Stian Øby Johansen Gjennomgang av fakultetsoppgaven i folkerett, høst 2017
|
|
- Brynjulf Hagen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Stian Øby Johansen Gjennomgang av fakultetsoppgaven i folkerett, høst
2 1) Var invasjonen lovlig? Hva spørres det om? a) Betydningen av at X ikke var medlem av FN b) (Var SC-resolusjonen vedtatt på gyldig måte?) c) Oppfyller SC-resolusjonen de materielle vilkårene i FN-pakten artikkel 39 og 42? Foreligger det en «threat to peace»? Var fredelige midler «inadequate»? d) (Kan «oppdraget» gis til en koalisjon av stater?) 2
3 1) Var invasjonen lovlig? a) Betydningen av at X ikke er medlem av FN Maktforbudet er folkerettslig sedvanerett Se bl.a. ICJ i Nicaragua avsnitt Unntak fra maktforbudet utenfor FN-pakten Selvforsvar ikke aktuelt her Resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd (?!? kompetanse?!?) FN-pakten artikkel 2(6), særstilling for FN? Sedvanerettslig unntak for kollektive sikkerhetsordninger?» Statspraksis trekker ikke i denne retning» SC-praksis: Korea kanskje, men selvforsvarssituasjon Humanitær intervensjon? Konklusjon: Hvis man kommer til at det ikke er noen unntak fra maktforbudet som slår til i denne saken må man drøfte videre subsidiært, under den forutsetning av at sikkerhetsrådet har kompetanse over situasjonen. I så fall vil gyldigheten av resolusjonen være avgjørende for om aksjonen er lovlig, og det skal derfor drøftes i det følgende. 3
4 1) Var invasjonen lovlig? b) Var SC-resolusjonen vedtatt på lovlig måte? (Ikke nødvendig å drøfte dette) Stemmeregler overholdt, jf. FN-pakten art. 27? Ja, enstemmighet er (mer enn) tilstrekkelig Hadde Sikkerhetsrådet adgang til å diskutere saken, jf. FN-pakten art ? Kan diskutere praktisk talt hva som helst med relevans for internasjonal fred og sikkerhet, jf art. 34. Forutsette at saken er tatt opp av SC-medlem, jf. art. 35 Konkl: Resolusjonen var vedtatt på lovlig måte 4
5 1) Var invasjonen lovlig? c) Oppfyller SC-resolusjonen de materielle vilkårene i FN-pakten artikkel 39 og 42? Fritt skjønn for Sikkerhetsrådet? «shall determine» (art. 39) og «Should the Security Concil consider that» (art. 42). Ordlyden trekker i retning av fritt skjønn, eller i alle fall at prøvingen må være lite Uansett: dere må drøfte subsidiært om de materielle vilkårene i artikkel 39 og 42 er oppfylt! 5
6 1) Var invasjonen lovlig? c) Oppfyller SC-resolusjonen de materielle vilkårene i FN-pakten artikkel 39 og 42? Artikkel 39: Foreligger det en «threat to peace»? Ingen militær aktivitet utover X grenser Men: flyktningestrømmer, ustabilitet i regionen, land velger side etterfulgt av amper ordveksling Delkonklusjon Det foreligger en «threat to peace» 6
7 1) Var invasjonen lovlig? c) Oppfyller SC-resolusjonen de materielle vilkårene i FN-pakten artikkel 39 og 42? Artikkel 42: Var fredelige midler «inadequate»? Akutt situasjon, land velger side og amper ordveksling X regjering er lite samarbeidsvillige Andres forsøk på å bedre situasjonen har mislyktes Delkonklusjon Fredelige midler var «inadequate» Konklusjon: De materielle vilkårene er oppfylt Forutsatt at resolusjonen er lovlig står bare ett spørsmål igjen; Gyldigheten av å gi oppdraget med å gjennomføre maktbruken til en koalisjon av villige stater 7
8 1) Var invasjonen lovlig? d) Kan oppdraget gis til en koalisjon av stater? (Ikke nødvendig å drøfte dette) FN-pakten artikkel 43 legger opp til en ordning med stående styrker til FNs disposisjon Aldri inngått noen artikkel 43-avtaler FN-pakten tolket og praktisert slik at fravær av artikkel 43-avtaler ikke er noen hindring for å autorisere medlemsstater å bruke makt (delegasjon) Konklusjon: Oppdraget kan gis til en koalisjon Det er sikker rett at autorisasjoner er lovlige, og dermed behøver man ikke artikkel 43-avtaler. Svaret på oppgavespørsmålet (hovedkonklusjonen) avhenger av hva man svarte på a). Om man forutsetter at SC har kompetanse over X, er invasjonen lovlig. Om man forutsetter at SC ikke har kompetanse over X, er invasjonen ulovlig. 8
9 2) Hvilke muligheter hadde X for å få kjent resolusjonen ugyldig? Merk hva det spørres om! Ikke resolusjonens gyldighet Men hvordan den kan kjennes ugyldig Altså: hvem har kompetanse til å kjenne en SC-resolusjon ugyldig? 9
10 2) Hvilke muligheter hadde X for å få kjent resolusjonen ugyldig? ICJ virker mest nærliggende «principal judicial organ» i FN, jf. pakten art. 92 Har ICJ kompetanse til å overprøve SC? Se Lockerbie-saken (1992) Spørsmålet kom ikke på spissen, siden saken ble trukket, men i sin preliminary objections-avgjørelse holdt ICJ døren på gløtt for å vurdere gyldigheten av en Sikkerhetsrådsresolusjon. 10
11 2) Hvilke muligheter hadde X for å få kjent resolusjonen ugyldig? Hvordan kan X gå frem foran ICJ? X kan ikke saksøke FN/SC selv for ICJ Jf. ICJ-statutten art. 35 bare «open to states» X kan gå til sak mot en eller flere i koalisjonen Krever adgang, jf. art 35 (1)-(2) og UN SC Res. 9 (1946) Krever erklæring til UN SC under Res. 9 Krever jurisdiksjon, jf ICJ-statutten art. 36 (1) i.f Skaffes ved samtykke fra saksøkt stat X kan arbeide for en rådgivende uttalelse fra ICJ GA, SC og enkelte andre FN-organer kan spørre Ikke bindende. FN-pakten art. 65, cf. art
12 3) Kunne Norge si opp VCDR med virkning mellom Norge og Y? Bestemmelser om oppsigelse i VCDR? Nei, dermed må vi gå til de generelle reglene om oppsigelse av traktater Disse fremgår av VCLT art. 60 Norge ikke part i VCLT Men, reglene i VCLT om oppsigelse tilsvarer (antagelig) folkerettslig sedvanerett Hva slags situasjon er det snakk om? Grunnet mislighold VCLT art. 60 Multilateral traktat annet ledd Unilateral handling bokstav (b) Også verdt å merke seg at det er snakk om en oppsigelse med virkning kun mellom Norge og Y. VCLT art. 60(2)(b): «suspending the operation of the treaty in whole or in part in the relations between itself and the defaulting State» 12
13 3) Kunne Norge si opp VCDR med virkning mellom Norge og Y? Adgang til oppsigelse? Art. 60(2)(b) taler kun om «suspension» Andre bestemmelser i art. 60 gjelder «termination» Avtalen kan dermed ikke sies opp («termination»), bare settes midlertidig ut av kraft («suspension»)! 13
14 3) Kunne Norge si opp VCDR med virkning mellom Norge og Y? (Subsidiært): Kunne Norge suspendere VCDR i medhold av VCLT artikkel 60(2)(b)? Grunnvilkår: «material breach» Definert i VCLT artikkel 60(3) Alternativet i bokstav (b) er aktuelt her: «the violation of a provision essential to the accomplishment of the object or purpose of the treaty» Hvilken bestemmelse i VCDR er brutt? Artikkel 29, ambassadørens personlige ukrenkelighet Helt fundamental regel, blant de eldste kodifisert i VCDR VCDR object/purpose Se f.eks. fortalen Bl.a. «from ancient times have recognized the status of diplomatic agents» Delkonklusjon: det foreligger «material breach» 14
15 3) Kunne Norge si opp VCDR med virkning mellom Norge og Y? Ytterligere vilkår Er Norge «specially affected», jf. art. 60(2)(b)? Ja, åpenbart: vår ambassadør er krenket Omfang «in whole or in part», jf. art. 60(2)(b) OK Subsidiær konklusjon: VCDR kan suspenderes med virkning mellom Norge og X 15
16 4) Folkerettsstridig å beslaglegge flyet? Folkerettsstrid forutsetter immunitet Å beslaglegge et fly undergitt immunitet er et folkerettsbrudd Var flyet undergitt diplomatisk immunitet? Flyet ble brukt av utenriksministeren, ikke diplomater Ingen hjemmel i VCDR for immunitet Konklusjon: ikke undergitt diplomatisk immunitet 16
17 4) Folkerettsstridig å beslaglegge flyet? Var flyet immunt som statseiendom? Rettsgrunnlag: folkerettslig sedvanerett UN Convention on the Jurisdictional Immunity of States and their Property Ikke i kraft, men i stor grad kodifisering av sedvanerett Omfatter konvensjonen dette tilfellet? Ikke utøvelse av X domsmyndighet Ren utøvende myndighet fra X side Kan allikevel tenkes å fall inn under konvensjonens art. 19 Uansett: Statseiendom, inkludert fly, er immun mot beslag under sedvaneretten Konklusjon: Beslaget var folkerettsstridig 17
18 5) Kunne Y påberope seg Norges deltakelse i invasjonen som rettferdiggjøring av folkerettsbrudd? Hva spørres det om? Rettferdiggjøring av brudd = Mottiltak Rettsgrunnlag: sedvanerett, kodifisert i DASR Mot hvilke(t) folkerettsbrudd? Anført: Arrestasjonen av Ambassadør Tastad Anførsler må drøftes Ikke anført: Beslag av flyet Mottiltak må vanligvis påberopes, jf. DASR art. 52(1) Allikevel greit men ikke nødvendig å drøfte dette. 18
19 5) Kunne Y påberope seg Norges deltakelse i invasjonen som rettferdiggjøring av folkerettsbrudd? Kan Y gjøre mottiltak gjeldende? Det er jo X, og ikke Y, som ble invadert! DASRs regler om tredjestaters mottiltak Utgangpunkt: kun «injured state», jf. DASR art. 49 Unntak ved brudd på forpliktelser erga omnes? Spørsmålet holdt åpent av ILC, jf. DASR art. 54 Statspraksis ikke ansett entydig nok til at man kan fastslå noen klar regel. Gjeldende rett er derfor uklar Begge løsninger godtas Maktforbudet er ansett som en forpliktelse erga omnes. 19
20 5) Kunne Y påberope seg Norges deltakelse i invasjonen som rettferdiggjøring av folkerettsbrudd? Innebar invasjonen et brudd på en forpliktelse erga omnes? ICJ, Barcelona Traction (1970) Autorativ definisjon av forpliktelser erga omnes Lister opp «aggression» som et eksempel på dette Var invasjonen «aggression»? Definisjonen av «aggression» er omstridt I 2010 ble det vedtatt en definisjon som skal inn i ICC-statuttene, som artikkel 8 bis Hvis ulovlig (jf. spm. 1), innebar invasjonen av X «aggression» Det foreligger dermed brudd på en forpliktelse erga omnes Article 8 bis 1. For the purpose of this Statute, crime of aggression means the planning, preparation, initiation or execution, by a person in a position effectively to exercise control over or to direct the political or military action of a State, of an act of aggression which, by its character, gravity and scale, constitutes a manifest violation of the Charter of the United Nations. 2. For the purpose of paragraph 1, act of aggression means the use of armed force by a State against the sovereignty, territorial integrity or political independence of another State, or in any other manner inconsistent with the Charter of the United Nations. [...] 20
21 5) Kunne Y påberope seg Norges deltakelse i invasjonen som rettferdiggjøring av folkerettsbrudd? Kan mottiltak bestå i brudd på VCDR art. 29? Rettslig grunnlag: DASR art. 50(2)(b) Diplomaters ukrenkelighet skal alltid respekteres! Arrestasjonen av ambassadør Tastad var følgelig ikke et lovlig mottiltak, og kan derfor ikke rettferdiggjøre folkerettsbrudd Hva med flyet? Ikke beskyttet under DASR art. 50 Saklig sammenheng, jf. DASR art. 49 (1)? Uklart Proporsjonalt tiltak, jf. DASR art. 51? Antagelig Forutsatt at tredjeland kan gjøre mottiltak på grunnlag av brudd på erga omnes forpliktelser, herunder maktforbudet. Fordi flyet ikke er beskyttet under DASR art. 50 kan det være gjenstand for beslag som mottiltak. Saklig sammenheng er uklart fordi beslaget synes å komme i respons til «fornærmelsen» fra Tastad, snarere enn i respons til invasjonen av X Tastads «fornærmelse» innebærer ikke noe folkerettsbrudd, og gir etter DASR art. 49(1) dermed ikke hjemmel for mottiltak. Samtidig vanskelig å være for «streng» når det gjelder Ys uttalte begrunnelse, gitt at de har anledning til mottiltak som følge av invasjonen av X. Tastads «fornærmelse» knytter seg nettopp til konflikten/invasjonen. Beslag av flyet er antagelig et proporsjonalt mottiltak «Aggression» er et meget alvorlig brudd på folkeretten (maktforbudet har jus cogens status) Beslag i annen stats eiendom er langt mindre alvorlig 21
22 Teorioppgave Elementer i en god teorioppgave Struktur Selvstendighet Praktiske eksempler Grundighet Hva er formålet med en teorioppgave? Å formidle forståelse! 22
23 Teorioppgave Hva spørres det om i denne teorioppgaven? «oversikt over ulike teknikker for å endre eller supplere innholdet i en traktat» Ikke dypdykk i teknikkenes finjuss Både endring og supplering Kun traktater «redegjør for mulige fordeler og ulemper» Sterkt fokus på hensyn Både for og imot! Merk også tidsrammen 2 timer knapp tid 23
24 Teorioppgave Hvordan strukturere denne teorioppgaven? Utgangspunkt: endring gjennom ny traktat Enten endringstraktat eller helt ny traktat Eksempel: Regler om endringsprosedyrer Vanligvis inntatt i traktaten selv Eksempel: EU-traktatene Tilleggsprotokoller Endring i form av tilføyelser Eksempel: EMK protokoll 4 Traktattolkning Partenes egne fortolkninger, jf. VCLT 31(3)(a)-(b) Fortolkning i regi av domstoler, f.eks. EMDs tolkningsmetode 24
25 Teorioppgave Hvordan vise selvstendighet og formidle forståelse? Eksempelbruk Kan vise forståelse, men mulighet for pugg av lærebokeksempler Egne eksempler er tegn på både selvstendighet og forståelse Bruk av hensyn For hver kategori må dere drøfte både hensyn for og imot den aktuelle endringsteknikken Suverenitet og effektivitet er sentrale hensyn Sammenlign gjerne de ulike teknikkene, for å vise hvordan de speiler hverandre når det gjelder hensyn for og imot Eks: endringsprosedyrer med (kvalifisert) stemmeflertall vs. endringstraktat Særlig viktig i denne oppgaven, siden det spesifikt bes om en redegjørelse for både fordeler og ulemper ved de ulike teknikkene 25
26 Teorioppgave Fortsatt uklart hva som skal til? En kort sensorveiledning til teorioppgaven er vedlagt denne sliden i PDFen som blir lagt ut på semestersiden. Sensorveiledning - teorioppgave Utgangspunkt: ny (endrings)traktat Man bør få frem som et utgangspunkt at traktater kan endres på samme måte som de inngås, altså ved enighet mellom partene. Dette kan i praksis ofte være vanskelig, særlig for traktater med mange parter og/eller som regulerer omstride spørsmål. Regler om endringsprosedyrer En mulig teknikk er å la traktaten inneholde regler om forenklet endringsprosedyre. Et eksempel på dette er FN-pakten artikkel 108 om at pakten kan endres med 2/3 flertall. Denne har hittil bare blitt brukt til helt ukontroversielle endringer. EU har et mer radikalt system, med automatisk innlemmelse av nye regler. EØS-landene har i praksis, men ikke formelt, også en ordning som innebærer automatisk innlemmelse av relevante EU-regler. Hensyn for en slik ordning kan være at det blir lettere å tilpasse traktaten nye behov. Mothensyn kan være at traktaten kan "kuppes" av et mindretall av stater. Ordningen innebærer i praksis en viss suverenitetsavståelse, som igjen kan medføre skepsis hos potensielle avtaleparter (jf. for eksempel holdningene til EU i visse land). Tilleggsprotokoller Parter til en traktat kan vedta tilleggsprotokoller, som supplerer traktatens innhold. 26
27 Dette er blant annet gjort i EMK og andre menneskerettighetstraktater. Hensyn for dette kan være at statenes forpliktelser vil oppdatereres, og at de dessuten kan tilpasses hver enkelt stats ønsker og behov. Mothensyn kan være at traktaten blir uoversiktlig, at innholdet i tilleggsprotokollene kan få begrenset oppslutning (f eks fordi statene føler det er nok å bli med i hovedavtalen), og at tilleggsprotokollene krever samme vedtakelsesprosedyre som den opprinnelige traktaten (altså mer arbeid og flere muligheter til å nøle og ombestemme seg enn når alt vedtas samlet). Traktattolkning Dessuten kan traktaters innhold tolkes på nye måter. Alle traktater tolkes; noen av internasjonale domstoler, andre må tolkes av den enkelte part. En traktattolker kan ombestemme seg og forlate en eldre tolkning, for eksempel hvis man mener en gammel tolkning ikke lenger er god nok. Det er mulig å tolke en traktat utvidende, innskrenkende, osv. ved behov. Såkalt dynamisk tolkning er et annet alternativ, dette innebærer å tolke begreper i traktaten i lys av deres samtidige språklige betydning (i stedet for språklig betydning på inngåelsestidspunktet) og rettsutviklingen. Hensyn for dette er at det er svært fleksibelt: Traktaten kan oppdateres og tilpasses uten at partene behøver å foreta seg noe. Dette er imidlertid også problemet; traktatens innhold fastsettes ikke lenger ved enighet mellom partene, men av en domstol eller av den enkelte part. Dette skaper ofte kontrovers i praksis. Wien-konvensjonen om traktatretten artikkel 31.3.a og.b åpner for å tolke en traktat i lys av etterfølgende enighet mellom partene eller partenes etterfølgende praksis. Dette er altså styrt at statene selv. Endring blir vanskeligere å oppnå, men statene beholder kontrollen. 26
Fakultetsoppgave i folkerett, innlevering 6. mars 2014
Fakultetsoppgave i folkerett, innlevering 6. mars 2014 Gjennomgang, 31. mars 2014 kl 14.15 Auditorium 4 (DA) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven er spesialskrevet for anledningen. Den reiser sentrale
DetaljerGjennomgang av fakultetsoppgave JUS 2111 (H2016) Malcolm Langford
Gjennomgang av fakultetsoppgave JUS 2111 (H2016) Malcolm Langford Førsteamanuensis, Det juridiske fakultet, UiO Direktør, Centre for Law and Social Transformation, UiB og CMI VEILEDNING: LØSNING AV PRAKTIKUM
DetaljerJus ad bellum og jus in bello
Jus ad bellum og jus in bello Forelesning JUS 2111 Vår 2017 Jørgen S. Skjold Phd. stipendiat, IOR Del I Folkerettens regler om maktbruk i internasjonale relasjoner Jus ad bellum FN-paktens art. 2 (4):
DetaljerForelesninger i folkerett Høst 2013 Geir Ulfstein
Folkerettens plass i studiet Trenger norske jurister folkerett? Hva kreves? Oversikt over undervisningen Forelesninger i folkerett Høst 2013 Geir Ulfstein Folkerettens karakter Folkeretten som eget rettssystem
DetaljerTorsdag: Havrett; internasjonale organisasjoner, særlig FN. Fredag: Bruk av militær makt; individer og andre ikke-statlige aktører
1 Alminnelig folkerett Høst 2011 Geir Ulfstein 1. FORELESNING Folkerettens plass i studiet Trenger norske jurister folkerett? Hva kreves? Oversikt over undervisningen Opplegg for forelesningene Tirsdag:
DetaljerMaster rettsvitenskap, 2. avdeling, innlevering 25. februar 2009
Master rettsvitenskap, 2. avdeling, innlevering 25. februar 2009 Folkerett (praktikum og teori) Gjennomgang 19. mars 2009 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven tilsvarer en vanlig eksamensoppgave
DetaljerKURS I FOLKERETT 2. AVDELING
KURS I FOLKERETT 2. AVDELING Oppgaver om folkerettslig metode 1. Kan du beskrive forholdet mellom art. 38 i Haag-domstolens statutter og art. 31 og 32 i Wien-konvensjonen om traktatretten? 2. Hvilken rolle
DetaljerVanskelige spørsmål i folkeretten
Vanskelige spørsmål i folkeretten Av stipendiat Sondre Torp Helmersen I denne artikkelen drøftes folkerettslige spørsmål som kan være vanskelige å besvare, basert på forfatterens erfaringer som kurslærer
DetaljerKURS I FOLKERETT OG MENNESKERETTIGHETER, 2. AVDELING
KURS I FOLKERETT OG MENNESKERETTIGHETER, 2. AVDELING NB! Deltakelse på kursene forutsetter forberedelse, både av hensyn til deg selv og for sikre at det blir interessante diskusjoner. Særlig er det viktig
DetaljerFolkerett - manuduksjon. 14.05.2013 Nils Christian Langtvedt
Folkerett - manuduksjon 14.05.2013 Nils Christian Langtvedt Advokatfirmaet Schjødt AS HVA VI SKAL GJENNOM Første time Folkerettens kjennetegn Forholdet mellom folkerett og nasjonal rett Folkerettslig metode
DetaljerKursholdere: Rebecca J. Five Bergstrøm, Lars André Flaten og Hilde Westbye
Kildesøk JUS 2111 internasjonale rettskilder folkerett høst 2017 Kursholdere: Rebecca J. Five Bergstrøm, Lars André Flaten og Hilde Westbye Dette er utdelingshefte for del 1, folkerettsdelen, av det obligatoriske
DetaljerA-besvarelse i JUS121 Norske og internasjonale rettslige institusjoner Vår 2013
A-besvarelse i JUS121 Norske og internasjonale rettslige institusjoner Vår 2013 Skrevet av: Anonym Kommentert av: Kjetil Mujezinovic Larsen Spørsmål 1 Det overordnede spørsmålet er hvorvidt Frankrikes
DetaljerFOLKERETT - Introduksjon. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
FOLKERETT - Introduksjon Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Oversikt Hva er folkerett og folkerettsfaget? Trenger norske jurister folkerett? Folkerett som «yrke» Folkerett - læringskrav mv. Hva
DetaljerJus ad bellum og jus in bello
Jus ad bellum og jus in bello Forelesning JUS 2111 Høst 2017 Jørgen S. Skjold Phd. stipendiat, IOR Del I Folkerettens regler om maktbruk i internasjonale relasjoner Jus ad bellum FN-paktens art. 2 (4):
DetaljerJUS2111 Statsforfatningsrett og internasjonal rett Folkerett
JUS2111 Statsforfatningsrett og internasjonal rett Folkerett Forelesning # 5, 23. september 2014 Kjetil Mujezinović Larsen Professor, Norsk senter for menneskerettigheter Læringskravene Studenten skal
DetaljerJus ad bellum og jus in bello
Jus ad bellum og jus in bello Forelesning JUS 2111 Høst 2018 Jørgen S. Skjold Phd. stipendiat, IOR j.s.skjold@jus.uio.no Del I Folkerettens regler om maktbruk i internasjonale relasjoner Jus ad bellum
DetaljerGenerelt om oppgaven
Generelt om oppgaven Innholdet i oppgaven Jurisdiksjon og havrett er sentralt HHH-oppgave Oppgavetype hvor man må tenke selvstendig Sammenhengen mellom spørsmålene Angivelse av vektfordeling Forhold til
DetaljerJUS 121 Norske og internasjonale rettslige institusjoner Sensorveiledning til eksamen torsdag 17. mars 2011 kl
JUS 121 Norske og internasjonale rettslige institusjoner Sensorveiledning til eksamen torsdag 17. mars 2011 kl. 09.00-13.00 1. Innledning Faget NIRI er et av de største kursene på den obligatoriske delen
DetaljerKildesøk internasjonale rettskilder folkerett Høst 2013
Kildesøk internasjonale rettskilder folkerett Høst 2013 Kursholdere: Rebecca Bergstrøm, Hilde Westbye og Bård Tuseth 9. 12. september holdes folkerettsdelen av det obligatoriske kildesøkkurset «Kildesøk
DetaljerJUS211 Folkerett Forelesning 2 Folkerettens kilder: sedvanerett og traktatrett
JUS211 Folkerett Forelesning 2 Folkerettens kilder: sedvanerett og traktatrett Sofie A. E. Høgestøl (ph.d.) Nordisk institutt for sjørett s.a.hogestol@jus.uio.no ANDRE ÅRET PÅ JUSSEN ER ET LITE RETTSKILDEHELVETE
Detaljer(Sondre Torp Helmersen har lagt inn sidetallshenvisninger til hovedlitteraturen i statsforfatningsrett, markert med en annen farge.
Sensorveiledning JUS2111, revidert etter sensormøtet 31/5 2016 Revideringen er gjort av Finn Arnesen, og markert. (Sondre Torp Helmersen har lagt inn sidetallshenvisninger til hovedlitteraturen i statsforfatningsrett,
DetaljerJUS2111 Statsforfatningsrett og internasjonal rett Folkerett
JUS2111 Statsforfatningsrett og internasjonal rett Folkerett Forelesning # 2, 18. februar 2014 Kjetil Mujezinović Larsen Professor, Norsk senter for menneskerettigheter Læringskravene Studenten skal ha
DetaljerUtenriksminister Børge Brende Ref. nr. Saksnr. 11/04899 Dato 28. mars 2014
Utenriksdepartementet Utenriksminister Børge Brende KONGELIG RESOLUSJON Ref. nr. Saksnr. 11/04899 Dato 28. mars 2014 Vedlegg Forskrift om endring i forskrift 15. desember 2006 nr. 1405 om sanksjoner mot
DetaljerUtelukkelse Mars 2010
Utelukkelse 31 16. Mars 2010 Utlendingsloven 31 31. Utelukkelse fra rett til anerkjennelse som flyktning etter 28 Rett til anerkjennelse som flyktning etter 28 første ledd foreligger ikke dersom utlendingen
DetaljerMaster rettsvitenskap, 2. avdeling, HHH-oppgave i folkerett innlevering 30. september 2009. Gjennomgang 27. november 2009 v/jon Gauslaa
Master rettsvitenskap, 2. avdeling, HHH-oppgave i folkerett innlevering 30. september 2009 Gjennomgang 27. november 2009 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven/oppgaveformen Oppgaveformen: Tanken bak en HHH-oppgave
DetaljerFOLKERETT - Introduksjon. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
FOLKERETT - Introduksjon Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Oversikt Hva er folkerett og folkerettsfaget? Trenger norske jurister folkerett? Folkerett som «yrke» Folkerett - læringskrav mv. Hva
DetaljerFak.oppg. folkerett høst 2011. Vikram Kolmannskog, Selvstendig rådgiver og forsker www.vikramkolmannskog.no
Fak.oppg. folkerett høst 2011 Vikram Kolmannskog, Selvstendig rådgiver og forsker www.vikramkolmannskog.no I hvilken utstrekning kan en stat utøve lovgivnings-, doms- og tvangsjurisdiksjon overfor statens
DetaljerRettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter
Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Oppgaveløsning: Hva spør oppgaven etter? Hvilke rettskilder som er relevante? (vedlagt) Gir ordlyden
DetaljerStaters rett til preventivt selvforsvar
Staters rett til preventivt selvforsvar Kandidatnummer: 676 Leveringsfrist: 26.11.2007 ( * regelverk for spesialoppgave på: http://www.jus.uio.no/studier/regelverk/utf-forskr-vedlegg-i.html regelverk for
DetaljerJUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING
JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter Høst 2015 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Beskriv og vurder hvordan Høyesterett går frem for å sikre at menneskerettigheter gjennomføres, slik menneskerettighetene
DetaljerDet folkerettslige grunnlaget for kollektiv humanitær intervensjon med FN-mandat
Det folkerettslige grunnlaget for kollektiv humanitær intervensjon med FN-mandat Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 525 Leveringsfrist: 25/4-2012 ( * regelverk for masteroppgave
DetaljerKildesøk internasjonale rettskilder folkerett Høst 2015
Kildesøk internasjonale rettskilder folkerett Høst 2015 Kursholdere: Rebecca Bergstrøm, Hilde Westbye og Bård Tuseth 16. til 18. september holdes folkerettsdelen av det obligatoriske kildesøkkurset «Kildesøk
DetaljerGeneralforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende.
EKSAMEN i NIRI 2014 Del I Spørsmål 1: Har FNs Generalforsamling kompetanse til å pålegge Sikkerhetsrådet å innføre økonomiske sanksjoner mot Ukraina? Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten
DetaljerSigmund Freud - Grunnleggeren av psykoanalysen
Sigmund Freud - Grunnleggeren av psykoanalysen Psykisk helsevernloven 3-1. Legeundersøkelse Tvungent psykisk helsevern kan ikke etableres uten at en lege personlig har undersøkt vedkommende for å bringe
DetaljerI hvilken grad tillater folkeretten at andre stater støtter opprørerne i Syria?
Det juridiske fakultet I hvilken grad tillater folkeretten at andre stater støtter opprørerne i Syria? Ingrid Fossum Liten masteroppgave i rettsvitenskap vår 2014 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING 3 1.1
DetaljerIkke-diskriminering Article 1 (3) The Purposes of the United Nations are: Article 55 (c)
Av Hadi Lile Ikke-diskriminering Article 1 (3) The Purposes of the United Nations are: [ ] promoting and encouraging respect for human rights and for fundamental freedoms for all without distinction as
DetaljerHer har vi samlet en del vanskelige begreper du vil støte på i forberedelsene til FNrollespill:
Ordliste Her har vi samlet en del vanskelige begreper du vil støte på i forberedelsene til FNrollespill: Bilateral Noe som gjelder/forplikter to land/parter "Norge har inngått en bilateral avtale med Indonesia".
DetaljerDe forente nasjoners konvensjon om åpenhet i traktatbasert voldgift mellom investorer og stater
De forente nasjoners konvensjon om åpenhet i traktatbasert voldgift mellom investorer og stater Innledning Partene i denne konvensjon, som erkjenner verdien av voldgift som metode for å avgjøre tvister
DetaljerJUS Prosedyreøvelse i folkerett. v/2018
JUS2111 - Prosedyreøvelse i folkerett v/2018 Etter lengre tid med indre stridigheter var situasjonen for sivilbefolkningen i Narunia svært ille. Økonomien hadde lenge vært dårlig og det begynte for alvor
DetaljerUtelukkelse Utlendingsloven 31
Utelukkelse Utlendingsloven 31 16. Mars 2010 Utlendingsloven 31 31. Utelukkelse fra rett til anerkjennelse som flyktning etter 28 Rett til anerkjennelse som flyktning etter 28 første ledd foreligger ikke
DetaljerThe supreme international crime?
PACEM 19:1 (2016), s. 37-45 ISSN 1500-2322 Feltprestkorpset The supreme international crime? LEIF TORE MICHELSEN To initiate a war of aggression, therefore, is not only an international crime; it is the
DetaljerSlides til denne presentasjonen vil bli lagt ut på semesternettsidene i løpet av kort tid.
Slides til denne presentasjonen vil bli lagt ut på semesternettsidene i løpet av kort tid. 1 Oppgavetype hvor man må tenke selvstendig Det er en sammenheng mellom oppgavene Husk dette når dere løser praktikumsdelen!
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt. 4-5.1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren (sammen
DetaljerNy personopplysningslov - endringer av betydning for behandling av personopplysninger i forskningsprosjekter
Justis- og beredskapsdepartementet Ny personopplysningslov - endringer av betydning for behandling av personopplysninger i forskningsprosjekter 8. juni 2018 Anne Sofie Hippe og Jon Lunde Oversikt Kort
DetaljerINTERNASJONAL TVISTELØSNING & INTERNASJONALE RETTSLIGE INSTITUSJONER - utvalgte problemstillinger i folkerett
INTERNASJONAL TVISTELØSNING & INTERNASJONALE RETTSLIGE INSTITUSJONER - utvalgte problemstillinger i folkerett Manuduksjon, UiO, høsten 2012 30.11.2012 Advokat Anne Hukkelaas Gaustad Advokatfirmaet Schjødt
DetaljerForslag til ny lov om behandling av personopplysninger
Justis- og beredskapsdepartementet Forslag til ny lov om behandling av personopplysninger Personvernkonferansen 8. desember 2017 Anne Sofie Hippe, fung. Lovrådgiver, Oversikt Kort om personvernforordningen
DetaljerJUS2111 Internasjonale menneskerettigheter
JUS2111 Internasjonale menneskerettigheter H-2019 Kjetil Mujezinović Larsen, Institutt for offentlig rett Dag 2 Menneskerettslig metode: EMK EMD, Banković (2001) avsn. 55: The Court recalls that the Convention
DetaljerInstruksjonsmyndighet og delegasjon
Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211, våren 2015 Instruksjonsmyndighet og delegasjon Personell kompetanse to temaer Instruksjonsmyndighet Delegasjon Læringskrav: Studenten skal ha god
DetaljerInstruksjonsmyndighet og delegasjon
Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211 Høsten 2018 Instruksjonsmyndighet og delegasjon Personell kompetanse to temaer Organisasjons- og instruksjonsmyndighet Delegasjon Læringskrav: Studenten
DetaljerInnspill til Meld. St. 19 ( ) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2017, eksportkontroll og internasjonalt ikkespredningssamarbeid
Innspill til Meld. St. 19 (2017 2018) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2017, eksportkontroll og internasjonalt ikkespredningssamarbeid Borgerkrigen i Jemen har aktualisert spørsmålet om norsk våpeneksport.
DetaljerSELVFORSVARSRETTEN I FN-PAKTEN. Kandidatnummer 550 Leveringsfrist Til sammen ord
SELVFORSVARSRETTEN I FN-PAKTEN Kandidatnummer 550 Leveringsfrist 25.11.07 Til sammen 14 497 ord 21.11.2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 3 1.1 Oppgavens rammer 3 1.2 Metode og terminologi 3 2 UTGANGSPUNKTET:
DetaljerOm bruk av EØS-avtalen protokoll 31
Om bruk av EØS-avtalen protokoll 31 Professor dr. juris Finn Arnesen 1. Mandat og opplegg Ved brev 31. august 2016 er jeg bedt om å utrede rettslige spørsmål en innlemming av EUs reduksjonsforpliktelser
DetaljerJUS211 Folkerett Forelesning 1 Malcolm Langford
JUS211 Folkerett Forelesning 1 Malcolm Langford Professor, Det juridiske fakultet, Universitet i Oslo Nesteleder, Centre for Law and Social Transformation, Universitet i Bergen og CMI Fire pragmatiske
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 4 (Disp. pkt. 4-5.2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren
DetaljerIntroduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Velkommen til nye JUS2111! Ny fagsammensetning: Statsforfatningsrett og folkerett som før
DetaljerInternasjonale organisasjoners ansvar
Internasjonale organisasjoners ansvar Vilkårene for å holde internasjonale organisasjoner ansvarlig for folkerettsbrudd Kandidatnummer: 59 Antall ord: 14 937 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 5 (Disp. pkt. 5-6.2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren (sammen
DetaljerA-besvarelse i NIRI 2011
A-besvarelse i NIRI 2011 (1) Spm 1) Spørsmålet er om FNs Sikkerhetsråd kunne gi UNKC mandat til å bruke all nødvendig makt for å bevare freden mellom Nord- og Sør-Korea. (2) Det fremgår av FN-paktens art.
DetaljerInnhold. DEL I Innføring... DEL II Alminnelig del... Forord... KAPITTEL 1 De mest alvorlige forbrytelser...
Innhold Forord... 15 DEL I Innføring... KAPITTEL 1 De mest alvorlige forbrytelser... 1. Hva boken handler om... 2. Terminologi... 3. Språk, sitater og fotnoter... 4. Straffeloven 1902 og straffeloven 2005...
DetaljerMads Andenæs og Kåre Lilleholt. Plikt for domstolane til å bruke internasjonale kjelder
Mads Andenæs og Kåre Lilleholt Plikt for domstolane til å bruke internasjonale kjelder Domstolenes plikt til å anvende internasjonale rettskilder og særlig om plikten til å anvende dem av eget tiltak Utgangspunktet
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 19. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matheson, Falkanger og Normann i
NORGES HØYESTERETT Den 19. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matheson, Falkanger og Normann i HR-2013-02425-U, (sak nr. 2012/1805), sivil sak, begjæring om gjenåpning:
DetaljerJUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære
JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære Vår 2019, Hovedtemaer VI og VI Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland HOVEDTEMA VI Internasjonal rett Kahoot Hva er internasjonal
DetaljerBlokkering av innhold på internett
Blokkering av innhold på internett Norids registrarseminar Rune Ljostad 30. oktober 2012 Internett egenart har skapt ubalanse Stort skadepotensiale Alle tidligere naturlige begrensninger borte Mulig å
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN
BOKMÅL UNIVERSITETET I BERGEN MASTERGRADSSTUDIUM I RETTSVITENSKAP JUS121 NORSKE OG RETTSLIGE INTERNASJONALE INSTITUSJONER Torsdag 12.mars 2009 kl. 0900-1500 Oppgaven består av 14 ark inkludert denne forsiden.
Detaljer«1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd.
Kort sensorveiledning JUS5120 Utlendingsrett våren 2017 Oppgaveteksten lyder: «1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd. 2.
DetaljerJUS2111 Folkerett Forelesning 1 Malcolm Langford
JUS2111 Folkerett Forelesning 1 Malcolm Langford Professor, Det juridiske fakultet, Universitet i Oslo Nesteleder, Centre for Law and Social Transformation, Universitet i Bergen og CMI Fire pragmatiske
DetaljerRettskilder og juridisk metode Introkurs for BA studenter. Sofie A. E. Høgestøl Nordisk institutt for sjørett
Rettskilder og juridisk metode Introkurs for BA studenter Sofie A. E. Høgestøl Nordisk institutt for sjørett s.a.hogestol@jus.uio.no 17.01.2019 3 Så du skal ta et jus-emne ved UiO For at du skal kunne
DetaljerManuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett)
Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Høsten 2010 første dobbeltime Stipendiat Lars Magnus Bergh 1. begrepene konstitusjon og konstitusjonell rett 1.1. materiell konstitusjonell
DetaljerSTATENES RETT TIL PREVENTIVT SELVFORSVAR
STATENES RETT TIL PREVENTIVT SELVFORSVAR Finnes det en folkerettslig hjemmel? Kandidatnr: 485 og 384 Veileder: Pia Rudolfsson Goyer Leveringsfrist: 25. november 2003 Til sammen 26.973 ord Innholdsfortegnelse
DetaljerFakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011
Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Gjennomgang 3. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Typisk oppgave i rettskildelære. Sentralt tema. Godt dekket i pensumlitteratur
DetaljerOppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo
Oppgave gjennomgang metode 12 mars 2014 Tor-Inge Harbo Oppgavetekst «Fra rettskildelæren (metodelæren): 1. Analysér og vurdér rettskildebruken i HRs kjennelse Rt. 1994 s. 721. 2. Vurdér rekkeviden av kjennelsen.»
Detaljer6.10.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011. av 1. juli 2011
6.10.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 54/57 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011 2011/EØS/54/20 EØS-KOMITEEN HAR av 1. juli 2011 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle
DetaljerFolkerett. Christina Voigt
Folkerett Christina Voigt Traktater Traktatsamlinger Typer traktater UNTS Fakultetets traktatregister UDs traktatregister Kontraktstraktater og rettssettende traktater Rammetraktater og protokoller Traktater
Detaljer17-3. Rett til å kreve forhandlinger
17-3. Rett til å kreve forhandlinger Kommentarer til arbeidsmiljøloven 17-3 om retten til å kreve forhandlinger /forhandlingsmøte i oppsigelsessaker Første ledd når kan arbeidstaker kreve forhandlingsmøte?
DetaljerIRAK-INVASJONENS RETTSLIGE BEGRUNNELSE
IRAK-INVASJONENS RETTSLIGE BEGRUNNELSE Er det påberopte rettslige grunnlaget for bruk av makt legitimt? Kandidatnummer: 350 Veileder: Ken Uggerud Leveringsfrist: 25. November 05 Til sammen 16199 ord 27.04.2006
DetaljerHumanitær intervensjon i et folkerettslig perspektiv
Humanitær intervensjon i et folkerettslig perspektiv Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 551 Leveringsfrist: 25.4.2010 Til sammen 17 145 ord 22.04.2010 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING:
DetaljerBeskyttelse av sivile i fredsoperasjoner
Beskyttelse av sivile i fredsoperasjoner Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 606 Leveringsfrist: 25.11.2009 Til sammen 17832 ord 24.11.2009 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1
DetaljerJUS5701 Menneskerettigheter. Høst 2016 SENSORVEILEDNING
JUS5701 Menneskerettigheter Høst 2016 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Tema: Prinsippet om barnets beste på utlendingsfeltet Prinsippet om at barnets beste skal være et «grunnleggende hensyn» følger
DetaljerStatsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011
Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring
DetaljerFakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett
Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Innlevering og gjennomgang: Se semestersiden Våren og sommeren 2006 arrangerte norske og svenske nynazister felles demonstrasjoner i flere byer i Sverige.
DetaljerLast ned Folkerett i et nøtteskall - Sondre Torp Helmersen. Last ned
Last ned Folkerett i et nøtteskall - Sondre Torp Helmersen Last ned Forfatter: Sondre Torp Helmersen ISBN: 9788205460225 Antall sider: 192 Format: PDF Filstørrelse:20.02 Mb Folkerett i et nøtteskall er
DetaljerÅ ha rett eller å få rett
Å ha rett eller å få rett Gir norsk rett effektive rettsmidler ved krenkelser av FNs barnekonvensjon? Kandidatnummer: 616 Leveringsfrist: 25.11.2014 Antall ord: 17 579 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...
DetaljerRett til humanitær intervensjon i gjeldende folkerett
Rett til humanitær intervensjon i gjeldende folkerett Kandidatnummer: 699 Leveringsfrist: 25.11.2014 Antall ord: 16819 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Presisering av problemstilling... 1 1.2
DetaljerFakultetsoppgave EØS-rett vår 2012
Fakultetsoppgave EØS-rett vår 2012 Oppgavegjennomgang Litt om oppgaven Knyttet til ukjent lovtekst Underliggende fagområde ikke omfattet av kunnskapskravene i JUS 2111 Poenget er likevel at de EØS-rettslige
DetaljerSjumilssteget i kommunene kommuneanalyser
Sjumilssteget i kommunene kommuneanalyser FNs konvensjon om barnets rettigheter 1924: Declaration of the rights of the children (Geneve - Folkeforbundet): The mankind owes to the child the best it has
DetaljerTingrettens dom i klimasaken, innledning til diskusjon. Naturressurslunsj 12. januar 2018 Ole Kristian Fauchald
Tingrettens dom i klimasaken, innledning til diskusjon Naturressurslunsj 12. januar 2018 Ole Kristian Fauchald Geografisk anvendelsesområde for tiltaksplikten i 112 tredje ledd? Tiltak for å ivateta miljøet
DetaljerInnhold FORORD TIL 5. UTGAVE... 5
Innhold 7 FORORD TIL 5. UTGAVE... 5 KAPITTEL 1 HVA ER FOLKERETT?... 17 1 Om å definere «folkerett»... 17 1.1 Er det nødvendig med en definisjon av folkerett?... 17 1.2 Den tradisjonelle definisjon... 18
DetaljerForholdet mellom Sikkerhetsrådet og Den internasjonale straffedomstolen.
Forholdet mellom Sikkerhetsrådet og Den internasjonale straffedomstolen. Kandidatnr: 586 Veileder: Jo Stigen Leveringsfrist: 10. november 2003 Til sammen 31489 ord 13.01.2004 FORHOLDET MELLOM SIKKERHETSRÅDET
DetaljerFakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø. Domsanalyse reelle hensyn i Rt s.
Fakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Domsanalyse reelle hensyn i Rt. 2015 s. 1157 Fårøya Oppgaven Dommen inntatt i Rt. 2015 s. 1157 (Fårøya) omhandler
DetaljerNr. 15/58 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 163/2011. av 19. desember 2011
Nr. 15/58 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 15.3.2012 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 163/2011 2012/EØS/16/40 EØS-KOMITEEN HAR av 19. desember 2011 om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport)
DetaljerSt.prp. nr. 81 (2007 2008)
St.prp. nr. 81 (2007 2008) Om samtykke til godkjenning av protokoller av 9. juli 2008 om Albanias og Kroatias tiltredelse til traktaten Tilråding fra Utenriksdepartementet av 26. september 2008, godkjent
DetaljerEt mer slagferdig storting?
EØS-samarbeidet: Et mer slagferdig storting? Innledning under Europaprogrammet, DIFI 5. april 2011 Øyvind Søtvik Rekstad Stortingets internasjonale sekretariat Norges tilknytning til EU EØS-avtalen Justis/Schengen-samarbeidet
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN. Oppgaven består av 6 ark inkludert denne forsiden. Oppgaveteksten er fordelt på 5 sider inkludert vedlegg.
BOKMÅL UNIVERSITETET I BERGEN MASTERGRADSSTUDIUM I RETTSVITENSKAP JUS121 NORSKE OG INTERNASJONALE RETTSLIGE INSTITUSJONER Fredag 19. mars 2010 kl. 09.00-13.00 Oppgaven består av 6 ark inkludert denne forsiden.
DetaljerFakultetsoppgave i miljørett, innlevering 19. mars 2012
Fakultetsoppgave i miljørett, innlevering 19. mars 2012 Gjennomgang 22. april 2012 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Del 1 teller klart mest (80 %). Del 2 må anses som et kontrollsspørsmål som ikke trenger
DetaljerKildesøk internasjonale rettskilder folkerett. Høst 2012
Kildesøk internasjonale rettskilder folkerett Høst 2012 Kursholdere: Rebecca Bergstrøm og Hilde Westbye 26. 28. september holdes første del av det obligatoriske kildesøkkurset «Kildesøk i internasjonale
DetaljerAttorney s privelege / taushetsplikt for IPR-rådgivere. Morten Balle, Norske Patentingeniørers Forening / Protector IP Consultants
Attorney s privelege / taushetsplikt for IPR-rådgivere Morten Balle, Norske Patentingeniørers Forening / Protector IP Consultants Noe bakgrunn IPR-rådgivere er stort sett medlem i NPF / FICPI og er derfor
DetaljerBERGEN TINGRETT KJENNELSE. Avsagt: TVA-BBYR/02. Dommerfullmektig André Lamark Ueland
BERGEN TINGRETT KJENNELSE Avsagt: 02.09.2016 Sak nr.: Dommer: Saken gjelder: 15-162600TVA-BBYR/02 Dommerfullmektig André Lamark Ueland Begjæring om tvangssalg Kjennelse med beslutning om medhjelpersalg
DetaljerHøringssvar Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for sosialfag
Høringssvar Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for sosialfag Det vises til Utenriksdepartementets høringsnotat av 3.6.2013 om vurdering av fordeler og ulemper ved eventuell norsk tilslutning til FNs
DetaljerSelvforsvar mot ikke-statlige aktører
Selvforsvar mot ikke-statlige aktører Kandidatnummer: 770 Leveringsfrist: 25. april 2013 Antall ord: 17.979 Innholdsfortegnelse 1! INNLEDNING... 1! 1.1! Plassering av problemstillingen... 1! 1.2! Nødvendige
DetaljerJUS2111 Statsforfatningsrett, folkerett og menneskerettigheter
Page 1 of 6 EKSAMENSOPPGAVE JUS2111 Statsforfatningsrett, folkerett og menneskerettigheter Dato: 23.mai 2018 Tid: 10:00-16:00 I. Lars Holm, 23, har en sykdom som gradvis svekker vitale kroppsfunksjoner.
Detaljer