Lærerutdanningene ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Ås, praksisopplæring.

Transkript

1 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for miljøvitenskap og teknologi Institutt for matematiske realfag og teknologi Seksjon for læring og lærerutdanning Til rektor, praksislærer og student Vår ref. Deres ref. Dato Lærerutdanningene ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Ås, praksisopplæring. Vi takker for at dere vil være praksisskole for våre lærerstudenter i praktisk-pedagogisk utdanning PPU og Lektorutdanning i realfag LUR ved Seksjon for læring og lærerutdanning (SLL). I dette brevet får dere informasjon om innhold og organisering av praksisopplæringen i lærerutdanningen PPU og LUR. Dere vil kunne finne mer informasjon om praksisopplæringen, videoer om ulike veiledningsstiler m.m. på se: Praksisopplæring. Ansvar Praksisopplæringen er organisert med følgende ansvarsfordeling: Studenten har ansvar for å: utarbeide og levere inn plan for praksisperioden (skjema 2) i Fronter og på e-post til praksislærer innen fredag i første praksisopplæringsuke. Hvis dette ikke gjøres, kan praksisperioden underkjennes utarbeide plan for enkelttimer og økter (skjema 1) som leveres til praksislærer foreslå tid for praksisbesøk fra NMBU i samarbeid med praksislærer og kontakte SLL-læreren levere praksisrapport ved avslutningen av praksisperiode (rapport 1) i Fronter lese og signere skolens Vurdering av praksisopplæring, rapport 2 orientere praksisskolen og praksislærer om tidligere praksisperioder melde fra til SLL ved spørsmål eller problemer av noen art Praksislærer og skole har ansvar for: veiledning av studenten utfylling og innlevering av rapport 2 Vurdering av praksisopplæring og rapport 3 Godtgjørelse for veiledning umiddelbart etter gjennomført praksisopplæringsperiode å legge til rette for praksisbesøk fra SLL-lærer å legge til rette for møte mellom SLL-besøkslærer og praksislærer å ta kontakt dersom dere har spørsmål eller kommentarer både før, under og etter praksisopplæringsperioden raskt å ta kontakt med SLL dersom dere er usikre på om studenten er skikket til læreryrket eller at studenten må utvikle seg mye for å fungere som lærer, slik at vi får vurdert om det skal tilbys utvidet veiledning raskt å melde fra dersom det er tvil om studentens skikkethet som lærer Postboks NO-1432 Ås post@nmbu.no

2 Taushetsplikt Lærerstudenten er pålagt den samme taushetsplikt som gjelder alle ansatte i skolen, og alle studentene har skrevet under på taushetsløfte før praksisopplæringen starter. Politiattest Lærerstudenten har levert politiattest før de starter praksisopplæring. Styringsdokumenter Seksjon for læring og lærerutdanning (SLL) har det overordnede ansvaret for PPU- og LUR-programmene, og praksisopplæringen skal gjennomføres i samsvar med universitets- og høyskoleloven og forskrift om rammeplan for PPU og LUR ved NMBU og skikkethetsforskriften. Utdrag fra Programbeskrivelse av PPU og LUR ved NMBU er lagt ved brevet (vedlegg 1a og b). Mer om programplaner og emneplaner for PPU ved NMBU finner du her: Utdrag fra forskrift om skikkethet er lagt ved brevet (vedlegg 2a og 2b). Under lenken «Praksisopplæring» på finnes lenke til hele forskriften, læreplaner for skolen m.m. Dette dokument beskriver viktige sider ved praksisperioden og er et redskap i planlegging, gjennomføring og vurderingen av praksisopplæringen for student, praksislærer og NMBU. Lenke til forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning er på følgende internettadresse: Eventuelle spørsmål kan rettes til den aktuelle besøkslærer, eller Margrete Finstad, Nina E. Arnesen og Hans Erik Lefdal. Studentene har fått dette brevet med alle vedlegg. Mer informasjon om organisering av og innhold i praksisopplæringen finner du på de følgende sidene. Med vennlig hilsen Sign. Sign. Sign. Hans Erik Lefdal Margrete Finstad Nina E. Arnesen Seksjonsleder Førstekonsulent Universitetslektor Telefon: Telefon: Telefon: e-post: hans-erik.lefdal@nmbu.no e-post: margrete.finstad@nmbu.no e-post: nina.arnesen@nmbu.no Informasjon om Seksjon for læring og lærerutdanning og PPU ved NMBU kan finnes på følgende internettadresse: 2

3 Praksisopplæring i PPU ved NMBU - studieåret Dette dokumentet inneholder viktig informasjon om praksisopplæringen i PPU og LUR ved NMBU. Dessuten omfatter det skjemaer, rapporter og vedlegg som skal benyttes i planlegging, gjennomføring og vurdering av praksisopplæringen. Innhold Organisering av praksisopplæringen; hvem gjør hva?... 4 Praksisopplæring, innhold... 5 Praksisopplæring, mål i de ulike semestrene... 6 Praksisopplæring; veiledning, vurdering og fravær med mer... 7 Informasjon angående besøk fra SLL-NMBU... 8 Idéer til hvordan skolen kan ta imot studenter i praksisopplæring... 8 Skjema 1. Plan for enkelttimer og økter... 9 Skjema 2. Plan for praksisperioden Rapport 1. Praksisrapport fra lærerstudent Rapport 2. Vurdering av praksisopplæring Rapport 3. Godtgjørelse for veiledning Vedlegg 1 a Utdrag Programplan for PPU ved NMBU Vedlegg 1 b Utdrag Programplan for LUR ved NMBU Vedlegg 2 a Utdrag fra Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Vedlegg 2 b Saksbehandling ved SLL ved NMBU når det er tvil om en student er skikket som lærer

4 Organisering av praksisopplæringen; hvem gjør hva? 1) Informasjon om praksisopplæringen til studentene gis av lærerne ved Seksjon for læring og lærerutdanning (SLL) på første PPU-samling. Studentene fremmer ønsker om praksissted på eget skjema som leveres til Margrete Finstad. Skjemaet deles ut på første samling og ligger også i Fronter. 2) Aktuelle praksissteder/skoler kan kontaktes av lærerstudent, og skal formelt kontaktes av Margrete Finstad eller Nina E. Arnesen ved SLL-NMBU før praksis kan påbegynnes. For å bli godkjent som praksislærer må vedkommende ha fullført lærerutdanning og ha minst to års undervisningserfaring. Når SLL sender dokumentene om praksisopplæring til skolens ledelse og praksislærer, er praksislærer godkjent. Studenten får via sin nmbu.no e-postadresse informasjon om at praksisstedet er godkjent. 3) Studenten tar så kontakt med praksislærer og avtaler et møte der tidsrom for praksisopplæring og hvilke fag og timer studenten skal undervise i avklares. I løpet av første uka i praksisopplæring skal praksislærer og student utarbeide en plan for praksisperioden ved å fylle ut skjema 2. Frist for innlevering i Fronter i mappen «Praksis» under Innleveringer er fredag i første uke i praksisopplæring. SLL vurderer planen som godkjent/ikke godkjent innen en uke. 4) Praksisopplæringen gjennomføres i henhold til planen for perioden. Studenten skal lage skriftlige planer for alle undervisningsøkter, se skjema 1 Plan for enkelttimer og økter. Praksislærer skal gi veiledning på planene og undervisningen. Hver student får inntil to besøk fra SLL i løpet av studiet. Studenten har ansvar for å kontakte og avtale tidspunktet for praksisbesøk av læreren fra SLL. 5) Lærerstudenten leverer en praksisrapport i Fronter i mappen «Praksis» under Innleveringer umiddelbart etter avsluttet praksisperiode, se rapport 1. For den første praksisperioden gjelder særskilte bestemmelser for innleveringen for studenter som starter Rapporten skal da leveres i tilknytning til den første didaktiske oppgaven. 6) Praksislærer, student og en fra skolens ledelse vurderer studentens måloppnåelse i et møte ved avslutningen av praksisperioden. Alle tre signerer rapport 2. Skolens ledelse signerer fordi rapporten skal vise en vurdering av studentens skikkethet som lærer. Praksislærer fyller ut rapport 3, grunnlag for honorar, signerer og sender umiddelbart begge skjemaene til: NMBU, Seksjon for læring og lærerutdanning, Postboks 5003, 1432 ÅS. 4

5 Informasjon s. 1 av 4 Praksisopplæring, innhold Studentene skal i løpet av studiet så langt det lar seg gjøre bli kjent med undervisning knyttet både til videregående skole og grunnskole dersom studenten har undervisningskompetanse for begge skoleslagene. Praksisopplæringen skal foregå i minst to forskjellige opplæringsinstitusjoner. I fag-/yrkesdidaktikkdelen av studiet må valg av undervisningsfag i praksisperioden være i samsvar med undervisningskompetanse og valgt didaktisk fokus i obligatoriske oppgaver. I pedagogikkdelen av studiet står studentene friere når det gjelder sted og opplæringssituasjon. Praksisopplæringen i pedagogikkdelen kan foregå i opplæringsvirksomhet utenom skolen, men den skal være veiledet. PPU-studenten skal ha til sammen 60 dager praksisopplæring med veiledet undervisning i studiet. LUR-studenten skal til sammen ha 100 dager. 1 time veiledet praksisopplæring omfatter selve undervisningstimen à 45 min og veiledningen i tilknytning til denne undervisningen. Det er ønskelig at veiledningen skjer både før og etter undervisningen. Ofte vil undervisningen i et fag være ulikt fordelt over dagene i en uke. Derfor regner vi at 5 dager praksisopplæring tilsvarer 10 undervisningstimer (ca. 2 timer pr dag i snitt) og deltakelse i vanlige læreraktiviteter i tillegg som møter, inspeksjon, vurderingsarbeid etc. Veiledningen skal ha et omfang på om lag minutter tilknyttet hver undervisningstime eller -økt som studenten har. NMBU honorerer en undervisningstime med tilhørende veiledning som 1 time veiledning slik det er beskrevet ovenfor. En praksisopplæringsperiode er definert som minimum 20 dager sammenhengende og maksimum 40 dager sammenhengende ved en opplæringsinstitusjon, og blir definert i henhold til avtalen som er inngått mellom skolen og NMBU. I første semester bør en LUR- og PPU-heltidsstudent ha minimum 30 dager sammenhengende praksis for en og samme elevgruppe. En deltidsstudent bør har minimum 20 dager sammenhengende for samme elevgruppe, og gjerne praksis for de samme elevene i neste periode. Minimumskravet er satt for at studenten skal få oppleve kontinuitet i undervisningsarbeidet og for at praksislærer skal kunne danne seg et grunnlag for å vurdere en student i praksisopplæring. Deltidsstudentene bør ha praksisopplæring i tre av fire semestre. Dersom en student har en praksisperiode på mer enn 30 dager sammenhengende, skal praksislærer og student ha en foreløpig vurdering av perioden etter 30 dager, og sende SLL beskjed om eventuell tvil om bestått eller behov for mer veiledning. Hvis studenten får Ikke bestått for de første 30 dagene, må studenten gjenta denne praksisopplæringsperioden. Som veiledet praksis teller også: a) at en student har praksisopplæring i ett tema (for eksempel opplæring i kjøring av traktor) for stadig nye grupper, hvor studenten kan vise at dette opplegget støttes av veiledning på en slik måte at studenten utvikler sin undervisning i løpet av perioden dette pågår b) at en student har ett undervisningsopplegg som gjentas i to/tre klasser/grupper og hvor studenten i plan og rapport viser læringseffekten av dette I tilfeller der det er vanskelig å få nok antall undervisningstimer i realfag/naturbruk, kan studenten undervise i andre fag han/hun har undervisningskompetanse i. Dette avklares på forhånd med SLL. I tillegg til den veiledede undervisningen skal studenten bli kjent med andre forhold ved/omkring skolen ved å delta i møter m.m. og selv ta initiativ til samtaler/observasjoner i skolen. Studenten skal følge skolens vanlige arbeidsrytme, og omfanget av en praksisopplæringsperiode skal tilsvare en lærers ordinære arbeidstid bortsett fra antall undervisningstimer. Dersom studenten har fravær i ordinær arbeidstid, må dette avtales særskilt med praksislærer. Vi anbefaler studentene å ha parpraksis sammen med andre studenter. Dette gir både muligheter til å observere og diskutere undervisningen med en medstudent, og det gir også mulighet til å utvikle samarbeidsevnene i læreryrket. Hver student skal likevel erfare å ha hovedansvaret for undervisning alene. 5

6 Informasjon s. 2 av 4 Dersom studenten har undervisningsstilling over 50 % i minst seks måneder sammenhengende og praksisopplæringen foregår ved egen skole, er kravet til antall undervisningstimer 6-8 timer veiledet undervisning i uka. Disse studentene må ha minimum 20 dager av praksisopplæringen utenfor egen skole. Praksisopplæring, mål i de ulike semestrene Praksisopplæringen er en sentral arena for å binde sammen studentenes læring innen pedagogikk, fagdidaktikk og yrkesdidaktikk. Læringsutbyttebeskrivelser er gitt i Programplan for PPU og for LUR og i Forskrift om rammeplan for lærerutdanninger innen 8 13 trinn, se vedlegg 1a g 1b. Student og praksislærer fastsetter i starten av hver praksisperiode konkrete mål studenten skal arbeide med. Disse målene og kompetansen som utvikles skal knyttes til læringsutbyttebeskrivelsene som står i Programplanen, og studentens mål skal være grunnlaget for vurdering i slutten av praksisperioden. Nedenfor er skissert hvilket fokus praksisperiodene bør ha i løpet av studiet. PPU-deltid 1. året. Planlegging av undervisning, eleven i sentrum: - bruk den didaktiske relasjonsmodellen - relater mål til læreplanene - bruk de pedagogiske prinsipper, for eksempel MAKVIS - uformell og formell vurdering - utforskende læring utdanning for bærekraftig utvikling - klasseledelse - relasjon til elevene Fagdidaktikk i realfag. Yrkesdidaktikk i naturbruk: - undervisningsformer tilpasset ulike læringsstrategier, Forskerspiren og laboratoriearbeid/yrkespraksis - fenomen- og virksomhetsbasert læring - grunnleggende ferdigheter - uformell og formell vurdering PPU-heltid og LUR 1. semester. Planlegging av undervisning, eleven i sentrum: - bruk den didaktiske relasjonsmodellen - relater mål til læreplanene - bruk de pedagogiske prinsipper, for eksempel MAKVIS - uformell og formell vurdering - klasseledelse - relasjon til elevene Klasseledelse og samarbeid: - gjennomføre samarbeidslæring - samarbeid og kommunikasjon i skolen - Individuell opplæringsplan (IOP) - rutiner ved krisehåndtering 2. året Klasseledelse og samarbeid: - gjennomføre samarbeidslæring - samarbeid og kommunikasjon i skolen - individuell opplæringsplan (IOP) - rutiner ved krisehåndtering Utviklingsarbeid og skolen som organisasjon: - gjennomføre utviklingsarbeid - samarbeid mellom skole og lokalsamfunnet - etikk for lærere - få innblikk i skolens lokale planer, blant annet årsplaner og lokale fagplaner 2. semester. Fagdidaktikk i realfag. Yrkesdidaktikk i naturbruk: - undervisningsformer tilpasset ulike læringsstrategier, Forskerspiren og laboratoriearbeid/yrkespraksis - fenomen- og virksomhetsbasert læring - grunnleggende ferdigheter - uformell og formell vurdering - utforskende læring utdanning for bærekraftig utvikling Utviklingsarbeid og skolen som organisasjon: - gjennomføre utviklingsarbeid - samarbeid mellom skole og lokalsamfunnet - etikk for lærere - få innblikk i skolens lokale planer, blant annet årsplaner og lokale fagplaner 6

7 Informasjon s. 3 av 4 Praksisopplæring; veiledning, vurdering og fravær med mer Veiledning All praksisopplæring skal være veiledet. Dette gjelder også for eksempel vurderingsarbeid som retting av prøver. Praksislærer har hovedansvaret for å legge forholdene til rette for at studenten arbeider mot de mål som studiet omfatter. Studenten skal utarbeide skriftlige planer for hvert enkelt undervisningsopplegg. Bruk malen for planlegging side 9. I tillegg til utfylling av malen lages detaljerte opplegg for elevenes arbeid, for eksempel gruppeoppgaver, opplegg for oppsummering m.m. Praksislærer skal i størst mulig grad være til stede når undervisningen foregår og delta i planlegging og vurdering av denne undervisningen. Praksislærer skal bidra til at studenten reflekterer omkring sin egen undervisning. Studentens oppfatning av og begrunnelse for læring og undervisning skal være grunnlaget for veiledningssamtalen. Dersom de timene der studenten observerer praksislærers eller andres undervisning skal telle med i praksisopplæringen, må også disse timene veiledes eller samtales om. Vi anbefaler alle våre studenter å ha 3-4 observasjonstimer i hver ny praksisperiode, gjerne fordelt over hele praksisopplæringsperioden, med påfølgende veiledningssamtale. Observasjonstimer med veiledningssamtale teller med i det totale praksistimetallet. Ved observasjonstimene er det praksislærers plan for timen eller andre avtalte temaer som skal være utgangspunktet for veiledningssamtalen. Vurdering Vurdering av praksisopplæring skal gjøres på bakgrunn av læringsutbyttebeskrivelsene som er gitt i programplanene, og den skal foregå gjennom hele praksisopplæringsperioden i form av samtaler mellom student og praksislærer. Studentene skal vurderes individuelt. Vurderingen av en praksisopplæringsperiode skal bygge på en kvalifisert, skjønnsmessig og helhetlig vurdering med utgangspunkt i observasjoner og veiledningssamtaler sett i forhold til målene som studenten har satt og en vurdering av en lærers mangfoldige yrkeskunnskap. Se vurderingsskjema side 18. Den avsluttende vurderingen for hele praksisopplæringen uttrykkes med karakteren bestått/ikke bestått. Det er SLL som setter sluttkarakteren på bakgrunn av vurderingene gitt av praksisskolen etter hver praksisopplæringsperiode. Studenten må ha fått godkjent alle praksisopplæringsperiodene for å oppnå karakteren bestått. En praksisperiode kan gjennomføres inntil to ganger. NB! Dersom en praksisperiode vurderes til ikke bestått skal studenten gis utvidet veiledning før og i en ny praksisperiode. Vurderes den nye praksisperioden som bestått fortsetter studenten studiet. Vurderes imidlertid denne praksisperioden som ikke bestått må studenten avslutte studiet jf. emnebeskrivelsen for praksisopplæring vedtatt av NMBU. Dersom praksislærer og/eller student har problemer knyttet til praksisopplæring eller veiledning, må SLL kontaktes snarest. Er det tvil om studenten er skikket som lærer, skal praksislærer straks varsle SLL som har etablerte rutiner for hvordan studentens videre arbeid kan støttes. Fravær Dersom studenten har fravær på under 10 dager i en praksisopplæringsperiode, må vedkommende utvide praksisperioden så lenge fraværet varte. Unntatt er sykefravær med legeerklæring inntil 3 dager. Fravær på mer enn 10 dager fører til at hele praksisperioden må gjentas. Studenten har plikt til å melde fra om fravær til praksislærer og til SLL så raskt som mulig, og gjerne på forhånd dersom det lar seg gjøre. Logg Vi oppfordrer studentene til å skrive logg fra undervisningsoppleggene i praksisopplæringsperioden. Loggen har flere formål. For det første skal den, sammen med undervisningsplanene, danne grunnlaget for praksisrapporten. For det andre kan loggen gi idéer til temaer som bør tas opp i samlingene. For det tredje er loggen grunnlaget for å hente eksempler og drøfting til obligatoriske oppgaver. Loggen er også et nyttig redskap for å vurdere egen utvikling i løpet av studiet. 7

8 Informasjon s. 4 av 4 Informasjon angående besøk fra SLL-NMBU Seksjon for læring og lærerutdanning (SLL) avlegger inntil to besøk hos hver student i løpet av hele praksisopplæringen. Når det gjelder besøket, har praksislærer og student ansvar for dette. Det betyr at praksislærer og student må drøfte hvordan besøket bør legges opp. a) Praktiske forhold: Informasjon til elever og ledelsen om besøket, møtested, behov for overnatting, omvisning o.l. SLL-lærer og representant fra ledelsen bør avtale et kort møte før SLL-lærer møter student og praksislærer. b) Før besøket sender student plan for undervisningsopplegget via e-post til SLL-lærer som kommer på besøk. c) Hvem deltar i besøket: Student, praksislærer, evt. andre ansatte og skolens ledelse. d) Hensikten med besøket: Hensikten er å samtale om hvordan studenten har utviklet seg i forhold til målene for praksisopplæringsperioden. SLL-lærer skal være til stede i undervisning og veiledning, og delta i veiledningen. Vi ønsker også på denne måten å bli kjent med skolen og praksislæreren, og få et glimt inn i skolehverdagen. e) Ved behov har SLL-lærer samtaler med student og/eller praksislærer hver for seg. Oversikt over hvilke SLL-lærere som besøker hvilke studenter legges ut på læringsplattformen Fronter. Det er studentens ansvar å sende opplysninger om timeplan og foreslå tid for praksisbesøk til SLL-lærer. Idéer til hvordan skolen kan ta imot studenter i praksisopplæring Her er noen nyttige tips knyttet til det å ha praksisstudenter på skolen. Har du andre gode tips og idéer, kan du komme med dem slik at denne listen blir enda mer utfyllende, sendes til sll@nmbu.no. - gi studenten en mappe (for eksempel tilsvarende mappen for nytilsatte hvis skolen har en slik) med informasjon om skolen, ordensreglement, branninstruks, timeplaner og aktuelle klasselister - informer om praktiske forhold som nøkler, rom, arbeidsplass, tilgang til PC, lærebøker, garderobe m.m. - presiser taushetsplikten og hva den innebærer - gjennomfør en kort presentasjonsrunde hos sentrale personer ved skolen; rektor, inspektør, lærere som inngår i undervisningen i faget (evt klassen), bibliotekar, vaktmester m.fl. - orienter om pedagogisk plattform for skolen og møter som studenten kan/skal være med på under praksisperioden - gi studentene skolens lokale årsplaner og fagplaner - lytte til studentens egne ønsker og behov for praksisopplæringen i form av deres drivende spørsmål for studiet 8

9 SKJEMA 1 PRAKSISOPPLÆRING PPU-NMBU Skjema 1. Plan for enkelttimer og økter Mitt navn: Plan for enkelttimer s. 1 av 4 Mitt hovedfokus for denne økta skal være Praksissted: Praksislærer: Dato og klokkeslett: Plan for økta i henhold til den didaktiske relasjonsmodellen: Fag: Elevenes læreforutsetninger: Klassetrinn: Tema: Rammefaktorer: Mitt drivende spørsmål for praksisperioden: Beskrivelse av læringsmål (Basert i læreplanen): - Kunnskap: - Ferdigheter: - Generell kompetanse og holdningsmål: - Øving av hvilke grunnleggende ferdigheter: - Læringsmål relatert til læreplanverket: 9

10 Plan for enkelttimer s. 2 av 4 SKJEMA 1 PRAKSISOPPLÆRING PPU-NMBU Innhold og Læreprosess Tabellen nedenfor viser hva jeg vil formidle, hva elevene skal gjøre i hver sekvens av timen/økta, og mine begrunnelser for valg av innhold og læreprosess Jeg sørger for å prøve ut ulike måter å starte og avslutte timene på. Tid HVA? Undervisningstemaer Oppstart: Del 1: Del 2: Del 3: Del 4: Del 5: Avrunding: HVORDAN? Elevenes læringsaktiviteter (se, høre, gjøre, tenke på, oppleve ) HVORFOR? Mine begrunnelser for innhold og læreprosess Vurdering av elevenes læring (underveisvurdering) og hvordan jeg og elevene skal vite i hvilken grad læringsmålene er nådd): Vurdering av min egen undervisning (hva jeg konkret ønsker tilbakemelding på fra praksislærer i denne timen/økten): 10

11 Plan for enkelttimer s. 3 av 4 Veiledning for undervisningsplanlegging Formål med skjemaet for planlegging av timer/økter Skjemaet skal bidra til at du tenker helhetlig og konkret når du planlegger undervisning og tar utgangspunkt i den didaktiske relasjonsmodellen. Skjemaet fylles ut for hver time/økt. Planene skal bidra til at du bevisst velger hva du vil øve og for å få progresjon i egen læring, derfor vil vi at du skal tenke gjennom hva som er ditt læringsfokus. Hva er det du spesielt ønsker å øve deg på i denne økta? En skriftlig plan er dessuten nødvendig for at du skal få konkret og tilpasset veiledning. Diskuter med veilederen din hvordan du kan utforme undervisningen med utgangspunkt i ditt hovedfokus for økta. Under følger noen spørsmål og innspill som kan være til hjelp når du skal planlegge undervisningen. Den didaktiske relasjonsmodellen Elevenes læreforutsetninger: Hvem skal lære? Hva vet du om elevenes forkunnskaper knyttet til fag, tema og arbeidsmåter? Er det noen elever som trenger ekstra tilrettelegging? Hvordan fungerer elevene sammen som gruppe? Hvordan kan du få bedre innblikk i elevenes interesser, ønsker og motivasjon? Rammefaktorer: Hva står det i læreplaner (fag- og generell) som legger føringer for undervisningen? Hva sier læringsplakaten? Hvilke ressurser har du som kan støtte deg i din planlegging (praksislærer, bøker og nettressurser)? Hvordan er din egen kunnskap og motivasjon for denne undervisningen? Skal undervisningen foregå inne eller ute? Skal du endre på oppsett i klasserommet? Hva slags utstyr trenger du å finne fram på forhånd? Hvilke muligheter/begrensninger setter omgivelsene for det du ønsker å få til? 11

12 Plan for enkelttimer s. 4 av 4 Mål med undervisningen: Hva ønsker du at elevene skal sitte igjen med etter endt undervisning (faglig, metodisk, sosialt, følelsesmessig )? Formuler dine egne, konkrete læringsmål. Hvordan relaterer disse læringsmålene seg til læreplanene og formålet med faget? Innhold: Hvilket faglig innhold skal du legge vekt på? Hva er begrunnelsen for valget av faglig innhold (fokus, mengde, faglig nivå)? Læreprosess: Hvordan skal du legge til rette for elevenes læring? Hvilke didaktiske innfallsvinkler vil du bruke? Vil du prøve ut noe nytt? Hvordan tenker du at metodene du bruker skal bidra til at elevene lærer? Hva vil du at elevene skal oppleve? Hva må du gjøre for å sikre at elevene lærer det du ønsker at de skal lære? Vurdering: Hvordan vil du finne ut hva elevene har lært? Hvordan vil du at elevene skal bli klar over hva de har lært? Hva har du lært om å legge til rette for elevers læring? Hva er suksesskriteriene for ditt hovedfokus; hvordan vet du om du fikk til det du ønsket å prøve ut? Hva trenger du av praksislærer nå, for å komme videre i din utvikling som lærer? Tenk gjennom hvordan de didaktiske kategoriene avhenger av hverandre. Hvis du får andre elever, må du kanskje endre målene, eller måtene å komme til målet på. Hvis det regner blir opplevelsen forskjellig fra hvis sola skinner når du har en ute-økt. Må du flytte til et trangere klasserom må du kanskje forandre på arbeidsmåten osv. Modellen er bare et redskap Planleggingsmodellen sikrer ikke god undervisning, men kategoriene og sammenhengene mellom dem kan bidra til at du tenker gjennom helheten i undervisningen din. Modellen er ett redskap som kan hjelpe deg til å utvikle deg som lærer - som tilrettelegger for elevenes læring. Det er ikke et mål at du mekanisk skal fylle ut alle kategoriene hver gang, men at du skal tenke gjennom hva som har betydning for hvordan du legger til rette for elevenes læring. Modellen kan også danne utgangspunkt for analyse og gjennomtenkning i etterkant av undervisningen. For eksempel: Nådde elevene målene? Hvis ikke hva kan være grunner til det? Var ikke arbeidsmåtene tilpasset innholdet, eller passet det ikke for disse elevene? Eller var tiden for knapp? Eller kanskje var ikke elevenes forkunnskaper på det nivået du hadde trodd? Slike spørsmål kan hjelpe deg å analysere undervisningen og finne ut hva du må jobbe mer med. Lykke til! Beste hilsen SLL-lærerne 12

13 SKJEMA 2 PRAKSISOPPLÆRING PPU-NMBU Skjema 2. Plan for praksisperioden DEL 1: DRIVENDE SPØRSMÅL Mitt drivende spørsmål for denne praksisperioden er: Jeg ønsker å jobbe med dette fokuset fordi: Med utgangspunkt i det drivende spørsmålet definerer jeg følgende konkrete delmål for praksisperioden: I arbeidet med mitt drivende spørsmål trenger jeg særlig veiledning i forhold til: Plan for praksisperioden s. 1 av 3 INFORMASJON OM DEG Navn: Heltidsstudent Deltidsstudent LUR-student Praksis i egen skole? JA NEI Undervisningserfaring: Praksisperiodens omfang (ukenummer): INFORMASJON OM PRAKSISSTEDET Navn: Adresse: Telefonnummer: Navn/epostadresse til ledelsen: INFORMASJON OM PRAKSISLÆRER Navn: Mobiltelefonnummer: Epostadresse: INFORMASJON OM PRAKSIS Klassetrinn: Undervisningsfag: 13

14 Plan for praksisperioden s. 2 av 3 DEL 2: PERIODEPLAN SKJEMA 2 PRAKSISOPPLÆRING PPU-NMBU Ukenummer Ukedag Antall timer* med veiledet undervisning/ observasjon Fag/tema/prosjekter Plan for veiledning (hva, hvor, når) Totalt timetall Totalt antall dager: veiledet undervisning: * Undervisningstimer à 45 minutter. ** Fagmøter, planleggingsmøter, elevsamtaler, inspeksjon, samtaler med ledelsen osv. se Del 3. Aktiviteter utenom undervisning** Milepælplan for arbeid med drivende spørsmål 14

15 DEL 3: PRAKSIS I ORGANISASJONEN Plan for praksisperioden s. 3 av 3 SKJEMA 2 PRAKSISOPPLÆRING PPU-NMBU Jeg planlegger i denne perioden å ha praksisopplæring i tilknytning til tema utenom undervisningssituasjonen: Samtale med ledelsen om skolen som organisasjon, satsingsområder, lærers plikter, årsplaner o.l. Samtale med kontaktlærer/basisgruppeleder om oppgaver, rutiner, rapporter og konferansetimer, lokale fagplaner Samtale med lærer/rådgiver, PP-tjenesten, logoped eller andre eksperter om IOP og/eller annet spesialpedagogisk arbeid Observasjon av praksislærer med veiledningssamtale Deltakelse på team-, faglærer- og/eller foreldremøte Kollegaveiledning Samtale med fagforeningsrepresentant om lærers rettigheter Bruk av IKT på skolen Vurdering/alternative vurderingsformer Annet: Vi anbefaler å skrive logger fra denne praksisopplæringen. DEL 4: SIGNERING Dato: Sted: Studentens signatur Praksislærers signatur Praksislærer og student beholder hvert sitt signerte eksemplar av planen. En word-kopi av dette dokumentet (uten signaturer) leveres i Fronter i mappen «Praksis» under Innleveringer senest fredag første praksisuke. Planen skal så godkjennes av din veileder ved NMBU. 15

16 Rapport 1. Praksisrapport fra lærerstudent Rapport 1 - s. 1 av 2 Etter hver praksisopplæringsperiode skal studenten skrive en praksisrapport som legges ut i Fronter i wordformat i mappen Praksis under Innleveringer. Formålet med rapporten er å dokumentere for deg selv og SLL-NMBU måloppnåelse og faktiske forhold ved praksisopplæringen. Navn PPU-student: Praksislærers navn: Skole: Praksisperiode: ukenr: år: Antall dager praksis i denne praksisopplæringsperioden: dager Antall timer veiledet observasjon og undervisning: timer Praksis ved egen skole? Skriv ja eller nei: 2.1. Informasjon om kurs/fag, klassetrinn, temaer/prosjekter m.m.: 2.2. Veiledning; hvordan den foregikk, refleksjon over utbyttet av veiledningen gi konkrete eksempler: 2.3. I hvilken grad nådde du målene du satte deg på forhånd? Nådde du andre mål i tillegg? Gi eksempler! (Vurder ut fra planen din i skjema 2): 16

17 2.4. Viktige utviklingsmål du setter deg for neste praksisopplæringsperiode. Vær konkret og relater dem til målene i emnebeskrivelsen for praksisopplæring og programplanen for studiet: Rapport 1 s. 2 av Annen informasjon av betydning for kontakten mellom SLL og praksissted: Andre fokus i perioden: Sett x for vektlagte tema 1. samtale med ledelsen om skolen som organisasjon, satsingsområder, lærers plikter, årsplaner o.l. 2. samtale med kontaktlærer/basisgruppeleder om oppgaver, rutiner, rapporter og konferansetimer, lokale fagplaner 3. samtale med lærer/rådgiver, PP-tjenesten, logoped eller andre eksperter om IOP og/eller annet spesialpedagogisk arbeid 4. observasjon av praksislærer med veiledningssamtale 5. deltakelse på team-, faglærer- og/eller foreldremøte 6. kollegaveiledning 7. samtale med fagforeningsrepresentant om lærers rettigheter 8. bruk av IKT på skolen 9. vurdering/alternative vurderingsformer 10. annet (spesifiser hva!) Vektlagte tema: Dato: Navn, PPU-student: Rapporten høsten 2014 leveres i Fronter i tilknytning til 1. didaktiske oppgave for studenter som startet studiet Studentene som startet studiet 2013 leverer rapporten i wordformat i Fronter i mappen «Praksis» under Innleveringer umiddelbart etter at praksisopplæringsperioden er fullført, og senest innen 1. desember for høstsemesteret. 17

18 Rapport 2 - s. 1 av 3 Rapport 2. Vurdering av praksisopplæring KONFIDENSIELT Svarene på spørsmålene i dette skjemaet skal drøftes og undertegnes samtidig av både student, praksislærer og representant fra skolens ledelse. Skjemaet sendes SLL med post eller som skannet underskrevet vedlegg til e-post så snart praksisopplæringsperioden er over. Praksislærers navn: Studentens navn: Skole/praksissted: Klassetrinn, fag/kurs: Studenten har hatt praksisopplæring med følgende type undervisningsopplegg (forelesninger, gruppearbeid, prosjekter, øvinger, utferder m.m.:) a) Antall dager studenten har hatt praksisopplæring denne perioden: b) Sum antall timer studenten har hatt observasjon med veiledning: b) Sum antall timer studenten har hatt veiledet undervisning: c) Antall timer fravær: Begrunnelse: 18

19 Rapport 2 - s. 2 av 3 Begrunnelse for vurderingen med utgangspunkt i emnebeskrivelsen for praksisopplæring (PPRA300 og PPRA301): 1) Lærerrollen forutsetter solid kompetanse på flere områder. Beskriv hvordan studenten har arbeidet innenfor områdene og hvordan utviklingen har vært: Faglig kompetanse Skolen i samfunnet o Studenten har arbeidet med følgende temaer knyttet til dette: Ledelse av læringsprosesser: Samhandling og kommunikasjon: Etisk kompetanse: o Studentens utvikling i perioden: Endrings- og utviklingskompetanse o Studentens utvikling i perioden: 19

20 Rapport 2 - s. 3 av 3 2) Vi ønsker også en konkret vurdering av studenten utvikling målt mot læringsutbyttebeskrivelsene, vedlegg 1. Skriv hvilke av punktene studenten har jobbet med i løpet av perioden og hvordan utviklingen har vært. 3) Praksislærer og skole mener at studenten må/bør arbeide videre med følgende i utvikling av egen lærerkompetanse: Forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene er blitt fulgt. Sett ett kryss: Vurdering av praksisopplæringsperioden. Sett ett kryss: Tvilsmelding sendes inn: Bestått: Tvilsmelding sendes ikke inn: Ikke bestått: Dato: Praksislærers underskrift: Dato: Jeg er gjort kjent med begrunnelsen for vurderingen, studentens underskrift: Dato: Underskrift skolens ledelse: Sendes: NMBU, Seksjon for læring og lærerutdanning, Postboks 5003, 1432 ÅS. Frist: Umiddelbart etter avsluttet praksisopplæringsperiode. 20

21 Rapport 3 - s. 1 av 1 Rapport 3. Godtgjørelse for veiledning Seksjon for læring og lærerutdanning utbetaler honorar til praksislærer med kr. 135,- pr. undervisningstime inkludert veiledningen knyttet til denne timen. Godtgjørelsen kommer i tillegg til praksislærers ordinære lønn. For en 20-dagers praksisopplæringsperiode utbetales det kr. 5400,- for studenter med 2 t/dag. For en 30-dagers praksisopplæringsperiode utbetales det kr. 8100,- for studenter med 2 t/dag. Dersom to studenter har parpraksis, det vil si at de planlegger, gjennomfører og vurderer undervisningen sammen, er godtgjørelsen til deres felles praksislærer kr. 195,- pr. undervisningstime med veiledning. Skolen og praksislærer avgjør om godtgjørelsen skal utbetales til praksislærer eller til skolen. Dersom godtgjørelsen skal utbetales til skolen, sender skolen en faktura med fakturanr. og org. nr. Dersom det kreves et større honorar på grunn av utvidet veiledning, skal dette avtales på forhånd med Seksjon for læring og lærerutdanning. TIL UTFYLLING: Lærerstudentens/studentenes navn: Praksislærers navn: Skole/bedrift: Adresse: Telefon: Mobiltelefon E-post, praksislærer: Før opp antall undervisningstimer med veiledning du har hatt med din student pr. dag. Parpraksis: Før opp antall undervisningstimer med veiledning pr. dag hvor du har veiledet to studenter med felles undervisning. Ukenr Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Timesats Sum kr En student Sum timer = * kr 135, 00 = Parpraksis Sum timer = * kr 195,00 = Sum totalt = Utbetalingsinformasjon: Seksjon for læring og lærerutdanning trenger følgende opplysninger for at godtgjørelsen kan utbetales til praksislærer: Fødselsnr. (11 siffer): Skattekommune: Privat adresse: Skatteprosent: Postnr. /-sted: Bankkontonr.: Vedlagt kopi av skattekort: Ja Nei Dato: Praksislærers underskrift: Sendes: NMBU, Seksjon for læring og lærerutdanning, Postboks 5003, 1432 ÅS. Frist: Umiddelbart etter avsluttet praksisopplæringsperiode. 21

22 Vedlegg 1 - s. 1 av 1 Vedlegg 1 a Utdrag Programplan for PPU ved NMBU Læringsutbytte. Beskrivelsen av læringsutbytte omfatter både pedagogikk og fag-/ yrkesdidaktikk, teoretisk og praktisk. Studentene skal ha utviklet kompetanser for utdanning for bærekraftig utvikling. Kunnskap Kandidaten - har inngående fag-/yrkesdidaktisk og pedagogisk kunnskap rettet mot trinn har solid forståelse for skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og opplæringsløpet - har inngående kunnskap om og evne til å holde seg oppdatert på gjeldende lov- og planverk for læreryrket - har solid kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og kulturelle kontekster - har bred kunnskap om læringsstrategier, læringsarenaer og arbeidsmetoder relatert til fagets egenart. Ferdigheter Kandidaten - kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning basert på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap - kan lede tverrfaglige læringsprosesser i sammensatte problemstillinger - kan lede og legge til rette for undervisningsforløp som fører til gode faglige og sosiale læringsprosesser - kan bruke varierte arbeidsmetoder, differensiere og tilpasse opplæring i samsvar med gjeldende læreplanverk, og skape motiverende og inkluderende læringsmiljø - kan beskrive kjennetegn på kompetanse, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring - kan kritisk vurdere skolens samfunnsmessige rolle og verdier og omsette dette i egen undervisning. Generell kompetanse Kandidaten - kan med stor grad av selvstendighet videreutvikle egen kompetanse og bidra til både kollegers og skolens utvikling - kan kritisk reflektere over faglige, etiske og politiske spørsmål, særlig knyttet til utdanning for bærekraftig utvikling - kan formidle pedagogiske og fag-/yrkesdidaktiske problemstillinger på et avansert nivå - kan bygge relasjoner til elever, kollegaer og foresatte, og samarbeide med aktører som er relevante for skoleverket - kan stimulere til refleksjon og samarbeid om og utvikling av læring og undervisning i reelle yrkessituasjoner. Obligatoriske aktiviteter Innlevering av plan for praksisopplæringsperioden innen fredag i første praksisopplæringsuke. Innlevering av praksisrapport ved avsluttet praksisopplæringsperiode. Studenten anbefales å skriver logger fra praksisopplæringen i løpet av hele studiet. Evaluering av studentens læringsutbytte (eksamen): Langsgående, Bestått/Ikke bestått Praksisopplæringen er på til sammen 60 dager som en integrert del av studiet. Praksislærere/praksisskole har hovedansvaret for vurderingene av praksisopplæringen, mens Seksjon for læring og lærerutdanning - IMT står for den avsluttende vurderingen. Alle praksisperiodene må være vurdert til Bestått for å få avsluttende praksisopplæring vurdert til bestått. En praksisperiode defineres som den praksisopplæring studentene har på ett praksissted i løpet av ett semester, minimum 20 dager på ett praksissted. Dersom studenten ikke består en praksisperiode, kan samme periode bare gjennomføres en gang til. 22

23 Vedlegg 1 b Utdrag Programplan for LUR ved NMBU Læringsutbytte Studentene skal ha læringsutbytte innen områdene pedagogikk og fag-/ yrkesdidaktikk både teoretisk og praktisk. Studentene skal ha utviklet kompetanser for utdanning for bærekraftig utvikling Kunnskap. Kandidaten - har inngående fag-/yrkesdidaktisk og pedagogisk kunnskap rettet mot trinn har solid forståelse for skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og opplæringsløpet - har inngående kunnskap om og evne til å holde seg oppdatert på gjeldende lov- og planverk for læreryrket - har solid kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og kulturelle kontekster - har bred kunnskap om læringsstrategier, læringsarenaer og arbeidsmetoder relatert til fagets egenart Ferdigheter. Kandidaten - kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning basert på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap - kan lede tverrfaglige læringsprosesser i sammensatte problemstillinger - kan lede og legge til rette for undervisningsforløp som fører til gode faglige og sosiale læringsprosesser - kan bruke varierte arbeidsmetoder, differensiere og tilpasse opplæring i samsvar med gjeldende læreplanverk, og skape motiverende og inkluderende læringsmiljø - kan beskrive kjennetegn på kompetanse, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring - kan kritisk vurdere skolens samfunnsmessige rolle og verdier og omsette dette i egen undervisning Generell kompetanse. Kandidaten - kan med stor grad av selvstendighet videreutvikle egen kompetanse og bidra til både kollegers og skolens utvikling - kan kritisk reflektere over faglige, etiske og politiske spørsmål, særlig knyttet til utdanning for bærekraftig utvikling - kan formidle pedagogiske og fag-/yrkesdidaktiske problemstillinger på et avansert nivå - kan bygge relasjoner til elever, kollegaer og foresatte, og samarbeide med aktører som er relevante for skoleverket - kan stimulere til refleksjon og samarbeid om og utvikling av læring og undervisning i autentiske yrkessituasjoner. Vurdering Praksisopplæringen er på 85 dager som en integrert del av studiet. Hver praksisperioden må være vurdert til bestått for å få emnet vurdert til bestått. En praksisperiode defineres som den praksisopplæring studentene har på ett praksissted i løpet av ett semester. Dersom studenten ikke består en praksisperiode, kan samme periode gjennomføres bare en gang til. Karakterregel: Bestått/ikke bestått 23

24 Vedlegg 2 a Utdrag fra Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Se Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 4-10 sjette ledd. 1. Virkeområde Ifølge forskrift 7. oktober 2005 nr om hvilke utdanninger som skal omfattes av skikkethetsvurdering etter lov om universiteter og høyskoler 4-10, skal skikkethetsvurdering foregå ved praktisk-pedagogisk utdanning 2. Skikkethetsvurdering/definisjon Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer eller som helse- eller sosialpersonell. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers eller pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering. 3. Vurderingskriterier for lærerutdanningene Kriterier ved vurderingen av om en student er skikket i utdanningene som nevnt i 1 nr. 1 til 5 er: a) studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. b) studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn og unges sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse. c) studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. d) studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne. e) studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser. f) studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet og kommende yrkesrolle. g) studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning. 24

25 Vedlegg 2 b Saksbehandling ved SLL ved NMBU når det er tvil om en student er skikket som lærer Kort veiledning over saksgang skikkethetsvurdering 1. Ved studiestart Informasjon til studenter om skikkethetsvurdering. Valg av studentrepresentanter til skikkethetsnemnda. 2. Forsterket opplæring (ikke skikkethetsvurdering etter forskriften) Om det viser seg at en student har behov for ekstra oppfølging for å nå målene i lærerutdanningen på en tilfredsstillende måte, skal det vurderes om forsterket opplæring skal iverksettes i samarbeid med Seksjon for læring og lærerutdanning. Ta kontakt med Hans Erik Lefdal tlf Resultat av forsterket opplæring Det normale vil være at studenten får vitnemål på vanlig måte. Men resultatet kan også bli at studenten ikke får vitnemål på grunn av stryk i fag, ikke bestått praksis osv. 4. Tvilsmelding skikkethet Alle (SLL-lærere, studenter, praksislærere, elever, andre ved praksisskolen/praksisstedet) har rett og plikt til å sende melding om studenten viser tegn på at vedkommende ikke er skikket som lærer. Tvilsmeldingen skal være skriftlig. Tvilsmelding skal sendes til institusjonsansvarlig for skikkethet ved NMBU Solveig Strangstadstuen, Seksjon for læring og lærerutdanning, NMBU. Postboks 5003, 1432 Ås, tlf Behandling av tvilsmelding Tvilsmeldingen behandles av institusjonsansvarlig. Studenten skal varsles skriftlig og kalles inn til vurderingssamtale om saken. I møtet skal det drøftes eventuelle tiltak som kan settes i verk for å hjelpe studenten. Det skal skrives referat fra møtet. Resultatet av møtet kan være: A. studenten får tilbud om utvidet veiledning og/eller utvidet praksisopplæring. Dette resulterer i ordinært vitnemål eller fornyet tvilsmelding. B. saken sendes til skikkethetsnemnda for behandling. Student har krav på å få dekket utgifter til advokat eller annen talsperson. 6. Behandling i skikkethetsnemnda Nemnda behandler saken og innstiller til universitetsstyret om studenten er skikket eller ikke skikket. 7. Behandling i universitetsstyret Universitetsstyret fatter vedtak. Skikket / Ikke skikket. Kunnskapsdepartementet er klageinstans. Melding om at studenten ikke er skikket til læreryrket sendes til Samordnet opptak. 25