Page 1 of 5. Hei Viser til dine to eposter av og Har følgende synspunkt i saken:

Transkript

1 Page 1 of 5 Fra: Djuvik, Gunnar[fmtegdj@fylkesmannen.no] Dato: :20:59 Til: Strømme, Trude Blankholm Kopi: Jensen, Roger; Oland, Ingvar; kaisa.gjertsen@miljodir.no Tittel: SV: Spørsmål om heimel for hamner til å forby støyande arbeid på skip og kven som har myndigheit til dette Hei Viser til dine to eposter av og Har følgende synspunkt i saken: Når det gjelder den hjemmelen som Miljødirektoratet viser til (forurensingsforskriften kap 5), så er det som det sies Fylkesmannen som er myndighet etter denne. Se lenke Forskriften setter krav til innendørs støy bl.a. for havn. Havn er definert på følgende måte i 5-3-g: Havner og terminaler: Et avgrenset område, både offentlig og privat, der det foregår omlastning av gods eller av- og påstigning av passasjerer. Eksempler på terminaler er; lastebilterminaler, flyterminaler, bussterminaler, havneterminaler, jernbanestasjoner, godsterminal for tog, skifteområder for tog. Forskriftens kap 5 synes lite relevant for den problemstillingen som tas opp, dels fordi den kun regulerer innendørs støy og dels fordi det aktuelle arbeidet med «rustbanking og annet støyende arbeid på fartøy i havnedistriktet» ofte kan skje på skip som ligger utenfor og langt unna et definert havne-/ terminalområde, typisk på skip i opplag. Videre er forurensingslovens regelverk om tillatelse etter 11 og vilkår etter 16 lite relevant å bruke i denne type saker med mindre det skjer i en organisert sammenheng. Dette kan f.eks. gjelde ved at skipet er oppankret ved et skipsverft. Da omfattes dette arbeidet som oftest av regelverket i forurensingsforskriften 29 som gjelder skipsverft og som har støykrav. Se lenke: Dersom skip ligger i opplag og er oppankret utenfor et området som normalt kan defineres som et skipsverftsområde med tilhørende faste anlegg og installasjoner, kan vi ikke se at det er mulig å definere en ansvarlig virksomhet som det er mulig å regulere ved en tillatelse etter forurensingsloven 11 og 16 til tilfeldig og støyende vedlikeholdsarbeid. FMTE er ellers enig i direktoratets generelle kommentar om at «bestemmelsene i forskriftens del II er imidlertid ment som en oppryddingsforskrift for de som er mest plaget med støy, og er sånn sett lite egnet for å regulere støy fra anlegg.» Dette betyr at det sannsynligvis er annet lovverk enn forurensingsloven og tilhørende forskrifter som primært bør brukes, f.eks. folkehelseloven. Det antas at Miljødirektoratets henvisning om å kontakte FMTE har sammenheng med Fylkesmannens helse- og sosialavdelings klagesaksbehandling av støy etter daværende kommunehelsetjenestelovens kap 4a ved Breviksterminalen for en del år tilbake. I utgangspunktet bør denne type saker primært håndteres etter dette regelverket, dvs nåværende folkehelseloven. Det er imidlertid ikke hensiktsmessig om hver fylkesmann skal ta stilling til hvilket regelverk som skal brukes, og vi synes derfor dette må avklares sentralt. Det foreslås derfor at du kontakter Helsedirektoratet v/ Finn Martinsen for å få direktoratets lovforståelse/-tolkning av saksområdet. Hilsen Gunnar Djuvik Senioringeniør Fylkesmannen i Telemark

2 Page 2 of 5 Telefon: / Fra: Strømme, Trude Blankholm [mailto:trude.blankholm.stromme@kystverket.no] Sendt: 14. oktober :57 Til: Djuvik, Gunnar Emne: Spørsmål om heimel for hamner til å forby støyande arbeid på skip og kven som har myndigheit til dette Hei! Eg viser til telefonsamtale fredag 9. oktober 2015 og e-posten med kommunikasjon med Miljødirektoratet. Eg har tenkt å svare Grenland havn snarast råd no. Utan at det betyr noko, så har Telemarksavisa byrja å interessere seg for saka. Men det hadde vore greitt å få av garde eit svar snarast råd i alle tilfelle. Måndag 12. oktober snakka eg med Samferdselsdepartementet om dette spørsmålet; om kommunane/hamnene har heimel til å regulere støy etter hamne- og farvasslova frå Det vart sagt munnleg at ein meinte det var tvilsamt. Inne i sjølve hamna kan ein bruke privatrettslege reglar i hamnereglement eller liknande. Men når det gjeld arbeid på skip som ligg til ankers ute i kommunen sitt sjøområde, er det annleis. Likevel har det vore meint frå Kystverket si side at ein kan stille vilkår om at det ikkje er lov med støyande arbeid i samband med løyve til opplag. Om det er rett eller ei, er heller ikkje avgjerande for spørsmålet mitt. Spørsmålet mitt er kva som er heimelen til å forby mot støyande arbeid på skip oppankra i kommunen sitt sjøområde og kven som er rett myndigheit til dette. Uansett så er det her regelverk om støy, sjølv om det er andre instansar som har myndigheit etter det. Det er truleg at vi må vise til Fylkesmannen her og ikkje tillate at det vert teke inn reglar om støy i lokale forskrifter gitt med heimel i hamne- og farvasslova. Om du har nokon betraktningar frå Fylkesmannen sin ståstad, så vert eg takksam for det! Fra: Strømme, Trude Blankholm Sendt: 9. oktober :46 Til: 'fmtegdj@fylkesmannen.no' Emne: VS: Spørsmål om heimel for hamner til å forby støyande arbeid på skip Fra: Strømme, Trude Blankholm Sendt: 9. oktober :56

3 Page 3 of 5 Til: 'Kaisa Maria Solløs Gjertsen' Emne: SV: Spørsmål om heimel for hamner til å forby støyande arbeid på skip Takk for svar! Hamne- og farvasslova 16 som du viser til, er oppheva. Det vart vedteke ei ny havne- og farvasslov i Reglane om ordensforskrifter er der tatt inn i 42 og kommunane må følgje ein mal fastsett av departementet. Tidlegare mal gitt med heimel i hfl. frå 1984, hadde reglar om støy. Men i den nye malen etter den nye lova er reglane om støy tatt ut, nettopp fordi ein meinte at det vart dekt av anna regelverk. Men det synes ikkje å vere heilt klart dette med støy. I samband med opplag av farty, som har vorte aktuelt att i desse dagar, er problemstillinga også komen opp. Eg tek kontakt med Fylkesmannen i Telemark som du foreslår. Igjen, takk for hjelpa! Fra: Kaisa Maria Solløs Gjertsen [mailto:kaisa.gjertsen@miljodir.no] Sendt: 9. oktober :41 Til: Strømme, Trude Blankholm Emne: SV: Spørsmål om heimel for hamner til å forby støyande arbeid på skip Hei, viser til din henvendelse vedrørende støyende arbeid på skip Havne- og farvannsloven regulerer normalt ikke støy i havner. Lovens 16 gir imidlertid en hjemmel til å fastsette kommunale forskrifter om orden i og bruk av havnen. Denne forskriften gir havneadministrasjonen mulighet til å forby rustbanking eller annet støyende arbeid på fartøy i havnedistriktet. Havner er gjennom 5 unntatt fra konsesjonsbehandling i forurensingsloven, og støynivåene fra denne type anlegg reguleres i mange tilfeller bare gjennom forurensningsforskriftens kapittel 5. Kommuner forvalter ikke forurensningsforskriften, det er det Fylkesmannen som gjør (Fylkesmannen som statlig forurensningsmyndighet for støy). Det betyr at Fylkesmannen har ansvar for alle virksomheter der det ikke er etablert noen konsesjonspraksis, men hvor f.eks. støy likevel kan være et problem. I enkelte tilfeller har havner og terminaler støykrav gjennom reguleringsbestemmelser etter plan- og bygningslovens 26. Det er opp til kommunen å sette krav til f.eks. støy i sine planer. Jeg vet ikke om det er tilfellet i din sak, men dette er ofte det beste virkemidlet for å forhindre støy. Kommunen forvalter også forskrift om miljørettet helsevern, som du henviser til. Det kan helt klart være aktuelt her, uten at Miljødirektoratet har så mye kjennskap til dette lovverket. Noen kommuner har valgt å benytte folkehelseloven for å regulere støy i havner. Dette gjelder for eksempel Ormsundterminalen i Oslo kommune, Breviksterminalen i Brevik kommune og Borg Havn i Sarpsborg. Veiledningen til forskrift om miljørettet helsevern tilrår at saksbehandlingen etter forskriften tar hensyn til andre myndigheters grenseverdier, for eksempel i forurensnings-, produkt-, arbeidsmiljø- og bygningslovgivningen. I forbindelse med bruk av folkehelseloven bør kommunen derfor være oppmerksom på at det i forurensingsforskriftens kapittel 5 er gitt bestemmelser som regulerer innendørs ekvivalent støynivå også for havner og terminaler.

4 Page 4 of 5 Så for å prøve svare på spørsmålet ditt, så har Fylkesmannen (ikke kommunen) hjemmel til å regulere støy fra anlegg. Bestemmelsene i forskriftens del II er imidlertid ment som en oppryddingsforskrift for de som er mest plaget med støy, og er sånn sett lite egnet for å regulere støy fra anlegg. Jeg vil anbefale deg å ta kontakt Fylkesmannen for mer informasjon. Kommunen vil ikke ha myndighet etter forurensingsforskriften (eller forurensningsloven), men de kan altså benytte forskrift om miljørettet helsevern eller bestemmelser gjennom plan. Håper dette var til hjelp. Med hilsen Kaisa Gjertsen Seniorrådgiver, seksjon for transport og bymiljø Miljødirektoratet Telefon: E-post:kaisa.gjertsen@miljodir.no Fra: Strømme, Trude Blankholm [mailto:trude.blankholm.stromme@kystverket.no] Sendt: 5. oktober :13 Til: Kaisa Maria Solløs Gjertsen Emne: Spørsmål om heimel for hamner til å forby støyande arbeid på skip Til Miljødirektoratet v/ Kaisa Gjertsen (kaisa.gjertsen@miljodir.no) Spørsmål om heimel for hamner til å forby støyande arbeid på skip Eg viser til telefonsamtale førre veke, der eg stilte eit spørsmål om kva regelverk hamnene kan bruke for å hindre støyande arbeid frå skip som ligg til kai eller er oppankra i kommunen sitt sjøområde. Det vart avtalt at eg skulle sende spørsmålet mitt skriftleg. Saka er at mange kommunar har i dag lokale forskrifter om bruk av og orden i hamner, der ein av standardføresegnene har vore at "hamneadministrasjonen kan forby rustbanking eller anna støyande arbeid på fartøy". Malen for desse forskriftene er no endra og denne føresegna er tatt ut. Kystverket har fått spørsmål frå ei etablert hamn om det er slik at hamnemyndigheitene ikkje lenger kan regulere støyande arbeid om bord på skip som ligg til ankers i deira hamneområde. Spørsmålet mitt er om forureiningsforskrifta - Del 2 Støy gir kommunane ein tilsvarande heimel til å forby støyande arbeid på fartøy likt med heimelen som ein har hatt etter forskriftene gitt med heimel i hamne- og farvasslova, og om denne myndigheita i så fall kan delegerast til hamneadministrasjonen i ein kommune. I tillegg ser eg at der er ei forskrift om miljøretta helsevern som kanskje kan vere relevant i denne samanhengen. På førehand, tusen takk for svar!

5 Page 5 of 5