Hvordan styrke mulighetene for arbeidsdeltakelse for unge med sammensatte bistandsbehov?

Transkript

1 Hvordan styrke mulighetene for arbeidsdeltakelse for unge med sammensatte bistandsbehov? Temadag «Fra elev til?» Ålesund Øystein Spjelkavik

2 Arbeid Sentralt for den sosiale integrasjonen i samfunnet og viktig for velferd og helse De aller fleste trives i jobben og kjenner arbeidsglede Arbeidskraftetterspørsel En stor andel av den potensielle arbeidsstokken er ekskludert Personer med lærevansker deltar nesten ikke i ordinært arbeidsliv Psykiske helseproblem øker mest av alle sjukefraværsgrunner Forventet økning av unge til skjermede tilbud (VTA) (Spjelkavik mfl 2012)

3 Økning av unge med sammensatte bistandsbehov Psykiske, fysiske, sosiale problemer (kognitive, tempo, konsentrasjon) Stadig yngre, lav utdanning, frafall, ustabile livssituasjoner Lenge i hjelpeapparatet, ofte aldri i jobb Dårlig selvbilde, lav/svingende motivasjon, mange negative erfaringer, lav selvtillit Økt marginalisering og sosial ulikhet noen deltar systematisk ikke på sentrale samfunnsområder Utfordringen: Hvordan gi bistand som skaper mestring, muligheter og utvikling i ordinære forløp? Frøyland (2012), Heggen & Øia (2005); NOU 2012:6, Olsen & Gjertsen (2011); Schafft & Spjelkavik (2006, 2010, 2011); Spjelkavik mfl (2011)

4 Personer med sammensatte bistandsbehov og ordinært arbeidsliv: Mange kvier seg for å prøve Frykt for å bli syk/sykere Frykt knyttet til prestasjonskrav/nederlag Frykt for stigmatisering i ansettelsesprosessen og i jobb Frykt for å miste velferdsordninger/trygd Onde sirkler og selvoppfyllende profeti

5 og mange kvier seg for å la dem få prøve Støtteapparatets perspektiv, kompetanse og metodikk Sterk tro på skjermet avklaring og kvalifisering Mangler ofte kompetanse på å håndtere utfordringer mot det ordinære arbeidslivet, å stå faglig overfor forventninger fra næringslivet Plasseringsbehov Koordineringsproblemer - rammer de svakeste Antonsson (2005, 2006); Danermark (2009), Schafft & Spjelkavik (2006, 2010, 2011); Spjelkavik mfl (2011)

6 St.m 46 ( ) Flere i arbeid Tradisjonelt attføringsarbeid Over en periode skal brukeren kvalifiseres og trenes opp innenfor særskilt tilrettelagte arenaer for deretter å overføres til arbeidslivet. Det handler ofte om rent faglig kvalifisering, men ikke bare det. Noen trenger også bistand til å få arbeidsmotivasjon, selvtillit eller å få styrket sine sosiale ferdigheter. Spesielt gjelder dette arbeidssøkere med sammensatte problemer. Skjermede virksomheter har gjerne vært en arena for denne typen brukere (s. 98)

7 Train then place Gjøre arbeidssøkeren konkurransedyktig gjennom arbeidsforberedelse, klargjøring, opprustning, avklaring, kvalifisering Svake brukere, langt fra arbeidslivet, ikke formidlingsklare Fokus, finansiering & kompetanse mot innsatser før jobb Insentiver til å bruke tid og ressurser på brukere skjermet: forsiktig tilnærming, tiltakskjeding og trappetrinn - vi skynder oss sakte, ting tar tid, først jobbklar - så formidling Bygger på en tradisjonell medisinsk repareringsmodell Dyrt, treffer dårlig, relativt sett få som strømmer gjennom modellen - aktivitet, men ikke nødvendigvis arbeid Fare for innelåsning og tiltakskarrierer, men høg brukertilfredshet (Bond et al. 1995, Bond 1997, 2004, 2008; Burns et al. 2007, OECD 2003, 2006, Schafft & Spjelkavik 2006, 2010; Storey 2000, Wehman et al. 2012; West 2012)

8 Alternativ til arbeid Skjermet sysselsetting, beskyttet, alternativ, aktiv og harmonisk vekst Lite overgang til vanlige jobber/ansettelse (men forsøk på å flytte beskyttet til det ordinære, Social Enterprises VTO) the typical sheltered workshop staff lacked knowledge of what skills should be taught, how best to teach these skills, and how best to structure their programs to facilitate movement toward non-sheltered, competitive employment (Gold 1975, Rusch 1990) Utfordring i modellutviklingsprosjekt danske kommuner: Endre holdningen blant personalet i beskyttet beskæftigelse (Rambøll Management 2010) brukerhensyn eller egen kompetanse?

9 Internasjonale studier og erfaringer Kunnskapsgrunnlaget Recovery og Supported Employment/Individual Placement and Support (IPS) Arbeidsfokus tidlig i behandling, vanlig hverdagsliv og jobb, fremmer tilfriskning Rask utplassering, så trening Kvalitet i oppfølging til og i jobb (Anthony & Farkas 2009; Berge & Falkum 2013; Beyer & Robinson 2009; Bond 2004, 2008; Borg 2007, Borg & Topor 2007; Burns et al. 2007, 2012; Cimera 2010; Cimera et al. 2012; Corrigan & Mccracken 2005; Cregel et al. 2002; Drake et al. 2012; Hand & Tryssenaar 2006; Mykletun, Knudsen et al. 2009; Nazarov et al. 2012, Rinaldi et al. 2008; Schafft 2009; Schall 2013; Steihaug & Harsvik 2009; Young & Passmore 2007, West et al. 2012) Personer med lærevansker, utviklingshemming og autisme som kommer raskt i ordinært arbeidsliv får utvidet sosialt nettverk, blir bedre inkludert i lokalsamfunnet og får generelt bedre livskvalitet (Cramm et al. 2009; Kilsby & Beyer 1996; Schall 2013; Shearn et al. 2000; Wehman 2011; Wehman et al. 2012)

10 Kunnskapsgrunnlaget (forts.) I løpet av de siste 30 år har place-train-tilnærminger i økende grad blitt tatt i bruk over hele verden med brukere med ulike diagnoser, funksjonsnedsettelser og bistandsbehov, med gode resultater Anthony & Farkas (2009 ); Antonsson (2005); Beyer & Robinson (2009); Blitz and Mechanic (2006); Bond et al. (1995, 1997, 2001, 2004, 2008); Burns et al. (2007, 2008); Carlson & Rapp (2007); Certo & Luecking (2011); Cimera (2007, 2008, 2010, 2012); Cimera & Cowan (2009); Corrigan & Mccracken (2005); Cramm et al. (2009); Doose (2007); Drake et al. (2012); Dreher et al. (2010); Dunn et al. (2008); European Commission Directorate General Employment (2011); Frøyland & Spjelkavik (2006); Germundsson et al. (2011); Häärkepää (2005); Harvey et al. (2013); Jenaro et al. (2002); Jorda n de Urrıes et al. (2005); King et al. (2006); Kukla & Bond (2013); Latimer et al. (2004); Mak et al. (2006); Markström et al. (2011); Okoro et al. (2007); Parmenter (2011); Rinaldi et al. (2008); Rogan & Mank (2011); Rollins et al. (2011); Rose et al. (2005); Ruesch et al. (2004); Saloviita & Pirttimaa (2007); Spjelkavik (2012), Spjelkavik et al. (2011); Tilson & Simonsen (2013; Waddel & Burton (2006); Wehman (2011); Young & Passmore (2007) Forutsetning: Inkluderingskompetanse med fokus på mestring gjennom støtte til bruker og arbeidsgiver Glover & Frounfelker (2011); Harvey et al. 2013; Schafft & Spjelkavik (2013); Spjelkavik et al. (2011); Spjelkavik (2012), Tilston & Simonsen (2012)

11 Den ordinære arbeidsplassen som middel og mål Place then train Rask utplassering, så trening, tilrettelegging, kvalifisering, jobbutvikling, jobbfastholdelse, karriereutvikling Kompetanse og ressurser brukes på vanlige arbeidsplasser Istedenfor at brukeren har praksis der attføringskompetansen finnes, flyttes attføringskompetansen dit brukeren er Eventuell helserelatert behandling og omsorgstiltak foregår parallelt med arbeidsinkluderingen Støtte til arbeidsgiver - styrke inkluderingskompetansen i bedriften

12 Den vanlige arbeidsplassen som middel og mål Alle har en arbeidsevne - hjelpeapparatets oppgave er å legge til rette for en god match mellom den enkeltes forutsetninger og arbeidsplassens krav Potensial for langt flere trenings- og opplæringsplasser i ordinært arbeidsliv forutsatt mer dedikerte oppfølgingstjenester med inkluderingskompetanse (NOU 2012:6 Arbeidsrettede tiltak)

13 Arbeidsplassbasert opplæring og jobbutvikling Systematisk og individuelt tilpasset oppfølging for at brukeren raskt kan delta i ordinært arbeidsliv, ut fra sine forutsetninger Arbeidstrening, kvalifisering og tilrettelegging for mestring (fysisk, psykisk, sosialt) Ressurser og innsats legges til ordinære arbeidsplasser Bruke den sosialfaglige, pedagogiske, helsefaglige kompetansen integrert Læring og utvikling skjer best på arbeidsplassen og i det arbeidsmiljøet hvor jobben skal utføres, eliminerer overgangsproblemer, tar utgangspunkt i den enkeltes interesser, utvikler motivasjon gjennom tilrettelegging for mestring i ordinære omgivelser Ikke formidling, men jobbutvikling

14 Supported Employment-teori Kan de jobbe? Er de jobbklare? De viktigste individuelle egenskaper er motivasjon og sjøltillit om man ønsker og om man tror man kan jobbe Motivasjon og sjøltillit er nært knyttet til mestringsopplevelser blir sterkt påvirket av forventninger - særlig av 'sysselsettingseksperter' og andre i støtteapparatet (Perkins 2011) Den viktigste variabelen som påvirker om folk kan jobbe, er bistandskvaliteten!

15 Fra et medisinsk repareringsperspektiv til et relasjonelt perspektiv Hovedutfordringen ligger som oftest ikke inni brukeren, men i støtteapparatets bistandskompetanse i samspillet med bruker og arbeidsplass

16 Place train, IPS, Customized Employment, Community Employment Supported Employment Blir utført av en Job Coach/Employment Specialist som har til oppgave å bistå mennesker med sammensatte bistandsbehov å få og beholde en lønnet jobb på det ordinære arbeidsmarkedet. Arbeidssøkeren er aktiv i sin egen prosess og medvirker i å identifisere egne ferdigheter og jobbønsker for å finne fram til en passende jobb. Job Coach sørger for at brukeren får en vellykket inkludering på arbeidsplassen og gir oppfølging som også omfatter støtte til arbeidsgiver og kolleger. EUROPEAN COMMISSION Directorate General Employment, Social Affairs and Equal Opportunities (2011): Supported Employment for people with disabilities in the EU and EFTA-EEA good practices and recommendations in support of a flexicurity approach. Cowi, AFI, EUSE

17 Nøkkelrolle Job Coach/Employment Specialist The successful results were achieved through the use of ( ) skilled employment specialists who were able to provide a high level of social supports and compensatory training strategies for skill acquisition (Wehman et al. 2012) Tett individuell oppfølging Etablere god jobbmatch Proaktiv dialog med arbeidsgivere Jobbutvikling, jobbfastholdelse og karriereutvikling Kunnskap om hele det relevante støttesystemet Involvering av relevante eksterne aktører/tjenester EUROPEAN COMMISSION Directorate General Employment, Social Affairs and Equal Opportunities (2011): Supported Employment for people with disabilities in the EU and EFTA-EEA good practices and recommendations in support of a flexicurity approach. Cowi, AFI, EUSE

18 Sentrale begrep i Supported Employment job coach, employment specialist rapid job placement, work first, place then train jobmatch job taste, work experience placement job carving, job development ongoing support, natural supports, place-train-maintain, career development individual placement & support (IPS), customized employment (CE), community employment, supported employment-enclave + Supported Living + Supported Leisure + Supported Education

19 Place train Nordiske arbeidsgiveres erfaringer En fast kontaktperson som: følger tett opp, forbereder bruker og arbeidsplass, gir god informasjon i forkant om brukerens begrensninger i arbeidssituasjonen, sørger for forutsigbarhet, gjør tydelige avtaler om roller, ansvarsforhold og kontaktform Prøveperiode før en eventuell ansettelse gir muligheter til å vurdere: om vedkommende er egnet for relevante arbeidsoppgaver om bedriften kan tilby relevante arbeidsoppgaver jobbmatch Spjelkavik et al. (2011)

20 Place train: Hva er en god Job Coach? Nordiske arbeidsgiveres erfaringer Proaktiv oppfølging innebærer at jobbtilrettelegger: er i forkant av eventuelle problemer som kan oppstå i arbeidssituasjonen før de oppstår og bidrar til å løse problemer som oppstår forstår både bedriften og den ansatte og reagerer på de riktige tingene, gir støtte, råd og veiledning til både arbeidsgiver og den ansatte har kunnskap om forhold ved den ansattes liv som kan påvirke jobben kunnskap om arbeidsoppgaver, arbeidsprosessen og virksomhetskultur og derigjennom legger til rette for at den ansatte og bedriften har vilje og evne til justering Spjelkavik et al. (2011)

21 Inkluderingskompetanse - definisjon Sosial- og helsefaglig/pedagogisk brukerkunnskap + Kunnskap om bruk av ordinære arbeidsplasser for å få til inkludering for mennesker med omfattende bistandsbehov Kompetanse og ansvar for inkluderingsprosessen Spjelkavik et al. (2011), Spjelkavik (2012)

22 Ordinært arbeidsliv som middel & mål Inkluderingskompetanse en umulig oppgave? Støtteapparatet er opplært i train place Jo mindre trygge oppfølgeren er på train-delen av placetrain, jo mer behov vil det være for seleksjon og krav om at brukeren skal være jobbklar! Hvordan sikre fagfolk i skole og støtteapparatet ellers med mot og kompetanse til å gjennomføre place train?

23 Supported employment Begynte med folk med lærevansker i USA En reaksjon på tilbud primært i skjermede virksomheter først måtte gjennom en treningsprosess på en skjermet arena før de kunne få en ordinær jobb (train place) Normalisering og inkludering I Norge fra begynnelsen av 1990-tallet

24 Hvor ble det av folk med utviklingshemming? Arbeid med bistand: : 32% utviklingshemming, 19% psykiske lidelser, 6% sosial mistilpassing 2002: 30% psykiske lidelser, 12% lærevansker, 9% sosial mistilpassing 2008: Nesten ingen utviklingshemming Hva skjedde?

25 Var arbeidsgiverne misfornøyde? Ingen problemer 27 % Noen problemer 65 % Betydelige problemer 8 %: Ustabil arbeidskraft, mangler initiativ, problemer med å forstå, lite sjølstendig, manglende folkeskikk, personlige problemer, stjeling, gjorde ikke arbeidsoppgaver, stakk av når oppgavene ble for vanskelige Ikke spesielt for noen diagnosegrupper

26 Brukere i Supported Employment Tidlig fase: Utviklingshemming Fra slutten av 1990-tallet: Psykiske vansker, hjerneskader (IPS) Sosiale vansker, blandingsdiagnoser, ulike etniske grupper, kriminelle, rus, skolefrafall (Customized Employment) Fra vurdering, avklaring & kartlegging til empowerment og discovery Nye kompetanseutfordringer for oppfølging og tilrettelegging (Blystad & Spjelkavik 1996, Spjelkavik, Frøyland & Skardhamar 2003, Spjelkavik 2012) Målgruppeforskyvning og fløteskumming (Saloviita & Pirttimaa 2007; Rogan & Mank 2011, Qvortrup & Spjelkavik 2013)

27 Mange med utviklingshemming i supported employment i Europa og USA Hvorfor ikke i Norge? Har de andre tilbud eller holdninger? Har de skjermete/aktivitetstilbud med dårligere kvalitet? Er det dårligere trygdeytelser eller lavere arbeidsledighet i andre land? Hvor ble det av bistand og tilrettelegging for normale forløp? Ble utviklingshemmede utkonkurrert av folk med psykiske lidelser?

28 Ble normale forløp og arbeidsdeltakelse glemt? Fra 1991: Bedring av levekårene for utviklingshemmede på de fleste områder - egen bolig, går i barnehage og nærskole, og er i en eller annen form for arbeid/dagaktivitet Men: Mye gjenstår før vi når ansvarsreformens mål om normalisering og likeverd for utviklingshemmede Utviklingen har reversert på enkelte områder Statens Råd for Funksjonshemmede (2007)

29 Arbeidsinkluderingen står i stampe De fleste med utviklingshemming er tilknyttet et dagsenter eller VTA Svært få overganger til ordinært arbeidsliv Hva skjer i overgangen skole - arbeidsliv for personer med utviklingshemming? Blir de arbeidssøkere i NAV eller går yrkeskarrieren via uføre og skjermet?

30 Supported Employment for de med store bistandsbehov? Eksempel på kriterier for inntak AB 2012 Deltager skal i hovedsak ha vært gjennom arbeidspraksis før søknad til AB Deltakere som ikke har vært i arbeidspraksis kan også vurderes for inntak etter følgende kriterier: Avklart yrkesønske Relevante oppdaterte helseopplysninger Arbeidserfaring uten brudd Motiverte og stabile deltagere Rusfrihet Målgruppeforskyvning og fløteskumming (Saloviita & Pirttimaa 2007; Spjelkavik et al. 2003, 2011) Return to a readyness mentality (Rogan & Mank 2011)

31 Et støtteapparat med inkluderingskompetanse Retter oppmerksomheten vekk fra problemer inne i brukeren og over på samspillet med arbeidsplass, arbeidsliv og arbeidsgiver Vektlegger egen oppfølgingskvalitet og eget oppfølgingsansvar Senker barrierer gjennom metodekompetanse for tidlig utplassering, tilrettelegging og oppfølging av bruker og arbeidsgiver: Rask utplassering, jobbmatch, tilrettelegging, kvalifisering, jobbutvikling, jobbfastholdelse og karriereutvikling Unngår «PLACE & PRAY» Gir mindre risiko for innlåsning og tiltakskarrierer Bruker den sosialfaglige/pedagogiske/medisinske kompetansen integrert bidrar til å utvikle inkluderingskompetanse i virksomhetene

32 Oppsummert Hvordan gi bistand som skaper mestring, muligheter og utvikling i ordinære forløp? Den viktigste variabelen som påvirker om folk med sammensatte bistandsbehov kan jobbe er bistandskvaliteten!

33 Overganger, samarbeid og koordinering (OSK) (Mandal-Lindesnes ) (Bragdø & Spjelkavik 2013) Status ved oppstart: Frafall ca 30 % (21 % skoleåret ) Mye problemfokus, lite vektlegging av støtteapparatets ansvar, mangler metodikk som understøtter normalforløp Mange sliter psykisk, diagnostiseres sent, mange bistandsytere fra ulike etater Problem for pårørende at møter legges i arbeidstid, vanskelig å få kontakt med bistandsapparat, opplever at ulike deler av støtteapparatet i liten grad jobber tverrfaglig mot samme mål Lærere påpeker fagvansker, problematiske hjemmeforhold, mangel på tydelige voksenpersoner og nettverk

34 Resultater 30 unge ( ) 8 videre i skole etter 1-4 samtaler 22 tett oppfølging, opp mot 40 samtaler og ofte kombinasjon praksis/skole 16 startet nytt skoleår - de fleste får fremdeles tett oppfølging fra kontaktlærer, rådgivertjenesten, oppfølgingstjenesten, prosjektleder, pårørende, barnevern og psykiatritjeneste 3 i arbeidspraksis med individstønad fra NAV 1 i Arbeid med bistand 1 i Pøbelprosjektet i nabokommune 1 ikke i aktivitet (registrert i NAV, tilbudt rusbehandling, oppfølging av OT)

35 Prosjekterfaringer Organisering og metode tett individuell veiledning og tilrettelegging etter Job Coach-modellen i Supported Employment i skolen unngå ekstraordinært, opprettholde relasjon til skole og elevidentitet, normalforløp utvikle metodikk internt i skolen, plassere ansvaret i skolen bistand for å foreta valg, sette seg mål knyttet til mestring, oppfølging over lang tid skape mulighet for utvikling av sosial rolle gjennom deltakelse i organisert fritid (fritid med bistand) Samarbeid med ordinært arbeidsliv og NAV bedriftsbesøk, jobbsmak, praksis/skole, lærlingplass, knytte praksis opp mot mestring og fokus på fag/muligheter på arbeidsmarkedet også for lettere å forestille seg videre skoleløp - næringslivet mer inn i skolen, rutiner for oppfølgingsavtale med bedrift og partnerskapsavtaler tett samarbeid med NAV gir skolepersonell opplæring i og tilgang til virkemidler og tiltak

36 Individuell oppfølgingsmodell Interessekartlegging, veiledning, tilrettelegging Samarbeidspartnere og bistandsform tilpasset den enkeltes situasjon og bistandsbehov Oppmerksomhet mot ulike livsområder (skole, arbeid, fritid) skole, skoleklasse, arbeidsplass (bedriftsbesøk, jobbsmak, praksisplass, arbeidspraksis, lærlingplass), privat og faglig nettverk

37 Kompetanse Sosialfaglig kompetanse for individuell oppfølging ut fra brukerens bistandsbehov (samtalemetodikk og interessekartlegging) Relasjonskompetanse for tverrfaglig samarbeid Kompetanse for metodisk bruk av det ordinære arbeidslivet slik at arbeidsdeltakelse fremmer ønsket utvikling Personlige egenskaper - trives med og blant ungdom, engasjert i målgruppens utfordringer, fleksibel, kreativ