Innkalling til styremøte 23. januar - Møte 1

Transkript

1 Sakshandsamar: Ståle Berglund Vår dato: Vår ref. Tlf.: Dykkar dato: Dykkar ref.: Medlemene i styret for Høgskulen i Bergen Innkalling til styremøte 23. januar - Møte 1 Vi viser til møteplanen og tidligare utsendingar om styremøte og kallar med dette inn til møte i styret for Høgskulen i Bergen. Møtetid: Onsdag 23. januar kl til kl Møtestad: Nygårdsgaten 112 møterom A : Styremøte : Lunsj : Styremøtet held fram Dersom du ikkje kan møte ber vi om at du gir melding til styresekretariatet v/ståle Berglund på , e-post: stale.berglund@hib.no. Vi gjer også merksame på at det er lite parkeringsplassar for gjester til HiB og vi ber derfor dei som kjem i eigen bil om å parkere denne i Bygarasjen. Med venleg helsing Sign. Ole-Gunnar Søgnen Rektor Sign. Audun Rivedal høgskuledirektør Postadresse: Postboks 7030, N 5020 Bergen Tlf: post@hib.no Besøksadr. Nygårdsgt Bergen Bankgironr.: Fakturaadresse: Høgskolen i Bergen fakturamottak, Postboks 363 Alnabru, N-0614 Oslo

2 STYRESAKER MØTE 1/2013 Sak 1/13 Godkjenning av innkalling og sakliste Sak 2/13 Møtebok frå møte 7/2012 Sak 3/13 Sak 4/13 Sak 5/13 Sak 6/13 Referatsaker, orienteringssaker, fullmaktssaker (ref: 13/xx) Budsjettfordeling 2013 strategiske midlar og endeleg (ettersendast) Styrets evaluering av eige arbeid Saksbehandling godkjenning av årsrekneskap Sak 7/13 Eigarskap i NCE-subsea (unnateke offentlegheit jfr. Offl. 15) Sak 8/13 Sak 9/13 Sak 10/13 Sak 11/13 Etablering av mastergradsstudium. Master i ledelse av teknologi og innovasjon Husleige kontrakt Kronstad (ettersendast) Leiarkabal faglege - Avdeling for lærarutdanning (unnateke offentlegheit jfr. Offl. 14og 25) Utlysning av stilling som utdanningsdirektør (utsett offentlegheit jfr. Offl. 5) Sak 12/13 Tilsetting i professor II AHS (unnateke offentligheit jfr 25) Sak 13/13 Søknad om permisjon frå stilling som professor Eventuelt Dei som ynskjer å stille spørsmål under eventuelt, og få svar i møtet, må melde frå til Ståle Berglund seinast kl dagen før styremøtet.

3 SAK 03/13 Referatsaker, orienteringssaker, fullmaktssaker 1. Orientering ved rektor og ved høgskoledirektør Utsendte referatsaker og orienteringssaker: 2. Rapport 2012 Skikketsnemda Brev frå KD- Samarbeidet mellom regionale helseforetak og universiteter og høgskoler om forskning og utdanning Brev frå UHR- Oppnevning av representanter fra institusjonsakkrediterte høgskoler til UHRs bibliotekutvalg (UHR B) Brev frå KD - Supplerende tildeleingsbrev- statsbudjsettet 2012 kap 281 post 70 sak Brev frå UHR - UHRs innspill til statsbudsjett Årsrapport 2012 fra institusjonsansvarlig i sikkerhetssaker (internt) Brev frå KD - Regnskap for 2012 og delårsrapportering i Brev frå KD - Statsbudjsettet 2013 kap 260- Tildelingsbrev for Høgskolen i Bergen Orientering om lokale lønnsforhandlinger 2012 Fullmaktsaker: Referatsaker og orienteringssaker på bordet: 11. Referat frå informasjons-, drøftings- og forhandlingsmøte på verksemdsnivå

4 Sak 04/2013 Endelig budsjettfordeling 2013 (ref 12/5942) Dokumenter i saken 1. Prop 1 S ( ) 2. Statsbudsjett for 2013 kap 260 Tildelingsbrev for Høgskolen i Bergen, datert Orientering om forslag til statsbudsjett for 2013 fra KD («blå bok») 4. Sak 77/2010 Strategisk plan Sak 118/2011 Budsjettforslag SAK 74/2012 Budsjettforslag Sak 100/2012 Budsjett 2013 foreløpig budsjettfordeling 8. Sak 101/2012 Foreløpig årsplan Referater fra styringsdialogmøtene høsten Oversikt over søknader og fordeling av investeringsmidler 2013 (vedl.1) til styret 11. Oversikt over søknader og fordeling av midler til strategiske tiltak 2013 (vedl.2) til styret 12. Rapport og søknad fra Avd. for lærerutdanning (vedl.3) til styret 13. Rapport og søknad fra Avd. for ingeniørutdanning (vedl.4) til styret 14. Rapport og søknad fra Avd. for helse og sosialfag (vedl.5) til styret 15. Rapport og søknad fra Mediesenteret (vedl.6) til styret 16. Foreløpig årsplan for 2013 (vedl.7) til styret 17. Samlet budsjettfordeling 2013 (vedl.8) til styret Saken gjelder Høgskolen er blitt tildelt en nettobevilgning på kr ,- på kapittel 0260, post 50, jf. tildelingsbrevet for Tabell 1: Statlig finansiering 2013, kap 0260 (i tusen kr) Tildeling Kompensasjon for pris- og lønnsvekst Brukerbevilgning nybygg Konsekvensjustering - videreføring av studiepl Andre endringer Resultatuttelling i finansieringssystemet: Studiepoeng/utveksling Omfordeling av forskningsmidler (RBO) 597 Sum Høgskolens tildeling for 2013 innebærer en nominell reduksjon på om lag 18,029 mill. kr. Dersom en ekskluderer brukerbevilgningene i 2012 og 2013, så er den nominelle økningen på om lag 72 mill. kr (10,3 %). Med en pris- og lønnsvekstkompensasjon på 3,3 % i budsjettet (25,8 mill. kr) blir realøkningen på 7 %. I 2012 var realøkningen på 2,3 %. 1

5 Høgskoledirektøren vil i denne saken foreslå en fordeling av: 1) 11,9 mill. kr til investeringsformål 2) 62 mill. kr til strategiske tiltak. Totalt om lag 73,9 mill. kr. Enhetene er invitert til å komme med søknader om investeringsmidler og strategiske midler, og søknadene fra avdelingene og Mediesenteret er vedlagt saken (jf. vedlegg 3-6). Saken og forslag til fordeling har vært drøftet på 2 ledermøter i uke 3. Det er enighet om de forslag som presenteres i det følgende. Generell vurdering 1. Investeringsmidler Styret har i sak 110/12 vedtatt å sette av totalt 11,9 mill. kr til investeringsformål. Midlene er fordelt med 6,6 mill. kr til IKT -investeringer og 5,3 mill. kr til investeringer i vitenskapelig utstyr og inventar. Avsetningen til investeringer er på samme nivå som i Avsetningen må sees på som en delfinansiering av det totale investeringsbehovet ved enhetene. Det må følgelig også avsettes midler, innenfor enhetenes ordinære budsjettrammer, til investeringsformål. Tildelingene skal ikke nyttes til andre formål, uten at det foreligger en særskilt godkjenning fra høgskoledirektøren. Høgskoledirektøren har tidligere registrert at reduserte investeringer ble nyttet som et tiltak for å redusere de totale kostnadene. Et redusert investeringsnivå vil over tid kunne få store konsekvenser for høgskolens videre utvikling og satsning. Det forutsettes at nytt utstyr som anskaffes i 2013, i all hovedsak, skal medbringes når høgskolen flytter inn i nye lokaliteter i IKT -investeringer Til formålet IKT -investeringer er det avsatt 6,6 mill. kr. Hovedparten av investeringene, totalt 3,9 mill.kr, er knyttet til investeringer for å vedlikeholde infrastrukturen og sikre datasikkerhet. Avsetningen til sentral IT-investering, totalt 3,9 mill. kr, er redusert med 0,4 mill. kr sammenliknet med 2012-nivået. Oppgradering og nyinvesteringer i maskinparken er en annen sentral utgiftspost, med foreslått budsjett på 2,3 mill. kr. Innmeldt investeringsbehov fra enhetene er om lag 8,5 mill. kr, noe som er 1,4 mill. kr mindre enn i 2012, jf. vedlegg 1. Forslaget er ellers tilnærmet lik fordelingen i Økt tildeling til Biblioteket gjelder innkjøp av datautstyr for merking av litteratursamlingen. Tabell 2: Fordeling av IKT- avsetning 2013 (alle tall i tusen kr): IKT- Investeringer AHS AI AL MS BIB SA HiB TOTALT Tildelt Søkt Tildelt

6 1.2 Investeringer i vitenskapelig utstyr og inventar Det er foreslått å avsette 5,3 mill. kr til kjøp av Vitenskapelig utstyr og inventar. Avsetningen er på samme nivå som i Det søkes totalt om lag 6,9 mill. kr til formålet, noe som er 1,8 mill. kr mindre enn i 2012, jf. vedlegg 1. Tabell 3: Fordeling av avsetning til vitenskapelig utstyr og inventar 2013 (alle tall i tusen kr): Utstyr og inventar AHS AI AL MS BIB SA HiB UFORDELT TOTALT Tildelt Søkt Tildelt Fordelingen er tilnærmet lik tidligere års avsetninger, og det er tatt hensyn til investeringsbehovet ved de ulike utdanningene. Avdeling for ingeniørutdanning er i en særstilling mht. behov for nyinvesteringer og oppgraderinger av laboratorieutstyr, jf. vedlegg 4. Det foreslås å avsette en investeringsreserve 1,1 mill. kr. som holdes av sentralt inntil videre. Avsetningen begrunnes med to forhold: 1) mulig investeringsbehov som kan oppstå i løpet av året, spesielt knyttet til studiested Møllendalsveien og 2) usikkerhet p.t. knyttet til koordinering mellom utstyrsinvesteringer over brukerbevilgning og investeringer finansiert over ordinært budsjett. 2. Fordeling av strategisk avsetning Det vises til sak 100/2012 hvor styret vedtok å sette av totalt 62 mill. kr til strategiske tiltak i Avsetningen er økt med 11,1 mill. kr sammenliknet med 2012-budsjettet. Det er også viktig å presisere at enhetene selv må frigjøre midler innenfor ordinære budsjettrammer til finansiering av strategiske tiltak. De sentrale, strategiske avsetningene vil, i de fleste tilfeller, bare representere en delfinansiering av tiltakene. Den strategiske avsetningen skal være knyttet til gjennomføring av høgskolens strategiske plan, og skal være en budsjettmessig konkretisering av høgskolens årsplan for 2013, ref. sak 101/2012 og vedlegg 7. Forslag til fordeling er basert på søknader fra enhetene og innspill gitt i styringsdialogmøtene høsten De strategiske midlene skal primært nyttes til tiltak/prosjekter innenfor følgende hovedområder: (ref sak 106/2008): Utdanningstiltak Faglig utvikling Særskilte tiltak Tiltakene/prosjektene skal støtte opp under høgskolens overordnede strategier innenfor forskning, undervisning og formidling. Det vises her spesielt til arbeidet med å heve den samlede kompetanse 3

7 ved høgskolen. Det kan også være andre øremerkede tiltak, som for eksempel faglig og administrativ omstilling og å få til en optimal samlokalisering på Kronstad og Møllendalsveien. Tabell 4: Fordeling av den strategiske avsetningen 2013 (alle tall i tusen kr) 1. FAGLIGE SATSNINGSOMRÅDER Fordeling av strategiske midler 2013 AI AHS AL MS HIB Bibliotek TOTALT 1.1 Delfinansiering av sentrene Faglige satsningsområder Styrke doktorgradsprogram Strategiske forskningsmidler og egenandeler Særskilt styrking av FoU/N UTDANNINGSTILTAK 2.1 Utvikling/omlegging av studietilbud Rekrutterings- og gjennomstrømningstiltak Oppfølging ift. NOKUT og kvalitetsutvikl Internasjonalisering SÆRSKILTE TILTAK 3.1 Utdanningssamarbeid Sudan Aktivt eierskap Omstillingsarbeid Kvalitetsheving praksisfeltet Profilering Andre personalpolitiske tiltak Strategisk avsetning, ufordelt reserve Ad pkt. 1 Faglige satsningsområder Pkt. 1.1 Det avsettes 8,42 mill. kr til delfinansiering av videreutvikling av sentrene ved høgskolen. Forslaget innebærer en økning på om lag 1 mill. kr sammenliknet med Midlene skal nyttes til strategisk utvikling av sentrene, og i mindre grad til å finansiere ren drift. Alle avdelingene må innenfor ordinær budsjettramme bidra til at sentrene sikres nødvendige ressurser til lønn og drift. Det forventes også at sentrene nyttes mer aktivt i avdelingenes internasjonaliseringsarbeid. Det vises ellers til tiltakene under virksomhetsmål 3.2 i årsplanen, jf. vedlegg 7. Det tildeles en grunnfinansiering på 1,8 mill. kr per senter. AI og AHS har fått en noe høyere tildeling, 2,1 mill. kr, noe som skyldes økte krav til egenfinansiering av ulike prosjekter knyttet til Senter for nyskapning og Senter for kunnskapsbasert praksis. 4

8 Det foreslås at Mediesenteret tildeles 0,62 mill. kr til videreutvikling av senteret. Midlene vil bl.a. bidra til finansiering av utviklingsprosjekter knyttet til bruk av podcast/webcast og nettbrett i undervisningen, samt utvikling av HiB-apps for mobile enheter, jf. vedlegg 6. Pkt. 1.2 Hver avdeling tildeles 1,9 mill. kr til en styrkning av de faglige satsningsområdene, totalt 5,7 mill. kr, ref. strategisk plan Avsetningen er en økning på 1,2 mill. kr sammenliknet med tildelingene gitt i Midlene skal bidra til økt strategisk satsning innenfor de aktuelle områdene, og skal ikke nyttes til finansiering av ordinære driftsaktiviteter. Det vises til tiltakene under virksomhetsmål 2.1 i årsplanen. I tillegg er det satt av 2,25 mill. kr til sentrale satsningstiltak; her under 0,4 mill. kr til nyopprettet stilling som forskningsrådgiver knyttet til PhD-programmene, 0,7 mill. kr til delfinansiering av Senter for omsorgsforskning, 1 mill. kr til tiltak innen omsorgsteknologi og 0,15 til forskningsprosjektet Produktive brudd. Den samlede avsetningen er på 7,95 mill. kr, som er en økning på 1,75 mill. kr sammenliknet med Pkt Det settes av totalt 11,4 mill. kr til styrking av doktorgradsprogrammene. Avsetningen skal nyttes til å finansiere lønns- og driftsmidler for i alt 13 stipendiatstillinger, noe som er 5 stipendiater mer enn i 2012, ref. tiltak under virksomhetsmål 2.1. Stillingene kommer i tillegg til de 20 stipendiatstillingene som er sikret finansiering over statsbevilgningen. Stillingene er besatt/under tilsetting og er knyttet til/vil bli knyttet til høgskolens doktorgradsområder. Avsetningen skal videre finansiere en grunnbevilgning på 0,5 mill. kr til hvert av doktorgradsområdene, samt finansiere 3 professorater fra høst En 50 % stilling knyttet til SHPprosjektet på AL skal også finansieres av avsetningen. Pkt. 1.4 Det foreslås å avsette totalt 5,5 mill. kr til strategiske forskningsmidler og kontraktsfestede egenandeler. 3,75 mill. kr avsettes til dekning av kontraktsfestede egenandeler. Dette gjelder bl.a. egenandeler knyttet til følgende prosjekter: NOMA (0,4 mill. kr), Nyskapingsparken (0,5 mill. kr) og egenandeler knyttet til 3 ulike stipendiatstillinger (diabetes, nyskapning og omsorgsforskning). Avsetningen skal også finansiere høgskolens egenandel knyttet til tildelingen av små driftsmidler. I tillegg holdes det av 1,75 mill. kr til finansiering av egenandeler i kontrakter som inngås i løpet av året. Pkt. 1.5 Forskningsvirksomheten ved AI er foreslått styrket med 2,1 mill. kr, som er en økning på 0,350 mill. kr sammenliknet med Avsetningen må ses i sammenheng med høgskolens målsetning om at minst 25 % av den faglige lønnsmasse skal nyttes til FoU-virksomhet og faglig fornying. Det forutsettes at avdelingen styrker forskningsaktiviteten tilsvarende, finansiert over avdelingens grunnbudsjett, jf. vedlegg 3. Ad. pkt 2 Utdanningstiltak Pkt. 2.1 Det foreslås å sette av totalt 3,88 mill. kr til delfinansiering av utvikling og omlegging av studietilbud. Midlene skal primært knyttes til de tiltak som høgskolen har spilt inn til departementet vedrørende budsjettforslag 2013, ref. sak 118/2011, her nevnes spesielt arbeidet med å videreutvikle mastergradsstudiene. Det vises også til tiltak under virksomhetsmål

9 Pkt. 2.2 Det settes av totalt 2,2 mill. kr som et sentralt tilskudd til ulike rekrutteringstiltak og tiltak for å øke studentgjennomstrømningen, ref. tiltak under virksomhetsmål 1.1. Avdelingene må finansiere hovedparten av denne type tiltak innenfor ordinære budsjettrammer. Tildelingen til AI er knyttet til avdelingens særskilte utfordringer både ift. studentrekruttering og gjennomstrømning innenfor ingeniørfagene, jf. vedlegg 4. Pkt. 2.3 Totalt 3,2 mill. kr tildeles for å følge opp ulike NOKUT/fag- evalueringer, herunder tiltak for å styrke den pedagogiske kvaliteten, ref tiltak under virksomhetsmål 1.1. Pkt. 2.4 Det foreslås å fordele totalt 3,2 mill. kr for å styrke internasjonaliseringsarbeidet ved høgskolen, noe som er en økning på 0,5 mill. kr i forhold til Hver avdeling tildeles 0,6-1 mill. kr til styrking av den internasjonale virksomheten. Avsetningen er knyttet til oppfølging av vedtatt plan for internasjonalisering. Det vises også til sak 100/2012 hvor styret vedtok å bevilge 1,150 mill. kr til det generelle internasjonaliseringsarbeidet ved høgskolen. Til sammen er 4,35 mill. kr av sentrale midler øremerket internasjonaliseringsarbeidet ved høgskolen. Ad. pkt 3 Særskilte tiltak Pkt Det foreslås å sette av noen mindre avsetninger til 1) utdanningssamarbeidet med Ahfad universitetet i Sudan (0,5 mill. kr) og 2) videreutvikle et aktivt eierskap i Bergen Vitensenter AS (0,4 mill. kr) (ref. tiltak under virksomhetsmål 3.1. Pkt. 3.3 Det vises til allerede igangsatt og videre planer for omstillingsarbeid ved høgskolen. For å få fortgang i dette arbeidet ser høgskoledirektøren det som helt nødvendig at det settes av tilstrekkelig ressurser og foreslå en avsetning på 4,05 mill. kr, ref. tiltakene under virksomhetsmålene 4.2. Avsetningen er økt med 1,25 mill. kr sammenliknet med AI og AHS får en bevilgning på 0,5 mill. kr hver, mens AL tildeles 1,25 mill. kr (ref særskilt omstillingsbehov som følge av innføringen av ny grunnskolelærerutdanning). Det foreslås videre å sette av 1,5 mill. kr sentralt til frikjøp av medarbeidere som deltar i samlokaliseringsprosjektet. Biblioteket tildeles 0,3 mill. kr til arbeidet med merking av alle litteratursamlingene. Arbeidet, som skal gjennomføres sommeren 2013, er svært omfattende og vil kreve ekstern bistand (studenthjelp). Prosjektet vil effektivisere bibliotektjenestene og bidra til et bedre læringsmiljø for studentene. Pkt. 3.4 Det foreslås å sette av 1,25 mill. kr til AL. Bevilgningen skal nyttes til å finansiere tiltak rettet inn mot å øke kvaliteten i praksissamarbeidet med skoler og barnehager. Blant annet foreslår avdelingen å utvikle et system for kvalitetssikring av praksisskoler, praksislærer og praksisopplæring., jf. vedlegg 3. Pkt. 3.5 Det settes av 0,65 mill. kr til 2 ulike profileringsprosjekt. På møtet vedtok styret ny visuell kommunikasjonsplattform for høgskolen, ref. sak 91/12. Arbeidet skal være ferdigstilt 1. halvår Høsten 2013 vil det påbegynnes et arbeid med å utarbeide ny visuell profil på HiBs sine nettsider. Det vil være behov for å kjøpe ekstern bistand til deler av dette arbeidet. Pkt. 3.6 Det foreslås å avsette 2,3 mill. kr som en styrking av ulike personalpolitiske tiltak. Avsetningen vil blant annet finansiere særskilte utfordringer vedr. rekruttering av fagpersonalet ved AI (0,5 mill. kr). Det foreslås videre å sette av 1,8 mill. kr til andre personalpolitiske tiltak: 6

10 - Organisasjons og lederutvikling 0,5 mill. kr, ref. tiltak under virksomhetsmål Styrke kompetansen/ressursene innenfor anskaffelsesområdet 0,5 mill. kr, ref. tiltak under virksomhetsmål Rekrutteringstiltak 0,5 mill. kr, ref. tiltak under virksomhetsmål Likestillingstiltak 0,3 mill. kr, ref. tiltak under virksomhetsmål Samlet budsjettfordeling 2013 Som det fremgår av tabell 5, så er den prosentvise budsjettøkningen fra for enhetene, mellom 6,9-12,2 %. Fellesmidlene er redusert med om lag 19 % sammenliknet med 2012, men dette skyldes en lavere brukerutstyrsbevilgning for AI og AL får den største budsjettøkningen, noe som skyldes en kombinasjon av særtildelinger, økt studiepoengsproduksjon og nye studieplasser. Tabell 5: Fordeling av statsbevilgningen 2013, kap. 260, post 50 (alle tall i tusen kr) AHS AI AL SA Felles Totalt Hovedfordeling (ref.100/2012) IKT-investeringer Vitenskapelig utstyr og inventar Strategiske avsetninger TOTALT %-vis endring ,53 % 12,24 % 11,77 % 6,95 % -19,38 % -2,06 % Innstilling til vedtak: 1) Styret viser til saksfremlegget og vedtar fordelingen av midler avsatt til investeringer og til strategiske tiltak. Styret forutsetter at det også avsettes midler til investeringer og til strategiske formål innenfor enhetenes ordinær budsjettrammer. 2) Styret viser til saksfremlegget og vedtar med dette den endelige fordelingen av budsjettet for Styret forutsetter at sentrale føringer gitt i strategiske plan og årsplan legges til grunn for det videre budsjettarbeidet i budsjettenhetene. Audun Rivedal høgskoledirektør Jan Ove Henriksen økonomidirektør 7

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49 Søknad om strategiske midler og midler til investeringer i Mediesenteret Dette dokumentet har følgende innhold: a) Omtale av hvordan strategiske midler er blitt nyttet i 2012 b) Søknader om midler til strategiske tiltak i 2013 Forslagene presenteres i prioritert rekkefølge innenfor hovedkategoriene: Faglige satsninger / FoU/N 1. Lokalitet som utvidet læringsarena 2. Didaktisk bruk av spill 3. HiB-apps/HiB på mobile enheter Utdanningstiltak 1. Bruk av ny teknologi i undervisning og formidling: a. Webcast - videreføring b. Nettbrett i undervisning - videreføring c. Interaktiv video 2. e-læring: d. Videreutvikling av nettstudier e. Nettmetodikk Andre særskilte tiltak 1. Etablering av e-læringsforum ved HiB c) Søknader om investeringsmidler i 2013 Forslagene presenteres i prioritert rekkefølge innenfor hovedkategoriene: IKT- investeringer Investering i vitenskapelig utstyr og inventar 1

50 Innledning Mediesenteret er HiBs mest aktive kompetansemiljø innenfor anvendelse av nye medier, både i undervisning og formidling, noe som har resultert i en rekke interne og eksterne prosjekter og produksjoner. Hovedvekten av vår aktivitet er knyttet til e-læring og digitale læringsressurser. Senteret startet på midten av 90-tallet, og har i løpet av disse årene etablert seg som en toneangivende nasjonal aktør. De kompetansefeltene som vi opererer innenfor er imidlertid i kontinuerlig endring, noe som er utfordrende med tanke på å beholde og forsterke denne posisjonen. Utdanningsfeltet har lenge blitt påvirket av IKT, samtidig som helt nye bruksmåter kommer til. Overgangen fra papirbaserte læreverk til økt bruk av digitale medier som nå ser ut til å skyte fart for alvor, er en side av denne utviklingen. Nye tekniske løsninger, som for eksempel nettbrett, dedikerte leseplater, mobilapplikasjoner og ulike plattformer for åpent læringsinnhold er generelt viktige utviklingstrekk som får spesiell betydning for HiB i lys av organisasjonens tilpasninger fram mot Kronstad. Mediesenteret arbeider for å opparbeide og spre kompetanse knyttet til anvendelse av IKT i undervisningen. Her har vi et fruktbart, faglig samarbeid med ulike miljøer ved alle høgskolens avdelinger. Forutsetningen for dette samarbeidet er imidlertid at andre fagmiljøer vet at de kan henvende seg til oss i trygg forvisning om at Mediesenteret har relevante kunnskaper om de løsningene som til enhver tid finnes, og kompetanse til å omsette dette til praktiske løsninger, som tjener undervisning og læring. Siden de ansatte ved Mediesenteret ikke har FoU-tid er vi avhengige av å opparbeide ny kompetanse gjennom konkrete prosjekter. I denne forbindelse vil tildeling av strategiske midler til foreslåtte aktiviteter ikke bare styrke Mediesenterets kompetanse, men i høy grad bidra til en framtidsrettet utvikling ved høgskolen som helhet. De strategiske prosjektene Mediesenteret fikk støtte til i 2012 har bidratt til dette (se punkt a, omtale av hvordan strategiske midler er blitt benyttet i 2012). For 2013 vil prosjektene som det her søkes strategiske midler til (se punkt b, søknad om midler til strategiske tiltak), bidra til kontinuitet og videreføring av tiltak som vi vil sammenfatte under et overordnet tema: Bruk av ny teknologi i formidling og undervisning, samt e-læring. 2

51 a) Omtale av hvordan strategiske midler er blitt nyttet i 2012 Mediesenteret fikk tildelt ,- i strategiske midler: 1) Webcast - opptak, lagring og distribusjon av nettbaserte skjermforelesninger ved HiB 2) Medierike ebøker 3) Utprøving av nettbrett i undervisning ved HiB I tillegg fikk vi tildelt ,- i investeringsmidler til vitenskapelig utstyr og ,- til IKT-utstyr: 4) Investeringsmidler ) Webcast - opptak, lagring og distribusjon av nettbaserte skjermforelesninger ved HiB I løpet av denne perioden, har vi fokusert på følgende kjerneområder: 1. Deltagelse i samarbeidet som gjøres i regi av Uninett/eCampus 2. Utprøving av noen anbefalt løsninger 3. Samarbeid med Valencia 4. Samarbeid internt og med UiB 1.Deltagelse i samarbeidet som gjøres i regi av Uninett/eCampus I forlengelse av det webcast-strategiske arbeidet som ble igangsatt i 2011, ble Mediesenteret invitert av Uninett/eCampus om å delta i uttesting av noen løsninger de ønsker å tilby til UH-sektoren i Norge. Det første, Mediasite, er et kommersielt produkt fra Sonic foundation. Løsningen er en alt-iett løsning, med både opptaksklienter som mikser inn ulike video-, data- og lydkilder og som indekserer både opptakene og deres innhold, og en filserver som styrer tilgang til filene og som åpner opp for effektiv søk og avspilling av opptaksinnholdet. I januar 2012 deltok vi, sammen med en rekke miljøer fra ecampus arbeidsgruppen, i et seminar i regi av Sonic foudation og Høgskolen i Amsterdam. Hovedfokuset var å få presentert ulike eksempler på vellykket bruk av Mediasite ulike steder i Europa, og å få etablert en dialog mellom bruker- og utviklingsmiljøene. Kort oppsummert, viste Sonic evne til å lytte til utdanningsmiljøene sine viktigste argumenter som gikk på åpne standarder og utveksling av mediafiler/metadata. Konkret, har de allerede fra i år av åpnet opp for en rekke flere import-/eksportsmuligheter, i tillegg til at de har utviklet en HTML5 avspiller som gjør mobilavspillingen meget velfungerende. Alt i alt, ble gruppen vår inspirert til å satse videre på uttestingen av Mediasite som en felles plattform. 3

52 Uninett sine ønsker er å få på plass en fellesløsning, der interesserte universiteter og høgskoler skaffer seg Mediasite-klienter og klientlisenser, mens de selv drifter filserverdelen sentralt. Selve utprøvingen blir beskrevet lengre nede, under punkt 2. Et populært alternativ til Mediasite er Matterhorn. Produktet, som er basert på opensource, videreutvikles og brukes av en rekke universiteter og høgskoler i Europa. Begge produktene har mange fellestrekk, men i praksis er Matterhorn en løsning som trenger noe utvikling og tilpasning før den kan tas i bruk. Mediasite derimot er full-funksjonel rett fra boksen, men har høye kostnader både på hardware og brukerlisens. Uninett ønsker å prøve ut drifting av en Matterhorn server løsning som vil kunne fungere på tilsvarende vis som Mediasite, med klienter i de enkelte universiteter/høgskoler, og en felles server for lagring/indeksering/ avspilling. Uninett vil ha Matterhorn tjenesten sin klar i løpet av våren I lys av de samarbeidsmodellene som er skissert i punkt 3 og 4 vil det være mulig, om ønskelig, å prøve ut Matterhorn alternativet, som kan være et meget kostnadsbesparende løsning hvis HiB skulle ønske å utstyre de aller fleste undervisningsrom med opptaksutstyr. 2. Utprøving av noen anbefalt løsninger a - Mediasite: I perioden april/mai, fikk vi tilbud om å kostnadsfritt få låne en klient løsning (også kalt Mediasite recorder) for uttestingen av fjernopptak av forelesning, og for lagring/ avspilling fra Uninett i Trondheim. I denne fire ukers perioden gjennomførte vi hele 4 studioforelesninger med fagmiljøet på Kunnskapsbasert praksis(kbp). Mediasite har klare fordeler som sann tobildestreaming, med indeksering av PowerPoint for raskere navigering og egen publiseringsløsning. Koblingen mot vårt utstyr og mot uninett sin server ble gjennomført rimelig enkelt, og løsningen var også enkel å ta i bruk. Kvalitetsmessig er resultatet vurdert av samtlige av de involverte som meget tilfredsstillende. Eksempel: en av forelesningene av Birgitte Espehaug(KBP), produsert med Mediasite. Produktet som vises her er vel å merke noe annet enn et oppak gjennomført i et auditorium. Det ville også vært interessant å se på utfordringene som ligger i det fysiske miljøet og samspillet mellom foreleser, student og teknikk. b - Matterhorn (opencast): Uninett sine planer om å tilby tilgang til en Matterhorn test-server er noe forsinket, noe som gjorde at vi ikke fikk anledning til å teste dette alternativet. Men parallelt har vi vært i tett dialog med både Høgskolen i Valencia (Spania) og UiB, som begge har drevet med grundig implementering av egne Matterhorn-løsninger. I begge tilfelle er de så positivt overbevist, at de ruller ut løsningen til en stor mengde undervisningsrom. Matterhorn, krever som nevnt utviklingsressurser på IT-siden (noe begge disse institusjonene har, og alltid har hatt). Men det som kan være interessant for oss er at begge av disse miljøene ønsker et tettere 4

53 samarbeid med andre institusjoner. Camtasia relay: I tillegg, kan det nevnes at Camtasia (Camtasia relay var et enkel desktop basert plattform som ecampus ønsket å drifte) nå er kjøpt opp av Mediasite. Det er annonsert en enkel desktop klient som vil kunne gi en spennende alternativ til de kostbare hardware baserte klienter (vår2013) Øvrige nettforelesninger i studio (læringsobjekt): I forbindelse med disse produksjonene har foreleserne først vært i studio og fått innføring i det å gjøre en skjermforelesning. Der har de har fått kunnskap om begrensninger og nye muligheter som slike skjermforelesninger gir. Videoforelesninger som læringsressurs, gjerne tatt i bruk som en del av flipped classroom kan ha et mye lenger liv i undervisningssammenheng. Slike videoer bør gjerne være noe mer påkostet, hvor foreleser kommer til et dedikert studio og gjør sine forelesninger assistert av videotekniker. Produksjonene gjort for KBP er eksempler på hvordan slike videoer kan være. 3. Samarbeid med Valencia I forbindelse med Staff Mobility Week som Mediesenteret hadde faglig ansvar for i vår, kom vi i kontakt med Ignacio Despujol Zabala fra Høgskolen i Valencia (UPV). Skolen har gjennom en lenger periode utviklet en helt unik ekspertise innen bruk av video i undervisning, både når det gjelder fjernundervisning, opptak av forelesninger og produksjon av læringsobjekter. De kan vise frem et høyt aktivitetsnivå i samtlige av disse feltene. Det viste seg at en vesentlig del av opensource arbeidet gjort for Matterhorn er utført av UPV sine utvikler. To representanter for Mediesenteret tok turen til UPV (utvekslingsopphold) sammen med en representant fra UiB sin utviklingsgruppe, for å studere hvordan opptak av slike forelesninger gjennomføres. Presentasjonen ble meget grundig og lærerik. I våre øyne skyldes mye av suksessen til UPV følgende faktorer: lang tradisjon i bruk av video i undervisning (fjernundervisning-søramerikanske) Profesjonelt produksjonsmiljø - mediefaglig ekspertise (campus tv-studio) Produksjon av høykvalitet AV-læremidler (læringsobjekter) Politisk vilje til å bruke nye teknologier Godt samarbeid mellom administrasjonen (arbeidsgiver, pedagogisk ledelse), fagmiljøene (samarbeid) og produksjonsmiljøene (IT og media) Ressurser, motivasjon og kvalitetssikrede prosesser God infrastruktur - tilgjengelige ressurser 5

54 På UPV blir de ulike produktene og konseptene tydelig definert. For eksempel, en OCW (open courseware) video som ligger på UPV sin YouTube kanal vil ha gjennomgått et grundig kvalitetsarbeid, mens et forelsningsopptak med Matterhorn hovedsakelig vil brukes intern som en supplement til forelesning (et videonotat) og vil dermed kun trenge en godkjenning av foreleseren selv. Alle vi har møtt på UPV har vist en meget god samarbeidsvilje. Dersom høgskolen ønsker det, vil vi kunne benytte oss av deres tverrfaglige kunnskaper og erfaringer, og dra nytte av dette i vårt videre arbeid. Videreformidlingsarbeidet internt på HiB IT avdelingen har prøvd å være med oss, men kunne dessverre ikke delta av kapasitetsgrunner hverken på turen til Amsterdam, Oslo eller Valencia. Vi har derfor hatt en ekstra fokus på å videreformidle erfaringene vi har høstet til dem underveis. Det kan nevnes at vi arrangerte et møte etter der miljøene på UiB og HiB (Mediesenteret+IT), fikk presentert seg for hverandre. Det er et ønske om videre samarbeid fra alle parter, og UiB vil invitere oss, i løpet av de kommende ukene, til en presentasjon av de løsningene de har jobbet frem i En av IT-avdelingens hovedfokus for 2013 er implementering av Lynk. Høgskolen i Nord Trøndelag har nettopp gjennomført et prosjekt der Lynk teknologi ble bruk for opptak av nettforelesninger, dette i kombinasjon med Uninett sin Mediasite-tjeneste (den vi selv har prøvd ut). Uninett tilbyr seg å arrangere et møte der de sammen med folk fra HiNT kan formidle noen av erfaringene de har hatt med Lynk. I 2012 har vi hatt tre større presentasjoner av det pågående arbeid: Innlegg under utdanningsutvalget sitt møte januar 2012 Åpen ½ dagseminar under staff mobility week (mai) Innlegg under seminaret Nettbasering av studietilbud (se presentasjonsnotatene) Kort oppsummert, er interessen for kunnskap om bruk av nye teknologier i undervisningen veldig høy på tvers av fagmiljøene. Det etterlyses et strategiarbeid og noen tiltak som vil bl.a. kunne gi fagmiljøene: en bedre forståelse av forventninger og muligheter ved bruk av nye digitale læringsmetoder en pedagogisk veiledning i bruk av nye læringsmetoder tilgang til produksjonsressurser som vil støtte overgangen fra analoge til nettbaserte læringsaktiviteter (se forøvrig vår søknad om nettdidaktikk/metodikk) 2) Medierike ebøker 6

55 I 2012 har det blitt arbeidet videre med å teste og vurdere ulike løsninger knyttet til hvordan sammensmeltingen av ebøker og webteknologi påvirker medierike ebøker. I tillegg til konkrete forsøk har det også vært et delmål å følge utviklingen på feltet og holde HiB oppdatert på det som foregår av forskning og teknologiutvikling, både nasjonalt og internasjonalt. Leveranser fra delprosjektet: 1. Utrede didaktiske muligheter knyttet til medierike ebøker - litteraturstudium mm 2. Forsøk med produksjon av medierike ebøker 3. Forsøk med blandingssjangere papirbaserte bøker koblet til mobile applikasjoner 4. Skrive en faglig artikkel om produksjon av ebøker, med et didaktisk perspektiv. Gjerne i samarbeid med fagpersoner ved AL 5. Rapport fra prosjektet - dette dokumentet 1. Didaktiske muligheter Undersøkelse av de didaktiske mulighetene preges blant annet av at den tradisjonelle oppfatningen av bøker, som ebøkene har arvet fra papirmediene, er i ferd med å forsvinne. Utviklingen går i retning av at "bøker" vil bli mer å regne som "tjenester". Det er her snakk om tjenester på flere nivåer og med ulik innretning, både rettet mot dem som skaper tekster og mot dem som bruker ebøker på ulike måter. Amazon Prime er et eksempel på hvordan bøker blir en integrert del av en samlet underholdnings- / informasjonspakke, der en ikke kjøper eksemplarer, men snarere leier tilgang. Tradisjonell publiseringsmodell: forfatter >> forlag eksemplar >> leser Modell knyttet til egenpublisering: forfatter >> tjenestetilbyder < > leseenhet < > leser Modell dersom åpne formater og mange aktører får gjennomslag: opphavsperson < > tjenester < > bruker Den tradisjonelle forbindelsen mellom forfatter og leser har ingen tilbakekobling gjennom selve boka. Nye modeller tillbyr delvis slike tilbakekoblinger i et samspill mellom tjenester og de fysiske leseenhetene. En kan se for seg en helt annen infrastruktur, der noen spekulerer i at forretningsmodellene kan bli slags Spotify for bøker. Disse tankene om medierike ebøker har blant annet blitt formidlet gjennom et foredrag holdt for fagmiljøene knyttet til kunstfagdidaktikk, med tema ebokas materielle egenskaper 1. Ebøker gir muligheter for å tenke ganske annerledes omkring distribusjon, men også produksjonssiden påvirkes når presentasjonsflaten er ulike former for skjermer. En konferansepresentasjon (en del av Jon Hoem ogture Schwebs felles FoU-prosjekt, presentert ved 6th International Conference on Multimodality, London ) tok for seg 1 foredrag.infodesign.no/home/2012/06-12-ebokas-materialitet 7

56 hvordan tidligere, analoge teknikker for informasjonsinnhenting nå blir transformert inn i det digitale 2. Utgangspunktet for denne presentasjonen og artikkelen er hvordan strukturerte notatbøker (commonplace books) ble benyttet for å samle verdifull informasjon fra skriftlige kilder. Dette var en aktivitet til oppsto i det 17. århundre og som nådde sitt høydepunkt mot slutteb av 1800-tallet. Å kunne kompilere sin egen bok med verdifulle notater ble ansett som en fredighet av så stor verdi at dette var noe studentene fikk opplæring i ved universitetene. Samme type aktiviteter skjer i dag i utstrakt grad på nettet, men her er de fleste tekstene er delt, og offentlig tilgjengelig. I dag mye av det som er igjen av commonplacing langt på vei blitt et kollektiv prosjekt. På nettet blir det gjerne tilrettelagt for tekstskaping via fritt tilgjengelige webtjenester Disse tjenestene gjør søk, utvelgelse, remiksing og publiserer svært enkelt, men mye er skjult for den gjennomsnittlige brukere. Uten spesifikk kunnskap om hvordan de ulike tjenestene samvirker og samhandler, blir det svært vanskelig, om ikke umulig, å analysere hvordan tekstene faktisk har blitt sammensatt. I et prespektiv der en ser at ebøker blir en form for webtjenester åpner dette betydelige muligheter, samtidig som kravene til leserens informasjonskompetanse vil øke. Der hvor commonplacing på papir krevde en kjede av aktiviteter som førte til at den som noterte fikk internalisert mye av det den opprinnelige forfatteren formulerte: Kopiering av en tekstpassasje for hånd var ofte det første skrittet i en prosess der den som noterte selv memorerte innholdet. Commonplacing på nett og i ebøker er derimot aktiviteter som involverer mer klipp og lim, aktiviteter som er raskere, men som også kan vise seg å være mer overfladisk. Søkbarhet og kopierbarhet er imidlertid egenskaper som åpenbart kommer med eboka, og som sammen med andre digitale medier utfordrer deler av rådende kunnskapsyn. På tross av klare forskjeller knyttet til selve informasjonshåndteringen finner vi konseptet commonplacing svært relevant, også når en arbeider med medierikt materiale. Å være i stand til å re-arrangere deler av multimodale tekster, fra ulike kilder, hentet ut av sin opprinnelige sammenheng, bidrar til å skape tekster med ny verdi. Ved å sette sammen og kategorisere tekster, produsert med en mer eller mindre spesifikk intensjon, vil den som skaper den nye teksten måtte engasjere seg i arbeidet med de ulike kilder. Utfordringene i et læringsperspektiv blir mange av de samme som studenter og lærere allerede blir stilt ovenfor i møte med kilder på web. 2. Forsøk med produksjon av medierike ebøker Tidlig i 2012 lanserte Apple «Ibooks 2» og varslet samtidig en sterkere satsing på faglitteratur. Apple ønsker å få skoleelever til å bruke deres nettbrett Ipad i stedet for fysiske papirbøker. I denne forbindelse ble det lansert et nytt forfatterverktøy for produksjon av medierike ebøker. Vi har gjort noen tester med verktøyet, som isolert sett er velfungerende. Problemet er imidlertid at løsningen er propritær, både med hensyn til formater og lisensbetingelser. Formatproblamtikken lar seg relativt enkelt løse, men en bryter da 2 8

57 lisensbetingelser for programvaren, noe som gjør dette uegnet i undervisningssammenheng. Dersom en ønsker å lage medierike ebøker synes det mest tilgjengelige alternativet per i dag å være editoren som tilbys via print on demand - tjenesten Blurb 3. En noe mer kompleks løsning er f eks Laker 4, en av flere løsninger som lar brukere med grunnleggende kunnskaper om HTML designe sine egne ebøker. Denne løsninger er basert på Baker E-book Framework, som gjør at ebøker kan skrives i HTML5 sider for så å bli publisert som ebok. Dette e en løsning basert på åpen kildekode, men flere lignende løsninger finnes som betalingstjenester. Med Epub 3-standarden 5 tar ebøkene opp i seg så alle funksjoner som kan utnyttes av moderne nettlesere. Her ser vi en kommende konvergens mellom web og ebøker, der ebøker i økende grad blir basert på moderne webstandarder. Når medierikt innhold skal inkluderes i en boklig form behøves både verktøy som organiserer innholdselementene spatialt (på siden) og verktøy som gir en temporal organisering (i henhold til medienes tidsakse). I førstnevnte kategori finner vi Impress 6, et HTML-javascript rammeverk som gir Prezi-lignende presentasjoner. Her er det mulig å arbeide med flaten som det organiserende, ikke ulikt et tidligere Mediesenter-prosjekt, Memoz 7. I den andre kategorien finner vi verktøy som bruker tid som organiserende element. Skjønt, det vil si, de bruker medier med en intern organisering i tid (lyd og video) som styrende for presentasjonen. Her er Mozillas Popcorn Maker 8 et svært interessant alternativ. Her finnes det også et forfatterverktøy som fungerer svært bra. Her er en video styrende for presentasjon av bilder og tekst. Ved hjelp av denne typen fritt tilgjengelige verktøy kan en fagperson på en enkel måte legge til bilder, tekster, linker mm, og på den måten annnotere videoen og gjøre den mer informativ for aktuelle studentgrupper. Materiale publisert av andre, f eks fra utenlandske toppuniversiteter, kan på denne måten knyttes til en lokal kontekst

58 Videoen definerer her tidslinjen som de øvrige elementene organiseres etter. Editoren er åpent tilgjengelig på nett og kan tas i bruk umiddelbart. Eksemplet ovenfor blir slik, og er publisert i en form som gjør at det f eks kan inkluderes på en læringsplattform. en kan selvsagt også linke til presentasjonen direkte popcorn.webmadecontent.org/d01: 10

59 Videoen med tilhørende medieelementer publiseres slik at den også kan tas inn i tilknytning til annet. fagstoff, f eks via en læringsplattform. Her er det teknologisk overlapp mellom den medierike eboken og videopodcast. Ved første øyekast synes verktøy som dette å ligge et stykke unna det vi normalt forbinder med bøker. Men den medierike eboka kan ikke lenger forstås fullt og helt innenfor det begrepsapparatet som vi forbinder med tradisjonelle bøker. Konseptuelt bør eboka snarere forstås og behandles som en nettjeneste, der den nedlastbare boka blir et spesialtilfelle. I de tilfellene hvor ebøkene er medierike vil det uansett nesten alltid være snakk om å legge video og lydfiler på nettet, for nedlasting via strømming. 3. Forsøk med blandingssjangere Papirbaserte kilder koblet til mobile applikasjoner. Løsninger med QR-koder har blitt en lett tilgjengelig måte å koble papir og mobilt innhold. I prinisppet er dette kun en metode for å laste inn linker på mobiltelefonen, men til tross for enkel funksjonalitet kan dette finne mange bruksmåter. Konseptforklaring til illustrasjonen: Leseren benytter her en mobiltelefon og tar bilde av QR-koden. Dette fører her til at en video (tilpasset bildet i boken) spilles av via telefonen. Denne teknologien er moden og kan per i dag enkelt tas i bruk, f eks for å knytte videomateriale eller lydfiler til læremidler formidlet på 11

60 papir. Dette trenger slett ikke være bøker, teknikken kan like gjerne benyttes i forelesningsnotater. Alt en fagperson trenger å gjøre er å finne linken til en video, et kart eller en hvilken som helst annen webressurs som vedkommende vil inkludere, og gjøre linken om til en QR-kode. Dette kan den enklete selv gjøre ved hjelp av tjenester som createqrcode.appspot.com/. Resulatet blir en bildefil (QR-koden) som så kan limes inn i aktuelle dokumenter. 4. Skrive en faglig artikkel om produksjon av ebøker Artikkelen som ble presentert på 6th International Conference on Multimodality (nevnt ovenfor) jobber vi (del av Hoem og Schwebs FoU) med å få i publiseribar form. Denne artikkelen blir skrevet på engelsk. Videre arbeider vi med en norskspråklig artikkel, der vi ser på hvordan en konket tekst, en tidligere utgitt fagbok, ville sett ut dersom vi kunne utnytte de tekniske rammene og tilgjenegelige lesenheter til fulle. Hensikten med denne artikkelen er å synliggjøre og konkretisere de valgene en må gjøre ved overgangen fra papir til ebok. Nytt studium Utvikling av medierike ebøker Norgesuniversitetet har gitt Mediesenteret støtte til å utvikle et studium innenfor ebokdesign 9. Prosjektet er et samarbeid med Norskseksjonen, mediemiljøet ved Høgskolen i Volda og miljøet for elektronisk litteratur ved Universitetet i Bergen. Søknaden er i sin helhet utarbeidet ved Mediesenteret, og bygger på det utviklingsarbeidet vi har gjort for strategiske midler i Studiet vil særlig fokusere på hvordan ebøker blir som webtjenester, noe som åpner for ulike former for interaktivitet, samtidig som de får mer taktile grensesnitt, og mer audiovisuelt innhold. Tanker om mulig videreføring Deler av det utviklingsarbeidet som er gjort i dette prosjektet vil åpenbart bli svært nyttig i det videre arbeidet med Utvikling av medierike ebøker. Ebokfeltet utvikler seg videre, dels i uventet retning, og det er absolutt et felt HiB bør følge nøye med på i fortsettelsen. For mediesenterets vedkommende anser vi imidlertid at vi har tilstrekkelige ressurser til å arbeide videre med dette, gjennom støtten til dette studiet. Vi vil derfor ikke søke om støtte til en videreføring av et strategisk prosjekt med ebøker som hovedtema. Når det er sagt: vi har imidlertid arbeidet med flere teknikker i dette prosjektet, som ikke kan bli tatt direkte videre i arbeidet med det nevnte studiet. Dette gjelder dels forhold knyttet til interaktiv video, samt utnyttelse av nettbrettenes egenskaper i bøker som knyttes direkte til omgivelsene. Vi foreslår derfor at det arbeides videre med disse konkrete problemstillingene i to nye strategiske prosjekter: Lokalitet som utvidet læringsarena og Interaktiv video - begge beskrevet i Mediesenterets søknad om strategiske midler for 2013 (se nedenfor). 3) Utprøving av nettbrett i undervisning ved HiB

61 Som en følge av erfaringene vi gjorde i fjorårets strategiske prosjekt Nettbrett i undervisning ved HiB søkte Mediesenteret om nye strategiske midler for 2012 innen samme område. De strategiske midlene er blitt benyttet til utvikling av aktiviteter for nettbrett og ikke minst for å få kompetanse mht. å programmere og tilrettelegge innhold for nettbrett. Ferdiggjøring av Terrengbrettet Med bakgrunn i arbeidet som ble gjort i 2011 har vi ferdiggjort en applikasjon for opplæring i orientering og som er spesielt tiltenkt studenter ved idrettslinjen på AL. Et overordnet prinsipp for applikasjonen er at studentene i størst mulig grad skal få anledning til å tilpasse læring til egne forutsetninger. Videre at en skal benytte et eksisterende øvelsesområde på Fløyen som utgangspunkt for orienteringsområde. ipadling På bakgrunn av samarbeidet med førskoleutdanningen ved AL i 2011, utviklet vi i år et filmprosjekt basert på bruk av nettbrett. Sammen med Torbjørn Lundhaug ønsket vi å se hvordan nettbrett kunne benyttes av studenter for å dokumentere øvelser de gjorde ute i terrenget. Valget falt på en kanotur som skulle gå over to dager i begynnelsen av oktober. I forkant av turen holdt vi et grunnleggende kurs for lærer og studenter i opptaksteknikk og bruk av nødvendig programvare tilpasset nettbrett. Studentene ble delt inn i fire grupper og hver gruppe fikk et tema som de skulle ha fokus på under filming og ved senere redigering. 13

62 Filmene ble redigert i imovie og lagt ut på YouTube for visning. Det ble premiere og vurderinger over en skål popcorn på Landås i november. Studentene fikk også i oppgave å evaluere bruk av denne type løsning. Her er spørsmålene de ble bedt om å besvare: Hvorfor er dokumentasjon av turer viktig? Hva er fordelene med å bruke nettbrett til dokumentasjon? Hva er ulempene? Hva kunne vært gjort annerledes (hva var ikke bra/forbedringer)? Hvordan ville du brukt nettbrett i barnehage? Hva lærer barna av å dokumentere? Hvordan vurderer du nettbrett i forhold til andre dokumentasjonsverktøy (video, foto, smarttelefon)? Hvordan bidro nettbrett til læring av friluftslivsaktiviteter? Hva kunne vært gjort annerledes for å få et bedre læringsutbytte? Hvordan vil du legge til rette for at barna kan dokumentere med nettbrett? Hvordan kan barna delta i redigeringsarbeid? Hvordan kan barna presentere turopplevelser på nettbrett? Publiseringsløsning Som nevnt i rapporten for 2011 og i vår søknad for 2012 ønsket vi å utvikle et forfatterverktøy som har et så enkelt brukergrensesnitt som mulig, både for student og lærer. Dette vil gjøre det mulig å sette opp egne løyper hvor multimedialt innhold kan kobles til ulike lokasjoner i 14

63 den fysiske verden. Hausten 2012 har me utvikla ein nettbasert lokasjonsapplikasjon der det er mogleg å knyte opp tekst og bilete til spesifikke lokasjonar ute i verden. Dette innhaldet vert kalla opp av ein mobilapp når brukaren fysisk nærmar seg dei bestemte lokasjonane. Applikasjonen er utvikla på basis av eit tidlegare prosjekt, Virtuell Vandring Telavåg, som også viser brukaren informasjon basert på spesifikke lokasjonar ved Nørdsjøfartmuseet, Telavåg. Ulikt Virtuell Vandring Telavåg gjer den nye GPS applikasjonen brukaren moglegheit til å sette opp og redigere sine eigne lokasjonar. Dette gjerast i eit webgrensesnitt i nettlesaren. Når ein har satt opp lokasjonar med tilhøyrande tekst/bilete, kan brukarar laste ned rutene og oppleve dei i den fysiske verda. Bruksområder kan vere å eksponere geografiske lokasjonar som er interessante for ei målgruppe: Eksempelvis historiske lokasjonar, statuer, arkitektur o.a. I slike samanhengar fungerer applikasjon som ein turistguide. Eit anna eksempel er undervisning: Ein naturfaglærar kan sette opp lokasjonar som elevane kan oppsøke og få meir informasjon om f.eks plantar eller dyreliv som eksisterer i nærområdet. Dette skal studentane til Jan Egil Bjørndal på Avdeling for Lærarutdanning gjere mha applikasjonen vår. Applikasjonen er tilgjengeleg for alle studentar og tilsette ved HiB som ynskjer å bruke den. 15

64 Skjermdump av forfatterverktøyet Andre bruksområder På bakgrunn av de erfaringer som er gjort og de kontakter som er knyttet har det blitt startet og gjennomført flere eksterne mobil- og nettbrett baserte prosjekter. Lesehulen 2.0 Dette er et forprosjekt som ble påbegynt i 2011 og avsluttet våren I forprosjektet ville vi prøve ut bruk av nye medier for å stimulere til økt leselyst blant barn og unge. Vi utviklet et opplegg basert på Fantasy-litteratur og lokalisert til et område rundt Bergenhus festning. Vi tok i bruk mobile enheter som via gps og egenutviklet programvare koblet sammen steder og fiksjonsfortellinger. Prosjektet ble finansiert av Norsk kulturråd og er et samarbeid med Deichmanske bibliotek i Oslo. 16

65 Vi utviklet en fiksjonsfortelling og et spill koblet til områder fra Bergen offentlige bibliotek til Bergenhus festning. Men historien ble skrevet slik at den også skulle kunne spilles på lokasjoner andre steder i landet. I samarbeid med Deichmanske i Oslo laget vi bl.a. en versjon tilpasset området fra Deichmanske bibliotek og til Akershus festning. En klasse fra en videregående skole i Oslo prøvde ut spillet. Evalueringsrapport kan eventuelt legges ved. Eksempel fra Akershus festning 17

66 Virtuelle Telavåg Dette prosjektet ble påbegynt i 2011 og ferdiggjort i løpet av sommeren Nordsjøfartmuseet ønsket å utvide sitt utstillingslokale til å omfatte ulike historiske steder i bygda Telavåg. Vi har utivklet en såkalt app som fungerer både på iphone og Android telefoner. Besøkende vil kunne vandre i Telavåg og få opp informasjon på de stedene hvor de aktuelle begivenhetene skjedde. Informasjonen kommer frem som bilder, video og digitale fortelli Prosjektet har fått god mottakelse både fra museet, besøkende og omtale i pressen. Staff Mobility Week Sammen med internasjonalt kontor stod Mediesenteret som arrangør av årets Staff Mobility Week ved Hib. Mediesenteret stod for det faglige innholdet og håndplukket deltakere fra ulike europeiske universitet og høgskoler som vi mente kunne være spesielt egnet for å delta på konferansen. Technologies and their practical application in education hadde vi satt som tittel og vi hadde som mål å kombinere egne og andres erfaring i det å tilrettelegge læringsressurser basert på mobile enheter koblet til fysiske lokasjoner. 18

67 Med 21 deltakere fra 8 europeiske land fikk vi i tillegg til mange interessante faglige diskusjoner også et stort kontaktnett med tanke på videre samarbeid. Helt konkret resulterte dette i en felles søknad sammen med Polytechnic University of Valencia og StatpedVest til Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet lyste ut midler til læringsressurser for elever med sammensatte læringsvansker. Sammen med programmerere fra Valencia og fagmiljø innen spesialundervisning ved StatpedVest utformet vi en søknad basert på bruk av nettbrett og smart telefoner. Se egen omtale av SpedApps. SpedApps I den opprinnelige søknad bestod SpedApps av fem applikasjoner. Vi fikk tilbakemelding fra Utdanningsdirektoratet at det ikke var mulig å finansiere alle fem. Vi valgte da ut to av applikasjonene og søkte på nytt. Dette fikk vi innvilget og vi har nå startet på utviklingsarbeidet sammen med StatpedVest og Polytechnic University of Valencia. De ferdige læringsressursene skal også oversettes til spansk og vil bli gratis tilgjengelig på både norsk og spansk. Din mobile Grindagut Sammen med UiB og i nær dialog med Hordaland Fylkeskommune har vi sendt en søknad til Kulturrådet for å kunne utvikle en mal for kulturformidling basert på mobile enheter og 19

68 stedsbestemt innhold. Løsningen er sterkt forankret i GRIND og i den nasjonale kulturbasen Digitaltfortalt.no. Vi regner med å få svar på søknaden i januar/februar En mulig søknad til NDLA Mediesenteret har i løpet av 2012 produsert fire læringsressurser for faget Service og samferdsel via NDLA. Vi er nå i dialog med NDLA for å utvikle en ny læringsressurs innen Reiseliv som også er en del av Service og samferdsel. Dette vil bli en videreutvikling av det arbeid vi har gjort med lokasjonsbasert informasjon. Her vil bl.a. forfatter- og publiseringsverktøyet få en sentral plass 20

69 Presentasjon av våre resultat Barnehagepadder ble presentert på konferansen Utdanningskonferansen.no i februar Lesehulen 2.0 Prosjektet ble presentert på en barnebibliotekskonferanse i Oslo 24. mai. Ca 150 deltakere Prosjektet ble også presentert for Cappelen Damm forlag som mener prinsippet er svært interessant med tanke på markedsføring. De vil komme tilbake når de har fått oversikt over neste års boklanseringer. 21

70 4. Investeringsmidler 2012 Vitenskapelig utstyr Nye kamera I 2012 har hovedinveseringene for videoutstyr vært to nye kamera. Vi har kjøpt inn to stk Panasonic HPX-250 kamera som har bedre betjeningsfunksjonalitet og bildekvalitet, er mer lyssterk, og med moderne kodeker. Denne investeringen har tatt ca halvparten av årets budsjett. De nye kameraene gir oss også en bedre og mer robust tilkobling mot bildemixer ved flerkameraproduksjoner i og utenfor huset. Nytt redigeringsverktøy I 2012 har vi fått på plass siste versjon av Apple sin videoredigeringsprogramvare, Final Cut Pro X. Alle på videogruppen har vært på et dagsseminar hos Video4 for å få grunnleggende innføring i bruk av dette verktøyet. Det pågår en glidende overgang til produksjon i den nye programvaren siden det finnes for mange utfordringer med å konvertere allerede pågående prosjekter til Final Cut X. I 2013 regner vi med at alle nye prosjekter blir redigert i den nye programvaren. Det er også foretatt innkjøp av en rekke typer utstyr som videolys for reportasje, mikrofonbom, kamerastativ, kamera-slider, fotoutstyr mm. IKT-midler I tillegg har vi oppgradert maskinparken vår med nye kontormaskiner, skjermer og tilhørende programvare, både for medieproduksjon og ordinær drift. 22

71 b) Søknader om midler til strategiske tiltak i Faglige satsninger / FoU/N 1. Lokalitet som utvidet læringsarena Lokasjonsbaserte spill, visualiseringer og nytteapplikasjoner er i ferd med å bli godt etablerte sjangere på mobile enheter 11, samtidig som de aktuelle teknologiene representerer et betydelig potensiale i læringssammenheng. For eksempel i form av muligheter knyttet til det som gjerne betegnes som utvidet virkelighet (Augmented Reality/AR). AR plasserer på ulike måter et virtuelt lag over bildene av omgivelsene, og skaper på den måten en utvidet visuell og/eller auditiv opplevelse. Mulighetene er mange, men det må gjøres et arbeid for å utvikle kompetanse og metoder knyttet til hvordan en på en rasjonell måte kan produsere og tilgjengeliggjøre informasjon for undervisning på denne måten. Illustrasjon: Utvidet virkelighet presenterer på ulike måter et visuelt informasjonslag over et levende videobilde av omgivelsene. Ved Mediesenteret har vi lenge arbeidet med ulike teknikker for stedfesting av informasjon og læring, både i forhold til eksisterende verktøy 12 og i det egenutviklete prosjektet Memoz 13 - et forskningsprosjekt som tok for seg spatial nettpublisering. Etter hvert som teknologiene har blitt stadig mer mobile har vi utviklet ytterligere verktøy, som f eks Mapp it! (beskrevet ovenfor)

72 Med verktøy som Mapp it! kan vi effektivt plassere og sende informasjon til en mobil enhet på et bestemt sted. Det som imidlertid mangler er en presentasjonsform som knytter innholdet til stedet på en mer omsluttende måte enn det vi gjøre per i dag. Utvidet virkelighet er løsningen på denne problemstillingen, og teknologiene som benyttes for utvidet virkelighet er allerede i kommersiell bruk - eksempler er applikasjoner som Layar 14 og Wikitude 15. Men, fremdeles er ikke disse løsningene helt ferdig utviklet på alle områder. Spesielt er eksakt posisjonering og persis orientering en utfordring der en søker størst mulig sammenfall mellom omgivelser og en mediert (ofte todimensjonal) representasjon. Ved tilstrekkelig sammenfall mellom trådmodell (prespektiv) og omgivelser kan brukeren aktivere f eks en video, som så blir spilt av, som en del av omgivelsene. En praktisk og gjennomførbar løsning på et komplekst posisjoneringsproblem. Eksisterende posisjoneringsteknologier lar oss relativt enkelt knytte brukeren til et sted. Hvordan en mobil enhet er orientert i forhold til omgivelsene er imidlertid vanskeligere å beregne. Dette gir særlige utfordringer når innhold skal legges om et overlay over bildene som fanges inn av enhetens kamera. Figuren ovenfor skisserer en løsning som vi ønsker å teste ut i praksis. Når vi vet noenlunde hvor brukeren befinner seg kan vi legge en wireframe (strektegning) inn i brukerens skjermbildet. Når strekene (det vi kan kalle et prespektiv - dvs predefinert perspektiv - et forhåndsdefinert ståsted) sammenfaller noenlunde med en bestemt del av bakgrunnen kan vi vise f eks todimensjonalt videoinnhold knyttet til det aktuelle stedet og det bestemte perspektivet. Vi ser for oss et begrenset pilotprosjekt i 2013 der vi arbeider med en teknisk løsning for prespektiv, og en prototype - f eks knyttet til historien om Gerhard Armauer Hansen og St Jørgens hospital. Dette involverer tverrfaglige faktakunnskaper som kan knyttes til et konkret sted i Bergen, og hvor det didaktiske potensialet knyttet til tilstedeværelse og økt innlevelse er stort. Dessuten er allerede er et tema som har en plass i skolen, med mulige koblinger til både AHS, AI og AL, slik at en lettere kan koble dette til videre utprøving i praksis

73 Et eksempel på presepektiv (forhåndsbestemt perspektiv) i bildekunsten: deler av den visuelle representasjonen gir først fullstendig mening fra et bestemt ståsted. Prosjektet vil også ha mulige synergieffekter i forhold til det videre arbeidet med studiet Utvikling av medierike ebøker. Som studium må dette forholde seg til eksisterende løsninger, men det er samtidig klart at lokasjonstilpasning av innhold er noe som vil komme som en del av fremtidige ebøker. Så lenge leseenheten lar seg posisjonere og orientere vil disse parametrene være tilgjengelige for medierike presentasjoner der en blander lagret innhold med informasjon fra omgivelsene. Leveranser i dette delprosjektet: Utrede didaktiske muligheter knyttet til utvidet virkelighet. Inkludert utarbeidelse av notat (80 timer) Arbeide med et teknisk rammeverk for der en benytter prespektiv som navigasjonsstøtte for utvidet virḱelighet (125 timer) Utarbeide en konkret prototype der den tekniske løsningen testes i praksis. (75 timer) Prosjektet Lokalitet som utvidet læringsarena kan knyttes til strategisk plan: Målområde 1: Utdanning og læringsmiljø og Målområde 3: Samhandling med samfunns- og næringsliv betra den pedagogiske kvaliteten i undervisninga Utvidet virkelighet har et foreløpig noe ututforsket potensiale i læringssammenheng. Prosjektet tar sikte på å forberede HiB på en av fremtidens læringsformer. vidareutvikla studentaktive læringsformer Utvidet virkelighet gir muligheter for å koble digitalt innhold til sted på en mer spesifikk måte enn andre presentasjonsformer. Studentene aktiviseres gjennom selv å måtte oppsøke fysiske steder og kan dermed se informasjon og læringsstoff i direkte relasjon til bestemte omgivelser 25

74 vera i forkant av utviklinga på sine fagområde, og medverka til kompetanseheving i dei yrka høgskulen utdannar for Utvidet virkelighet har anvendelse på mange ulike fagfelt, f eks knyttet til ulike former for visualisering av miljømessige konsekvenser oa Det søkes om ,- til dette prosjektet. 2. Didaktisk bruk av spill Effekten ved at virkeligheten utvides med digitale overlays (se ovenfor), kan utnyttes til å tenke spill. Dette har vi gjort i prosjektet Lesehulen 2.0 (se Utprøving av nettbrett, som vi fikk strategiske midler til i 2012). Bruk av spill i undervisning er et stort temaområde som utforskes over hele verden, og her er mange ulike innfallsvinkler. Det omfatter alt fra avanserte simuleringer til enkle interaktive oppgaveløsninger (Game Based Learning), og bruk av spillinspirert motivasjon med poeng og nivåer (Gamification). Det finnes svært mange former for spillopplevelser som gir læring - noe basert i en digital virkelighet, noe i den fysiske virkeligheten og noe er hybrider - som Lesehulen 2.0. Vi har skaffet oss erfaring med utvikling av nettbaserte spill gjennom et prosjekt som delvis ble finansiert av Nordplus, delvis av HiB. Vi laget et spill for barn (Harry N), der hensikten var å lære ord på ulike nordiske språk. Spillet har fått gode tilbakemeldinger fra testgruppene. For oss var dette teknisk og pedagogisk nybrottsarbeid som vi gjerne vil videreføre. Vi ønsker å utforske fagfeltet pedagogisk bruk av spill for å skaffe oss teoretisk kompetanse på feltet og for å gjøre oss kjent med hvilke erfaringer man gjør på dette feltet internasjonalt. Dette er ballast som vi ønsker å ha når vi i framtiden går inn i prosjekter med spillutvikling og utvikling av spillifiserte opplegg på ulike pedagogiske arenaer. Et prosjekt som vi allerede er involvert i er SIM Subsea, et matematikkspill som utvikles av HiB med midler fra blant annet Statoil. Flere av våre pedagog-kolleger ved AL har signalisert både interesse for og kompetanse på dette fagfeltet, og vi ønsker å gå inn i et samarbeid på tvers av avdelingene våre for å bygge kunnskap og kompetanse. Bergen har også et levende spillutviklermiljø som vi ønsker kontakt med. Vi ønsker å drive en studiegruppe som oppsummerer sine funn i en rapport som gjøres tilgjengelig for andre ansatte ved HiB. Deltakerne i gruppen forplikter seg dessuten til å dele sine nye kunnskaper med andre HiB-kolleger - gjerne i form av foredrag - dersom dette etterspørres i forlengelsen av rapporten. Som en del av studiet ønsker vi å delta på The 7th European Conference on Games Based Learning: ecgbl2013/ecgbl13-home.htm Vi har også behov for å få dekket utgifter til litteratur. Leveranse: 26

75 Faglig rapport om pedagogisk bruk av spill, som oppsummerer forskning på feltet, og som skisserer muligheter for konkret anvendelse. Foredrag i HiB-organisasjonen på bestilling. Budsjett: Arbeidstimer: 200 Litteratur: kr. 1000,- Utgifter til deltakelse på konferanse (2 pers.): kr (deltakeravgift) + reise/opphold: 5.000,- Det søkes om ,- til dette prosjektet. Prosjektet kan knyttes til mål i strategisk plan: betra den pedagogiske kvaliteten i undervisninga vidareutvikla studentaktive læringsformer vidareutvikla og profilera sentera som sentrale drivkrefter i FoU-arbeid ved høgskulen vera i forkant av utviklinga på sine fagområde, og medverka til kompetanseheving i dei yrka høgskulen utdannar for 3. HiBapps / HiB på mobile enheter I forslaget til ny IKT-strategi nevnes blant annet bring your own device (BYOD), et konsept som først og fremst knyttes til muligheten for å få tilgang til informasjon på ulike mobile enheter, fra mobiltelefoner, via nettbrett til bærebare datamaskiner 16. Mediesenteret har tidligere foreslått et prosjekt der vi så for oss en mulig hardwareutvikling under paraplyen HiBook. Tiden har trolig gått fra denne prosjektideen, selv om vi ser at den blir forsøkt relaisert av andre 17. I stedet for å gå for å satse på hardwareutvikling bør HiB se på mulighetene for å utvikle egne softwarepakke med tilhørende webtjenster og apper, som kan gjøre et hvilket som helst nettbrett om til en HiBook. Mediesenteret ønsker å undersøke mulighetene i å utnytte nye digitale mobile enheter i formidlings- og læringsøyemed ved HiB. Spesielt ønsker vi å se på hvordan nettbrett og telefoner med berøringsskjerm kan nyttiggjøres. I I dette prosjektet ønsker vi å 1) identifisere områder for nyttige mobilapplikasjoner som deretter kan 2) implementeres. Vi ser for oss at dette kan bli et prosjekt som kan samle flere fagmiljøer ved HiB med relevans for strategiske satsingsområder. På innholdssiden vil alle fag kunne ha nytte av effektive mobile tjenester, mens det på utviklingssiden er naturlig å tenke på et samarbeid med Institutt for data- og realfag ved AI. Biblioteket og kommunikasjonsseksjonen bør også trekkes inn i et slikt prosjekt, særlig med tanke på å sikre best mulig organisering, arkivering og muligheter for gjenfinning av det innholdet som produseres

76 Illustrasjon: Adam Ink Notion med Pixel Qi skjerm som viser en prototype studieguide basert på Google Streetview. Prosjektet vil ha som mål å utrede, konkretisere og lage prototyper for hvordan informasjon og fagstoff kan presenteres for studentene i en dynamisk og tidsriktig form. Scenariet vil vil jobbe ut ifra er at hver student som begynner ved HiB i 2014 skal kunne få enkel tilgang til relevant informajon via den enheten de selv velger. Ved å laste ned HiBook-appen får studentene direkte tilgang til informasjon, uten å være avhengig av å logge seg på ulike tjenester. Applikasjonspakken bli slik sett en push-tjeneste der informasjonen kommer til studenten når vedkommende har behov for dette. Foreløpig liste over applikasjoner vi ønsker å utrede: Meldingstjeneste/Oppslagstavle. Pensummateriale og tidsskrifter, tilgjengelig på kampus / og eller innenfor semesterets varighet Kart med oversikt over hva som er hvor ved HiB (kart kan også inkluderes i i flere av de andre tjenestene/applikasjonene) Studiekatalogen på mobilen. Leveranser fra prosjektet: Mulighetsstudie med tanke på tekniske løsninger, herunder samvirke med eksisterende systemer og muligheter for krysspublisering. Dokumenteres i form av en rapport (150 timer) Prototypeutvikling innenfor et utvalg av funksjoner (jmf listen ovenfor) (300 timer) Målområde l: Utdanning og læringsmiljø gje støtte til meistring av studia og medverka til at det finst velferdstilbod som skapar ein god studiekvardag Målområde 2: Forsking, utvikling, nyskaping, kunstnarleg utviklingsarbeid (FoU) vidareutvikla og profilera sentera som sentrale drivkrefter i FoU-arbeid ved høgskulen 28

77 Målområde 3: Samhandling med samfunns- og næringsliv vera i forkant av utviklinga på sine fagområde, og medverka til kompetanseheving i dei yrka høgskulen utdannar for byggja alliansar for å styrka utdanning og forsking, og leggja til rette for vekst og effektiv utnytting av ressursane Søknadssum: ,- 29

78 Utdanningstiltak 1. Bruk av ny teknologi i undervisning og formidling Bruk av ny teknologi i undervisning og formidling er forutsetning for dagens utdanningsinstitusjoner. Universitet og høgskolar skal gje utdanning av høg internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov (Sektormål 1 i Årsplan for Høgskolen i Bergen). Høgskolen i Bergen skal vere ein sentral samarbeidspartnar og aktør i det regionale samfunns- og næringslivet. Høgskolen skal delta i samarbeidsprosjekt, kunnskapsutvikling og kompetanseoppbygging som kan gje menneske betre livsvilkår, regionalt, nasjonalt og internasjonalt (Verksemdsmål 3.1) Tiltak: Etablere strategisk prosjekt for utvikling av nye e-læringsverktøy med tanke på Kronstad og Møllendalsveien Universitet og høgskolar skal ha effektiv forvalting av verksemda, kompetansen og ressursane i samsvar med samfunnsrolla si (Sektormål 4). Innledningsvis står det her: Arbeids- og læringsmiljø og kunnskapsoverføring skal stå i fokus ved tilrettelegging av lokala. Det er eit mål at dei tekniske løysingane er oppdaterte i forhold til det som kan forventast. Løysingane må vere framtidsretta og førebu studentane på den arbeidskvardagen som studentane vil møte når dei går ut i arbeidslivet. Under falige profil i strategisk plan, står det som følger: Informasjons- og kommunikasjonsteknologi: Utdanning og forsking innanfor programutvikling med vekt på distribuerte IKT-system og teknisk bruk av slike system. De følgende prosjektene som det søkes om, kan sees i sammenheng med disse momentene fra årsplan og strategisk plan. a. Webcast Mediesenteret ønsker å videreføre prosjektet Webcast som har gått over to år. Gjennom disse årene har vi tilegnet oss en rekke erfaringer innen formidling av forelesninger og læringsressurser via web. På denne bakgrunn ønsker Mediesenteret å delta aktivt i det strategiske arbeidet som gjøres for å øke bruk av nye nettbaserte læringsmetoder ved HiB. I 2013, i forkant av samlokaliseringen på Kronstad, mener vi at det bør satses ekstra for å få på plass noen modeller som kan støtte fagmiljøene i dette krevende omstillingsarbeidet. Mediesenteret ønsker å bidra til en bedre felles forståelse av hvilke muligheter som ligger i bruk av nye digitale læringsmetoder med fokus på Webcast. Samtidig ønsker vi å tilby fagmiljøene pedagogisk veiledning i bruk av disse nye læringsmetodene. (se forøvrig vår søknad om nettdidaktikk/metodikk) 30

79 Bruk av forelesningsopptak og læringsressurser viser seg å bli svært godt mottatt i de institusjoner som har tatt dette i bruk. En viktig oppgave i startfasen vil være å kunne tilby noen modeller og teknologiske løsninger som vil virke inspirerende for både studenter og fagmiljø. Vi er overbevist om at de faglige kontaktene som vi har etablert med fagmiljø ved ecampus/uninett og flere institusjoner som UiB, NTNU og UPV-Valencia vil være viktig brikker i arbeidet ved HiB (se Webcast rapport 2012). Vi håper og ser frem til å kunne samarbeide enda tettere med IT-avdelingen og de øvrige fagmiljøene ved HiB i året som kommer. Leveranser i dette delprosjektet: 1. Deltakelse i ecampus og andre relevante konferanser, seminarer og workshops (75 timer) 2. Utprøving av webcast-tekniske løsninger i samarbeid med IT-avdeling og noen utvalgte fagmiljø ved HiB. - Lynk /Mediasite (samarbeid med IT/UNINETT) - Matterhorn (samarbeid med IT/UiB/Uninett) (100 timer) 3. Deltakelse i det strategiske arbeidet ved forberedelsen til sammenslåingen på Kronstad. F.eks. infrastruktur, bruk av nye medier og overføring av forelesninger via web (50 timer) Det søkes om ,- til dette prosjektet. Prosjektene kan knyttes til strategisk plan: Teknologi, miljø og nyskaping, samt målområde 1. Utdanning og læringsmiljø, og målområde 2. Forskning, utvikling, nyskaping og formidling. b. Nettbrett i undervisning Som beskrevet i rapporten for 2012 har Mediesenteret gjennomført en rekke prosjekt basert på utprøving av nettbrett i undervisning. Gjennom strategiske midler har Mediesenteret fått anledning til å utvikle metoder og programvare som vi nå ønsker å dele med andre fagmiljø ved HiB. 31

80 Vi har så langt hatt et fokus på å koble nettbrettets innhold til fysiske lokasjoner basert på bruk av GPS. Her har vi i løpet av året også utviklet en publiseringsløsning som gjør det mulig for hvem som helst å lage egne undervisningsopplegg basert på utendørs lokasjoner. Denne løsningen ønsker vi nå å dele ved å tilby kurs eller workshops for ansatte ved HiB. Vi ønsker å kunne holde fire kurs i løpet av To pr. semester. Vi søker midler for å kunne utvikle kursmateriell og tilby fire kurs som går over to dager. Leveranser i dette delprosjektet: Utvikle kursopplegg og holde en to dagers workshop (40 timer). 3 workshops basert på samme kursopplegg (42 timer). Søknadssum: I tillegg til å utvikle stedsbaserte opplegg for nettbrett, ønsker Mediesenteret å kunne tilby å tilpasse allerede eksisterende læringsressurser til smart telefoner og nettbrett for fagmiljø ved HiB. Dette vil gi erfaringer både til Mediesenteret og til fagmiljøene med tanke på å utvikle e-lærings ressurser for mobile enheter. Et tilbud som blir mer og mer etterspurt av studentene og som kan gi større fleksibilitet i utdanningstilbudet ved HiB. Leveranser i dette delprosjektet: Kartlegging og gjennomgang av aktuelle produksjoner (40 timer). Tilrettelegging og produksjon av e-læringsressurser for nettbrett (160 timer). Søknadssum: ,- 32

81 Prosjektene kan knyttes til strategisk plan: Teknologi, miljø og nyskaping, samt målområde 1. Utdanning og læringsmiljø, og målområde 2. Forskning, utvikling, nyskaping og formidling. c. Interaktiv video Interaktiv video betegner ulike teknologier hvor brukerne kan gjøre valg som styrer rekkefølgen på sekvenser av levende bilder. De senere årene har disse teknologiene blitt lettere tilgjengelig, men potensialet innefor utdanning er langt på vei uutforsket. Mediesenteret gjorde på et tidlig tidspunkt en produksjon som involverte interaktiv video 18, i forbindelse med CD-ROMen Bryggen og Vågsbunnen (1996), men siden den gang har det i liten grad blitt arbeidet med denne typen produksjoner. Et eksempel fra senere produksjoner, som involverer en rekke valg som påvirker fremstillingen, er hypertekstfortellingen Hvor er Alexa? som bel utviklet gjennom et oppdrag for Universitetet i Agder. Selv om denne produksjonen i liten grad tar i bruk video, illustrerer den hvordan valgmuligheter gjør det mulig å presentere et fagstoff på en differensiert måte, og samtidig skape innlevelse: Interaktive formidlingsformer tillater brukeren å gjøre valg, slik kan fremstillingen bli mest mulig relevant for den enkelte student. Mange av nodene vil være utfyllende materiale, samtidig som en kan sikre seg at bestemte deler blir gjennomgått av alle. Ved å skille mellom kjerner (de alle skal få med seg) og satellitter kan en legge til rette for flere ulike lesninger av (veier gjennom) lærestoffet, uten at sentrale deler, som begrepsavkalringer mm, kan velges bort. flere av de løsningene som det er aktuelt å prøve ut i praksis åpner for at studentene selv kan annotere en publisert video. Dette gir nye muligheter for studentaktive læringsformer, der det kan oppstå et faglig fruktbart samspill mellom publisert fagstoff (presentert som video) og studentenes annoteringer. 18 Se også 33

82 Interaktiv video fra Bryggen og Vågsbunnen, gjenskapt ved hjelp av YouTubes annoteringsfunksjon 19. Interaktiv video benyttet for å presentere deler av samlingene ved Prado-museet i Madrid 20. Funksjonene som muliggjør interaktivitet er i seg selv relativt enkle, men dersom en ikke skal være avhengig av f. eks YouTube kreves noe utviklingsarbeid knyttet til tilpasning av tekniske løsninger. Her har vi imidlertid allerede gjort enkelte forsøk, som forteller oss at dette er absolutt realiserbart. Det viktigste utviklingsarbeidet vil imidlertid være knyttet til didaktisk bruk av denne teknologien, blant annet hvordan video på denne måten kan samvirke med andre medier, herunder skrevet tekst. Ved HiB produseres et økende antall videoer, i ulike formater og for forskjellige formål. Mediesentert skal i 2013 holde kurs ved AHS 21, der faglig ansatte skal gis en innføring i produksjon av skjermvideoer. Denne typen produksjoner vil nødvendigvis måtte bli gjennomført på en enklest mulig måte. De fleste vil trolig ende opp med video av presentasjonene sine med tilhørende lydstrekk. Slike videoer kan imidlertid berikes i ettertid ved hjelp av den type løsninger som vi her søker strategiske midler til å utvikle. Et problem med tradisjonell video som medium er at denne presentasjonsformen låser innholdet i en bestemt form. Skal en gjøre endringer i vidoen må denne redigeres på nytt, og publiseres i et egnet format. Denne prosessen er relativt tidkrevende, og gjør tradisjonell video til et lite egnet medium for informasjon som endrer seg ofte. I mange tilfeller er nettopp endring noe av det som kjennetegner læringsressurser, der eksempler, forskrifter og lovverk er eksempler på ytre forhold som ofte krever at en endrer læringsmateriellet. Samtidig kan video eksemplifisere fagstoff på måter som ikke lar seg gjennomføre med andre medietyper. Interaktiv video gjør at vi kan beholde videoenes positive egenskaper, samtidig som vi kan legge de delene av innholdet inn som interaktive elementer, som kan brukeren kan velge inn ved behov. Fordelen er at de enkelte elementene enklere kan byttes og redigeres, uten at man behøver å gjøre endringer i hovedvideoen. 19 Funksjonene er grundig forklart på YouTubes hjelpesider Rubens 21 Kursmateriale vil bli lagt på nettet, og dermed være tilgjengelig også for andre interesserte. 34

83 Et tenkt eksempel som illustrerer hvordan en interaktiv video kan integreres på en webside. Innenfor et gitt tidsrom i videoen kommer det opp en knapp (1.), klikker brukeren på denne presenteres en tekstboks (2.) med utfyllende informasjon. Slike kanpper kan utformes på ulike måter, f eks som bildeikoner, og gis andre funksjoner. Brukeren kan også interagere med videoen ved å klikke på linker i den skrevne teksten (3.) Mulighetene knyttet til videoforelesninger kan illusterers med dette eksemplet fra Kunnskapsbasert praksis 22 :

84 Et tenkt eksempel med utgangspunkt i en eksisterende video: Ikonet som vises oppe til venstre må i en tradisjonell video presenteres i full skjerm ut fra et valg gjort i redigeringsfasen. I en interaktiv video kan brukeren selv ta opp dette ikonet i full størrelse, og eventuelt klikke på de enkelte delene for utdypende informasjon. I prosjektet vil vi eksperimentere med ulike metoder der vi varierer hvor mye informasjon som legges til hovedvideoen og hvor mye som legges i de interaktive informasjonslagene over videoen. I tilfeller der en ser for seg at det vil kunne komme mange endringer, vil hovedvideoen inneholde lite visuell informasjon, og være stykket opp slik at enkeltdeler kan byttes ut på et senere tidspunkt. Der hvor informasjonen er mer bestandig, vil hovedvideoen være mer rik på informasjon, men utdypende informasjon og aktuelle eksempler kan supplere dette innholdet. Leveranser i dette delprosjektet: Notat om mulighetene knyttet til bruk av interaktiv video, teknisk, fortellermessig og didaktisk (75 timer). Utarbeide en prototyper der ulike tekniske løsninger testes i praksis. Videoforelesning og skjermvideo (110 timer). Mindre forsøk med studentannotering av video (50 timer) Skrive en engelskspråklig, faglig artikkel om erfaringene med bruk av interaktiv video (75 timer) Prosjektet Interaktiv video kan knyttes til strategisk plan: Målområde 1: Utdanning og læringsmiljø: betra den pedagogiske kvaliteten i undervisninga Interaktiv video muliggjør differensiering av undervisningen på nye, mer effektive måter. Det blir enklere å holde multimodalt undervisningsmateriell oppdatert og en kan lettere gjenbruke multimodale fagressurser vidareutvikla studentaktive læringsformer Interaktiv video gjør det mulig å la studenter selv annotere f eks opptak av forelesninger og fagstoff presentert som video. Dette kan skje enkeltvis eller i grupper og kan i seg selv gjøres til gjenstand for vurdering innretta studietilbod mot livslang læring. blant anna gjennom utvikling av gode nettstøtta undervisningstilbod Interaktiv video kan gi en betydelig forbedring av nettbaserte læringsressurser, og åpne for nye, mer praksisnære formidlingsformer 36