Emne: Møte i faggruppa for matrikkel. Til: Medlemmene i faggruppa. Kopi til: Matrikkelavdelingen

Transkript

1 M ø t e i n n k a l l i n g Emne: Møte i faggruppa for matrikkel Til: Medlemmene i faggruppa Kopi til: Matrikkelavdelingen Fra: Heming Herdlevær epost:heming.herdlever@statkart.no telefon: Saksbehandler: epost: telefon: Dato: Sak/dok: Ark: Tid: Onsdag 27. mai kl. 09:00 til kl. 15:30 Sted: Radisson SAS Airport Hotel (på flyplassen) Velkommen til nytt møte i faggruppa for matrikkelen! Det har kommet en rekke innspill til tema på møtet, disse er lagt inn i forslaget til agenda under. Om noen har innspill, så er det fortsatt mulig å justere på agendaen. Forslag til agenda: Tid Sak Tema I(nfo)/ D(røftin Ansvar 01/09 Velkommen og godkjenning av referat fra forrige møte Heming Litt generell info om status Heming 02/09 Info om arbeidet med brukerhåndtering i matrikkelen Lars 03/09 Info om arbeidet med veiledningsmateriell Lars 04/09 Føringsinstruksens innhold/form Unn el. Beate 05/09 Om overføring av areal frå bygningsendring til bygning Rolf (vedlegg 1) Om overføring av areal ved midlertidig brukstillatelse (vedlegg 2) 06/09 Om areal i matrikkelen (vedlegg 1) Lars 07/09 Forholdet til tinglysingen sammenføying (vedlegg 3) Lars 08/09 Matrikkelbrevet innhold (vedlegg 4) Lars 09/09 Frigiving av adresse (vedlegg 5) Trond Olav 10/09 Lokale kopier av matrikkelen (vedlegg 6) Heming 11/09 Føring av jordskiftesaker (vedlegg 7-10, 7-9 egne filer) 12/09 Eventuelt Problemstilling 1. Alle

2 En eiendom har sikre grenser. Ved seksjonering av utearealet vil grensene for den del av eiendommen som omhandler seksjonering få kodet usikre grenser, siden utearealet ikke vil bli oppmålt ( dette tiltross for at det er sikre grenser for hele eiendommen). Dette er sterkt misvisende. Eks. på dette er eiendom 80/513 i Drammen. Problemsstilling nr. 2. I fare for at Geir-Ulf har meldt inn problemstillingen tar jeg sjansen på innspill fra Stavanger som kom på mail idag. Frigivelse av fortrolig adresse. Mulig/ eller ikke. Vi har ikke anelse hvem som er hjemmelshaver på disse eiendommene og dermed vet vi ikke hvor nabovarsler eller fakturaer på kommunale avgifter skal sendes. Pauser etter behov Oppsummering og avslutning Heming Deltagerliste: Geir Ulf Johansen Tromsø kommune Harald Jacobsen Drammen kommune Kåre Os Eid kommune Thor-Åge Solberg Fredrikstad kommune June Eva Wennberg SK Bodø Per Arne Arstad SK Hamar Arnulf Haugland SK Skien Unn Disch Kihle SK Matrikkelavdelingen Systemansvarlig for matrikkelen Heming Herdlevær SK Matrikkelavdelingen Leder Matrikkelavdelingen Lars Elsrud SK Matrikkelavdelingen Prosessansvarlig Matrikkelenhet Rolf Eivind Bakken SK Matrikkelavdelingen Prosessansvarlig Bygning Trond Olav Vassdal SK Matrikkelavdelingen Prosessansvarlig Adresse Laila Løvhøiden SK Matrikkelavdelingen Kvalitetsansvarlig

3 Vedlegg 1 innspill fra Torleif Tyssebotn Har nettopp fått avslutta sak om godkjenning av Norkart Geoservice si løysing for massiv registrering/oppdatering i matrikkelen. Her er det gitt generell godkjenning for ein ny modul, samt godkjenning av ein funksjon for oppdatering av areal frå bygningsendring til bygning (bygningsendringar med status 2 i GAB). Denne saka har rota opp ein del støv og det er behov for at det vert tatt tak i ein del ting. Det er to tema som treng oppfølging, og det kan verka hensiktsmessig at de luftar desse i Matrikkel faggruppe. Det gjeld: Om overføring av areal frå bygningsendring til bygning. Her bør det takast utgangspunkt i følgjande saker i Jira: MATSUP-122 Bygningsendring, arealer til hovedbygg bør overføres ved midlertidig byggetillatelse og ikke ved ferdigattest som nå. FAGSPM-112 Overføring av arealer fra Bygningsendring til Bygning FAGSPM-113 Overføring av areal fra Bygningsendring til Bygning ved konvertering fra GAB til Matrikkel FAG-510 Konvertering: Areal på tilbygg med status 2 skal legges til hovedbyggets areal der dette er 0 Med utgangspunkt i desse sakene, samt aktuelle punkt i systemspesifikasjon og føringsinstruks, burde det kunna lagast eit notat som grunnlag for drøfting i faggruppa. Resultatet av drøftinga kan då verta input til endring i matrikkelen når det gjeld reglar for overføring av areal, og kanskje også input til informasjon til kommunane om dette med overføring av areal frå bygningsendringar. Om areal i matrikkelen Matrikkelen opererer med Beregna areal og det er laga reglar for å kunna handtera alle dei ulike og dels kompliserte case som vil forekoma. I tillegg har matrikkelen med seg Oppgitt areal, men det er valgt å ikkje vedlikehalda dette ved hjelp av forretningsdata. Så er det slik at ein del kommunar, eller systemer, gjerne anvender det Oppgitte arealet, f eks i samband med avgifter og eigedomsskatt, og kjem då opp i utfordringar dersom dei ikkje har eigne rutiner for vedlikehald eller handsaming på utsida av matrikkelen. På litt sikt er det mykje som talar for at Oppgitte areal bør utgå, men det er enno for tidleg. Tema til drøfting vil kunna vera korleis kommunane brukar areala, om det er mange som anvender Oppgitt areal, om det vert registrert stort omfang av differensar mellom Oppgitt areal og Beregna areal, kva som må til for å fjerna behovet for Oppgitt areal, osv. Input til notat her finn de i spesifikasjonar og opplæringsmateriell.

4 Vedlegg 2 Innspill fra Dag Wågen, Nittedal Problemstillingen er følgende: Når det meldes et tilbygg så registreres arealene på tilbygget og så legges disse til hovedbygget ved Ferdigattest. I praksis viser det seg at det kan gå lang tid før en får melding om at tilbygget er ferdig eller at begjæringen om ferdigattest ikke kommer. Da hadde det vært en stor fordel om arealene allerede kunne blitt lagt til hovedbygget ved Midlertidig brukstillatelse. Dette fordi kommunale avgifter beregnes fra tidspunktet det gis Midlertidig brukstillatelse. Og da er det vanskelig for de som har ansvaret for de kommunale avgiftene når ikke arealene er oppdatert.

5 Vedlegg 3 Innspill fra Geir Ulf Forholdet til tinglysingen - sammenføying. Vår erfaring er at tinglysingen "registrer" sammenføying før saken går til jurist for "konferering". Der hender det rett som det er at juristen stopper saken fordi sammenføyingen ikke lar seg gjennomføre!!!! Da er det rimelig talentløst å registrere saken som sammenføyd før konferering. Rapporter viser at eiendommene er sammenføyd. Vi kan ikke gjøre annet enn å motta et brev fra tinglysingen om at ""ting og tang" ikke oppfyller kravene for sammenføying. Dette brevet fra tingysingen er i mange tilfeller mangelfullt mht å beskrive hva kunden må utrette for at eiendommene skal la seg sammenføye, f.eks. dette med heftelser, pant, ulik prioritet m.m. Dette må tinglysingen få orden på. I Tromsø har vi i dag saker som ligger på vent fordi saker er kommet i retur fra tinglysingen, - og som er registrert som sammenføyd, - av tinglysingen!!!

6 Vedlegg 4 Innspill fra Per Arne Vi får en del reaksjoner fra kommunene om at alle feilrettinger skal være med på matrikkelbrevet. Vet ikke om det har vært noen reaksjoner på dette fra andre. Det vil bli veldig mye under Forretninger etter hvert. Dette kunne eventuelt diskuteres på møtet.

7 Vedlegg 5 Kopi av mail fra Trond Olav Hei Eg vel å ta dette spørsmålet opp med dykk som medlemmer i faggruppa for matrikkelen. Eg ser det som naturleg at det vert ei sak på neste møte, og at faggruppa etter å ha drøfta det gjev eit råd. Frå Dag Wågen i Nittedal kommune har vi fått følgjande innspel/spørsmål: Er det mulig å frigjøre adressen allerede ved vedtak/melding om at et bygg er godkjent revet. Hvis ikke dette kan la seg gjøre så får en heller ikke brukt adressen "til det nye bygget" som er godkjent igangsatt. En må få inn melding at bygget virkelig er revet, og det kan være problematisk i enkelte tilfeller. Riving kan vere enten eit meldingstiltak eller søknadstiltak. Brukstilfellet i matrikkelen er slik det er forma i dag ikkje laga for å ivareta søknadsdelen. Når ein i dag ferdigregistrerer brukstilfellet Riv bygning vil ein automatisk frigje adressa. Det betyr at dersom kommunen vil frigje adressa, slik Dag etterspør, kan ein gjere det ved å registrere bygget som revet. Bør det vere slik? Ynskjer at faggruppa diskuterer og gjev tilbakemelding på dei ulike alternativa foreslått under, eventuelt eigne alternativ. Alternativ 1: Ein gjer ingen endring. Alternativ 2: Ein kan tenke seg at ein registrerer Riv bygning. Adressa vert automatisk frigjeve og den vert brukt på det nye bygget. Men så opplever kommunen at bygget ikkje vert revet og det vert dermed ikkje noko av bygginga. I eit slikt tilfelle burde det vere ein funksjon/forretning som heiter Aktiver revet bygg. Alternativ 3: Ein har brukstilfellet som no, men hakar aktivt ut for frigjev adresse dersom ein ynskjer det. Alternativ 4: Brukstilfellet Riv bygning må omarbeidast slik at det og fangar opp prosessen som søknadspliktig tiltak. Lagar i tillegg eit brukstilfelle som heiter Aktiver revet bygg. Helsing Trond O. Vassdal

8 Vedlegg 6 Kopi av mail fra Thor-Åge og svar fra Heming Hei Heming Jeg har ved flere anledninger hevdet at kartverket burde tilby en lokal matrikkelkopi slik vi hadde det med KommuneGAB. Dette for å sikre at alle kan jobbe mot den samme basestrukturen, og sikre at sentral og lokal matrikkel var like. Dette burde være enklere nå enn med KommuneGAB som hadde oppdatering begge veier. Nå blir det jo bare fra sentral til lokal. For å vise hva vi sliter med, så legger jeg ved en skisse laget på Teknisk drift her hos oss. Fredrikstad kommune har pr. i dag 2 lokale matrikkelkopier. En mot KomTEK, og en mot Esri-programvaren. Nå er det også slik at Gemini (Powel) vil trenge sin egen mot Gemini-Va. Alle disse må lagres og oppdateres på server her i kommunen. Innholdet i disse lokale matrikkelkopiene er likt, det er bare strukturen og basen som er forskjellig. Dette skaper både frustrasjon og driftsproblemer. Jeg vet at Kartverket har vært tilbakeholdne med å lage/tilby lokal matrikkelkopi på grunn av levrandørene. Det hadde vært samfunnsmessig mye mere effektivt om leverandørene kunne ta tak i kartverkets lokale matrikkelkopi i kommunene istedet for en egen proprietær kopi. Så lenge vi hadde KommuneGAB var dette løsningen, og ingen protesterte på det. Det må være slik at det er kommunene som selv bestemmer hvordan de vil ha lagret og forvaltet sine data, og ikke GIS-leverandørene. Jeg håper Kartverket kan forta en vurdering av dette, da dette etter min mening vil være den sammfunnsmessig riktige løsningen. Thor-Aage Hei Thor-Aage og takk for innspill! Jeg har ingen problemer med å se at dette er en situasjon som ikke er bra. Vi har tidligere også fått denne tilbakemeldingen fra andre kommuner. Jeg tror nok at vi er forbi det punkt at Kartverket kan lage en løsning med matrikkelkopi. Vi ville nok da fått store problemer med leverandørene som har lagt ned store ressurser i å etablere egne løsninger. Det jeg lurer på er om vi ikke kan oppnå det samme ved å etablere et slags standardiseringsarbeid? For eksempel for et ensartet grensesnitt? Hva synes du om det? Skal vi ta opp denne saken på faggruppemøtet? Mvh Heming

9 Vedlegg 10 Innspill fra Arnulf/Fylkeskartkontoret i Skien Hovedsaken fra vår side er: 1. At lik framgangsmåte for føring av jordskiftesaker skrives inn i føringsinstruksen. Slik det er nå praktiseres føring ulikt fra kommune til kommune. Viktig å få med både saksnummer, grenselinjenummer og punktnummer. Også viktig å få inn vettuge feltnavn (jfr. Notat 2). 2. At informasjon om jordskifte (som i dag ligger under kommunal tilleggsdel) blir med ut igjen i rapportene. I eiendomskartet som sendes ut til geovekst-partene er disse opplysningene borte. (Matrikkelkart-enkel- SOSI) I Samlet rapport for matrikkelenhet framkommer det kun om eiendommen har vært involvert i jordskifte, men ikke hvilke grenser dette gjelder for. Dette bør vises i kartet. Hva med andre grenser med opphøyet status?