DEL MED TILLIT Novapoint Brukermøte 2017

Transkript

1 DEL MED TILLIT Novapoint Brukermøte 2017 Mini kurshefte for: F3 Nyheter i Novapoint Tunnel

2 Innhold Angivelse av høyde for tunnelens baselinje... 3 Mulighet for å angi rette vegger for sprengningsprofil gitt som offset av innerprofil... 7 Eksport av langsgående linjer for teoretisk såle og lukkede grøfter... 9 Definisjon av sjakter Oppdeling av konstruksjonselementintervallene Modellering av taknisje... 22

3 Angivelse av høyde for tunnelens baselinje Når tunnelprofilen skapes basert på din input, benytter systemet en baselinje for å sette ut tverrsnittet. Denne linja har et tverrfall (dosering) og en vertikal høyde relativt til referanselinja for vegen/banen. Tidligere har alltid vertikalhøyden vært gitt av referanslinjen, men nå har du mulighet til å angi en flatekantlinje som referanse for denne vertikalhøyden. Du har hele tiden kunnet angi baslinjens tverrfall ved å angi to flatekantlinjer som styrer baselinjens retningsvektor. Litt teori Illustrasjonen under som er hentet fra grunnkurset i tunnelprosjektering, viser hvordan tunnelen konstrueres basert på baselinjen i et overdrevet ekstremtilfelle. Bt hentes fra summen av horisontalbreddene fra vegflatene mellom tilknytningspunktene for profilen. Legg merke til at i vegmodellen er alltid flatebreddene gitt i horisontalplanet. Bt sette så ut langs baselinjen. Du kan angi hvilken vegflatekant som er nøytralt kontraskjonspunkt, dvs i hvilket punkt vegflatekanten i vegmodellen og tilsvarende punkt på baselinjen ligger på samme vertikale vektor. Horisontalprojeksjonen av Bt lang den skrå baselinjen blir selvsagt kortere enn Bt, nettopp fordi baselinjen er skrå. Tunnelprofilen settes ut på den skrå baselinjen som vist under og beskjæres og for evt. forlenges slik at den møter vegflaten eller formasjonsplanet for et baneprosjekt.

4 Bruk av baselinjenfunksjonen Du kan få vist baselinjen i tverrsnittsdialogen ved å krysse av i Visningsattributt dialogen for Vis baselinjen. I dette eksempelet ser vi på jernbanetunnelen Molykkja på Fellesprosjektet lang Mjøsa.

5 For jernbanetunneler KAN det være aktuelt å flytte baselinjen ned til formasjonsplanet. Da må vertikalhøydereferansen for baselinjen endres fra flatekant 0.0 til en flatekant som ligger på formasjonsplanet. Dette er vist under ved at et flatekantnummer i formasjonsplanet (dvs -2.5) er spesifisert som referanse for elevasjonen av baselinjen.

6 Legg merke til noen av de viktige forskjellene mellom skjermdumpet over hvor baselinjen gikk gjennom referanselinjen og skjermdumpet under hvor baselinjen nå går i formasjonsplanet: I skjermdumpet under treffer innerprofilet helt nøyaktig i tilknytningsflatekantpunktene, mens i skjermdumpet over treffer innerprofilet litt innenfor. I skjermdumpet under er sirkelsenter for profilbuene senket i forhold til i skjermdumpet over.

7 Mulighet for å angi rette vegger for sprengningsprofil gitt som offset av innerprofil Når du tidligere har ønsket rette vegger for sprengningsprofilet, selv om du har hatt buede vegger for innerprofilet, har du måttet benytte parametrisk sprengningsprofil. Ulempen med denne løsningen, er at du har måttet opprette ekstra vegflater for å etablere flatekanter som sprengningsprofilet kan knytte seg mot. Det slipper du heretter. Nedenfor er det vist en «vanlig» tunnelprofil hvor både sprengningsprofilet og innerprofilet har buede vegger.

8 Du kan nå velge å angi rette vegger på hhv venstre eller høyre side i sprengningsprofilen. Veggene bli da ført normalt ned på tunnelens baselinjen fra punktet der tangenten i veggbuen er normal på baselinjen. Dette er vist i skjermdumpene under.

9 Eksport av langsgående linjer for teoretisk såle og lukkede grøfter Tidligere har det bare vært mulig å eksportere tverrprofiler på LandXML fila fra Novapoint Tunnel. Nå er det også mulig å eksportere langsgående linjer for teoretisk såle og lukkede grøfter. Dette har vært etterspurt av leverandører og brukere av programvare som mottar LandXML filen. Ved å innføre langsgående linjer, vil antall tverrsnitt i fila kunne reduseres betydelig og dette er en stor fordel for håndteringen av filene i de mottakende systemene. Under er det vist to ulike eksporter av tunnelgeometrien for Korslundtunnelen. En med lukkede tverrsnitt:

10 Og en med bare hvelv og langsgående linjer: Du kan se på LandXML filene i verktøyet Se på LandXML filer som du åpner fra tverrsnittsdialogen: Dialogen som åpnes er vist under. Denne LandXML filvisningsdialogen virker sammen med Tverrsnittsdialogen, slik at du får sett de aktuelle profilene i de valgte LandXML fiene i Tverrsnittsdialogen til enhver tid.

11 Klikk på Legg til en ny LandXML fil-knappen for å laste inn en LandXML fil. Du kan laste inn så mange LandXML filer du måtte ønske. Du fjerner en LandXML fil fra lista ved å velge fila i lista og klikke på Fjern valgt LandXML-fil knappen Du kan kopiere en LandXML fil i lista ved å velge fila og klikke på knappen Kopier den valgte LandXML-fila. Dette er nyttig hvis du ikke vil endre den originale fila ved f.eks. å sette inn flere tverrsnitt som forklart under.

12 Du kan sette inn nye tverrsnitt i den valgte LandXML-fila for å «tvinge» den eksporterte geometrien på plass med knappen Legg til et tverrsnitt-knappen Du setter da inn et tverrsnitt i det profilnummeret du har steppet fram til i Tunnelprosjektering dialogen. Du kan slette valgt tverrsnitt i den valgte LandXML-fila ved å klikke på Slett valgt tverrsnitt knappen: Med knappen Vis unionen av alle profilnumre: får du listet alle de forskjellige profilnumre som er inneholdt i alle de lastede LandXML filene i profilnummerlista lengst til høyre i dialogen. Tverrsnitt som ikke er inneholdt i alle filene, markeres med røde utropstegn. De vertikale strekene tilsvarer fargen du har valgt for visning av LandXML filen(e) som ikke inneholder det aktuelle tverrsnittet. Med knappen Leica Road Runner filer:

13 kan du eksportere Leica RoadRunner filer. Dette er 8 filer som inngår i det spesielle databaseformatet som benyttes av RoadRunner programvaren. Disse filene kan lastes direkte inn i utsettingsutstyret. Filene legges på samme folder som den aktuelle LandXMLfila. Leica RoadRunner filene får navn <Resultatfilnavn>_nnnn_mmmmmm.xxx. I tillegg produseres det en loggfil fra RoadRunner-eksporten som legges samme sted. Med knappen Vis XML-fil kan du se på LandXML fila i enten Notepad eller en nettleser. Dialogen under viser hvordan dialogen ser ut etter å ha lastet inn de to LandXML filene som ble eksportert fra Korslundtunnelen over: Strekfargen og strektykkelsen for hvelvene i den siste fila er satt til hhv grønn og 5 pixler.

14 Slik ser det andre fanen i dialogen ut som viser langsgående linjer. Her er alle linjefargene justert i forhold til standardfargen. Du må trykke på pluss-tegnene i treet for å komme helt ned til de ulike linjene og få vist de aktuelle profilnumrene i lista til høyre:

15 Su kan skru av og på visning av de ulike aspekter i LandXML fila fra Visningsattributt dialogen i Tverrsnittsdialogen: Når vi stepper oss framover i LandXML fila med lukkede tverrsnitt for Korslundtunnelen til profil 4974, så ser vi at grøfteprofilet på høyre side ikke helt stemmer den prosjekterte grøften:

16 Da setter vi inn en ekstra profil med Legg til et tverrsnitt-knappen og ser at grøften i LandXML fila nå stemmer med den prosjekterte grøften.

17 Definisjon av sjakter Det er nå mulig å spesifisere sjakter. Sjaktene spesifiseres som «spesialtilfeller» av tverrslag. Det første du må gjøre, er å definere sjaktens tverrsnittsgeometri. Nedenfor er det vist tverrsnittsdefinisjonen av en sirkulær sjakt og en rektangulær sjakt.

18

19 Du setter inn sjaktene som tverrslag ved å sette Sjakt til Ja i høyre kolonne i tabellen. Klikk på Sjakt sjekkboksen nede til høyre i visningsfiguren for å få fram illustrasjonen for sjakt. Som vist i skjermdumpet over, kan det være smart å skru på visning av terrengoverflaten for å sikre at sjakten kommer helt opp til terrengoverflaten hvis dette er hensikten med sjakten. Etter import av en tunnel med sjakter inn i NP Basis, kan det se slik ut under terrengoverflaten, som vist for Korslundtunnelen under:

20 Oppdeling av konstruksjonselementintervallene Dette er ikke en nyhet, men vi tar med dette i kurset fordi dette er veldig nyttig funksjonalitet som ikke er så godt kjent. Du får åpnet redigeringsdialogen fra menyvalget Rediger på referanselinja. Dialogen som åpnes, ser slik ut. De ulike konstruksjonselementene er listet nedover og vist grafisk som linjer. Hvis du trykker på den markerte knappen i skjermdumpet under og så på linja til en av konstruksjonselementene, kan su sette ut en ny oppdeling av den valgte elementdefinisjonen. Du kan flytte oppdelingen ved å klikke på den og holde venstre museknapp nede mens du drar oppdelingsmarkeringen. Du kan slette et konstruksjonselement, ved å klikke på knappen til høyre for den markerte knappen og så på konstruksjonselementet.

21 Du kan zoome inn til høyere nøyaktighet ved å holde CTRL tasten ned og rulle med musehjulet. I dette eksempelet kan det være lurt å dele opp innerprofilen for Korslundtunnelen i profilnumrene 5230 og 5280 for klargjøre til modellering av taknisje i neste avsnitt. Når du setter inn oppdelingene, kan det være fornuftig å følge med på visningen av valgt profilnummer nede til høyre i dialogen. Zoom inn som beskrevet over til du har ønsket nøyaktighet på innsettingen.

22 Modellering av taknisje Modellering av taknisje er ikke noen nyhet, men vi tar med dette i kurset fordi det er nyttig å kjenne til denne muligheten. Det byttes kun gammel funksjonalitet for å få til denne modelleringen. For å få modellert en taknisje, må du først lage en lite kunstig breddeutvidelse på vegen. For Korslundtunnelen er det her vist hvordan vi har lagt til 1 cm i breddeøkning på hver side i det aktuelle intervallet for taknisjen. For tverrsnittet i det aktuelle profilnummerintervallet for taknisjen, definerer du så en overgangskurve med en veldig høy radieverdi (nesten rett linje). Overgangskurven starter med en veldig liten vinkel (beta), men øker raskt ved breddeutvidelse. Samtidig kan det være lurt å trekke ned vinkelen for alpha ved breddeutvidelsen for å få taknisjen til å skyte høyere opp.

23 I skjermdumpet på neste side, ser du hvordan taknisjen blir for dette eksempelet med Korslundtunnelen. Du kan evt. sette inn monteringsbolter som markører for vifte, skilt eller annet som skal inn I taknisjen. Du kan dermed sjekke at dette utstyret kommer fri av kjørekassen.

24