Møteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre

Transkript

1 Møteinnkalling Nærøyfjorden verneområdestyre Utval: Møtestad: Telefonmøte, Fjordsenteret, Aurland Dato: Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf eller e-post Vararepresentantar møter etter nærare beskjed. Aslaug Hellesøy og Jan Geir Solheim med vara har meldt forfall til møtet. Møtet vert gjennomført som telefonmøte. Meld frå til meg kva telefonnummer eg treffer dykk på.

2 Saksliste Utvalssaksnr ST 1/15 Innhald Lukka Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling og dagsorden ST 2/15 Nærøyfjorden verneområdestyre - høyring - revidering av vedtekter for nasjonalpark- /verneområdestyre, samt stillingsinstruks for forvaltar ST 3/15 Nærøyfjorden verneområdestyre - høyring - forenkling av utmarksforvaltninga ST 4/15 Nærøyfjorden landskapsvernområde dispensasjon til kjentmannskøyring for Hordaland Røde Kors, område 4 Andre saker: Oppsett av nytt møte i verneområdestyre 2014/ /4617

3 ST1/15Godkjenningavinnkallingogdagsorden

4 NÆRØYFJORDEN VERNEOMRÅDESTYRE Saksframlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandlar: Anbjørg Nornes Dato: Utval Utvalssak Møtedato Nærøyfjorden verneområdestyre 2/ Nærøyfjorden verneområdestyre - høyring - revidering av vedtekter for nasjonalpark-/verneområdestyre, samt stillingsinstruks for forvaltar Innstilling frå forvaltar Saka vert lagt fram til diskusjon i møtet. Saksopplysningar Dokument som bakgrunn for saka: Revidering av vedtekter for nasjonalpark./verneområdestyrene, samt stillingsinstruks for forvaltar, Miljødirektoratet Utkast til reviderte vedtekter for nasjonalpark- / verneområdestyre Utkast til revidert stillingsbeskrivelse for forvaltar Miljødirektoratet har på oppdrag av Klima- og miljødepartementet revidert vedtektene for nasjonalpark-/verneområdestyre og stillingsinstruks for forvaltar. I oppdraget låg at vedtektene skulle tydeleggjera forholda mellom styra, forvaltaren og fylkesmannen, og styre si rolle i verdiskaping knytt til verneområde. I tillegg skal det vurderast om det kan vera aktuelt å delegera fleire oppgåver til forvaltar. Under er lista opp hovudpunkt av endringar i reviderte i vedtekter: 2. Styret sin mynde Styret er ein juridisk person 4. Oppnemning av styre Styret skal oppnemnast av Miljødirektoratet (endring frå departementet)

5 6. Sekretariatet Der vedtak i styret får anna utfall enn innstilling til vedtak, skal dette kome fram i saksinnstillinga. Grunngjeving for anna vedtak enn innstillinga skal koma fram av saksinnstillinga Klage på delegerte vedtak skal sendast til styret og evt. vidare til Miljødirektoratet. Styre disponerer forvaltar si arbeidstid. 7. Møte i nasjonalpark-/verneområdestyre Styret skal ha møte minst 4 gonger i året. 8. Oppgåver til styret 8.1. I forvaltningsplan skal det vera med fleirårig tiltaksplan og ein besøksstrategi Styret kan leggja til rette for at potensiale for verdiskaping i verneområde kan utnyttast innanfor rammene av verneforskrifta og naturmangfaldlova Styret skal vurdera trongen for informasjonstiltak. Styret er hovudansvarleg for informasjonstiltak i samsvar med Miljødirektoratet sin merkevarestrategi Der administrative sanksjonar er aktuelt, skal styret sende rapport til Fylkesmannen med kopi til Miljødirektoratet Vedtak skal leggjast inn i Miljøvedtaksregisteret 8.7. Styret skal informera Miljødirektoratet dersom føresetnadane for forvaltningsmyndigheita vert vesentleg endra (endra frå rapportering til Fylkesmannen). 12. Klage Miljødirektoratet er klageinstans (delegert frå departementet.) 13. Instruksjon, delegert myndige Mynde delegert frå departementet til Miljødirektoratet 14. Omgjering av vedtektene Mynde delegert frå departementet til Miljødirektoratet Stillingsinstruksen er tilpassa dei nye punkta i reviderte vedtekter. Under er lista opp hovudpunkt av endringar i revidert stillingsinstruks: 1. Forvaltar si rolle Presisert at styret disponerer forvaltar si arbeidstid. Det er tatt vekk at fylkesmannen kan disponera ledig arbeidskapasitet hjå forvaltar. 2. Forvaltar sine oppgåver Punkt om informasjon og informasjonstiltak (infotavler) er tatt vekk. Informasjonsbehovet skal vurderast i arbeid med besøksstrategien som skal vera ein del av forvaltningsplanen. Forvaltar skal legge vedtak inn i Miljøvedtaksregisteret. I gjeldande vedtekter er det opning for at reglar om ferdsel kan delegerast frå styre til forvaltar. Det er ikkje gjeve opning for at styret kan delegera mynde etter naturmangfaldlova 48 i gjeldande vedtekter. Verneområdestyre vert bedt om å koma med innspel på om det er andre oppgåver som kan delegerast til forvaltar.

6 Frist for å koma med merknader og innspel er sett til 15.mars Vurdering Forvaltar støttar framlegg til reviderte vedtekter og stillingsinstruks. Reviderte vedtekter og stillingsinstruks vert lagt fram til diskusjon i møtet. Styret vert bedt om å vurdera kva oppgåver som kan delegerast til forvaltar.

7 NÆRØYFJORDEN VERNEOMRÅDESTYRE Saksframlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandlar: Anbjørg Nornes Dato: Utval Utvalssak Møtedato Nærøyfjorden verneområdestyre 3/ Nærøyfjorden verneområdestyre - høyring - forenkling av utmarksforvaltninga Innstilling frå forvaltar Saka vert lagt fram til diskusjon i møte. Saksopplysningar Dokument som bakgrunn for saka: Rapport frå faggruppe - Forenkling av utmarksforvaltning, desember 2014 Høyringsbrev forenkling av utmarksforvaltningen, KMD Ei faggruppe nedsett av kommunal- og moderniseringsdepartementet i samarbeid med Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet, har lagt fram ein rapport om «Forenkling av utmarksforvaltningen». Fagrapporten er sendt ut på høyring. Departementet ber spesielt om synspunkt på om dei føreslåtte tiltaka kan vera med å gjera utmarksforvaltninga enklare, og om det er andre tiltak som er viktige å få vurdert og gjennomført. Dei ynskjer synspunkt på både positive og negative konsekvensar av dei ulike framlegga. Samandrag frå fagrapporten: «Rapporten er utarbeidet av en faggruppe med mandat til å foreslå tiltak slik at brukerne skal oppleve en vesentlig forenkling, og at kommunene får større ansvar og myndighet i utmarksforvaltningen. Faggruppen mener at utmarksforvaltningen er kompleks og til dels utilgjengelig for brukerne. Utmarksforvaltningen fremstår som sektorstyrt, ressurskrevende og lite helhetlig. - Det er en rekke særorganer i utmarksforvaltningen i tillegg til kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn. - Den rettslige reguleringen av utmarka er fragmentert. - Det er uklar fordeling av ansvar og myndighet mellom sektorer og beslutningsnivåer. - Det er uklare og ofte lite forenlige mål på nasjonalt nivå.

8 Faggruppen foreslår en del prinsipper som bør legges til grunn for tiltakene: - Kommunene bør tillegges flest mulige oppgaver. De må ha tilstrekkelig kapasitet, relevant kompetanse og distanse i forvaltningen. Kommunene må ha arealmessig størrelse tilpasset naturressursen, spesielt der det er nasjonale og internasjonale forpliktelser. - Kommunene må ha tilstrekkelig politisk og økonomisk handlingsrom der også roller og ansvar i utmarksforvaltningen er avklart. - Relaterte oppgaver bør i størst mulig grad samles i ett forvaltningsorgan. - Fylkesmannen bør ha ansvaret for statlig samordning, spisskompetanse og legalitetskontroll. Faggruppen mener at en varig forenkling av utmarksforvaltningen krever grunnleggende tiltak. Det foreslås følgende: - Kommunene bør overta forvaltning av verneområder som i sin helhet ligger i kommunene, samt flere fiske- og viltoppgaver. Det gis mulighet for delegasjon i verneområder. Rapporteringssystemer integreres i etablerte systemer. - Det bør etableres strategiske utmarksstyrer med ansvar for store verneområder og villreinforvaltning i områder der det er villrein. - Kommunene bør ha førstelinjeansvar for alle saker i utmarksforvaltningen, og det bør utarbeides en samlet IKT-løsning for brukerhenvendelser. - Det bør utvikles en tydeligere rolle- og arbeidsdeling mellom Statens naturoppsyn og forvaltningsmyndighetene. Fjelltjenesten bør overføres til Statens naturoppsyn. En del tiltak har en mer overordnet karakter: - Nasjonal politikk bør samordnes og bli mer tydelig. - Det bør utvikles mer kunnskap om naturressurser. - Det bør igangsettes et lovarbeid for å revidere forvaltningen i statsallmenninger. - Det bør nedsettes et lovutvalg for utmarka. I tillegg har gruppen foreslått igangsetting av kompetanseutviklingstiltak for kommunene og avklaring av eiendomsforhold i utskiftede bo. Faggruppen mener at tiltakene samlet vil gi både en vesentlig forenkling for brukerne og et større kommunalt handlingsrom for å utvikle en helhetlig utmarksforvaltning». Fagrapporten ligg som vedlegg til møteinnkallinga. Frist for å koma med innspel til rapporten er 27. februar Vurdering Verneområdestyret må vurdera kva innspel dei vil gje til framlegga om å gjera utmarksforvaltinga enklare. Forvaltar har ikkje skrive framlegg til høyringsuttale. Høyringsuttalen kan skrivast på bakgrunn av innspel frå diskusjon i møtet. Dei fleste av framlegga går på overføring av oppgåver og ansvar til kommunane. Verneområdestyret vert mest involvert i framlegget om å oppretta eit utmarksstyre med forvaltninga av store verneområde og villreinområde. I Nærøyfjorden verneområde er aktuelle villreinområde Fjellheimen og Nordfjella. Den offentlege forvaltninga av desse områda er i dag lagt til Nordfjella og Fjellheimen villreinnemnd. Fjellheimen villreinområde omfattar større område enn verneområde, og kjem inn i både Nærøyfjorden landskapsvernområde og Stølsheimen landskapsvernområde. Nordfjella villreinområde omfattar mange kommunar, Hallingskarvet nasjonalpark og deler av Nærøyfjorden landskapsvernområde og Bleia Storebotnen landskapsvernområde. Det vil krevje omorganisering av villreinnemnder og verneområdestyre for å få

9 handterlege styre i område der verneområde og villreinområde ikkje har same geografiske avgrensingar. Forvaltar meiner dette tiltaket er for lite belyst til å vurdera om dette vil gje enklare forvalting. Kommunen som fyrstelinje i utmarskforvaltninga er eit bra framlegg i mange samanhengar. I saker som gjeld tilrettelegging og skjøtsel i verneområde, meiner forvaltar det er enklare for brukarane at verneområdeforvaltninga er fyrstelinje for å få kortare veg mellom brukarinteressene og forvaltninga.

10 NÆRØYFJORDEN VERNEOMRÅDESTYRE Saksframlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandlar: Anbjørg Nornes Dato: Utval Utvalssak Møtedato Nærøyfjorden verneområdestyre 4/ Nærøyfjorden landskapsvernområde - dispensasjon til kjentmannskøyring for Hordaland Røde kors, område 4 Innstilling frå forvaltar Nærøyfjorden verneområdestyre gjev Hordaland Røde Kors Hjelpekorps, område 4 løyve til: 2 kjentmannsturar på ruta Fyre Grindaflethytta Mjølfjell. Turen i samband med øving på Brandset kan køyrast med inntil 30 snøskuterar. 2. turen kan køyrast med inntil 10 snøskuterar. 1 kjentmannstur med inntil 10 snøskuterar på ruta Jordalen Bakkanosi. Køyring kan gjennomførast i perioden frå og med til og med Løyve er gjeve med heimel i naturmangfaldlova 48, og gjeld med fylgjande vilkår: Omfanget av snøskuterkøyring skal avgrensast til ruta som er skissert, og til det som er strengt naudsynt. Køyringa bør gjennomførast etter ruta som er kvista til Grindafletane, men med sjekk av alternativ redningsrute mellom Grindafletane og Brandset. Så langt det er praktisk mogleg, skal kjentmannsturane samordnast med anna køyring i områda. Under køyring skal det takast omsyn til naturmiljø og friluftsliv. Seinast 12 timar før kjøringa startar, skal redningstenesta senda melding om køyringa (køyreordre) til lokal redningssentral, jf. retningslinjer for kjentmannskøyring i verneområde. Redningssentralen informerer forvaltninga og Statens naturoppsyn om øvinga. Hordaland Røde Kors Hjelpekorps skal gje melding til Statens naturoppsyn v/kristoffer Ullern Hansen på e-post kristoffer.ullern.hansen@miljodir.no eller mob seinast dagen før køyring. Han vil gje melding om det må takast spesielle omsyn til verneverdiane. Leiar for kjentmannsturen skal ha med kopi av dispensasjonen under køyringa, og den skal leggjast fram ved kontroll.

11 Innan 1. juni skal det sendast rapport til Nærøyfjorden verneområdestyre om omfanget av turane med dato, tal snøskuterar og køyrerute. Forvaltninga ber om at evt. observasjonar av villrein vert teke med i rapporten. Me gjer merksam på at dette løyvet berre er behandla etter verneforskrifta, og at det i tillegg må innhentast samtykke frå grunneigarar. Saksopplysningar Dokument som bakgrunn for saka: Søknad frå Hordaland Røde Kors hjelpekorps område 4, datert og med øvingsplan. Hordaland politidistrikt sin vurdering av øvingsplanen, datert Søknaden vert vurdert etter: Forskrift for Nærøyfjorden landskapsvernområde av Forvaltningsplan for Vestnorsk fjordlandskap delområde Nærøyfjorden (godkjent 2007) Naturmangfaldlova av 19. juni 2009 Hordaland Røde Kors Hjelpekorps (RKH) område 4, har sendt ein samla øvingsplan der kjentmannsturar i Nærøyfjorden landskapsvernområde er ein del av planen. Søknaden er for Voss og Vossestrand RKH i område 4 i Hordaland RKH. Dei har laga øvingsplan som gjeld for heile område 4, både innanfor og utanfor verneområde. Øvingsplanen er sett opp for åra Hordaland RKH har sendt søknaden til Hordaland politidistrikt for godkjenning, og til uttale i kommunane. Planen vart utarbeid i Hordaland politidistrikt godkjente øvingsplanen i fyrste omgang berre for 2014, og ville evaluera vintersesongen 2014 før ny godkjenning. Søknaden frå Hordaland RKH gjeld løyve til kjentmannskøyring i Nærøyfjorden landskapsvernområde. Ruta dei søkjer om er frå Fyre Grindaflethytta Mjølfjell, med sjekk av alternativ køyretrase frå Grindaflethytta til Brandset i Ruta vert kvista i regi av Voss Utferdslag kvart år. Andre område er kjentmannstur frå Jordalen Bakkanosi Fresvik-Jordalen. Kjentmannsturane skal vera ein del av ein øvingsplan godkjent av politiet, jf. «Retningslinjer om redningstjenestens bruk av snøscooter i utmark og i verneområder» datert MD. Kjentmannskøyring skal behandlast etter den generelle dispensasjonsregelen i naturmangfaldslova 48: «Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensyn til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig». Verneområdestyret skal etter retningslinjene vurdere søknaden etter fyrste setning, fyrste ledd. Hordaland politidistrikt kalla inn til møte 16. januar 2015 for å gå gjennom kjentmannskøyring i verneområde. Hordaland politidistrikt og Sogn og Fjordane politidistrikt har etter møtet godkjent øvingsplanen for Hordaland politidistrikt påpeikar i si vurdering at det er naudsynt at mange kan gjera seg kjent med snøskuter i eit område, for i ein reell aksjon kan det vera naudsynt å senda mange patruljer med fleire skutrar inn mot same mål.

12 Nordfjella og Fjellheimen villreinnemnd kom med uttale til øvingsplanen i Villreinnemnda understrekar at det er viktig å visa særleg omsyn til villreinen på denne tida når det nærmar seg kalvingstid. Villrein er observert i fjellområda rundt Grindafletane. Føremålet i Nærøyfjorden landskapsvernområde er definert i verneforskrifta 2: «Føremålet med Nærøyfjorden landskapsvernområde er å ta vare på eit vakkert og eigenarta natur- og kulturlandskap frå fjord til fjell i eit storfelt isbreutforma landskap med eit mangfald av plante- og dyreliv og der eit kulturlandskap med slåtteteigar, beitelandskap, stølsområde, gardsbruk og kulturminne, skapt gjennom aktiv landbruksdrift, utgjer ein vesentleg del av landskapets karakter». Etter naturmangfaldlova 7 skal prinsippa i 8 12 leggjast til grunn ved utøving av offentleg mynde, og det skal koma fram av vedtaket korleis prinsippa er vurdert og vektlagt i saka. Vurdering Friluftsliv for alle er ei viktig nasjonal satsing, og førebyggande redningsteneste er viktig for ålmenta sin utøving av friluftsliv. Redningstenesta har bruk for å gjera seg kjent i område kor det er sannsynleg at det kan verta gjennomført redningsoppdrag, både for å kunne gjennomføra oppdrag på ein effektiv måte, og for å sikra eigne hjelpemannskap. I dei nye retningslinjene frå departementet er det definert eit klart skilje mellom øvingsverksemd og kjentmannskøyring. Øvingsverksemd skal leggjast utanfor verneområda, men redningstenesta vil «..til en viss grad være avhengig av mulighet for øvingskjøring og i praksis særlig kjøring for å bli kjent («kjentmannskjøring»)». Hordaland politidistrikt har godkjent øvingsplanane for Verneverdiane som kan verta påverka i dette området er naturmiljøet med sårbare område, blant anna villrein. Område med kvista skiløype er dei område det går flest folk, og der det er mest sannsynleg det vil verta spørsmål om redningsoppdrag. Det er difor i område med kvista skiløype det er viktig at redningsmannskapet kan gjera seg kjent med snøforholda. Ruta til Grindaflethytta vert ikkje kvista før 3 til 4 veker før påskeferien. Det vil difor vera naturleg at kjentmannsturane vert lagt til same tid som kvistinga føregår for å redusera den samla belastninga på naturmiljøet jf. naturmangfaldlova 10. Aurland RKH og Voss Utferdslag er positiv til å samordna kvisting og kjentmannsturar. Vossestrand RKH skal gjennomføra ei stor øving i Brandset denne vinteren, og vil gjennomføra ein av kjentmannstur i samband med denne øvinga. Då vil mange kunne gjera seg kjent i området på same turen. Politimeisteren påpeikar at det er viktig at mange kan gjera seg kjent i eit område for å vera godt førebudd til ein eventuell redningsaksjon. For å redusera støyproblema meiner forvaltar det er betre å samla køyring til ein dag i staden for å spreie aktiviteten over fleire dagar. I tillegg til kjentmannsturar er det næringskøyring i området. Forvaltar har registrert ein auke i motorferdsla i området, og meiner den samla belastninga på området av motorstøy bør avgrensast av omsyn til naturmiljøet og friluftslivet.

13 Fjellområdet frå Jordalen til Bakkanosi har fått auka bruk av turgåarar siste åra, både sommar og vinter. RKH har hatt utrykking i dette området. Auka bruk av eit område fører ofte til auka trong for redningsteneste. Det er eit mindre tal personar som går vidare frå Bakkanosi og innover fjellet til Fresvik-Jordalen. RKH har ikkje teikna inn køyreruta, og det er difor vanskeleg å vurdera konsekvensane for verneverdiane i området vidare frå Bakkanosi. Forvaltar rår difor til at det berre kan køyrast frå Jordalen til Bakkanosi og ned att til Jordalen. Kunnskapen om området er kjent gjennom forvaltningsplan for Nærøyfjorden, erfaringar frå Røde Kors Hjelpekorps sine turar i området, SNO sin kunnskap om området og uttale frå villreinnemnda om villreinen sin bruk av området (uttale frå villreinnemnda vart gjeve i samband med søknad om kjentmannstur frå Aurland RKH). Villreinnemnda har ikkje gjeve uttale til kjentmannstur i fjellområda rundt Jordalen. Kunnskapsgrunnlaget jf. naturmangfaldlova 8 vert vurdert som godt for å vurdera saka. SNO opplyser at villreinen har tatt opp att bruken av området rundt Grindafletane, og det er difor viktig at det vert vist særskilt omsyn i dette området. Fjellområdet frå Jordalen til Bakkanosi er ein del av Fjellheimen villreinområde. SNO opplyser at dei ikkje kjenner til observasjonar av villrein i dette området på vinterstid. Snøskuterkøyringa kan og påverka andre naturverdiar. Det er hekkande rovfuglar i området, men desse vil lite truleg verta påverka av snøskuterkøyringa på denne tida av året. Føre-var-prinsippet 9 er tillagt vekt ved at det vert sett vilkår om å ta omsyn til villreinen dersom den er i området. SNO vil kunne gje melding om det må takast spesielle omsyn til verneverdiane under kjentmannsturane. I tillegg vert det oppmoda om samkøyring med andre RKH for å avgrensa motorstøy til færre dagar. Kjentmannsturane vil lite truleg føra til miljøforringing, og 11 er difor ikkje vurdert i denne saka. Snøskuter er den mest aktuelle transportmetoden for eventuelt redningsoppdrag, og må difor nyttast på kjentmannsturane. Det er mykje snø i den tida det er søkt om kjentmannsturar, og det er liten fare for køyreskade på bar mark. Køyringa vil difor ikkje setja varige spor i terrenget, og vert vurdert som miljøforsvarleg til dette føremålet jf. 12. Med dei vilkåra som er sett for løyvet, og vurderingane etter 8 12 og 48, meiner forvaltar kjentmannsturane ikkje er i strid med verneformålet, og ikkje påverkar verneverdiane i særleg grad.