Læring i praksis. Et utviklingsprosjekt i lærerstudentenes praksisfelt. Høgskulen i Volda

Transkript

1 Læring i praksis Et utviklingsprosjekt i lærerstudentenes praksisfelt Høgskulen i Volda 2002

2 INNLEDNING Det vises til departementets utlysing av midler til utviklingsprosjekter i 2002, Bakgrunn for prosjektet Høgskulen i Volda er en av de institusjonene i lærerutdanningen som deltar i det nasjonale PLUTO prosjektet, og er nå inne i det andre året i en treårig prosjektperiode. Det vises til prosjektskissen Nye læringsformer, nye roller Lærerstudenten i IKT støttede læringsprosesser og til kontrakt om prosjektoppdrag mellom Universitetet i Oslo ved ITU og Høgskulen i Volda. PLUTO prosjektet i Volda er et helhetlig prosjekt knyttet til seks ulike fag og opplæringsområder i lærerutdanninga: Matematikk, norsk, engelsk, NSM (naturfag), kunst og handverk og praksisopplæring. I operasjonalisering, samordning og implementering av overordna målsettinger og målsettingene for PLUTO prosjektet i Volda, har en retta tiltakene mot fem innsatsområder: Arbeidsformer, organisering, veiledning/oppfølging av studentene, kompetanseheving og bruk av IKT og praksisopplæring. Det vises til PLUTO prosjektets grunnlagsforståelse i prosjektskissen, og til beskrivelsen av delprosjektet IKT i læring, refleksjon og veiledning i praksisopplæringa, i samme skisse. I implementering og gjennomføring av delprosjektet knyttet til praksisopplæringa har en iversatt tiltak som også er knyttet til innsatsområdene organisering, veiledning/oppfølging og kompetanseheving og bruk av IKT. Prosjektets deltakere Dette prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Høgskulen i Volda, 6 praksisskoler i kommunene Ørsta og Volda og den kommunale skoleledelsen i de to kommunene. Prosjektet vil ha utgangspunkt i felles målsettinger knyttet til praksisopplæring i lærerutdanninga, samtidig vil den enkelte institusjon (praksisskole) formulere sine spesifikke mål i tråd med egen utviklingsplan, herunder også bruk av IKT i læring og samarbeid. Det vil bli utarbeidet en samarbeidsavtale mellom den enkelte praksisskole og Høgskulen i henhold til ny øvingslæreravtale. Utkast til slik avtale følger som vedlegg. Prosjektet vil som helhet fange opp og sette i sammenheng de utvikingstiltakene som iverksettes både i lærerutdanningen, og i de kommunene og praksisskolene prosjektet omfatter. Utfordringer og grunnlagsforståelse Det er etter hvert frembrakt omfattende kunnskap som kan tyde på at profesjonsutdanningene i varierende grad mangler relevans for den praktiske yrkesutøvelsen, og at sammenhengen mellom praksis og fagstudiene ved høgskolen er svak. (Evaluering i lærerutdanninga, st.meld. nr. 16 ( ) Når deler av yrkesutdanningen oppleves som lite meningsfylt i forhold til realistisk yrkesutøvelse kan det skyldes flere forhold. Ett forhold kan være at innhold,

3 organisering og gjennomføring av utdanningen ikke i tilstrekkelig grad baserer seg på en analyse av oppgavene i den profesjonelle yrkesutøvelsen utdanningen kvalifiserer for (Tiller, 1986). En sentral yrkesdidaktisk utfordring for lærerutdanningen må derfor være å knytte gjennomføring av utdanningen nært opp til sentrale oppgaver og funksjoner i læreryrket og i dagens og framtidas skole. Hilde Hiim og Else Hippe har definert yrkesdidaktikk slik: "Kritisk analyse og bruk av yrkesfunksjoner som grunnlag for læring" (Hiim og Hippe, 2001). Rammeplanen forutsetter at alle fagene deltar forpliktende i gjennomføringen av praksisopplæringen, og i et yrkesdidaktisk perspektiv må også oppgaver og fenomener fra praksis knyttes tilsvarende til fagopplæringen og pedagogikk. Med andre ord må praksisfeltet gjenspeiles i undervisning og læringsprosesser ved høgskolen. Samarbeid i lærerutdanninga må slik bli noe mer enn en fagplanlagt oppgavefordeling, hvor hver "styrer" med sitt og praksisperiodene lever sitt eget liv. I planverket for skolen, og slik også i rammeplanen for allmennlærerutdanninga, er en helhetlig lærerkompetanse fremhevet som en forutsetning for realisering av skolens mål. Vi beskriver lærerkompetansen som bestående av tre deleelement: Praksis, pedagogikk og fag. Didaktikk utgjør spenningsfeltet og tilknytningen mellom disse deleelementene, figurativt framstilt slik: praksis didaktikk Lærer- kompetanse didaktikk pedagogikk didaktikk fag Det er derfor ei sentral målsetting i vårt prosjekt å gjøre sammenhengen mellom praksis, pedagogikk og fagene tydelig. Å utvikle endrings og utviklingskompetanse hos lærerstudentene er en sentral målsetting i rammeplanene for lærerutdanningene. Utvikling av lærerkompetanse, og den kontinuerlige videreutviklinga av lærerkompetansen, handler om endring, og endring impliserer læring. Læring blir slik en nøkkelfaktor for endringer i handlingsmåter, handlingsmønster, sosial samhandling eller endringer i kognitive strukturer som fører til ny og endret forståelse og innsikt - og handling. Dette gjelder både i praksisopplæring i lærerutdanningen, og i det kontinuerlige utviklingsarbeidet som foregår ute i praksisskolene. Disse læringsprosessene foregår i et sosialt samspill, og i praksisopplæringa foregår disse prosessene i autentiske yrkessituasjoner. Dette sosio-kulturelle læringssynet samsvarer med læringssynet i rammeplanen, hvor en framhever handlings- refleksjonsmodellen i veiledning og praksisopplæring (Rammeplanen, -99, side 48). Denne veiledningsmodellen framhever dialog og diskurs i refleksjon omkring spenningsfeltene mellom teori og praktisk handling.

4 Dette forutsetter et nært samarbeid mellom praksisskolene og Høgskulen, der tema og problemstillinger fra praksisfeltet blir tatt opp i fagstudiene, og likeledes at tema fra fagstudiene blir gjort til gjenstand for praktisk utprøving i studentens praksis. Denne grunnlagsforståelsen mener vi er i samsvar med den forståelsen som legges til grunn i departementets St. meld. nr. 16, kap. 5. Mål I kontrakten mellom Universitetet i Oslo ved ITU og Høgskulen i Volda er et av de overordna målene for PLUTO prosjektet å etablere nye samarbeidsformer med skoler der studentene gjennomfører sin praksis. Prosjektets målsettinger tar slik utgangspunkt i de overordnede målsettingene for PLUTO prosjektet ved Høgskulen i Volda, og synliggjør på denne måten en tilknytning og styrking av det utviklingsarbeidet som allerede er igangsatt ved Høgskulen. Utfordringene knyttet til praksisopplæringen er altså ett av de målområdene dette prosjektet omfatter. Videre vil prosjektet omfatte utviklingsarbeidet i den enkelte praksisskole generelt og utviklingsarbeide knyttet til pedagogisk bruk av IKT spesielt. Den enkelte praksisskole vil derfor utarbeide sin egen utviklingsplan i forhold til dette prosjektet. Overordna mål for praksisprosjektet: Å vinne erfaring i bruk av IKT i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og opplæring i lærerutdanninga generelt og i studentenes praksisfelt spesielt. Å utvikle helhet og sammenheng i lærerkvalifiseringa, der studenten møter skolen som helhet og der øvingslærer er en del av et større arbeidsfellesskap, for eksempel et lærerteam. Å utvikle et forpliktende samarbeid der faglærer, øvingslærer og studenter i fellesskap planlegger og gjennomfører praksisopplæring og knytter dette til fagopplæringen ved Høgskulen. Å delta i og bidra til en utvikling der praksisskolene ligger i front av pedagogisk utviklingsarbeid i skoleverket. Å bidra til kompetanseheving hos studenter og lærere ved Høgskulen gjennom aktiv deltaking i utviklingsarbeid i praksisskolene. Å bidra til kompetanseheving hos lærere og ledelse i praksisskolene gjennom aktiv deltaking i utviklingsarbeid ved Høgskulen. Delmål I operasjonalisering av de overordnede målsettingene vil en presisere følgende delmål knyttet til prosjektets ulike aktiviteter: Å utvikle modeller for samarbeid mellom høgskole, studenter og praksisskoler. Å utvikle avtaler for samarbeid om gjennomføring av praksisopplæring mellom høgskolen og praksisskolene som institusjoner. Å ta i bruk IKT-baserte læremidler og undervisningsformer i studentenes praksisfelt Å utvikle evne og vinne erfaring i bruk av IKT i ulike arbeidsformer og alternative organiseringer av opplæringen i lærerutdanningen og i praksisskolene

5 Å vinne erfaring i bruk av personlig datautstyr med trådløs nettilkopling både i studentenes fagopplæring og i praksisopplæringen. Å gjennomføre systematisk kompetanseheving både i høgskolens fagmiljø og i praksisskolene. Å utvikle FoU prosjekter knyttet til studentenes praksisopplæring og til utviklingsarbeid i lærerutdanningen og i praksisskolene. Aktiviteter Etablering av samarbeidsforum for prosjektgruppa og prosjektet som helhet vil være avgjørende for gjennomføringen av prosjektet og realisering av prosjektets mål. I disse samarbeidsfora vil evaluering og drøfting av prosjektets aktiviteter sikre sammenheng og helhet i prosjektet. Det forutsetter derfor at det settes av tid til formalisert samarbeide mellom prosjektets deltakere, både på den enkelte praksisskole og mellom praksisskolene og Høgskolen. Det utarbeides en avtale om praksisopplæring med den enkelte praksisskole ved rektor. Gjennomføring og planlegging av praksisopplæring skal gjøres i samarbeid med høgskolen sitt faglige og administrative personale i avdeling for lærerutdanning, ledelsen ved praksisskolen, studentene, øvingslærerne og medveilederne innenfor rammene i rammeplaner og lokale fagplaner for praksisopplæring og praksisskolens planer. Se vedlagt skisse til avtale mellom høgskolen og praksisskolen. I PLUTO prosjektet er utvikling i bruk av IKT i ulike lærings- og arbeidsformer det sentrale fokus. Dette utfordrer den pedagogiske diskursen og den pedagogiske praksisen i lærerutdanninga. Tilsvarende vil utvikling i bruk av IKT i ulike lærings- og arbeidsformer i lærerstudentenes praksisopplæring ved den enkelte praksisskole være et sentralt fokus i dette prosjektet. Pedagogisk utviklingsarbeid knyttet til implementering av IKT i grunnskolen en nasjonal målsetting (IKT i norsk utdanning, plan for , pkt ) Det er en forutsetning at utviklingsarbeid knyttet til pedagogisk bruk av IKT er en tydelig del av utviklingsplanene for den enkelte praksisskole. I dette prosjektet vil utviklingsarbeidet knyttet til IKT i praksisskolene bli en del av studentenes praksiserfaring og praksisopplæring. Samarbeidet mellom høgskolens fagmiljø, studentene og praksisskolene vil kunne gi utviklingsgevinster både for utviklingsarbeidet ved praksisskolene, for studentenes praksisopplæring og for lærerutdanningens fagmiljø som helhet. Fra studieåret 2002/2003 vil studentene få tilbud om å kjøpe bærbar PC med mulighet for trådløs nettilkopling. Det etableres slik tilsvarende trådløs nettilgang i undervisnings- og studiearealer på høgskolen. Etablering av trådløs nettilkopling i praksisskolene vil kunne gi studentene nye muligheter i bruk av sitt personlige datautstyr i gjennomføring av praksisopplæring. Prosjektet vil kreve en systematisk kompetanseutvikling for alle aktørene i prosjektet. PLUTO prosjektet samarbeider i dag med det interne kompetansehevingsprosjektet i IKT ved høgskolen. I dette prosjektet vil vi utvide dette samarbeidet til også og omfatte praksisskolene som samlet kollegium. I prosjektet vil kompetansehevingstiltak knyttet til veiledning bli videreført og her utvidet til å omfatte både høgskolens fagmiljø og praksisskolenes samlede kollegium.

6 Hovedmålsettingene og de samlede aktivitetene vil bety en vesentlig styrking av PLUTO prosjektet som helhet. Den systematiske tilknytningen til pågående utviklingsarbeid i praksisskolene vil kunne være en utfordrende mulighet både i utviklingsarbeid i lærerutdanningen og i de grunnskolene praksisfeltet representerer. Det er en forutsetning at FoU-arbeid i lærerutdanningen knyttes direkte til dette prosjektet, og slik vil kunne utgjøre en del av prosjektets samlede ressursbruk. Organisering Prosjektet organiseres som et delprosjekt i tilknytning til og under ledelse av PLUTO prosjektet. Delprosjektet organiseres internt med ei prosjektgruppe bestående av rektorene fra de deltakende skolene, oppvekstsjefene/skolesjefene i de aktuelle kommunene, studieleder for allmennlærerutdanninga ved avdeling for lærerutdanning, administrativt ansvarlig for praksisopplæringa ved avdeling for lærerutdanning, en studentrepresentant og leder for PLUTO prosjektet. Leder for PLUTO prosjektet har ledelsesansvar i denne prosjektgruppa. Det forutsettes at den enkelte praksisskole deltar i prosjektet med et samlet kollegium. Evaluering Evalueringen av dette prosjektet knyttes til evaluering av PLUTO prosjektet. Evaluering av prosjektet vil i bredden bli ivaretatt i den helhetlige vurderinga som omfatter PLUTO prosjektet. I denne evalueringa inngår en survey undersøkelse av problemstillinger innenfor innsatsområdene som nevnt innledningsvis: Arbeidsformer, organisering, veiledning/oppfølging av studentene, kompetanseheving og bruk av IKT og praksisopplæring. Denne undersøkelsen gjennomføres i studieårets 2. semester (vår-semesteret). I tillegg vil en gjennomføre dybdeevalueringer av utvalgte aktivitetsområder i prosjektet. Dette prosjektet vil ha en klar aksjonsforskningsprofil, og vil slik ha evaluering som en del av gjennomføringsprosessen. Mål/nytt grunnlag Gjennomføring Planlegging Observasjon (metode) Evaluering Mål/grunnlag Observasjonsfasen i et slikt aksjonsforskningsforløp påpekes som kritisk i forhold til å finne metoder som skal gi data for evaluering i neste fase. I aksjonsforskning befinner vi oss i "felten", og feltarbeid er en del av det som i metodelitteratur betegnes som kvalitativ forskning. I kvalitativ forskning har en et intensivt fokus, hvor fenomener sees i sin sammenheng, og hvor aktørenes perspektiv og mening blir viktig for å kunne gi en helhetlig forståelse (Wadel 1991). En av utfordringene i aksjonsforskning er i flytting av fokus, mellom

7 det å være aktør og det og være forsker. Metoder og metodevalg vil være en viktig faktor i legitimering av evalueringene (Tiller 1999). Carr/Kemmis beskriver aksjonsforskning som en dialektisk prosess mellom en retrospektiv analyse og en framtidig handling. Momentene i aksjonsforskningen kan da framstilles slik: RE-KONSTRUKTIVT KONSTRUKTIVT DISKURS blant 4 Reflektere 1 Planlegging deltakerne PRAKSIS i en sosial 3 Observere 2 Handling kontekst Disse fire momentene utgjør ikke et lukket system, men en kontinuerlig prosess uttrykt gjennom aksjonsforsknings-spiralen. En prosess hvor hvert moment er konstruktivt framtidsrettet mot neste moment, og samtidig retrospektivt veiledet av foregående moment. I aksjonsforskning vil disse prosessene gjentas og danne grunnlag for nye handlinger. Delprosjektets problemstillinger vil slik søkes besvart gjennom flere "runder" i aksjonsforskningsprosessene.

8 PROSJEKTPLAN Prosjektet har en ramme på to år, med oppstart juni 2002, og avslutning vårsemesteret Dette faller slik sammen med det pågående PLUTO prosjektet i Volda, og vil ha en samtidig oppsummering og avslutning. På det nåværende stadiet i utviklingen av dette prosjektet er det nedenfor satt opp hvordan noen av de sentrale aktivitetene i prosjektet blir plassert i tidsskjemaet. Dette er kun en tentativ plan som vil bli videreutviklet og konkretisert gjennom detaljplanleggingen i prosjektets oppstart juni juli august september oktober november desember januar februar mars april mai juni juli august september oktober november desember januar februar mars april mai Detaljplanlegging Kurs/seminarer/konferanser Revidering av fag- og utv. Plan Gjennomføring/praksisopplæring Evaluering Statusrapportering Sluttrapportering

9 BUDSJETT Prosjektet er organisert som et delprosjekt i PLUTO prosjektet ved høgskolen i Volda. Prosjektets budsjett vil slik vise de kostnadene som relateres til prosjektgruppas virksomhet i prosjektet. Eksempelvis høgskolens aktivitet knyttet til prosjektledelse, arrangering og gjennomføring av møter, kurs og konferanser og andre bidrag i de aktivitetene prosjektet omfatter. Likeledes fremkommer praksisskolenes deltagelse i prosjektgruppa. I gjennomføring av prosjektet forutsettes en formalisert møteaktivitet i prosjektgruppa utover det som ligger innenfor de avtalene høgskolen har med praksisskolene i gjennomføring av praksisopplæring. Videre forutsetter prosjektet rapportering og dokumentasjon utover det som normalt er knyttet til praksisskolenes arbeide med praksisopplæring. For denne aktiviteten påregnes 100 timer pr år pr praksisskole. Praksisskolenes øvrige aktivitet i prosjektet forutsettes dekket gjennom de kommunale rammene praksisskolene omfattes av og gjeldene avtale med høgskolen om gjennomføring av praksisopplæring. Dette vil være en del av det helhetlige utvikingsarbeidet i praksisskolene og vil i vårt prosjekt representere den største innsatsfaktoren i prosjektet. Omfanget av denne innsatsen fremkommer ikke i vårt budsjett. ARBEIDSTIMER I PROSJEKTET: Totalt internt eksternt internt eksternt internt eksternt internt eksternt Detaljplanlegging Prosjektledelse Kurs/seminarer Veiledningskurs Pedagogisk bruk av IKT Evaluering Statusrapportering Sluttrapportering prosjektledelse, 6 praksisskoler Timetall - totaler

10 PROSJEKTKOSTNADER Prosjektets kostnader er utregnet med utgangspunkt i de kalkulerte prosjektaktivitetene foran. Det presiseres at dette omfatter bare en del av prosjektets aktivitet, da de ordinære utviklingsakitvitetene knyttet både til praksisopplæring og utvikingsarbeidet i praksisskolene forutsettes koordinert i tilknytning til prosjektets mål og intensjoner. I utregningen av timekostnader tas utgangspunkt i lønnstrinn 60, noe som skulle være nær det reelle gjennomsnittet for deltakerne i prosjektet. Lønnstr. Timelønn Feriep. Arb.avgift Timekostnad Lønnskostnader 60 kr 204,10 kr 24,49 kr 28,78 kr 257,37 Feriepenger: 12% Arb.giveravg. 14,1% Timekostnad x timetall totalkostnad internt finansiert kr 257,37 x 885 kr eksternt finansiert kr 257,37 x 2595 kr Prosjektets totale kostnader: kr 257,37 x 3480 kr Roy-Asle Andreassen Prosjektleder PLUTO Karin Heggen Skulesjef, Volda Einar Muren Oppvekstsjef, Ørsta Terje Kjøde Rektor, Volda Ungdomsskole Geir Grimstad Rektor, Øyra skule Ove Røv Rektor, Vikemarka skule Inger Håvik Rektor, Folkestad skule Roar Rønning Rektor, Vartdal skule Jarle Walseth Rektor, Sæbø skule