Hvordan kan skriving brukes som redskap i lærerutdanninga for å utvikle studentenes praksisteori?

Transkript

1 Torunn Klemp Høgskolen i Sør-Trøndelag torunn.klemp@hist.no Hvordan kan skriving brukes som redskap i lærerutdanninga for å utvikle studentenes praksisteori? - Hva skriver lærerstudentene om i praksisloggene? Hvilke perspektiver har de? - Hva bruker lærerstudentene loggene til? - Hvordan er refleksjonene representert i loggene? - Hva mener lærerstudentene om logg som redskap i praksisopplæringa? - Hvordan kan vi videreutvikle loggen som redskap?

2 Et PHD-prosjekt Problemstilling: Hvordan kan skriving brukes som redskap for refleksjon i lærerutdanninga for å utvikle studentenes praksisteori? Kasus-studium innenfor et kvalitativt, fortolkende paradigme Praksislogg som hovedmateriale Jeg følger 9 allmennlærerstudenter gjennom de første halvannet årene i lærerutdanninga i alt 300 logger Tilleggsmateriale som skal bidra til kontekstualiseringa av studien: Spørreskjema til ei større gruppe studenter om erfaringer med skriving av praksislogg og intervju med praksislærerne

3 Kontekst Allmennlærerutdanning Praksisgrupper på 2-4 studenter Representerer 40 dager i praksis 1.år: 2+3 uker i klasse 2.år: 3 enkle uker i 1.-2.klasse Praksislogger et obligatorisk verktøy i praksisopplæringa på Høgskolen i Sør- Trøndelag Skrev logger hver dag etter skolen og la dem ut i praksisgruppas klasserom på it s learning åpent for praksislærer, medstudenter og faglærere Praksislærerne skulle kommentere loggene daglig i veiledningssamtaler og gi en individuell skriftlig kommentar én gang i uka. Mal: Gjort lært lurt (neste gang)

4 Metodologi Analysen av loggene: Induktiv metode inspirert av forankret teori (grounded theory, Charmaz 2006) Åpen koding, konstant sammenligning and ekstraksjon begreper, ideer og teorier

5 Teoretiske perspektiv - Forskerens forforståelse På skuldrene av Vygotskij, Bakhtin Læring som konstruksjon av mening i et praksisfellesskap Lave & Wenger Skriving som mediert virksomhet i en utvida dialog Skriving som forhandling av mening og relasjon Halliday/sosialsemiotisk teori: En funksjonell forståelse av skriving. Relasjonell metafunksjonen tilstede i alle ytringer. Skriving av logg som refleksjon Praksisteori, selvrefleksjon (Handal & Lauvås 1983) ALACT-modellen, bearbeiding av gestalter (Korthagen et al. 2001) Kraftfull refleksjon, distanse, kreativ uro (Søndenaa 2004) Refleksjonens tekstlige og retoriske manifestasjoner i ny skriveteknologi (Grüters 2011)

6 Skrivehjulet et teoretisk skrivekonstrukt Fasting, R.B., Thygesen, R., Berge, K.L., Evensen, L.S., Vagle, W. (2009) National assessment of writing proficiency among Norwegian students in compulsory schools, Scandinavian Journal of Educational Research, 53 (6),

7 Forskning på loggskriving I høyere utdanning Hoel, Gudmundsdottir og Brobakken (1999) Refleksjonsferdighetene utvikles av å skrive logg jevnlig og ofte Firing (2007) Loggskriving bidrar til å løfte refleksjonen til et analytisk og logisk nivå Loggskriving tar refleksjonen fra et emosjonelt til et kognitivt nivå Loggskrivingas dialogiske natur legger til rette for å utvikle refleksjonen Van der Leeuw (2006) The potential for learning is low Log writing tends to become mere routine Logs appear as poor texts Eik-Nes (2008) Writing support academic growth because it sustains the dialog with the tutor

8 Tematisk analyse Klemp, T. (2010). Discovering and developing student teachers' practical teaching theory - writing logs as a tool? Journal of Applied Linguistics and Professional Practice, 7(1), Diary Leadership Class management My learning process Change of perspective Knowledge about pupils Teacher s role Collaboration with parents Becoming professional Learning theory Pedagogical content knowledge Individualized teaching Preliminary conclusion: Logs written in connection with field practice can be rich texts revealing thoughts and reflections closely connected to student teachers professional development

9 Account logs as negotiation of meaning and positioning as accountable teachers Klemp, T. (2011). Lærerstudenters presentasjon av seg selv som ansvarlige profesjonelle. I T.L. Hoel, T.M. Guldal, C.F. Dons, S. Sagberg, T. Solhaug & K. Wæge (Red.), FoU i Praksis 2010 (s ). Trondheim: Tapir akademisk forlag. Excuses justifications (Scott & Lyman, 1968) Excuses are accounts in which one admits that the act in question is bad, wrong, or inappopriate but denies full responsibility Justifications are accounts in which one accepts responsibility for the act in question, but denies the pejorative quality associated with it

10 Excuses and justifications - Funn Skylder på: Elevene Konteksten Mandag morgen, fredag ettermiddag Lokalene (gymsalen, lyttekroken ) Bråk fra andre klasser Forholdene der og da Utilstrekkelig planlegging sammen med medstudentene Assistent som ikke gjorde jobben sin mht å ta seg av integrert elev Utilstrekkelig veiledning Fant ikke: Skylde på ressursene Bagatellisering: Alle elevene var aktive De lærte noe selv om vi ikke nådde målene Det vil alltid være en del støy når en begynner med noe nytt Fredager er sånn på denne skolen Vi er bare lærerstudenter En liten ting i et stort hav av utfordringer Vi forbedrer oss litt etter litt Shit happens Dette var vår siste dag i praksis så Det er mer typisk at lærerstudentene innrømmer tilkortkomming og tar ansvar!!!

11 Funn: En bevegelse langs to akser Fire perspektiver som er forma av to akser. Perspektivene presenteres og gjentas i ulik rekkefølge. Forekommer også sammen. Jeg har identifisert typiske skrivehandlinger i hvert av de fire perspektivene. utforsking mestring profesjonalisering medlemskap

12 Funn: Fire perspektiver 13 typiske skrivehandlinger

13 Undervisningsarbeid som en stadig bevegelse mellom fire perspektiver? Forskjellige perspektiver er framhevet i ulike situasjoner og kontekster Mestring dominerer i de ferske studentenes tekster Medlemskap som det andre skrittet for lærerstudentene? Ny klasse/nytt fag/ny læreplan/nye elever eller kollegaer tvinger lærere til å retenke sin rolle og til å sette fokus på mestrings- og medlemskapsperspektivene i tillegg til de to andre Hvordan kan lærerutdannere drive fram bevegelsen mellom de forskjellige perspektivene? I den neste artikkelen fra prosjektet vil jeg gå dypere inn i hvordan ulike lærestudenter bruker loggen som et verktøy i sin læringsprosess Alltid samtidig til stede på et eller annet nivå? Noen studenter blir stående lenge på ett sted

14 Referanser Eik-Nes, N. L. (2008). Dialogging : negotiating disciplinarty identity through the medium of logs. Dissertation, Norwegian University of Science and Technology, Trondheim. Fasting, R. B., Thygesen, R., Berge, K. L., Evensen, L. S., & Vagle, W. (2009). National assessment of writing proficiency among Norwegian students in compulsory schools. Scandinavian Journal of Educational Research, 53(6), Firing, K. (2007). Praksis i profesjonsutdanning; å gjøre eller å lære? Hvordan loggskriving kan utgjøre en forskjell. Tidsskriftet FoU i praksis, 1, Halliday, M. A. K. (1998). Språkets funksjoner. In K. L. Berge, P. Coppock & E. Maagerø (Eds.), Å skape mening med språk_en samling artikler av M.A.K. Halliday, R. Hasan og J.R. Martin (pp ). Oslo: Landslaget for norskundervisning (LNU)/Cappelen Akademisk Forlag. Hoel, T. L., Sigrún, G., & Brobakken, P. T. (1999). Studenter, refleksjon og veiledning via e-post. Trondheim: Tapir. Korthagen, F., Kessels, J., Koster, B., Lagerwerf, B., & Wubbels, T. (2001). Linking practice and theory: the pedagogy of realistic teacher education. Mahwah, N.J.: Lawrence Erlbaum Associates. Lave, J., & Wenger, E. (1991). Situated learning: legitimate peripheral participation. Cambridge: Cambridge University Press. Sarangi, S. (2010). Practising discourse analysis in healthcare settings. In I. Bourgeault, R. DeVries & R. Dingwall (Eds.), The SAGE Handbook of Qualitative Methods in Health Research (pp ). London: Sage Publications. Scott, M. B., & Lyman, S. (1968). Accounts. American Sociological review, 33(1), Søndenå, K. (2004). Kraftfull refleksjon i lærarutdanninga. Oslo: Abstrakt forlag. van der Leeuw, B. T. (2006). Schrijftaken in de lerarenopleiding : een etnografie van onderwijsvernieuwing. Heeswijk- Dinther : Esstede. Vygotsky, L. S. (1987). Thinking and speech. In R. W. Rieber & A. S. Carton (Eds.), The collected works of L. S. Vygotsky. Volume 1. Problems of general psychology (pp ). New York: Plenum press.