsulv Stormoen Kartverket Deltakerliste Fornavn Etternavn arbeidsgiver Steinar Kjellevik Karlsen Kartverket Trine Salvesen Statens Vegvesen Ida

Detaljer

Julemøte Trondheim Einar Jensen Statens kartverk Land

Julemøte Trondheim Einar Jensen Statens kartverk Land Julemøte Trondheim 8.12.2015 Einar Jensen Statens kartverk Land Norge digitalt- et kort historisk tilbakeblikk Bakgrunn Geovekst-samarbeidet ble etablert i 1992 og er et samarbeid om finansiering av etablering,

Detaljer

Veileder for arbeid i plan- og temadatautvalg

Veileder for arbeid i plan- og temadatautvalg Veileder for arbeid i plan- og temadatautvalg Tittel: Utarbeidet av: Søkeord: Opplagstall: Versjon: 1.0 Dato: 08.06.2017 Veileder for arbeid i plan- og temadatautvalg Norge digitalt Plan- og temadatautvalg,

Detaljer

Framtidsrettet geodataforvaltning. Finansiering. Einar Jensen Statens kartverk

Framtidsrettet geodataforvaltning. Finansiering. Einar Jensen Statens kartverk Framtidsrettet geodataforvaltning Finansiering Einar Jensen Statens kartverk Disposisjon Status Utfordringer Mulige finansieringskilder Ulike scenarier Status Vi har kommet langt men vil mye lengre Ikke

Detaljer

Norge digitalt. nasjonal geografisk infrastruktur

Norge digitalt. nasjonal geografisk infrastruktur Norge digitalt nasjonal geografisk infrastruktur Einar Jensen, Statens kartverk einar.jensen@statkart.no +47 3211 8520 (a) +47 9508 5531 (m) St.meld. nr. 30 (2002-2003) 2003) «Norge digitalt» - et felles

Detaljer

Referat fra møte i Geovekst-forum

Referat fra møte i Geovekst-forum Referat fra møte i Geovekst-forum Redigert med fokus på saker som er viktige for Geovekst-kommune Dato: 1. - 2. september 2009 Sted: Statens hus, Steinkjer Asbjørn Borge Reidar Sætveit Hanna Sofie Nystad

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rune Klevstad Arkiv: L25 Arkivsaksnr.: 16/6054

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rune Klevstad Arkiv: L25 Arkivsaksnr.: 16/6054 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Rune Klevstad Arkiv: L25 Arkivsaksnr.: 16/6054 KARTROSJEKTER Rådmannens innstilling Nykonstruksjon av våre kartdata (Geovekstprosjektene FKB-B og FKB-C) gjennomføres i henhold

Detaljer

Distribusjon av Kulturminne, Verneområde, Fastmerke og Vbase

Distribusjon av Kulturminne, Verneområde, Fastmerke og Vbase Notat Emne: Distribusjon av Geovekst-data Til: Geovekst-forum, Norsk Eiendomsinformasjon AS og fylkeskartkontorene Fra: Geovekst-sekretariatet Dato: 22. mai 2009 Kopi til: Norge digitalt sekretariatet

Detaljer

Tilgang til nasjonale tjenester plan, DOK og matrikkel Kartverkets rolle

Tilgang til nasjonale tjenester plan, DOK og matrikkel Kartverkets rolle Tilgang til nasjonale tjenester plan, DOK og matrikkel Kartverkets rolle Lars Mardal, Kartverket Trondheim Storsylen Arealplan - ROS Landbruk, miljø og natur Matrikkel Byggesak m.m. Innhold Kartverkets

Detaljer

INNFØRING AV NYTT HØYDESYSTEM NN2000 v/fylkeskartsjef Gerorg Langerak Statens kartverk Hamar

INNFØRING AV NYTT HØYDESYSTEM NN2000 v/fylkeskartsjef Gerorg Langerak Statens kartverk Hamar INNFØRING AV NYTT HØYDESYSTEM NN2000 v/fylkeskartsjef Gerorg Langerak Statens kartverk Hamar Litt om bakgrunnen for bytte av høydereferansesystem Hvorfor bytter vi høydereferansesystem STATENS KARTVERK

Detaljer

Arvid Lillethun, Kartverket Smartkommune-samling, 31. august 2015, Sandnes,

Arvid Lillethun, Kartverket Smartkommune-samling, 31. august 2015, Sandnes, DOK faktagrunnlag for arealplanlegging, byggesak, ROS og KU Arvid Lillethun, Kartverket Smartkommune-samling, 31. august 2015, Sandnes, Plan- og bygningsloven definerer det offentlige kartgrunnlaget Det

Detaljer

Geodataplan 2011-2014

Geodataplan 2011-2014 Geodataplan 2011-2014 Vedtatt Kommunestyret 08.12.2010, sak 80/10 ESA-sak 10/1240 Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Mål... 3 1.3 Noen definisjoner... 3 2. STATUS... 4 2.1 Felles Kartdatabase

Detaljer

Gjennomgang av referat fra forrige møte Georg ønsket velkommen til møtet, og referatet fra sist møte ble gjennomgått.

Gjennomgang av referat fra forrige møte Georg ønsket velkommen til møtet, og referatet fra sist møte ble gjennomgått. Oppsummering Møte 27-10-2015 Sted: Kartverket, Hamar Agenda: Vedlagte presentasjoner utdyper flere av sakene. Gjennomgang av referat fra forrige møte Georg ønsket velkommen til møtet, og referatet fra

Detaljer

Geodatautvalget. Aust- og Vest-Agder 06. sept 2017

Geodatautvalget. Aust- og Vest-Agder 06. sept 2017 Geodatautvalget Aust- og Vest-Agder 06. sept 2017 Program Kl: 10.00 12.00 Geodataplanlegging i Agderfylkene - Kort orientering om status for pågående prosjekter. - Gjennomgang av skisse til geodataplan

Detaljer

Laserskanning i Statens vegvesen

Laserskanning i Statens vegvesen Laserskanning i Statens vegvesen + litt Euref89 NTM Asbjørn Eilefsen Region sør/vegdirektoratet Nettverkstreff 10. oktober 2012 Historikk Laserskanning! Fotogrammetri og landmåling har tidligere blitt

Detaljer

E-verksgruppa Hedmark og Oppland. Presentasjonene fra 2-dages møtet ligger vedlagt for utfyllende informasjon rundt de enkelte sakene.

E-verksgruppa Hedmark og Oppland. Presentasjonene fra 2-dages møtet ligger vedlagt for utfyllende informasjon rundt de enkelte sakene. Oppsummering Møte 01-02. nov 2012 Sted: Ilsetra, Hafjellstoppen Agenda, dag 1: Presentasjonene fra 2-dages møtet ligger vedlagt for utfyllende informasjon rundt de enkelte sakene. Velkommen til Ilsetra

Detaljer

Kartverkets halvtime

Kartverkets halvtime Kartverkets halvtime Liv Iversen, fylkeskartsjef Nord-Trøndelag Lars Mardal, fylkeskartsjef Sør-Trøndelag Oftenåsen verdens største hagestol Bilde Trønder Avisa Innhold Geodataplan strategiske valg i fylkene

Detaljer

Det offentlige kartgrunnlaget - forberedelser 2014, oppfølging fra 2015

Det offentlige kartgrunnlaget - forberedelser 2014, oppfølging fra 2015 Det offentlige kartgrunnlaget - forberedelser 2014, oppfølging fra 2015 Fagdirektør Arvid Lillethun, Kartverket, Lokale geomatikkdager, Sandefjord, 14.10. 2014 Plan- og bygningsloven definerer det offentlige

Detaljer

1. Sammendrag. SETT inn logoene her?

1. Sammendrag. SETT inn logoene her? Innhold 1. Sammendrag... 2 2. Innledning... 4 3. Geovekst-samarbeidet... 4 4. Organisering... 5 5. Finansiering og rettigheter... 5 6. Standardisering... 6 7. Primærdata... 6 8. FDV-avtaler effektivisert

Detaljer

DEN DIGITALE KARTVERDEN I BYGGEBRANSJEN

DEN DIGITALE KARTVERDEN I BYGGEBRANSJEN DEN DIGITALE KARTVERDEN I BYGGEBRANSJEN STATENS KARTVERK Statens fagorgan for offentlige kart- og stedsdata Nasjonal tinglysingsmyndighet Leder og koordinerer arbeidet med en nasjonal infrastruktur av

Detaljer

Referat fra møte i Geovekst-forum

Referat fra møte i Geovekst-forum Referat fra møte i Geovekst-forum Redigert med fokus på saker som er viktige for Geovekst-kommune Dato: 24. -25. november 2009 Sted: Leangkollen hotell, Asker Asbjørn Borge Reidar Sætveit Hanna Sofie Nystad

Detaljer

Årsmøte Norge digitalt. Fylkeskartsjef Geir Mjøen

Årsmøte Norge digitalt. Fylkeskartsjef Geir Mjøen Årsmøte Norge digitalt Fylkeskartsjef Geir Mjøen Norge digitalt samarbeid 1. Organisering av Norge digitalt samarbeid i Vestfold og Telemark 2. Satsningsområder i Geodataplanen Norge digitalt Norge digitalt

Detaljer

Kommunebesøk Holtålen. Bernt Audun Strømsli Kartverket Trondheim

Kommunebesøk Holtålen. Bernt Audun Strømsli Kartverket Trondheim Kommunebesøk Holtålen Bernt Audun Strømsli Kartverket Trondheim Hvorfor er kartvedlikehold viktig? Alle har alltid nå detaljerte kart tilgjengelig. Alle tar det som en selvfølge at kartet er riktig Manglende

Detaljer

Referat fra møte i Geovekst-forum

Referat fra møte i Geovekst-forum Referat fra møte i Geovekst-forum Dato: 6. 7. mars 2012 Sted: Quality hotell, Sarpsborg Til stede: Hanna Sofie Nystad, Elisabeth Bergstrøm, Asbjørn Borge (dag1), Reidar Sætveit, Harald Wethal, Ketil Hognestad,

Detaljer

Konseptskisse: Sentral Felles Kartdatabase

Konseptskisse: Sentral Felles Kartdatabase Konseptskisse: Sentral Felles Kartdatabase Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 2 2. Mål... 2 3. Kortsiktig og langsiktig løsning... 3 4. Dataflyt... 3 5. Tekniske prinsipper... 4 6. Første generasjon

Detaljer

Konseptskisse: Sentral forvaltningsløsning for primærdata

Konseptskisse: Sentral forvaltningsløsning for primærdata Konseptskisse: Sentral forvaltningsløsning for primærdata Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 2 2. Mål... 2 3. Dataflyt... 3 4. Tekniske prinsipper... 3 5. Langsiktig løsning... 3 6. Kortsiktig løsning...

Detaljer

GEODATAPLANEN

GEODATAPLANEN GEODATAPLANEN 2016-2020 Møte i Nordland digitalt arbeidsutvalg 20.okt 2016 Foto: Tor Erik Bakke Møte i Nordland digitalt arbeidsutvalg 20.10.2016 Saksliste: 1. Godkjenning av referat fra forrige møte 2.

Detaljer

Kvalitet på kartdata, bruk av SOSI-standarder Bø 26.oktober 2016 Fylkeskartsjef Geir Mjøen

Kvalitet på kartdata, bruk av SOSI-standarder Bø 26.oktober 2016 Fylkeskartsjef Geir Mjøen Kvalitet på kartdata, bruk av SOSI-standarder Bø 26.oktober 2016 Fylkeskartsjef Geir Mjøen Kartverkets oppgaver Samle inn Forvalte Formidle Bidra til at data blir brukt Digital saksbehandling Digitalisering

Detaljer

Geovekst planar i Sogn og Fjordane 2014-2017

Geovekst planar i Sogn og Fjordane 2014-2017 Geovekst planar i Sogn og Fjordane 2014-2017 Årssamling Noreg digitalt, Lokale plan- og kartdagar 5. mars 2014, Alexandra hotel, Loen Olav Håvik, Kartverket Bergen KARTDATA SF Status Plan 2014 Plan 2015,

Detaljer

Norge digitalt Planinformasjon og den regionale rollen til Fylkesmannen

Norge digitalt Planinformasjon og den regionale rollen til Fylkesmannen Norge digitalt Planinformasjon og den regionale rollen til Fylkesmannen Anne Guro Nøkleby 20 juni - 2012 Plandataforum 18. mars 2013 10.00-10.15 Innledning og oppstart Anne Guro Nøkleby - Ny organisasjon

Detaljer

Referat fra møte i Geovekst-forum

Referat fra møte i Geovekst-forum Referat fra møte i Geovekst-forum Dato: 4. 5. september 2012 Sted: Sogndal Til stede: Forfall: Møteleder: Neste møte: Hanna Sofie Nystad, Elisabeth Bergstrøm, Randi Fagervik, Reidar Sætveit, Ketil Hognestad,

Detaljer

Melding nr.3/2014 fra Geovekst-forum

Melding nr.3/2014 fra Geovekst-forum Melding nr.3/2014 fra Geovekst-forum Sak 24/14 Definisjon av FKB og inndeling i datasett og produkt (se sak 10/14) utsatt fra juni-møtet Kort beskrivelse av Felles KartdataBase (FKB) Dataeier for FKB-spesifikasjonen

Detaljer

Hvilke muligheter ser Kartverket til fornying forenkling og forbedring. Einar Jensen, Landdivisjonen, Kartverket

Hvilke muligheter ser Kartverket til fornying forenkling og forbedring. Einar Jensen, Landdivisjonen, Kartverket Hvilke muligheter ser Kartverket til fornying forenkling og forbedring Einar Jensen, Landdivisjonen, Kartverket Hvilke muligheter ser Kartverket til fornying forenkling og forbedring Einar Jensen, Landdivisjonen,

Detaljer

Prosjektplan «Primærdata innsjøer og vassdrag»

Prosjektplan «Primærdata innsjøer og vassdrag» Kartverket - Landdivisjonen Prosjektplan «Primærdata innsjøer og vassdrag» Prosjektplan «Primærdata innsjøer og vassdrag» Det er alltid datafilen som er den gyldige versjonen av dette dokumentet Side 1

Detaljer

Kontinuerlig forvaltning, drift og vedlikehold av AR5

Kontinuerlig forvaltning, drift og vedlikehold av AR5 Side 1 av 5 Kontinuerlig forvaltning, drift og vedlikehold av AR5 Bakgrunn Mange kommuner har lagt ned mye arbeid i forbindelse med gårdskartprosessen. For å sikre fortsatt god kvalitet på kartene, er

Detaljer

Strategigruppen ønsker velkommen! Bilde: Asplan Viak

Strategigruppen ønsker velkommen! Bilde: Asplan Viak Strategigruppen ønsker velkommen! Bilde: Asplan Viak Innledning Eldar Brænden, Geomatikkbedriftene (Geomatikk AS) Litt historikk av nyere dato I veien for hverandre. Samordning av rør og kabler i veigrunnen

Detaljer

GEOVEKST-AVTALE. for kartlegging i Andeby kommune (Prosjektnummer 9701)

GEOVEKST-AVTALE. for kartlegging i Andeby kommune (Prosjektnummer 9701) 9 Eksempelavtale etablering 9.1 Eksempelavtale 9.2 Undertegning av avtalen 9.2.2 Bekreftet eksemplar 9 Eksempelavtale etablering 9.1 Eksempelavtale GEOVEKST-AVTALE for kartlegging i Andeby kommune (Prosjektnummer

Detaljer

Høring - rapport fra Statens kartverk om det offentlige kartgrunnlaget

Høring - rapport fra Statens kartverk om det offentlige kartgrunnlaget Journalpost.: 12/25367 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 171/12 Fylkesrådet 21.08.2012 Høring - rapport fra Statens kartverk om det offentlige kartgrunnlaget Sammendrag Miljøverndepartementet

Detaljer

Sluttrapport. Forprosjekt DigiRogland

Sluttrapport. Forprosjekt DigiRogland Sluttrapport Forprosjekt DigiRogland 30.08.2018 Forprosjektets oppstart og gjennomføring 23. mai 2017 ble det avholdt oppstartmøte i forprosjektet «Samordnet regional digitalisering», senere navngitt «DigiRogaland».

Detaljer

Frislipp av FKBdata og ortofoto?

Frislipp av FKBdata og ortofoto? Frislipp av FKBdata og ortofoto? MDs Strategi for åpne kart- og eiendomsdata Regjeringen vil at prinsippet om åpen tilgang til kart- og eiendomsdata fra 2015 også skal gjelde for øvrige nasjonale kartdata

Detaljer

Ny forvaltningsløsning for primærdata. - Strategi, planer og organisering

Ny forvaltningsløsning for primærdata. - Strategi, planer og organisering Ny forvaltningsløsning for primærdata. - Strategi, planer og organisering Anne Guro Nøkleby, Kartverket Dagens modell for FKBforvaltning FKB-data oppdateres primært i lokale kommunale originaler (dels

Detaljer

Kartverket Skien. Årsmøte Geoforum Telemark Fylkeskartsjef Geir Mjøen. regioner

Kartverket Skien. Årsmøte Geoforum Telemark Fylkeskartsjef Geir Mjøen. regioner Kartverket Skien Årsmøte Geoforum Telemark Fylkeskartsjef Geir Mjøen Skien Kartverkets regioner Kartverket Skien Dekker fylkene Vestfold og Telemark Geir Mjøen Fylkeskartsjef Norge digitalt, Geodatasamarbeid

Detaljer

Plandataforum. 25. november Anne Guro Nøkleby

Plandataforum. 25. november Anne Guro Nøkleby Plandataforum 25. november 2013 Anne Guro Nøkleby Plandataforum Norge digitalt Plandataforum er et møtested for partene i Norge digitalt, der spørsmål knyttet til planinformasjon diskuteres. Møteform Inntil

Detaljer

Det offentlige kartgrunnlaget

Det offentlige kartgrunnlaget Det offentlige kartgrunnlaget Fagdirektør Arvid Lillethun og Fylkeskartsjef Geir Mjøen, Kartverket, Fagdag digitalisering av byggesaksbehandlingen, Larvik, 11.02. 2015 Det offentlige kartgrunnlag - DOK

Detaljer

REFERAT. Tema for møte Arbeidsutvalg for tematiske temadata Dato 18.09.2014 Til stede Se vedlegg 1. Referent Ove Jørgensen Kopi til

REFERAT. Tema for møte Arbeidsutvalg for tematiske temadata Dato 18.09.2014 Til stede Se vedlegg 1. Referent Ove Jørgensen Kopi til REFERAT Tema for møte Arbeidsutvalg for tematiske temadata Dato 18.09.2014 Til stede Se vedlegg 1. Referent Ove Jørgensen Kopi til Godkjenning av referat fra forrige møte (20.03.2014) Svein Inge Gausemel,

Detaljer

MØTEREFERAT Fylkesgeodatautvalget (FGU) i Sør-Trøndelag

MØTEREFERAT Fylkesgeodatautvalget (FGU) i Sør-Trøndelag Side 1 av 5 Prosjekt: MØTEREFERAT Fylkesgeodatautvalget (FGU) i Sør-Trøndelag Møtedag: 24. april 2014 kl 17-25. april 2014 kl 0800-1200 Møtested: Røros kommune Tilstede fra Statens vegvesen V: Åsmund Hansen

Detaljer

GEODATAPLANEN 2016-2019

GEODATAPLANEN 2016-2019 GEODATAPLANEN 2016-2019 Møte i Nordland digitalt arbeidsutvalg 28.okt 2015 Foto: Tor Erik Bakke Norge digitalt-samarbeidet Et avtalefestet samarbeid mellom virksomheter som har ansvar for å fremskaffe

Detaljer

Det offentlige kartgrunnlaget. Kartverket, 11.11. 2014 Arne Olav Berg

Det offentlige kartgrunnlaget. Kartverket, 11.11. 2014 Arne Olav Berg Det offentlige kartgrunnlaget Kartverket, 11.11. 2014 Arne Olav Berg Plan- og bygningsloven og det offentlige kartgrunnlaget Plan- og bygningsloven 2.1 Kart- og planforskriften 5,6,7 og 8 Geodataforskriften

Detaljer

Innsending av AR5 til kartverket. Merethe Rødum, FKB-ansvarlig, kartverket Tromsø

Innsending av AR5 til kartverket. Merethe Rødum, FKB-ansvarlig, kartverket Tromsø Innsending av AR5 til kartverket Merethe Rødum, FKB-ansvarlig, kartverket Tromsø Agenda Geodataplan Kartverkets rolle FDV-avtalen Vedlikehold Sentral felles kartdatabase Matrikkelen Geodataplan 2016-2019

Detaljer

REFERAT Møte Fylkesgeodatautvalget i Hedmark og Oppland (FGU)

REFERAT Møte Fylkesgeodatautvalget i Hedmark og Oppland (FGU) REFERAT Møte Fylkesgeodatautvalget i Hedmark og Oppland (FGU) Dato: 21.09.2016 Tilstede/ Forfall: Se vedlegg 1 Møteleder: Referent: Foiler: Sted: Reidar Sætveit Bente Kristiansen www.kartverket.no/hamar

Detaljer

Årsmøte FDV Knutepunkt Sørlandet 19.02.2015. Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne, Vennesla

Årsmøte FDV Knutepunkt Sørlandet 19.02.2015. Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne, Vennesla Årsmøte FDV Knutepunkt Sørlandet 19.02.2015 Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne, Vennesla Årsmøte med rapport for 2014 Geodataplanlegging gjennomgang av handlingsplan Felles satsninger

Detaljer

Referat Norge digitalt regionmøte Gjøvikregionen 2018

Referat Norge digitalt regionmøte Gjøvikregionen 2018 Referat Norge digitalt regionmøte Gjøvikregionen 2018 Tid: 10.04.2018 kl 13-15. Sted: Gjøvik Strand hotel Tilstede: Se vedlegg Agenda: Første halvdel av dagen ble denne gangen brukt til seminar om bruk

Detaljer

FGU Østfold

FGU Østfold FGU Østfold 24.04.2018 Referatet Kort gjennomgang av referatet Sekretariatet har lagt opp til gjennomgang av melding fra GVforum siden forrige møte Geodataplan ny mal To dokumenter + handlingsplan Fellesdokument

Detaljer

Sentral Felles Kartdatabase FKB versjon 4.6. Geir Ingebretsen, FKB-ansvarlig Trude Lien, Vedlikeholdsansvarlig

Sentral Felles Kartdatabase FKB versjon 4.6. Geir Ingebretsen, FKB-ansvarlig Trude Lien, Vedlikeholdsansvarlig Sentral Felles Kartdatabase FKB versjon 4.6 Geir Ingebretsen, FKB-ansvarlig Trude Lien, Vedlikeholdsansvarlig Sentral lagring av Felles kartdatabase Hvem bidrar til løftet? Kommunene Systemleverandørene

Detaljer

Tema / Dokumenter. Sak nr. Sakstype Ansvar. Orient. SK

Tema / Dokumenter. Sak nr. Sakstype Ansvar. Orient. SK 1 Sak nr. Tema / Dokumenter 01/09 Gjennomførin av Inspire-direktivet forsla til lov om infrastruktur for eorafisk informasjon (eodataloven). Se sak (Hørinsbrev o hørinsnotat under 27. 28. nov 2008) Møte

Detaljer

GEONORDLAND Kartverket 1. STATUS NN NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL 3. FORVALTNINGSLØSNING HØYDEDATA

GEONORDLAND Kartverket 1. STATUS NN NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL 3. FORVALTNINGSLØSNING HØYDEDATA GEONORDLAND 2016 Kartverket 1. STATUS NN2000 2. NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL 3. FORVALTNINGSLØSNING HØYDEDATA NN2000 NORDLAND Kartverket NN2000 Status Målearbeider 475 Fastmerker ferdig synfart SydFylket

Detaljer

Plan som obligatorisk datasett i Norge digitalt. Kåre Kyrkjeeide

Plan som obligatorisk datasett i Norge digitalt. Kåre Kyrkjeeide Plan som obligatorisk datasett i Norge digitalt Kåre Kyrkjeeide Arealplan og planregister Hovedmålsettinger for Statens kartverk bidra til å gjøre kommunene i stand til å ivareta oppgavene knyttet til

Detaljer

Agenda: 12.00 12.45 Lunsj

Agenda: 12.00 12.45 Lunsj Agenda: 09.30 10.00 Kaffe og frukt 10.00 10.10 Velkomst 10.10 11.00 Geodataplanlegging og geodatasamarbeid i Hedmark v/georg Langerak - Arbeidet med geodataplan - Interkommunalt samarbeid - Høringsbase

Detaljer

Finansiering av plansatsningen i Norge digitalt

Finansiering av plansatsningen i Norge digitalt Finansiering av plansatsningen i Norge digitalt Norge digitalt konseptet bygger på deling av kostnadene ved å forvalte, kvalitetssikre og tilgjengeliggjøre planene. Sentralt i dette arbeidet står Forvaltnings-,

Detaljer

Arbeidet med nasjonal geodatastrategi. Erik Perstuen, Teknologiforum 2015

Arbeidet med nasjonal geodatastrategi. Erik Perstuen, Teknologiforum 2015 Arbeidet med nasjonal geodatastrategi Erik Perstuen, Teknologiforum 2015 Disposisjon Bakgrunn Strategiarbeid de siste årene I regi Norge digitalt I Kartverket Organisering av arbeidet Eierskap Ledelse

Detaljer

Nytt forvaltingsopplegg Produktspesifikasjon

Nytt forvaltingsopplegg Produktspesifikasjon Overgang til FKB 4.5 utfordringer Kristian Aune Kartverket Bergen Loen 24. mars 2015 Nytt forvaltingsopplegg Produktspesifikasjon Hvorfor nytt forvaltningsopplegg? Høgspentledninger og andre ledningsinstallasjoner

Detaljer

FGU Buskerud 21.10.2015. Anne-Kirsten Stensby og Siri Oestreich Waage

FGU Buskerud 21.10.2015. Anne-Kirsten Stensby og Siri Oestreich Waage FGU Buskerud 21.10.2015 Anne-Kirsten Stensby og Siri Oestreich Waage Kartverket Norge digitalt Geovekst Forvaltning, drift og vedlikehold Vår organisasjon Landdivisjonen Kartverket Oslo Fylkeskartkontoret

Detaljer

En felles prosjektsatsning mellom: - Kartverket - Trondheim kommune - Skog og landskap - Kystverket - KS/KommIT - Vegvesenet - Arendal kommune - Kgrav

En felles prosjektsatsning mellom: - Kartverket - Trondheim kommune - Skog og landskap - Kystverket - KS/KommIT - Vegvesenet - Arendal kommune - Kgrav Geosynkronisering Prosjekt for standardisering, utvikling og implementering av felleskomponent for synkronisering databaser med geografisk datainnhold på tvers av ulike plattformer og systemløsninger En

Detaljer

1. Åpning v/georg Langerak Georg ønsket velkommen og informerte om strategiske satsinger i perioden 2015-2018. Kort presentasjonsrunde.

1. Åpning v/georg Langerak Georg ønsket velkommen og informerte om strategiske satsinger i perioden 2015-2018. Kort presentasjonsrunde. REFERAT Tema for møte Norge Digitalt regionmøte Gjøvikregionen Dato 11.02.2015 Til stede Se vedlegg 1 Referent Yngvild Malmo, Kartverket Hamar 1. Åpning v/georg Langerak Georg ønsket velkommen og informerte

Detaljer

Sett inn noen kommentarer om hva vi skal jobbe videre med. Foreløpig versjon!

Sett inn noen kommentarer om hva vi skal jobbe videre med. Foreløpig versjon! Sett inn noen kommentarer om hva vi skal jobbe videre med. Foreløpig versjon! 1 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Innledning... 5 3. Geovekst-samarbeidet... 5 4. Organisering... 6 5. Finansiering og rettigheter...

Detaljer

Referatet. Aksjonspunkt

Referatet. Aksjonspunkt Geovekst og FKB Referatet Aksjonspunkt Pkt 2. Vurdering av tiltak for å utvikle geodatasamarbeidet i kommunene. Aksjonspunktet videreføres Partene fremmer endringsforslag til geodataplanen senest 1. september.

Detaljer

Møte i Fylkesgeodatautvalget

Møte i Fylkesgeodatautvalget Møte i Fylkesgeodatautvalget Agenda for møtet Velkommen valg av ordstyrer Innledning ved Geir Mjøen Nytt fra AU-Basis ved Ingrid T. Nilsen Nytt fra AU-Plan og temadata ved Leif K. Knutsen 1100-1200 Lunsj

Detaljer

Roller og ansvar i Det offentlige kartgrunnlag. Gjennomføring og oppgaver.

Roller og ansvar i Det offentlige kartgrunnlag. Gjennomføring og oppgaver. NOTAT Emne Roller og ansvar i Det offentlige kartgrunnlag. Gjennomføring og oppgaver. Til Fra Dato Utkast 6. mai 2015 Kopi til Notatet tar utgangspunkt i KMDs veileder, Veiledning til forskrift om kart,

Detaljer

Norge digitalt Jon Endre Kirkholt, Kartverket

Norge digitalt Jon Endre Kirkholt, Kartverket Norge digitalt 2017-18-20 Jon Endre Kirkholt, Kartverket Brukeren og data i Norge digitalt Oppdatering innenfor tildelte ansvarsområder Norge digitalt Kommuner Fylker Online tilgang til alle data Produktspesifikasjon

Detaljer

Geodataplan 2015-2018. Vedtatt i kommunestyret 18.06.2015 i saksnr: 38/15- ESA sak 15/1405

Geodataplan 2015-2018. Vedtatt i kommunestyret 18.06.2015 i saksnr: 38/15- ESA sak 15/1405 Geodataplan 2015-2018 Vedtatt i kommunestyret 18.06.2015 i saksnr: 38/15- ESA sak 15/1405 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Mål... 3 1.3 Noen definisjoner:... 4 2 Geodetisk grunnlag....

Detaljer

Høydegrunnlaget endres for første gang på over 50 år

Høydegrunnlaget endres for første gang på over 50 år Høydegrunnlaget endres for første gang på over 50 år Fra 16. juni 2015 blir alle høyder i Vestfold hevet med 5-13 cm. Jobber du med kart eller andre høydebærende data? Da bør du vite at vi går over til

Detaljer

Plandataforum 13. mai 2014

Plandataforum 13. mai 2014 Plandataforum 13. mai 2014 Plandataforum nr. 5 i Oslo Dato 13. mai 2014 Til stede Gro Heidi Sommerstad (Nedre Eiker kommune) Geir Bjørnsen (Telenor Norge AS) Arild Bergstrøm (Statens vegvesen) Kirsti Høgvard

Detaljer

Norge digitalt Status planinformasjon, etableringsprosjekter

Norge digitalt Status planinformasjon, etableringsprosjekter Norge digitalt Status planinformasjon, etableringsprosjekter Anne Guro Nøkleby GEODATAPLANEN Geodataplanen har en gyldighet på 4 år Hvert fylke har sin Geodataplan som blir revidert en gang i året. Gjennomføring

Detaljer

NOTAT. FKB primærdatabase eller produkt? Geovekst-forum. Geir Myhr Øien Dato Kopi til

NOTAT. FKB primærdatabase eller produkt? Geovekst-forum. Geir Myhr Øien Dato Kopi til NOTAT Emne Til FKB primærdatabase eller produkt? Geovekst-forum Fra Geir Myhr Øien Dato 24.02.2017 Kopi til Bakgrunn FKB er innenfor kart- og geodata miljøet i Norge et veletablert og velkjent begrep.

Detaljer