STRATEGISK PLAN FOR OMSTRUKTURERING AV HOLTEKILEN FOLKEHØGSKOLE

Transkript

1 Sak 15/2008 Lm SLUTTRAPPORT: STRATEGISK PLAN FOR OMSTRUKTURERING AV HOLTEKILEN FOLKEHØGSKOLE 1. Bakgrunn: Landsmøtevedtak 2003 Landsmøtet ber Hovedstyret sammen med folkehøgskolens styre sette ned et utvalg som skal utrede folkehøgskolens framtid mht økonomisk drift og kirkesamfunnets primære målsetting. Konklusjoner bør foreligge 1. november Utredningsarbeidet høsten 2003 En gruppe, utnevnt av Hovedstyret, bestående av Elsebeth Hansen, Magnar Mæland, Niels Fredrik Skarre, Kari-Bente Øye Skråstad og Per Øvergaard drøftet situasjonen ved Holtekilen Folkehøgskole høsten Utvalget valgte to innfallsvinkler: Situasjonsanalyse for DNB og Holtekilen og Gjennomgang av ulike verdidokumenter både for DNB og Holtekilen Folkehøgskole. Drøftelsene munnet ut i en rapport som ble lagt fram på Landsmøtet i Honningsvåg 2004, Rapport fra Utredningsutvalget ved Holtekilen Folkehøgskole. I rapportens 7, Folkehøgskolens fremtid drøftes økonomi under pkt.7.1, skolens profil i pkt og ressursforvaltningen på Stabekk i pkt Landsmøtet 2004 Etter behandling av ovennevnte rapport fattet Landsmøtet 2004 følgende vedtak: Styret for Holtekilen Folkehøgskole gis ansvar for at det innen juli 2005 utarbeides en strategisk plan for omstrukturering av folkehøgskolens drift i perioden , i tråd med intensjonene i pkt i Utredningen En folkehøgskole for Baptistsamfunnet. Planen skal godkjennes av hovedstyret. I tråd med landsmøtets ønsker har strategiarbeidet på Holtekilen hovedsakelig dreiet seg om pkt i utredningsrapporten (spissing av kristen/baptistisk profil), men det er også relevant å informere om økonomi og drift. 4. Økonomi og drift: Den økonomiske situasjonen våren 2003 ble en utløsende faktor for drøftelser om Holtekilens videre drift. Gjennomgang av driftens inntektsgrunnlag, økt fokus på utleie av eiendommer og aktiv markedsføring av vandrehejmsdriften har gitt resultater. Skoleledelsen har vist at de har sett muligheter til bedret inntjeninger ikke bare ved å se de store utgiftene, men også i de små økonomistyringer og økt inntjening gjennom samarbeid med de andre virkegreinene på Baptistsenteret. Skolens økonomi er blitt bedre de siste årene; regnskapene har vist overskudd siden regnskapsåret Imidlertid er skoledriften fortsatt avhengig av tilskuddene fra vandrehjem/sommerdrift/annen utleie for å få budsjettene i balanse. Dette er situasjonen for alle folkehøgskoler. 4.1 Bemanning Situasjonen høsten 2003 krevde endringer i bemanningen ved skolen. Man reduserte det totale antall årstimer for pedagogisk og ikke-pedagogisk personale. Siden er bemanning økt noe i forhold til elevtall og vandrehjemsdrift. 4.2 Elevtall Elevtallet har variert noe de siste årene; gjennomsnittselevtallet er på elever. Dette er basis for statstilskuddet. Ved økt elevtall tar det 3 år før tilskuddet øker tilsvarende. Kontinuerlig fokus på

2 skoleutvikling og god markedsføring er satsningsområder. Særlig til det siste har skolen har fått gode råd fra Informasjonskontoret for Kristen Folkehøgskole. Markedsføringen har de siste årene gitt effekt, og skolen har vært tilpasningsdyktig ved å endre linjenes innhold og tilpasse fagtilbudet til markedssvingninger. Søkertallet øker jevnt, hadde skolen 45% flere opptatte elever enn på samme dato i Det er ønskelig og realistisk å planlegge slik at Holtekilen utvikles i retning av å bli en middels stor skole med elever. Økt elevtall er den sikreste garanti for fortsatt positiv økonomisk utvikling. 4.3 Vandrehjemsdrift/utleie Som de fleste andre folkehøgskoler er Holtekilen Folkehøgskole avhengig av ekstra inntekter som supplement til det tilskudd staten gir. Løsningen er som regel kurs- og eller vandrehjemsdrift.vandrehjemsdriften har vært, og er fortsatt, en god biinntekt. Elevinternatets ene fløy leies også ut til grupper i løpet av skoleåret. 4.4 Vedlikehold Bygningene er gamle og meget slitte. På tross av stramme budsjetter har skolen gjennomført en rekke vedlikeholdstiltak. Plan for videre vedlikeholdsarbeid foreligger. Det utførte arbeidet har kommet både elever, personale, vandrehjemsgjester og leieboere til gode. Parallellt har vestibyle og flere rom fått nye møbler, og der er satt av midler til nyinvesteringer i form av av læremidler 4.5 Administrative fellestjenester De siste årene har der vært utført en god del arbeid for om mulig å få til større administrativ effektivitet på området. Arbeidet er avsluttet uten vesentlige endringer. Se nedenfor: Kjøkken: Mat lages nå hovedsaklig på HF. Lunsj kjøpes av ansatte i DNB, BTS/ SALT Studenter ved BTS/SALT har hatt tilbud om å kjøpe middag Kontor: Økonomisekretær på HF arbeider i 20% stilling for DNB Vaktmester: HF og BTS deler en person i forholdet 20% - 80% av en hel stilling 5. Holtekilen og DNB Basert på kravene i pkt 1-3 utarbeidet folkehøgskolens styre Strategisk Plan for Holtekilen Folkehøgskole som munnet ut i en handlingsplan for arbeidet ved skolen. Planen var klar i juli I tråd med landsmøtevedtaket ble halvårlige rapporter sendt hovedstyret, den siste i januar Planen ble revidert før landsmøtet på Raufoss i juli 2006 og godkjent i møtet. Landsmøtet i Bergen i 2007 fattet følgende vedtak: 1. Hovedstyret i DNB får ansvar for at det til landsmøtet 2009 foreligger en vurdering av Holtekilen Folkehøgskole relatert til DNBs primære målsetting og prioriterte satsningsområder. 2. Til landsmøtet 2008 fremlegges en orienteringssak vedr. arbeidet med Vurdering og utredning av forslag til rasjonelle former for a) drift og b) eiendomsforhold ved Baptistsenteret. Saken fremlegges til realitetsbehandling i landsmøtet Fremdriftsplan og mål for utredning av alternative bruksmåter og forvaltning av verdien som baptistsenteret representerer fremlegges til vedtak i landsmøtet Utredningen med konklusjoner og forslag til vedtak fremlegges for landsmøtet i Styrene for Holtekilen Folkehøgskole og for Baptistenes Teologiske Seminar skal til landsmøtet 2008 vurdere hvilken sammensetning og størrelse de respektive styrer bør ha for å sikre en best mulig utvikling og virksomhet ved skolen. Styreleder og ett styremedlem har deltatt i arbeidet i DNB s eiendomsutvalg. Styret avventer endelig innstilling fra utvalget. 6. Fag og tro på Holtekilen; styrking og tydeliggjøring av skolens kristne profil Denne delen forholder seg til rapporten fra høsten 2003, Rapport fra Utredningsutvalget av Holtekilen Folkehøgskole pkt , der det bl.a. heter:

3 For DNB er det etter utvalgets mening avgjørende å ha en folkehøgskole som tydeliggjør sitt kristne og baptistiske verdigrunnlag har fokus på trosformidling og menneskerettigheter har en spiss og tydelig profil Etter utvalgets mening må Holtekilen styrke sin kristne profil. Den må komme klarere til uttrykk i skolens totale virksomhet. Samtidig som trosformidlingen styrkes, må også menneskerettigheter og individets sosiale ansvar fokuseres i større grad enn nå. Dette er emner som bør inngå i skolens profil, som må være så tydelig at det ikke hersker tvil om hva Holtekilen er opptatt av og står for som skole Undervisningsmål I løpet av 2004/05 ble fagplanene på Holtekilen Folkehøgskole revidert. Et vesentlig område innen planleggingen ble å vurdere de enkelte linjefags plass på Holtekilen, deres relasjon til skolens formål og eiers ønsker for skolen slik det er uttrykt i Linjetilbudet er viktigst når elever velger skole. Deretter kommer andre fagtilbud og så studieturene. Når skolens profil så skulle gjennomgås var det hensiktsmessig å starte med linjefagene. Samtidig er skoleutvikling med i all planlegging Fagplaner, linjefag Nedenfor presenteres noen formuleringer fra fagplanene. Mote/Design: I alt kreativt arbeide er refleksjon et viktig element. Refleksjonen går fra innhold og prosess til overordnede refleksjoner over hensikt, verdi og budskap. Den gir økt dømmekraft og hjelper elevene med å stake ut en retning i livet. Film/Video:... Grundtvig hadde svært god tro på en skole der mennesker kan utvikle sin egenart. Dette er en grunnpilar ved Holtekilen. Ved å legge stor vekt på det kreative gir linja ungdommen en unik mulighet til å finne seg selv... uten eksamenspress og karakterjag. Musikk/studio: linja har en sentral rolle i et skapende miljø som søker å opplyse elevene til samfunnsengasjement, økt dømmekraft og til å finne en retning med livet. Sosiologi på gateplan: Gjennom undervisningen formidles perspektiver og verdier i overensstemmelse med skolens ønske om å ha en betydningsfull rolle som verdiagent... Menneske- og samfunnsforståelse er sentralt i undervisningen (...) Sosiologi på gateplan oppfyller Det Norske Baptistsamfunns ønske om at Holtekilen Folkehøgskole skal ha et diakonalt fokus. Sør-Afrika linja: Menneskemøter på tvers av kulturer og et globalt kritisk samfunnsperspektiv er det sentrale i undervisningen på (...) linja. Både i det teoretiske grunnlaget og det praktiske arbeidet, spesielt under oppholdet i Sør-Afrika, er målet å utvide perspektivet og skape engasjement og solidaritet med mennesker i fjernere samfunn som lever under andre livsvilkår. Sør-Afrika linja oppfyller Det Norske Baptistsamfunns ønske om at Holtekilen Folkehøgskole skal ha et diakonalt fokus Valgfag og fellesfag Elevtall og lærerdekning spiller en rolle for hvilke valgfag skolen til en hver tid tilbyr. Her er man mindre bundet til faste opplegg. Tros- og livssynsfag er en vesentlig del av fagtilbudet. Gjennom hele skoleåret må elevene ha minst ett valgfag innen dette området. Noen valgfag skoleåret 07/08: Krig og fred, Global solidaritet, Menighetsarbeid, Jesus i film, Mellom himmel og jord Personalet og verdigrunnlaget Verdigrunnlagets konsekvenser for undervisningstilbud og opplegg for elever har fast plass i skolens planlegging, både i de såkalte for- og etterarbeidsuker og på planleggingsdager i løpet av skoleåret. Spørsmål om tro kommer også spontant opp i kollegiet i løpet av skoleåret. I medarbeidersamtalene inneværende skoleår formulerte den enkelte ansatte sitt arbeid på skolen i forhold til punktene i I samtalene kom det tydelig fram forståelse, aksept og interesse for at Holtekilen Folkehøgskole har sin basis i et kristent, baptistisk menneskesyn. Det er en del av planleggingen; elevfilmer som

4 inneholder grovt språk, porno eller rasisme godkjennes ikke, fokus settes på etisk mote, elevene har i årevis blitt presentert for det glade budskap slik det ble utviklet gjennom gospelmusikken i baptistkirkene i USA, man tar på alvor eiers ønske om at skolen skal ha et diakonalt fokus ved å gå en ekstra runde i møtet med samfunnets utstøtte, og elever møter tro og baptisme i Sør-Afrika når lærere gjør dem kjent med baptistenes verdensnett. 6.2 Sosialpedagogiske områder Sosialpedagogisk arbeid er livet i internat, spisesal og fellesrom; det dreier seg følgelig om skoletiden som ikke har direkte med undervisning å gjøre, selv om disse to områdene påvirker hverandre. Lærere i folkehøgskolen har dette som pålagt arbeidsområde, mens personalet ellers involveres etter behov. Hele tiden pågår den verdifulle, dannende samtalen elever imellom; den fortrolige dialogen, diskusjoner i større grupper og ivrig debatt når elevers holdninger og kunnskaper utfordres. Holtekilen er en verdiagent; her kreves respekt for troende, og det kristne menneskesyn er sentralt i alt arbeid med elever Fritidstilbud Den mest konkrete delen av det sosialpedagogiske arbeidet består i å skape/organisere gode aktiviteter utenom skoletiden, ofte i samarbeid med elevene. Nærheten til Oslo gir muligheter for teater-/konsert- og kinobesøk. Kristne elever gjør seg kjent med menighetsliv og kristne tilbud i byen. På skolen arrangeres også konserter, peiskvelder, samtalegrupper etc. Holtekilen og Rønningen Folkehøgskoler har i to år hatt et utviklingsprosjekt som dreide seg om elevenes møte med det negative, men i særdeleshet det positive som storbyen kan tilby.i fritidstilbudene lærer elevene å bruke hovedstaden på en god og trygg måte, samtidig som hjemmekveldene på huset åpner for fellesskap i skolemiljøet. Tilbudet til kristne elever varierer fra ett skoleår til et annet. Antall kristne elever spiller en rolle for hva som tilbys, men det er også avhengig av hva elevene ønsker. Ulike modeller har vært prøvd, men til tross for at der brukes mye tid og omtanke i denne sammenheng, ser skolen stadig nye utfordringer når det gjelder formen på organiseringen av et kristent fritidstilbud Omsorgsarbeid Omsorg for hver enkelt elev, og hjelp til elever med spesielle behov, er en sentral del av skolens sosialpedagogiske liv, viktig i møte med dagens ungdommer der mange opplever uro, splittede familieforhold mobbing og dårlige opplevelser på skole og i fritid. Elever opplever fort lærer/elevforholdet som annerledes enn de er vant til og gir uttrykk for at dette er noe de setter pris på. Det er i denne setting den gode samtalen, en-til-ensamtalen mellom ansatt og elev, mer eller mindre uventet kan finne sted. Livssamtalen, refleksjonen over livet, baseres på den personlige kontakt og mellom ansatte og elever, personalet gis mulighet til å legge til rette for evangelisk og diakonal tjeneste gjennom individuell oppfølging og gir elevene veiledning til personlig modning og vekst. 7 Utvikling, 2008 Siden høsten 2003 har skoleeiers ønsker for Holtekilen vært i fokus i arbeid og planlegging på skolen. I landsmøtet i 2003 og i det påfølgende arbeid i utredningskomitéen ble der uttrykt ønske om en folkehøgskole som virket i tråd med baptistiske kjerneverdier. Komitéen støtte innledningsvis på en vesentlig utfordring ved at eiers kjerneverdier ikke var nedfelt i et dokument man kunne ha som basis for arbeidet.rapporten førte derved til en bevisstgjøring innad i baptistsamfunnet som i årene etter satte spørsmål om kjerneverdier på agendaen. Folkehøgskolen er en stor og viktig gren av DNB s arbeid. Skolen og DNB eksisterer i et slags parallellunivers der man vet om hverandre og har meninger om hverandre. Skolen jobber mot elever, foreldre, stat, eier, personale; disse områdene berører hverandre bare delvis, om i det hele

5 tatt. Der er fortsatt et stykke arbeid å gjøre i når det gjelder gjensidig kommunikasjon. Områdene nedenfor bør få ekstra oppmerksomhet i tiden framover. 7.1 Interninformasjon Holtekilen Folkehøgskole har vært dyktigere på ekstern markedsføring enn på informasjon og markedsføring innad i eierorganisasjonen. Skolesamfunnet må i langt større grad informere eiers medlemmer/representanter om skolens indre liv, om aktiviteter og tilstelninger. Dette bør bli et satsningsområde når baptistenes folkehøgskole går inn i sitt 51. skoleår. Skolen bruker Banneret og i for liten grad. 50-årsjubileet i oktober er en invitasjon til tidligere elever og ansatte så vel som til skolens venner til å bli bedre kjent med Holtekilen Folkehøgskole. I den senere tid har skolen ved styrets medlemmer lagt vekt på den gjensidige representasjon i DNBs ulike virkegreners styremøter. 7.2 Skoleutvikling fag og linjer Folkehøgskolene må stadig være i utviklingsmodus og holde seg oppdatert, både i fellesskapet gjennom Folkehøgskolerådet og på den enkelte skole. Siden 2003 har baptistenes skole opprettet en helt ny linje (Sør-Afrika), revidert én (Sosiologi) og forbedret tilbudet på de andre linjene. I denne perioden er også to linjer lagt ned; UDIs vurderinger gjorde det vanskelig å opprettholde Internasjonal linje. Skolens kunst- og håndverkslinje viste det seg også å være synkende interesse for. Tiden vil vise om den nye linjen som er planlagt startet fra 08/09 har livets rett. 7.3 Skoleutvikling - ideologi Lov om Folkehøyskoler krever at den enkelte skole er seg sitt verdigrunnlag bevisst. Dette forutsetter at den enkelte skole har sitt verdidokument. Holtekilen var i startgropa allerede før kravet kom fra sentralt hold. Et omfattende dokument eksisterte allerede, og i strategidokumentets handlingsplan som ble endelig landsmøtebehandlet i 2006 var utgangen av 2007 satt som mål for revisjon og forkorting av Holtekilens verdidokument. Det dokument som nå foreligger styrer det videre arbeid og danner basis for en rekke sider ved skoledriften: det er nødvendig for styring etter særavtalen for skoleverket, for lokal lønnspolitikk, for skoletilbud etc. I samarbeid med styret arbeider skolens ansatte kontinuerlig med mål og strategier I Folkehøyskoleloven er forutsetningene for å drive skolevirksomheten formulert. I tillegg er Det baptistiske kristendomssynet grunnlaget for alt vårt arbeid med ungdom! DNBs samarbeidsråd satte i februar 2008 fokus på utviklingen av et multikulturelt baptistsamfunn. En side ved dette er utfordringer i menneskerettighetsspørsmål. Holtekilen arbeider med slike spørsmål i flere sammenhenger, og utviklet god kompetanse på området, samtidig som man har knyttet interessante kontakter med mennesker som arbeider innenfor dette tamaet. Skolen er sentralt plassert ved hovedstaden, tilbyr fredskurs og har kontakt med Nobels Fredssenter og Senter for studier av Holocaust og Livssynsminoriteter Med vår innarbeidede markering for menneskerettigheter på Martin Luther Kingdagen stiller Holtekilen tid og kompetanse til rådighet slik at vi kan bli en hovedaktør i arbeidet. Konklusjon Siden høsten 2003, cf. pkt. 1-3 har Holtekilen Folkehøgskoles styre, ledelse og ansatte spesielt fokusert på å styre i samsvar med Landsmøtegodkjente arbeidsplaner og målsetninger. Økt fokus på ressurs- og eiendomsforvalting har ført til at skolen gradvis har bedret sin økonomi siden 2003, og regnskapet for 2007 viser et overskudd på kr Driften er mer oversiktlig etter utarbeidelse vedlikeholdsplan, samtidig som man prioriterte sikkerhet og energiøkonomisering. Den viktigste delen av arbeidet med omstruktureringen har vært å øke bevisstheten om og å tydeliggjøre uttrykket for skolens kristne verdigrunnlag. I hele perioden har der har vært spesielt fokus på intensjonene i utredningens 7.2.1; de kommer til uttrykk i skolens undervisningstilbud

6 og fagplaner så vel som i brosjyrer og markedsføring. Personalet er seg bevisst de ønsker DNB har for arbeidet på Holtekilen. På Holtekilen drives et omfattende såmannsarbeid; elevene møter kristent livssyn og kristne verdier kontinuerlig og avslutter skoleåret med erfaring og kunnskap som senere kan få stor betydning i livet. Verken elever, ansatte eller nye søkere er i tvil om at Holtekilen Folkehøgskole er en kristen folkehøgskole! Skolens administrasjon og styre ser klart at Holtekilen har vært gjennom en positiv omstruktureringsprosess, en prosess som til tider har vært både krevende og utfordrende. Sammen med BTS/fremtidens HLT er skolen definert som ett av de seks arbeidsområdene i DNB, en del av DNBs utadrettede arbeid, en skole som har funnet sin plass i DNB tjeneste. Baptistskolenes nærmiljø har opplevd store forandringer siden innflyttingen i Flyplassen er borte, rullebanene er blitt parkanlegg og elevene har fått nye områder for idrett og fritid. I likhet med forandringer og utvikling i nærmiljøet har Holtet kristelige ungdomsskole/ Baptistenes Folkehøgskole/dagens Holtekilen Folkehøgskole gjennom 50 år vist bærekraft, utviklings- og tilpassingsevne. Det Norske Baptistsamfunn er heldig som får lov til å drive folkehøgskole; nesten ingen får starte nye, man får aldri en slik sjanse igjen! Stabekk, Kari-Bente Øye Skråstad styreleder Elsebeth Hansen rektor