Årsberetning. Honne, 2836 Biri tlf: e-post:

Transkript

1 Årsberetning 2011 Honne, 2836 Biri tlf: e-post:

2 Skogbrukets Kursinstitutt Skogbrukets Kursinstitutt (SKI) ble stiftet 20. august 1958 etter initiativ av Det norske Skogselskap. Instituttet fikk sitt nåværende navn i 1965, og har forretningskontor på Biri i Gjøvik kommune. Formålet Skogbrukets Kursinstitutt er en medlemsorganisasjon (-forening) som har til formål å være et landsdekkende service- og kompetansesenter for næringsutvikling, forvaltning og bruk av skog- og andre arealressurser. Gjennom sin virksomhet skal SKI tilby næringsaktører og forvaltning markedstilpassede tjenester og produkter. Årsmøtet Årsmøtet er SKIs øverste organ og består av én representant for hvert medlem. På årsmøtet i 2011 ble vedtektene endret, og ordningen med årsmøtevalgt ordfører/varaordfører er dermed avviklet. Styret Styret består av 7 medlemmer. Av disse er 5 valgt av årsmøtet. Ett medlem med varamedlem er oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet (1) og ett medlem med varamedlem er valgt av de ansatte (2). Leder: Skogeier Mikael Løken, til 2012 Nestleder: Skogeier Thomas Meinich, til 2013 Styremedl.: Fylkesskogmester Trude Hagen Hansen, til 2012 Adm. direktør Trygve Enger, til 2012 Rådgiver Svein M. Søgnen, til 2013 Direktør Arne Bardalen (1), til 2012 Prosjektkoordinator Eva Skagestad (2), til 2012 Varamedl.: Adm. direktør Gudbrand Kvaal (for Løken og Søgnen) Næringspolitisk sjef Gaute Nøkleholm (for Meinich) Prosjektleder Kirsti Haagensli (for Hagen Hansen) Skogeier Hans Olav Lahus (for Trygve Enger) Avdelingsdirektør Hildegun Norheim (for Bardalen) Senior prosjektleder Geir Myklestad (for Skagestad) Foto på omslag: Terje Johannesen, Eva Skagestad 2 Valgkomitéen Kjersti Kinderås (årsmøtevalgt), Even Mengshoel (oppnevnt av NSF), Helge Stretkværn (oppnevnt av DnS) og Arne Rørå (oppnevnt av NORSKOG). Medlemmene SKIs medlemmer er organisasjoner og institusjoner som har interesser knyttet til instituttets formål. Ved utgangen av 2011 hadde SKI 38 medlemmer. Medlemsorganisasjoner per : Allskog BA AT Skog BA Bergen og Hordaland Skogselskap Det norske Skogselskap Glommen Skog BA Havass Skog BA Helgeland Skogselskap Jenter i Skogbruket Mjøsen Skog BA Namdal Skogselskap Naturviterne Norges Skogeierforbund Norsk institutt for skog og landskap Norsk Virkesmåling NORSKOG Salten Skogselskap Skogbrand Skogbrukets Landsforening Skogselskapet i Aust-Agder Skogselskapet i Buskerud Skogselskapet i Hedmark Skogselskapet i Møre og Romsdal Skogselskapet i Oslo og Akershus Skogselskapet i Oppland Skogselskapet i Rogaland Skogselskapet i Trøndelag Skogselskapet i Vest-Agder Skogselskapet i Østfold Sogn og Fjordane Skogeigarlag BA Sogn og Fjordane Skogselskap Statskog SF Telemark Skogselskap Treforedlingsindustriens Bransjeforening Treindustrien Troms Skogselskap Universitetet for miljø- og biovitenskap Vestfold Skogselskap Viken Skog BA

3 Årsmøtet 2011 Årsmøtet ble arrangert på Honne 26. mai Av de 38 medlemsorganisasjonene var 32 representert. Årsmøtet behandlet årsberetning, godkjente regnskapet for 2010, gjennomførte valg, og fastsatte nye vedtekter for SKI. Thomas Meinich og Svein Søgnen ble gjenvalgt for to nye år i styret. Mikael Løken og Thomas Meinich ble valgt som henholdsvis styreleder og nestleder for ett år. Mikael Løken presenterte styrets beretning, og gikk gjennom de viktigste områdene SKI har jobbet innenfor i Løken framhevet det arbeidet som blir gjort for å tilrettelegge kurstilbudet for skogbrukets arbeidskraft, økt aktivitet på det internasjonale området, og en betydelig økning i kurs- og kompetansetiltak innenfor jakt og utmarksforvaltning. Han berømmet også SKIs gode samarbeid med både medlemsorganisasjonene og andre aktører i skogbruket, og mente at det er viktig å utvikle dette samarbeidet videre i tida framover. Løken takket de ansatte for god innsats i meldingsåret. Han overrakte også en gave til Grete K. Bruce, og takket henne for innsatsen som SKIs siste ordfører. Sjur Haanshus orienterte om aktuelle arbeidsoppgaver og utfordringer som SKI står overfor i tida framover, og Jon Eivind Vollen presenterte «Skogsguiden», et nytt digitalt produkt som var utviklet i meldingsåret. Personale SKI hadde ved utgangen av året 23 ansatte, fordelt på 6 i administrasjons- og økonomiavdelingen og 17 i prosjektavdelingen. I alt ble det utført ca. 21 årsverk i løpet av året. I løpet av 2011 ble det ansatt tre nye medarbeidere: Frode A.H. Gjerde ble engasjert 1. januar som webutvikler, Tom Rune Engen ble ansatt 1.juni i 40 % stilling som senior instruktør i Aktivt Skogbruk, og Anna Lena Albertsen ble ansatt fra 1. august som prosjektleder i Lære med skogen (vikariat). Eva Skagestad og Torunn Riise har i løpet av året fått nye roller ved SKI. Skagestad er ansatt som prosjektkoordinator, og Riise er ansatt som administrasjons- og økonomisjef. Begge går inn i SKIs ledergruppe, som dermed består av to kvinner og to menn (Vollen og Haanshus). Utviklingen siste fem år for antall arrangementer og deltakere i SKIs regi, og antall studietimer og kursdeltakere for Aktivt Skogbruk-kurs. 3

4 Styrets beretning Skogbrukets Kursinstitutt (SKI) er en landsomfattende virksomhet med forretningskontor på Biri i Gjøvik kommune. SKI har til formål å være et service- og kompetansesenter for næringsutvikling, forvaltning og bruk av skog- og andre arealressurser, og arbeider etter visjonen «SKI ledende på formidling av kompetanse om skogog naturbruk». Styret mener at aktiviteten i 2011 har brakt SKI enda nærmere denne krevende visjonen. Det er tatt initiativ på nye og viktige områder for skogbruket, samtidig som metodikk og læremidler kontinuerlig tilpasses den teknologiske utviklingen på dette området. Styret mener også at SKI i meldingsåret har styrket sin stilling som faglig kompetansesenter og viktig samarbeidspartner for medlemsorganisasjonene og andre sentrale aktører innen skog- og naturforvaltning. Styret har i meldingsåret arbeidet med revisjon av SKIs vedtekter, og disse ble vedtatt på årsmøtet i mai. De nye vedtektene innebærer en forenkling av årsmøtet og en tydeliggjøring av forholdet til våre viktigste medlemsorganisasjoner. Vedtektene er gjengitt i sin helhet på annet sted i årsmeldingen. Ved årsskiftet 2010/11 ble datterselskapet Skogbrukets Servicesenter AS (SSS) opprettet, og denne beretningen omfatter begge selskapene (SKI konsern). Det er også foretatt endringer i selskapsstrukturen på Honne i løpet av meldingsåret, ved at Honne Hotell og Konferansesenter AS (HHK) er solgt fra SKI til eiendomsselskapet Skogbrukets Konferansesenter AS (SKS). Aktivt Skogbruk Aktiviteten i Aktivt Skogbruk øker fortsatt, og resultatet i 2011 ble 482 kurs mot 452 i Kvinneandelen på kursene er i snitt 19 %, men varierer mye både mellom fylkene og med forskjellige kurstyper. Instruktørene er den viktigste ressursen i Aktivt Skogbruk, og SKI legger stor vekt på å vedlikeholde instruktørkorpset gjennom rekruttering av nye og utvikling av eksisterende. I 2011 har 7 nye instruktører gjennomført grunnopplæring (hogstteknikk, motorsag og pedagogikk), og det er gjennomført oppfølging og påbygning av instruktørene i flere emner. Samtidig er det viktig at den ressursen instruktørene representerer blir utnyttet også på andre områder, og styret er tilfreds med at stadig flere Elgku beiter salix. Foto: Terje Johannessen instruktører nå blir engasjert til lokalt aktiviserings- og prosjektarbeid. I 2011 har SKI utarbeidet en modell for bruk av Aktivt Skogbruk i arbeidslivsfag i ungdomsskolen, og noen av instruktørene er allerede engasjert i slike opplegg lokalt. Stadig mer av det manuelle arbeidet i norsk skogbruk utføres av utenlandsk arbeidskraft. I 2010 ble utarbeidet kursmateriell på polsk, russisk og engelsk i viktige tema som planting og ungskogpleie, og i 2011 ble heftene også oversatt til slovakisk. For taubanemannskap er det i 2011 utarbeidet læremidler på engelsk, latvisk og polsk, basert på temaboken om taubanedrift som kom i Andre kurs og arrangement Også utenom Aktivt Skogbruk har det vært en gledelig økning i kursaktiviteten, og SKI har i 2011gjennomført 97 kurs/arrangementer med i alt 3515 deltakere, mot 61 kurs og 2000 deltakere i Hele denne økningen skyldes et stort antall kurs i temaet «Feltkontroll av hjorteviltkjøtt». Kurset er utarbeidet i samarbeid med Norges Skogeierforbund og i nær dialog med Mattilsynet, og ble først testet ut i I 2011 ble det så utdannet 9 instruktører, og disse har arrangert i alt 47 kurs med 1447 deltakere over hele landet. Ordningen med egengodkjenning av hjorteviltkjøtt var i 2011 underlagt kontroll fra ESA (kontrollorganet for EØS-avtalen), og SKIs rolle i opplæring av jegerne ble karakterisert som svært tilfredsstillende. De to siste årene har SKI også hatt ansvar for et stort hjorteviltseminar, og «Hjortevilt 2011» ble arrangert på Hafjell i april med 250 deltakere. Arrangementet er dermed landets største seminar innenfor dette fagområdet, og styret er meget tilfreds med at SKI med «feltkontrollørkurset» og hjorteviltseminaret har etablert seg som en viktig tilbyder av kurs- og kompetansetiltak innenfor viltsektoren. 4

5 SKI hadde også medansvar for HMS-sesjonen under Skog og Tre arrangementet på Gardermoen i juni, og har ellers bidratt med faginnslag på en rekke kurs og samlinger for skogbruksfunksjonærer over hele landet. Skolerettet arbeid «Lære med skogen» er fortsatt et av de mest brukte miljølæreprogrammene i den norske grunnskolen, og statistikk innhentet fra skolene viser at ca elever har benyttet større eller mindre deler av programmet i Vi har i 2011 fortsatt med fornying og utvikling av de digitale læremidlene, med etablering av det nye nettstedet «Skogveven» som det viktigste tiltaket. Antall unike brukere på nettsidene under «Skoleskogen» var i 2011 det største vi har hatt ( brukere). Dette viser at satsingen på digitale læremidler og informasjon på nett treffer bra, og styret mener det er nødvendig å fortsette dette arbeidet dersom Lære med skogen skal beholde sin gode posisjon framover. Styret er også tilfreds med at Lære med skogen nå har befestet sin plass som en viktig del av naturlæreprogrammet «Den naturlige skolesekken». De siste årene har den tradisjonsrike skoleskog-plantingen fått ny giv, og i 2011 ble det gjennomført plantedager med 248 skoleklasser landet rundt. På disse dagene satte elevene ut nesten trær, i de fleste tilfelle initiert og støttet av fylkesskogselskapenes konsulenter i fylkene. Øvrige prosjekter Det store prosjektet «Nasjonalt kompetanseløft for skogbrukets arbeidskraft» kom skikkelig ut av startgropa i 2011, og SKI har med dette prosjektet for første gang etablert et tilbud spesielt rettet mot maskinførere og entreprenører i skogbruket. Prosjektet startet med en omfattende kartlegging av kompetansebehov hos norske skogsentreprenører og deres oppdragsgivere, og på denne bakgrunn er det gjort en prioritering av aktuelle kurs og andre tiltak. Det er utdannet to norske instruktører i RECO; et kurs som er utviklet av svenske «Skogforsk» og som handler om økonomisk og rasjonell kjøring av skogsmaskiner i felt. To prøvekurs med i alt 31 deltakere ble kjørt i 2011, og tilbakemeldingene er meget gode. Gjennom prosjektet er det knyttet nye kontakter og etablert samarbeid med både svenske og norske aktører innenfor dette fagmiljøet, og flere nye tilbud vil bli utviklet i tiden som kommer. Styret er meget tilfreds med at SKI nå er på banen med et attraktivt tilbud til denne målgruppen. I 2010 satte landbruksministeren søkelys på manglende planting etter hogst, og forvaltningen fikk beskjed om å intensivere kontroll og oppfølging av de største avvikene. SKI har lenge arbeidet med økonomiske modeller for optimal plantetetthet, og i 2011 ble det gjennomført et prosjekt som resulterte i en «Standard for utplantingstall for gran i Innlandet». Alle sentrale skogbruksaktører står bak denne standarden, og prosjektet har fått stor oppmerksomhet og skapt ringvirkninger også i andre deler av landet. Internasjonalt arbeid SKI har gjennom flere år hatt et internasjonalt engasjement gjennom Norwegian Forestry Group (NFG as), der SKI er medeier og for tiden har styrelederen. I 2011 fikk SKI tilsagn om 9 mill. kr i bevilgning til et 3-årig prosjekt i Tadsjikistan. I tillegg har vi hatt engasjement i Etiopia og Kosovo, og styret konstaterer at investeringene som de siste årene er gjort på dette området nå gir gode resultater. I vårt samarbeid med Foundation for Environmental Education (FEE) har vi koordinert det internasjonale skoleprogrammet Learning About Forests (LEAF) også i Som en viktig del av dette arbeidet er det tilrettelagt skoleskogplanting i 48 land (inkludert Norge) der elever har plantet trær med økonomisk støtte fra Panasonic Japan, og med «skog og klima» som hovedtema for aktiviteten. Datterselskapene Fra årsskiftet 2010/11 opprettet SKI datterselskapet Skogbrukets Servicesenter AS, og alle regnskaps-tjenester, IKT-oppdrag og konsulentoppdrag er kanalisert gjennom dette selskapet. Omfanget av slike oppdrag har utviklet seg positivt gjennom året, og kundene er i all hovedsak SKIs medlemsorganisasjoner og samarbeidspartnere på det faglige området. Av spesielle nye oppdrag i 2011 nevnes regnskapsførsel for Skogeierforbundet samt nye nettsider for tidsskriftet Skog ( no) og for Skogeierforbudet ( Det er også skrevet kontrakt om utarbeiding av nye nettsider for Skogselskapsfamilien. Styret mener dette er i tråd med de strategiske vurderingene som lå til grunn for opprettelse av det nye selskapet, samtidig med at disse oppdragene også gir et positivt bidrag til virksomhetens økonomiske resultat. Honne Hotell og Konferansesenter AS (HHK) har siden 1994 vært et heleid datterselskap av SKI. Styret har i lengre tid drøftet om det er mer hensiktsmessig å knytte hotellet sterkere til eiendomsselskapet Skogbrukets Konferansesenter AS (SKS), og med virkning fra årsskiftet 2011/12 ble det gjennomført et salg av HHK fra SKI til SKS. Styret mener dette var en riktig disposisjon, og at den nye strukturen gir ryddige forhold og bedre mulighet til å profesjonalisere driften for alle selskapene på Honne. 5

6 Utfordringer framover Styret registrerer at SKI de siste årene hatt en meget positiv utvikling både når det gjelder faglig aktivitet, omdømme og oppdragsportefølje. For å fortsette den positive utviklingen, er det nødvendig at bedriften er endrings- og utviklingsorientert, slik at de tjenester og produkter som tilbys framstår som aktuelle og nyttige. Dette er en utfordring for en liten bedrift med et bredt spekter av oppgaver, men er helt nødvendig om den gode utviklingen skal fortsette. Sårbarhet i forhold til både fag- og driftsoppgaver er også en utfordring for en liten organisasjon, og styret oppfordrer administrasjonen til å finne back-up og samarbeidsløsninger som reduserer denne sårbarheten. Tilgang på riktig kompetanse og rekruttering av fag-folk er en generell utfordring for bransjen. SKI er nå inne i et generasjonsskifte, og begynner å merke at konkurransen om dyktige fagfolk har blitt hardere. For SKI som kunnskapsbedrift er tilgang på dyktige medarbeidere en virksomhetskritisk faktor, og styret mener derfor at rekrutteringsarbeidet må vies enda større oppmerksomhet i tida framover. Arbeidsmiljø, likestilling og økonomi SKI er tilknyttet Bedriftshelsetjenesten Innlandet gjennom en timerammeavtale, og i 2011 har BHT Innlandet bistått bedriften med vurdering av arbeids-plassene til nye medarbeidere. Det har ikke forekommet ulykker eller skader hos ansatte i forbindelse med arbeid i Årets sykefravær er 3,4 %, hvorav 1,5 % gjelder korte fravær knyttet til egen eller barns sykdom, mens 1,9 % skyldes langtidsfravær. SKIs styre består av sju medlemmer, hvorav to kvinner. Av instituttets 23 ansatte ved årsskiftet var 7 kvinner. Aktivt Skogbruks instruktørkorps teller i dag totalt 49 instruktører, hvorav én kvinne. Instruktørene utførte i alt 7 årsverk for SKI i Virksomhetens aktiviteter medfører verken forurensing eller utslipp som kan være til skade for det ytre miljø. Selskapet har ingen FoUvirksomhet ut over en nødvendig faglig og metodisk utvikling av egne kurs og øvrige produkter. SKIs virksomhet er avhengig av gode samarbeidsforhold til en rekke instanser, organisasjoner og be- drifter innenfor og utenfor skogbruksnæringen. Landbruks- og matdepartementet er en betydelig bidragsyter til SKIs prosjektmidler, og styret merker seg den betydning departementet tillegger SKI som opplærings- og etterutdanningsinstitusjon i skogbruket. Voksenopplæringsmidler og prosjektmidler fra andre samarbeidspartnere utgjør også viktige økonomiske bidrag til virksomheten. Styret ønsker å takke alle instituttets samarbeidspartnere og de ansatte for sam-arbeid og innsats i SKIs regnskap for 2011 viser en omsetning på kr , og et overskudd på kr etter finansinntekter. Årets overskudd legges til annen egen-kapital. Datterselskapet Skogbrukets Servicesenter AS hadde i sitt første driftsår en omsetning på kr , og et overskudd etter skatt på kr , slik at konsernet hadde et samlet overskudd på kr i meldingsåret. Styret bemerker at årets overskudd dels skyldes at en større inntektspost i realiteten hører til i regnskapet for 2010, slik at resultatet for de to årene må sees i sammenheng. Årets regnskap viser allikevel en betydelig forbedring i både omsetning og resultat, noe styret er svært tilfreds med. Styret mener at regnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets økonomiske stilling, og at forutsetningen om fortsatt drift er til stede. Årsregnskapet for 2011 er satt opp under denne forutsetning. Biri, Mikael Løken Thomas Meinich Arne Bardalen Styreleder Nestleder Svein M. Søgnen Trygve Enger Trude Hagen Hansen Eva Christine Skagestad Sjur Haanshus adm.dir. 6

7 Skogbrukets Kursinstitutt konsernregnskap Resultatregnskap 2011 Note SKI Konsern SKI Prosjektinntekter Kursavgifter og materiell Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Voksenopplæringsmidler Sum driftstilskudd Sum driftsinntekter og tilskudd Kostnader kurs og prosjekter Lønnskostnad Kostnader lokaler Kontor og administrajons kostnader Reiser, møter, markedsføring Avskrivning Innkommet på tidl. avskr. fordr Tap på fordringer Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter Verdiøkning markedsbaserte aksjer/andeler Andre finansinntekter Sum finansinntekter Finanskostnader Annen rentekostnad Verdireduksjon markedsbaserte aksjer/andeler Andre finanskostnader Sum finanskostnader Netto finansposter Resultat før skattekostnad Skattekostnad Årsresultat Disponering av årsresultatet Overført til annen egenkapital Sum disponeringer

8 Skogbrukets Kursinstitutt konsernregnskap Balanse 2011 EIENDELER Note SKI Konsern SKI Note SKI Konsern SKI EGENKAPITAL OG GJELD Anleggsmidler Varige driftsmidler Maskiner, inventar o.l Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Aksjer i datterselskap Aksjer og andeler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Fordringer på konsernselskap Sum fordringer Markedsbaserte aksjer Sum investeringer Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Innskutt egenkapital Kapitalkonto Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelse Utsatt skatt Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Gjeld til datterselskap Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum gjeld og egenkapital Biri, Mikael Løken Styreleder Thomas Meinich Nestleder Arne Bardalen Trygve Enger Trude Hagen Hansen Eva Christine Skagestad Svein M. Søgnen Sjur Haanshus adm. direktør 8

9 Noter til regnskapet Note 1 - Regnskapsprinsipper Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse og noteopplysninger og er avlagt i samsvar med regnskapslov og god regnskapsskikk i Norge for små selskaper gjeldende pr. 31. desember Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper og klassifiseringen av eiendeler og gjeld følger regnskapslovens definisjoner. Ved anvendelse av regnskapsprinsipper og presentasjon av transaksjoner og andre forhold, legges det vekt på økonomiske realiteter, ikke bare juridisk form. Betingede tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, kostnadsføres. Konsernregnskap Skogbrukets Kursinstitutt utarbeider konsernregnskap med det heleide datterselskapet Skogbrukets Servicesenter AS. Sammenligningstallene for 2010 tilsvarer SKI for 2010, da 2011 Skogbrukets Servicesenter AS sitt første driftsår. Ved konsolidering er kontinuitet lagt til grunn. Alle interne transaksjoner er eliminert, herunder også egenkapital og fordringer/gjeld. Inntektsførings- og kostnadsføringstidspunkt - sammenstilling Inntekt resultatføres som hovedregel når den er opptjent. Inntektsføring skjer følgelig normalt på leveringstidspunkt ved salg av varer og tjenester. Driftsinntektene er fratrukket rabatter, bonuser og fakturerte fraktkostnader. Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiftene kan henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper. Varige driftsmidler Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Alle leieavtaler kostnadsføres som vanlig leiekostnad, og klassifiseres som ordinær driftskostnad. Ordinære avskrivninger er beregnet lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid med utgangspunkt i historisk kostpris. Finansielle eiendeler Markedsbaserte aksjer, obligasjoner og andre finansielle instrumenter klassifisert som omløpsmidler vurderes til virkelig verdi i tråd med regnskapslovens 5-8. Selskapets øvrige investeringer i aksjer og andeler er vurdert til anskaffelseskost. Disse investeringer nedskrives til virkelig verdi ved et verdifall som ikke forventes å være forbigående. Skatt Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 28% på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Fordringer Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventede tap. Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnad Selskapet har pensjonsordninger som gir de ansatte rett til avtalte fremtidige pensjonsytelser, kalt ytelsesplaner. Årlig innbetaling til forsikringsselskapet, herunder årlig premie samt innbetaling til premiefondet kostnadsføres som pensjonskostnad. Pensjonskostnaden klassifiseres som ordinær driftskostnad og er presentert sammen med lønn og andre ytelser. Pensjonen tilfredsstiller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Note 2 - Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser m.m. SKI Konsern SKI Lønnskostnader mm Lønninger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre ytelser Lønnskostnader Antall årsverk 21 21,5 I tillegg har instruktører i Aktivt Skogbruk utført til sammen 7 årsverk. I Skogbrukets Servicesenter AS har det kun vært ansatte i deler av året, pr var det ingen ansatte i selskapet. Daglig leder og øvrige tjenester er innleid fra Skogbrukets Kursinstitutt etter behov. Skogbrukets Kursinstitutt: Godtgjørelse ( i kroner ) Lønn adm. direktør Ytelse til pensjonsforpliktelse Andre ytelser Styrehonorar Revisor Kostnadsført honorar til revisor for 2011 utgjør kr for revisjon, kr for andre attestasjoner og kr for annen rådgivning. Alle beløp er oppgitt hensyntatt forholdsmessig fradrag mva. Tilsvarende for konsern. Betinget pensjonsforpliktelse vedrørende administrende direktør Skogbrukets Kursinstitutt inngikk i 2003 en avtale med daværende administrende direktør om en betinget pensjonsytelse som ble revidert i Ved ansettelse av ny administrerende direktør i 2008, ble det inngått tilsvarende avtale om førtidspensjon fra år med 66 % av lønn. Den betingede forpliktelsen er pr beregnet å være kr Pensjonsforpliktelse ved periodens begynnelse Resultatført pensjonskostnad i perioden Balanseført pensjonsforpliktelse ved periodens slutt Pensjonskostnad Nåverdi av årets pensjonsopptjening 0 Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen Resultatført aktuarielt tap (gevinst) ( ) Netto pensjonskostnad Følgende økonomiske forutsetninger er lagt til grunn: Diskonteringsrente 3,80 Årlig lønnsvekst 3,50 Årlig økning i G 3,25 Årlig regulering av pensjoner 3,25 Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring. Selskapet har to ansatte som har tatt ut AFP etter gammel ordning, og framtidig AFP forpliktelse er aktuar beregnet etter NRS 6 og NRS 6a pr til kr inklusive arbeidsgiveravgift. 9

10 Avsetning knyttet til egenandel AFP etter gammel ordning frem til fylte 67 år inkl. aga Avsetning for fremtidige premier knyttet til underdekning i gammel ordning inkl aga Oppført forpliktelse i regnskapet pr Note 3 - Varige driftsmidler SKI/konsern Skogbrukets Servicesenter AS har ingen varige driftsmidler. Skogbrukets Kursinstitutt har følgende: Inventar Inventar Anskaffelseskost Utrangering driftsmidler Tilgang driftsmidler Avgang driftsmidler 0 0 Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Bokført verdi Årets avskrivning Økonomisk levetid Avskrivningsplan 3-10 år Lineær Note 4 - Aksjer og andeler i andre selskaper SKI/konsern Skogbrukets Kursinstitutt har følgende aksjer og andeler: Anskaf- Balanse- EK siste Resultat siste Eierandel felseskost ført verdi årsregnskap årsregnskap Anleggsmidler: Skogbrukets Servicesenter AS 100 % Skogbrukets Konferansesenter AS 34,9 % Norwegian Forestry Group AS 16,7 % Sum Note 5 - Mellomværende med selskap i samme konsern SKI/konsern Skogbrukets Kursinstitutt har følgende mellomværende med datterselskap og tilknyttet selskap: Fordring datterselskap Skogbrukets Servicesenter AS Gjeld til datterselskap Honne Hotell og Konferansesenter AS Note 7 - Kontanter m.m Skogbrukets Kursinstitutt: Av likvide midler er kr bundet til skyldig skattetrekk og innsatt på egen bankkonto. Konsern: Av likvide midler er kr bundet til skyldig skattetrekk og innsatt på egen bankkonto. Note 8 - Egenkapital Skogbrukets Innskutt Annen Kursinstitutt egenkapital egenkapital Sum Egenkapital pr Årets resultat Egenkapital pr Konsern Innskutt Annen egenkapital egenkapital Sum Egenkapital pr Årets resultat Egenkapital pr Note 9 - Skattekostnad konsern Skogbrukets Servicesenter AS er en skattepliktig enhet. Årets skattekostnad består av: Betalbar skatt Endring utsatt skatt Netto skattekostnad Årets betalbare skatt fremkommer som følger: Resultat før skatt Endring midlertidige forskjeller Grunnlag betalbar skatt % betalbar skatt Midlertidige forskjeller: Endring Fordringer Sum Bokført utsatt skatt Alle midlertidige forskjeller kan utlignes, og dette er gjennomført ved beregning av utsatt skatt. Aksjene i Honne Hotell og Konferansesenter AS er solgt til Skogbrukets Konferansesenter AS til bokført verdi i Fordring tilknyttet selskap Skogbrukets Konferansesenter AS Note 6 - Markedsbaserte aksjer og andeler SKI/konsern Skogbrukets Kursinstitutt har følgende aksjer og andeler: Anskaf- Balanseført- Markeds- Eierandel felseskost verdi verdi Omløpsmidler: DnB NOR Health Care 0 % DnB NOR Global 0 % DnB NOR Europa 0 % Sum

11 11

12 Faglig virksomhet Aktivt Skogbruk I 2011 er det gjennomført 482 tiltak, med til sammen deltakere. Fordeling av faginnhold for de gjennomførte tiltakene var (fjorårstall i parentes): biologiske emner 12 % (18 %), økonomisk-administrative emner 3 % (2 %) og tekniske emner 79 % (74 %). For 6 % (6 %) av tiltakene har instruktørkompetansen vært benyttet til andre lokale skogbruksaktiviteter som skogdager, skogkvelder ol. Kvinnedeltakelsen på skogbrukstiltak i Aktivt Skogbruk i 2011 var i gjennomsnitt på ca. 19 %. Deltakelsen varierer for ulike kursvarigheter: 16 % for 4 timer, 13 % for 7,5 timer, 17 % for 10 timer, 9 % for 15 timer, 13 % for 52,5 timers kurs og på arrangement med bruk av innleid instruktør 36 %. Kvinneandelen på skogbrukstiltakene i Aktivt Skogbruk varierer også fra fylke til fylke. Regionalt og lokalt nettverks- og kontaktarbeid Kontakten med lokalskogbruket har vært en viktig opp-gave og det er gjennomført flere arrangement som har samlet både instruktører, offentlig forvaltning og andre ansatte knyttet til lokal skogbruksnæring. Dette gir mulighet til nettverksbygging samtidig som arrangementene har vært viktige arenaer for faglig kunnskapsutveksling. På noen av arrangementene har instruktørene hatt en sentral rolle og bidratt med faglig innhold. Felles for alle er at fylkesmennene har vært viktig og sentral i gjennomføringen. Denne type arbeid har vært gjennomført i Buskerud, Oppland/Hedmark, Møre og Romsdal, Vestlandsfylkene, Sør-Trøndelag og Aust-Agder. For å gjøre kunnskapstilbudet tilgjengelig er nettverksbygging og samarbeid med alle skogbruksaktørene en prioritert arbeidsoppgave for instruktørene. Å samarbeide tett med lokale fagpersoner og organisasjonenes lokale tillitsvalgte er viktig for å lykkes med å spre skogbrukskunnskapen lokalt. I tillegg har instruktørene kontakt med blant annet skoler, elever og 4H. Dette har både en rekrutterings- og en skogbruksfaglig side som handler om opplæring 12 Utviklingen av Aktivt Skogbruk-kurs de siste 10 år. av ungdom til skogbruksnæringen. Bruken av Aktivt Skogbruk sitt kursopplegg har vært økende som del av undervisningstilbudet i ungdomskolen. Aktivt Skogbruk har i mange år presentert sitt tilbud på Internett, med både kursbeskrivelser og kalender med oversikt over lokale kurstilbud. Antall mennesker som søker seg fram til våre kunnskapstilbud, er økende. Instruktøropplæring I 2011 er det gjennomført følgende instruktørkurs: Bruk av skogbruksplan, grunnkurs Din skog dine muligheter (innføringskurs for skogeiere), grunnkurs Hogst, motorsag og pedagogikk, grunnkurs Skatt og skogfond, etterutdanning Taubane, etterutdanning RECO (rasjonell økonomisk skogsmaskinkjøring), grunnkurs Instruktører i ungdomsskolesammenheng, samling. Kursutvikling og læremidler Utviklingsarbeidet har i 2011 vært innenfor: Praktisk undervisningstilbud i ungdomsskolen Det er samarbeidet med Trysil ungdomsskole om utvikling og tilrettelegginga av undervisningstilbud for ungdomsskoleelever. Tilbudet er knyttet til det nye arbeidslivsfaget og skal gi elever bedre innsikt i yrker for sitt eget utdanningsvalg

13 Aktivt Skogbruk-Kvalitetssikring-sertifisering Fra første dag har det vært arbeidet med å sikre god kvalitet på Aktivt Skogbruk. Det er nedfelt bl.a. i håndbok for studieledere og kursledere. For å dokumentere og sikre kvaliteten til ulike formål eksisterer det allerede en del utredninger og vurderinger vedrørende: ISO-sertifisering HMS-arbeid dokumentert opplæring Kobling mot skoleverket: Lærlingeordninger Aktivt Skogbruk som en del av formell kompetanse. Lære med skogen Årets evaluering viser at 50 % av skolene bruker undervisningsprogrammet Lære med skogen. I løpet av skoleåret 2010/2011 rapporterer skolene at elever benyttet deler av Lære med skogen programmet. I tillegg har unike brukere benyttet seg av våre nettbaserte læremidler i Det er gjort en del forberedende arbeid for å sikre kvalitetsforbedring og dokumentasjon innen Aktivt Skogbruk både nasjonalt og eventuelt internasjonalt. Skogsdrift med taubane Det er produsert instruksjonskort i lommeformat med konkrete henvisninger for utvalgte arbeidsoperasjoner beregnet for utenlandsk arbeidskraft på språkene engelsk, polsk og litauisk. Kortene skal benyttes ute i terrenget i forbindelse med det praktiske arbeidet. Fra 2010 foreligger temaboken som dekker fagområdet. Utenlandsk arbeidskraft Det er utarbeidet kurshefter om planting og ungskogpleie på slovakisk, beregnet på sesongarbeidstakere fra Slovakia. Heftene er i A5 format og inneholder utvalgte momenter for målgruppen. Heftene, og annen relevant informasjon, kan fritt lastes ned fra kunnskapsskogen. Skogbrukets arbeidskraft Innsatsen her har i sin helhet gått til arbeidet med kartlegging av kompetanse blant maskinførere. 50 entreprenører/bedrifter hvor daglig leder eller tilsvarende ble intervjuet og maskinfører observert. Fordelt på landsdel: Nordafjells 17, Østlandet 23, Sørlandet 5 og Vestlandet 5 bedrifter. Din gård dine muligheter Kurset er et tilbud til de som ønsker å utvikle ny næring på egen gård. Kurset er todelt og i 2010 ble kursdelen «Vei i veiledninga» utviklet. Denne kursdelen er beregnet på konsulenter, næringssjefer, ansatte i landbruksforvaltningen og andre i hvordan de kan veilede grunneiere i utvikling av ny næring. I 2011 er det utviklet kurskonsept, laget oppgaver til kurshefte og laget innholdsbeskrivelse til kurshefte, samt powerpointpresentasjoner som er brukt og utviklet for senere kurs i «Din gård dine muligheter». Kursmodulen «motivasjon og egenutvikling» er testet ut overfor 40 bønder på en samling på Rødberg januar «Ressurskartleggingsskjema for egen gård» er testet ut av kursdeltakere på testkurs i Buskerud våren Antall elever som har benytter Lære med skogen i sin undervisning rapportert fra skolene. Skolene rapporterer også at de gjennomsnittlig benyttet Lære med skogen 2-5 ganger i året og at den største bruken skjer tverrfaglig i enkelt timer. I tillegg til evalueringen fra skolene har vi statistikk for bruk av Lære med skogens nettbaserte læremidler (tabell 1.) og unike brukere. Dette er bruk som i vesentlig grad blir gjort av enkeltelever og skoleklasser. Statistikken viste at vi i løpet av 2011 hadde unike brukere mens vi i 2010 hadde unike brukere. Endringene i antall unike brukere fra 2011 ligger i en økning i antall brukere på Treveven, Energiveven og Skoleskogen, mens det er en reduksjon i aktiviteten på Kongleposten. Det totale antallet brukere er det største siden starten av Skoleskogen på nett. Det ser ut til at brukerne i større grad enn tidligere er engangsbrukere benytter seg av enkelt aktiviteter/ temaer. Dette medfører at den totale bruken går noe ned sammenlignet med Sider Besøk Unike brukere Kongleposten Energiveven Treveven Uteskoleveven Skoleskogen Sum Sum Sum Sum Sum Bruk av nettbaserte læremidler

14 Samarbeidsutvalget Samarbeidsutvalget har hatt ett møte hvor det er blitt diskutert hvilke oppgaver LMS prioriterer framover. Det er også blitt drøftet de mulighetene og utfordringene som ligger i videreutvikling av inkludert framdriften i utviklingen av «Skogveven» med bred inngang til skog og skogbruk. Samarbeidsutvalget har også drøftet betydningen av at Lære med skogen har fått en plass i arbeidet med Den naturlige skolesekken. Fylkeskontakter Av rapporteringen fra fylkeskontaktene framkommer det god aktivitet hos mange av fylkene, mens andre har lav/ingen aktivitet. Omfanget av etterutdanningskurs for lærere er falt til ett ubetydelig nivå, og det er en utfordring å finne arbeidsmåter som kan endre dette på kort sikt. Antall elever på skoleskogdager er litt høyere enn sist år. Det er arrangert 2 samlinger for LMS fylkeskontakter. Første samling i august i Elverum og andre samling på Honne i desember. Lokalt kontaktnett Lokalt nettverk av kontakter spiller en stor rolle i den enkelte kommune. Aktiviteten er forsøkt stimulert ved utsending av nyhetsbrev på nett, og oppfølging ved kontakt gjennom fylkesskogselskapene. Evaluering 2011 viser at 15 % av skolene har benyttet seg av tilbudet om bistand for praktiske aktiviteter som f eks skogplanting. Skolekontakt For å nå enkeltlærere i østlandsregionen har vi i samarbeid med Skogselskapene og Norsk Skogmuseum deltatt på Østlandske lærerstevne. Vi har også vært støttespiller til Det norske Skogselskap ved skoleskogdagene i Oslo. Sammen med Det norske Skogselskap/ Hedmark Skogselskap har vi deltatt i gjennomføring av skoleturuken ved Norsk Skogmuseum i juni. Skogselskapene gjennomfører en rekke skoleskogdager. Lære med skogen er representert i Forum for friluftsliv i skolen og bidrar aktivt i dette nettverket. Lære med skogen er også deltager i Den naturlige Skolesekken og bidrar med aktiviteter og støtte til aktuelle skoler. I samarbeid med Aktivt Skogbruk og fylkesskogselskapene er det arrangert 10 bioenergidager med om lag 650 elever. Figuren øverst til høyre viser at omfanget av elever som deltar på ulike typer skoleskogdager i regi av Skogselskapene. Gjennom rapporteringen fra fylkeskontaktene framkommer det at det er gjennomført i alt 2 lærerkurs med 115 deltagere. Den totale satsingen på lærerkurs i fylkene er falt til ett ubetydelig nivå, og det er en utfordring å finne arbeidsmåter som kan endre dette på kort sikt. Antall elever på skoleskogdager Skoleskogplanting Med økonomisk støtte fra Panasonic Japan gjennom det internasjonale skoleskogprogrammet Learning about Forests er det plantet trær med elever i 248 klasser rundt om i landet. Arbeidet er gjort sammen med opplæring knyttet til skogens rolle i en klimasammenheng. I samarbeid med Forest Europe sekretariatet i Oslo ble det i forkant av ministerkonferansen arrangert skoleskogplantinger flere steder i landet, i tillegg til aktiviteter i flere land rundt om i Europa. Nordisk/Internasjonalt samarbeid LMS har et nært samarbeid med de andre nordiske lands skogprosjekter overfor skoleverket. De nordiske prosjektene arbeider videre med tettere integrasjon i forhold til kurs og læremiddelutvikling. Gjennom samarbeid med det europeiske nettverket eu arbeides det også med politikkutforming og erfaringsutveksling i Europa. I denne sammenheng har vi bidratt på ett nettverksseminar i Tyskland for diskusjon om hvordan skoleskogarbeidet kan integreres i EU sin skogpolitikk. De nordiske skoleprosjektene har tidligere tatt initiativ til å etablere et samarbeid med den europeiske miljølæreorganisasjonen Foundation for Environmental Education (FEE). Vi overtok som internasjonal koordinator fra for programmet Learning about Forests (LEAF). Gjennom dette arbeidet har det blant annet vært arbeidet med skoleskogplanting. I 2011 har det blitt plantet trær i 48 land. Skog og klima har vært hovedfokus for LEAF dette året. Læremidler I løpet av år 2011 har hovedinnsatsen vært arbeid med produksjon av Skogveven. Arbeidet var planlagt avsluttet i 2011, men forsinkelser i arbeidet medfører videreføring av arbeidet ut i

15 De enkelte læremidlene: Kontinuerlig oppdatering Kontinuerlig oppdatering Kontinuerlig oppdatering. Kontinuerlig oppdatering Kontinuerlig oppdatering Teknologi og design i Skoleskogen. Ingen endringer Herr Sorbus. Ingen endringer Bli kjent med maur. Ingen endringer Matematikk i skoleskogen. Ingen endringer Mat i skoleskogen. Ingen endringer Fru Pinus. Ingen endringer Frøken Betula. Ingen endringer Planter og dyr der vi bor. Ingen endringer Vilt/fisk/friluftsliv perm. Ingen endringer Skogen - en fornybar ressurs. Ingen endringer Vegetasjonstyper feltbok. Ingen endringer Skogen - miljøtema i lærerutdanningen. Ingen endringer Interessekonflikter ved bruk av naturressurser. Ingen endringer. De store rovdyra. Ingen endringer Suseguri verdens miste arkeolog. Ingen endringer Markedsføring Lære med skogen programmet er markedsført til skoleverket gjennom direkte utsending av informasjon 1 gang i løpet av år I tillegg er det sent ut 3 nyhetsbrev. I tillegg kommer et antall annonseringer og presentasjoner i ulike fora. Øvrig faglig virksomhet Utenom Aktivt Skogbruk har det vært en gledelig økning i kursaktiviteten, og SKI har i 2011 gjennomført 97 kurs/arrangementer med i alt 3515 deltakere, mot 61 kurs og 2000 deltakere i Hele denne økningen skyldes et stort antall kurs i temaet «Feltkontroll av hjorteviltkjøtt». Skogbrukets Arbeidskraft Hensikten med prosjektet «Nasjonalt kompetanseløft for skogbrukets arbeidskraft» er å kunne tilby målgruppene et helhetlig, oppdatert og nyttig kurstilbud over hele landet. Arbeidet i prosjektet startet opp i mai var et aktivt år med blant annet kompetansekartlegging, etablering av RECO som kurstilbud i Norge og igangsetting av utviklingsarbeid innen bedriftsutvikling og bedre planlegging av skogsdrift. Prosjektet hadde også medansvar for en HMS-sesjonen under Skog og Tre arrangementet på Gardermoen i juni. Kompetansekartlegging Hovedmålgruppen har vært entreprenører og deres ansatte, og kartleggingen ser på deres kompetanse. I tillegg har det vært en målsetting å kartlegge kompetansebehov hos oppdragsgivere som har direkte påvirkning på entreprenørens hverdag og handlingsrom. 50 entreprenører, samt deres «tilhørende» skogbruksleder (37 stk) fordelt over hele landet, ble intervjuet. De fleste av entreprenørene ble også besøkt ute i skogen. Målsettingen for kartleggingen har vært å avdekke kompetansebehov gjennom å finne de fagområdene hvor det er enten størst generell kompetansemangel, eller der det er størst sprik i kompetansen, dvs er størst potensiale for kompetanseheving. Følgende temaområder ble Hensikten med prosjektet «Nasjonalt kompetanseløft for skogbrukets arbeidskraft» er å kunne tilby målgruppene et helhetlig, oppdatert og nyttig kurstilbud over hele landet. Foto: Ole Bertil Reistad 15

16 belyst, ved hjelp av over 100 spørsmål: Administrative spørsmål, administrativ planlegging av drifter, bruk av digitale verktøy, maskinkunnskap, kjøreteknikk (lassbærer), arbeidsteknikk (hogstmaskin), arbeidsteknikk ved tynning, virkesutnytting og skogbrukets miljøstandard (Levende skog). Resultatene viser at det er stor variasjon i kunnskaper knyttet til de spørsmålene som ble stilt. Temaområdene digitale verktøy og planlegging viser størst spredning og dermed dårligst resultat. Videre viser holdnings- og kunnskapsspørsmålene knyttet til Levende Skog/ Skogbrukets miljøstandard også stor variasjon. Resultatene legges nå til grunn for videre utvikling av kompetansetiltak for både entreprenør/maskinfører og skogbruksleder. «RECO» I løpet av året har SKI inngått en avtale med Skogforsk i Sverige som har gitt SKI muligheter for å etablere RECO (Rational Efficient Cost Optimization) som et kurstilbud i Norge. RECO er et praktisk kurs i økonomisk kjøring og drivstofforbruk. I Norge har to instruktører blitt valgt ut og gitt opplæring for å kunne holde kurs for maskinførere i hele landet. Det er Ole Bertil Reistad og Terje Stubberud, begge dyktige og erfarne maskinførere, og allerede på førjulsvinteren var de i gang med å kjøre kurs. Kursopplegget består av en teoridag innendørs, og oppfølging ute i felt. Teoridagen kjøres for en større gruppe, maks 20 personer. Instruksjonen ute skjer i det enkelte maskinlag. Det beregnes ca. 4 timers oppfølging ute pr. maskinfører. Bedriftsutvikling Kartleggingen blant entreprenørene viste at bransjen har et forbedringspotensial innen bedriftsutvikling. Prosjektet har derfor jobbet med å etablere et selvstendig prosjekt innen dette fagområdet. Dette prosjektet har fått navnet «Bedriftsutvikling for skogbrukets entreprenører» og gjennomføres i tett samarbeid med Skog og Landskap. Prosjektet er treårig og avsluttes i Formålet med det nye prosjektet vil være å bidra til å gjøre entreprenører i det norske skogbruket mer robuste, velfungerende og konkurransedyktige gjennom å kunne tilby et forskningsbasert kompetansetilbud innen bedriftsutvikling. Utvikling av kurs og læremidler til bruk for ikkeskandinavisk sesongarbeidskraft Skogsdrift med taubane skjer i stor grad med innleid fremmedspråklig arbeidskraft. Dette medfører store utfordringer for opplæring og kommunikasjon. Som en videreføring av arbeidet med temaboken om skogsdrift med taubane er det derfor produsert instruksjonskort i lommeformat. Kortene skal benyttes ute i terrenget i forbindelse med det praktiske arbeidet med konkrete henvisninger for utvalgte arbeidsoperasjoner. Kortene foreligger på språkene engelsk, polsk og litauisk i tillegg til norsk. Rekruttering I forbindelse med forvaltningsreformen har fylkeskommunen fått ansvar for rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket. I Oppland har fylkeskommunen sammen med fylkesmannen og landbruksorganisasjonene utviklet en helhetlig strategi for satsningen, kalt RULL. SKI har vært sterkt involvert i dette arbeidet, både gjennom deltakelse i arbeidsgrupper og representasjon i styringsgruppa. SKI har fått i oppdrag av RULL å utføre en kartlegging av eksisterende kurs og kurstilbydere i Oppland. Denne kartleggingen ferdigstilles i Norske RECO-instruktørene Terje Stubberud (v) og Ole Bertil Reistad under opplæring av Anders Mörk fra Skogforsk, Sverige. Foto: Svein Erik Madssveen, «Anleggsmaskinen». 16 I regi av RULL er det utviklet et videregående opplæringstilbud til nye gardbrukere uten landbruksfaglig bakgrunn (Voksenagronomen). SKI har i samarbeid med Valle Videregående bidratt med skogfaglig kompetanse i dette opplegget. SKI er videre representert i et lærings og utviklingsteam (LUT) ved Valle videregående skole. Dette er et kontaktforum for diskusjon av utfordringer og muligheter innen skogbruksopplæring i en bred sammenheng.

17 Bioenergi Bioenergikjeden video Økt tilgjengelighet til skogressursene Den årlige fagsamlingen for utvikling og formidling av kompetanse innen veg og transport ble arrangert i Rosendal, Hardanger, med hovedtema Skogsveger og skredfare. Vegbygging og skogsdrift i bratt terreng og skredutsatte områder krever kunnskaper i kvartærgeologi, hydrologi, og tiltak for å forebygge erosjon og risiko for skred. Dette gjelder både for forvaltning i kommunene og ved utøvende drift, bruk av taubane eller hogst- og gravemaskindrifter. Bioenergi som fagområde er sammensatt og ikke alltid lett å sette seg inn i. For å forenkle og å gjøre informasjonen mer praktisk og instruktiv har SKI produsert en rekke videosekvenser fra hele kjeden; fra hogst til forbrenning i fyrkjelen. Videoene er lagt ut på YouTube. Bioenergi - produksjon av skogsflis til energi - SKI-veileder nr. 5 Veilederen omhandler viktige forhold ved produksjon og bruk av energiflis, fra skogen til forbrenning i fyringsanlegget. Definisjoner på ulike typer råstoff og beskrivelse av uttak, flishogging og levering er også viktige innholdselementer. Veilederen er distribuert gjennom SLF til fylker og kommuner. Driftsteknikk Forebygging av løsmasseskred ved vegbygging veileder Det siste året har vist at flom og skred forårsaker store skader. Denne veilederen har som formål å gi kunnskap om faren for løsmasseskred ved bygging og drift av skogsveger i bratt terreng, og hvordan slike skred kan forebygges ved riktig oppbygging av vegkroppen og riktig utforming og dimensjonering av grøfter, kulverter og stikkrenner. «Skogsveger og skredfare» er utarbeidet på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet og Norges vassdrags- og energidirektorat, og er utarbeidet i samarbeid med Norges Geotekniske Institutt og Norges vassdrags- og energidirektorat. Veilederen kan lastes ned fra eller bestilles i papirutgave fra SKI. Samlingen ble gjennomført i samarbeid med FMLA i Hordaland og fagekspertise fra NVE og NGI. Arrangementet samlet 30 deltakere fra utøvende skogbruk, entreprenører, transportbrukere, forvaltning, og undervisnings- og forskningsinstitusjoner. Typetegninger for massive trebruer På oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet har SKI ledet arbeidet med utarbeidelse av typetegninger for trebruer med tverrspent skurlastdekke og tverrspent limtredekke. Tegningene er til hjelp for bedrifter/byggherer som ønsker å utnytte trevirke til estetisk gode og miljøvennlige brukonstruksjoner. Det er utarbeidet typetegninger for bruer med tverrspente dekker i skurlast og i limtre (for større konstruksjoner). Tegningene er publisert sammen med stål- og betongbruene på og kan skrives ut i A3 format og med generelle data og armeringslister i A4 format. SKI har hatt ansvar for prosjektledelse og publisering, mens SWECO AS har stått for etterregning av eldre brutyper og utarbeidelse av nye typetegninger. Økonomi, planlegging, forvaltning Forvaltningskurs for offentlig skogfunksjonærer I forbindelse med samlinger for skogbruksfunksjonærer i de enkelte fylker, har SKI tilbudt bistand med faglige innhold innen alle tema SKI har kompetanse på. Funksjonærene skal få faglig oppdatering og kunne bruke kursinnholdet i kontakt med skogeiere, politikere og allmennhet. I 2011 har SKI deltatt på funksjonærsamlinger i 7 fylker med tema som «Tap ved for tidlig hogst», «Plantetetthet» og «Markberedning», Tap ved tidlig hogst Det rapporteres stadig om at skog hogges når den står i sin beste vekst, og lenge før hogstmodenhetsalder. Dette 17

18 er først og fremst en problemstilling i de nye skogbruksområdene langs kysten, men forekommer oftere enn før også i de tradisjonelle skogstrøkene. SKI har tatt tak i denne problemstillingen og bidratt med foredrag om temaet på forvaltningskurs for offentlige funksjonærer. Det er også blitt utarbeidet et foreløpig resymé med hjelpemateriell. Hovedfokus har vært skogeiers tap ved avvirkning etter ungskogfasen, men før skogen er økonomisk hogstmoden. Dersom man i tillegg tar i betraktning biologisk hogstmodenhet og evne til å ta opp og lagre CO 2, vil effekten av å vente med avvirkning i de fleste tilfelle bli enda klarere. Skogbruksbeskatning I 2011 innledet SKI et samarbeid med FMLA Sør- Trøndelag, Agdenes Regnskapslag og Daldata om et kursopplegg beregnet på regnskapsførere med vekt på god forståelse av skogfondsordningen og riktig føring av dette i et regnskap. En viktig målsetting er at regnskapsførere skal kunne fungere bedre som rådgivere for skogeiere når det gjelder bruk av skogfond. Det ble gjennomført et vellykket 6 timers prøvekurs i desember, og prosjektet videreføres i 2012 både i Sør-Trøndelag og i andre deler av landet. Skogskjøtsel Standard for utplantingstall for gran i Innlandet I 2010 satte landbruksministeren søkelys på manglende planting etter hogst, og forvaltningen fikk beskjed om å intensivere kontroll og oppfølging av de største avvikene. SKI har lenge arbeidet med økonomiske modeller for optimal plantetetthet, og i 2011 ble det gjennomført et prosjekt som resulterte i en «Standard for utplantingstall for gran i Innlandet». Hovedhensikten med prosjektet har vært å etablere en anbefalt standard for utplantingstall etter hogst i granskog ved ulike bonitetsforhold. Alle sentrale skogbruksaktører står bak denne standarden, og prosjektet har fått stor oppmerksomhet og skapt ringvirkninger også i andre deler av landet. Miljøhensyn Norsk PEFC skogstandard I 2010 ble det gjennomført en revisjon med presiseringer av tidligere Levende Skog standard, som nå har navnet Norsk PEFC Skogstandard. I 2011 har det blitt gjort ytterligere presiseringer, og samlet gir disse endringene behov for oppdatering av informasjons- og kursmateriell. I samarbeid med Norges Skogeierforbund og PEFC Norge har SKI derfor startet en gjennomgang av heftet om standarden, samt at SKI sitt nettkurs revideres i tråd med endringene. Naturmangfoldloven og skogbruket Den nye naturmangfoldloven skaper noen utfordringer for skogbruket og for forvaltningen. Hva skal man forstå med de ulike bestemmelsene, hvordan er grensesnittet mot skogbrukets egne miljøstandarder og bærekraftforskriften til skogbruksloven? SKI etablerte et prosjekt i 2011 for å utarbeide informasjons- og/eller kompetansetiltak for skogeiere. Prosjektet skjer i samarbeid med NORSKOG og Norges Skogeierforbund. Arbeidet er startet opp med møter, grunnlagsarbeid og strukturering i 2011, og vil bli sluttført i Viltforvaltning Feltkontroll av hjorteviltkjøtt I 2010 utarbeidet SKI, i samarbeid med Norges Skogeierforbund og andre, en bransjestandard for feltkontroll av hjorteviltkjøtt. Denne standarden åpner for at en person på jaktlaget som er utdannet og godkjent feltkontrollør, skal kunne utstede erklæring for lagets hjorteviltkjøtt. Målet med en slik ordning er å bidra til mer legal omsetning av hjorteviltkjøtt og til større merverdi for mange ledd i verdikjeden og innen flere bransjer. Ordningen med godkjente feltkontrollører gir også muligheter for næringsutvikling tilknyttet distriktene og landbruket. SKI har i 2011 utdannet et landsomfattende instruktørkorps på til sammen 10 personer, slik at kurset kan tilbys på en enkel måte og til overkommelig pris i alle deler av landet. I 2011 ble det arrangert 47 kurs med i alt 1447 deltakere. I løpet av 2011 ble det også gjort en gjennomgang av alle aspekter med ordningen sammen med Norges Skogeierforbund, Mattilsynet, Animalia, Veterinærinstituttet og andre samarbeidspartnere. Bransjestandard for feltkontroll av hjorteviltkjøtt er revidert; det samme er fagheftet «Feltkontroll av hjorteviltkjøtt» og tilhørende erklæringsblanketter. Det er utviklet en nett-portal, som bl.a. inneholder informasjon om ordningen og om kursene, se 18

19 Hjortevilt 2011 For andre år på rad stod SKI som ansvarlig arrangør for det store seminaret «Hjortevilt», som i 2011 ble arrangert i Øyer. Konferansen trakk hele 225 deltakere. 14 forelesere ga forsamlingen ny kunnskap og reflekterte holdninger om hjorteviltet og om forvalting av elg, hjort og rådyr. Arrangementet har blitt en årlig hendelse, og forberedelsene til «Hjortevilt 2012» var godt i gang allerede ved årsskiftet. Elgbeitetaksering Beitetilgangen danner grunnlaget for vår store elgstamme, og taksering av beitet vil gi svar på stammens størrelse i forhold til bærekraftig forvaltning. For å skaffe solid faglig tyngde for kurs og materiellproduksjon, gjennomfører SKI takstarbeid. I 2011 ble det foretatt en re-taksering for Fron vest bestandsplanområde, som også ble taksert i Dette arbeidet gir erfaring og økt kunnskap om utvikling av beitetrykk og effekter av tiltak som blir igangsatt. Reiseliv og næringsutvikling Fisketurisme Gjennom et samarbeid med Norges Skogeierforbund og Norges Bondelags prosjekt «Fisketurisme Innland» har SKI gjennomført 1 kurs i fisketurisme i løpet av Hovedtemaene for kurset var: ressurskartlegging og regionale forhold for fisketurisme, markedet for fisketurisme, markedsføring, vertskapsrollen, fiskeguidens rolle, grunneierorganisering av fiske, produktutvikling, nettverksbygging og salg. Kompetansetiltak for økt næringsutvikling i og rundt vernede områder I samarbeid med Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund, NORSKOG og Norsk Bonde- og Småbrukarlag leder SKI et arbeid med kursutvikling, samlings- og nettbasert, rettet mot grunneiere, reiselivsaktører og andre bygdefolk som ønsker å skape næring i eller omkring verneområder i Norge. Prosjektet skal sluttføres i 2012 og er delfinansiert av KIL (Kompetanseutviklingsprogrammet i Landbruket). Høsten 2011 arrangerte SKI, Fylkesmannen i Oppland og «Mer Glød» i Gausdal en motivasjonskveld for bruk og vern i Gausdal, med fokus på Langsua Nasjonalpark. Nærmere 50 interesserte bygdefolk, grunneiere og reiselivsaktører deltok. Natur og kulturbasert næringsutvikling I samarbeid med Telemarksforskning og UMB har SKI vært engasjert av kommunene Sigdal, Rollag og Nore og Uvdal for gjennomføring av kursserien «Natur og kulturbasert næringsutvikling». 20 personer (reiselivsaktører, grunneiere og ansatte i kulturinstitusjoner) deltok. Kurset bestod av tre samlinger samt individuell veiledning mellom samlingene. Utgangspunktet for kursserien var vernet av Trillemarka / Rollagsfjell og mulighetene dette kunne gi for reiselivsutvikling og samarbeid om bygdeutvikling i regionen. Kvalitetssikring av Inn på Tunet - veileder Et nytt kvalitetssikringssystem for Inn på tunet ble integrert i KSL-systemet sommeren KSL-systemet har ikke tidligere omfattet skogbruk. SKI tok initiativ til opprettelse av en arbeidsgruppe bestående av arbeidstilsynet og 4H i tillegg til SKI. Denne gruppen gjennomførte en risikovurdering, samt beskrev kriterier knyttet til arbeidsoppgaver og aktiviteter i skog sett i sammenheng med det nye kvalitetssikringssystemet. Resultatet av arbeidet ble i 2011 samlet i en nettbasert veileder med tilbydere av Inn på tunet-tjenester som målgruppe. Digitale læringsarenaer/ Internett Nettkurs Ved årskiftet hadde SKI følgende nettkurs i drift: Bioenergi gardsanlegg og nye næringsmuligheter Smart bruk av skogfond Bygdebaserte Opplevelser Din skog dine muligheter Inn på Tunet Oppstart Inn på tunet Aktiviteter Vegetasjon og vekstvilkår Nettkurset Levende Skog-standarden ble høsten 2011 tatt ut for omarbeiding i henhold til Norsk PEFC skogstandard og forventes ferdig i april Nettkurset vil da hete: Norsk PEFC skogstandard. SKI har I løpet av året produsert et nettkurset Grindvev for BSF, nå Studieforbundet næring og samfunn. Internett Nettstedene og ble lansert høsten SKI har stått for design, utvikling og drifting på oppdrag av Norges Skogeierforbund. Nettstedene har felles publiseringsløsning. I løpet av året har SKI arbeidet med en rekke andre nettsider. I tillegg er det utført mer eller mindre omfattende justeringer og strukturendringer på andre sider. Instituttet har fokusert på bruk av sosiale medier i organisasjonssammenheng, og gjort det til en del av kompetanseområdet som tilbys oppdragsgiverne. Nettsteder for større seminarer og konferanser er en del av SKIs satsningsområde. I 2011 gjalt det arrangementene : 19

20 Hjortevilt 2011 Skog og tre Forest management and silviculture in the north Skogforum Videreutvikling og vedlikehold av eksisterende nettsteder: Europamesterskapet i orientering for skogbrukere 2011 ( Nettstedet til Norsk Dyremat ( no) Flommer ( SkogsNorge ( Norwegian forestry group ( The Three Rights Holders Group ( IFFA-web-site ( Typetegninger for bruer landbruksveger ( Internasjonalt arbeid SKIs har gjennom flere år hatt et internasjonalt engasjement gjennom Norwegian Forestry Group (NFG). Norwegian Forestry Group AS er et nettverksselskap som leverer tjenester internasjonalt basert på medlemmenes kompetanse innen skog-, miljø og naturressursforvaltning. Skogbrukets Kursinstitutt er aksjonær sammen med Det norske Skogselskap, Foran As, NORSKOG, Statskog SF og Skog og Landskap. SKI har for tiden styrelederen. Gjennom sitt engasjement i selskapet har SKI blitt involvert i utarbeidelse av en rapport for etablering av et opplæringssenter i Etiopia (Oppland skogselskap), og utarbeiding av læremidler i skogbruk i Kosovo. I desember 2011 fikk NFG tilsagn om 9 mill. kr i bevilgning til et 3-årig opplæringsprosjekt i Tadsjikistan hvor SKI får hovedansvaret for gjennomføringen. I 2011 har det vært arbeidet med å øke prosjektaktiviteten i Øst-Afrika, blant annet gjennom fase 2 av NFG sitt skogprogram i Sudan. Det er utarbeidet konkrete prosjektforslag sammen med organisasjonen Green Belt Movement og Det norske skogselskap for nye prosjekt i Kenya. SKI har også vært involvert i utarbeiding av NFGs prosjektforslag til oppfølging av pågående skogprogrammer i Uganda. Publikasjoner Hårstad, Gunnar O. Feltkontroll av hjorteviltkjøtt, faghefte, 1. utg Fergus, Tharan, Høydal, Øyvind Armand, Johnsrud, Truls-Erik, Sandersen, Frode, Schanche, Steinar. Skogsveger og skredfare veileder, 1. utg 2011 Rindal, Tord K. Bioenergi produksjon og bruk av energiflis fra skogen, 1. utgave 2011, hefte Norges Skogeierforbund og Skogbrukets Kursinstitutt Bransjestandard for feltkontroll av hjorteviltkjøtt, hefte, 1. utg 2011 Planting i Tadsjikistan. Foto: Knut J. Huse 20