Planprogram. Skipavika næringspark Gulen kommune Gnr 79 bnr 4,33

Transkript

1 Planprogram Skipavika næringspark Gulen kommune Gnr 79 bnr 4,33

2 Innhaldsliste DEL I PLANENS FORMÅL, INNHALD OG RAMMEVERK Føremål, innhald og rammeverk Føremål Bakgrunn Tiltaket og konsept Lovgrunnlag Organisering og medverknad Arbeidsopplegg Medverknad Framdriftsplan Hovudramme og premiss... 6 Naturmangfaldslova... 6 Nasjonale retningsliner... 6 Fylkesplanar og interkommunale planar... 6 Overordna kommunale planar og tilhøyrande KU... 6 Andre sektorlover / krav om tilleggsutgreiing Merknadar til varsel om oppstart og planprogram... 7 DEL II KONSEKVENSUTGREIING Program for konsekvensutgreiing Alternativ Prosess, metode, aktuelle problemstillingar Utgreiingstema Miljø Samfunn Alternative løysningar for bruk av området Miljømessige verknadar av tiltaket Samfunnsmessige verknadar av tiltaket Innkomne merknadar Fylkesmannen Noregs vassdrag- og energidirektorat (NVE) Fylkeskommunen i Sogn og Fjordane Kystverket Direktoratet for mineralforvaltning Fiskeridirektoratet... 26

3 DEL I PLANENS FORMÅL, INNHALD OG RAMMEVERK 1. Føremål, innhald og rammeverk 1.1. Føremål Føremålet med planprogrammet er å avgrense planoppgåva, klargjere konsekvensar og problemstillingar, avklare utgreiingsbehov med omsyn til miljø og samfunn, sikre tidleg medverknad og politisk forankring samt fastsette rammer og føringar for planarbeidet. Føremålet med planen er å detaljregulere planområdet til industri- og næringsformål med tilhøyrande vegframføring, kaianlegg, gassrøyrleidning og anna infrastruktur Bakgrunn Reguleringsplanarbeidet er i verksett gjennom oppstartsmøte i Gulen kommune Skipavika Næringspark AS er tiltakshavar. Utførande konsulent er A/STAB AS. Planområdet er lokalisert på austsida av Sandøy i Gulen kommune, Sogn og Fjordane. Fig.1 Lokalisering av planområdet til Skipavika Næringspark (innanfor blå sirkel). 1

4 Planområdet er utan inngrep med unntak av nedlagt ferjekai i Skipavika og tilhøyrande infrastruktur. Området var tidlegare regulert til fritidsbustadar. Denne planen er utgått. Fig.2 Lokalisering av planområdet i høve til eksisterande vegnett; E39 til høgre i kartet Tiltaket og konsept Planprogrammet som låg ute til offentleg ettersyn presenterte to konsept der alternativ I samsvara med planavgrensing i overordna plan; kommunedelplan for Steine Sløvåg Skipavika. Alternativ II omfatta i tillegg eit areal sett av til LNF-føremål i same plan. Fylkesmannen hadde merknadar til alternativ II og gav i tillegg råd om å vise ulik bruk av planområdet. Dette er tatt til etterretning og det er difor definert nye konsept for alternativ- og konsekvensvurdering. Alternativ 0 syner eksisterande situasjon og er referansegrunnlag for alternativ 1 og 2. Alternativ 0 er sett lik den utviklinga dei midlertidige dispensasjonsløyva opnar for. Dette er gjort med bakgrunn i at tiltak og utbygging etter dispensasjonsløyve vil skje parallelt med reguleringsplanprosessen. 2

5 I alternativ 1 er 246 daa sett av til utbyggingsføremål. I tillegg er det lagt inn eit større areal med hamneføremål for bygging av djupvasskaier. Utbyggingsområda er planlagt på to ulike nivå; eit nedre nivå ved sjø på kote 3 8 (kote for K1) og eit øvre nivå mellom kote Den markerte kollen midt i planområdet (Håhaugen) er sett av til grøn struktur. I tillegg er det planlagt grønt føremål ved K1 og K2 samt mellom dei ulike områda. Det øvste nivået er meir terrengtilpassa enn det nedste, som har ein relativt høg og stor skjeringskant. For utforming av skjeringskanten er det lagt vekt på at den skal fylgje same retning som kystlina, at det ikkje vert for stor høgdeskilnad på skjeringane og at sjølve skjeringskanten er broten opp ved at planert område mot sjø har ulik bredde. Grovt sett har planområdet mot sjø tre horisontale nivå der breiaste flate er i sør og smalaste i nordlig del av planområdet. For å sikre relativt lik høgd på skjeringskanten er det søkt å finne ein snittskote. Snitthøgda på dei største skjeringane er mellom 25 og 28 meter. Variasjonane er på ca. +/- 5 meter. Tilkomstveg i planområdet for alternativ 1 er planlagt som ein ringveg der nedre del går langs sjø og øvre veg går frå K2/K3 og opp til K1, deretter langs skjeringskanten og vidare i terreng til K4 og K5. Der i frå går vegen langs den nordlege skjeringsveggen til K3, og ned til tilkomstvegen ved sjø. Alternativ 2 opnar for 230 daa utbyggingsføremål i tillegg til kaiområda. I all hovudsak er forskjellen mellom alternativ 1 og alternativ 2 at planert flate i nordaustleg del av planområdet er redusert samanlikna med alternativ 1. Skjeringane i same området er fylgjeleg også lågare. På øvre nivå er planområdet i nordvestleg del auka. Vidare er det valt ei anna løysing for skjeringsutslaget. I alternativ 1 er det lagt inn ei tilnærma rett skjering med helling 5:1. I alternativ 2 er det lagt inn ei avtrapping der øvste del av skjeringa (frå 18 m skjeringshøgd) har helling 1:1. Øvre tilkomstveg for alternativ 2 er lagt i skjeringa langs K3. Den kan også leggast inn i avtrappingssona. Nedre tilkomstveg i planområdet er langs sjø som for alt. 1. Areal med grønt føremål i alternativ 2 er totalt sett større enn i alt. 1. Grøn struktur mellom kaiområda og dei øvre byggeområda er større og inngrepa i sørleg del mindre Lovgrunnlag Det skal utarbeidast ein detaljreguleringsplan for tiltaksområdet med ei vurdering av tiltaka sine konsekvensar for miljø og samfunn. Planområdet inngår i kommunedelplan for Steine Sløvåg Skipavika, og er sett av til industri-, næring- og hamneområde med krav om regulering. Til kommunedelplanen føreligg ei konsekvensutgreiing. Føresegnene set ikkje konkrete krav til planområdet, 3

6 men det er krav om at planlegging og utbygging tar høgd for ein middelsvasstandsauke på 72 cm fram mot år 2100 (ref. føresegn R-1-1-E). Tiltaket må konsekvensutgreiast etter 2f) «reguleringsplaner som inneholder tiltak nevnt i vedlegg I» om planar og tiltak som alltid skal handsamast etter forskrifta (forskrift om konsekvensutredning). Vedlegg 1, pkt. 1, krev at «industrianlegg, næringsbygg, bygg for offentleg eller privat tenesteyting og bygg til allmennyttig formål med ein investerings - kostnad på meir enn 500 mill kr eller eit bruksareal på meir enn m ²,» skal konsekvensutgreiast. Omsøkte tiltak har eit estimert bruksareal på over m². Planprogrammet skal avklare eventuelt behov for ytterlegare konsekvensutgreiing for dei byggetiltaka som detaljplanen skal omfatte. Konsekvensutgreiinga skal ta utgangspunkt i eksisterande kunnskap. Manglande og tynt kunnskapsgrunnlag må oppdaterast dersom behov, men krav til kunnskap skal stå i rimeleg forhold til både saksomfang og -karakter. Konsekvensutgreiinga skal vere ein del av planskildringa, og det er naturleg at ROSanalysa inngår i ei eventuell konsekvensutgreiing. For svært omfattande utgreiingar kan planskildringa gjengi samandrag og konklusjon av vedlagt konsekvensutgreiing. I medhald av plan- og bygningslova 19 gav Gulen kommune midlertidig dispensasjon med vilkår, frå krav om regulering i kommunedelplanen, for start av fyrste byggetrinn på del av gnr 79 bnr 4, 33. Dispensasjonsløyvet opnar for etablering av tilkomstveg, bygging av kai 1 samt uttak av m³ stein. Det er seinare søkt om løyve til utviding av dispensasjonsområde for å bygge eit kaiområde (kai 2) ved Raunholmen. Planmyndigheita gav løyve til dette tiltaket Organisering og medverknad 2.1. Arbeidsopplegg Detaljplanen med konsekvensutgreiing blir utarbeidd i samarbeid med Skipavika Næringspark og Gulen kommune representert ved administrasjon og ordførar. Det er gjennomført oppstartsmøte den Ytterlegare samarbeidsmøter vert gjennomført ved behov i tillegg til informasjonsutveksling per telefon og e-post. Samarbeid med offentlege instansar vil hovudsakleg skje i samband med offentleg ettersyn og ved varsel om oppstart. Planprogram og høyringsforslag av detaljplanen med konsekvensutgreiing vil bli politisk forankra gjennom behandling i planutvalet i Gulen kommune. 4

7 2.2. Medverknad Varsel om oppstart av planarbeid med detaljregulering for Skipavika næringsområde er kunngjort i avisa Nordhordaland den og i Firda den Planprogrammet låg ute til offentleg ettersyn i tidsperioden Det er kome merknadar frå offentlege etatar. Desse er samanfatta i kap. 4 og vedlagt i kap. 7. Lokale fagmyndigheiter skal ha ei aktiv rolle både i planprosessen og i samband med konsekvensutgreiinga. Aktuell fagmynde skal i naudsynt grad konsulterast. Dette inkluderer landbruksforvaltning i kommunen jf. merknad frå Fylkesmannen. Behov for folkemøter vert vurdert fortløpande undervegs i planprosessen. Varsling og høyring av detaljplanen vil skje på same måte som for planprogrammet og i samsvar med plan- og bygningslova. Naboar, interessentar, offentlege og private høyringsinstansar vil i tillegg bli informert om planprosessen gjennom brev. A/STAB AS legg all informasjon ut på Framdriftsplan Framdriftsplanen nedanfor syner lovpålagt prosess for vidare plan- og utgreiingsarbeid. Planarbeid Medverknad Kommunal sakshandsaming og utlegging Frist / framdrift Utarbeiding av planprogram Høyring planprogram/ varsling oppstart av reguleringsplanarbeid Kunngjort i aviser m.m./ varselbrev til relevante myndigheiter og involverte partar Administrativ godkjenning før utlegging Merknadsfrist 6 veker August/ september 2012 September/ oktober 2012 Handsame merknader og fastsetting av planprogram Gulen kommune v/ kommunestyret 25. oktober 2012 Utarbeide regulerings - plan med KU Synfaring, registrering, innsamling av kunnskap, utgreiing Haust 2012/ vinter gongshandsaming av reguleringsplan/ KU Gulen kommune v/ hovudutval for plan og utvikling Vår 2013 (Frist 12 veker) Høyring av reguleringsplan og KU 2.gongshandsaming av reguleringsplan/ KU Kunngjort i aviser m.m./ varselbrev til relevante myndigheiter Gjennomgang av merknader, evt. planendring/ prosess med involverte parter Merknadsfrist 6 veker Gulen kommune v/ hovudutval for plan og utvikling Vår/ sommar 2013 Sommar/haust 2013 Vedtak reguleringsplan og KU Gulen kommune v/ kommunestyret Haust

8 3. Hovudramme og premiss Dette kapittelet listar opp viktige rammeføresetnader for planarbeidet. Naturmangfaldslova Naturmangfaldlova av har virkeområde både på land og i sjø. Det er ei generell lov, som gjeld over sektorlovvene. Mål og prinsipp i lova skal ligge til grunn for planarbeidet både på land og i sjø. Viktige landskapselement og naturtypar som er trekt fram i KU-en bør takast omsyn til og integrerast i detaljplanen. Nasjonale retningsliner Stortingsmelding nr. 26, ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets tilstand Stortingsmelding nr. 34, ( ) Norsk klimapolitikk Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Fylkesplanar og interkommunale planar Fylkesplanen Vegen vidare for Sogn og Fjordane. Interkommunal plan for Fensfjorden med konsekvensutgreiing Overordna kommunale planar og tilhøyrande KU Kommunedelplan for Steine Sløvåg Skipavika med konsekvensutgreiing. Planområdet for Skipavika Næringsparker har arealstatus nærings- og industriområde samt hamneføremål ved Raunholmen. Interkommunal / regional plan for Fensfjorden med konsekvensutgreiing. Andre sektorlover / krav om tilleggsutgreiing Tiltaket krev løyve etter hamne- og farvasslova. Alle tiltak, inkludert tiltak på land, som påverkar sikkerheit og framkomst i farvatn krev løyve frå myndigheitene (jf. 27 i lova). Tiltaket krev løyve etter minerallova pga. midlertidig masseuttak, som er godkjent etter søknad om dispensasjon frå arealføremålet i kommunedelplanen. Det må vurderast om massetaket for utskiping av overskotsmassar kjem inn under 3 og 43 i minerallova. Direktoratet for mineralforvaltning gjev slikt løyve. 6

9 4 Merknadar til varsel om oppstart og planprogram Fylkesmannen i Sogn og Fjordane syner til at alternativ II ikkje er i tråd med føremålsavgrensinga i kommunedelplanen for Steine Sløvåg og Skipavika. Arealet utanfor planavgrensinga i overordna plan har arealkategori LNF og omfattar eit vassdrag med Kudalsvatnet og kringliggande myr- og våtmarksområde. Med bakgrunn i naturmiljøet rår Fylkesmannen i frå alternativ II. Arealdisponeringa vil Fylkesmannen ta stilling til når planframlegget er sendt på høyring. Konsekvensutgreiinga må opplyse om kva avviket frå overordna plan medfører av konsekvensar på naturmiljøet. For å sikre best mogleg avgjerdsgrunnlag må alternative løysningar og avbøtande tiltak (for å redusere ulemper som følgje av utbygginga) vurderast i tillegg til å vurdere alt. 1 og alt. 2. Fordelar og ulemper ved alternative lokalitetar og løysningar må kome fram i / av konsekvensutgreiinga. Vidare er det synt til at planprogrammet seier lite om korleis konsekvensutgreiinga skal synleggjere planen sin verknad på naturverdiar / naturmangfald, og at planprogrammet bør presisere at all arealbruk skal vurderast opp mot mål og prinsipp i naturmangfald - lova, og særleg kap. II Naturmangfaldlova må nyttast for å sikre dei omsyn og interesser som ligg til grunn for lova, for å vurdere verknadane av å utvide planområdet mot sør/vest og inn i området sett av til LNF-føremål i overordna plan inkludert området ved Kudalsvatnet, men også med omsyn til landskapet. Planområdet er ope/eksponert og utbygginga må få best mogleg tilpassing til terreng og landskap. Vurderingar gjort i konsekvensutgreiinga må munne ut i tiltak og føresegner, som bøter på og / eller minimere dei negative verknadane av utbygginga. Kystlyngheiområdet Midtbøfjell er klassifisert som viktig naturtype og bør vurderast særskilt. Planprogrammet er utømmande for utgreiingstema for miljø, men naturmangfaldlova bør er «datagrunnlag og metode» og ikkje «eksisterande kunnskap» slik det står i tabellen. Landbruk må leggast til som vurderingstema i planprogrammet. Konsekvensutgreiinga må synleggjere konsekvensar for tilgrensande landbruksområde. Landbruksforvaltninga i kommunen bør medverke i planprosessen. Planprogrammet si liste over tema som skal med i ROS-analysa er ikkje uttømmande. Det er systematisk gjennomgang av ROS-bildet som skal avdekke kva for tema og hendingar som krev vidare analyse. Sjekkelister er ikkje ROS-analyse. Aktuelle tema: 7

10 - uheldig samlokalisering av anlegg og funksjonar pga at planen legg til rette for industrianlegg og transport av gass (s.6). - konsekvensar av klimaendringar for arealbruk og planområde - havnivåstigning/stormflo. Temaet må vurderast med bakgrunn i rettleiaren «Handtering av havnivåstigning i kommunal planlegging.» Kommentarar frå planleggar Innhaldet i planprogrammet er justert i samsvar med merknadar frå Fylkesmannen (gjeld særleg kap. 1, 3, 5 og 6). Vidare er det utarbeida to nye alternativ som begge er innanfor områdeavgrensinga i overordna plan, og som syner ulik bruk av området. Konsekvensutgreiinga vil vurdere fordelar og ulemper ved desse alternativa. Elles merknadar vert innarbeida i planprosess og planframlegg med konsekvensutgreiing. Fylkeskommunen seier seg leie for sein tilbakemelding med høyringsuttale, og peiker på at tema kulturlandskap og kulturminne under Miljø også må omfatte kulturminner i sjø. Vidare at aktuell tabell må fyllast ut ytterlegare. Det må visast korleis kulturminne og tilhøyrande landskap blir påverka visuelt og fysisk ved terrenginngrep samt at det under datagrunnlag bør stå undersøkingar etter 9 i kulturminnelova og avbøtande tiltak. Det er tidlegare gjennomført arkeologisk registrering i samband med reguleringsplan for Hyttefelt Håhaugen. Fokuset var buplassar frå steinalderen, men med negativt resultat. Planområdet frå og med ferjekaia og nordover er undersøkt etter 9 i kulturminnelova. Dersom arealet vert utvida vest for raud linje [avgrensing av dispensasjonsområdet] vil Fylkeskommunen vurderer eventuelt behov for 9 undersøkingar. Vika rett sør for justert planavgrensing [jf. dispensasjonssøknad] omfattar ikkje den vesle naturlege vika sør for nedlagt ferjekai. Namnet Skipevika viser til hamn for skip og området kan ha hatt slik funksjon langt tilbake i tid. Her kan vere potensiale for funn av steinalderbuplassar. Fylkeskommunen viser til at eventuelle kulturminner i eller i nær tilknyting til vika vil bli svært negativt visuelt råka av tiltak i sørlege del av planområdet. Vidare at lov om kulturminne 3 set forbod mot skjemming av automatisk freda kulturminne, og at vika med tilhøyrande område må undersøkast jf. lov om kulturminne 9. Jamfør Fylkeskommunen dreier det seg om ei avgrensa undersøking på land som kan gjennomførast i april. Bergen sjøfartsmuseum må kontaktast for sjødelen. Fylkeskommunen ber om å få tilsendt kart med oppdatert planavgrensing. Kommentarar frå planleggar: 8

11 Kapitel 6.1 er presisert mht. at kulturlandskap og kulturminne under Miljø også må omfatte kulturminner i sjø. Vurdering av potensiale for marine kulturminner og for kulturminner (både terrestrielle og marine) i Skipavika sør for planavgrensinga er tema for vidare planprosess. Bergen sjøfartsmuseum har i e-post ( ) til Fylkeskommunen vist til at det ikkje er kjente kulturminner ved Skipavika næringspark gnr. 79 bnr. 4,33 i Gulen kommune, som kan bli råka av planlagt tiltak. Men at her er potensiale for verna eller automatisk freda kulturminne då tiltaksområdet ligg nært skipsleia og i eit prioritert område for marine kulturminne. Bergens Sjøfartsmuseum kan kome med krav om marinarkeologiske undersøkingar i samband med offentleg ettersyn, etter føresegnene ved Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminne, 9 og 14, undersøkingar av om det kan være skipsfunn eller andre marine eller maritime kulturminne i tiltaksområdet. Etter Kulturminnelovens 9 og 10 har tiltakshavar undersøkingsplikt, samt plikt til å dekke utgiftene til undersøkinga. Kommentarar frå planleggar: Temaet/tilhøvet er del av vidare planprosess. Fiskeridirektoratet ber om at «marinbiologisk mangfald» vert tatt med i temaet natur og biologisk mangfald (kap. 6.1) og at kap. 6.2 (samfunn) syner til ei vurdering av kva for effektar utbygginga kan få for utøving av fiske. Kommentarar frå planleggar: Planprogrammet er oppdatert i samsvar med merknad, og vil bli utreda i vidare planprosess. Kystverket viser til at tiltak som fell inn under hamne- og farvasslova krev løyve frå hamnemynde i tillegg til behandling etter plan- og bygningslova, og at føresegnene må opplyse om slik søknadsplikt. Om lag 420 m aust for Raunholmen er ei ventebøye. Kystverket ber om at denne vert tatt omsyn til og at området vert avsett til føremål ventebøye fiske. Vidare at det er viktig at areal til enkeltinteresser i sjø ikkje er større enn det som strengt tatt er naudsynt. Kommentarar frå planleggar: Merknadane vert innarbeida i planframlegget. Direktoratet for mineralforvaltning ber om ei utgreiing av totalt uttaksvolum, driftstid for steinuttaket og om massande skal ut i open marknad eller brukast internt i området. 9

12 Dette for å kunne vurdere om massetaket kjem inn under 3 i mineralloven og eventuelt er konsesjonspliktig etter 43. Kommentarar frå planleggar: Temaet/tilhøvet er med i vidare planprosess. Noregs Vassdrags- og Energidirektorat hadde ingen merknad. 10

13 DEL II KONSEKVENSUTGREIING 5. Program for konsekvensutgreiing Reguleringsplanen legg til rette for kaianlegg/djupvasskaier og næringsareal samt veger og anna infrastruktur. Gulen kommune har i referat frå oppstartsmøte gjort ei førebels KU-vurdering av tiltaket. Der kjem det fram at tiltaket ikkje fell inn under 2 om «planar og tiltak som alltid skal handsamast etter forskriften» men at tiltaket fell under 3 «planar og tiltak som skal vurderast etter forskriften 4». Vidare at fylgjande punkt i vedlegg II må vurderast etter 4 i forskrifta. 1 industrianlegg, næringsbygg osv. med bruksareal > 5000 m massetak (midlertidig) 24 veger 27 farleier 31 transport av gass I samband med utarbeiding av planprogram er det gjort endringar med omsyn til førebels vurdering. Planområdet er relativt stort og det vert lagt opp til eit bruksareal på over m2. Tiltaket fell difor inn under 2 planar og tiltak som alltid skal handsamast etter forskrifta (sjå vedlegg I pkt.1 i forskrifta) og skal utgreiast i samsvar med dette. 5.1 Alternativ Det vil i planprosessen bli utgreidd eit alternativ 0, alternativ 1 og alternativ 2. Alternativ 0 Alternativ 0 er referanse- og samanlikningsgrunnlag for alternativ 1 og alternativ 2. Det viser status quo og inkluderer bygge- og planeringstiltak jf. dispensasjonsløyve. Totalt er dispensasjonsarealet 137 daa. Som nemnt er det gitt midlertidig dispensasjon frå plankrav, og dels planføremål, i overordna plan. Konkret opnar dispensasjonen for etablering av tilkomstveg, bygging av kai 1 og kai 2 samt uttak av m³ stein innanfor skravert område i kartutsnitt på neste side. Utbygging etter dispensasjonsløyva vil skje parallelt med reguleringsplanprosessen, og 0-alternativet er difor sett likt den utviklinga dei midlertidige dispensasjonsløyva opnar for. Dispensasjonsområdet er synt i kartutsnittet på neste side. 11

14 Alternativ 0 12

15 Alternativ 1 13

16 Alternativ 1 opnar for ei utbygging der om lag 246 daa er sett av til utbyggingsføremål. I tillegg er det lagt inn eit større areal med hamneføremål for bygging av kaier. K1 og K2 er sett av til industri / lagerverksemd, hovudsaklig produksjon, vedlikehald og andre tenester retta mot offshore. Kaiområda utanfor K3 skal mellom anna nyttast til opplag av større offshoreskip samt installasjonar for vedlikehald. Det er vidare planlagt for ein gassrøyrleidning med førebels lokalisering mellom K2 og sørlige del av K3. I K2, K4 og K5 er det lagt opp til kontor, forretning og lagerverksemd. I K4 skal det også planleggast for innkvartering av personell samt bevertning / catering. Område K2 og K3 har i hovudsak planert flate på nivå med kaiane, kote 3 8. K4 og K5 er meir terrengtilpassa og lagt på eit høgare nivå; kote Område K1 er lagt ned i terrenget på kote På grunn av topografien må K1 og K3 avsluttast med skjeringskant mot vest. I aust er sjø og kaiområda. For utforming av skjeringskanten er det lagt vekt på at den skal fylgje same retning som kystlina, at det ikkje vert for stor høgdeskilnad på skjeringane og at sjølve skjeringskanten er broten opp ved at planert område mot sjø har ulik bredde. Grovt sett er her tre nivå der breiaste planert flate mot sjø og kaiområde er i sørleg del av planområdet. For å sikre relativt lik høgd på skjeringskanten er det søkt å finne ei gjennomsnittskote. Gjennomsnittshøgd på dei største skjeringane er mellom 25 og 28 meter. Variasjonane er på ca. +/- 5 meter. Tilkomstvegen til alternativ 1 er planlagt som ein ringveg med utgangspunkt frå nedlagt ferjekai. Nedre tilkomstveg går langs med kaiområda i K3. I tillegg er det lagt inn ein tilkomstveg for byggflatene på høgare nivå. Denne går frå K2/K3 og opp til K1, deretter eit stykke langs skjeringa og vidare i terreng til K4 og K5. Vegen er så vidareført langs den nordlege skjeringa til K3 og ned til tilkomstvegen ved sjø. Den markerte kollen midt i planområdet er tenkt regulert til grønt føremål. I tillegg er det lagt inn grøn struktur ved K1 og K2 samt mellom dei nedre og øvre områda. Alternativ 2: Alternativ 2 opnar for 230 daa utbyggingsføremål i tillegg til kaiområda. Alternativ 2 skil seg frå alternativ 1, som forklart nedanfor. K3 i alternativ 2 er redusert samanlikna med alternativ 1. Konkret går K3alt2 ikkje like langt nord som i alternativ 1, ei heller er planert flate trekt like langt inn i terrenget i nordvest (på kote 3-8). Skjeringane i nordre del av planområdet vert slik sett mindre for alt. 2 enn for alt. 1. For å serve nordleg kai er det planlagt eit mindre område; K6. 14

17 Alternativ 2: 15

18 K5 er i alternativ 2 utvida mot aust og overlappar delvis med nordvestlegaste del av K3 i alternativ 1. K5 i alternativ 2 er lagt på eit høgare nivå enn K3 i alt. 1 og er fylgjeleg meir terrengtilpassa. Vidare er det valt ulike skjeringsutslag. I alternativ 1 er det lagt inn ei rett skjering med helling 5:1. I alternativ 2 er det lagt inn ei avtrapping der øvste del av skjeringa (frå 18 m skjeringshøgd) har helling 1:1. Øvre tilkomstveg for alternativ 2 er lagt i skjeringa langs K3. Den kan også leggast inn i avtrappingssona. I nord er det lagt inn ein stikkveg til K4 og K5. Nedre tilkomstveg i planområdet er langs sjø / kaiområdet som for alternativ 1. Areal sett av til grøn struktur / grønt føremål i alternativ 2 er totalt sett større enn i alternativ 1. Sona melom kaiområda og dei øvre byggeområda er større og inngrepa i sørleg del av vegetasjonsskjermen og naturområdet er mindre. For eventuell gassrøyrleidning er plasseringa lik som for alternativ 1; mellom mellom K2 og sørlige del av K Prosess, metode, aktuelle problemstillingar Konsekvensutgreiinga er lagt opp etter føringar gitt i FOR nr 855, Forskrift om konsekvensutredninger. Formålet med konsekvensutgreiinga er at omsyn til miljø, natur og samfunn vert vurdert og ivareteke i planprosessen og såleis vil gi eit betre grunnlag for å vedta planen. Metode for verdivurdering vert utført etter Statens vegvesen si handbok 140: «Konsekvensutredninger». Sidan konsekvensutgreiinga, både som prosess og krav til dokumentasjon gjennom nye føresegner er integrert i planprosessen, vil utgreiinga av konsekvensar for planforslaget inngå i dokumentet som følgjer reguleringsplanforslaget til offentleg ettersyn. 6. Utgreiingstema 6.1 Miljø Strandsona, sjø og vassdrag Landskap Naturmiljø og biologisk mangfald, både terrestrielt og marint. Kulturmiljø og kulturminne 6.2 Samfunn Næringsliv, sysselsetting og kommunens inntektsgrunnlag Friluftsinteresser 16

19 Utøving av fiske Veg, trafikk og parkering Båttrafikk og farlei Risiko og sårbarheit Klimastilpasning Folkehelse 6.3 Alternative løysningar for bruk av området Alternativ 0 Alternativ 1 Alternativ Miljømessige verknadar av tiltaket a) Kartlegge og skildre strandsona, sjø og vassdrag. b) Kartlegge og skildre naturverdiar / naturmangfald og naturmiljø. Kystlyngheiområdet Midtbøfjell er viktig naturtype. c) Utarbeide 3D-modellar og eventuelt solstudier og temakart d) Skildre landskapet, både for planområdet og influensområdet. e) Vurdere tiltakets landskapsmessige konsekvensar med omsyn til utforming, høgde, plassering av kaianlegg, fjern- og nærverknad. f) Vurdering av korleis dei ulike alternativa påverkar omgivnadene visuelt. g) Vurdere tiltakets konsekvensar for grøntstruktur og naturmiljø (naturtyper og biologisk mangfald) i influensområdet. h) Vurdere verknader på eksisterande kulturlandskap. i) All arealbruk skal vurderast opp mot mål og prinsipp i naturmangfaldlova, og særleg kap. II 8 12 Miljørettslege prinsipp. Tema Mogleg verknad Eksisterande kunnskap Datagrunnlag og metode Strandsona, sjø og vassdrag Visuell påverknad Statlege planretningsliner, Strandsoneanalyse for Gulen kommune del 1 Vurdering av tilhøva i planområdet i høve til retningsliner for strandsona Landskap Visuell verknad, fjernverknad. Terrenginngrep, skrånings - utslag, framtoning av kai - anlegga. Kotekart/temakart med dagens terreng og landskapsform. Oversiktskart, flyfoto. Plan, snitt, 3Dmodell og ev. fotomontasje og solstudier. 17

20 Naturverdi og biologisk mangfald Fysisk verknad Artsdatabanken, naturbase.no, fylkesatlas.no med meir. Kommunedelplanen. Naturmangfaldlova, kartlegge og skildre vegetasjon og naturtypar i området, befaring og dokumentstudiar. Kulturlandskap og kulturminne Fysisk og visuelt påverknad. Bonitetskart, arkeologiske undersøkingar på land og i sjø Befaring, registrering, dokumentstudiar, 9 undersøkingar (etter kulturminnelova). Avbøtande tiltak. 6.5 Samfunnsmessige verknadar av tiltaket a) Vurdere potensiale for å auke sysselsetting og positive ringverknadar i lokalsamfunnet. b) Vurdere verknad av utbygginga på utøving av fiske. c) Vurdere verknad på eventuelle friluftsinteresser i området. d) Vurdere verknad på trafikk, vegnett og parkeringsbehov e) Vurdere verknadane for båttrafikk og farleier i området. f) Vurdere mogleg klimatilpassing for området g) Vurdere moglege verknader på folkehelse. h) Vurdere eventuell verknad på landbruk. i) Vurdere eventuelle verknadar for ventebøyelokalitet nord for Raunholmen. j) Det vert gjennomført ei ROS- vurdering for planområdet i høve NS Ein systematisk gjennomgang av ROS-tilhøva vil avdekke tema / hendingar som må vurderast vidare. Lista nedanfor er ikkje uttømmande men døme på tema som skal vurderast i ei ras- og sikkerheitsanalyse: i. Grunnforhold og risiko for ras. ii. Potensiale for flom på området inkl. havnivåstigning / stormflo jf. rettleiaren «Handtering av havnivåstigning i kommunal planlegging.» iii. Luft eller grunnureining. iv. Fare for radon i planområdet. v. Kraftlinjer i, gjennom eller nær planområdet, og evt. spenning på desse, vi. Lagring av farleg avfall vurdere om området ligger nær slik lagringsplass. vii. Vurdere om tiltaket aukar støybelastning for omgjevnadane og om planområdet vert utsett for støy, viii. Vurdere verknad på trafikksikkerheit (veg og farlei) ix. Uheldig samlokalisering av anlegg og funksjonar pga at planen legg til rette for både industrianlegg og gass. x. Konsekvens av klimaendring for arealbruk og planområde. Sjå også pkt. f). 18

21 Tema Mogleg verknad Eksisterande kunnskap Datagrunnlag og metode Næringsliv, sysselsetting og kommunens inntektsgrunnlag Positiv i form av økt skatteinngang og sysselsetting Statlig og kommunalt regelverk, næringsplaner, forskingsrapport Analyse av planområdet m.h.p. sysselsetting og skatteinngang, dokumentstudie Landbruk Fysisk Informasjon frå kommunen, grunneigar. Intervju av relevante kjelder Friluftsinteresser Truleg ingen verknad Informasjon frå kommunen, grunneigar, friluftsorganisasjonar Intervju av relevante kjelder Veg, trafikk og parkering Meir biltrafikk Eksisterande vegnett og trafikkmengd. Trafikkanalyse, vurdering av trafikkproduksjon jf. Statens vegvesen sine handbøker. Båttrafikk og farlei Auka båttrafikk Eksisterande båttrafikk og farleier, interkommunal plan for Fensfjorden. ROS Statlig og kommunalt regelverk, undersøkingar, rapportar. Risiko og sårbarheitsanalyse jf. NS5814, dokumentstudie og befaringar. Klimatilpassing Statlig og kommunalt regelverk / føringar, forskingsrapportar med meir. Vurdering av planen opp mot klimatilhøve som vind, flaum, nedbør m.m. Dokumentstudie, berekningar Folkehelse Statlig og kommunalt regelverk, forskingsrapportar m.m. Dokumentstudie, ev. intervju av relevante kjelder. 19

22 7 Innkomne merknadar 7.1 Fylkesmannen 20

23 21

24 7.2 Noregs vassdrag- og energidirektorat (NVE) 22

25 7.3 Fylkeskommunen i Sogn og Fjordane 23

26 24

27 7.4 Kystverket 25

28 7.5 Direktoratet for mineralforvaltning 7.6 Fiskeridirektoratet 26