kystglimt Stemning til topps i Kysten i bilder Ordner opp i havnene Spennende lyktetesting Ny vår for Skomvær

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "kystglimt Stemning til topps i Kysten i bilder Ordner opp i havnene Spennende lyktetesting Ny vår for Skomvær"

Transkript

1 kystglimt ETATSMAGASIN FOR KYSTVERKET I KYSTGLIMT 4 / 2010 Stemning til topps i Kysten i bilder Side 2 og 3 Ordner opp i havnene Side 5 Spennende lyktetesting Side 9 Ny vår for Skomvær Side 10 og 11

2 Kystdirektørens hjørne Vinner VENNER Ved årsslutt ser ein gjerne både bakover og framover. Når eg ser tilbake på 2010, og fram mot 2011 er eg glad for å kunne konstatere at Kystverket får stadig betre tal i statsbudsjettet. Vi har klart å synleggjere at det er god butikk for kystnasjonen å satse på det Kystverket har ansvar for. Statsråd og regjering er tydelegvis samde med oss. So er det opp til oss om denne gode trenden skal fortsette. For å lukkast i arbeidet med å betre tryggleiken er eg òg oppteken av å ha fokus mot andre faktorar enn pengar. Målsetjingar og prioriteringar er viktig. Likeeins kunnskap, innsikt og vilje til fornying. Og at vi har tett og god dialog med brukarane våre. Å delta i fora, nasjonalt og internasjonalt, blir stadig viktigare - ikkje minst fordi vi har noko å tilføre innan eit område der det vert stilt stadig strengare krav for å nå målet om størst mogleg tryggleik på sjøen. Forsidefoto: Raftsundet. Foto: Siv Hilde Lillehaug Kystverket har leiaransvar på ei rekkje område. Det siste er avgjerda om at vi skal vere i føringa i eit kunnskaps- og overvakingsystem for dei nordlege havområda. I BarentsWatch-prosjektet blir det eit samspel med mange andre. Nærare 30 partnarar, deriblant Polarinstituttet, Meteorologisk institutt, Havforskningsinstituttet, Direktoratet for naturforvaltning, Forsvaret, Romsenteret og Klima- og forurensingsdirektoratet, skal stille data til disposisjon for den planlagde portalen. BarentsWatch er eitt av fleire døme på kor avhengige vi er av kvarandre for å nå mål der ambisjonane er høge. Eg kan nemne AIS-systemet vårt, der det er over 700 som får levert tenester frå Kystverket. Mellom andre Forsvaret, fylker, kommunar, forskingsinstitusjonar, relevante offentlege etatar og Redningsselskapet. Dette syner kor viktig samarbeid er, og korleis alt heng saman. Eg kjem framleis til å leggje stor vekt på å halde god kontakt med alle våre samarbeidspartnarar i inn- og utland. Kyst2010-samlinga vår i Arendal i sommar vart eit kick. God stemning, godt program, dyktige føredragshaldarar, sosiale fulltreffarar og fint vêr. Innertiar! Der blei i alle fall eg kjend med nye kollegaer, og nye sider ved dei gamle. Å vere venner er viktig for at Kystverket skal nå måla sine. Eg veit at Kyst2010 gjorde sitt! Kysten i bilder 2010: Storm og stemning Det er mange og sterke naturkrefter på ferde langs kysten vår, men biletet som går heilt til topps i årets fotokonkurranse gjer det på grunn av stemninga det formidlar. Dette er siste utgåva av Kystglimt i år. Det vil for Kysten i bilder sin del seie at både den fjerde delkonkurransen og sjølve årskonkurransen skal avgjerast. Vi går rett på sak med delkonkurransen. Naturkrefter Årets fjerde delkonkurranse hadde Naturkrefter som tema. Blant mange gode innsendte bilete var det eit stormfylt bilete av Høgstein fyr, med Magnar Lyngstad som fotograf, som trakk det lengste strået. Det er eit bilete som treff temaet veldig godt. Både fyret og moloen, som begge kan knytast til Kystverkets virke, får skikkelig juling av naturkreftene. Komposisjonen er fin, og fargane understrekar at dette er eit vêr der dei fleste held seg innandørs, seier juryen om delvinnaren. Naturkreftene er i største grad på ferde også i dei andre bileta som enda på pallen. Bilferja Sigrid er i hardt vêr på Bjørn Eide sitt bilete, og kneip med det andreplassen i delkonkurransen, medan Gunnar Bjar sitt bilete av sjøsprøyten på Hvaler enda på tredjeplass. Årskonkurransen I årskonkurransen er temaet enkelt og greitt berre Kysten i bilder. I den blir alle som har hamna på pallen i delkonkurransen, samt eit utval andre bilete med kvalitetar som kanskje ikkje trefte delkonkurransetemaet, men som juryen meiner kan hevde seg i årskonkurransen, vurdert mot kvarandre. Og heilt til topps gjekk i år... (fanfare): Terje Johansen sitt bilete av ein padlar utanfor Bodø hamn. Det er noko med stemninga i dette biletet som gjer at vi ikkje klarer å leggje det vekk. Fargane, månen, den roa og harmonien denne nattpadlaren må føle der han har sjøen heilt for seg sjølv. I skarp konkurranse med fleire andre er dette ein verdig vinnar av Kysten i bilder 2010, konkluderer juryen. Som sagt var det skarp konkurranse. Aller nærast vinnaren kom Bjørn Eide, som kneip andreplassen med eit fargerikt og vakkert bilete av nordlys over Melbu hamn. Og Atle Skarsten tok tredjeplassen med sitt bilete av statua Losen i vinterdrakt, som juryen ser mykje symbolikk i. Juryen gratulerer alle vinnarane. I år har juryen vore samansett av Bjørn Relling, Sveinung Nedregotten og Olav Helge Matvik, og den gler seg over at oppslutninga om fotokonkurransen har vore stor i år også. Vi takkar for alle dei gode bileta som har blitt sendt inn, og som har gjort at det ikkje alltid har vore så lett å bli einige om pallplasseringane. Det er tydeleg at interessa, både for fotografering og kystmiljø er gledeleg stor. KYSTGLIMT I side 2

3 DELKONKURRANSEN: 1: Høgstein fyr i storm. Foto: Magnar Lyngstad 2: Bilferja Sigrid trassar naturkreftene ved Melbu Hamn. Foto: Bjørn Eide 3: Sjøsprøyt på Asmaløy i Ytre Hvaler nasjonalpark. Foto: Gunnar Bjar Vinner 2. plass 3. plass 2. plass 3. plass Kysten i bilder : Padlar utanfor Bodø hamn. Foto: Terje Johansen 2: Nordlys over innseglinga til Melbu hamn. Foto:Bjørn Eide 3: Losen i vinterdrakt. Statua Losen, på Risberghaugen i Sola kommune. Foto: Atle Skarsten Fotokonkurransen held fram også neste år. Tema og fristar for delkonkurransane då er som følgjande: 1. Sikker seglas 28. feb. 2. Livskraftige kystsamfunn 30. apr. 3. Reint miljø 15. aug. 4. Uvêr 15. nov. Og då har du ein grunn til å ta med fotoapparatet ut også neste år. Lukke til! KYSTGLIMT I side 3

4 Gjennomgangene skapte engasjement. Fra venstre Lars Robberstad, Anne Mari Gundersen og Hege Natland. Brukergruppen samlet i Ålesund i november. Foran f.v.: Johan Gutzow (DNV), Svein Velsvik (skipsfører Oljevern 01 ) og Jan Willy Holbu (beredskapsavdelingen). Midten f.v. Lars Bjerkvik (skipsfører Villa ), Gustav Landsverk (stuert Villa ) og Svein Åge Fiskerstrand (maskinist Lindesnes ). Bak f.v. Guttorm Tomren (avdelingsleder fartøysdrift), Arnes Hundsnes (fagarbeider Hekkingen ), Lars Robberstad (fagarbeider Hekkingen ), Anne Mari Gundersen (stuert Oljevern 04 ) og Hege Natland (avdelingsleder mannskapsressurser). Prosjektleder Werner Grov og Kurt-Ivar Gram Franck fra prosjektgruppen er godt fornøyd med det som er presentert som mulige løsninger for nytt fartøy for Kystverket Rederi. Mot nytt kystverkfartøy I disse dager blir det bestemt hvem som skal få kontrakten med å bygge Kystverket Rederis nye fartøy. I prosessen frem mot tildelingen har brukerne, ansatte på rederiets eksisterende fartøy, vært viktige bidragsytere. Tekst/foto: Pål Are Lilleheim I Kystverkets fartøysfornyingsplan fra 2007 legges det opp til anskaffelse av seks nye fartøyer. Disse skal være multifunksjonelle fartøyer, som skal benyttes både til vedlikehold av farledene og i oljevernberedskapen. Det er lagt til grunn at utskiftingen av flåten skal skje gradvis over cirka ti år. I denne omgang er det snakk om levering av ett fartøy, men med opsjon på enda ett. I det pågående arbeidet med å blinke ut hvem som skal få kontrakten, er ansatte på rederiets eksisterende fartøyer, samt beredskapsavdelingen, en viktig del av prosessen. De har tross alt førstehånds erfaring med utfordringen ved både fartøy og operasjonene som utføres, og er derfor involvert i den tekniske gjennomgangen. Avgjøres snart Det er ikke bare fokuset fra prosjektgruppen som er vesentlig i en slik prosess. Vel så viktig er det å fange opp mannskapets erfaringer, og hva de er opptatt av. Vi er derfor veldig positive til at representantene fra fartøyene er engasjert, sa skipsdesigneren fra en av de aktuelle leverandørene under brukermøtet som ble avholdt i Ålesund i november. I skrivende stund er det enda ikke avgjort hvem som skal stå for design og levering av nytt fartøy. I henhold til fremdriftsplanene for prosjektet skal dette avgjøres i midten av desember, med kontraktssignering ved utgangen av året. Av fem prekvalifiserte leverandører var det tre som leverte tilbud til Kystverket på design og levering av nytt fartøy, da fristen løp ut mandag 8. november. Positivt De aktuelle leverandørenes løsninger ble presentert og gjennomgått, og brukerne kom med mange og gode innspill under brukersamlingen. Det er kjempepositivt at vi blir hørt i disse prosessene. Ved at vi kommer inn så tidlig i prosessen kan Kystverket i tillegg spare både tid og penger. Da slipper vi runder etter levering på ting som er dårligere bestilt enn det som er hensiktsmessig, forteller Gustav Landsverk. Han er stuert på Villa, og er med i arbeidsutvalget. Landsverk kan fortelle at mannskapene om bord i fartøyene ser frem til utskiftingen av fartøy. Fartøyene som Kystverket har i dag har en gjennomsnittsalder på 33 år. I dag er det vel bare Ona som har det vi kan omtale som oppdatert standard når det gjelder tilrettelagte forhold og fasiliteter. Så uansett hvordan det blir, vil det være mye som blir mye bedre. Ikke minst når det gjelder forholdene for mannskapet både hva komfort, HMS og arbeidsforhold angår. Jeg sitter med gode følelser etter gjennomgangen av tilbudene, forteller han. Gode løsninger Av hensyn til den pågående prosessen kan vi ikke orientere om hvilke leverandører som kjemper om kontrakten, og heller ikke om løsningene som de har kommet opp med. Men prosjektledelsen sier seg svært tilfredse med både leverandørene, designene og løsningene som er kommet inn. I løsningene som er presentert for oss, og som vi nå har hatt en teknisk gjennomgang av i samarbeid med brukerne, har vi veldig gode utgangspunkt. Løsningene, slik de er presentert, vil gi Kystverket veldig gode fartøy til den driften de skal benyttes i, oppsummerer Kurt-Ivar Gram Franck i prosjektgruppen KYSTGLIMT I side 4

5 (Illustrasjonsfoto) Før vi kan utarbeide ein heilskapleg strategi for avhending av ikkje-næringsaktive fiskerihamner må vi gjere ei fullstendig kartleggjing av mellom anna eigartilhøve og tilstand på dei statlege fiskerihamnene, fortel avdelingsdirektør Vigdis Trulssen Bye og rådgjevar Elisabeth Voldsund Andreassen i Kystverkets kystforvaltningsavdeling. Skal ordne opp i forvaltinga av fiskerihamner Kystverket har sett i verk eit omfattande arbeid for å kartleggje dei statlege fiskerihamnene med tanke på å utarbeide ein heilskapleg strategi for avhending av ikkje-næringsaktive hamner. Det byr på utfordringar, både i høve eigarskap, rettar og kor vidt dei kan reknast som næringsaktive. Tekst/foto: Olav Helge Matvik Heilt sidan Statens Havnevesen blei etablert i 1841 har staten bygd fiskerihamner. Til saman har det opp gjennom åra blitt bygd nærare 800 statlege fiskerihamner. Kystverket forvaltar no alle dei statlege fiskerihamnene i Noreg. Kystverket har gjennom tildelingsbreva dei siste åra fått i oppdrag å avhende ikkje-næringsaktive fiskerihamner, eventuelt finne alternativ bruk for dei. Inntil 10 millionar kroner av salsinntektene kan nyttast til å dekkje kostnader knytt til sala, samt til oppgradering og vedlikehald av statlege fiskerihamner. Med omgrepet statleg fiskerihamn, meinast hamner der staten har bygd infrastruktur, og i tillegg har grunnrettar i avtale med grunneigar. Må skaffe seg ein full oversikt Om dei statlege fiskehamnene er næringsaktive, kva teknisk tilstand dei er i og omfanget av statens rettar i grunnen, har ikkje Kystverket per i dag ein full oversikt over. Difor har Kystverkets kystforvaltningsavdeling no sett i verk eit utgreiings- og kartleggjingsarbeid knytt til fiskerihamnene. Opp gjennom åra har det blitt gjort ein del avhendingar, men vi ser at dette arbeidet må gjerast meir systematisk. Det er difor behov for å utarbeide ei sentral føring med ein sams strategi for avhending. Før ein slik strategi er på plass må vi gjere ei fullstendig kartleggjing av tilstand og eigartilhøve for alle statlege fiskerihamner, seier avdelingsdirektør Vigdis Trulssen Bye. Ho legg til at senter for eigedom og kultur, og regionane skal samarbeide med hovudkontoret i dette arbeidet. Kompliserte eigartilhøve Bye legg ikkje skjul på at det er eit særs omfattande arbeid som ventar, med til dels store utfordringar. Noko av utfordringa ligg i at eigartilhøva er kompliserte. Det er mange ulike rettar knytt til fiskerihamnene, ikkje berre mellom Kystverket og grunneigar, men også tredjepartar med rettar i dei same områda. Før ein kan byrje med ytterlegare avhendingar må desse tilhøva avklarast, fortel rådgjevar Elisabeth Voldsund Andreassen. Til dømes kan ei statleg fiskerihamn vere bygd opp med moloanlegg som skjermar sjøareala innanfor mot vêr og vind, og kan vere utdjupa for å sikre at hamna er djup nok for båtane som skal nytte den. I nokre hamner er det med statlege midlar i tillegg bygd allmenningskai for fiskeriverksemd. I motsetnad til dei fleste andre offentlege etatar med ansvar for utbygging av infrastruktur, har ikkje Kystverket tileigna seg grunn til hamneutbygging gjennom ekspropriasjon eller kjøp av grunn. Vi har i staden sikra oss dei naudsynte rettane gjennom avtalar om rett til å føre opp anlegg på eigedomen til grunneigarane. Ein har då nytta standardavtaler i form av grunneigarfråsegner som er tinglyst som ein rett i grunnbokblada til grunneigarane, forklarar Andreassen. Noko av utfordringa er at praksisen har endra seg opp gjennom tidene. Aktiv eller ikkje? Ei anna utfordring er å finne ut kva hamner som kan reknast som næringsaktive. Når staten har brukt pengar på fiskerihamner har det mellom anna vore eit næringspolitisk verkemiddel. Men behovet for slike hamner endrar seg stadig. Fleire hamner som opphavleg var bygd for fiskeri, vert no nytta til fritidsbåtar eller turisme. Kan ein forvente at fiskeriaktiviteten i desse vil auke igjen? Og kva gjer ein i så fall med fritidsbåtane og turismen? Fleire av dei ikkje-næringsaktive hamnene vil og ha verneverdi. Det er mykje å ta omsyn til i denne prosessen, fastslår Bye. Kystverket har som mål å få på plass naudsynte retningsliner og gjennomføre delar av kartleggjinga i løpet av Deretter vil ein ta stilling til strategiar for avhending. KYSTGLIMT I side 5

6 Kystdirektør Kirsti L. Slotsvik foretok den offisielle åpningen av det nye informasjonssenteret. Nærmere 65 representanter fra en rekke av Kystverkets samarbeidspartnere deltok under markeringen. Åpnet internasjonalt informasjonssenter Data som registreres ved informasjonssenteret gir et mer helhetlig bilde av skipstrafikken i havområdene i Nord- Atlanteren og vil kunne benyttes på tvers av landegrenser i tiltak for økt sjøsikkerhet i regionen. I november etablerte Kystverket North Atlantic Information Management Centre ved Kystverkets regionkontor i Haugesund. Informasjonssenteret vil koordinere utveksling av maritim trafikkinformasjon mellom Norge, Island, Danmark, Grønland, Færøyene og Storbritannia. Tekst og foto: Anne Grethe Nilsen Informasjonssenteret, som vil registrere og utveksle informasjon om maritim trafikk i Nord-Atlanteren og Barentshavet, er en del av et europeisk konsept for regional koordinering og utveksling av maritim informasjon, utviklet av EUs sjøsikkerhetsorganisasjon EMSA. Tilsvarende informasjonssentre er allerede etablert for områdene Nordsjøen, Østersjøen og Middelhavet. Det norske informasjonssenteret vil benytte data fra den norske satellitten AISSat-1, som gjør det mulig å identifisere skipsbevegelser over større havområder. Passasjerskip, lasteskip over 300 bruttotonn og alle fiskefartøy over 45 meter er i dag pålagt å ha AIS-sendere ombord. Satellittbasert AIS vil kunne gi nasjonale myndigheter et mer helhetlig bilde av skipstrafikken, gjøre det enklere å finne posisjonen til skip som trenger assistanse, nærliggende fartøy som kan bistå, samt identifisere fartøy som er ansvarlige for oljeutslipp i havområder. Etableringen av informasjonssenteret vil bidra til å styrke det regionale samarbeidet innenfor utveksling av maritim informasjon mellom land som grenser mot Nord-Atlanteren. Samtidig vil senteret kunne bidra til økt sjøsikkerhet, ved hjelp av tidlig varsling og mer effektiv ressursplanlegging i forbindelse med søk og redningstjenester og havnestatskontroll. Data fra senteret vil gjøres tilgjengelig for Tollvesenet, Politiet, Hovedredningssentralene, Forsvaret og Sjøfartsdirektoratet. Etter åpningen av informasjonssenteret arrangerte Kystverket Vest et miniseminar med temaene informasjonssenterets oppgaver og nytteverdi, e-navigasjon sett fra navigatørens perspektiv og BarentsWatch det nylig etablerte overvåkings- og informasjonssystemet for de nordlige hav- og kystområdene, på programmet. Lærdom fra Mexicogulfen Kystverket har i år ledet Risikogruppens arbeid med vurderinger av Deepwater Horizon - ulykken. Tekst: Ane Eide Kjærås Sentrale bidragsytere har, i tillegg til Kystverket, vært Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet, Direktoratet for naturforvaltning, Meteorologisk institutt og Klima- og forurensningsdirektoratet. Rapporten Ulykken i Mexicogulfen - Risikogruppens vurdering gir en samlet beskrivelse av beredskapsarbeidet under ulykken, og ikke minst hvilke lærdommer som må følges opp i den samlede nasjonale beredskapen mot akutt forurensning. Kystverket samarbeider nå med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), og Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) om å utarbeide et felles system som gir samme ledelsessystem og stabsorganisering ved brann, redning og akutt forurensning. Til tross for det tragiske i denne hendelsen gir det oss en unik mulighet til å lære hvilke konsekvenser et slikt utslipp faktisk har, og hvordan man best kan bygge opp beredskapen, sier seniorrådgiver Ingrid Lauvrak, som deltar i gruppen. Rapporten skal etter planen legges fram for Stortinget ved utgangen av første kvartal Det øvrige faglige grunnlaget ble lagt frem våren Rapporten gir et viktig bidrag til en oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet, understreker Lauvrak. Rapporten kan lastes ned fra Kystverkets hjemmesider; KYSTGLIMT I side 6

7 Nærmere ny internettløsning Rett over jul starter arbeidet med å bygge nye nettsider for Kystverket. Planene for en revitalisering av Kystverkets nettsider, kystverket.no, har vært på plass lenge. Nå er prosessen kommet et steg videre. Etter en omfattende anbudsprosess, der ti tilbud ble vurdert, er Making Waves valgt som leverandør av den nye løsningen. Utdatert Teknologien bak Kystverkets eksisterende nettsider er fra 2004, og det har lenge vært behov for å få på plass noe nytt. Dette arbeidet har pågått en stund. Det skal bli godt å konkretisere dette arbeidet i samarbeid med vår nye webleverandør, og ta fatt på selve utviklingsjobben, sier prosjektleder Sveinung Nedregotten i Kystverkets kommunikasjonsstab. Over nyttår starter første fase av utviklingen av de nye nettsidene. Og man går grundig til verks. Først blir det en analysefase, der alle aspekter ved nettsiden skal kartlegges, og sikre at det er tilstrekkelig informasjon til å utforme et godt konsept. Analyse og konseptutvikling Vi i prosjektgruppen har en formening om hva som er Kystverkets behov, og hva vi skal lage. Men det er uansett nyttig å få innspill på dette utenfra rett og slett å få sett og vurdert Kystverket og våre målgrupper med friske øyne. Denne prosessen er Making Waves tradisjonelt veldig solide på. Men det krever også mye av oss internt, og vi i prosjektgruppen trenger å dra veksler på fagpersoner i Kystverket for å kunne danne oss et bilde av Kystverkets mangfoldige arbeid og brukergrupper, sier Nedregotten. I konseptfasen blir retningen på nettsidene bestemt, og dette danner utgangspunkt for valg av design, arkitektur og navigasjon. Dette er kanskje den viktigste delen av prosjektet. Det er viktig at analysen er korrekt, slik at nettsiden treffer riktig i forhold til brukerne. Den tekniske leveransen er stort sett hyllevare, men løsningen gir uansett helt andre muligheter enn det vi er vant med i dag, sier Nedregotten. Fleksibelt med EpiServer Løsningen Making Waves leverer er basert på EpiServer Content Management System (publiseringsløsning), en løsning som brukes av mange offentlige aktører i dag, som for eksempel Sjøfartsdirektoratet og Regjeringen (regjeringen.no). Med EpiServer får vi en fleksibel og robust publiseringsløsning, som brukes av tusenvis av kunder over hele verden. Ikke minst er det positivt at det er mange ulike aktører, såkalte EpiServer-partnere, som kan levere løsningen. Dermed er vi ikke bundet til en bestemt leverandør i forhold til fremtidig utvikling og vedlikehold, sier Nedregotten. Kystverket nye nettsider er forhåpentligvis på plass innen sommeren Da vil Kystverket ha en moderne og fleksibel nettløsning, som også er godt rustet for videre utvikling. Mye vil være nytt, både i forhold til utseende, struktur og innhold. Og vi vil kunne tilby helt andre tjenester enn i dag, som for eksempel helelektroniske skjemaer, der dataene går rett inn i bakenforliggende fagsystemer som for eksempel Njord og KystSak, og løsninger tilpasset mobiltelefoner, sier Nedregotten. Når de nye internettsidene er oppe og går tar prosjektgruppen fatt på arbeidet med å få på plass nytt intranett for Kystverket. Ny leverandør av KystSak Etter en anskaffelsesprosess er ErgoGroup valgt som leverandør av Kystverkets dokumenthåndteringssystem KystSak for de fem neste årene. Dette valget betyr en konvertering fra dagens løsning, SI 360, til ErgoGroup sitt system ephorte, noe som først og fremst blir en gjørejobb for arkivarer, systemadministratorer og teknisk personell. Dette vil i praksis ikke ha store konsekvenser for primærbrukerne av systemet, siden saksbehandlingsrutinene ikke vil bli nevneverdig endret. Vi har allerede gjennomført overgang til papirløs drift, overgang til et moderne og funksjonelt grensesnitt og til arbeid i Outlook-klient med mer. Grensesnittet vil fortsatt være gjenkjennbart, og kunnskap og ferdigheter vil kunne gjenbrukes, forsikrer prosjektleder Jan Otto Næss. arkivsystem skjer parallelt med utviklingen av nye interog intranettsider. Prosjektene drar veksler på hverandre i anbudsprosessene og løsningene vil kunne tilpasses hverandre, ikke minst i forhold til dokumentinnsyn og skjemahåndtering, forteller Næss. Overgang til ny leverandør skjer i løpet av første kvartal Næss mener det er en fordel at overgangen til nytt KYSTGLIMT I side 7

8 Ledere og mellomledere fra Sørøst i dyp konsentrasjon under gruppearbeidet: (f.v.) Sven Arild Hansen, Therese Johansen, Nils Petter Andersen, Hilde Andresen, Geir Eikeland, Lise Rusten, Harald Andreassen og Thor Vartdal. Kjellaug Tørstad fra AGENDA Kaupang gir (f.v.) Ulf Klevstad, Arve Andersen og Liisa Himanka fra Kystverket Troms og Finnmark nyttig input om modeller for forståelse av grupper, under samlingen i Ålesund. Trente lederskapet i 2010 For å styrke mellomledernes ledelseskompetanse, har de i år gjennomgått et eget utviklings- og treningsprogram. Programmet skal gi dem verktøy og kunnskap til å mestre økte krav til personalledelse. Tekst: Gro Kibsgaard-Petersen Foto: Pål Are Lilleheim Utviklingsprogrammet er todelt. Den interne opplæringen holdes av stab for personal og organisasjonsutvikling (PO), som fokuserer på statlig regelverk og Kystverkets rutiner og systemer innen personal og administrasjon. Her har de diskutert praktiske løsninger og vært tydelige på ansvarsplasseringen. Medarbeiderundersøkelsen Den eksterne programdelen er gjennomført av konsulentselskapet AGENDA Kaupang. Resultatene fra Medarbeiderundersøkelsen høsten 2009 brukes aktivt i hele programmet. Hver mellomleder har hatt en egen utviklingsplan, med utgangspunkt i sin avdelings resultater fra undersøkelsen, for systematisk å utvikle seg som leder. De har jobbet i seks basisgrupper under samlingene og hatt hjemmeoppgaver i mellomperiodene. Første mellomledersamling tok for seg kunnskap om og utfordringer i endrings- og utviklingsledelse, mens andre samling fokuserte på den enkelte person som leder. Personlighetstest (Jungs typeforståelse) ga hver deltaker økt innsikt i personlige egenskaper og handlemåter - en nyttig innsikt for å bli bedre i jobben som leder. Tredje og fjerde mellomledersamling ble avholdt i høst. Samling tre i september, utviklet deltakernes ferdigheter i kommunikasjon og påvirkning (relasjonelle ferdigheter). I løpet av samlingen fikk de både ledelsesteori og mye praktisk trening i å argumentere og påvirke. De trente i grupper i to dager på case fra sin egen arbeidshverdag. Fjerde samling ble avholdt i månedsskiftet november/ desember. På denne samlingen deltok også regiondirektørene, rederilederen, beredskapsdirektøren og stabsdirektør for interne tjenester. Lederne trente i sine faktiske ledergrupper. Nyttig nettverk Treningsopplegget ble utført på oppdrag fra stabsenhet for Personal og organisasjonsutvikling, som er prosjekteier og leder lederutviklingsprogrammene i Kystverket. Tilbakemeldingene på opplegget har vært positive. De fleste av deltakerne har lang ledererfaring, og har mye å bidra med i programmet. De har gitt av seg selv og virker positive til å friske opp tanker og ferdigheter innen ledelse og lederskap. Mellomlederne står ofte i dilemma mellom å få tid nok til å utføre personallederoppgavene og det å involvere seg i det faglige. Opplegget har forhåpentligvis gitt dem noen verktøy til å takle slike utfordringer i en hektisk hverdag, forteller prosjektleder Anne Berit Støyva Emblem. - Mellomledergruppen har i løpet av året også blitt til et fint kollegium, der bekjentskap har blitt til gode nettverk som vil kunne være til nytte og glede i jobben, sier deltaker Ståle Sveinungsen, trafikksentralsjef ved Vardø VTS. Når vi målene? Hver samling er blitt grundig evaluert av deltakerne i anonym spørreundersøkelse, og PO-staben har hatt planleggingsmøter med AGENDA-konsulentene før hver samling for å skreddersy programmet. - Dette er ikke bare et kompetansetiltak for 35 personer, men et tiltak som skal ha konsekvenser for de fleste medarbeidere i Kystverket, sier avdelingsdirektør Vigdis Bye, som var ansvarlig da treningsopplegget ble igangsatt. Programmet vil evalueres i sin helhet ved årets slutt for å se om vi har nådd målene, forteller Støyva Emblem. Du kan lese alt om mellomlederprogrammet på intranett under Kompetanseheving/Kystverkskolen. Der finner dere også alle AGENDA Kaupangs powerpointspresentasjoner og øvelser. Etter planen skal mellomledergruppen følges opp videre med et par samlinger i regi av PO-staben i FAKTA Mellomledere i Kystverket er: Avdelingssjefer i regionene (for Havne- og farvannsavdeling, Sjøtrafikkavdeling og Planog kystforvaltningsavdeling) Ledere for fagsentra i regionene Avdelingssjefer for trafikksentralene Seksjonssjefer i Hovedkontoret, Horten Stabsledere ved Hovedkontoret (Horten og Ålesund) KYSTGLIMT I side 8

9 1 2 Spennende testing på Svalbard I begynnelsen av desember ble en helt ny fyrlykt montert på Svalbard. Lykten er en prototype på det som kan bli plassert ut langs hele kysten. Tekst: Ola Stenvaagnes 3 1: Testlykten er sjukantet og drives av batteri og solcellepanel. (Illustrasjon: Kystverket) 2: Testlykta på plass på Svalbard (MMS-foto: Per-Erik Ose) 3: Kystverkets Rune Midtkandal (t.v.) og Per-Erik Ose er sentrale i arbeidet med testlykta. Etter litt forsinkelser ble testlykta montert ved Longyearbyen på Svalbard. Det er mange problemstillinger man må ta hensyn til under slike spesielle forhold som de har på Svalbard. Blant annet ble fundamenteringen litt mer omfattende enn det som først var planlagt. Grunnen var så løs at peling ikke var mulig. Men med stor hjelpsomhet av folk fra Polarinstituttet fikk de støpt et godt fundament, forteller regiondirektør Harald Tronstad i Kystverket. Han hadde løpende dialog med mannskapet som var på Svalbard, Røft testområde Testlykta er utviklet ved Kystverkets regionkontor i Ålesund. Den er sjukantet og skal drives av batteri og solcellepanel. Formen med sju kanter er de kommet fram til etter omfattende testing i simulator. Testene ble gjort i samråd med skipsnæringen og Kystverkets interne faggrupper, der det ble simulert svært skiftende værforhold. Valget av Svalbard for uttesting er gjort ut fra at det der vil være ekstreme værforhold, spesielt i vinterhavåret. Kystverket har også en sentral medspiller, Polarinstituttet, med lokalkunnskap. Polarinstituttet har vært til stor hjelp for oss i prosjektet, opplyser Tronstad. Reflekterer bedre Målet er å finne fram til en lykt som skal gi best mulig sikkerhet for de sjøfarende. Det ville ha vært enklere å fortsatt satse på å bygge en rund lykt, men en lykt med rette flater i dette tilfellet sju flater vil gi bedre refleksjon av lys og for radarreflektorer. Det er testet om lag 20 ulike fasonger før en altså valgte den sjukantede formen. Per Erik Ose og Rune Midtkandal ved Kystverket Midt- Norge har vært sentrale i arbeidet med den nye testlykta. De har vært i kontakt med den maritime næringen i utviklingsarbeidet, og de imøteser kommentarer og evalueringer fra de sjøfarende når lykta er kommet på plass. Store forventninger Det er et prosjekt med utfordringer og store forventninger. Testlykta er konstruert i lette og vedlikeholdsfrie materialer, som gjør den billigere og mye enklere å montere enn de tradisjonelle. Vi vet selvsagt ikke hvordan naturkreftene vil ta imot nyskapingen, men vi har tro på at dette vil lykkes. Vi har fått bygd den første fyrlykten ved Brdr. Aa A/S i Hyen, en ledende produsent av hurtigbåter i komposittmaterialer, sier de to. Midtkandal og Ose er forberedt på at den nye formen på testlykta kan komme til å skape debatt. Men for dem er det aller viktigst å finne fram til en lykt som vil gi optimal nautisk sikkerhet, og samtidig være lett og rimelig å få satt opp. Noe debatt har faktisk utformingen for lykten allerede skapt, etter at medier presenterte bilder og omtale. NRK Møre og Romsdal gikk sågar så langt som til å be leserne av deres nettsider om å komme med sine betraktninger Spesielt morsom er det at en lykt som skal ivareta både god nattseilas, radarrefleksjon og samtidig være et godt dagmerke som sjøfugl ikke kan sitte på, kom så godt ut hos NRKs nettsidelesere. Resultatet viser at hele 70 prosent av dem som voterte syntes den nye fyrlykta var fin. Tendensen i voteringen viser at det er fullt mulig, og at vi også har lykkes med å lage en fin fyrlykt som ivaretar alle sjøsikkerhetshensyn - samtidig som den har en praktisk design uten at det koster skattebetalerne noe ekstra, smiler Tronstad. KYSTGLIMT I side 9

10 1 Skomvær: Fyrlistenummer: Opprinneleg funksjon: Kystfyr Skomvær fyrstasjon ligg på ei øy langt til havs, sørvest for Røst i Nordland. Fyret ligg i Røst kommune og lyste for første gang i Stasjonen har eit 31,7 meter høgt, slankt støypejarnstårn I Nasjonal verneplan for fyrstasjonar frå 1997 heiter det at: Fyrstasjonen har høg grad av bygningsmessig og fyrteknisk originalitet med høg aldersverdi og miljøskapande verdi i området. Fyret vart avfolka i 1978 og automatisert. I 1999 blei det freda. 1: Skomvær fyr er eit over 30 meter høgt støypajarnstårn som sto ferdig i : Skomvær er siste utpost før storhavet, 17 km utanfor Røst i Nordland. 3: Riksantikvar Jørn Holme sette stor pris på synfaringa på Skomvær. Frå venstre: Kystverkets Atle Rønning, kystdirektør Kirsti L. Slotsvik, riksantikvar Jørn Holme, riksantikvarens informasjonssjef Siri Wolland og Røst-ordfører Arnfinn Ellingsen. 4: Kystverkets Atle Rønning orienterte om arbeidet som er gjort på fyrstasjonen, og om kva som framleis står att. 5: Fyrstasjonen sett frå fyrtårnet. Framleis gjenstår å renovere fyrmeisterbustaden, maskinhuset og uthuset. KYSTGLIMT I side 10

11 2 Skomvær fyrstasjon i ny skrud Ytst ute mot storhavet utanfor Lofoten, Værøy og Røst ligg den vesle øya Skomvær. På den ligg eitt av våre mest kjende fyr, Skomvær fyr. Etter fleire tiår med forfall framstår no den freda fyrstasjonen delvis i ny skrud. Tekst/foto: Olav Helge Matvik Skomvær fyr er eit kjent landemerke i Noreg, som mellom anna har gjeve namn til fleire redningsskøyter og er udøyeleggjort gjennom Erik Bye si vise Skomværsvalsen. Fyrstasjonen på Skomvær har dei siste to somrane blitt pussa opp. Manglande vedlikehald hadde sett sitt klare preg på den berømte fyrstasjonen og behovet for ei grundig renovering var stort. Med midlar frå regjeringa sin tiltakspakke i samband med finanskrisa har både betjentbustaden, fyrtårnet, fjøset og naustet blitt sett i stand. Nesten 9 millionar kroner har oppussinga kosta så langt. Fyrmeisterbustaden, maskinhuset og uthuset står igjen før heile Skomvær fyrstasjon er renovert. Utfordrande Renoveringa av den freda fyrstasjonen har bydd på sine utfordringar, som naturleg er på ei vêrhard øy langt til havs. Men i følgje entreprenøren er det korkje vêr eller fyrstasjonen sin fredningsstatus som har vore den største utfordringa. Nei, vêret kan vi ikkje klage på, og samarbeidet med verneorgana og oppdragsgjevaren har vore veldig godt. Den generelle utfordringa har vore logistikken, og det å setje saman ei gruppe som fungerer både sosialt og arbeidsmessig når ein er isolert på ein plass som dette, fortel entreprenør Leif Vere frå Coating Service, som har stått for renoveringa fordelt på ni veker i fjor sommar og seks sju veker denne sommaren. Synfaring I slutten av september blei det arrangert ei synfaring på Skomvær. Både riksantikvaren, kystdirektøren, representantar frå Fiskeri- og kystdepartementet og Røst-ordføraren fekk då ei grundig orientering om arbeidet som har blitt gjort. Dei fekk og inspisere fyrstasjonen med eigne auge, frå linsehuset øvst i fyret (der linsa framleis har kulehol frå då engelske fly sløkte det under andre verdskrig) til den soppangripne kjellaren i fyrmeisterbustaden. Skilnaden på renovert og ikkje-renovert er enorm, og behovet for å vidareføre renoveringsarbeidet er særs tydeleg. Etter at dei blei avfolka har forfall vorte ei utfordring for dei fyrstasjonane vi ikkje har leigd ut. Riksantikvaren sit på verdfull kunnskap knytt til det å ta vare på gamle hus. Vi ville vise riksantikvaren kontrastane mellom bygningane som er gjort noko med, og dei som framleis gjenstår, fortel kystdirektør Kirsti L. Slotsvik entusiastisk. Perfekt restaurert Riksantikvar Jørn Holme sette stor pris på omvisinga, og er imponert over arbeidet som er gjort. Fleire av fyrstasjonsbygningane på Skomvær hadde store fukt- og soppskadar. Fyret og betjentbustaden er no perfekt restaurert, og eg takkar Kystverket og handverkarane for ein framifrå jobb. Dykk er verkeleg fyret for statleg vernearbeid, seier Holme. Engasjerer Folket på Røst er genuint opptekne av Skomvær fyr, og har vore fortvila over forfallet på Skomvær etter at det blei avfolka i Gleda er derfor stor over det som no har blitt gjort. Vi vonar at det no vert løyvd midlar til å renovere også dei resterande bygningane på fyrstasjonen, fortel ordførar Arnfinn Ellingsen i Røst kommune, som med intensjonar om vidareutleige ønskjer å bli leigetakar av dei gamle fyrstasjonsbygningane. Holmen og fyret ytst i havet har alltid tiltrekt seg folk som vil oppleve noko annleis. No ser det ut til at Skomvær igjen vil huse gjestar. Skomvær fyrstasjon En av Norges største malere brukte Skomvær fyrstasjon som inspirasjonskilde Ytterst i Vestfjorden, 17 km syd for Røst, ruver Skomvær fyrstasjon. Den ble foreslått oppført som én av fem kystfyr, da fyrkommisjonen i 1855 utredet planer for fyrbelysning i Nord-Norge. Kystfyrene var de med kraftigst lysstyrke, som stod lengst ut i havet, mens ledog innseilingsfyrene var svakere og viste vei nærmere havnene. Skomvær fyrstasjon ble sluttført i Kort tid etter at fyret stod ferdig, flyttet en av våre største tegnere og malere gjennom tidene, Theodor Kittelsen, til Skomvær. Den fremadstormende kunstneren hadde returnert fra et mislykket studieopphold i Tyskland. Kittelsen reiste til Lofoten for å hente seg inn igjen, og det skulle vise seg å bli et vendepunkt i hans kunstnerkarriere. Under det 2 år lange oppholdet skapte han en rekke tegninger knyttet til nordnorsk natur og myter. En del av arbeidene ble publisert i bøkene Fra Lofoten (1890), Fra Lofoten II (1891) og Troldskab (1892), sammen med hans egne tekster. Kunstnerkollega Christian Krohg ga han strålende kritikker, og tegningene fra Lofoten regnes som Kittelsens gjennombrudd som kunstner. KILDE: Knut Baar Kristoffersen: Fyrene - Kystens Katedraler, Skagerrak forlag KYSTGLIMT I side 11

12 1 2 3 Fugleforskning fra fyrene Før i tiden fikk fiskerne hjelp fra sjøfuglene for å finne veien til fiskefeltene, og hjelp fra kystfyrene til å finne veien hjem igjen. Nå er fyrene på kysten til stor hjelp for forskerne som prøver å finne ut hvilken vei det bærer med sjøfuglbestandene. Tekst: Signe Christensen-Dalsgaard (NINA), Svein-Håkon Lorentsen (NINA) og Rob Barrett (TMU) 4 1: Mange av fyrstasjonene er plassert på øyer der fuglelivet tidlig ble fredet, så også med Sklinna. Fyrvokterne var de fremste til å passe på at fredningen var reell (Foto S.-H. Lorentsen). 2: Ekte øyboere. Krykkjeungene er klekt på Anda og hvis alt går vel vender de tilbake til samme plass om tre år for å fore opp sine egne unger (Foto S. Christensen- Dalsgaard). 3: Med fyret som nærmeste nabo. På Anda hekker lundefugler vegg i veg med fyret (Foto: S. Christensen-Dalsgaard). 4: En sommerdag på Hornøya. Tåken henger over øya og måkene svermer rundt fyret (Foto: R. Barett). På Sklinna, Anda og Hornøya er det inngått avtale mellom Kystverket, Direktoratet for naturforvaltning, fylkesmennene og forskningsinstitusjoner om å få disponere fyrene om sommeren. Fugl og fyr på samme plass Fyrene langs kysten er trygge veivisere for sjøfarende. De ligger strategisk plassert og viser vei gjennom grunne og uryddige farvann. Dette er steder som, sett fra fugleperspektiv, gjerne er viktige beiteområder der sjøfuglene finner mat til seg selv og sine unger. Det er derfor vanlig, spesielt i de nordlige fylkene, at det i nærheten til fyrene også er store hekkekolonier av sjøfugl. Mange fyrlokaliteter ble av denne grunn tidlig fredet. Når våren kommer er det tid for sjøfuglene å samles på disse hekkeplassene og år etter år flytter forskerne med. Overvåking av sjøfugl Arbeidet som gjøres på Sklinna, Anda og Hornøya er en del av overvåkingsprogrammet SEAPOP. Fordelt langs kysten, fra Øra i Østfold til Hornøya i Finnmark, er det plassert i alt 13 overvåkingslokaliteter der det hver sommer forskes på sjøfuglene. Bestandstall registreres, overlevelsen til både voksne og unger undersøkes, ungeveksten følges og vi ser på hva det er fuglene spiser. Sjøfugler reagerer på tilgjengeligheten og utvalget av mat, og er derfor gode indikatorer på om det skulle skje forandringer i havet. Endringer i mattilgangen påvirker ofte diettvalg og hekkesuksess. Hvis det går dårlig for fuglene, kan det være tegn på at alt ikke er som det burde være i havet. I de siste årene er det registrert problemer for hekkende sjøfugler langs norskekysten. Mange fugler har unnlatt å hekke, eller gitt opp tidlig i hekkesesongen, og ungeproduksjonen har kollapset i noen områder. Det som skjer i havet er imidlertid utrolig komplekst og det er ikke enkelt å finne ut hva som medfører forandringene. I løpet av de kommende årene er håpet, blant annet gjennom arbeidet som gjøres på fyrstasjonene, å samle brikkene i puslespillet og få et bedre bilde av årsakssammenhengene. Takker kystverket Fyrene som brukes i sjøfuglforskningen er av stor betydning for at vi skal kunne gjøre en god jobb. Selv om vi hovedsakelig oppholder oss på fyrene i sommersesongen er det tidvis ugjestmilde forhold rent værmessig langs kysten. Det er derfor av stor betydning for oss å kunne trekke inn under tak på kveldene. At vi har tilgang til disse fyrene muliggjør og forenkler mye av arbeidet som gjennomføres. Når vi i tillegg alltid blir møtt med hjelpsomhet og godvilje i vår kontakt med Kystverkets personell kan det ikke bli bedre. Derfor, en stor takk til alle i Kystverket! SEAPOP Et nasjonalt program som styrker og samordner oppbyggingen av kunnskap om sjøfugl i norske farvann. Arbeidet startet i 2005 og kom opp på nasjonal skala i Det utføres i et samarbeid mellom Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk Polarinstitutt (NP) og Tromsø Museum (TMU). SEAPOP utføres med økonomiske tilskudd fra offentlige myndigheter og oljeindustrien. Mer informasjon: KYSTGLIMT I side 12

13 Av Sveinung Nedregotten Mjuke julemanna 1,5 kg kveitemjøl 750 gram sukker 125 gram smør/margarin 30 gram hornsalt 5 dl vatn (lunkent vatn) Slik gjør du: Bland det tørre, smuldre i smøret. Ha vatnet i blandinga. Elt til deig. Kakene kan du lage med det same. Tips! Dersom du ikkje kjevlar deiga for flat så blir kakene mjukare. Tjukke og gode julemanna!! Steikast på 180 grader, midterste rille i min. Julekarameller Å koke karameller er en treningssak. Det er ikke alltid like lett å se når massen er passe seig. Tar du dem for tidlig blir det bare noe kliss, lar de koke for lenge -harde som sukkertøy. Men uansett - gode er de! Fløte 3 dl Sukker 250g Smør 60g Sirup (lys eller mørk)100g Slik gjør du: 1. Ha alle ingrediensene i en kjele og sett på platen på middels sterk varme. 2. Massen skal koke (ganske lenge) til den har fått mørkere farge og en «glatt» overflate. 3. For å finne ut om karamellene er ferdige, ta et glass kaldt vann og drypp en dråpe av karamellmassen i glasset. Kan denne formes til en kule er massen ferdig kokt. 4. Helles utover smurt bakeplate og skjæres før den stivner helt. 5. Pakk bitene inn i for eksempel farget cellofan! (bakepapir kan også benyttes) Julenøtter 1. Skal arrangere VM på ski i Idretten Olaf Tufte driver med 3. Ny assisterende kystdirektør (Etternavn) 4. Nissens livrett 5. FNs sjøfartsorganisasjon 6. Jordans hovedstad 7. By som brant i Dikterhøvding med makabert jubileum i Alt kong Midas rørte ved ble til 10. Et annet ord for elvepadling Hvem er Kystverk-nissen? Hvem skjuler seg bak nisseskjegget i år? Send svaret til og du er med i trekningen av fine Kystverket-effekter. Svarfrist: 20. januar Fyll inn svarene i skjemaet. Stokk om på svarene i det loddrette løsningsfeltet og kom fram til riktig løsningsord. (Tips: Stilling i Kystverket.) Løsningsordet kan sendes til og du er med i trekningen av fine Kystverketeffekter. Svarfrist: 20.januar. KYSTGLIMT I side 13

14 Fag & Fjes Fag: Losformidler Fjes:Tor Jonny Enebakk En arbeidshverdag med kaballegging Det dreier seg stort sett om å legge kabal etter kabal når losformidlerne skal finne loser til alle oppdragene, samt få dem frem og tilbake til oppdragene. Tekst/foto: Pål Are Lilleheim/Lødingen losformidling Lødingen losformidling formidler losoppdrag fra like nord om Rørvik, til og med Kirkenes. Ansvarsområdet omfatter i praksis hele Nordland, Troms og Finnmark. Det er med andre ord et stort og krevende område vi dekker. Hvert år formidler vi et sted mellom 6000 og 7000 losoppdrag, og det langs en kyststripe som er lang og svært krevende, forteller losformidler Tor Jonny Enebakk. Stortrives Utfordringene står på rekke og rad for losformidlerne, men Enebakk forteller om et yrke og en arbeidsplass som han trives svært godt med. Jeg er fra, og bor i Lødingen sammen med samboer og to barn, så det å få bo hjemme og jobbe turnus betyr svært mye for meg. Samtidig har vi et svært godt arbeidsmiljø her, forteller han. Og gir tydelig uttrykk for at han ikke angrer ett sekund på valget om å være på land, selv om yrkesvalget i første omgang så ut til å peke mot karriere til sjøs. Hverdagen Hverdagen for Enebakk, når de har dagvakt, begynner klokken sju om morgenen. Da er det først en time overlapp med nattevakten, der det blir gitt informasjon om trafikken og status, samt formidlet oversikt over loser som er tilgjengelig. Arbeidsdagen vår fortoner seg i realiteten som en eneste stor kaballegging. Vi planlegger losenes hverdag, planlegger oppdrag, vi legger til rette for losenes reise til og fra oppdrag, og kanskje videre til nytt oppdrag, forklarer Enebakk. Mange utfordringer Spesielt her oppe i nord byr transport til og fra oppdrag på en del utfordringer. En los kan noen ganger reise fem seks timer for å komme på oppdrag. Både buss og fly må tas i bruk. Gode geografikunnskaper er med andre ord en av de viktigste forutsetningene i en jobb som denne, sier han videre. I kabalen med å få loser til alle oppdrag er det også en annen utfordring Enebakk nevner som stor. Han mener antallet loser med fordel kunne vært høyere, for de merker at kabalen ofte er svært vanskelig å få til å gå opp. Vi finner alltid løsninger. Hadde det vært nok loser hadde det vært en enklere jobb. Nå blir det til at vi må ringe og plage loser som har frivakt, som er på ferie og lignende. Men vi blir møtt med forståelse, så det er ikke snakk om at vi gjør oss upopulære, sier han. Sikker seilas I rekrutteringen av losformidlere opplyser Enebakk at det foretrekkes personer med maritim bakgrunn, men uten at dette er definert som et formelt krav. Men som han tidligere har nevnt så er geografikunnskaper en god forutsetning. Å mestre engelsk er også viktig, ettersom kontakten med båtene stort sett foregår på engelsk. Bestilling av los skjer elektronisk, men i oppfølging og beskjedformidling kreves det mye kontakt med fartøyene. Da er det best og tryggest med direkte kontakt, for vi har vel alle erfart at man ikke bør stole blindt på det som skal foregå i den digitaliserte verden, påpeker Enebakk. Og at de velger å lene seg mot en utførelse som gir høyeste grad av trygghet er selvklart. For losformidlernes arbeidshverdag dreier seg om å realisere flere av Kystverkets definerte mål: Sikker seilas, kvalitet i alle ledd og alltid til stede. Fjeset Tor Jonny Enebakk Tor Jonny Enebakk har jobbet som losformidler ved Lødingen losformidling siden september Han hadde nylig tatt styrmannskolen, men etter bare et par måneder på fiskefartøy fikk han mulighet for et vikariat ved losformidlingen. Han har vært der siden. Faget Åtte personer driver døgnkontinuerlig losformidling i turnus ved Lødingen. Losformidlerne registrerer og journalfører losbestillinger, de planlegger disponering av loser på vakt og prioriterer oppdrag, de koordinerer transport av los til og fra skip, samt tilbake til stasjon, hjem eller til nytt oppdrag, de fører oversikt over forbrukt arbeidstid og over sertifikatdekning for den enkelte los, og gir viktig informasjon og veiledning til losene og lossøkende fartøy i losformidlingsområdet. Losformidlere Steinar Svendsen og Karl Mikkelsen - kolleger av Enebakk på Lødingen losformidling. Lødingen losformidling KYSTGLIMT I side 14

15 Ny utredning om konseptvalg Prosjektgruppa for U-864 har en hektisk høst med konseptvalgutredningen (KVU) for håndtering av ubåtvrakdelene. Tekst: Ane Eide Kjærås Tidligere i år besluttet Fiskeri- og kystministeren at prosjekt U-864 skulle ytterligere utredes og kvalitetssikres gjennom statens kvalitetssikringssystem, også kalt KS-systemet. Alle statlige prosjekt som har en forventet kostnad over 500 millioner kroner skal evalueres gjennom denne prosessen før iverksettelse. Flere alternativ Kystverket fikk i sommer derfor i oppdrag av Fiskeri- og kystdepartementet å gjennomføre en KVU for videre håndtering av kvikksølvforurensingen fra U-864. Utredningen skal vurdere nullalternativet (som referansegrunnlag), tildekking, heving og en kombinasjon av heving og tildekking. KVU-en, med den påfølgende eksterne kvalitetssikringen, skal danne grunnlag for Regjeringens valg av hvilket konsept som eventuelt skal videreføres i en forprosjektfase. Bredt sammensatt Prosjektgruppen er bredt sammensatt av kystverkansatte med ulik bakgrunn og erfaring. Den består av Arnold Jakobsen (region Vest), Frode Sund (jurist i BEA), Jon Arve Røyset (region Sørøst, TPU), Rune Bergstrøm (seksjonssjef miljø, BEA) Bjørn Fosbæk (skipsvrakseksjonen, BEA), Ane Eide Kjærås (kommunikasjonsstaben, HK) og ikke minst prosjektleder Hans Petter Mortensholm (seksjonssjef skipsvrak, BEA). Kystverket har i forbindelse med utredningen også knyttet til seg faglig ekspertise fra London Offshore Consultants Ltd, Ingenium AS, NUI AS, Holte Consulting og Vista Analyse. Rekordstor deltagelse Over 200 deltok på forurensningsseminar i Tromsø. Tekst/foto: Rune Bergstrøm/Kjersti Dale Påmeldingen til seminaret, som gikk i Tromsø i november, var rekordstor. Det var i realiteten kapasiteten på møtelokalene (220 personer) som satte begrensninger på deltakelsen. Temaene som ble behandlet på seminaret var nordområdene, erfaringer fra Deepwater Horizon-ulykke i Mexicogulfen, beredskapsarbeid, utstyr og utfordringer for de interkommunale utvalgene mot akutt forurensning (IUA). Beredskapsforum Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen viste i sitt innlegg til nordområdesatsingen i regjeringen, samt regjeringens satsing på forbyggende arbeid og utstyrsfornyelse. Statsråden lanserte også at det skal satses ytterligere på bedre beredskap i Nord-Norge, gjennom et bredt sammensatt beredskapsforum for regionen. Mexicogulfen Mest interesse var nok knyttet til temaet Deepwater Horizon. Deltagerne på seminaret fikk presentert erfaringer med bruk av norsk utstyr i forbindelse med aksjonen. De fikk også en innføring i arbeidsmetodene for å rydde opp etter ulykken. Beredskapsdirektør Johan Marius Ly i Kystverket gikk inn på hva vi kan lære av denne ulykken, og hvilke endringer vi må se på innen endringer og forbedringer av vårt eget vern mot akutt forurensning. Vi både håper og tror at erfaringsutvekslingene i Tromsø gir gode bidrag, både for vår egen organisasjon og ute i de kommunale beredskapsorganisasjonene. Vi fikk også blinket ut en del områder som vi skal jobbe videre med for i fellesskap å bli enda bedre både i vårt forebyggende arbeid, og i håndtering av hendeler og aksjoner, oppsummerer beredskapsdirektør Ly. Styrket nordsjøberedskap Nordbrit-avtalen styrker beredskapen i Nordsjøen. Tekst/foto: Ole Kristian Bjerkemo Under ministermøtet for Bonn-avtalen i Dublin, 24. november, ble det vedtatt en ministerdeklarasjon som har som visjon at Nordsjøen skal være fri for forurensning som følge av ulovlige utslipp eller ulykker fra skipsfarten, oljevirksomheten eller andre maritime operasjoner. For å følge opp deklarasjonen ble det vedtatt en omfattende tiltaksplan for å styrke forebyggende tiltak og beredskapen i tilfelle ulykker skulle skje. En rekke tiltak Et viktig tiltak for å forebygge ulovlige utslipp er bruk av satellittinformasjon og flyovervåkning. Samarbeidet innenfor dette området vil også bli styrket. I tillegg vil det bli iverksatt en rekke tiltak for blant annet å få bedre oversikt over risikoen for ulykker, forsknings- og utviklingstiltak samt tiltak for å være bedre forberedt i tilfelle ulykker. I forbindelse med møtet undertegnet statssekretær Vidar Ulriksen en plan for samarbeid ved oljeulykker mellom Norge og Storbritannia (Norbrit-planen). Dette er en plan som opprinnelig ble undertegnet i 1984, men grunnet større endringer i planen samt at det blant annet introduseres årlige øvelser, er det besluttet at Norbrit-planen undertegnes på nytt for å revitalisere samarbeidet, forklarer beredskapsdirektør Johan Marius Ly. Bildet: Fra signeringen av Norbrit-planen. (Foran) Den britiske shippingministeren Mike Penning, og statsskretær Vidar Ulriksen fra FKD. Bak står beredskapsdirektør Johan Marius Ly og sjef for Counter Pollution i UK Maritime Coast Guard Agency (MCA), Graeme Proctor. KYSTGLIMT I side 15

16 ..har Ordet: BarentsWatch et nasjonalt prestisjeprosjekt BarentsWatch (BW) kommer til å inneholde en rekke tjenester som ikke er å oppdrive andre steder, og skal bidra til å gjøre systemet unikt nasjonalt og internasjonalt. Tekst: Frode Kjersem Foto: Harald Frantzen Forarbeidet med BW har pågått i flere år. Arbeidet har involvert mange personer, og de fleste etater i norsk forvaltning. For mange av de som har fulgt prosessen har veien vært lang og det har vært flere forslag på hva BW skulle bli. BW skal i første runde bli det første åpne portalsystemet der brukere i forvaltningen, forskningen, næringsliv, politikere, utdanning og allmennheten for øvrig skal kunne finne all relevant informasjon om de havområder som systemet skal dekke på ett sted. Enkelt forklart skal vi i BW rett og slett finne informasjon om hva som er på havet og i havet. Det er først og fremst offentlige etater og forskningsinstitusjoner som bidrar med data og informasjon. En spennende side ved BW er at systemet også vil kunne sammenstille data fra ulike aktører, og sette disse sammen til ny informasjon. Og enda enklere for brukerne, all informasjon vil bli presentert i et enhetlig format. Slik informasjon vil omfatte klima og miljø, sjøtransport, marine ressurser, samt olje og gassaktivitet. Enten du arbeider med fiskeriforvaltning, forskningsoppgave eller er en lærer som underviser barn; tenk å kunne hente fram en kombinasjon av et bestandskart for ulike fiskearter, i ulike geografiske soner, fordelt på årsklasser, og kombinere dette med en oversikt over hvor det pågår fiske, hvilke type båter og type redskap. Enten for å gjøre forvaltningen bedre, styrke forskningen eller gi barna en spennende undervisningstime. Om du er navigatør på et fartøy i et farvann med is, eller student som studerer nautikk, så vil det være nyttig å kunne hente fram et kart over isfjell og kombinere dette med de siste prognosene for havstrømmer og meteorologi. Med den informasjonen kan du planlegge en sikker seilas videre, eller benytte dataene for en navigasjonssimulering. BW kommer til å inneholde en rekke tjenester som ikke er å oppdrive andre steder, og skal bidra til å gjøre systemet unikt nasjonalt og internasjonalt. Etter hvert skal systemet utvikles til også å gi de etater som har et operativt ansvar i havområdene et helhetlig informasjonsbilde. Dette skal bidra til blant annet å styrke sjøsikkerheten og beredskapen i områdene. Dette innebærer også å utvikle og ta i bruk ny teknologi innenfor blant annet satellittovervåking og kommunikasjon. Ennå litt lengre fram i tid ser vi også for oss å utveksle data med de nordiske land, medlemslandene av Arktisk Råd og EU-landene. Systemet vil derfor etter hvert vokse til og bli et omfattende informasjons- og overvåkingssystem, og brukerne vil være mange både i innland og utland. Det viktigste formålet for nasjonen Norge er at systemet skal være med å bidra til å bygge opp om norsk utenrikspolitikk i området, dels gjennom å vise bredden og kvaliteten i forsknings- og forvaltningsarbeidet, dels ved å styrke grunnlaget for den operative innsatsen i området gjennom ny, oppdatert og tilgjengelig informasjon fra områdene. Vår utenriksministers budskap i arbeidet med å utvikle nordområdene er å utnytte potensialet som ligger i det å trekke sammen for å lykkes. BW er i så måte et skoleeksempel for dette. Sannsynligvis er det et av de største samarbeidsprosjekt i nyere tid som vil involvere en rekke statlige etater, forskningsinstitusjoner og departement. I særlig grad er det disse som vil levere omfattende data inn i systemet. Det er derfor en fundamentalt forutsetning for at prosjektet skal lykkes at det samarbeidet som er etablert dyrkes videre. Likeså forutsetter det at vi også i Kystverket lykkes med å gjøre BW til et felles prosjekt på tvers av fag, regioner og kompetansesentra. God jul! KYSTGLIMT I side 16

17 Nytt fra kulturfronten Tekst/foto: Knut Baar/Olav Helge Matvik Riksantikvar Jørn Holme var mektig imponert, da kystdirektør Kirsti Slotsvik tok han med på omvisning på nyrestaurerte Skomvær fyr i Lofoten. Kystverket er fyrtårnet i norsk offentlig kulturminnevern, skrøt han. Felles handlingsplan for kystkultur Tar sikte på å utvikle nasjonale arenaer og nettverk for samarbeid Det tverrsektorielle samarbeidet innen kystkultur mellom Riksantikvaren, ABM-utvikling (Norsk kulturråd fra 2011), Fiskeridirektoratet og Kystverket, fortsetter. Etter å ha lagt bak seg en fireårig felles handlingsplan, har de respektive etatssjefene nettopp undertegnet en ny. Denne innebærer økt satsning på kystkultur, og sikter frem mot nasjonsjubileet i Handlingsplanen fra 2006, har vært betydningsfull, men den har kanskje først og fremst bidratt til å sette kystkultur på dagsorden og formalisert innsatsen på dette feltet. Vi har fått på plass et etatsmuseum, og vi har nettopp utarbeidet forslag til en helhetlig verneplan. Nå kan vi gi kystkulturarbeidet et innhold og en mening, som retter seg mot ny bruk for allmennheten og fremtiden, sier kystdirektør Kirsti Slotsvik. Handlingsplanen tar sikte på å utvikle nasjonale arenaer og nettverk for samarbeid. Samarbeid er avgjørende for å lykkes med å ta vare på, utvikle og formidle kystkulturen både mellom offentlige aktører, og overfor private lag og institusjoner. Dessuten vil fortellingsprosjektet Fortellinger om kyst-norge fortsette, og det er et mål å knytte dette opp mot en TV-dokumentar, som vil kaste glans over det forestående grunnlovsjubileet. Sist men ikke minst vil kystkultursamarbeidet ta for seg fire-fem regioner langs kysten, hvor det sammen med lokale krefter gjøres et ekstra løft. Både med dokumentasjon, restaurering og formidling. Sunnmøre er en av disse utvalgte regionene, de øvrige presenteres senere. Orienterte om endringer i SafeSeaNet Kystverket arrangerte i november og desember informasjonsmøter i Oslo, Kristiansand, Haugesund, Bergen, Ålesund, Trondheim og Tromsø for brukere av meldingssystemet SafeSeaNet. Tekst: Anne Grethe Nilsen (Illustrasjonsfoto) Under informasjonsmøtene orienterte Kystverket i samarbeid med Sjøfartsdirektoratet, Tollvesenet, Politiet og Forsvaret om endringer i rapporteringsrutiner som blir gjeldende i Fra årsskiftet vil Sjøfartsdirektoratets og Forsvarets meldingsbehov fra skipsfarten inngå i meldingssystemet. Det legges opp til at også Tollvesenet og Politiets meldingsbehov fra skipsfarten skal integreres i meldingssystemet medio På bakgrunn av de nye meldingsbehovene vil Kystverket lansere en ny versjon av meldingssystemet SafeSeaNet i januar. Kystverket har de siste årene jobbet med utviklingen av det elektroniske og nettbaserte meldingssystemet SafeSeaNet til å bli en felles nasjonal portal for innrapportering av skipsmeldinger. KYSTGLIMT I side 17

18 Kortnytt Nominert til Årets ingeniørbragd Økt trafikk i Sør-Norge Økning i lospliktige seilaser Den er ikke mer enn seks kilo tung, fullspekka med elektronikk og fyker rundt i verdensrommet med en fart på 7,5 kilometer i sekundet. For Kystverket, Romsenteret og Forsvarets Forskningsinstitutt er den et gjennombrudd for havovervåkning. Sattelitten AIS-sat-1 er nominert til den store teknologiprisen Årets ingeniørbragd AISsat-2 ble skutt opp 12. juli i år. Den går i bane rundt jorda og passerer nordområda hvert 98. minutt, og sender informasjon om skipstrafikk ved hjelp av AISsystemet. Vinneren av prisen offentliggjøres 16. desember. Nye seilingsruter Per oktober 2010 ble det registrert rundt 3000 flere seilingsbevegelser i dekningsområdene til sjøtrafikksentralene i Sør-Norge, sammenlignet med fjoråret. Innenfor dekningsområdet til Brevik sjøtrafikksentral har det vært en trafikkøkning på 18,4 prosent, mens sjøtrafikksentralene i Horten og Kvitsøy har en mindre trafikkøkning på henholdsvis 1,4 og 3,1 prosent. Trafikken innenfor dekningsområdet til Fedje sjøtrafikksentral har gått ned med 4,5 prosent. Noe av nedgangen ved Fedje skyldes revisjonsstans ved råoljeproduksjonen på Statoil Mongstad i oktober. Fra januar til og med oktober utførte Kystverkets fire sjøtrafikksentraler i Sør-Norge over inngrep for å avklare trafikksituasjonen, deriblant tilfeller av korrigering av fart og kurs. Eksternt tilsyn Stab for tilsyn, revisjon og kvalitet (TRK) ved Hovedkontoret har fått ansvaret for å koordinere tilsynsoppdraget til regionene. Samarbeid med fagavdelingene på HK blir sentralt i dette arbeidet. Regionene gjennomfører tilsynet og HK blir klageinstans på vedtak fattet av regionene. Dette er resultatet etter drøftinger på ledermøtet i november. Kystdirektøren har nå besluttet en tilsynspolicy for Kystverket, samt modell for organisering av Kystverkets eksterne tilsyn. I tiden framover vil TRK i samarbeid med fagavdelingene i HK ta initiativ til en kartlegging av Kystverkets tilsynsoppgaver. Den lospliktige trafikken, registrert på landsbasis per oktober 2010, er nærmere 11 prosent høyere enn i fjor, med rundt 7600 flere seilaser. Rundt 2100 av disse er losoppdrag, mens seilaser med farledsbevis har en økning på Så langt i år er det registrert totalt lospliktige seilaser på landsbasis, sammenlignet med rundt i fjor. Tall fra regionene viser en betydelig økning på 20 prosent i antall losoppdrag i Kystverket Nordland, mens regionene Sørøst og Midt-Norge har henholdsvis 12,4 og 11,9 prosent flere losoppdrag så langt i år. Losoppdragene i regionene Vest og Troms er redusert med henholdsvis 1,4 og 8,6 prosent. Arbeidsuke på losskøyte Sjøsikkerhetskomiteen i FNs sjøfartsorganisasjon, IMO, vedtok 29. november Norges forslag om nye trafikkseparasjonssystemer (seilingsruter) utenfor sør- og vestkysten av Norge. De nye seilingsrutene kompletterer de som allerede er i kraft i nord. Etablering av seilingsruter representerer et viktig risikoreduserende tiltak utenfor norskekysten. De nye seilingsrutene vil få effekt fra 1. juni Seilingsrutesystemet gjelder for alle tankskip og andre fartøy på 5000 bruttotonn eller mer, som går i transitt langs norskekysten eller i internasjonal trafikk til eller fra en norsk havn. Inntil videre gjelder tilsynsordningene som er praktisert til nå. TRK vil fremover utvikle styringsdokumenter for det nye tilsynet og iverksette pilot for å prøve ut løsninger. Det tas sikte på en gradvis implementering av nyordningen, som vil avløse dagens tilsynsordninger. OU fase 2 I skrivende stund er kystdirektøren og prosjektgruppen for fase 2 av organisasjonsutviklingen i Kystverket i gang med å behandle innspill til høringsnotatet. I henhold til fremdriftsplanen skal kystdirektøren ha klart et forslag, som skal til drøfting og eventuelle forhandlinger i kontaktmøtet 21. og 22. desember. Målet er å legge frem en endelig beslutning rundt årsskiftet. En fyldig reportasje om OU fase 2 vil komme i neste utgave av Kystglimt. Du kan følge OU fase 2 på intranett, og på kystdirektørens ukeblogg på intra. Kristiansand losstasjon hadde i uke 47 besøk av skoleeleven Lars Dyrstad i arbeidsuka. Lars er 15 år, og elev ved Vassmyra Ungdomskole i Mandal. Han tok selv initiativet til å bli utplassert på losbåten. Det var tydelig at han trivdes utmerket i Kystverkets tjeneste, og loser og losbåtførere ønsker han lykke til videre. Nytt trykkeri Kystverket har, sammen med Sjøfartsdirektoratet, inngått avtale om kjøp av trykkeritjenester fra Kai Hansen Trykkeri AS. Det betyr at alle trykksaker fra Kystverket skal trykkes hos dette trykkeriet. Kai Hansen Trykkeri AS har lisens som svanemerket trykkeri. For Kystverkets del gir dette trygghet for at trykksakene er produsert etter miljøvennlige prinsipper. Les mer om trykkeriavtalen på intranett. KYSTGLIMT I side 18

19 Personalia Velkommen (nyansatte ikke vikarer) Navn Tittel Avdeling Ansettelsesdato Kjetil Teisrud Styrmann KYV-R-MS OV Bjørn Andre Westerheim Styrmann KYV-R-MS Ona Geir Gjevang Styrmann KYV-R-MS OV Raymond Strand Styrmann KYV-R-MS Vestfjord Knut Borgen Fagarbeider KYV-R-MS OV Mario Prince Hagen Fagarbeider KYV-R-MS Trænen Silje Arnesen Seniorkonsulent KV-TF SAR Geir-Endre Johansen Seniorkonsulent KV-TF Nautisk Øyvind Rinaldo Seniorrådgiver Sent.leder Vardø Lasse Wollmann Rådgiver IKT kons.vardø Claus W. Kamstrup Rådgiver KYV-SØ Odd Tore Ødegård Trafikkleder KYV-SØ Horten Per Espen Berglund Losaspirant KYV-SØ Christian Johansen Nybøe Losaspirvant KYV-SØ Eilert B. Kamfjord Losaspirant KYV-SØ Lena Katrin Romestrand Seniorrådgiver KYV-HK Lars Eirik Steinsland Seniorrådgiver KYV-HK Per Jan Osdal Ass. kystdirektør KYV-HK Henning Osnes Teigene Seniorrådgiver KYV-HK Lene Gjelsvik Seniorrådgiver KYV-HK Renè Bracci Lærling KYV-V Fredrik H. Olsen Lærling IKT KYV-V Grethe Westre Seniorrådgiver KYV-V Ottar Eide Losaspirant KYV-V Karmøy losst Jan Erik Fjeldsbø Losaspirant KYV-V Tananger losst Hans-Arne Fylkesnes Losaspirant KYV-V Karmøy losst Asbjørn Heradstveit Losaspirant KYV-V Tananger losst Staale Lemvig Losaspirant KYV-V Fedje losst Sindre Myhre Losaspirant KYV-V Fedje losst Bjørn H. Hjelmeland Laspirant KYV-V Fedje losst Anders Nordstrand Losaspirant KYV-V Fedje losst Asbjørn Husa Losbåtfører KYV-V Fedje losst Kurt Jøsang Losbåtfører KYV-V Karmøy losst Assisterende kystdirektør 1. januar begynner Per Jan Osdal (45) i stillingen som assisterende kystdirektør. Osdal har de to siste årene vært økonomisjef i Scana Volda AS på Sunnmøre. Han har også arbeidet i administrativt ledende stillinger i Rolls Royce Propulsion i Ulsteinvik og i Helse Sunnmøre. Per Jan Osdal er bosatt på Fiskerstranda i Sula kommune, og er utdannet innen økonomi og ledelse. Jeg ser fram til å komme med i ledelsen i en interessant etat med så mange store og utfordrende oppgaver, sier Per Jan Osdal. Vi får stifte nærmere bekjentskap med den nye assisterende kystdirektøren i en senere utgave av Kystglimt. Holtet hedret for 30 år Vi gratulerer - 50 år Svein-Arne Åmelfot Fagarbeider KYV-R MS Ona Leif S. Gudmundsen Statslos KYV-N Erling Jahre Mustaparta Seniorrådgiver KYV-HK BEA Anders Melingen Statslos KYV-V Viksøy losst Vi gratulerer - 60 år Kåre Gabrielsen Fagarbeider KYV-R MS Oljevern Håkon Andersen Maskinist KYV-R MS Vestfjord Edmund Kristiansen Fagarbeider KYV-R MS Vestfjord Rolf Selnes Fagarbeider KYV-R Paul Bergli Fagarbeider KYV-R Elise Kristoffersen Renholdsbetjent KYV-N Atle Kåre Herdlevær Losbåtfører KYV-V Fedje losst Vi takker Svein Gunnar Hildre Stuert KYV-R-MS Ona Jostein Mo Maskinist KYV-R-MS Hekkingen Arvid Nerland Styrmann KYV-R-MS Oljevern Asbjørn Jensen Overingeniør KYV-N Olav Kåre Vean Losbåtfører KYV-N Jan Erik Andersen Statslos KYV-SØ Brevik Fredrik Thorbjørnsen Statslos KYV-SØ Hvasser Henrik Eddie Trafikkleder KYV-SØ Horten Asle Andersen Statslos KYV-SØ Drammen Åse-Karin Pedersen Førstesekretær KYV-HK BEA Gunnar Hummelsund Losbåtfører KYV-V Fedje losst Per Opsahl Losbåtfører KYV-V Fedje losst Reidar Kvilhaug Losbåtfører KYV-V Karmøy losst Andreas Stuberg Losbåtfører KYV-V Fedje losst Axel Sundøy Statslos KYV-V Fedje losst Kåre Østrem Statslos KYV-V Bergen losst Kristian Larsen Losoldermann KYV-V Rogaland sjø Arnold Jacobsen Avdelingssjef KYV-V Vi minnes Per Karl Daland Trafikkleder KYV-SØ Rolf Holtet mottok både gullklokke og Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste i Kystverket. I september inviterte Kystverket Midt Norge alle ansatte på Nørve til å delta på en markering i forbindelse med at Rolf Holtet har jobbet i Kystveket i 30 år. Under markeringen mottok han både gullklokke og Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste i Kystverket. Rolf Holtet har arbeidet innen elektrobransjen siden 1968, som elektroniker, ingeniør, teleingeniør, tekniker, rådgiver og den senere tid som overingeniør hos senter for farled, fyr og merker. Når det gjelder kjennskap til Kystverkets fyrtekniske materiell, så er Rolf i praksis å anse som Kystverkets ekspert på dette området. Rolf er også en pådriver for fornyelse og utvikler av innovative løsninger. Gjennom sin velvilje til å dele sin kunnskap med andre har også ulike leverandører nytt god av Rolfs allsidige ekspertise. På den måten har Kystverket alltid fått anledning til å være med å påvirke morgendagens løsninger i forhold til utvikling av nytt fyrteknisk materiell. Kystverket takker for lang og tro tjeneste, og ønsker lykke til videre i etaten! KYSTGLIMT I side 19

20 HAVNEVIK Fotoglimtet Fotoglimtet denne gongen er teke av ein av Kystverkets mange fotokyndige tilsette. Bjørn Relling har her fanga Nordre Bjørnsund frå Hurtigruta ein vinterettermiddag. Fyrstasjonen er til høgre på biletet. Bjørnsund fyr blei oppretta i 1871 for å betre innseglingstilhøva frå det opne havstykket Hustadvika til den indre leia, i tillegg til å betre tilhøva generelt for kysttrafikken. Bjørnsund blei automatisert og avbemanna i (Foto: Bjørn Relling) Kystverkets Hovedkontor Postboks 1502, 6025 Ålesund Tlf: Faks: Epost: STABSENHET FOR KOMMUNIKASJON: Kommunikasjonsdirektør: Tlf Kommunikasjonsrådgivere: Tlf Tlf Tlf Tlf Andre infokontakter: Sørøst: Midt-Norge: Nordland: Troms og Finnmark: Kystverket Rederi: Redaksjonen avsluttet 30. november 2010 Utgiver: Kystverkets stabsenhet for kommunikasjon Design: Havnevik Trykk: Kai Hansen Trykkeri Distribusjon: Posten Norge AS Distribueres til fast ansatte, pensjonister og samarbeidspartnere Alltid oppdatert Nyhetssaker og fagstoff finner du på og som ansatt: mer på intranett. Vet du om KYV-pensjonister som ikke får Kystglimt i posten, kontakt ditt regionkontor. Neste utgivelse: mars 2011 Redaksjonell frist: 18. februar KYSTGLIMT I side 20 Vi ønsker alle lesere av Kystglimt en riktig god jul og et godt nytt år.

Nasjonal beredskap mot akutt forurensning. Ole Kristian Bjerkemo Seniorrådgiver Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 24.-25.3.

Nasjonal beredskap mot akutt forurensning. Ole Kristian Bjerkemo Seniorrådgiver Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 24.-25.3. Nasjonal beredskap mot akutt forurensning Ole Kristian Bjerkemo Seniorrådgiver Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 24.-25.3.2011 Hva skal jeg si noe om.. Kystverkets rolle og mandat Ansvar og oppgaver

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

å utvikle kysten og havområda til verdas sikraste og reinaste.

å utvikle kysten og havområda til verdas sikraste og reinaste. å utvikle kysten og havområda til verdas sikraste og reinaste. Sikre trygg ferdsel i norske farvann Bidra til effektiv sjøtransport Hindre og begrense miljøskade som følge av akutt forurensning i norske

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Intervju med hamnemynde i Stord kommune.

Intervju med hamnemynde i Stord kommune. Intervju med hamnemynde i Stord kommune. 1. Kva er dykkar arbeid hos hamnemynde i Stord kommune, og korleis er dykkar rolle på Eldøyane? Mitt namn er Inge Espenes og eg er Hamnesjef i Stord Hamnestell.

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene

Detaljer

Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning

Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning Fagdirektør Johán H. Williams, Havressurs- og kystavdelingen Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 Sandnessjøen, 24. og 25. mars 2011 Verdier

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Mareano som kunnskapsleverandør til BarentsWatch Frode Kjersem Kystverket

Mareano som kunnskapsleverandør til BarentsWatch Frode Kjersem Kystverket Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må

Detaljer

Ny organisering av statlig beredskap mot akutt forurensing. Ålesund 2003 Kystdirektør Øyvind Stene

Ny organisering av statlig beredskap mot akutt forurensing. Ålesund 2003 Kystdirektør Øyvind Stene Ny organisering av statlig beredskap mot akutt forurensing Ålesund 2003 Kystdirektør Øyvind Stene Organisasjon Kystdirektorat - Ålesund 40 - Beredskapsavd 32 5 distriktskontor: - Arendal 225 - Haugesund

Detaljer

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN SOGN & FJORDANE FYLKESKOMMUNE KULTURAVDELINGA RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN I SAMARBEID MED FLORA HISTORIELAG FLORA KOMMUNE Torleif Reksten og Hermod Seim ved skiltet på rutekaia.

Detaljer

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med

Detaljer

Den nye seksjon for applikasjonar

Den nye seksjon for applikasjonar Nye IT-avdelinga Den nye seksjon for applikasjonar Ei kort innleiing om prosessar basert på ITIL som eg brukar litt i presentasjonen Seksjonen sine ansvarsområde 3 av mange områder som seksjonen skal handtera

Detaljer

FORDELING AV INVESTERINGSMIDLAR

FORDELING AV INVESTERINGSMIDLAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201002086-1 Arkivnr. 112 Saksh. Viken, Karl Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 23.03.2010-24.03.2010 FORDELING AV INVESTERINGSMIDLAR SAMANDRAG

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

KULTURBÅTEN M/S NYBAKK BLIR AMBASSADØR FOR GULATINGET TUSENÅRSSTADEN FOR SOGN OG FJORDANE

KULTURBÅTEN M/S NYBAKK BLIR AMBASSADØR FOR GULATINGET TUSENÅRSSTADEN FOR SOGN OG FJORDANE KULTURBÅTEN M/S NYBAKK BLIR AMBASSADØR FOR GULATINGET TUSENÅRSSTADEN FOR SOGN OG FJORDANE Veteranfiskebåten M/S Nybakk frå Raudeberg i Vågsøy kommune blir sendebod for Gulatinget Tusenårsstaden for Sogn

Detaljer

Avbrudd og ikkje-avbrudd blant maritime lærlingar. Jone Ullenes

Avbrudd og ikkje-avbrudd blant maritime lærlingar. Jone Ullenes Avbrudd og ikkje-avbrudd blant maritime lærlingar Jone Ullenes Innleiing Problemstilling Kva ligg bak lærlingen sitt valg om å avbryte eller fortsette læretida? Innleiing Metode: intervjuer 14 intervjuer

Detaljer

Overvåking som bidrag til sikker skipsfart og oljeproduksjon i Nordområdene

Overvåking som bidrag til sikker skipsfart og oljeproduksjon i Nordområdene Overvåking som bidrag til sikker skipsfart og oljeproduksjon i Nordområdene Oppdragt juni 2010 fra Regjeringen til Kystverket: Forberede etableringen av et helhetlig system for informasjonsformidling og

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Møteinnkalling Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Eventuelt forfall må meldast snarast. Vararepresentantar møter etter nærare beskjed.

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD

ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD 2 ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD FAKTA 2010 17 Interessa for oljeleiting på den norske kontinentalsokkelen oppstod tidleg i 1960-åra. På den tida fanst det ingen norske oljeselskap, og svært

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Personalutvalet. Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30

MØTEPROTOKOLL. Personalutvalet. Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30 OS KOMMUNE Personalavdelinga MØTEPROTOKOLL Personalutvalet Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30 Innkalte: Funksjon Leiar Nestleiar Medlem Tilsette repr Tilsette repr Namn

Detaljer

Granvin herad Sakspapir

Granvin herad Sakspapir Granvin herad Sakspapir Styre, komite, utval Møtedato Saknr Sbh Formannskapet 23.11.2010 059/10 KJF Sakshandsamar: Kjersti Finne Arkivkode: K2-L12 Arkivsaknr: 10/79 Søknad om oppstart av detaljregulering

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

Norsk oljevernberedskap Ansvar og roller Risiko og beredskapsplanlegging

Norsk oljevernberedskap Ansvar og roller Risiko og beredskapsplanlegging Norsk oljevernberedskap Ansvar og roller Risiko og beredskapsplanlegging Johan Marius Ly, beredskapsdirektør Naionell konferens oljeskadeskydd, Göteborg, 2. desember 2015 Kystverket Kystverkets ansvarsområder

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

FANTASTISK FORTELJING

FANTASTISK FORTELJING FANTASTISK FORTELJING Leiken går ut på at alle som er med, diktar ei fantastisk forteljing. Ein av deltakarane byrjar på ein historie, men stoppar etter ei stund og let nestemann halde fram. Slik går det

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Rundt 1000 var samla på Gulatinget for å feire Grunnlova. Foto: Anne Hovland Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Anne Hopland http://www.firda.no/nyhende/article7453154.ece Publisert 01.07.2014

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

BERGEN KOMMUNE- FANA BYDEL- REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES - MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN

BERGEN KOMMUNE- FANA BYDEL- REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES - MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Seksjon for kommunesamarbeid Arkivsak 200407511-12 Arkivnr. 714 Saksh. Rødseth, Marit Ekerhovd, Per Morten Saksgang Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

3 dl havregryn 3 ss kakao ¼ ts kanel Ei klype salt 1 ts vaniljesukker 200 g kesam 5 ss honning Kokos

3 dl havregryn 3 ss kakao ¼ ts kanel Ei klype salt 1 ts vaniljesukker 200 g kesam 5 ss honning Kokos På veg inn i påskedagane planlegg eg gode ting ein kan kose seg med. Ein god marmelade, "sunt" påskegodteri og to deilige dessertar får du servert av meg i dag. Sjokolade er det klassiske påskesnopet,

Detaljer

PROTOKOLL. Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009

PROTOKOLL. Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009 1 PROTOKOLL Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009 L01/09 Oppnemning av møteleiar, referent, tellekorps og to personar til å skriva under landsmøteprotokollen.

Detaljer

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Kvifor Utgangspunktet var behovet for revisjon av Hovden del 2 (1997) Målsetting for planarbeidet. Føremålet med planen er å disponere areal og ressursar på Hovden

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 10.02.2015 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 12.35 Tilstades: Arild Tveranger leiar, Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten, Oddmund

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Evaluering 0207 1 Kort omtale av prosjektet; Nettstøtta

Detaljer

Referat frå møte i Internasjonalt forum

Referat frå møte i Internasjonalt forum Referat frå møte i Internasjonalt forum Når: Tysdag 31.januar kl.12 Stad: Foss, stort møterom Til stades: Terje Bjelle, Bjarne Gjermundstad, Kari Thorsen, Åge Wiberg Bøyum, Ane Bergersen, Erik Kyrkjebø,

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg For eit tryggare Noreg Kompetansesenter for sikring av bygg Ein del av Forsvarsbygg Trugsmålsbiletet i dag stiller nye krav til sikring av viktige funksjonar i samfunnet. Dette fører med seg strengare

Detaljer

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage!

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss! Dette heftet er ei samling av ulik informasjon som me håper kan være grei for deg når du skal vær

Detaljer

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal KF BedreStyring KF brukarkonferanse Oslo 22. mars 2013 Pål Sandal Innhald Organisering og leiing i Gloppen Kvar står vi i dag? Kva har vi gjort? Erfaringar Vegen vidare! Pål Sandal Sjef strategi og tenesteutvikling

Detaljer

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale.

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale. MØTEINNKALLING Utval Komite for helse, omsorg, miljø Møtedato 04.12.2012 Møtestad Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid 10:00 - Orienteringar: Barnevern Samhandlingsavdelinga Forfall skal meldast til telefon

Detaljer

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012 Om Øving Lyneld Øving Lyneld er primært ei varslingsøving som Fylkesmannen i Hordaland gjennomfører med ujamne mellomrom for å teste beredskapsvarslinga til kommunane i Hordaland og Hordaland fylkeskommune.

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 INNHALD Strategiplan for Høgskolen i Ålesund 2010 2011 3: Innleiing 4: Visjon 5: Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon 6: Verdiane 7: Dei overordna måla 8-12:

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

Deepwater horizon og norsk beredskap - Kystverkets oppfølging ift statlig beredskap -

Deepwater horizon og norsk beredskap - Kystverkets oppfølging ift statlig beredskap - Deepwater horizon og norsk beredskap - Kystverkets oppfølging ift statlig beredskap - Johan Marius Ly Beredskapsdirektør KLIF/ OLF Beredskapsforum, 2. februar 2011 Hva skal jeg si noe om.. Fra Full City

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 Prosjekt Sogn lokalmedisinske senter, Lærdal. Rapport forstudie og vidareføring TILRÅDING: Leikanger kommunestyre gjer

Detaljer

Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING

Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING Utval: UTVAL FOR PLAN OG BYGGESAK Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Møtedato: 27.01.2014 Kl. 17.15 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 55 08 10 00 Offentleg servicekontor.

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet har følgjande merknader:

Justis- og beredskapsdepartementet har følgjande merknader: Konsept Helse Nord RHF Sjøgata 10 8038 BODØ Filnavn: C:\ephorte\pdfserverdocproc\rhfephor Dykkar ref. Vår ref. Dato 2014/7 14/142 - ÅST 04.02.2014 Høyring - framtidig AMK-struktur i Helse Nord Vi viser

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Månadsbrev for ROSA mars 2015

Månadsbrev for ROSA mars 2015 Månadsbrev for ROSA mars 2015 Oppsummering/ evaluering av mars Mars har vore ein lunefull månad med tanke på veret, men vi gledar oss over mange fine dagar med sol og vårleg varme. Har vore mykje ute og

Detaljer

RAPPORT TRYGGLEIKSVANDRING

RAPPORT TRYGGLEIKSVANDRING Norge universelt utformet 2025 K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt for universell utforming i fylker og kommuner RAPPORT TRYGGLEIKSVANDRING LEIRVIK SENTRUM 16.OKT 2013 ARRANGØR: «TRYGGLEIK OG TILGJENGE FOR

Detaljer

13. Sendetida på TV aukar

13. Sendetida på TV aukar Kulturstatistikk 2004 Radio og TV 3. Sendetida på TV aukar Dei siste fire åra ser det ut til at folk brukte mindre tid på radiolytting og fjernsynssjåing. Samstundes har sendetida i TV auka, medan sendetida

Detaljer

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Skulestart er ei stor hending for alle barn. Dei aller fleste barn og foreldre ser fram til

Detaljer