for alle som jobber med mat i nord

Transkript

1 Nyhetsbrev fra kompetansenettverket for småskala matproduksjon i Nord-Norge 2:2010 for alle som jobber med mat i nord Bedriftsnettverk Produsentoverført kompetanse Omdømmebygging

2 Kompetansenettverket for småskala matproduksjon Kompetansenettverket hjelper deg! Små matbedrifter og små reiselivsbedrifter med tilknytning til landbruket (færre enn 10 ansatte) kan få tilbud via det Nordnorske Kompetansenettverket for småskala matproduksjon for å lykkes med videre utvikling og verdiskaping. Kompetansenettverket er et landsdekkende tilbud. Gjennom kontakt med ditt lokale nettverk får du tilgang til kompetanse innen mat over hele landet. Matkontaktene kan du ringe til og spørre om all slags problemstillinger innen lokal matproduksjon. I de senere åra har vi også hatt en del reiselivsbedrifter som satser på lokal mat som våre kunder. Dersom vi ikke kan hjelpe deg videre, kan vi gjennom vårt landsomfattende nettverk henvise deg til rette instans. (se oversikt og kontaktinfo til matkontaktene på baksiden av Matlyst). Besøksordningen I besøksordningen kan du få tilbud om et gratis besøk av en aktuell rådgiver inn i din egen virksomhet. Det kan være en kompetanseperson fra et matfaglig miljø eller annet, basert på det behovet du og din bedrift måtte ha. I løpet av besøket kan det utføres noe konkret arbeid i tillegg til rådgivning og en enkel analyse for å kartlegge dagens situasjon, potensialet og behov. Rådgiveren kan også vise vei til andre kompetansemiljøer og mulige offentlige virkemidler basert på ditt behov. Oppfølgingstiltak Enkelte virksomheter kan også få tilbud om videre oppfølgingsprosjekt med en kostnadsramme på inntil kroner med en egenandel på 20 %. Søknader om oppfølgingstiltak sendes via kompetansenettverket (Bioforsk Nord Holt) til Innovasjon Norge, som behandler disse relativt raskt. Oppfølgingstiltak kan brukes til for eksempel hospitering i annen bedrift, menyutvikling, utvikling av planløsninger mv. Kurs Vi samarbeider med en rekke kurstilbydere om kurs i hele landsdelen. Initiativet kommer som oftest fra produsenter, og du har selv mulighet til å komme med innspill til kurs for neste sesong! Kursnavn Sted Dato Kursarrangør Kontakt HACCP-kurs Svolvær Flere i Nordland Ragnhild.renna@lr.no HACCP-kurs Bodø Flere i Nordland Ragnhild.renna@lr.no HACCP-kurs Søndre Nordland Jan/feb 2011 MON Mosjøen Cathrine.markussen@mon.no Videreforedling av viltkjøtt Mosjøen feb 2011 MON Mosjøen Cathrine.markussen@mon.no Sjokoladekurs nybegynnere Kjerringøy Feb 2011 Kompetanse-nettverket Ulrike.naumann@bioforsk.no Smaksverksted Vesterålen Sortland Des/jan 2011 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland Ragnhild.renna@lr.no Kulinarisk teater med tema geit Tromsø Kompetanse-nettverket Ulrike.naumann@bioforsk.no Samisk Tradisjonsmat/urtekurs med Laila Spik Andres kurs Kautokeino Ny dato kommer Samisk videregående og Reindriftsskole Klemet I. Hætta Tlf Diplomutdanning i kjøtt Ås 18.januar-3. november Nofima mat/umb Innføring i ysting Aurland januar Sogn jord og hagebruksskole Pakking, salg og distribusjon i reiselivet Saltstraumen januar Fylkesmanenn i Nordland htr@fmno.no Pakking salg og distribuasjon i reiselivet Mosjøen januar Fylkesmanenn i Nordland htr@fmno.no Ysting av myk kittost Lesja 2.-5.februar Sogn jord og hagebruksskole Lokal foredling og omsetning av Sogn jord og Aurland mjølk (modul 2) februar hagebruksskole Lokal foredling og omsetning av Sogn jord og Aurland mjølk (modul 3) februar hagebruksskole Kurs i opplevelsesproduksjon Saltstraumen februar Fylkesmannen i Nordland htr@fmno.no Kurs i opplevelsesproduksjon Brønnøysund htr@fmno.no Fylkesmannen i Nordland februar Matfestivaler, bondenes marked og Hele landet Høst 2010 Div andre arrangement Flere kurs er under utarbeiding. Følg med på Har du et kursønske? Vet du om kurs som bør være med i oversikten? Ta kontakt: ulrike.naumann@bioforsk.no

3 3 Kompetansetiltak tilpasset bedriftens behov! Alf Thynes, Fylkesmannen i Nordland og leder av styret i kompetansenettverket i nord Satsninger Hovedmålet for Nordnorsk Kompetansesenter for småskala matproduksjon er å bidra til å øke kompetansen til små matprodusenter i landsdelen. Dette gjøres gjennom å gi et godt og variert tilbud tilpasset de behovene som produsentene har. Kompetansenettverkets tilbud har hatt to hovedpilarer de siste årene: kurs og besøksordningen med mulighet for oppfølgingstiltak. Styret i kompetansenettverket har gitt klare føringer om at besøksordningen skal prioriteres. Dette er gjort fordi tilbakemeldingene på ordningen er meget god, fordi den i stor grad treffer der behovene i bedriftene er størst. Nord-Norge har også etter hvert fått mange godt etablerte bedrifter noe som gjør at behovet for målrettet innsats er større. Styret i kompetansenettverket gjennomførte en strategisamling i høst. Samlingen hadde som formål å få samlet styret og matkontaktene til en felles diskusjon om målgrupper og prioriteringer på det arbeidet som gjøres i landsdelen, samt å bruke resultatet fra samlingen til innspill overfor sentrale myndigheter i det videre arbeidet knyttet til mat og kompetanse. Hovedkonklusjonen fra samlingen er at tiltak må tilpasses bedriftenes behov. Det er store forskjeller basert på hvilken fase bedriftene er i og hvilke forkunnskaper de har. Skreddersøm er derfor svært viktig for å nå den enkelte bedrifts behov. Hovedlinjer for satsingen på kompetanse i nord: (oppsummering av strategisamlingen) Målgruppe for tiltak fra kompetansenettverket: Fleksibilitet er viktigst! Produsentnettverk blir ennå viktigere pga at disse kan generere lokaleide stordriftsfordeler. Kompetansenettverket bør også kunne tilby tjenester til produsentnettverk. Etablerte bedrifter bør tilbys skreddersøm, dvs spesifikke tilbud til konkrete problemstillinger. Utvide målgruppen! Sjømat og rein må inn for å vise helhet og mangfold. Bedriftene har like utfordringer og for forbruker finnes ingen skiller. Reiselivsbedrifter med forpliktende samarbeid med matforedlingsbedrifter må også prioriteres sterkere. Tiltak for å øke kompetansen: Tiltak tilpasset bedriftenes behov! En må forstå bedriftenes behov! Det er store individuelle forskjeller basert på hvilken fase bedriftene er i og hvilke forkunnskaper de har. Skreddersøm for etablerte bedrifter. Tiltakene må fortsette å være lite byråkratisk lavterskeltilbud. Produsentoverført kompetanse er ofte den mest matnyttige kompetansen bedriftene kan få. En må kartlegge denne kompetansen for å få oversikt over bedrifter/personer som har kompetanse som kan overføres og som er flink til å videreformidle denne. Kompetansetiltak: `Ja takk begge deler! Vi trenger nok mange typer verktøy å velge i alt etter situasjonen. Man må kunne være fleksibel og levere tjenester som bedriftene etterspør. Fokusere på vekstskapende kompetanse! Markedskunnskap er en hovedutfordring i bedriftene. Kartleggingsprosjekt 2011: Kartlegging av ønskede kompetansetilbud Kartlegging av kompetansepersoner og kompetansetilbydere Kompetansenettverket som helhet: Være synlig! Tydelig grafisk identitet. Matlyst er viktig i dette henseende. Det samme er infomailene. Satse sterkere på informasjonsarbeid, blant annet gjennom å bli flinkere på å bruke media. Henvisningskompetanse krever god oversikt og kjennskap. Kompetansenettverket skal innha god oversikt over produsenter, kompetansetilbydere og virkemiddelapparat. Samarbeid og samhandling i hele kompetansenettverket og virkemiddelapparatet, slik at en arbeider sammen mot samme mål. Matkontaktene skal være lytteposter og fange opp behov og impulser. Matkontakt kan være bindeledd til veiledningsapparatet / virkemiddelapparatet. De har også kjennskap til lokale ressurser/kompetanse. Matlyst utgis av Bioforsk Nord Holt Postboks 2284, 9269 Tromsø Ansvarlig redaktør: Øystein Ballari Redaktør: Hilde Halland hilde.halland@bioforsk.no Telefon: Opplag: 1200 Forsidefoto: Svein Ole Kristiansen fra Aron Mat Foto: Gunnar Dahl Design og trykk:

4 4 Lokalmat og servering Lokalmat ved E6 Ulrike Naumann, Bioforsk Nord På Bios Cafe kan lokalbefolkningen i Nordreisa og rei sende langs E6 i Nord-Troms nyte mat produsert av flotte, lokale råvarer. Innehaver Jane Johansen kan fortelle at det har vært mye målrettet jobbing for å få dette til: Vi har alltid hatt noe lokal mat på me nyen, men det har ikke vært flagget før vi bestemte oss for ca. 10 år siden å gjøre noe med det. Bios sjekket hvilke råvarer man kunne få tak i lokalt. Resultatet var nesten overraskende: det var faktisk det meste! Dette var starten på den viktige kontakten med råvareleverandørene. Vi er avhengig av å ha en god dialog med produsentene og deres mellomledd, som for eksempel slakteriene. Vi opp søker også aktivt folk som er i startfasen med viderefor edling. I tillegg ber vi alle våre leverandører på middag en gang i året som takk for innsatsen, legger hun til. Johansen er klar på at det hyppig brukte argumen tet mot lokalmat på serveringssteder: Leveransene er for små og ujevne er en lettvint unnskyldning for å fortsette med pommes frites, pølser og løvbiff. Vi må tilpasse oss sesongen til bonden. Om de slakter villsau kun en gang i året, ja så tar vi imot, og bygger heller ut frysekapasiteten etter det. Det er ingen poeng i å bruke kun helt ferske råvarer dersom biffen kommer fra Sør- Amerika eller lammelåret fra New Zealand. Da bruker vi heller lokal produsert villsaukjøtt som vi vet opprinnel sen av, og som vi sjøl har tatt vare på og. Ikke minst ønsker vi også å støtte bøndene lokalt. Konklusjonen er entydig: - Kundene er veldig fornøyde, og ikke minst har vi det mye artigere på jobb enn før. Mine ansatte er godt orientert om opp rinnelsen til produktene, og får lov til å jobbe mye mer med maten i stedet for å varme opp halvfabrikater som gjestene egentlig er litt leie av. Uhlving åpne Vildenvang Gårdsysteri senhøstes Den offisielle åpningen var det Jane Johansen fra Bios som sto for. Godt samarbeid med serveringssted lønner seg! Ulrike Naumann, Bioforsk Nord For drøye 15 år siden kjøpte Ruth Uhlving og mannen hennes Vildenvang gård i Nordreisa. Geitbruket var da i full drift, og helt siden overtakelsen har tanken om videreforedling av geitmelk vært der. Etter en lang prosess med forprosjekter, kursing og etablererskole kunne Ruth - Og det var ingen tilfeldighet, forteller Ruth Uhlving. - Allerede når jeg gikk etablererskolen og fikk laget en forretningsplan hadde vi en intensjonsavtale med Bios om at de kjøper osten vår når produksjonen kommer i gang, forteller hun, og legger til at Jane Johansen stadig vekk spurte om når hun kunne få kjøpe den første osten. - Det har vært en lang og lærerik vei for å komme dit vi er nå. Samarbeidet med Bios har hatt stor betydning for oss som produsenter, og å satse på ysting ble bare mer og mer aktuelt når vi så at Bios underveis bevisst begynte å profilere lokal mat på menyen sin, sier Ruth Uhlving. Bios ble tidlig involvert i prøvesmaking av ulike oster, og har nå en ostetype fast på menyen, mens de kjøper inn andre oster til spesielle anledninger. Og selv om Bios kun kjøper en liten andel av produksjonen, bidrar dette også til å profilere osten og ysteriet blant kunder.

5 Til topps med rabarbrayoghurt! Ulrike Naumann, Bioforsk Nord Siri og Tor Stabbforsmo fra Strandli gård sendte inn sin rabarbrayoghurt til årets konkurranse av Verdiskapingspris for Nord-Norges mest nyskapende matprodukt. De håpet å få noen tips fra ekspertjuryen for å kunne videreutvikle produktet, men stakk like godt av med seieren i tøff konkurranse med 25 andre produkter av høy kvalitet. Bruk av lokalt råstoff som er lite brukt samt enkel og tiltalende design, heter det i juryens begrunnelse. Vi ble skikkelig overrasket, og har fått mye positiv oppmerksomhet i etterkant. Det er også en bra motivasjon for å gå videre med produktutviklingen, sier den glade vinneren Siri Stabbforsmo. Siri og Tor Stabbforsmo overtok melkeproduksjonsbruket i 1998 etter onkelen til Tor. Etter mange år med opp- og utbygging er gården nå arbeidsplass for 4 personer i 3,5 stillinger. Å ha en arbeidsplass for oss sjøl og den neste Foto: Rolf Ørjan Høgset generasjonen eller ansatte har hele tiden vært målet for oss, sier Siri. Videreforedling av melkeprodukter er bare en av flere satsinger på gården. I tillegg har ekteparet startet slaktegrisproduksjon, mens et serveringssted skal åpnes i Vi er veldig fornøyde slik vi har det nå, men det skal bli godt å sette strek for utbyggingen når det nye serveringsstedet står ferdig neste år. Da skal vi konsentrere oss om de produksjonene vi allerede har, sier Siri Stabbforsmo 5 Kvalitet fra nord To produsenter fra Nord-Norge fikk hederlig omtale under Årets måltid Kongekrabbe fra Norway King Crab fra Bugøynes fra Finnmark og kråkebollerogn fra Roderick Sloan fra Steigen i Nordland. Foto: Gunnar Grytøyr Sikrer eksklusiv kvalitet gjennom forskning Norway King Crab fra Bugøynes i Finnmark har i løpet av to år bygd opp en forskningsbasert innovativ bedrift som leverer eksklusive råvarer ut i verden. Kongekrabben fraktes levende til high-end restauranter verden over for å sikre at kokkene får ferskest mulig råstoff av beste kvalitet å servere. Billig er det ikke, en må fort betale tusen kroner per kg om en vil spise kongekrabbe på en av restaurantene Norway King Crab leverer til. Kundegruppen er de som vil betale for fineste kvalitet. Forskere, blant annet ved Nofima i Tromsø, har funnet løsninger på flere av utfordringene bedriften har stått ovenfor. Ved å satse på fagkunnskap sikrer vi at det vi gjør er rett, forteller Erling Haugan i Norway King Crab. Kråkeboller med Michelin-stjerner Roderick Sloan, opprinelig fra Skottland, og nå bosatt i Steigen i Nordland utnytter en lite kjent matskatt som vi har mengder av langs kysten vår: kråkebollen. Nærmere bestemt rognen i kråkebollen. Det rene vannet, lyset og temperaturen er blant årsakene til at kråkeboller her er av de beste i verden. Sloan dykker selv etter kråkebollene. Sesongen varer fra oktober mot mars, før kråkebollene gyter. Rognen er anerkjent blant verdens beste restauranter og Sloan har blant annet levert kråkeboller til Noma i København i ni år. Tidligere har han også levert til Bagatelle. I høst fikk Sloan en eksklusiv anerkjennelse da han ble presentert over flere sider i Noma sjef Rene Redzepi sin nye bok Time and Place in Nordic Cuisine, som en av ni råstoffleverandører.

6 6 Bedriftsnettverk Nordlandsmat samarbeid om distribusjon og markedsføring Nordlandsmat AS er et selskap som skal markedsføre og distribuere produkter fra små matprodusenter i Nordland til dagligvarehandelen, storhusholdninger, hotell og restauranter. Første mål var å etablere seg i dagligvaremarkedet i Helgelandsregionen, og Nordlandsmat er nå inne i de fleste større butikkene og butikkjedene i regionen. Neste steg har vært å bevege seg nordover for å etablere seg i Bodø-området. Dette er et arbeid som det nå jobbes aktivt med, og man er i dag inne i 3-4 butikker i Bodø, blant annet det nye hypermarkedet til COOP i Bodø. Bak organisasjonen står sju produsenter på Helgeland: Strandli Gård, Handelsstedet Forvik, Sæterstad Gård, Straumbotn Gård, Orrhaugen Mat og Opplevelser, Nord Reker AS og Saltfjellet Reinprodukter. Varespekteret har et stort spenn og består av kaffe fra eget brenneri, ost, videreforedlet kjøtt, videreforedlet innlandsfisk, bakevarer og håndpellede reker av beste kvalitet. I tillegg driver flere av bedriftene med egen servering, overnatting og opplevelser. For å øke volumet og mangfoldet av produkter er det ønske om å inkludere andre produsenter i organisasjonen. Fylkesmannen i Nordland sitt prosjekt Nordlandsmat var fødselshjelper for Nordlandsmat AS, og hadde som målsetting å kartlegge mulighetene for en mer systematisk tilgang for lokale matspesialiteter fra Nordland inn i butikkhyllene, samt å få etablert Nordlandsmat som en egen organisasjon. I prosjektet samarbeidet vi med butikkjeden COOP og flere små matprodusenter på Helgeland. Prosjektet ble avsluttet i Nordlysmat er et meget godt eksempel på et forpliktende samarbeid mellom små matprodusenter, og hvordan dette kan gi resultater. Innovasjon Norges tjeneste Bedriftsnettverk Mariann Sandnes, Innovasjon Norge Troms Tjenesten Bedriftsnettverk hjelper små og mellomstore bedrifter til å etablere forpliktende samarbeid med andre bedrifter. Tjenesten baseres på konkrete prosjekter. Samarbeid i nettverk bidrar til økt verdiskaping for din bedrift. Konkrete prosjekter kan søke støtte til 3 faser; forstudie, forprosjekt og hovedprosjekt. Eksempel på kostnader som godkjennes inn i prosjektet er kostnader knyttet til fasilitering og ledelse, samlinger, nødvendige analyser og felles kompetansebygging. Videre kompetanse knyttet til valg av konsulent, rådgivning og verktøy for nettverksutvikling. Innovasjon Norges satsingsområder, både nasjonalt og regionalt, vil være retningsgivende for prioritering mellom søkerne. Følgende kriterier gjelder: Nettverket må bestå av bedrifter med vilje og evne til å forplikte seg. Nettverket må ha internasjonalt potensial. Store bedrifter kan være med i nettverket, men ikke dominere. Antall bedrifter i et nettverk er gjerne tre eller flere. Nettverkene kan være både horisontale og vertikale. Bedriftene i nettverket kan være spredt geografisk. Etablerte nettverk som ønsker å videreutvikle seg kan også søke. Mange bedrifter har behov for å få hjelp til å styrke samarbeidet med andre bedrifter, skape tillit, identifisere felles utfordringer og samarbeidsmuligheter. Denne tjenesten gir bevisstgjøring og synliggjøring av potensialet i hver bedrift, kompetanse knyttet til nettverksavtaler og andre juridiske avtaler, kjennskap til arbeidsprosesser, verktøy og konsulenter som kan brukes i nettverksutvikling.

7 Produsentoverført kompetanse Alf Thynes, Fylkesmannen i Nordland Mye av den kompetanseoverføringen som har skjedd fram til nå gjennom har vært formidlet av eksperter med høy faglig/teoretisk kompetanse innen området. Disse gjør en glimrende jobb, og har vært og vil være viktige i kompetansetilbudet. Et av de sterkeste innspillene som kom på strategisamlingen var å også ta i bruk den kompetansen som finnes i de ulike matbedriftene vi har i landsdelen. Disse bedriftene/personene sitter på en unik erfaringsmessig kompetanse. Dette er en type spisskompetanse som man i hovedsak får kun gjennom den daglige produksjon, og som vil være svært matnyttig for andre bedrifter. I 2011 kompetansenettverket etablere en oversikt over bedrifter/personer som har en type overførbar kompetanse og som er flink til å videreformidle denne. Dette vil gi kompetansenettverket en bredere plattform, med både teoretisk- og erfaringsbaserte kompetansetilbud til produsentene. Produsent besøker produsent Besøksordningen har høstet positive evalueringer fordi den er tilpasset bedriftenes individuelle behov. Erfaringer viser at nye bedrifter med fordel kan få tilført kompetanse fra etablerte bedrifter som har vært i gjennom de samme problemstillingene tidligere. -Ved å bruke etablerte bedrifters produsentkompetanse vil man styrke de matkulturelle miljøene i begge ender, sier Espen Aronsen i Aron Mat, og fortsetter; -Bedriftene som lærer fra seg vil styrke sin posisjon fordi man får anerkjennelse for at man har kompetanse. Mange bedrifter sitter på stor kompetanse innad i bedriften, ofte uten egentlig å være klar over det selv. Aron Mat har vært benyttet som besøkskonsulent ved to anledninger i år, hos Lundal Nord i Salten og hos Nesseby Villsauprodukter i Varanger. Vi har utelukkende positive erfaringer fra ordningen, sier Aronsen. 7 Produsentoverført kompetanse Fordel med produsent Lundal Nord har i 2010 hatt besøk av Svein Ole Kristiansen fra Aron Mat gjennom kompetansenettverkets besøksordning. En som har vært igjennom samme utfordringer selv i egen bedrift setter seg lettere inn i situasjonen og kan gi tilpassede råd og veiledning, sier Tor Olav Testad Lundal. Han mener kompetansenettverket tenker rett når vi velger å satse på produsentoverført kompetanse gjennom besøksordningen. Besøksordningen er et kort møte, og det er viktig å diskutere med andre i samme bransje for å lære av hvordan de har løst lignende oppgaver. Erfaring skaper tillit Nesseby Villsauprodukter BA hadde i høst besøk av Espen Aronsen fra Aron Mat gjennom kompetansenettverkets besøksordning. -Aronsen har stor erfaring fra egen bedrift og han fikk raskt tillit hos oss, sier Kjersti Schanche prosjektleder for et produktutviklingsprosjekt i Nesseby Villsauprodukter. Han hjalp oss med å se egne problemområder klarere ved å se dem utenfra. Øystein Nilsen, leder i Nesseby Villsauprodukter er enig i at det viktigste resultatet av besøksordningen var nettopp at det er lettere å ta inn synspunktene fra en med erfaring og fagkunnskap. Å få inn noen utenfra kan være den forløsende faktoren mener Nilsen.

8 8 Matfestivaler Foto: Stig Stokkland Ei helg i Fårikålens tegn I Dyrøy var det duket for både folkeliv og faglig påfyll under årets Fårikålfestival, som var den tredje i rekken. På menyen sto foruten fårikålfest på Fårikålens dag, et bredt spekter av arrangementer; lokalmattorg, inspirasjonsseminar for lokalmat-produsenter og Smaksverksted og mye liv og røre. Fårikålfestivalen skal være både faglig, folkelig og forskende. På årets fulltegnede Smaksverksted ble det laget spennende retter av ulike lokale råvarer, som flere av de rundt tjue småskalaprodusenter som deltok på Innovasjon Norges inspirasjonsseminar hadde tatt med. I løpet av festivalen ble det arrangert kokkekurs for barn, matkurs for barnehageansatte, fagdag for matprodusenter, smaksverksted, fårete filmkveld, gjeterhundoppvisning og sauesanking. I år hadde festivalen utvidet samarbeidet med kokkelandslagskaptein Jostein Medhus, som var i aksjon hele uka i ulike arrangementer. Småskalaprodusentene som hadde stand på lokalmattorget lørdag formiddag opplevde skikkelig torgstemning, og flere ble utsolgt på de to første timene. Og at Fårikålfestivalen betyr mye for omdømmet er ikke arrangørene i tvil om: - Vi har fått tilbakemeldinger fra produsentene om større positivitet rundt sauenæringa i området og tror den viktigste effekten av festivalen er at vi bidrar til større fokus og begeistring rundt vår egen matkultur, sier «fårikålgeneral» Stig Stokkland og legger til Og, på denne måten håper vi å inspirere flere til å satse på nisjeproduksjon. Vesterålen matfestival en regional arena for mat og opplevelser Ragnhild Renna, Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland Det arrangeres mange festivaler i landet og mat er et yndet tema for festivalarrangørene. På Stokmarknes startet Hadsel Lam og Laksfestival som et festivalkonsept for to matprodukter som produseres i stor skala i kommunen; lammekjøtt og laks. Etter tre år med konseptet Lam&laks var det tid for fornying, og det var et ønske om å favne bredere geografisk. Ledelsen ønsket å rendyrke profileringa av Vesterålsregionen og presentere et stort spekter innen mat- og opplevelsestilbudet. Vesterålen matfestival en hyllest til Golfstrømmen ble tittelen på den nye festivalen. I regi av festivalen ble det planlagt ulike arrangement i alle Vesterålskommunene. Det var smakekveld i Andøy, smaksverksted i Øksnes, kurs om eksotiske grønnsaker i Bø og kulinarisk byvandring i Hadsel. Festivalmarkedet er høydepunktet i arrangementet og knyttes historisk til det gamle markedet på Stokmarknes som er velkjent i hele landsdelen. Festivalen etablerte tidlig kontakt med bondelagets Åpen gård-arrangement i Sortland. Årets tema var Kjærlighet til norsk mat og dette arrangementet ble også markedsført i programmet til Vesterålen matfestival. Tanken er at gjennom samarbeid kan vi vise fram mangfoldet av det Vesterålen kan tilby og skape arenaer der produsenter av mat og opplevelser kan synliggjøres og markedsføre sitt produkt for publikum. Godt salg og bedre inntjening til produsentene er i festivalens interesse. Tilbakemeldingene ga oss det inntrykk at dette fikk vi til og årets arrangement ga mersmak til å arbeide videre med å løfte fram Vesterålsregionen som en attraksjon innen mat og opplevelse.

9 Mat og opplevelse 9 Lokal mat og opplevelser i nord Heidi Soløy, NordNorsk Reiseliv Lokal mat som en del av reisen blir stadig viktigere for de som besøker oss i Nord-Norge, enten det er norske eller utenlandske besøkende. En av utfordringene våre er imidlertid at utenlandske besøkende ofte ikke vet hva som er lokal mat, verken i Norge eller Nord-Norge. Norsk mat er ikke særlig kjent ute. Når vi skal markedsføre landsdelen, er det derfor viktig at vi får fram lokal mat og lokale råvarer som en viktig del av opplevelsen. Dette forutsetter da at de som besøker landsdelen får mulighet til å spise lokal mat. De fleste som kommer hit er erfarne og avanserte reisende med god økonomi og høy utdannelse. De er lærevillige, nysgjerrige og interesserte. De er individualister, reisevante og forholdsvis aktive. De ønsker å ta del i aktiviteter fremfor kun å betrakte. De vil oppleve det eksotiske, unike og enestående i natur og kultur, oppleve samspillet mellom natur og levesett, det ekte og uberørte i natur og kultur. Trendene går mot mer individualisme og selvrealisering. Motivet for reisen blir ikke nødvendigvis å se nye steder, men å oppdage og å utvikle seg selv som menneske. Vi ser en helse og sunnhetstrend. Opplevelsen er i fokus, og det er da viktig at opplevelsen er autentisk og ekte. Lokale kulturopplevelser, med mat og nærhet til naturen, er i fokus. NordNorsk Reiseliv har jobbet frem en merkevarestrategi for landsdelen og en kommunikasjonsplattform for hvordan vi vil fremstå i markedsføringen av Nord-Norge. Det er utpekt prioriterte opplevelsesområder: Naturfenomener, Det arktiske, Kyst og kystkultur og Samisk kultur. Under disse fire overskriftene skal vi differensiere Nord- Norge fra våre konkurrenter. Det er her vi er unike, og kan være attraktive for våre målgrupper. Vi skal fortelle short-short stories under slagordet: Northern Norway it s a different story, der vi kan få fram gode mathistorier også. Maten vil være viktig å få fram under de opplevelsesområdene vi løfter fram, og spesielt under Det arktiske, Kyst og kystkultur og Samisk kultur. Norsk på norsk! Anne Karine Statle, LofotenMat Hvordan skal kundene vite forskjell på en god og en dårlig restaurant? Hvordan skal kunden vite hvilke restauranter som legger fokus på lokale råvarer? Gjennom Mat og akevittveien Lofoten har vi satt fokus på norsk mat, norsk drikke og godt vertskap. Prosjektet ble gjennomført som en pilot i sommer og målet er å utvikle det videre. Vi ønsket å starte en prosess for å differensiere restaurantene i Lofoten. Prosjektet har vært et samarbeid mellom Norske akevitters venner og LofotenMat. Kokker og bedriftsleder har tidligere vært vanskelig å samle i flokk. Denne gangen lyktes vi å få til et samarbeid på tvers. Vi har stilt klare krav til det å være av de antatt beste restaurantene i Lofoten. Og, vi skal ikke underslå at akevitt også var med på å skape interesse for prosjektet. Vi endte opp med syv restauranter og koblet til Lofotr vikingmuseum og Galleri Espolin. Det var viktig for oss ikke å skape mye merarbeid for bedriften. De skulle selv plukke ut en signaturrett (hovedrett), en forrett og en dessert av sin allerede eksisterende meny. Vi satte fokus på å gjøre menyene helt norske og Arcus hjalp til med å anbefale passende akevitter. Utfordringen har vært å sikre vertskapsfunksjonen med mye ekstrapersonell på sommeren. Vi våger å friste fra menyene med hvalsalat med lokale vaktelegg, grillet akevittmarinert tørrfisk, tradisjonell boknafisk, ytrefilet av Lofotlam, klippfisk av sei eller tørrfisk royal. Eller hva med desserter som granité med akevittkrem, tradisjonell multekrem eller tilslørte fiskerjenter med rabarbrasorbet? Mat og akevittveien bidrar til å styrke bedriftenes bevissthet om lokale og norske råvarer og produkter, samtidig som de ser økonomiske resultater. Enkelte retter ble faktisk utsolgt i sommer!

10 10 Offentlig matsatsing Utviklingsprogram for norske matspesialiteter Hilde Halland, Bioforsk Nord Erfaringene etter ti år med Verdiskapingsprogrammet for mat er gode og programmet har vært en sterk bidragsyter til å få frem flere matforedlingsbedrifter og fokus på lokal mat i serveringsbedriftene. Ettersom programmet går ut i 2010 ble det nedsatt en arbeidsgruppe som skulle komme med anbefalinger for et nytt nasjonalt matprogram. Rapporten herfra, VSP mat etter 2010?, gikk igjennom i jordbruksforhandlingene i år og anbefaler etableringen av Utviklingsprogram for norske matspesialiteter. Rapporten sier at: Hovedmålet for en videre matsatsing bør være økt verdiskaping i primærproduksjonen gjennom å bidra til utvikling, produksjon, kommersialisering og salg av norske matspesialiteter. Utviklingsprogram for matspesialiteter fra norsk landbruk er foreslått delt i tre hoveddeler: 1. Lokalmatprogrammet som inneholder økonomiske virkemidler til primærprodusenter, små og mellomstore næringsmiddelbedrifter og produsentsammenslutninger. 2. Kompetansetilbud i form av kompetansepunkt (K-punkt) og et tilbud om markedstjenester til lokalmatprodusenter. 3. Omdømmebygging for norsk matkultur, norske matspesialiteter og mat og reiseliv. Det er opprettet en styringsgruppe bestående av LMD, Norges Bondelag, Norsk Bonde og Småbrukerlag, Fylkesmannen og Fylkeskommunen. Styringsgruppen behandler prinsipielle spørsmål av overordnet og strategisk karakter, samt resultatoppfølging. Innovasjon Norge er sekretariat for styringsgruppen. Styringsgruppen har sitt første møte 13.desember. På dette møtet vil mange av hovedlinjene i det nye programmet bli lagt og dermed blir dette en viktig dag for alle som vil benytte seg av tjenestene til (eller som jobber med) Utviklingsprogrammet for matspesialiteter! Handling i Troms Siv Mari Eilertsen, Fylkesmannen i Troms I Troms ble Strategiplan for satsingen på lokal mat fra Troms lansert i Tidligere i år ble det arrangert et matverksted i vår med over femti deltakere med Tiltaksplan 2010 som resultat. En viktig del av Tiltaksplan 2010, er å skape en møtearena for nettverksbygging og erfaringsutveksling. I regi av Fårikålfestivalen, har det vært arrangert et inspirasjonsseminar på Dyrøy. Her lanserte Dyrøymat nytt design sammen med Innovasjon Norge, Hulderfe v/asbjørn Hansen fortalte om sine erfaringer med Fylkesmannens Bygdeutviklingsmidler og Ulrike Naumann fortalte om kompetansenettverkets tilbud. Parallelt med seminaret ble det arrangert smaksverksted, hvor kokkelandslagets Jostein Medhus. Arbeidsgruppen har også startet planleggingen av felles profileringstiltak, som deltakelse på Matstreif. Målet er å etablere et samarbeid for å styrke lagånd, samt å øke kunnskapen og salget av lokalmat fra Troms. Et slikt samarbeid vil også kunne åpne for fellesløsninger innen markedsføring og distribusjon. Utarbeidelse av en infofolder for å synliggjøre fylkets mataktører vurderes. Rekruttering og kompetanseheving er to sentrale områder for å utvikle lokal mat i Troms. Vi har i denne sammenheng søkt en bedre kobling mellom næringsliv og skole. Det er gjennomført flere kompetansetilbud for matprodusenter i Troms. Kurs for kokker, besøksordningen i regi av kompetansenettverket, studietilbudet Digital og muntlig historiefortelling ved Universitetet i Tromsø, er alle en del av Tiltaksplan I tilegg er en ny Tiltaksplan for 2011 og et nytt matverksted under planlegging. Strategiplan Finnmark Erle Larsen, Finnmark Fylkeskommune og Åse Vøllestad, Fylkesmannen i Finnmark I forbindelse med arbeidet med strategiplan for lokalmat i Finnmark, er det gjennomført en forstudie med formål å øke salget av og gjøre lokalmat fra Finnmark bedre kjent. Fylkeskommune har hatt hovedansvaret for prosjektet, i nært samarbeid med Innovasjon Norge, Fylkesmannen og kompetansenettverket. Studien har registrert 40 aktive lokalmatprodusenter som er spredt over hele fylket. Variasjoner og forskjeller i ståsted hos produsentene gir ulike mål og behov. Små bedrifter som har sitt hovedmarked i lokalmiljøet søker nettverk, mens de som vil vokse og bli store har gjerne utfordringer knyttet til markedsføring og distribusjon. De vel etablerte har profesjonell produksjon, men trenger økt salgsvolum. Med utgangspunkt i forprosjektet Lokalmat i Finnmark, planlegges det et treårig prosjekt med fokus på nettverk. Nettverksprosjektet vil bli tatt opp til fylkespolitisk behandling i mars til neste år. Fylkesmannen ønsker i samarbeid med Kompetansenettverket og Fylkeskommunen å lage en egen matstrategi for Finnmark, men avventer VRI- Finnmark sin prosjektundersøkelse om hvordan bidra aktivt til styrket matsatsing i Finnmark. VRI-Finnmark har nedsatt en arbeidsgruppe som skal finne de områdene som det bør fokuseres på i Finnmark. Rapport skal leveres nå i høst. Vi ser ingen grunn til å gjøre dobbeltarbeid, men venter på resultatene fra VINN, som vil gi en pekepinn på hvordan satse i framtiden.

11 Rein og innlandsfisk 11 Renlycka et samisk kvalitetsmerke for reinkjøtt Eva Wiklund, Ol-Johán Sikku og Anders Blom Folk vil ha mer innlandsfisk både som opplevelse og på tallerken! Saga Svavarsdottir, Bioforsk Nord Holt Til tross for et betydelig potensial er bruken av ferskvannsfisk i næringssammenheng relativt liten i Norge generelt og spesielt i Finnmark. Finnmark har et uendelig antall innsjøer med naturlige forekomster av fiskearter som etterspørres i markedet. Det er med andre ord gode utviklingsmuligheter for innlandsfisk som næring i form av ferskvannsoppdrett, tradisjonelt yrkesfiske og fisketurisme. For å bygge opp en levedyktig næring i konkurranse med andre nasjoner med lang erfaring med innlandsfisk er det nødvendig med kompetanseoppbygging og tilrettelegging. Bioforsk Nord har derfor tatt initiativet til forprosjektet Innlandsfisk Finnmark som skal danne grunnlaget for et hovedprosjekt hvor det langsiktige målet er å utvikle en bærekraftig næring i Finnmark basert på innlandsfisk. Som en del av forprosjektet ble det arrangert en idédugnad i samarbeid med Samisk Høgskole. I sluttet av mai møttes 30 deltakere fra næringen og kunnskapsbaserte institusjoner i Kautokeino til foredrag, idémyldring og diskusjoner om utviklingsmuligheter og utfordringer knyttet til næringen. Resultatene fra idédugnaden skal brukes til å legge grunnsteinene til det videre arbeidet som trengs for å sette fart i utviklingen av innlandsfiske i Finnmark. For mer informasjon vennligst ta kontakt med prosjektleder Saga Svavarsdóttir ved Bioforsk Nord Holt, Telefon , saga.svavarsdottir@ bioforsk.no Prosjektet Renlycka kjøres gjennom Svenska samernas riksförbund og er et treårig prosjekt som har pågått i ca 2 år. Prosjektet fokuserer på to hovedområder; 1) å skape kvalitetsmerket Renlycka og 2) å bygge opp en bransjeorganisasjon for reinkjøtt. Et 30-talls bedrifter fra hele det svenske Sapmi har sålangt blitt kurset i kvalitetsmerket. Vi er nå i en fase hvor flere bedrifter har søkt om godkjenning for å få bruke Renlycka-merket. De godkjente bedriftene og produktene vil bli presentert på markedet i Jokkmokk i februar Kvalitetsmerket bygger på følgende verdier: Ren smaksopplevelse Reinkjøttet får den gode smaken og mørheten fra reinens naturlige beite. Foredling av kjøttet kommer fra flere tusen års tradisjoner som har utviklet seg til produkter for dagens konsumenter. Samiskt opphav Kvalitetsmerket viser den samiske kulturens samhørighet med reinen og reinkjøttet. Reindriften har utviklet seg hånd i hånd med naturen utfra tradisjonell kunnskap om reinens forhold til natur, mennesket og kulturen. Renlycka er et tradisjonelt begrep som er knyttet til den samiske kulturen og den genuine kunnskap som reindriftsutøverne har i samspill med naturen. Kvalitet Kvalitetsmerket Renlycka sikrer at reinproduktene holder høy kvalitet, fra reinens skjøtsel til foredling av kjøttet i de samiske foredlingsbedriftene. En Renlycka-godkjent foredlingsbedrift garanterer at råvarene kommer fra rein som har gått på naturbeite fra samebyene i svensk Sápmi og foredles etter de kvalitetskrav Renlycka stiller. Omsorg for dyr og natur Reindriftsutøverens tradisjonelle kunnskap er en spesialkunnskap om godt dyrehold i et karrigt arktisk klima, samtidig som både det biologisk mangfoldet samt kulturverdier vernes. Svenska Samernas Riksförbund, Magasinsgatan 7, Umeå, Sverige. eva@sapmi.se

12 Returadresse: Bioforsk Nord Holt Postboks Tromsø n Matkontakter i Finnmark: Marit Sundt tlf polarurt@gmail.com Rune Olsen Innovasjon Norge avd. Alta tlf rune.olsen@innovasjonnorge.no Åse Vøllestad Fylkesmannen i Finnmark tlf avo@fmfi.no n Matkontakter i Troms: Hilde Halland Bioforsk Nord Holt tlf hilde.halland@bioforsk.no Ulrike Naumann Bioforsk Nord Holt tlf ulrike.naumann@bioforsk.no Mariann Sandnes Innovasjon Norge tlf mariann.sandnes@innovasjonnorge.no Siv Mari Eilertsen Fylkesmannen i Troms tlf siv.mari.eilertsen@fmtr.no Desember 4. Gammeldags jul på Å i Lofoten, Bondens Marked Tromsø og Bodø, Januar Sjømatdagene på Hell, Grüne Woche Berlin, Februar 5. Bondens Marked Tromsø (samisk uke) Smak 2011, Norges varemesse Lillestrøm 23.februar- 6.mars VM på ski i Oslo med fokus på lokal mat Årsmøte i Norsk Gardsost Mars Borealis vinterfestival i Alta April 9. Bondens Marked Tromsø, Mai 14. Bondens Marked Tromsø, Juni 25. Bondens Marked Tromsø, Juli Gladmat i Stavanger, Trøndersk matfestival, Kalender n Matkontakter i Nordland: Ragnhild Renna Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland tlf ragnhild.renna@lr.no Cathrine Markussen Mosjøen videregående skole tlf cathrine.markussen@mon.no Elisabeth Utstøl Pettersen Innovasjon Norge tlf elpet@innovasjonnorge.no Alf Thynes Fylkesmannen i Nordland tlf ath@fmno.no