Helhetlig russtatistikk

Transkript

1 Helhetlig russtatistikk Oslo kommune 2016 VELFERDSETATEN

2 Helhetlig russtatistikk Oslo kommune 2016 VEL har for andre år på rad samlet og analysert eksisterende rapporteringer innen rusfeltet i Oslo kommune. Hensikten er at Oslo kommune som helhet, bydelene, etatene, spesialisthelsetjenesten, frivillig og ideell sektor skal ha nødvendig oversikt og styringsdata slik at vi samlet sett kan gi tilbud som er i tråd med brukernes behov. Oversikt over bruk av tjenestetilbudene er basert på eksisterende data. Dette betyr at dataene som er benyttet i denne rapporten i all hovedsak er samlet for andre formål. Kvaliteten på de innrapporterte dataene er ulik, og så langt det er mulig har vi opplyst om dette. Vi ønsker å takke alle som har bidratt til å levere data til denne rapporten! Rapporten er skrevet av Kari Fauchald og Ragnhild Audestad, med bidrag fra Alf Mørkrid (ressursinnsats), Liselotte Flatabø (bolig), Kathrine Tveit Heggset (arbeid, frivillig og ideell sektor) og Lars Petter Jensen (ressursinnsats). Lilleba Fauske direktør Kari Fauchald prosjektleder Utgiver VEL, oktober 2017 Prosjektleder Kari Fauchald 2

3 Innhold Innhold Innledning Hovedtrekk for Oslo kommune Nøkkeltall fra bydel Levekår, planarbeid og brukermedvirkning Rus Bolig Institusjonsopphold i kommunale institusjoner Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Innsettelser i fengsel Fysisk og psykisk helse Sosial fungering og nettverk Arbeid, aktivitet og økonomi Ungdom og unge voksne Åpne rusmiljøer og personer med bostedsadresse utenfor Oslo Ressursinnsats Datakvalitet og metodiske utfordringer Vedlegg

4 1 Innledning Denne rapporten sammenstiller eksisterende data for personer som mottar tjenester for rusmiddelproblemer i 2016, og baserer seg på allerede eksisterende rapporteringer. Målet er at dette skal gi relevante styringsdata og være et godt beslutningsgrunnlag for tjenesteutvikling og tilbud til målgruppen i bydeler og Oslo kommune som helhet. Videre er det ønskelig at det skal bidra til bedre samordning og samarbeid mellom bydeler, etater, spesialisthelsetjeneste, ideelle og frivillige organisasjoner. Helhetlig russtatistikk ble første gang sammenstilt i Dette gjør at det er mulig å sammenligne bruk av tjenester mellom 2015 og Helhetlig russtatistikk omfatter: rusmiddelbrukere som søker eller får kommunale tjenester og/eller spesialisthelsetjenester på grunn av gjentatt bruk av alkohol, narkotika og/eller legemidler. Rapporten er basert på følgende eksisterende rapporteringer: BrukerPlan: Kartlegging av brukere som mottar tjenester av bydelene på bakgrunn av problematikk knyttet til rus eller rus og psykisk helse. BrukerPlan ble gjennomført i ti bydeler i Boligsosial kartlegging (GOBO): Årlig kartlegging i bydel av personer uten egnet bolig eller personer som står i fare med å bli det i løpet av de neste seks måneder. Velferdsetatens fagsystem (HK-Velferd): Gir oversikt over brukere og beboere ved Velferdsetatens (VEL) tjenestetilbud. Barneverntjenestens fagsystem (Familia): Gir oversikt over antall meldinger til barneverntjenesten på bakgrunn av foreldre eller barnets bruk av rusmidler samt antall henleggelser. Oversikt over tjenestetilbud overfor barn og unge som mottar tjenester eller er registrert på bakgrunn av rusmiddelbruk fra barnevernsvakten. Nasjonalt pasientregister (NPR): Gir oversikt over antall opphold i døgnbehandling og antall konsultasjoner i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). I tillegg har Oslo universitetssykehus (OUS) og Akershus universitetssykehus (Ahus) bidratt med antall LAR-pasienter. IS24/8: Ressurs- og kompetanseoversikt for psykisk helse- og rusarbeid rapportert av bydel. KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering): Gir styringsinformasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Relevante data fra Helseetaten (HEL) og Sykehjemsetaten (SYE). Eksisterende data fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er en forutsetning at datakvaliteten er god og at data innhentes og registreres på samme måte fra år til år. For de kildene vi har benyttet ser vi at det knytter seg utfordringer både til hvem og hvilke instanser som gjennomfører kartleggingene, og for enkelte kartlegginger er det også et spørsmål knyttet til vurderinger av problemomfang. De fleste datakildene som benyttes er opprettet med annet formål enn å lage en helhetlig russtatistikk for Oslo kommune, noe som har betydning for hva dataene kan fortelle oss 1. Det kan være verdt å merke seg at innenfor enkelte områder er det flere kartlegginger eller rapporteringskrav, f.eks. innen ressurssituasjon og bolig. Dette kan medføre «rapporterings-trøtthet», særlig dersom de som gjennomfører registreringene ikke får informasjon om hvordan dataene benyttes og resultatene av kartleggingen. Det bør på sikt vurderes om det er behov for flere kartlegginger innenfor likelydende områder, og eventuelt gi tilbakemelding til ansvarlige der man finner overlapp. 1 Datakvalitet og metodiske utfordringer blir nærmere drøftet i kapittel 15. 4

5 2 Hovedtrekk for Oslo kommune En helhetlig oversikt over hvor mange som mottar kommunale tjenester på bakgrunn av rusproblemer er utfordrende å innhente, og de eksisterende datakildene kan kun gi et estimat. Grunnen til dette er både knyttet til kvalitet i rapporteringene, bruk av ulike datakilder og manglende data for blant annet tjenester som gis av fastleger og tjenester til barn og unge. Gjennom BrukerPlan ble over personer kartlagt i ti bydeler på bakgrunn av at de mottar tjenester på grunn av rusproblemer. Dette gir et snitt på 5,9 brukere pr innbyggere. Dette er lavere enn Norge, som har 7,4 brukere pr innbyggere. Som vi viser i kapittel 15 er det svakheter både ved hvilke instanser som har deltatt i kartleggingen i Oslo, og bydelene har rapportert om problemer ved den tekniske løsningen ved kartleggingstidspunktet. Dette gjør at mange brukere ikke er kartlagt. Et forsiktig anslag er at mellom og personer i Oslo mottar kommunale tjenester på grunn av rusproblemer. Dette inkluderer ikke unge/unge voksne som får tjenester i bydel f.eks. av Utekontakt og skolehelsetjeneste eller barn, unge og deres familie som får hjelp av barneverntjeneste eller andre på bakgrunn av barn og unges bruk av rusmidler eller foreldres bruk av rusmidler. Det er store variasjoner med hensyn til hvor mange som har behov for tjenester på bakgrunn av rusproblemer mellom bydelene i Oslo, og i en del tilfeller også innad i bydelene. Prevalensen 2, det vil si hvor stor andel av befolkningen som mottar hjelp fra kommunen/spesialisthelsetjenesten på bakgrunn av rusproblematikk viser klare forskjeller for eksempel i forhold til hvor stor andel av befolkningen som bor i VELs rusinstitusjoner, antall døgnopphold i spesialisthelse-tjenesten og andel bostedsløse 3. Bydelene kan også i ulik grad ha bygget opp egne tiltak til rusmiddelbrukere, og det er således variasjon i bydelenes tilbud. Dette fanges ikke godt nok opp i denne rapporten, men disse variasjonene utgjør ikke nok til å forklare ulikheter mellom bydelene. 31 prosent av de kartlagte i BrukerPlan er kvinner, men andelen varierer fra 40 prosent i en bydel til 25 prosent i en annen. Tiltak rettet mot de yngste gruppene som for eksempel Uteseksjonen og Unge og rus i HEL er andelen kvinner høyere enn blant kartlagte i BrukerPlan, pasienter i LAR og i VELs institusjonsapparat. Samtidig er kvinneandelen noe høyere blant de som mottar feltpleietjenester og er pasienter ved Gatehospitalet. Personer kartlagt via BrukerPlan er i Oslo noe eldre og har større alvorlighetsgrad knyttet til rusproblematikk enn i Norge for øvrig. Den som kartlegger vurderer den enkeltes daglige fungering innenfor åtte levekårsområder. Når man sammenstiller levekårsområdene får man en samlet levekårsskår, og de som gjennomgående skårer «rødt» på levekårsområdene er i figuren under markert som «blålys». 71 prosent av de kartlagte er vurdert som «rød» eller «blålys» i Oslo, mens andelen for landet som helhet er på 59 prosent av de kartlagte. Det vil si at 373 av de kartlagte vurderes å ha svært alvorlige problemer på alle levekårsområdene, mens nesten personer har alvorlige problemer en rekke levekårsområder. 2 Prevalens brukes til å beskrive hvor mange individer i en bestemt gruppe som har en gitt tilstand eller sykdom, gjerne på et gitt tidspunkt. Prevalens oppgis vanligvis i prosent av befolkningen eller som antall av en begrenset gruppe, som «1 av 1000». 3 For oversikt over andel av befolkningen som mottar ulike type tjenester i bydelene, se figur 1 i vedlegget. 5

6 0% 20% 40% 60% 80% 100% Alna Frogner Gamle Oslo Grorud Nordstrand Sagene Stovner Ullern Vestre Aker Østensjø Totalt Norge Fig. 1 BrukerPlan - levekårsindeks der «rødt» og «blålys» betyr at kartlegger mener den kartlagte har alvorlige problemer innenfor mange eller alle levekårsområdene (Kilde BrukerPlan). Det er fremdeles kun 12 prosent av de kartlagte i BrukerPlan som har Individuell plan (IP). Det er stor ulikhet mellom bydelene i hvor stor grad de kartlagte har IP, det samme gjelder omfanget av ansvarsgrupper. Det er færre av de kartlagte i BrukerPlan som har omsorg for barn og/eller samvær med barn i Oslo, enn landet for øvrig. 83 av de kartlagte i Oslo har omsorg for barn, mens 228 har samvær med barn. Ifølge Norsk institutt for by- og regionalforskning (NIBR) og boligsosial kartlegging har det vært en reduksjon i antall kartlagte bostedsløse i Oslo. Vi vet ikke årsaken til dette, men NIBR mener dette kan skyldes en langsiktig satsing på å forebygge og redusere bostedsløshet samt opptrapping av det boligsosiale arbeidet (NIBR-rapport 2017:13). Av de kartlagte i BrukerPlan er det relativt få som er i arbeid eller utdanning. Andelen som er i en eller annen aktivitet er noe større. Dette inkluderer aktiviteter i egen regi, som f.eks. kino, handling etc. Gjennom arbeidet med kunnskapsgrunnlag for ny rusmelding fremkom at mange brukere og pårørende opplever stor grad av ensomhet, noe også fagfolkene bekymrer seg for personer hadde i 2016 ett eller flere opphold i VELs rusinstitusjoner. 24 prosent av disse er kvinner. Det har vært en liten økning i antall personer med inntak/tiltak i VEL sammenlignet med Inntak/tiltak ved akutt- og korttidsinstitusjoner utgjør 74 prosent av alle inntak/tiltak i VEL. Både i 2015 og 2016 var det 80 personer som hadde ti eller flere inntak/tiltak ved rusinstitusjonene i løpet av ett år. Disse kategoriseres som gjengangere. Gjengangerne benytter 26 prosent av alle inntak/tiltak i VEL i Ved SYEs tilbud til rusavhengige var det totalt 45 opphold i Dette er en nedgang sammenlignet med Noe av nedgangen kan skyldes betalingsstrukturen. Det er langt rimeligere for bydelene å kjøpe plasser ved VEL enn ved SYE. I tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) var det over døgnopphold for innbyggere i Oslo. Det har vært små endringer i antall døgnopphold de siste årene. Gjennomsnittlig liggetid er 23 døgn, og den har vært stabil de siste årene. Det har imidlertid vært en markant økning i antall polikliniske konsultasjoner fra 2013 og frem til Gjennomsnittlig ventetid er redusert. I 2016 var det pasienter i LAR-behandling i Oslo. Veksten i antall brukere i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) har de siste årene gradvis avtatt. 6

7 Når det gjelder ungdom og unge voksne har vi kun data fra de byomfattende tjenestene. Dette vil si at vi ikke har oversikt over hvilket tilbud bydelene har til målgruppen. Det er få personer under 23 år som bor ved rusinstitusjoner i VEL. De fleste unge/unge voksne har kortvarige opphold ved akutt- og korttidsinstitusjoner. Det har også vært en økning i antall rushenvendelser og/eller akutt rusforgiftning til HELs tiltak Unge og rus. Om lag 40 prosent av henvendelsene til Unge og rus er knyttet til personer uten bostedsadresse i Oslo. Statistikk fra SaLTos trendrapport viser en økning i narkotikalovbrudd blant unge. Det har vært en nedgang i antall personer under 23 år som får opp oppfølging og antall registrerte kontakter ved Uteseksjonen. Mange av de som benytter seg av lavterskeltilbudene i Oslo sentrum er ikke bostedsregistrert i Oslo. Dette gjelder særskilt lavterskeltjenester som feltpleie, akutte rushenvendelser, akuttovernatting og bistand til hjemreiser. Når det gjelder utdeling av smittevernutstyr finnes ingen oversikt over andel av utdelt utstyr til personer som ikke har bostedsadresse i Oslo. Dette betyr at Oslo kommune bruker store ressurser på tilbud til brukere fra andre kommuner. Det har vært vanskelig å få oversikt over det totale kostnads- og aktivitetsnivået fra spesialisthelsetjenesten fordelt på bydelene. Det vil bli forsøkt å utvikle en bedre oversikt til russtatistikken for Rapporten påpeker også problemer med de eksisterende rapporteringssystemene KOSTRA og IS-24/8. Dels skyldes dette logikken i de to systemene og dels manglende innrapportering. 7

8 3 Nøkkeltall fra bydel 4 Bydel Alna: Bydel Alna har høy andel innbyggere med innvandrerbakgrunn sammenlignet med andre bydeler. Kartleggingen i BrukerPlan tilsier at det i bydelen er en halvering av antall som mottar kommunale tjenester på bakgrunn av rusmisbruk sammenlignet med året før. Det er grunn til å tro at endringen i antall kartlagte er et resultat av interne forhold ved gjennomføring av kartleggingen, og det er derfor vanskelig å få ha oversikt over hvor mange som mottar tjenester i bydelen. Av de som er kartlagt viser det seg at det er et lavt antall som har Individuell plan (IP) og/eller tiltaksplan. Det er imidlertid positivt å merke seg at over halvparten av de kartlagte har ansvarsgruppe. Tall fra barnevernet og barnevernsvakta viser at det innkommer mange meldinger til barnevernvakta knyttet til foreldres bruk av rusmidler, mens barneverntjenesten andelsvis har gjennomsnittlig antall meldinger. Gjennom BrukerPlan fremkommer at relativt mange enten har omsorg for barn (fire prosent) eller samvær med barn (13 prosent). Både gjennom boligsosial kartlegging og BrukerPlan fremkommer at det er få personer som er bostedsløse eller har en utilfredsstillende bosituasjon i bydel Alna. Det er imidlertid en stor andel av de kartlagte som ikke er i arbeid og/eller aktivitet. Bydel Alna har i 2016 hatt 58 personer som til sammen har hatt 160 inntak/tiltak i VEL, og har sammenlignet med andre bydeler lav prevalens. Av disse var kun én person i aldersgruppen under 25 år mens 13 er 55 år eller eldre. 70 prosent av alle inntakene/tiltakene var på akutt- og korttidsinstitusjonene. 37 inntak/tiltak var på rehabiliteringsinstitusjoner, mens 11 inntak/tiltak var på omsorgsinstitusjoner. To inntak har vært ved SYEs langtidsavdeling. Det er relativt få som mottar døgnbehandling i TSB, men det er en noe høyere andel som mottar polikliniske konsultasjoner i TSB. Bydel Alna er utfra befolkningstallet, en av bydelene som har flest innsettelser i fengsel. Bydel Bjerke: Bydel Bjerke har ikke gjennomført kartlegging i BrukerPlan og det er derfor mindre informasjon om aktivitet og problemomfang knyttet til innbyggere med rusproblemer i bydelen. I bydel Bjerke er det lavere andel kvinner som mottar tjenester fra VEL, enn i byen for øvrig. 62 personer har til sammen hatt 189 inntak/tiltak i VEL, noe som er gjennomsnittet for Oslo som helhet. Dette er åtte flere personer sammenlignet med året før, mens det er en reduksjon med 31 inntak/tiltak. Tre personer under 25 år har bodd ved én eller flere institusjoner i VEL, mens det samme gjelder 14 personer 55 år eller eldre. 70 prosent av inntakene/tiltakene er ved akutt- og korttidsinstitusjoner. 36 inntak/tiltak er ved rehabiliteringsinstitusjoner, mens 21 er ved omsorgsinstitusjoner. Ved SYE har kun én person hatt opphold ved langtidsavdelingen. Ut fra innbyggertall har personer i bydelen hatt forholdsmessig mange døgnopphold i TSB, og det 4 I figur 1 i vedlegget finnes oversikt over prevalens i bydelene, dvs. antall pr innbyggere som er kartlagt gjennom BrukerPlan, bor i VELs institusjoner, har hatt døgnopphold i TSB, er pasienter i LAR, er kartlagt som bostedsløs gjennom boligsosial kartlegging (GOBO) og har innsettelse i fengsel. 8

9 har vært en økning i antall opphold de siste fire årene. Innbyggerne i bydel Bjerke mottar også en relativt høy andel polikliniske konsultasjoner fra TSB. Bydel Bjerke har noe høyere andel meldinger til barneverntjenesten og barnevernvakta knyttet til barnets eller foreldres bruk av rusmidler, enn gjennomsnittet for Oslo. Bydel Frogner: I bydel Frogner er det noe færre kartlagte gjennom BrukerPlan pr innbyggere sammenlignet med Oslo og landet for øvrig. Det er flere kartlagte i bydelen i 2016, sammenlignet med året før. Bydel Frogner har høyest innbyggertall i Oslo. Levekårsundersøkelser viser at det er store ulikheter i levekår i bydelen, der enkelte områder i bydelen er mer belastet enn andre. En gjennomgang av levekårsområdene viser at en noe større andel av de kartlagte i bydel Frogner har stor uorden i økonomi og er dermed avhengig av midlertidige løsninger. Innenfor de andre levekårsområdene skåres de kartlagte å ha gjennomsnittlig problemomfang. Kun syv prosent av de kartlagte i bydelen har IP, og kun en tredjedel av de kartlagte har ansvarsgruppe. Ifølge boligsosial kartlegging er det 26 personer uten bolig. Over 20 prosent av de kartlagte i BrukerPlan er uten bolig eller uten tilfredsstillende bosted. I bydel Frogner har 127 personer hatt til sammen 388 inntak/tiltak i VEL i Dette er om lag samme antall personer sammenlignet med året før. Det har vært en reduksjon i antall inntak/tiltak, fra 448 i Tre personer under 25 år har bodd ved én eller flere av VELs institusjoner, 24 personer var 55 år eller eldre. 63 prosent av inntakene var ved akutt- og korttidsinstitusjonene. 81 inntak/tiltak var ved rehabiliteringsinstitusjoner, mens 24 var ved omsorgsinstitusjoner. Tre personer har hatt opphold ved SYEs institusjoner. Med utgangspunkt i at Frogner er bydelen med flest innbyggere, er antall døgnopphold i TSB relativt lavt sammenlignet med de andre bydelene. Det er noe flere døgnopphold i TSB i 2016 sammenlignet med tidligere år. Bydel Gamle Oslo: Tall fra BrukerPlan viser at en større andel av befolkningen i bydel Gamle Oslo har rusproblemer enn gjennomsnittet i Oslo. Det er 11 av innbyggere som får kommunale tjenester på bakgrunn av rusproblemer, noe som er om lag dobbelt så høy prevalens sammenlignet med Norge som helhet. Også andel av befolkning som har institusjonsopphold i VEL er høyere enn i Oslo forøvrig. Det er en høy andel av befolkningen mottar tjenester fra TSB, og en høy andel av pasientene i LAR bor i bydel Gamle Oslo. En relativt høy andel av de kartlagte i BrukerPlan har omsorg eller samvær med barn. Det er også mange meldinger til barnevernet knyttet til foreldres rusbruk. 105 personer har ifølge boligsosial kartlegging ikke bolig, noe som stemmer overens med antall bostedsløse kartlagt gjennom BrukerPlan. I bydel Gamle Oslo har 168 personer mottatt 539 inntak/tiltak i Dette er om lag samme antall personer, men en liten nedgang i antall inntak/tiltak sammenlignet med året før. Forholdsmessig er mange av inntakene/tiltakene ved akutt- og korttidsinstitusjoner. Seks personer under 25 år har bodd ved én eller flere av VELs institusjoner. Dette er to flere enn året før. 26 personer var 55 år 9

10 eller eldre. 78 prosent av alle inntakene/tiltakene var ved akutt- og korttidsinstitusjonene. 86 av inntakene/tiltakene var ved rehabiliteringsinstitusjoner, mens 29 var ved en omsorgsinstitusjon. Det har vært fem inntak ved SYEs institusjoner, fire av disse ved korttidsavdelingen. Det er 14 gjengangere i 2016, dvs. personer med ti eller flere inntak ved VELs institusjoner i løpet av ett år. En av fem gjengangere kommer fra Bydel Gamle Oslo. Gamle Oslo er den bydelen som har flest døgnopphold i TSB og flest polikliniske konsultasjoner i TSB. Over halvparten av de kartlagte i BrukerPlan har ikke arbeid og/eller aktivitet. Dette er svært høyt sammenlignet med resten av Oslo og Norge. Bydel Grorud: Bydel Grorud er bydelen med lavest befolkningstall i Oslo, men sammenlignet med de andre bydelene har bydel Grorud høy prevalens i andel kartlagte, dvs. andel kartlagte i BrukerPlan pr innbyggere og andel beboere i VELs rusinstitusjoner. Det fremkommer gjennom BrukerPlan at dette er den bydelen som har høyest andel unge med rusproblemer, over 30 prosent av de kartlagte er under 30 år. Antall meldinger til barnevernet og barnevernvakta på bakgrunn av foreldre eller den unges bruk av rusmidler er høy. Bydelen har høyest andel der kartlagte gjennom BrukerPlan har omsorg for barn. 32 personer er ifølge boligsosial kartlegging uten bolig, om lag 15 prosent (dvs. 77 personer) av de kartlagte i BrukerPlan er uten bolig eller uten tilfredsstillende bolig. I bydel Grorud har 92 personer hatt 297 inntak/tiltak i VEL i Dette er 11 flere personer og 66 flere inntak/tiltak enn året før. Det er fem personer under 25 år som har hatt opphold i VEL, mens 18 personer var over 55 år. Antall under 25 år er stabilt men det er noen flere over 55 år som har bodd ved en eller flere institusjoner i VEL. 70 prosent av inntakene/tiltakene er ved akutt- og korttidsinstitusjonene. 67 inntak/tiltak er ved rehabiliteringsinstitusjoner, mens 19 er ved omsorgsinstitusjoner. Ved SYE har det i 2016 kun vært to inntak/tiltak. I bydel Grorud var det i 2016 noe flere døgnopphold i TSB sammenlignet med året før, og en relativt markant økning i antall polikliniske konsultasjoner i TSB. Bydel Grünerløkka: Bydelen har ikke gjennomført kartlegging i BrukerPlan og vi har derfor mindre informasjon om aktivitet og problemomfang i bydelen. Gjennomgang av tall fra VEL og TSB viser at i bydel Grünerløkka mottar en gjennomsnittlig andel av befolkningen tjenester på grunn av rusproblemer sammenlignet med resten av Oslo. Tall fra barnevernsvakt og barnevernet viser at det er relativt mange meldinger til barnevernet knyttet til foreldres bruk av rusmidler, men noen færre knyttet til barnet/den unges bruk av rusmidler. Dette gjelder både meldinger til barnevernet og barnevernsvakta. I bydel Grünerløkka har 144 personer hatt 477 inntak/tiltak i VEL. Dette er ti flere personer og 80 flere inntak/tiltak sammenlignet med året før. Fem personer er under 25 år, mens 29 er 55 år eller eldre. Det er noe økning i antall personer 55 år eller eldre sammenlignet med året før. 76 prosent av 10

11 inntakene/tiltakene har vært ved akutt- og korttidsinstitusjoner. Det har vært 84 inntak/tiltak ved rehabiliteringsinstitusjoner, mens det har vært 28 inntak/tiltak ved omsorgsinstitusjoner. Det har vært fem tiltak ved SYE, tre av disse ved korttidsavdelingen. Det er dobbelt så mange gjengangere i VELs rusinstitusjoner fra 2016 sammenlignet med 2015 (dvs. beboer med ti eller flere inntak/tiltak i VEL i løpet av ett år) og i 2016 var det 15 gjengangere som har bosted i bydelen. Bydelen har 152 pasienter i LAR. Ut fra befolkningstall har beboere i bydel Grünerløkka en noe høyere bruk av tjenester i TSB, og de har en relativt høy andel pasienter i LAR. Bydel Nordre Aker: Bydelen har ikke gjennomført kartlegging i BrukerPlan og vi har derfor mindre informasjon om aktivitet og problemomfang i bydelen. Bydel Nordre Aker har mer enn innbyggere over 18 år, og ut fra prevalens i VEL samt bruk av TSB kan det synes som at det er en mindre andel av befolkningen som får tjenester på bakgrunn av rusproblemer, sammenlignet med andre bydeler. I bydel Nordre Aker har 54 personer hatt 132 inntak/tiltak i VEL. Dette er lav prevalens sammenlignet med de andre bydelene. Det er syv flere personer og 16 flere inntak/tiltak sammenlignet med året før. Tre personer som har bodd i VEL var under 25 år, mens ti personer var 55 år eller eldre. 68 prosent av inntakene/tiltakene var ved akutt- og korttidsinstitusjoner. 32 var ved rehabiliteringsinstitusjoner mens åtte var ved omsorgsinstitusjoner. I SYE har det vært fem opphold i 2016, tre av disse ved langtidsavdelingen. Det er kun 41 pasienter i LAR behandling. Det er lav prevalens når det gjelder døgnopphold i TSB, men det kan være verdt å merke seg at antall døgnopphold og polikliniske konsultasjoner i TSB har økt siste år. Det er en lav andel meldinger til barnevernvakt og barneverntjeneste på bakgrunn av foreldre og/eller barnets bruk av rusmidler, og det er lav prevalens for innsettelser i fengsel. Bydel Nordstrand: Ut fra befolkningstallet i bydelen er det få personer kartlagt med rusproblemer gjennom BrukerPlan, og antall personer som bor i institusjoner i VEL er også relativt lavt sammenlignet med andre bydeler. Bydelens innbyggere har lav andel som er i døgnbehandling i TSB, og lav andel LAR pasienter. Gjennom BrukerPlan fremkommer at kartleggerne vurderer situasjonen til den enkelte bruker som mer alvorlig innenfor de fleste levekårsområdene, sammenlignet med andre bydeler. Dette gjelder særlig innenfor rus, psykisk og fysisk helse, arbeid/aktivitet og bolig. Gjennom boligsosial kartlegging fremkommer at 51 personer er uten bolig, og over halvparten av de kartlagte i BrukerPlan er uten bolig eller uten tilfredsstillende bolig. Nesten en tredjedel av de kartlagte i BrukerPlan har barn. To prosent av disse har omsorg for barn, mens i overkant av ti prosent har samvær med barn. Vi har ikke oversikt over antall meldinger til barnevernet, men antallet meldinger til barnevernsvakta er om lag på snittet for Oslo. Kun fire prosent av de kartlagte i BrukerPlan har IP, men det er om lag en tredjedel som har tiltaksplan og ansvarsgruppe. Dette betyr at en stor andel brukere hverken har IP, tiltaksplan og/eller ansvarsgruppe. 11

12 I bydel Nordstrand har 73 personer hatt 278 inntak/tiltak ved én eller flere institusjoner i VEL. Dette er fire flere personer og 38 flere inntak/tiltak sammenlignet med året før. Det er kun én person under 25 år som har bodd i VEL, mens det er 15 personer 55 år eller eldre. 73 prosent av inntakene/tiltakene har vært ved akutt- og korttidsinstitusjoner. 56 inntak/tiltak har vært ved rehabiliteringsinstitusjoner, mens 19 har vært ved omsorgsinstitusjoner. Det er verdt å merke seg at seks personer har ti eller flere inntak ved rusinstitusjoner i VEL, dette er det samme antallet som året før. Bydel Sagene: Ut fra befolkningstall fremkommer det at bydel Sagene har relativt gjennomsnittlig prevalens for antall kartlagte i BrukerPlan, men noe over gjennomsnittet har hatt bosted på en eller flere av VELs rusinstitusjoner. Fem prosent av de kartlagte i BrukerPlan har omsorg for barn, mens over ti prosent har samvær med barn. Det er samlet sett relativt mange meldinger til barnevernet knyttet til foreldres bruk av rusmidler. En av ti av de kartlagte i BrukerPlan har IP, mens seks av ti har tiltaksplan. Andel med tiltaksplan er høyere enn i de fleste andre bydeler. Ut fra BrukerPlan-kartleggingen synes det som at majoriteten av de kartlagte har middels problemomfang, det vil si at mange er skåret «gul». Dette gjelder de fleste levekårsområdene som er kartlagt. Unntaket er bolig der tre av fire har tilfredsstillende bolig. Boligsosial kartlegging viser at 39 personer er uten bolig. Videre fremkommer at dette er bydelen der flest er i arbeid og/eller aktivitet. I bydel Sagene har 109 personer hatt 260 inntak/tiltak i VEL. Dette er seks flere personer og 12 flere inntak/tiltak sammenlignet med året før. Det er én person under 25 år og 26 personer 55 år eller eldre som har bodd ved VELs institusjoner i Nesten syv av ti inntak/tiltak var ved akutt- og korttidsinstitusjoner. 51 inntak/tiltak var ved rehabiliteringsinstitusjoner mens 30 var ved omsorgsinstitusjoner. Fem inntak var ved SYEs institusjoner, tre av disse ved langtidsavdelingen. I bydelen er det høy andel pasienter i LAR behandling. Bydel Sagene er en av bydelene der det er høyest andel døgnopphold og polikliniske konsultasjoner i TSB. Bydelen har også en høy andel LAR pasienter. Bydel St. Hanshaugen: Bydel St. Hanshaugen har ikke gjennomført kartlegging i BrukerPlan og vi har derfor mindre informasjon om aktivitet og problemomfang i bydelen. I bydel St. Hanshaugen har 110 personer hatt 322 inntak/tiltak i VEL. Det er 15 flere personer sammenlignet med året før, og 72 flere inntak/tiltak. Tre personer som bodde i en eller flere institusjoner i VEL var under 25 år, mens 24 var 55 år eller eldre. 71 prosent av inntakene/tiltakene var ved akutt- og korttidsinstitusjoner. 69 inntak/tiltak var ved rehabiliteringsinstitusjoner, mens 24 var ved omsorgsinstitusjoner. I bydel St. Hanshaugen var det kun ett inntak i SYE i 2016 og dette var ved korttidsavdelingen. Bydelen har 116 pasienter i LAR behandling, og relativt sett høy andel døgnopphold og polikliniske konsultasjoner i TSB. Det har vært en økning både i døgnbehandling og i antall polikliniske konsultasjoner de siste årene. Andel pasienter i LAR er noe høyere enn gjennomsnittet. 12

13 Det er relativt få meldinger som er sendt til barnevernet og barnevernvakta på bakgrunn av foreldre eller den unges bruk av rusmidler. Bydel Stovner: Bydel Stovner har relativt få innbyggere, men har høyere prevalens knyttet til antall kartlagte i BrukerPlan sammenlignet med de andre bydelene. Det fremgår også at bydelen har en noe høyere andel personer som bor i VEL sammenlignet med andre bydeler. Over 20 prosent av de kartlagte i BrukerPlan har barn, fem prosent av disse har omsorg for barn og 12 prosent har samvær med barn. 35 prosent av de kartlagte i BrukerPlan har IP, dette er høyere enn landsgjennomsnittet. Over halvparten av de kartlagte har ansvarsgruppe. BrukerPlan viser at om lag én av tre har ikke bolig/tilfredsstillende bolig. Ifølge boligsosial kartleggingen mangler 52 personer bolig. Ut fra kartleggernes vurdering av problemomfanget til de kartlagte i BrukerPlan kan det synes som at brukerne har middels problemomfang. Ett unntak er at halvparten av de kartlagte har orden i økonomien, dette er høyere enn i de fleste andre bydeler. Videre har nesten halvparten av de kartlagte vært utsatt for vold, utsatt andre for vold eller begge deler. Dette er den høyeste andelen av de kartlagte i Oslo. I bydel Stovner har 73 personer hatt 224 inntak/tiltak i VEL. Det er seks flere personer, men 20 færre inntak/tiltak sammenlignet med året før. Det er fem personer under 25 år som har bodd ved én eller flere institusjoner i VEL, mens 12 personer er 55 år eller eldre. Nesten syv av ti inntak/tiltak er ved en akutt- eller korttidsinstitusjon. Det har vært 50 inntak/tiltak i rehabiliteringsinstitusjoner og 17 ved omsorgsinstitusjoner. Det har vært fire inntak ved SYEs rusavdelinger, tre av disse ved korttidsavdelingen. Når det gjelder døgnopphold og polikliniske konsultasjoner i TSB, har befolkningen i bydelen benyttet tilbudet om lag på snittet for Oslo. Det har vært en liten økning både i antall døgnopphold og polikliniske konsultasjoner de siste årene. Bydel Søndre Nordstrand: Bydel Søndre Nordstrand har ikke gjennomført kartlegging i BrukerPlan og vi har derfor mindre informasjon om aktivitet og problemomfang i bydelen. Bydel Søndre Nordstrand har høyere prevalens i andel beboere i VEL sammenlignet med de andre bydelene. Det var 87 personer som har hatt 280 inntak/tiltak i VEL. Dette er tre færre personer sammenlignet med året før, men ni flere inntak/tiltak. Fem personer under 25 år har bodd ved en eller flere institusjoner i VEL, mens ni personer var 55 år eller eldre. 71 prosent av inntakene/ tiltakene var ved akutt- og korttidsinstitusjoner. 63 inntak/tiltak har vært ved en rehabiliteringsinstitusjon, mens 17 inntak/tiltak har vært ved omsorgsinstitusjon. I SYE har det vært seks opphold i 2016, fire av disse ved korttidsavdelingen. I bydelen er det 84 pasienter som er i LAR-behandling. Det er høyere andel døgnopphold i TSB sammenlignet med bydeler med samme befolkningstall, men det er noe lavere antall døgnopphold sammenlignet med året før. Det har vært en økning i antall polikliniske konsultasjoner, høyere andel konsultasjoner sammenlignet med andre bydeler. 13

14 I Søndre Nordstrand er det høyest andel meldinger til barneverntjenesten og barnevernvakta som gjelder foreldre eller barns bruk av rusmidler av alle bydelene i Oslo. Bydelen har også høyest andel innsettelser i fengsel. Bydel Ullern: I bydel Ullern viser prevalens i BrukerPlan og VEL at det er lav andel av befolkningen som får kommunale tjenester på bakgrunn av rusproblemer. Det er 80 personer som er kartlagt i BrukerPlan. Kartleggerne vurderer at alvorlighetsgraden er langt høyere for de kartlagte på alle levekårsområdene sammenlignet med de øvrige bydelene og landet som helhet. Dette har sannsynligvis sammenheng med hvordan kartleggerne har tolket skåringsverktøyet i BrukerPlan. Det er liten grunn til å tro at brukerne i bydel Ullern har høyere alvorlighetsgrad på alle levekårsområdene sammenlignet med brukere i de andre bydelene. Det er derfor noe vanskelig å tolke og sammenligne resultatene av BrukerPlan kartleggingen. Under ti prosent av de kartlagte i BrukerPlan har barn, og av dem er det kun fire prosent som har samvær med barn og ingen som har omsorg for barn. Åtte prosent av de kartlagte i BrukerPlan har IP, og 38 prosent har tiltaksplan. I forhold til IP har lavere andel IP sammenlignet med Oslo og landet for øvrig, mens det er noe større andel som har tiltaksplan. Kun tre av ti har ansvarsgruppe, dette er langt lavere enn snittet i Oslo. Gjennom boligsosial kartlegging fremkommer at 33 personer er uten bolig. Nesten 60 prosent, dvs. 48 personer i BrukerPlan er kartlagt som uten bolig eller uten tilfredsstillende bolig. Det er 40 prosent av de kartlagte som har vært utsatt for vold eller utsatt andre for vold. Dette er en av de høyeste andelene av de kartlagte i Oslo. I bydel Ullern har 39 personer hatt 135 inntak/tiltak i VEL. Dette er om lag samme antall personer som året før, men det har 25 flere inntak/tiltak. To personer under 25 år har bodd ved én eller flere av VELs institusjoner, mens seks personer var 55 år eller eldre. 73 prosent av inntakene/tiltakene har vært ved akutt- og korttidsinstitusjoner. 29 har vært ved rehabiliteringsinstitusjoner, mens syv har vært ved omsorgsinstitusjoner. Det har vært ett inntak ved korttidsavdelingen i SYE. 26 personer er i LAR behandling. Ut fra befolkningstall er det lavt antall døgnopphold i TSB, og det samme gjelder antall polikliniske konsultasjoner i TSB. Det er andelsmessig få innsettelser i fengsel. Bydel Vestre Aker: Ut fra befolkningstall har bydel Vestre Aker lav andel kartlagte i BrukerPlan og lav andel beboere i VEL. 15 prosent av de kartlagte i BrukerPlan har barn, fire prosent har omsorg for barn mens seks prosent har samvær med barn. Det er om lag én av ti av de kartlagte i BrukerPlan som har IP, mens 15 prosent har tiltaksplan noe som er et lavt antall sammenlignet med Oslo og Norge for øvrig. Det er også et lavt antall som har ansvarsgruppe, kun 28 prosent. Innenfor levekårsområdene fysisk og psykisk helse, sosial fungering og nettverk, arbeid og aktivitet og rus har bydelen høyest andel kartlagte som er skåret «grønt». Når det gjelder bolig, er det 60 prosent av de kartlagte som har egen bolig. Gjennom boligsosial kartlegging fremkommer at 16 personer er uten bolig. 40 prosent av de kartlagte i BrukerPlan har vært utsatt for vold eller utsatt andre for vold. Dette er en av de høyeste andelene av de kartlagte i Oslo. 14

15 I bydel Vestre Aker har 45 personer hatt 144 inntak/tiltak i VEL. Dette er to flere personer sammenlignet med året før, mens det er om lag det samme antall inntak/tiltak. To personer under 25 år har bodd ved én eller flere institusjoner i VEL, mens seks personer var 55 år eller eldre. 73 prosent av inntakene/tiltakene har vært ved akutt- og korttidsinstitusjoner. 28 har vært ved rehabiliteringsinstitusjoner, mens det har vært 11 inntak ved omsorgsinstitusjoner. Ved SYEs institusjoner har det vært tre opphold, to av disse var ved langtidsavdelingen. Bydelen har 31 pasienter i LAR behandling, noe som er lavest andel i slik behandling i Oslo. Det er relativt liten andel døgnopphold i TSB. Det er lavere antall døgnopphold i 2016 sammenlignet med de to foregående årene. Det er en liten økning i antall polikliniske konsultasjoner i TSB. Bydel Østensjø: I bydel Østensjø er andel kartlagte gjennom BrukerPlan gjennomsnittlig for Oslo, nær 6 personer pr innbyggere. Andel beboere i VELs rusinstitusjoner er lavere enn gjennomsnittet for Oslo. 14 prosent av brukerne i BrukerPlan har IP, noe som er litt over gjennomsnittet. Det samme gjelder for antall som har tiltaksplan og ansvarsgruppe. Syv av ti av de kartlagte i BrukerPlan har bolig. Gjennom boligsosial kartlegging fremkommer at 29 personer er uten bolig. Vurdering av brukernes alvorlighetsgrad knyttet til de ulike levekårsområdene viser at det gjennomgående er noe høyere andel som skåres «grønt», sammenlignet med de fleste andre bydelene. Dette gjelder særlig innfor levekårsområdene fysisk og psykisk helse, sosial fungering og nettverk, arbeid og aktivitet og økonomi. 21 prosent av de kartlagte i BrukerPlan har barn, fire prosent har omsorg for barn mens 15 prosent har samvær. Bydel Østensjø har høy andel meldinger til barnevernet og til barnevernsvakta med bakgrunn i barnets eller foreldres bruk av rusmidler. I bydel Østensjø har 69 personer hatt 197 inntak/tiltak i VEL. Dette er fire færre personer sammenlignet med året før, og 15 færre inntak/tiltak. Fem personer under 25 år har bodd ved én eller flere av VELs institusjoner, mens dette gjelder seks personer som er 55 år eller eldre. Det er en høyere andel kvinner i bydelen som har opphold ved én eller flere institusjoner i VEL, sammenlignet med de andre bydelene. Tre av fire inntak/tiltak er ved akutt- og korttidsinstitusjoner. 36 inntak/tiltak har vært ved rehabiliteringsinstitusjoner, mens 12 har vært ved omsorgsinstitusjoner. En person har hatt ett korttidsopphold ved SYEs institusjon. 90 personer er i LAR-behandling. Det er noe flere døgnopphold i TSB sammenlignet med bydeler med samme befolkningsgrunnlag. Det samme gjelder polikliniske konsultasjoner i TSB, der det har vært en relativt stor økning sammenlignet med foregående år. 15

16 4 Levekår, planarbeid og brukermedvirkning Gjennom BrukerPlan kartla ti bydeler til sammen brukere i I 2015 ble kartleggingen gjennomført i åtte bydeler, og da ble brukere kartlagt. Det fremkommer at det er forskjell i antall kartlagte i den enkelte bydel dersom man sammenligner 2016 med I bydelene Alna og Sagene har det vært en halvering av antall kartlagte. I bydelene Stovner og Østensjø har det også vært en markant nedgang. I de øvrige bydelene er antall kartlagte om lag lik. Det er viktig i denne sammenheng å understreke at resultatet av hvor mange som er kartlagt i hver enkelt bydel både har vært påvirket av at endringer i det tekniske verktøyet for kartleggingen i 2016 hadde store svakheter, samt at hvilke instanser som gjennomførte kartlegging har innvirket på hvem som ble kartlagt 5. Andel kartlagte pr innbyggere i Norge er 6,5 mens tilsvarende tall fra Oslo er 5,9. Det er grunn til å anta at ikke alle personer som får kommunale tjenester på bakgrunn av rusproblemer er kartlagt, og at antallet således er høyere enn kartleggingen tilsier. Et forsiktig anslag tilsier at mellom og innbyggere i Oslo mottar kommunale tjenester på bakgrunn av rusproblemer. Som det fremgår av figuren har bydelene Ullern og Vestre Aker kartlagt at rundt tre personer pr innbyggere får kommunale tjenester på bakgrunn av rus, mens i bydelene Gamle Oslo og Grorud er det rundt 11 personer pr innbyggere som får slike tjenester. Antall brukere kartlagt Antall brukere Antall brukere Antall brukere pr innb. kartlagt pr innb. Befolkning 18 år og eldre Alna 250 6, , Frogner 152 3, , Gamle Oslo Grorud , Nordstrand 121 3, Sagene , , Stovner , Ullern 72 2,9 80 3, Vestre Aker 118 3, , Østensjø 311 8, , Totalt , , Figur 2: Antall kartlagte samt andel pr innbyggere (prevalens) som får kommunale tjenester på bakgrunn av rusproblemer (Kilde BrukerPlan). Kjønn og alder 70 prosent av de kartlagt i BrukerPlan er menn. Det er imidlertid variasjoner mellom bydelene. Bydelene Sagene, Ullern og Østensjø er i overkant av 60 prosent menn, mens bydel Stovner og Vestre Aker har omlag 75 prosent menn. I VELs rusinstitusjoner er 24 prosent kvinner og 76 prosent menn. Også her ser vi forskjeller mellom andel kvinner og menn mellom bydelene (se vedlegg figur 2). Bydelene Bjerke, Nordre Aker, Stovner, Søndre Nordstrand og Vestre Aker mindre enn 20 prosent kvinner, mens i bydelene Ullern og Østensjø er det over 30 prosent kvinner som bor ved én eller flere av VELs rusinstitusjoner. 5 Datakvalitet og begrensninger ved dataene drøftes ytterligere i kapittel

17 Når det gjelder alder er det kun 17 personer mellom 16 og 18 år som er kartlagt i BrukerPlan i Oslo. Det er derfor ikke overraskende at Oslo prosentvis har lavere andel i aldersgruppen år sammenlignet med landet for øvrig. Oslo har også lavere andel i aldersgruppen år. Det er prosentvis flere som er 40 år eller eldre som er kartlagt i Oslo. Det er grunn til å tro at dette tilkjennegir en reell forskjell mellom Oslo og landet for øvrig. Alna Frogner Gamle Oslo Grorud Nordstrand Sagene Stovner Ullern Vestre Aker Østensjø Totalt Norge 0% 20% 40% 60% 80% 100% Figur 3: Aldersfordeling av kartlagte i BrukerPlan 2016 (Kilde BrukerPlan). Det er relativt stor forskjell mellom bydelene med hensyn til prosentvis andel brukere under 24 år. Bydelene Alna, Sagene og Vestre Aker har kartlagt at to prosent av brukerne er under 24 år, mens bydelene Grorud og Østensjø har kartlagt at henholdsvis 15 og 10 prosent av brukerne er under 24 år. Når det gjelder andel kartlagte i BrukerPlan som er 60 år eller eldre, er det også forskjeller mellom bydelene. I bydelene Nordstrand og Vestre Aker er under ti prosent 60 år eller eldre, mens i bydelene Frogner og Ullern er rundt 20 prosent 60 år eller eldre. Det er viktig å understreke at inklusjon av alle relevante instanser er viktig for å kunne gi en helhetlig oversikt over hvem som mottar kommunale tjenester på grunn av rusproblemer. Om hjemmetjeneste hadde deltatt som kartleggingsinstans ville antagelig antall kartlagte i aldersgruppen over 50 år økt. Antallet unge hadde økt dersom barneverntjenesten hadde gjennomført kartleggingen. Det er ulikheter mellom bydelene med hensyn til aldersfordelingen til beboere i VEL. Bydel Søndre Nordstrand og Østensjø har færrest beboere i VEL som er 55 år eller eldre, mens Bydelen Alna, Bjerke og Sagene har flest (se figur 2 i vedlegg). Bydelene Frogner, Grorud, Nordre Aker og Østensjø har flest beboere under 40 år, der disse utgjør over 40 prosent av antall beboere fra bydel. Seks beboere ved SYEs korttidsavdeling var i aldersgruppen år, mens 26 beboere på kort- og langtidsavdelingen var i aldergruppen år. De øvrige 13 beboerne var eldre enn 67 år. Brukeres fødeland år år år >50 år Ifølge befolkningsstatistikk fra SSB var det bosatt innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Oslo ved inngangen til Til sammen utgjør disse 33 prosent av hovedstadens befolkning, derav er 17 prosent norskfødte med innvandrerforeldre. Bydelene med 17

18 størst andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er bydelene Stovner, Søndre Nordstrand og Alna hvor andelen med innvandrerbakgrunn var over 50 prosent. Andelen var minst i bydelene Nordstrand, Vestre Aker og Nordre Aker med 17 prosent. I BrukerPlan blir brukernes fødeland kartlagt. Denne viser at 95 prosent av brukerne som er kartlagt på landsbasis har Norge som fødeland. I bydelene i Oslo er det 80 prosent som har Norge som fødeland. I bydel Stovner har 66 prosent Norge som fødeland, mens bydel Nordstrand har 87 prosent. Majoriteten av de med annet fødeland enn Norge, har ikke vest-europeisk opprinnelse. Dette gjelder 16 prosent av de kartlagte. Planer og ansvarsgrupper Gjennom BrukerPlan fremkommer at det er betydelige variasjoner mellom bydelene med hensyn til utarbeidelse av Individuell plan (IP), tiltaksplan og/eller kriseplan for brukerne og hvor mange brukere som har ansvarsgruppe. Som det fremgår har 14 prosent av de kartlagte brukere i Norge IP. I Oslo varierer det fra at to prosent av brukerne i bydel Alna, mens 35 prosent av brukerne i bydel Stovner har en slik plan. Det er gjennomgående flere brukere som har tiltaksplan, men også her varierer andelen fra 15 prosent i bydel Vestre Aker til 62 prosent i bydel Sagene. Kriseplaner er laget for 20 prosent av brukerne i bydel Stovner, mens kun tre prosent av brukerne i bydelene Nordstrand og Østensjø har en slik plan. IP Tiltaksplan Kriseplan Ansvarsgruppe Alna 2 % 21 % 8 % 54 % Frogner 7 % 31 % 4 % 36 % Gamle Oslo 10 % 24 % 9 % 38 % Grorud 12 % 34 % 8 % 36 % Nordstrand 4 % 32 % 3 % 34 % Sagene 12 % 62 % 10 % 37 % Stovner 35 % 40 % 20 % 55 % Ullern 8 % 38 % 6 % 29 % Vestre Aker 12 % 15 % 8 % 28 % Østensjø 14 % 34 % 3 % 35 % Totalt 12 % 33 % 8 % 39 % Norge 14 % 33 % 8 % 42 % Figur 4: Andel kartlagte BrukerPlan med IP, tiltaksplan, kriseplan og/eller ansvarsgruppe (Kilde BrukerPlan). Ut fra denne oversikten ser det ut til at bydel Stovner er den bydelen der flest brukere har planer, mens det er færrest brukere med planer i bydel Vestre Aker. Gjennom IS 24/8 blir situasjonen med hensyn til utarbeidelse av IP rapportert. Gjennom denne kartlegging bekrefter 13 av 15 bydeler at alle som har rett til IP får tilbud om det. Enkelte bydeler oppgir at mange brukere takker nei til tilbud om individuell plan. Mange bydeler har innført eller er i ferd med å innføre elektronisk IP, men noen bydeler opplever at det er utfordringer knyttet til hvordan verktøyet skal brukes. Bydelene opplever i all hovedsak at individuell plan er viktig for og bidrar til at brukere skal få helhetlig og koordinert oppfølging mellom aktører internt i kommunen samt i overgangen mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. Mange bydeler opplever også at helseforetaket varsler kommunen raskt når en pasient som skal motta tjenester både fra spesialisthelsetjenesten og kommunen har behov for individuell plan. 18

19 Bydelenes tilbakemeldinger når det gjelder koordinerende enhet i kommunen er delte, og noe av årsaken til dette synes å være at flere bydeler opplever at koordinerende enhet fungerer godt for barn og unge og langt mer variabelt for voksne. Seks bydeler oppgir at det har vært endringer i samarbeidet med tverrfaglig spesialisert rusbehandling de siste 12 månedene og i all hovedsak opplever disse bydelene at samarbeidet har utviklet seg positivt. Brukermedvirkning Brukermedvirkning handler om å ansvarliggjøre brukerne og bidra til at de har reell innflytelse på tjenestetilbud på system og individnivå. Statlige føringer legger vekt på at brukermedvirkning er en integrert del av tjenestetilbudene. I Oslo er det etablert flere brukerråd innen rusområdet. Gjennom IS 24/8 fremkommer at ti bydeler gjennomfører systematisk innhenting av brukererfaringer. Dette skjer primært gjennom brukerundersøkelser og møter med brukerrepresentanter og brukergrupper direkte. Alle disse bydelene opplever at systematisk brukermedvirkning bidrar til kvalitetsforbedring i tjenestene. I mange virksomheter i bydel og etater gjennomføres brukerundersøkelser for å sikre at tjenestetilbudene er i tråd med brukernes behov er viktig. Resultatene av brukerundersøkelsene benyttes til endringer av innhold og i utforming av tjenestene. VEL opprettet i 2015 et sentralt brukerråd. Brukerrådet skal være et rådgivende organ i saker som angår tilbudet til brukerne, og være et bindeledd mellom bruker- og pårørendegrupper og VEL. I brukerrådet sitter medlemmer fra åtte ulike bruker- og pårørendeorganisasjoner som representerer brukere av ulike tjenester i VEL. Tre av disse er bruker- og pårørendeorganisasjoner for mennesker med rusmiddelproblemer (RIO, FHN og LMS). I tillegg har virksomheter som Prindsen mottakssenter eget brukerråd bestående av flere brukerorganisasjoner. For å sikre brukermedvirkning på individnivå anbefales systematisk bruk av feedbackverktøy. Dette benyttes for å få tilbakemelding både for hvordan bruker har det og om han/hun opplever at man har snakket om det som er viktig for den enkelte, på en god måte. I Oslo kommune benytter flere bydeler og rusinstitusjonene i VEL feedbackverktøyet «Klient- og resultatstyrt praksis» 6. Vi har ikke innhentet en helhetlig oversikt over dette, men det kan være grunn til å vurdere om resultatene og erfaringene med bruk av feedbackverktøy bør samles, for på denne måten å kunne bidra til erfaringsutveksling og kompetanseheving. 6 Feedbackverktøyet forkortes ofte KOR eller PCOM. 19

20 5 Rus Gjennom BrukerPlan kartlegges om man vurderer at brukerne har betydelig eller svært alvorlig problem knyttet til bruk av rusmidler. 59 prosent av alle kartlagte i Norge og 71 prosent av de kartlagte i Oslo har betydelig eller svært alvorlige problemer knyttet til bruk av rusmidler. I Norge ble 16 prosent av alle kartlagte vurdert å ha omfattende bruk av rusmidler, uten grenser og med svært alvorlige konsekvenser for den daglige fungering, mens 21 prosent av brukerne i Oslo ble vurdert med samme problematikk. Sammenlignet med landet for øvrig vurderes brukerne i Oslo å ha alvorligere problemomfang med hensyn til bruk av rusmidler enn i Norge som helhet. Alna Frogner Gamle Oslo Grorud Nordstrand Sagene Stovner Ullern Vestre Aker Østensjø Totalt Norge 0% 20% 40% 60% 80% 100% Figur 5: Prosentvis vurdering av problemomfang knyttet til rus (grønt-noenlunde kontroll over rusbruken, gult -omfattende bruk men innen grenser, rødt -svært omfattende bruk av rusmidler, uten grenser og med svært alvorlige konsekvenser for den daglige fungeringen)( Kilde BrukerPlan). Det er betydelige forskjeller mellom bydelene med hensyn til vurdering av alvorlighetsgrad 7. Det er seks bydeler der det vurderes at mer enn 20 prosent av brukerne har alvorlig problemomfang, mens i fire bydeler blir over 20 prosent av brukerne vurdert som med noenlunde kontroll over rusbruken. Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Statusrapport for LAR-behandling i Norge viser at det ved årsavslutning 2016 var i overkant av pasienter i LAR-behandling i Norge (Waal 2017). 36 prosent av pasientene bor i region øst. Antall pasienter i behandling har de siste årene økt noe, men veksten har gradvis avtatt. Oslo skiller seg ut fra resten av landet med et lavt antall personer med førstegangsinntak i LAR. Ifølge forfatterne av rapporten kan grunnen til dette være at LAR har nådd frem til en særlig stor del av målgruppen i Oslo, og at det derfor er relativt få som ønsker behandling og som ikke har fått tilbud om dette tidligere (ibid). Statusrapporten omhandler alle LAR-pasienter i Norge og viser at pasientene har økende gjennomsnittsalder. Det er ingen økning i antall unge som inkluderes i behandlingen. Forfatterne gjør oppmerksom på at økende gjennomsnittsalder medfører at flere som er i LAR-behandling har økt sykelighet og omsorgsbehov. Ifølge tall fra Oslo universitetssykehus (OUS) og Akershus universitetssykehus (Ahus) er det personer i LAR-behandling i Oslo. 304 pasienter har sin tilknytning til Ahus mens de øvrige får sin 7 Se kapittel 15 datakvalitet og metodiske utfordringer for en nærmere redegjørelse for dette. 20