Skaper resultater gjennom samhandling HANDLINGSPROGRAM 2014/2017 FORSLAG

Transkript

1 Skaper resultater gjennom samhandling HANDLINGSPROGRAM 2014/2017 FORSLAG

2 Forord Fylkesrådmannen presenterer her sitt forslag til handlingsprogram for perioden Fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram danner grunnlag for fylkesutvalgets budsjettinnstilling til fylkestinget. Handlingsprogrammet vedtas årlig av fylkestinget jfr. kommunelovens 44. Handlingsprogrammet er overordnet alle andre interne planer. Det betyr at de budsjettrammer som vedtas i forbindelse med handlingsprogrammet, blir bindende for virksomhetenes drift så fremt ikke andre vedtak fattes gjennom året. Det vises til fylkeskommunens budsjettreglement (vedleggsdelen). Neste års statsbudsjett skaper også i år spesielle utfordringer for Buskerud fylkeskommune. I kommuneproposisjonen i juni ble storsatsing på fylkesveger lansert. Fylkeskommunene skulle styrkes med 500 mill kr. Buskerud har fått 29 mill kr. Samtidig er vi trukket 52 mill kr i bevilgningen som fulgte overtakelsen av riksvegene i Fylkesrådmannen har derfor ikke kunnet implementere den statlige "storsatsingen" i dette handlingsprogrammet. Det har vært krevende nok å opprettholde tidligere planer for drift og investering. En viktig prioritering i dette budsjettet har derfor vært å sikre økonomien i handlingsprogram for fylkesveger. Ser man bort i fra det statlige opplegget med veg, er det realvekst som ventet i de økonomiske rammer. Brorparten må imidlertid settes av til økte pensjonskostnader; ca 28 mill kr. Høy lønnsvekst over flere år, lav rente og økt levealder er en kombinasjon som gir en sterk økning av pensjonskostnader. Resten av veksten går i hovedsak med til å opprettholde driftsnivået fra 2013 og ivareta konsekvenser av politiske vedtak. En av budsjettvinnerne er museene i Buskerud, konsoliderte eller i konsolideringsfase. De styrkes vesentlig med statlige midler, og fylkesrådmannen følger opp med forslag om fylkeskommunale midler slik de statlige tilskuddene forutsetter. Et tyngre budsjettområde, skoleskyss, styrkes med hele 17,9 mill kr, men det får liten effekt for det allmenne kollektivtilbudet. Ca halvparten skyldes forhold kommunene rår over, men hvor de økonomiske konsekvensene veltes over på fylkeskommunen; ombygging av skole og avvik fra nærskoleprinsippet. Fylkesrådmannen understreker derfor at et tettere samarbeid med kommunene må på plass. I juni 2013 vedtok fylkestinget å fristille ca 50 mill kr ved å redusere kostnader og øke inntekter. Pengene skulle gå til å styrke utdanning og samferdsel. Etter samråd med fylkesordfører har fylkesrådmannen ikke disponert midlene i budsjettet, men listet opp en rekke mulige områder for styrking i faglig prioritert rekkefølge. Det ligger noen bindinger på tiltakene for utdanning. Det er forutsatt etablert nytt eiendomsforetak fra 1. januar. I budsjettet er det lagt til rette for de nødvendige endringer basert på saksframlegget til fylkestinget i oktober. Fylkesrådmannen har i budsjettet foreslått å styrke bemanningen samt satt av penger til etableringskostnader. Handlingsprogrammet vil bli behandlet av fylkesutvalget november og av fylkestinget desember Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF fremmer eget budsjett. Drammen, 22. oktober 2013 Runar Hannevold fylkesrådmann

3 Innhold 1. FORSLAG TIL VEDTAK HOVEDLINJER I HANDLINGSPROGRAMMET Verdier og visjon Strategiske mål ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER Status Frigjorte budsjettmidler (PRI 50) Økonomiske forutsetninger Demografi Statsbudsjettet DRIFTSBUDSJETTET Hovedoversikt Driftsinntekter Fylkesskatt Sektorinntekter Finansinntekter Momsrefusjon (investering) Driftsfond INVESTERINGSPROGRAMMET Prosjektomtale FINANSIELL UTVIKLING Lånegjeld Renter og avdrag Pensjon Avkastning og eierskap i Vardar AS Ramfoss kraftlag TJENESTETILBUD I BUSKERUD Utdanning Kort omtale av tilbudet Situasjonsbeskrivelse Mål og tiltak... 44

4 7.1.4 Ressursinnsats Utvikling Kort omtale av tilbudet Situasjonsbeskrivelse Mål og tiltak Ressursinnsats Samferdsel Kort omtale av tilbudet Situasjonsbeskrivelse Mål og tiltak Ressursinnsats Sentraladministrasjonen - fellesutgifter Kort omtale av tjenestene Situasjonsbeskrivelse Mål og tiltak Ressursinnsats Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF Eiendomsforetaket FKF VEDLEGG Budsjettreglement Fullmaktsstruktur veginvesteringer Finansreglement - plasserings- og lånestrategi Hovedoversikter Sammendragstabeller pr. ansvar

5 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen foreslår at fylkesutvalget innbyr fylkestinget til å gjøre slikt vedtak: 1. Handlingsprogrammet for vedtas med slike budsjettrammer: Driftsbudsjett Regnskap Årsbud. Forslag til Forslag til Forslag til Forslag til (Beløp i mill kr - faste 2014-priser) (justert) ramme for ramme for ramme for ramme for Fylkesskatt 1334,0 1412,1 1480,6 1488,0 1495,4 1502,9 Ref. invest.mva (overf. invest.budsjett) 49,6 131,3 Rammetilskudd 1071,9 1084,8 1064,2 1069,6 1074,9 1080,3 SUM DRIFTSINNTEKTER 2455,5 2628,2 2544,8 2557,6 2570,3 2583,2 Netto driftsutgifter 1) Sentraladministrasjon - fellesutgifter 135,9 139,9 132,4 130,4 125,9 125,9 Utdanning 1367,4 1389,1 1402,0 1402,8 1399,9 1398,6 Tannhelseforetak 104,6 112,4 109,1 109,1 109,1 109,1 Utviklingsavdelingen 140,1 130,3 123,3 124,0 125,1 124,7 Samferdsel Avdeling 6,2 9,1 9,7 9,7 9,7 9,7 Kollektivtransport 289,0 313,6 323,9 319,9 314,3 314,3 Fylkesveger 340,4 283,0 302,9 301,9 301,3 300,3 Eiendomsforetak 0,0 0,0 0,0 0,0 Pensjon (reg.premie og premieavvik) 21,7 31,3 30,2 28,6 26,5 PRI 50 - til disp 43,3 48,5 52,3 52,3 NETTO DRIFTSUTGIFTER 2383,6 2399,0 2478,0 2476,5 2466,1 2461,3 Renteutgifter 63,2 67,8 78,3 93,2 111,3 131,8 Renteinntekter 27,1 19,3 21,4 23,3 25,1 28,3 Renterefusjon skoleanlegg 5,6 5,4 6,1 6,4 7,8 8,7 Renterefusjon fylkesveger 5,1 6,4 8,1 8,2 9,9 11,4 Aksjeutbytte Vardar AS 53,8 40,0 72,4 74,4 68,0 80,1 Salg av kraft 4,1 2,0 4,0 4,0 4,0 4,0 Renter Vardar AS 22,1 17,8 17,4 21,5 25,0 25,0 Utviklingsmidler fra Vardar AS 9,2 7,5 7,3 9,0 10,5 10,5 Avdrag 58,1 65,1 78,4 90,0 101,2 110,4 Avdrag elevpc'er 6,4 6,6 6,6 6,6 6,6 6,6 Tilbakebetaling av forskutterte veger 57,0 70,4 0,0 0,0 0,0 50,6 NETTO DRIFTSUTG. INKL FINANS 2441,2 2510,6 2504,6 2519,6 2535,0 2592,8 Motpost avskrivninger 128,9 NETTO DRIFTSRESULTAT 143,2 117,6 40,2 38,0 35,4-9,6 Netto endr. driftsfond (+ red., - øk.) -105,9 42,4 2,8 20,4 25,2 49,8 Avsatt realvekst 0,0 12,7 25,5 38,4 Interne finansieringstransaksjoner 1,0 7,1 0,0 0,0 0,0 Overført fra året før 101,0 70,1 0,0 0,0 0,0 0,0 RESULTAT FØR INVESTERING 139,3 230,1 50,2 45,7 35,1 1,8 Overføres investering 69,2 230,1 50,2 45,7 35,1 1,8 IKKE DISPONERT 70,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Driftsfond Ordinært 124,8 149,7 146,9 126,5 101,3 51,5 - Pensjon 20,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 - Veger 60,1 13,6 13,6 13,6 13,6 13,6 Sum driftsfond 204,9 163,3 160,5 140,1 114,9 65,1 Nto driftsresultat i % av frie inntekter 1,6 % 1,5 % 1,4 % -0,4 % 3

6 Investeringsprogrammet Beløp i 1000 kr (ekskl mva) FELLESPROSJEKTER BEH. AV VIRKSO MHET FO RMÅL IKT felles infrastruktur FRÅD Sum - fellesprosjekter og stab UTDANNINGSSEKTOREN Utdanningssektoren Utstyr IKT FRÅD Samhandlingsverktøy FRÅD Elevpc-er FRÅD Særlig kostnadskrevende utstyr HUU Sum - utdanningssektoren EIENDOMSFORETAKET Til foretakets disposisjon (se egen oversikt) FU Sum eiendomsforetaket TANNHELSEFORETAKET Til foretakets disposisjon St yret Sum tannhelse SAMFERDSEL Samferdselssektoren Fylkesveger HUS Sum - samferdselssektoren TOTALSUM FINANSIERING Elevrefusjoner - elevpc Bruk av tidligere bevilgninger Salg av aksjer (VKT) Salg av eiendom (Strømsø vgs) FU Salg av eiendom (Haugesgt. 99) FU Overført fra driften Ekstraordinært avdrag Låneopptak Gjeld 31/12 (inkl. endr. avdragsfond Renter Avdrag Avdrag elevpc Sum renter og avdrag Fram til 2013 har investeringsprosjekter blitt oppført inkl mva, mens mva-kompensasjon er blitt inntektsført i driftsregnskap. Fra og med 2014 regnes mva-kompensasjon som inntekter knyttet til investeringsprosjekter og skal føres i investeringsregnskapet, jfr forskriftene. Alle investeringsbeløp er derfor ført opp netto, dvs redusert med mva fra og med Dette gir ingen reell endring i bevilgningsnivået. 4

7 Prosjekter under eiendomsforetakets ansvar Beløp i 1000 kr (ekskl mva) TOTALT FELLESPROSJEKTER INVEST ERINGS TIDL. KAP. BELØP BUDSJ. BEH. AV VIRKSO MHET FO RMÅL (inkl mva) (inkl mva) Alle bygg Ombygging St yret Inneklima St yret Fylkeshuset Garasje/lager/avfall Fylkeshuset Opprusting uteområde 900 Sum - fellesprosjekter og stab UTDANNINGSSEKTOREN Kongsberg vgs/kkp/flåtaløkka Hønefoss vgs - Utbygging/ombygging Ringerike vgs Utbygging/ombygging FT Kongsberg vgs Kongsgårdsmoen - utv Rosthaug vgs Veksthus Rosthaug vgs Nytt fjøs Rosthaug vgs Verksted/lager/garasjer FU/HUU Rosthaug vgs Gyms al Rosthaug vgs Undervisningsbygg Åssiden vgs Bygg A - ombygging Åssiden vgs Varmesentral Ovf bygg B Åssiden vgs Bygg B - teknisk standard FU/HUU Ufordelt/reserve/avsatt til prisstigning Sum - utdanningssektoren TOTALSUM Det vises til obligatoriske oversikter 1a, b og 2a, b i vedlegget, ihht 6 i forskrift om årsbudsjett. 2. Hovedutvalgene vedtar ytterligere fordeling av budsjettrammene. For sentraladministrasjonen gis denne fullmakten til fylkesrådmannen med unntak av bevilgninger til politisk aktivitet som styres av fylkesutvalget. 3. Det fylkeskommunale skattøret fastsettes til den maksimalsats som følger av Stortingets behandling. 4. Fylkesrådmannen får fullmakt til å oppta lån innenfor 2014-budsjettets låneramme og til å godkjenne lånevilkårene. 5. Trekklimiten i DnB NOR på 100 mill kr videreføres i 2014 i hht. bankavtalen. 6. Buskerud fylkeskommunes andel av budsjett til PPOT Kongsberg ( 27 samarbeid) vedtas med 4,5 mill kr. Fylkestinget forventer at styret påser at tjenesteomfanget til videregående opplæring skjer i samsvar med bevilgningens størrelse. 7. Hovedutvalget for samferdsel gis fullmakt til å omdisponere mellom budsjettene; veg, kollektivtransport og avdelingen. 8. Fylkestinget forvalter eierrollen til eiendomsforetaket, mens fylkesutvalget følger opp bestilling og leveranser på investeringsprosjekter så lenge prosjektene er innenfor de bevilgede rammer. Fylkesutvalget kan omdisponere mellom prosjekter, men innenfor samlet investeringsramme. 5

8 Fylkestinget tar stilling til bevilgningsendringer på den samlede investeringsramme. 9. Gjeldende investeringsstrategi for skolebygg gjennomgås på nytt og fremlegges i handlingsprogrammet Planen må særlig kvalitetssikres mht økonomi, fremdrift og arealeffektivitet. 10. For Tannhelseforetaket i Buskerud FKF stilles budsjettramme til disposisjon i hht vedtakets pkt 1. Bestillingen av tannhelsetjenester behandles av fylkesutvalget innenfor disse rammer. 11. Fylkesrådmannen gis anvisningsfullmakt på eiendomsforetakets budsjett inntil daglig leder er tilsatt. 6

9 2. HOVEDLINJER I HANDLINGSPROGRAMMET Handlingsprogram Verdier og visjon Fylkestinget vedtok ny visjon og verdier i 2012 (sak 48/12). VERDIER De nye verdiene skal legge grunnlaget for å innfri visjonen. Våre verdier er: Mot, Entusiasme, Raushet og Åpenhet Mot: Entusiasme: Raushet: Åpenhet: Våge å satse, tenke nytt og ta initiativ. Skape engasjement, arbeidsglede og kreativitet om arbeidsoppgaver og organisasjon. Toleranse, generøsitet og skape kultur for å gi av seg selv. Utøve og utvikle delingskultur internt og eksternt. Være en åpen og tilgjengelig organisasjon. VISJON "Buskerud fylkeskommune skaper resultater gjennom samhandling" Vi skal skape resultater som betyr noe for dem vi er satt til å tjene: Befolkningen i Buskerud. Det viktigste vi leverer er våre tjenester og deres kvalitet og mengde. Resultater skapes gjennom grundig arbeid der fylkestinget tar de politiske valgene. Administrasjonen følger opp ved å produsere tjenestene med sin fagkunnskap, kapasitet, samhandling på tvers av organisatoriske grenser og i godt samspill med alle våre samarbeidspartnere. 2.2 Strategiske mål Buskerud fylkeskommune har to sentrale oppgaveområder oppgaver som tjenesteprodusent og oppgaver som samfunnsutvikler. Oppgaven knyttet til tjenesteproduksjon er i all vesentlighet knyttet til videregående opplæring, tannhelse og samferdsel. Samfunnsutviklerrollen eller rollen som regional utviklingsaktør, er knyttet til regionale utviklingsoppgaver, samordningsansvar gjennom regional planlegging og partnerskapsjobbing gjennom samhandling med andre aktører om felles mål. Fylkeskommunens strategiske mål er derfor både knyttet opp mot oppgaven som tjenesteprodusent og mot oppgaven som regional utviklingsaktør. 7

10 1. Buskerud skal være et attraktivt sted for bosetting og arbeid, der fylkeskommunen bidrar med gode tjenester til befolkningen Å skape attraktive samfunn og gode levekår for befolkningen og besøkende, krever aktiv tilrettelegging i samspill med kommunene, næringsliv og frivillig sektor. Fylkeskommunens innsats rettes særlig gjennom videregående opplæring, utvikling av infrastruktur som fylkesveger og kollektivtransport, kulturtilbud og andre utviklingstiltak. 2. Fylkeskommunen skal stimulere til bærekraftig utvikling av Buskerudsamfunnet Bærekraft betyr å handle ansvarlig i et langsiktig perspektiv. En bærekraftig utvikling skal tilfredsstille befolkningens behov i dag uten at det går på bekostning av fremtidige generasjoners behov. For fylkeskommunens tjenester og utvikling av samfunnet vil en forutsetning om bærekraft, innebære bl.a følgende: Det gis et utdanningstilbud som ivaretar samfunnets kunnskapsbehov på kort og lang sikt. Veg og kollektivtransport utvikles slik at målene om et effektivt transportsystem oppnås samtidig som hensynet til trafikksikkerhet og miljø ivaretas. Innsats innen tannhelse og folkehelse skal bidra til innbyggernes livskvalitet Regionale utviklingstiltak skal legge forutsetninger for "morgendagens" utvikling av buskerudsamfunnet. Investeringer i bygg gjennomføres, og byggene vedlikeholdes i et langsiktig perspektiv. Økonomiforvaltning styres innenfor langsiktige tåleevne. 3. Fylkeskommunen skal være en kompetent og effektiv organisasjon som kjennetegnes av godt arbeidsmiljø og samspill En forutsetning for gode tjenester er at vi som organisasjon er opptatt av å utvikle oss sammen og samhandle i praksis. Våre tjenester preges av høye krav til kompetanse og vi må derfor rekruttere, utvikle og beholde dyktige medarbeidere. 8

11 3. ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER 3.1 Status Buskerud fylkeskommune har de siste årene hatt økonomi til å finansiere pålagte oppgaver og aktiviteter vedtatt av fylkesting og hovedutvalg. Økonomien har gitt handlefrihet til å kunne takle usikkerhet og endringer underveis. Skatteinngangen har vært bedre enn forutsatt de siste årene, og rentenivået har vært svært lavt. Fylkestinget har vært bevisst på å sette av økte inntekter til fond. Realvekst i driftsutgifter og -inntekter Det har vært god realvekst i frie 14,0 % inntekter, særlig i 12,0 % perioden I 10,0 % 2010 fikk fylkeskommunene 8,0 % ansvar for statlige 6,0 % riksveger, noe som 4,0 % medførte betydelig overføringer fra 2,0 % staten. For 2013 er 0,0 % B 2013 det budsjettert med -2,0 % høyere inntekter enn utgifter, men realveksten i driftsutgiftene synes å bli omtrent like høy som inntektene. Det er budsjettert med betydelig bruk av driftsfond. Den underliggende elevveksten er lav, men egne politiske vedtak har krevet budsjettstyrking av utdanningssektoren utover tilsvarende vekst i frie inntekter. Kollektivtransporten har heller ikke vekst i passasjertall, men andre forhold har krevet budsjettstyrking. Fylkeskommunen har følgelig en utfordring med økte kostnader som ikke gir tilsvarende bedring i tjenestetilbudet. Driftsutgifter Driftsinntekter Pr 2. tertial 2013 varslet sektorene om en samlet besparelse på 29,4 mill kr (31 mill kr pr 2 tertial 2012). Budsjett for frie inntekter er i løpet av året hevet med 45,5 mill kr etter siste oppjustering av skatteanslaget i 2. tertialrapport. Samlet ligger det an til et positivt resultat i 2013 som kan bli enda noe høyere enn prognosen, og som bedrer økonomisk handlingsrom i Frigjorte budsjettmidler (PRI 50) I ft-sak 43/13 vedtok fylkestinget en plan for å øke inntekter og redusere kostnader med ca 50 mill kr med virkning fra Fristilte budsjettmidler ble forutsatt anvendt til tjenester innenfor utdanning og samferdsel. Tabellen viser hvilke budsjettområder som bidrar til økte inntekter og reduserte kostnader. 9

12 (mill kr) Endring Meny Vedtak Frie inntekter Økes 5,0 5,0 Sentraladministrasjon Reduseres 7,7 7,7 Utdanning Reduseres 4,7 0,0 Tannhelseforetak Reduseres 0,2 0,2 Utviklingsavdelingen Reduseres 6,9 6,9 Samferdsel Avdeling Reduseres 0,5 0,5 Kollektivtransport Reduseres 14,0 7,0 *) Netto renteutgifter Reduseres 3,0 3,0 Aksjeutbytte Vardar AS Økes 20,0 20,0 Salg av kraft Økes 2,0 2,0 Sum økte inntekter / red kostnader 64,0 52,3 *) Av anbudsbesparelser på 14 mill kr øremerkes 7 mill kr til sikring av skoleskyss for elever I vedtaket ba fylkestinget fylkesrådmannen komme tilbake til nødvendig omstillingsbuffer for å håndtere usikre forhold og evt investeringer som må gjennomføres for å få full effekt av de tiltak som ble omtalt i saken. Endrede forutsetninger og omstillingsbuffer Oversikten over økte inntekter og reduserte kostnader viser en brutto sum på 52,3 mill kr. Da er 7 mill kr allerede avsatt til sikring av barn i skoleskyss ordningen for elever. Anbudsbesparelser i kollektivtrafikken var forutsatt i å gi en kostnadsbesparelse på 14 mill kr i Senere har Buskerud Kollektivtrafikk nedjustert potensialet i 2014 til 10 mill kr. Det er også usikkerhet ved denne prognosen. Fylkesrådmannen har sett nærmere på forutsetningene om å ikke reansette i ledige stillinger i økonomi- og administrasjonsstaben og utviklingsavdelingen. Det vil ikke oppnås full innsparingseffekt fra Fylkesrådmannen foreslår derfor en buffer på 3,25 mill kr knyttet til årsverksinnsparinger i I tillegg anbefales det å sette av 1,75 mill kr til andre tiltak. Til sammen bør en buffer for å håndtere usikkerhet mm i 2014 være på 5 mill kr. I 2015 reduseres bufferen til 3,75 mill kr og 0 fra Bufferen styres av fylkesrådmannen. Behov for buffer (PRI 50) Utviklingsavdelingen Årsverk 1,25 0, Staben Årsverk Annet/investeringer 1, Totalt 5 3, Endrede forutsetninger for anbudsbesparelser og behov for omstillingsbuffer gir følgende beløp til disposisjon for utdanning og samferdsel: 10

13 Reduserte kostnader / økte inntekter 52,3 52,3 52,3 52,3 (ft-sak 43/13) Endrede forutsetninger anbudseffekt -4,0 Behov for omstillingsbuffer -5,0-3,8 Til disposisjon 43,3 48,6 52,3 52,3 Meny for disponible midler Etter samråd med fylkesordfører foreslår fylkesrådmannen å ikke disponere frigjorte midler i budsjettet, men liste opp ulike tiltak innenfor utdanning og samferdsel i faglig prioritert rekkefølge. Fylkestinget må ta stilling til endelig anvendelse av de frigjorte midlene. Fylkesrådmannen har i sitt budsjettforslag i hovedsak lagt opp til å finansiere en videreføring av eksisterende aktiviteter med tillegg der dette har en god begrunnelse; eksempelvis demografi eller politiske vedtak. Se tabell forrige side. Forslag til tiltak: Kollektivtransport Prioritet Diff mellom forv kostnadsvekst og deflator har erfaringsmessig vært ca 1 % 4,5 4,5 4,5 4,5 Handlingsprogram Kollektiv alternativ 1 10,0 10,0 10,0 10,0 Handlingsprogram Kollektiv alternativ 2 20,0 20,0 20,0 20,0 Handlingsprogram Kollektiv alternativ 3 30,0 30,0 30,0 30,0 Se beskrivelse av alternativene under. Kommentarer til tiltak for kollektivtransport I budsjettforslaget for 2014 og handlingsprogram for er det lagt til grunn at tilbudet skal videreføres på samme nivå som i 2013 med enkelte justeringer p.g.a. økte skoleskyssbehov. Buskerud kollektivtrafikk AS (Brakar) har påpekt at kostnadsveksten i rutebilbransjen forventes å bli 1 % høyere enn deflatorjusteringen som legges til grunn i det offentlige. For å unngå sterke takstøkninger og/eller reduserte rutetilbud, er det behov for å legge inn ytterligere 4,5 mill kr pr år i budsjettet og handlingsprogrammet for knyttet til videreføringen av dagens rutetilbud (0- alternativet). Handlingsprogram for kollektivtransport Fylkestinget skal i desember behandle sak om Handlingsprogram for kollektivtransport I kollektivtransportplanen, Areal og Transportplan for Buskerudbyen og Handlingsprogram for kollektivtransport er det satt mål om økt bruk av kollektivtransport, sykkel og gange slik at biltrafikken og miljøulempene fra transport kan reduseres. Handlingsprogrammets alternativ 0 er en videreføring av dagens nivå. Alternativ 1 3 viser hva som trengs av midler for å kunne gjennomføre de mest prekære og virkningsfulle tiltakene for å forbedre kollektivtilbudet. I budsjettforslaget for 2014 er alternativ 0 i handlingsprogram for kollektiv lagt til grunn. I forslaget til handlingsprogram heter det at utviklingsmulighetene blir større dersom man legger til grunn økt finansiering. Nedenfor er det gitt en kort beskrivelse av hva som kan gjennomføres dersom det bevilges mer midler til kollektivtransport. 11

14 Alternativ 1 (+ 10 mill kr) Bedre rutetilbud i Røyken, Hurum og Buskerudbyen fra august Overgang til bestillingstransport i stedet for ordinære rutetilbud der det er mest hensiktsmessig. Bedre informasjon om kollektivtilbud både på viktige holdeplasser og via smart-telefoner og internett. Økt tilskudd for å redusere behovet for å øke takstene. Betaling av bussbillett med mobiltelefon. En rekke utrednings- og planleggingsoppgaver kan starte opp. Alternativ 2 (+ 20 mill kr) Alle tiltak som inngår i alternativ 0 og 1 og i tillegg: Nytt pris og sonesystem i Buskerud. Lengre reiser blir billigere. Kan iverksettes i august 2014 med helårsvirkning fra Starte arbeidet med etablering av kommisjonærnett som kan håndtere forhåndsbetaling. Alternativ 3 (+ 30 mill kr) Alle tiltak som inngår i alternativ 0, 1 og 2 og i tillegg: Utvidet rutetilbud i Ringeriksregionen (fra 2016) samt rom for ytterligere satsing ellers i fylket allerede fra Behov for satsing vil være avhengig av anbefalinger når tiltak er utredet. Fylkesveger Prioritet Ta igjen forfall på veger i henhold til marginalliste handlingsprogram fylkesveger 1 5,0 5,0 5,0 5,0 Tiltak for gående og syklende iht marginalliste handlingsprogram fylkesveger 2 5,0 5,0 5,0 5,0 Kommentarer til tiltak for fylkesveger Forfallet på fylkesvegnettet er på 2 mrd kr, og selv om det er høyt prioritert i handlingsprogram for fylkesveger å ta igjen forfallet, er dette en av de største utfordringene vi har på fylkesvegnettet. En annen stor utfordring er forholdene for gående og syklende. Svært mange høringsuttalelser til handlingsprogram for fylkesvegene etterspør mer midler til og flere gang- og sykkelveg-prosjekter. I pri 50 er det derfor ført opp midler til disse to tiltakstypene. I handlingsprogram for fylkesvegene er det satt opp lister på prosjekter som er foreslått å gjennomføre dersom midlene økes (marginallister). 12

15 Utdanning (prioritet 1-4 gjelder løpende driftskostnader) Prioritet Læring i sammenhengende og fleksible strukturer Samfunnskontrakten allerede økning og øke videre antall læreplasser 1 3,50 4,00 4,50 5,00 Privatisteksamen - økt omfang 2 1,10 1,10 1,10 1,10 Videreføre forsering av fag i vgs for grunnskoleelever 7 0,20 0,20 0,20 0,20 Doble kompetanseløp 10 0,50 1,00 1,00 Alternativ org av opplæringen innenfor fag- og yrkesopplæringen 11 3,00 11,20 11,50 14,00 Innsats for å redusere behov for fagopplæring i skole 12 2,00 3,00 3,00 3,00 Styrking utstyr yrkesfag 16 1,31 1,31 1,31 1,31 Læring som forløser alles potensiale Styrke (+1% poeng) vikarbudsjettet skolene 8 5,00 5,00 5,00 5,00 Redusere omfang sammenslåing av undervisningsgrupper i fellesfag på yrkesfag 9 4,00 4,00 4,00 4,00 Offentliggjøring av skoleresultater FT 13/ ,00 0,10 0,10 0,10 Styrkingstiltak som f eks leksehjelp 24 0,40 0,40 0,40 0,40 Læringsledelse i likeverdige læringsfellesskap Nasjonalt vitensenter for styrkebasert læring 5 0,50 0,00 0,00 0,00 Ledelse for framtiden 15 1,00 1,00 1,00 1,00 Hospitering og lektor II-ordning 16 1,00 1,00 1,00 1,00 Mobbeombud videre etter ,00 1,10 1,10 1,10 Lederutviklings- og ny kompetanseutviklingsstrategi for pedagogisk ansvarlige 18 1,00 2,00 2,00 2,00 Læring for framtida Videreføre og styrke nettverksrådgiverfunksjonen 4 1,20 1,20 1,20 1,20 Nettskolen i Buskerud (adm/ledelse/utvikling), HUU 12/15 6 0,50 1,00 1,00 1,00 Spesialiserte utdanningsprogram og talentklasser, bl a flere forskerlinjer 13 0,45 0,60 0,70 0,90 Strategi for voksnes læring, FT 13/ ,00 2,00 2,00 2,00 Styrke ungt entrepenørskap 20 0,50 0,50 0,50 0,50 Forsering av fag for vgs elever i høyskole/universitet 22 0,20 0,20 0,20 0,20 Internasjonalisering i fag- og yrkesopplæringen 23 0,20 0,30 0,30 0,30 Andre områder Samlokalisering av Fagskolen Tinius Olsen og HiBu på Kongsberg (KKP) Ft 13/50 3 0,00 4,00 4,80 4,80 Etablere tilbud om Fjellfagskole 21 1,50 1,50 Sum tiltak 29,06 47,21 49,41 51,11 Bevilget FT 13/44 for overføres til ,00 0,00 0,00 0,00 Netto tiltak 26,06 47,21 49,41 51,11 IKT-utdanning Vedlikeholdsavtale nytt trådløst nett Nødvendig 0,61 0,61 0,61 0,61 Vedlikeholdskostnad stenging av klasserom Nødvendig 0,10 0,10 0,10 0,10 Web-sense - (web-filter skole) Nødvendig 0,39 0,39 0,39 0,39 Vedlikehold skolebrannmurer Nødvendig 0,12 0,12 0,12 0,12 Fildelingsprogram Nødvendig 0,18 0,08 Kommentarer til tiltak for utdanning Prioritet 1-4 Prioritet 5 Prioritet 6-7 løpende driftsutgifter (1,2 =økninger med virkning fra 2013, 3=ny, 4=prosjekt over i drift) som krever en budsjettmessig inndekning fra PRI 50 midlene, da de ikke er dekket i den ordinære budsjettrammen. følger opp fylkeskommunens satsing på organisasjonsutvikling/ Kunnskapsskolen i Buskerud. følger opp to politisk vedtatte og igangsatte viktige prosjekter/kunnskapsskolen i Buskerud 13

16 Prioritet 8-9 Prioritet og 22 Prioritet 21 Prioritet 23 Prioritet 24 vurderes som nødvendige styrkingstiltak i de videregående skolene for å styrke den daglige opplæringen og dermed påvirke gjennomføringen følger opp Kunnskapsskolen i Buskerud og andre politiske vedtak følger opp fylkestingsvedtak om å vurdere etablering av fjellfagskoletilbud følger opp råd fra yrkesopplæringsnemnd følger opp tidligere vedtak i hovedutvalg for utdanningssektoren Læring i sammenhengende og fleksible strukturer Samfunnskontrakten allerede økning og øke videre antall læreplasser (1) De ordinære tilskuddsutgiftene for 2014 er beregnet å ligge 3,5 mill kr utover budsjettrammen i sektoren. En videre økning av antall lærekontrakter er et sentralt mål. Denne økningen vil generere ytterligere økte utgifter i form av tilskuddsutbetalinger til bedriftene. Med forventning om å innfri hovedintensjonen i Samfunnskontrakten så vil økningen i tilskudd være progressiv de nærmeste årene, i takt med en økning av antall kontrakter. Arbeide med å øke antall læreplasser vil følgelig også kreve ressurser for å gjennomføre aktuelle tiltak. Alternativ org av opplæringen inennfor fag- og yrkesopplæringen (11) Arbeid for å gjøre fag- og yrkesopplæringen mer fleksibel har høy prioritet. Noen av virkemidlene kan være bruk av metoder som vekslingsmodeller og full opplæring i bedrift. Dette vil medføre behov for flere læreplasser, veiledning til ungdom i grunnskole og vgs, ressurser til oppfølging, fleksible muligheter i vgs til å undervise i fellesfag for målgruppa m.m. Utgiftsanslag usikkert. Doble kompetanseløp (10) Det er trykk fra bransjer og gjennom Meld. St. 20 ( ) På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen på å legge til rette for at det er mulig å oppnå fagbrev og studiekompetanse i løpet av 4 år. Dette vil kreve fleksible opplæringsløp med kombinasjon av teori og praksis gjennom en 4 års periode. Dette krever tett samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Utgiftsanslag usikkert. Innsats for å redusere behov for fagopplæring i skole (12) Forskriftsendring gir læreplassøkere rett til fagopplæring i skole dersom søker står uten tilbud om læreplass pr 1. september. Mulige tiltak for å unngå/redusere et tilbud som hverken læreplassøkeren, fylkeskommunen eller bransjene ønsker seg: flere læreplasser, tettere samarbeid mellom skole og næringsliv, videreutvikling og økt trykk på prosjekt til fordypning som metode og fag, forpliktende avtaler mellom bedrift og kandidat tidligere enn i dag, gjennomgang av rutinene i arbeide med formidling. Usikkert utgiftsanslag. Styrking utstyr yrkesfag (16) Investeringsposten på 3,26 mill kr inkl mva foreslås styrket med 1,74 mill kr for å ivareta ytterligere behov for sikkerhetsoppgradering av yrkesfaglige verkstedmaskiner og utstyr. Privatisteksamen - økt omfang (2) Manglende rammedekning for økt løpende driftsutgift. Betydelig økt omfang av privatisteksamener de senere årene, og omfattende mengde nye muntlige eksamener i en stor mengde språkfag. Forsering av fag i vgs for grunnskoleelever (7) Forsering av fag innebærer at elever tar fag på et høyere trinn i utdanningsløpet. Forsering av fag har hittil vært et samarbeidsprosjekt mellom grunnskole og videregående skole. Skoler som deltar i dette er Eiker videregående skole, Drammen videregående skole, Ringerike videregående skole og Gol 14

17 vidaregåande skule (IKT-basert) innenfor fagene matematikk og engelsk. Skal dette videreføres, evt økes i omfang, må midlene økes. Usikkert utgiftsbilde. Læring som forløser alles potensiale Redusere omfang sammenslåing av undervisningsgrupper i fellesfag på yrkesfag (9) De fleste videregående skoler med yrkesfag slår sammen undervisningsgrupper når det er pedagogisk forsvarlig. Det gjelder i enkelte fellesfag som f eks norsk, samfunnsfag, engelsk og kroppsøving. Dette frigjør midler til andre pedagogiske styrkingstiltak og tilpasser aktiviteten til budsjettet. Oversikter for de to siste skoleår viser at om lag 4 mill kr gjelder de tre førstnevnte fag, og mellom 4-5 mill kr gjelder kroppsøving. Det foreslås å styrke opplæringssituasjonen for elevene, bl a for å oppnå enda bedre yrkesretting av fellesfag ved å redusere sammenslåingen av undervisningsgrupper i de teoretiske fellesfagene. Styrke (+1% poeng) vikarbudsjettet skolene (8) Vikarbudsjettene ved de videregående skolene er stramme - 2,8% av det faste lønnsbudsjettet. For å styrke elevenes daglige opplæringssituasjon og redusere omfang "vikarløse" timer, foreslås en styrking av vikarbudsjettet til skolene med i underkant av 1%-poeng. Offentliggjøring av skoleresultater FT 13/52 (14) Årlige utgifter til trykking og distribuering av brosjyre, drift og videreutvikling av elektronisk publiseringsløsning. Styrkingstiltak som f eks leksehjelp (24) Et styrkingstiltak som f eks leksehjelp har tidligere vært finansiert ad hoc fra år til år. Ulike styrkingstiltak som er tenkt gjennomført for lengre tidsperiode, krever finansiering for den aktuelle perioden. Læringsledelse i likeverdige læringsfellesskap Lederutviklings- og ny kompetanseutviklingsstrategi for pedagogisk ansvarlige (18) Kompetanseutviklingstiltak for skoleledere og for pedagogisk ansvarlige både i den videregående opplæringen i skole og i bedrift. Skolering av nye prøvenemndsmedlemmer ved ny oppnevning i perioden, pedagogisk IKT-kompetanse, mv. Usikkert utgiftsanslag. Hospitering og lektor II-ordning (16) Hospitering innebærer at faglærere kan utplasseres i bedrifter og/eller at fagpersoner hentes inn til opplæring i skole. Slik sikrer man en kontinuerlig kompetanseheving og tilpasning til arbeidslivet. Buskerud fylkeskommune mottar statlige prosjektmidler til hospitering, men utdanningsmyndighetene forventer at det settes av ytterligere midler da man ønsker å trappe opp hospiteringsordningen i alle fylker. Lektor II-ordningen innebærer at fagpersoner fra arbeidslivet involveres direkte i undervisningen innen områder hvor skolen/faglæreren ser dette som en mulighet for å øke elevenes læringsutbytte og interesse for faget. Dette gjelder innenfor realfag. Usikkert utgiftsanslag. Mobbeombud videre etter 2014 (17) Mobbeombudet har en prosjektstilling av to års varighet (ut 2014). Eventuell videreføring av stillingen vil kreve en tilføring av midler. 15

18 Ledelse for framtiden (15) Læringsledelse er en viktig kompetanse å videreutvikle og en viktig inngang til arbeidet med kunnskapsskolen. I tillegg ser vi lærlingsledelse som viktig inngang for å lede en undervisning som blir mer og mer digital. Usikkert utgiftsanslag. Nasjonalt vitensenter for styrkebasert læring (5) Innskudd fylkeskommunens andel av aksjekapital i Samarbeidspartner gir tilsvarende innskudd. Vitensenterets videre drift må finansieres av inntekter senteret generer fra kunder. HUU vedtok i januar 2013 at sak om etablering fremmes for fylkestinget og tilrådte at senteret etableres som aksjeselskap. Egen sak fremmes for fylkestinget 13 desember. Læring for framtida Videreføre og styrke nettverksrådgiverfunksjonen (4) Ordningen har vært prosjektfinansiert med statsmidler til nå. Foreslått beløp skal sikre videreføring fra 2014 av eksisterende ordning med nettverksrådgivere samt sørge for en økning fra Nettverksrådgiverne jobber spesielt med overganger mellom skolenivåene, og med flere tiltak direkte. De samarbeider med NAV, arbeidslivet NHO/LO, skoleansvarlige i kommunene m.fl. De koordinerer rådgiverarbeidet mellom skolenivåene og leder prosjekter, som forseringsprosjektet. Det er også tenkt at de skal overta mer av ansvaret innenfor Ny GIV, bl.a. ved å styrke overgangene. Spesialiserte utdanningsprogram og talentklasser, bl a flere forskerlinjer (13) Tre videregående skoler har p.t forskertilbud i dag uten at det er gitt ekstra rammetimer til tilbudet. 5 ekstra rammetimer pr klasse i vg1 gir ,- i merutgift pr klasse, og deretter forutsette at videre spesialisering i vg2/vg3 dekkes gjennom skolens programfagstilbud. Forsering av fag for vgs elever i høyskole/universitet (22) Forsering fra videregående opplæring til høyere utdanning er ennå ikke iverksatt. Det ligger imidlertid føringer for dette i Kunnskapsskolen, og det har allerede vært innledende samtaler med Høgskolen i Buskerud om forsering innenfor realfag/teknologi på Kongsberg og økonomi/samfunnsfag i Hønefoss. Skal dette iverksettes, kreves det midler. Foreslått beløp kun for et mindre volum. Usikkert anslag. Styrke ungt entrepenørskap (20) En av framtidas kompetanser omtalt i Kunnskapsskolen er evne til kreativ og kritisk problemløsning, herunder entreprenørskap, jf også HUU 12/68 der slik ekstra støtte ble gitt for 2013 ved at fylkesutdanningssjef skulle finne dekning innenfor årsbudsjettrammen. En økt støtte for flere år fremover krever tilsvarende rammestyrkning. Nettskolen i Buskerud (adm/ledelse/utvikling) (6) Fylkeskommunen er nå i år to av prosjektperioden for utvikling av Nettskolen Buskerud. Hovedmålsettingen med nettskolen er å kunne tilby et bredt fagtilbud, deriblant opprettholde små/lite søkte fag, og fleksibel tilpassa opplæring med høy kvalitet til elever og voksne uavhengig av bosted og livssituasjon og søkning til faget ved egen skole. Administrering av nettskolen handler i stor grad om å koordinere fagtilbud, inntak av elever og ha kontakt med alle våre videregående skoler. Videre innebærer dette rekruttering og oppfølging av lærere som gir nettbasert opplæring, samt utvikling av nettpedagogikk gjennom bruk av digitale verktøy og læringsressurser. I prosjektperioden har Nettskolen Buskerud en 30% prosjektleder og en prosjektgruppe som bidrar. Underveis i prosjektet må rollen til ledelsen av Nettskolen Buskerud tydeliggjøres slik at vi ved prosjektperiodens utløp har en bærekraftig struktur og organisering av vår nettbaserte opplæring på tvers av skoler. 16

19 Strategi for voksnes læring (19) Strategien for voksnes læring ble vedtatt i fylkestinget i juni Den omtaler bl.a. utvidelse av tilbud for voksne ved også å omfatte voksne uten rett til videregående opplæring. Dette vil kreve økte ressurser. Foreslått beløp er usikkert anslag. Internasjonalisering i fag- og yrkesopplæringen (23) Det arbeides for tiden ikke aktivt fra fylkeskommunen med å tilby utplasseringsbedrifter i utlandet for næringslivet i Buskerud. Imidlertid er vi behjelpelig med å utforme søknader dersom noen av våre lærebedrifter har samarbeidspartnere i andre europeiske land. Midlene er tenkt å være en ressurs slik at vi kan håndtere denne type henvendelser. Andre områder Samlokalisering av Fagskolen Tinius Olsen og HiBu på Kongsberg (KKP) (3) Årlige merutgifter i form av leie i nytt bygg etter inngått avtale ihht ft-sak 13/50. I tillegg vil det påløpe flere uavklarte engangsutgifter, f eks til flytting, og evt noe utstyrsfornyelse. Dette er ikke medtatt da utgiftsomfang ikke er kjent. Etablere tilbud om Fjellfagskole (21) Arbeidet med å utvikle fjellfagskoletilbud er nå kommet så langt at styret for Fagskolen Innlandet har tatt et ansvar for å se på muligheter for å utvikle og etablere et slikt tilbud. Gjennom samarbeid med flere fylkeskommuner, Fjellregionsamarbeidet, Bondelag mm ser vi nå muligheten for at det ved Fagskolen Innlandet kan etableres et enda videre fagskoletilbud innenfor landbruksområdet. Tilbudet vil kunne ha felles moduler innen økonomi og ledelse, med noe ulike fordypninger i faglige retninger, eks planteproduksjon, småfehold, storfehold, grovforproduksjon og næringsutvikling av fjellområdenes naturgrunnlag. For å etablere slikt bredt fagskoletilbud er styret ved Fagskolen Innlandet avhengig av finansielle garantier fra de involverte fylkeskommunene i oppstartfasen, midlene skal sikre etablering og drift av tilbudet de to første årene. Når tilbudet er kommet i gang, vil finansiering av opplæringen kunne komme inn i rammen for fagskoleutdanninger. For å sikre etablering i ulike faglige retninger er ansvar fordelt på involverte fylkeskommuner, Buskerud fylkeskommune har fått tildelt området "fjellfagskole". Økonomisk betyr det en finansiering i oppstartsfasen i 2015 og Usikkert anslag. Bevilget FT 13/44 for overføres til 2014 Fylkestinget bevilget 3 mill kr til tiltak i Kunnskapsskolen for Midlene bør overføres til Utviklingsavdelingen Pri 50 midler er i vedtak foreslått brukt innen utdanning og samferdsel. Med bakgrunn i ft-sak 96/12- Oslofjordfondet og hurk-sak 26/13 om fou- og innovasjonsstrategi for Buskerud, ser fylkesrådmannen behov for en økning i fylkeskommunale midler. Det vises til kap under utviklingsavdelingen. 17

20 3.3 Økonomiske forutsetninger Fylkesrådmannens forslag til budsjett bygger på inntektsforutsetninger i statsbudsjettet (omtalt senere i kapittel 3). Ved siden av skatt og rammetilskudd har Buskerud fylkeskommune store finansinntekter blant annet fra vårt kraftselskap Vardar AS. I tillegg mottar fylkeskommunen spesifikke statstilskudd og andre inntekter som føres direkte på sektorenes regnskaper. Øvrige inntekter; 451; Aksjeutbytte; 14% 72; 2% Kapitalinntekter ; 64; 2% Rammetilskudd ; 1049; 33% Inntektsarter i mill kr og prosent Fylkesskatt; 1496; 48% Figuren viser budsjetterte inntekter i 2014 fordelt på type inntekt. Skatt og rammetilskudd (frie inntekter) utgjør grunnfinansieringen. De frie inntekter blir fordelt mellom fylkeskommunene etter kriterier i inntektssystemet og ved fastsettelse av skattøret. Kapitalinntekter, som renteinntekter og utbytte, kommer i tillegg til skatt og rammetilskudd. Følgelig vil eksempelvis store kraftinntekter utgjøre en stor forskjell for en fylkeskommune. Veksten i frie inntekter for 2014 er ment å delvis dekke økte demografi- og pensjonskostnader. Flere innbyggere gir økte kostnader i undervisning, tannhelse mm. I forslag til statsbudsjett for 2014 får Buskerud fylkeskommune en realvekst på ca 1,8% eller 44,6 mill kr målt ifht nivå pr Revidert nasjonalbudsjett i juni Etter korreksjon av vegbudsjettet i statsbudsjett på -51,8 mill kr, er veksten negativ med -7,2 mill kr. Forventet realvekst i frie inntekter fra 2015 er ikke disponert i budsjettet. Fremtidig realvekst i frie inntekter vil avhenge av regjeringens satsing. Inntektsrammen til Buskerud fylkeskommune gjenspeiler at vi, etter Oslo, er forutsatt å være landets rimeligste fylke å drive tjenesteyting i. Forutsetningen er basert på objektive kriterier i inntektssystemet. Buskerud fylkeskommune har tidvis hatt problemer med å tilpasse utgiftssiden til disse forutsetningene og vært helt avhengig av inntekter som utbytte mm. Frie inntekter kan disponeres fritt til drift, investering eller avsetning til fond/reserve. I fylkesrådmannens budsjettforslag er statlig korreksjon av vegmidler kompensert med høyere låneopptak slik at vekst eksklusiv korreksjon, kan benyttes til å opprettholde tjenestetilbudet samt dekke økte pensjonskostnader. Figuren viser sektorenes bruttobudsjetter i kroner og prosent av totale sektorutgifter for Investeringsprogrammet blir i all hovedsak videreført som tidligere vedtatt. Gjelden øker ifht fjorårets handlingsprogram, særlig etter økt Samferdsel; 668; 23% Utvikling; 238; 8% Andel brutto driftsutgifter i mill kr og prosent Tannhelse; 109; 4% Sentraladmini strasjon; 222; 8% Utdanning; 1617; 57% låneopptak i 2013 for å dekke merforbruk på skoleinvesteringer samt økt låneopptak i for å kompensere for trekk på statlig bevilgning til fylkesveger. 18