Vinterdrift / TS Lillehammer Tiltaks- og tilstandsregistreringer sesongen 2005/2006. SINTEF Teknologi og samfunn. Torgeir Vaa N-06/06 NOTAT

Transkript

1 N-06/06 NOTAT Vinterdrift / TS Lillehammer Tiltaks- og tilstandsregistreringer sesongen 2005/2006 Torgeir Vaa SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og -informatikk Oktober 2006

2

3 NOTAT GJELDER Vinterdrift / TS Lillehammer SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og -informatikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Klæbuveien 153 Telefon: Telefaks: Tiltaks- og tilstandsregistreringer sesongen 2005/2006 GÅR TIL BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE Foretaksregisteret: NO MVA ARKIVKODE GRADERING N-06/06 Åpen ELEKTRONISK ARKIVKODE N-06-06_tiltak_tilstand_05_06.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER Torgeir Vaa 43 + vedlegg Innholdsfortegnelse Sammendrag...iii 1 Innledning Bakgrunn Oppsummering og rapportering av sesongen 2005/ Tiltaks- og tilstandsregistreringer sesongen 2005/ Generelt Omfanget av strø- og brøytetiltak Policy fram til og med sesongen 2004/ Vinterstrategier i Gudbrandsdal distrikt vintersesongen 2005/ Utfyllende kommentarer til standardkravene Driftsopplegg og materiell Standardoppfølging Generelt Daglige rutiner for friksjonsmålinger inklusive fotografering Måling av spor og jevnhet Klimadata Trafikkdata Andre datakilder Driftskostnader Resultater Klimadata Tiltaksregistreringer WinterLogic Opplysninger fra entreprenøren Standardoppfølging...31 Dette notatet inneholder prosjektinformasjon og foreløpige resultater som underlag for endelig prosjektrapport. SINTEF hefter ikke for innholdet, og tar forbehold mot gjengivelse.

4 ii 3.4 Daglige observasjoner av standarden for øvrige prosesser...36 Vedlegg 1: Policy for strøing med salt og sand i Oppland...45 Vedlegg 2: Standardkrav knyttet til gråvegstrategien (benevnt Nesten bar veg i funksjonskontrakt 0504)...47 Vedlegg 3: Bilder fra den daglige standardoppfølgingen...51

5 iii Sammendrag Prosjektet Vinterdrift inngår i 0-visjonsprosjektet Trafikksikkerhet Lillehammer. Det er utarbeidet en forprosjektrapport datert september 2004 som grunnlag for arbeidet med hovedprosjektet. Rapporteringen av sesongen 2005/2006 er delt inn i følgende tema: Erfaringer fra byggherre Erfaringer fra entreprenør Oppfølging nedbørsperioder Erfaringer med Fastsand Evaluering av system for beslutningsstøtte Tiltaks- og tilstandsregistreringer Testing av brøyteutstyr på Raufoss Dette notatet omhandler tiltaks- og tilstandsregistreringer sesongen 2005/2006. Hensikten med å gjennomføre tiltaks- og tilstandsregistreringer har vært å få dokumentert innsatsnivået når det gjelder brøyting og strøing med dagens standard samt å kartlegge standardoppnåelsen på ulike vinterprosesser. Sesongen 2005/2006 ble det foretatt oppfølging både på E6 og Fv 312. Sesongen 2005/2006 var den første vinteren med ny kontrakt i Sør-Gudbrandsdal. Det ble samtidig innført en ny vinterstrategi (grå veg). Hovedforskjellen i forhold til tidligere saltpolicy ligger i at det i den nye standarden er åpnet for preventiv salting, og at det ikke er satt temperaturgrense for salting i forbindelse med snøvær. Det er imidlertid fortsatt krav til at salting bare kan gjennomføres ved bekreftet snøvær. I forhold til en full saltpraksis med bar veg strategi er det i grå veg strategien lempet på kravet til hvor mye av vegbanen som skal være bar innenfor tiltakstida. På E6 skal minst 2/3 av arealet mellom kantlinjene skal være fri for snø og is innen 2 timer etter snøfall, mens hele arealet mellom kantlinjene skal være bart innen 2 timer dersom strategi bar veg hadde vært lagt til grunn. Det er også innført en strategi som er benevnt Vinterveg med aktiv salting hvor det er åpnet for at det kan brukes salt i overgangsperioder hele vinteren hvis det kan gjøre det lettere å tilfredsstille friksjonskravene. I praksis betyr de nye standardkravene fra og med sesongen 2005/2006: E6 Mjøsbrua Vingrom driftes etter strategi Bar veg E6 Vingrom Tretten driftes etter strategi Grå veg E6 Tretten Frya driftes etter strategi Vinterveg med aktiv salting Følgende hovedutstyr ble benyttet på strekningen sesongen 2005/2006: Bil med spreder, frontmontert plog og sideplog Høvel med frontmontert plog og høvelskjær Verken byggherrens stikkprøvekontroll eller entreprenørens egenkontroll ble ansett tilstrekkelig til å dekke behovet for tilstandsdata i forbindelse med standardoppfølgingen, og det ble lagt opp til et system basert på følgende rutiner:

6 iv Friksjonsmålinger i en kombinasjon mellom kontinuerlig måleutstyr samt fotografering i bestemte punkter Daglige observasjoner av tilstanden relatert til standarden for andre vinterprosesser Måling av spor og jevnhet Den daglige oppfølgingen pågikk i perioden 19. november 2005 til 9. april 2006 i faste kontrollpunkt. I kontrollpunktene ble det i tillegg til fotodokumentasjon også målt friksjon samt gjort en vurdering standarden på andre vinterprosesser. Den daglige standardoppfølgingen ble basert på bruk av en måler av typen Sarsys. På Sarsys er målehjulet midtstilt, mens den vanlige plasseringen på etterhengende måler er måling i venstre hjulspor. For å få et bilde av hvordan friksjonen varierer over vegbanen ble det besluttet å måle mellom hjulspor og i venstre hjulspor ved sideforflytning av målebilen. Når det gjelder registreringene med Sarsys er det nødvendig vis en forskyvning i lengderetningen selv om målinger i og mellom spor er angitt med samme måletidspunkt. I tabellen nedenfor er det beregnet gjennomsnittlig innsats/forbruk per kilometer veg per sesong på E6 på strekningen Vingrom Frya sesongene 2003/ /2006 og i neste tabell er strekningen splittet ved Bådstø for se hvordan saltforbruket varierer med saltstrategi sesongen 2005/2006. Brøyteomfang og forbruk av strømidler per kilometer veg på E6 Vingrom - Frya Per km veg 2003/ / /2006 Brøytekilometer 212,4 125,8 178,4 Tonn salt 3,8 4,7 7,2 Tonn sand 6,6 7,8 6,1 Saltforbruk på E6 Vingrom Frya sesongen 2005/2006 Strekning Lengde Total saltmengde Tonn salt per km veg E6 Vingrom Tretten N (Bådstø) 51,2 km 433 tonn 8,5 E6 Tretten N (Bådstø) - Frya 31,3 km 163 tonn 5,2 E6 Vingrom - Frya 82,5 km 596 tonn 7,2 Mens både salt- og sandforbruket var høgere i 2004/2005 sesongen enn vinteren 2003/2004, var det en markant økning i saltforbruket sesongen 2005/2006 i forhold til begge de forutgående sesongene. Selv om en ikke har splittet strekningen tidligere sesonger, tyder Tabell 3.6 på at mesteparten av økningen i saltforbruket har sammenheng med innføringen av grå veg strategien. Til sammenligning er det i tabellen nedenfor satt opp saltforbruk sesongene 2004/2005 og 20025/2006 for strekningen Rv 4 / E6 mellom Einavatn og Vingrom som driftes etter strategi bar veg. Saltforbruk på Rv 4/ E6 Einavatn - Vingrom Lengde Total saltmengde Tonn salt per km veg 2004/ km 1361 tonn 18,6 2005/ km 1378 tonn 18,9

7 v Saltforbruket på E6 innenfor 0-visjonssløyfa ca halvparten av saltmengden som ble benyttet sør for Vingrom. Redusert saltforbruk ut fra miljøhensyn er et av hovedargumentene for en salting lett versjon, og figuren nedenfor illustrerer tydelig forskjellen i saltforbruk ved ulike strategier på den sammenhengende kjøreruten Einavatn - Frya. Det interessante her, og som datamaterialet er for lite til å gi svar på, er hvor store utslag dette gir i standardforskjeller og derav hva konsekvensene er for trafikksikkerhet og framkommelighet. Tonn salt per km sesongen 2005/ ,9 Tonn salt per km sesongen 2005/2006 Tonn ,5 5,2 0 Rv4/E6 Einavatn - Vingrom (bar veg) E6 Vingrom - Tretten N (Bådstø) (grå veg) E6 Tretten N (Bådstø) - Frya (vinterveg m/ aktiv salting) Saltforbruk sesongen 2005/2006 for strekningen med ulike strategier Analysen av friksjonsmålingene som ble utført som ledd i den daglige oppfølgingen viste at det ikke ble observert noe faktisk tilfelle av avvik fra friksjonskravet på E6, og bare ett tilfelle på Fv 312. Dette må sies å være et svært positivt resultat. Det ville imidlertid vært ønskelig med flere stikkprøver for å undersøke om dette er et resultat som er generelt gyldig. Det er påvist avvik mellom målinger med C-my og Sarsys særlig på slapseføre. Dette gjør det vanskelig å bruke Sarsys-målinger til å fastslå hva som har vært det faktiske friksjonsnivået i slike tilfeller, men måleverdiene gir likevel et bilde av eventuelle forskjeller mellom observasjonssteder, og også om det er forskjell på forholdene i spor og mellom spor. I forhold til å vurdere avvik fra standarden vil lave verdier med Sarsys indikere at det er slaps eller ishinner på vegbanen, og dersom det registreres lave verdier etter at tiltakstida er ute, vil dette være et avvik. Sesongen sett under ett var det svært liten forskjell på friksjonen målt i og mellom spor i de ulike observasjonsstedene på E6. På Fv 312 er denne forskjellen større, og der ligger også gjennomsnittlig friksjon naturlig nok betydelig lavere enn på E6. Dette illustrerer at det er vesentlig forskjell på strategi grå veg og strategi vinterveg. En interessant observasjon er at målestedet på 4-feltsvegen ved Hunder skiller seg ut med gjennomsnittlig noe lavere verdier enn på de andre stedene. Dette er noe som burde vært fulgt opp systematisk minst en vinter til for å få verifisert at det er slik, og også se hva som må til av innsats for å løfte friksjonen på 4-feltsvegen på samme nivå som på 2-feltsvegen.

8 vi

9 1 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Prosjektet Vinterdrift inngår i 0-visjonsprosjektet Trafikksikkerhet Lillehammer. Det er utarbeidet en forprosjektrapport datert september 2004 som grunnlag for arbeidet med hovedprosjektet som skal rapporteres i I tillegg til forprosjektrapporten ble det utarbeidet følgende notater fra sesongen 2003/2004: Vinterdrift / TS Lillehammer. Plan for tiltaks- og tilstandsregistrering ettervinteren Revidert Vinterdrift / TS Lillehammer. Resultater fra tiltaks- og tilstandsregistrering ettervinteren Revidert Sesongen 2004/2005 ble det utarbeidet følgende dokumenter: Vinterdrift / TS Lillehammer. Gjennomføringsplan for hovedprosjektet. Datert Vinterdrift / TS Lillehammer. Plan for tiltaks- og tilstandsregistreringer sesongen 2004/2005. Revidert Vinterdrift / TS Lillehammer. Plan for testing av brøyteutstyr og strømetoder sesongen 2004/2005. Revidert Vinterdrift / TS Lillehammer. Tiltaks- og tilstandsregistreringer sesongen 2004/2005. Datert oktober 2005 Vinterdrift / TS Lillehammer. Evaluering av system for beslutningsstøtte sesongen 2004/2005. Datert november 2005 Vinterdrift / TS Lillehammer. Testing av brøyteutstyr og strømetoder sesongen 2004/2005. datert oktober 2005 I Tabell 1.1 er gjengitt viktige milepæler i henhold til planen for gjennomføring av hovedprosjektet. Tabell 1.1: Viktige milepæler Milepæl Dato Beskrivelse 1 1. juli 2004 Avklaringer av strategier, innkjøp av utstyr o.l september 2004 Endelig forprosjektrapport 3 1. oktober 2004 Endelig beslutning om tiltak som skal iverksettes juni 2005 Rapportering etter vinteren 2004/ oktober 2006 Hovedrapportering Vinterdrift / TS Lillehammer

10 2 1.2 Oppsummering og rapportering av sesongen 2005/2006 Rapporteringen av sesongen 2005/2006 er delt inn i tema: Evaluering av system for beslutningsstøtte Tiltaks- og tilstandsregistreringer Oppfølging av snøfall Erfaringer med Fastsand Brøyteforsøk Raufoss Erfaringer fra byggherre Erfaringer fra entreprenør Dette notatet oppsummerer tiltaks- og tilstandsregistreringene sesongen 2005/2006.

11 3 2 Tiltaks- og tilstandsregistreringer sesongen 2005/ Generelt Figur 2.1 på side 4 viser en oversikt over studieområdet i prosjektet. 0-visjonssløyfa på Lillehammer utgjør en total veglengde på ca 32 km bestående av delstrekninger som er satt opp i oversikten i Tabell 2.1: Tabell 2.1: Inndeling av 0-visjonssløyfa i delstrekninger Vegbetegnelse Sted fra-til Lengde (km) Hovedveger E6 Hp 06 Km 0 Hp 09 Km 8,450 Mesna - Tingberg 18,100 E6 Hp 76 Arm av E6 Mesna - Strandtorget 1,373 Lokalveger E6 Hp 56 Km 0-1,1 Strandtorget-Bankgata 1,100 Rv 213 Hp 2 Km 1,40-2,15 Fåberggt N - Smestadmoen 0,750 Fv 312 Hp 02 Km 1,0-10,31 Ensby - Tingberg 9,310 Fv 319 Hp 01 Km 8,50-9,35 Vegmuseet - Øyer grense 0,850 Fv 319 Hp 52 Km 0-0,83 Øyer grense - Granrudmoen 0,830 Totalt utgjør hovedvegene 19,473 km og lokalvegnettet 12,84 km, dvs at lengden på hele 0- visjonssløyfa er i overkant av 32 km. Dette er en reduksjon i lokalvegnettet på ca 9,4 km i forhold til den opprinnelige 0-visjonssløyfa. Bakgrunnen for avkortingen av sløyfa er at en TS revisjon konkluderte med at det ikke var rom i budsjettet for tiltak på den parsellen av Fv 312 som nå er utelatt. Tiltaks- og tilstandsregistreringen som ledd i den daglige oppfølgingen er delt inn i følgende hovedtyper data: Omfanget av strø- og brøytetiltak (inklusive snørydding og høvling) Skiltvask Standardoppfølging Klimadata Trafikkdata Andre datakilder

12 Figur 2.1: Kart over studieområdet 4

13 5 2.2 Omfanget av strø- og brøytetiltak Policy fram til og med sesongen 2004/2005 Statens vegvesen Oppland utarbeidet i 1996 en første utgave av Policy for strøing med sand og salt i Oppland i et notat datert Dette notatet er senere revidert 2 ganger, og siste utgave datert /24 har en ordlyd som er gjengitt i vedlegg 1. E6 fram til Vingrom har ut fra policynotatet en strategi bar veg. Policynotatet åpnet samtidig for en saltpraksis også på veger som har en definert vintervegstrategi, men med noen begrensninger som går fram av pkt 2 og 3 i avsnittet som har overskriften Spesielt om salt. I henhold til pkt 3 kan salting etter 1. november foretas: ved snøfall rundt 0 0 C på riksveger med ÅDT > 1500 (prøveordning) ved regn på frossen veg ved underkjølt regn til fjerning av ishinner og isranker som ikke kan fjernes ved høvling En kan bl a legge merke til at det til og med sesongen 2004/2005 ble satt temperaturbegrensninger i forbindelse med snøfall, og det ikke ble lagt opp til preventiv salting verken i forbindelse med snøfall eller for å forebygge ishinner Vinterstrategier i Gudbrandsdal distrikt vintersesongen 2005/ september 2005 ble den nye kontrakten i Sør-Gudbrandsdal (funksjonskontrakt 0504) startet opp. I vedlegg 2 er gjengitt friksjonskravene i den nye kontrakten. For Strøing (veggrep og friksjon) skal tiltak iverksettes i henhold til regler gjengitt i Figur 2.2: Tiltak Tiltak og tiltaksstid ved forskjellige ÅDT under over 5001 Preventiv salting Iverksettes hvis det forventes friksjon under 0,3 Etter snøfall: Bart i spor innen 6 timer 4 timer 2 timer I overgangsperiodene høst/vår velges standarden for et ÅDT-trinn høyere enn det tabellen tilsier. Aktuelle strategier i distriktet definert av regionen: Når vegen driftes som vinterveg iverksettes og fullføres tiltak i henhold til tabellen nedenfor. Vegkategori Punktstrøing Helstrøing Start ved Fullføres Start ved Fullføres Stam µ < 1,0 t µ < 2,0 t veger 0,30 0,25 Øvrige veger µ < 0,25 1,0 t µ < 0,20 2,0 t µ er friksjonskoeffisient før tiltak iverksettes. Punktstrøing foretas i kurver, bakker, kryss, på busslommer i stigning og på rettstrekninger med uoversiktlige avkjørsler. Definisjon av Bart i spor : Mellom kantlinjene skal minst 2/3 av vegbanen være fri for snø og is. Figur 2.2: Krav til strøing i henhold til gråvegstrategien Nesten bar veg

14 6 Til sammenligning er kravene for strategi bar veg i henhold til Håndbok 111 gjengitt i Figur 2.3. Tiltak iverksettes i henhold til tabellen nedenfor. Tiltak Preventiv salting Etter snøfall: Bar veg innen Tiltak og tiltaksstid ved forskjellige ÅDT under over 5000 Iverksettes Iverksettes Iverksettes hvis det hvis det hvis det forventes forventes forventes friksjon friksjon friksjon under 0,4 under 0,4 under 0,4 6 timer 4 timer 2 timer Når vegen av tekniske grunner ikke kan driftes etter bar veg strategi, kan den i slike perioder driftes etter strategi vinterveg høyeste ÅDT klasse. I overgangsperiodene høst/vår velges standarden for et ÅDT-trinn høyere enn det tabellen tilsier. Det skal strøs dersom friksjonsforholdene hindrer normalt vinterutrustede kjøretøy å komme opp bakker etc. Tiltak iverksettes og fullføres i henhold til tabellen nedenfor: Vegkategori ÅDT Punktstrøing Helstrøing Start ved Fullføres Start ved Fullføres Stamveger µ < 0,30 1,0 t µ < 0,20 2,0 t Øvrige over 1500 µ < 0,25 1,0 t µ < 0,20 2,0 t veger µ < 0,25 2,0 t µ < 0,15 3,0 t µ < 0,20 4,0 t µ < 0,15 4,0 t My er friksjonskoeffisient før tiltak iverksettes. Punktstrøing foretas i kurver, bakker, kryss og rettstrekninger med uoversiktlige avkjørsler. I overgangsperiodene kan det nyttes salt eller saltløsning. Figur 2.3: Krav til strøing i henhold til Håndbok Utfyllende kommentarer til standardkravene I Figur 2.4 er gjengitt utfyllende kommentarer og presiseringer til standardkravene i den nye kontrakten i Sør-Gudbrandsdal.

15 7 G = Grå veg. Krav om bart i sporene. Striper av snø- eller is er akseptabelt mellom sporene. Friksjonskrav etter strategi nesten bar veg. Jfr. Kap. E i funksjonskontrakten (Merknad: er nå justert slik at temperaturgrensen på -3 o C er tatt vekk. Preventiv salting kan gjennomføres ved bekreftet væromslag dvs. ikke kun basert på værprognose som Meteogram). V = Vinterveg. Snø- eller isdekke akseptabelt. Friksjonskrav etter strategi vinterveg. Kan bruke salt i overgangsperiodene høst og vår på nærmere angitt vegnett listet i funksjonskontraktene. Jfr. Hb 111. I tillegg er det definert følgende variant av V: VS= Vinterveg med aktiv salting. Snø-eller isdekke akseptabelt. Friksjonskrav etter strategi vinterveg. Kan bruke salt i overgangsperioder hele vinteren hvis det gjør det lettere å tilfredsstille friksjonskravene. Oppfølging som ved Strategi Vinterveg. (Merknad: Ikke bruk av preventiv salting ved snøfall utenom E6/E136). Vegstrekninger med strategi Grå veg : Kontr akt. nr Veg nr Strekning fra - til Lengde km Nåv. strat Ny strat Figur 2.4: Utfyllende kommentarer til funksjonskontrakten i Sør-Gudbrandsdal Innføres 0504 E 6 Vingrom Tretten N (Bådstø) 51,2 VS G E 6 Arm Mesna Bankplassen 1,1 V G R 255 Storhove x E6 Jorekstad x R 253 1,6 V G 2005 Strategiendringen evalueres etter en sesong som grunnlag for eventuelle justeringer. Vegstrekninger med strategi Vinterveg med aktiv salting : Kontr akt. nr Veg nr Strekning fra - til Lengde km 0504 E 6 Tretten N (Bådstø) Frya x R 27 31,2 VS 0502 E 6 Frya x R 27 Dombås (Utsikten) 85 VS 0502 E 136 Dombås x E 6 Møre og Romsdal gr 61 VS 0502 R 15 Otta x E 6 Lom x R VS 0504 R 213 Hindklev Bankplassen* 6 VS 0504 R 213 Bankplassen - Smestadmoen 2,1 VS Ny strat Hovedforskjellen i forhold til tidligere saltpolicy ligger i at det i den nye standarden er åpnet for preventiv salting, og at det ikke er satt temperaturgrense for salting i forbindelse med snøvær. Det er imidlertid fortsatt krav til at salting bare kan gjennomføres ved bekreftet snøvær. I forhold til en full saltpraksis med bar veg strategi er det i grå veg strategien lempet på kravet til hvor mye av vegbanen som skal være bar innenfor tiltakstida. På E6 skal minst 2/3 av arealet mellom kantlinjene skal være fri for snø og is innen 2 timer etter snøfall, mens hele arealet mellom kantlinjene skal være bart innen 2 timer dersom strategi bar veg hadde vært lagt til grunn. Det er også innført en strategi som er benevnt Vinterveg med aktiv salting hvor det er åpnet for at det kan brukes salt i overgangsperioder hele vinteren hvis det kan gjøre det lettere å tilfredsstille friksjonskravene.

16 8 I praksis betyr de nye standardkravene fra og med sesongen 2005/2006: E6 Mjøsbrua Vingrom driftes etter strategi Bar veg E6 Vingrom Tretten driftes etter strategi Grå veg E6 Tretten Frya driftes etter strategi Vinterveg med aktiv salting Tingberg Mesna Figur 2.5: Kartutsnitt Vingrom - Tretten I henhold til den nye kontrakten skal E6 innenfor hele 0-visjonssløyfa Mesna Tingberg, se Figur 2.5, derved driftes etter strategi Grå veg, og E6 sørover til Vingrom og nordover til Tretten skal ha en ensartet standard Driftsopplegg og materiell I Tabell 2.2 er satt opp en oversikt over brøyte- og strøutstyr på 0-visjonssløyfa sesongen 2005/2006. Tabell 2.2: Oversikt over brøyte- og strøutstyr sesongen 2005/2006 OVERSIKT BRØYTE - OG STRØUTSTYR - VINTERDRIFT NULLVISJON Bil/traktor Diagonalplog Strøapparat Merknad Traktor x x Etterh.strøapparat. Drifter lokalvegen fv 312 Bil x x E6 NIDO-spreder. Drifter normalt E6 Øyer - Vingrom - Bådstø Hjullaster Klappving. Rydding Lilleh. By, kryss og rundkj. Vingrom - Øyer Bil x Sand/saltspreder - Lillehammer, Bil x x Sand/saltspreder-Normalt E6 - Frya - Bådstø - Øyer ved behov Veghøvel Skjær, gummibelagt, vurderer å erstatte frontskjær m/ diagonalplog Bil x x Etterh.strøapparat. Drifter annen rode. Nullvisjon ved behov.

17 9 Følgende hovedutstyr ble benyttet på strekningen sesongen 2005/2006: Bil med spreder, frontmontert plog og sideplog, se Figur 2.6 og Figur 2.7 Høvel med frontmontert plog og høvelskjær, se Figur 2.8 Figur 2.6: Bil med spreder, frontmontert plog og sideplog Figur 2.7: Fastsandenheten

18 10 Figur 2.8: Høvel med frontmontert plog og høvelskjær Driften er organisert med ledelsesvakt med vakttelefon. På bilen er det 3 sjåfører som deler vakten. På høvel er det 2 sjåfører som deler vakt. Sjåføren på bilen diskuterer aktuelle tiltak med ledelsesvakten for kommende døgn. Sjåføren på bilen avgjør når aktuelle tiltak settes i verk; eventuelt etter diskusjon med ledelsesvakt. Høvel blir kalt ut av brøytebilsjåfør. Ved større snøfall kjøres det tandem; høvelen først og bilen etterpå. Ved tandemkjøring må de to enhetene ikke kjøre med for stor avstand. Ved mindre snøfall benyttes kun bilen til brøyting. Ved salting med befukting er varmeaggregatet på Fastsandenheten benyttet slik at varmt vann er brukt som befuktingsvæske. 2.3 Standardoppfølging Generelt Standardoppfølgingen gjennomføres i dag av byggherren i henhold til system for oppfølging av funksjonskontrakten (SOPP). Denne oppfølgingen skjer i form av stikkprøvekontroll. I tillegg foretar entreprenøren egenkontroll. Verken byggherrens stikkprøvekontroll eller entreprenørens egenkontroll ble ansett tilstrekkelig til å dekke behovet for tilstandsdata i forbindelse med standardoppfølgingen, og det ble lagt opp til et system basert på følgende rutiner: Friksjonsmålinger i en kombinasjon mellom kontinuerlig måleutstyr samt fotografering i bestemte punkter Daglige observasjoner av tilstanden relatert til standarden for andre vinterprosesser Måling av spor og jevnhet

19 Daglige rutiner for friksjonsmålinger inklusive fotografering Den daglige oppfølgingen pågikk i perioden 19. november 2005 til 9. april 2006 i faste kontrollpunkt. I kontrollpunktene ble det i tillegg til fotodokumentasjon også målt friksjon samt gjort en vurdering standarden på andre vinterprosesser Sesongen 2005/2006 ble det ble valgt ut 4 punkt på E6 og 2 representative punkt på lokalvegnettet for standardoppfølgingen på 0-visjonssløyfa. Kontrollpunktene ble noe justert til sesongen 2005/2006 i forhold til de to foregående sesongene. Følgende kontrollpunkter ble valgt ut sesongen 2005/2006, se Figur Figur 2.14: E6 Hp 08 Km 2,0 Fåberg E6 Hp 09 Km 2,0 Hunder E6 Hp 09 Km 3,0 Hunderfossen E6 Hp 09 Km 8,0 Jevne Fv 312 Hp 02 Km 0,7 Ensby Fv 312 Hp 02 Km 5,7 Hafjell Figur 2.9: Observasjonspunkt 11, E6, Hp 08 Km 2.0 Fåberg, retning sørover (felt 2)

20 12 Figur 2.10: Observasjonspunkt 12, E6, Hp 09 Km 2.0 Hunder, retning sørover (felt 2) Figur 2.11: Observasjonspunkt 13, E6, Hp 09 Km 3.0 Hunderfosssen, retning sørover (felt 2)

21 13 Figur 2.12: Observasjonspunkt 14, E6, Hp 09 Km 8.0 Jevne, retning sørover (felt 2) Figur 2.13: Observasjonspunkt 31, Fv 312, Hp 02 Km 0.7 Ensby, retning nordover (felt 1)

22 14 Figur 2.14: Observasjonspunkt 41, Fv 312, Hp 02 Km 5.7, retning nordover (felt 1) Standarden på øvrige prosesser er strekningsrelatert, jfr. skjemaet i Figur Byggherren har vært ansvarlig for de daglige målingene. Fylke: Standardoppfølging, sesongen 2005/2006 Dato (dd mm) Føre Felt Nedbør Tidspunkt Strekning/ punkt Lufttemperatur Friksjon i spor Friksjon mellom spor Snødybde Snø/ isssåle Fjerning av- Snø i kryss Fjerning av Snø på skilt Siktrydding i kryss Merknader 1 E6 Mesna - Tingberg 11 E6 hp 08 km 2.0 Fåberg 12 E6 hp 09 km 2,0 Hunder 13 E6 hp 09 km 3,0 Hunderfossen 14 E6 hp 09 km 8,0 Jevne 2 E6 Tingberg - Oddvang 3 Fv 312 Ensby - Tingberg 31 Fv 312 hp 02 km 0,7 Ensby 4 Fv 312 Smestadmoen - Ensby 41 Fv 312 hp 02 km 5,7 Hafjell Nedbør: 1: Oppholds 2: Yr 3: Regn 4: Sludd 5: Snø 6: Tåke Føreforhold: 1 = Tørr bar 2 = Våt bar 3 = Slaps 4 = Løs snø 5 = Hard snø 6 = Is 7 = Rim 8 = Bart i spor 9 = Tynn is Felt 1 Felt 2 Felt 4 Felt 3 Km. retning Figur 2.15: Skjema for standardoppfølging Strekning/punkt: 1 = E6 Mesna Tingberg = sted for friksjonsmåling 2 = E6 Tingberg Oddvang 3 = Fv 312 Ensby - Tingberg 31 = sted for friksjonsmåling 4 = Fv 312 Smestadmoen - Ensby 41 = sted for friksjonsmåling Tilstand i forhold til standardkrav: 1 = OK 2 = Ikke OK, men innenfor tiltakstid 3 = Ikke OK, utenfor tiltakstid (avvik) Rev

23 15 Figur 2.16: Måling med Sarsys friksjonstilhenger Figur 2.17: Entreprenørens målebil med C-my Den daglige standardoppfølgingen ble basert på bruk av en måler av typen Sarsys, se Figur På Sarsys er målehjulet midtstilt, mens den vanlige plasseringen på etterhengende måler er måling i venstre hjulspor. For å få et bilde av hvordan friksjonen varierer over vegbanen ble det besluttet å måle mellom hjulspor og i venstre hjulspor ved sideforflytning av målebilen. Når det gjelder

24 16 registreringene med Sarsys er det nødvendig vis en forskyvning i lengderetningen selv om målinger i og mellom spor er angitt med samme måletidspunkt. Entreprenøren egenkontroll ble foretatt med egen målebil med C-my, se Figur Sammenligninger mellom Sarsys og C-my har vist at Sarsys gir usikre måleverdier på slaps, og en skal derfor være forsiktig med å legge for mye vekt på måleverdier på den føretypen, se for øvrig avsnitt Måling av spor og jevnhet Sporsituasjonen i vegdekket vil virke inn på effektiviteten av det mekaniske ryddeutstyret, og det er derfor nødvendig å ha spordata for bar vegtilstand i vinterperioden som en referanse. Før sesongen 2005/2006 ble det foretatt spormålinger bare på Hp 8 og Hp 10. Det ble ikke foretatt målinger på hele 0-visjonsstrekningen av E6. Dette ble imidlertid gjort i september 2006 slik at en har komplett oversikt over sporsituasjonen ved slutten av vintersesongen. Spormålingene er utført med spormålebilen i Oppland. 2.4 Klimadata Per i dag er det 3 klimastasjoner på strekningen som driftes av Statens vegvesen: Vingnes, Hp 5 km 0,2 Fåberg, Hp 8 km 2,5 Skarsmoen, Hp 10 km 8,2 Alle 3 stasjonene er levert av ScanMatic. Stasjonen på Vingnes gir følgende parametre: Lufttemperatur Vegbanetemperatur Luftfuktighet Nedbør (ja/nei) Vindhastighet Vindretning Stasjonen på Fåberg var ny høsten 2004 og gir følgende parametre: Lufttemperatur Luftfuktighet Vindstyrke Vindretning Nedbørtype (Optic Eye) Mengdemåler for registrering av nedbørsmengde Utstråling Vegbanetemperatur Vegtilstand/frysepunkt/restsalt (Lufft sensor) Vegtilstand (LRSS) Stasjonen på Skarsmoen er satt opp med de samme parametrene som stasjonen på Vingnes med unntak av vindhastighet og vindretning. I tillegg til vegvesenets klimastasjoner har Meteorologisk institutt (met.no ) automatstasjon på Sætherengen som gir relevante data for det aktuelle vegnettet, og som er en del av grunnlaget for å

25 17 beskrive de klimatiske forholdene. Ulempen med denne stasjonen er imidlertid at den ikke registrerer nedbør, og er derfor heller ikke aktuell som beslutningsstøtte. I tillegg til data fra vegvesenets klimastasjoner og met.no s målestasjoner, er meteogrammene gjort tilgjengelig i et arkiv via Værbutikken. Det som er mest relevant for dette prosjektet er 2 dagers meteogrammene for Lillehammer og Øyer. 2.5 Trafikkdata Tabell 2.3 viser en oversikt over tellepunkter på strekningen Lillehammer bru Tingberg. Tabell 2.3: Oversikt over trafikktellepunkter på E6 på strekningen Lillehammer - Fåberg Vegnr Vegident Sted Nivå Tellepkt nr E6 Hp 5 Km 0,262 Lillehammer bru E6 Hp 7 Km 0,350 Sannom E6 Hp 8 Km 2,370 Fåberg stasjon øst E6 Hp 8 Km 4,300 Testpunkt v/ Øyer E6 Hp 8 Km 4,579 Øyer gr. sør (E6) E6 Hp 9 Km 0,700 Ensby nord E6 Hp 9 Km 7,230 Granrudmoen nord Som det framgår av Tabell 2.3 er det to nivå 1 punkter på den delen av E6 som inngår i 0- visjonssløyfa, dvs. med kontinuerlige trafikktellinger. Disse punktene anses tilstrekkelig for å beskrive trafikkmengden og trafikkvariasjonene på E6. Foruten trafikktall fordelt på kjøretøykategorier, gir nivå 1 punktene også hastighetsdata som timegjennomsnitt. I tillegg har en mulighet til å benytte data fra registreringspunkter som er etablert for streknings-atk (Hp 8 km 1,069 og Hp 8 km 3,869). Dvs. at klimastasjonen på Fåberg ligger midt mellom disse punktene. Dette gjør det mulig å knytte føretilstand opp mot hastigheten for enkeltkjøretøy, og dermed også se hvordan spredningen i hastigheter varierer med ulike føreforhold. Slike analyser ble gjort på data fra sesongen 2004/2005, se SINTEF notat N Andre datakilder Andre datakilder utover de som er omtalt foran vil være: Ulykkesdata Forsikringsuhell Informasjon fra politiet Informasjon fra bilredningsselskaper Logg ved VTS og henvendelser fra publikum Dette vil ikke være de primære datakildene for evalueringen av standard og innsatsnivå, men vil kunne være et viktig supplement som delvis er trukket inn i sluttrapporteringen av prosjektet. 2.7 Driftskostnader En viktig føring ved endringer i driftsopplegget har vært at det skal søkes å komme fram til kostnadseffektive løsninger. Innenfor en funksjonskontrakt er entreprenørens kostnader ikke åpen tilgjengelig informasjon. Med de sesongmessige variasjonene som en usikkerhetsfaktor, har en ikke funnet det mulig å beregne hva overgangen fra tidligere saltpolicy i Oppland til strategi Grå veg har medført i endrede kostnader. En indikasjon vil en likevel få ved å se saltforbruket.

26 18 3 Resultater 3.1 Klimadata Figur Figur 3.8 viser månedsoversikter over lufttemperatur, vegbanetemperatur og nedbørsmengder (Tipping Bucket) for perioden oktober 2005 april I forhold til salting hvor det er vanlig å sette -6 0 C som nedre temperaturgrense var det perioder både i desember, januar og februar med temperaturer kaldere enn -6 0 C og nedbør. Dette var bl a tilfelle i følgende perioder: desember desember januar januar februar Dette er perioder som er særlig interessante i forhold til å se hva som er gjort av tiltak og resultatene som ble oppnådd. For nærmere analyser av nedbørsperioder vises det til SINTEF notat N Klimadata fra Fåberg Grader Celsius 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0-2,0-4,0-6,0-8,0 Nedbør (TB) 2004/2005 Nedbør (TB) 2005/2006 Lufttemperatur 2004/2005 Lufttemperatur 2005/2006 Vegbanetemperatur 2004/2005 Vegbanetemperatur 2005/2006 November Desember Januar Februar Mars 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Nebør i mm Figur 3.1: Temperatur og nedbørsdata sesongene 2004/2005 og 2005/2006 I Figur 3.1 er sammenstilt gjennomsnittlige temperaturer og nedbørsmengder per måned sesongene 2004/2005 og 2005/2006. Det framgår klart at det er store sesongmessige variasjoner både i forhold til temperaturer og nedbørsmengder.

27 19 Figur 3.2: Temperatur og nedbørsdata i oktober 2005 Figur 3.3: Temperatur og nedbørsdata i november 2005

28 20 Figur 3.4: Temperatur og nedbørsdata i desember 2005 Figur 3.5: Temperatur og nedbørsdata i januar 2006

29 21 Figur 3.6: Temperatur og nedbørsdata i februar 2006 Figur 3.7: Temperatur og nedbørsdata i mars 2006

30 Figur 3.8: Temperatur og nedbørsdata i april

31 Tiltaksregistreringer WinterLogic Figur 3.9 viser et eksempel på en tur som er registrert i WinterLogic. I tillegg til informasjon om varigheten på turen, gis det opplysninger om sprededata og mengder. Figur 3.9: Eksempel på en tur logget i WinterLogic, turdata Annen informasjon som kan hentes ut er bl a kartpresentasjon, dosering og strøbredder, se Figur Figur De viste skjermbildene skiller ikke på type strømaterialer, så for å få en riktig oversikt over saltings- og sandingstiltak er det nødvendig å gå inn i databasen.

32 24 Figur 3.10: Eksempel på en tur logget i WinterLogic, kartpresentasjon Figur 3.11: Eksempel på en tur logget i WinterLogic, dosering

33 Figur 3.12: Eksempel på en tur logget i WinterLogic, strøbredder 25

34 26 I Tabell 3.1 er listet opp de dagene det er registrert salttiltak i WinterLogic samt angitt gjennomsnittlig dosering for de registrerte tiltakene. Dvs. at tabellen ikke angir akkumulert saltmengde, men gjennomsnitt for tiltakene som er utført de enkelte dagene. Tabell 3.1: Gjennomsnittlig dosering, dager med salttiltak på E6 i henhold til WinterLogic Dag Oktober November Desember Januar Februar Mars April Opplysninger fra entreprenøren Tabell Tabell 3.4 er gjengitt opplysninger fra entreprenøren over saltforbruk, sandforbruk og brøytekilometer sesongen 2005/2006. Tabell 3.2: Forbruk av salt sesongen 2005/2006 Salting. Forbruk av salt på veger med strategi vinterveg (tonn). (Oppgi veglengde med strategi vinterveg som saltes) Veglengde Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Akk Akk Veg: km Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn/km E6 Vingrom - Tretten Nord 51, ,5 Ev 6 Tretten Nord - Frya 31, ,2 Sum stamveg 82, ,2 Alle øvr. Rv ,4 Sum øvrig Rv ,4 G/S-veg ,0 Rv totalt 263, ,5 Alle Fv ,0 Sum Fv ,0 Totalt: 683, ,0

35 27 Tabell 3.3: Forbruk av sand sesongen 2005/2006 Sanding. Totalt sandforbruk i tonn. Veglengde Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Akk Akk km Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn/km Stamveg 82, Øvrig Rv G/S-veg Rv totalt: 263, Fylkesveg Totalt: 683, Tabell 3.4: Brøytekilometer sesongen 2005/2006 Brøytekilometer (for veglengde oppgis total veglengde). Veglengde Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Akk Akk km Km Km Km Km Km Km Km Km Km Frekvens Stamveg 82, Øvrig Rv G/S-veg Totalt 263, Fylkesveg Totalt 683, I Figur Figur 3.15 er denne statistikken framstilt grafisk for sesongene 2003/ /2006. Brøytekilometer per km veg Brøyteomfang på E6 Vingrom - Frya sesongene 2003/2004, 2004/2005 og 2005/2006 Brøyting, 2003/2004 ( km) Brøyting, 2004/2005 ( km) Brøyting, 2005/2006 ( km) 0 Oktober November Desember Januar Februar Mars April Figur 3.13: Brøyteomfang på E6 Vingrom Frya sesongene 2003/ /2006 Som en ser av Figur 3.13 var brøyteomfanget sesongen 2005/2006 ca 50 % høgere enn sesongen før, men klart lavere enn vinteren 2003/2004. Dette gjenspeiler hvor store de sesongmessige variasjonene kan være.

36 28 Forbruk av salt per måned de tre siste sesongene framgår av Figur Med unntak av november og januar var månedsforbruket av saltforbruket høgere i 2005/2006 vinteren enn begge de foregående sesongene. 1,8 1,6 1,4 Forbruk av salt på E6 Vingrom - Frya sesongene 2003/2004, 2004/2005 og 2005/2006 Salt, 2003/2004 (315 tonn) Salt, 2004/2005 (384 tonn) Salt 2005/2006 (596 tonn) Tonn per km 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Oktober November Desember Januar Februar Mars April Figur 3.14: Forbruk av salt på E6 Vingrom Frya sesongene 2003/ /2006 Forbruket av sand, se Figur 3.15, går andre vegen. Totalforbruket av sand var lavere i 2005/2006 sesongen enn i begge av de to forutgående vintrene.

37 29 4,5 4,0 3,5 3,0 Forbruk av sand på E6 Vingrom - Frya sesongene 2003/2004, 2004/2005 og 2005/2006 Sand, 2003/2004 (545 tonn) Sand, 2004/2005 (645 tonn) Sand 2005/2006 (504 tonn) Tonn per km 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Oktober November Desember Januar Februar Mars April Figur 3.15: Forbruk av sand på E6 Vingrom Frya sesongene 2003/ /2006 I Tabell 3.5 er det beregnet gjennomsnittlig innsats/forbruk per kilometer veg per sesong på E6 på strekningen Vingrom Frya sesongene 2003/ /2006 og i Tabell 3.6 er strekningen splittet ved Bådstø for se hvordan saltforbruket varierer med saltstrategi sesongen 2005/2006. Tabell 3.5: Brøyteomfang og forbruk av strømidler per kilometer veg på E6 Vingrom - Frya Per km veg 2003/ / /2006 Brøytekilometer 212,4 125,8 178,4 Tonn salt 3,8 4,7 7,2 Tonn sand 6,6 7,8 6,1 Tabell 3.6: Saltforbruk på E6 Vingrom Frya sesongen 2005/2006 Strekning Lengde Total saltmengde Tonn salt per km veg E6 Vingrom Tretten N (Bådstø) 51,2 km 433 tonn 8,5 E6 Tretten N (Bådstø) - Frya 31,3 km 163 tonn 5,2 E6 Vingrom - Frya 82,5 km 596 tonn 7,2 Mens både salt- og sandforbruket var høgere i 2004/2005 sesongen enn vinteren 2003/2004, var det en markant økning i saltforbruket sesongen 2005/2006 i forhold til begge de forutgående sesongene. Selv om en ikke har splittet strekningen tidligere sesonger, tyder Tabell 3.6 på at mesteparten av økningen har sammenheng med innføringen av grå veg strategien.

38 30 Sandforbruket var lavere i 2005/2006 enn i begge de to forutgående vintrene, noe som er et naturlig resultat av økt salting. Til sammenligning er det i Tabell 3.7 satt opp saltforbruk sesongene 2004/2005 og 20025/2006 for strekningen Rv 4 / E6 mellom Einavatn og Vingrom som driftes etter strategi bar veg. Tabell 3.7: Saltforbruk på Rv 4/ E6 Einavatn - Vingrom Lengde Total saltmengde Tonn salt per km veg 2004/ km 1361 tonn 18,6 2005/ km 1378 tonn 18,9 Ut fra Tabell 3.7 er saltforbruket på E6 innenfor 0-visjonssløyfa ca halvparten av saltmengden som ble benyttet sør for Vingrom. Redusert saltforbruk ut fra miljøhensyn er et av hovedargumentene for en salting lett versjon, og Figur 3.16 illustrerer tydelig forskjellen i saltforbruk ved ulike strategier på den sammenhengende kjøreruten Einavatn - Frya. Det interessante her, og som datamaterialet er for lite til å gi svar på, er hvor store utslag dette gir i standardforskjeller og derav hva konsekvensene er for trafikksikkerhet og framkommelighet. Tonn salt per km sesongen 2005/ ,9 Tonn salt per km sesongen 2005/2006 Tonn ,5 5,2 0 Rv4/E6 Einavatn - Vingrom (bar veg) E6 Vingrom - Tretten N (Bådstø) (grå veg) E6 Tretten N (Bådstø) - Frya (vinterveg m/ aktiv salting) Figur 3.16: Saltforbruk sesongen 2005/2006 for strekningen med ulike strategier

39 Standardoppfølging Standardoppfølgingen er foretatt en gang om dagen i oppfølgingsperioden med unntak av noen få dager som framgår av oversikten nedenfor, dvs. at det er foretatt oppfølging i 124 av 142 dager: November: oppfølging 11 av 12 dager (start 19. november) Desember: oppfølging 25 av 31 dager Januar: oppfølging 27av 31 dager Februar: oppfølging 26 av 28 dager Mars: oppfølging 27 av 20 dager April: oppfølging 8 av 9 dager (avslutning 9. april) Som tidligere nevnt er det erfart at Sarsys kan gi avvikende verdier sammenlignet med målinger med C-my. Dette gjelder særlig på løs snø og slaps. I Figur Figur 3.19 er det gjengitt noen eksempler på hvor store avvikene kan være. Særlig ved målingene 8. februar på slaps og snøføre ga Sarsys vesentlig lavere friksjonsverdier enn samtidige målinger med C-my. Også på tynn is 15. februar ble det registrert avvik mellom de to målemetodene. De påviste avvikene mellom målinger med ulike typer målere, gjør det vanskelig å bruke Sarsysmålinger til å fastslå hva som har vært det faktiske friksjonsnivået i en del tilfeller, men måleverdiene gir likevel et bilde av eventuelle forskjeller mellom observasjonssteder, og også om det er forskjell på forholdene i spor og mellom spor. I forhold til å vurdere avvik fra standarden vil lave verdier med Sarsys indikere at det er slaps eller ishinner på vegbanen, og dersom det registreres lave verdier etter at tiltakstida er ute, vil dette være et avvik. Figur 3.17: E6 v/ Hunder. Friksjon i felt 2: 0,15 m/ Sarsys og 0,32 m/ C-my. Slaps/tynn is, lufttemperatur -1,5 0 C

40 32 Figur 3.18: E6 v/ Jevne. Friksjon i felt 2: 0,25 m/ Sarsys og 0,34 m/ C-my. Slaps/tynn is, lufttemperatur.-2,0 0 C Figur 3.19: Fv312 v/ Ensby. Friksjon i felt 1: 0,14 m/ Sarsys og 0,24 m/ C-my. Løs snø, lufttemperatur -2,5 0 C

41 33 Figur 3.20: E6 v/ Fåberg. Friksjon i felt 2: 0,16 m/ Sarsys og 0,20 m/ C-my. Tynn is, lufttemperatur -3,5 0 C I Figur 3.21 er vist gjennomsnittlig friksjon for de ulike observasjonsstedene basert på samtlige observasjoner. Det er registrert friksjonsverdier alle dager det er gjort observasjoner. I tilfeller med bar veg er det satt inn verdien 0,85 hvis ikke noe annet er angitt. Gjennomsnittlig friksjon ,00 Friksjonskoeffisient 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,72 0,71 0,68 0,64 0,73 0,74 0,72 0,73 Friksjon i spor Friksjon mellom spor 0,53 0,45 0,48 0,20 0,10 0,00 E6 hp 8 km 2 Fåberg E6 hp 9 km 2 Hunder E6 hp 9 km 3 Hunderfossen E6 hp 9 km 8 Jevne Fv312 hp 2 km 0.7 Ensby Fv312 hp 2 km 5.7 Hafjell Figur 3.21: Gjennomsnittlig friksjon i og utenom kjørespor, samtidige målinger

42 34 Sesongen sett under ett var det svært liten forskjell på friksjonen målt i og mellom spor i de ulike observasjonsstedene på E6. På Fv 312 er denne forskjellen større, og der ligger også gjennomsnittlig friksjon naturlig nok betydelig lavere enn på E6. Dette illustrerer at det er vesentlig forskjell på strategi grå veg og strategi vinterveg. En interessant observasjon er at målestedet på 4-feltsvegen ved Hunder skiller seg ut med gjennomsnittlig noe lavere verdier enn på de andre stedene. Dette er noe som burde vært fulgt opp systematisk minst en vinter til for å få verifisert at det er slik, og også se hva som må til av innsats for å løfte friksjonen på 4-feltsvegen på samme nivå som på 2-feltsvegen. For å få en indikasjon på hvor store utslagene kan være er det i Figur 3.22 gjengitt måleverdier fra fire sett med målinger på E6 v/ Hunder som er foretatt på samme tidspunkt. I alle disse tilfellene er friksjonen lavere i felt 1 enn i felt 3 som er det gjennomgående feltet. Forskjellen er til dels svært markert, noe som tydelig illustrerer at det til tider kan være en betydelig standardforskjell mellom feltene i samme kjøreretning. Samtidige målinger i felt 1 og felt 3 v/ Hunder 1,00-6,4 0,90 Friksjon i spor -6,6 friksjonskoeffisient 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 Friksjon mellom spor Lufttemepratur -6,8-7 -7,2-7,4-7,6-7,8 Lufttemperatur 0,10-8 0,00-8,2 Felt 1 Felt 3 Felt 1 Felt 3 Felt 1 Felt 3 Felt 1 Felt 3 Figur 3.22: Samtidige målinger i felt 1 og felt 3 v/ Hunder I Figur 3.23 og Figur 3.24 er vist hvordan målingene med Sarsys fordeler seg på friksjonsintervaller for observasjonsstedene på henholdsvis Fv 312 og E6. Forskjellen mellom Fv 312 og E6 er tydelig også når en grupperer måleverdiene i intervaller. For E6 v/ Hunder, dvs. 4-feltsstrekningen er hele 29 prosent av friksjonsverdiene under 0,40.

43 Prosent Prosent Prosent 35 Observasjonssteder på Fv % Fv312 v/ Ensby Fv 312 v/ Hafjell 75% 50% 38% 44% 25% 17% 13% 11% 10% 6% 6% 11% 10% 7% 15% 11% 3% 0% <0,15 0,20-0,249 0,30-0,349 >0,40 0,15-0,199 0,25-0,299 0,35-0,399 <0,15 0,20-0,249 0,30-0,349 >0,40 0,15-0,199 0,25-0,299 0,35-0,399 Figur 3.23: Målinger med Sarsys på Fv 312, fordeling på friksjonsintervaller, målinger mellom spor Observasjonssteder på E6 100% E6 v/ Fåbe rg E6 v/ Hunder 81% 75% 71% 50% 25% 2% 1% 7% 3% 2% 4% 5% 7% 5% 6% 5% 1% 0% 100% E6 v/ Hunderfossen 84% E6 v/ Jevne 86% 75% 50% 25% 0% 1% 2% 6% 3% 3% 1% <0,15 0,20-0,249 0,30-0,349 >0,40 0,15-0,199 0,25-0,299 0,35-0,399 2% 3% 2% 1% 3% 2% <0,15 0,20-0,249 0,30-0,349 >0,40 0,15-0,199 0,25-0,299 0,35-0,399 Figur 3.24: Målinger med Sarsys på E6, fordeling på friksjonsintervaller, målinger mellom spor

44 Prosent Prosent Daglige observasjoner av standarden for øvrige prosesser Figur Figur 3.29 viser resultatene fra daglige observasjoner av standarden på ulike vinterprosesser. Grunnlaget er det samme som for friksjonsmålingene, dvs. at det er foretatt observasjoner i ca 81 % av registreringsperioden. Det benyttet følgende koder: 1 = OK 2 = Ikke OK, men innenfor tiltakstid 3 = Ikke OK, utenfor tiltakstid (avvik) Snødybde 100% E6 Mesna -Tingberg E6 Tingberg-Oddvang 75% 50% 25% 0% 100% 100% Fv312 Ensby-Tingberg 100% Fv312 Smestadmoen-Ensby 75% 50% 25% 0% 100% OK 100% OK Figur 3.25: Daglige observasjoner av standard i forhold til krav om snødybde (114 av 140 dager) Som det framgår av Figur 3.25 ble det ikke registrert avvik i forhold til kravet om snødybde verken på E6 eller lokalvegnettet.

45 Prosent Prosent % Snø-/issåle E6 Mesna -Tingberg E6 Tingberg-Oddvang 75% 50% 25% 0% 100% 99% 1% Fv312 Ensby-Tingberg 99% 1% Fv312 Smestadmoen-Ensby 75% 50% 25% 0% 100% OK Ikke OK, utenfor tiltakstid 100% OK Ikke OK, ute nfor tiltakstid Figur 3.26: Daglige observasjoner av standard i forhold til krav til snø-/issåle (114 av 140 dager) Figur 3.26 viser at det ble registrert en dag med avvik fra kravet til tykkelsen på snø-/issåle på E6, mens det ikke var avvik på Fv312.

46 38 100% Fjerning av snø i kryss E6 Mesna -Tingberg E6 Tingberg-Oddvang 75% Prosent 50% 25% 0% 100% 100% Fv312 Ensby-Tingberg 100% Fv312 Smestadmoen-Ensby 75% Prosent 50% 25% 0% 100% OK 100% OK Figur 3.27: Daglige observasjoner av standard i forhold til krav til fjerning av snø i vegkryss (114 av 140 dager) Figur 3.27 viser at det verken på E6 eller på lokalvegnettet var avvik i forhold til kravet til fjerning av snø i vegkryss.

47 Prosent Prosent % Fjerning av snø på skilt E6 Mesna -Tingberg E6 Tingberg-Oddvang 75% 50% 25% 0% 100% 98% 2% Fv312 Ensby-Tingberg 98% 2% Fv312 Smestadmoen-Ensby 75% 50% 25% 0% 97% 3% OK Ikke OK, innenfor tiltakstid 97% 3% OK Ikke OK, innenfor tiltakstid Figur 3.28: Daglige observasjoner av standard i forhold til krav til fjerning av snø på skilt (114 av 140 dager) Figur 3.28 viser at heller ikke for kravet til fjerning av snø på skilt ble det registrert avvik sesongen 2005/2006. Dette må sies å være et bra resultat sett i forhold til at det kom relativt store snømengder sist vinter.

48 Prosent Prosent % Siktrydding i kryss E6 Mesna -Tingberg E6 Tingberg-Oddvang 75% 50% 25% 0% 100% 100% Fv312 Ensby-Tingberg 100% Fv312 Smestadmoen-Ensby 75% 50% 25% 0% 100% OK 100% OK Figur 3.29: Daglige observasjoner av standard i forhold til krav til siktrydding i kryss (114 av 140 dager) Som det framgår av Figur 3.29 var det ingen registrerte avvik i forhold til kravet til siktrydding i kryss sesongen 2005/2006 verken på E6 eller på lokalvegnettet. 3.5 Målinger av spor og jevnhet Det ble foretatt spormålinger med Alfred lasermåler 5. september Resultatene fra disse målingene er sammenholdt med historikken tilbake til september 2003, og er gjengitt gjennomsnittlig spordybde per 100 meter for hver parsell i begge retninger, se Figur Figur Det er som en kan se en vesentlig endring i sporsituasjonen fra mars 2005 til september 2006, noe som har sammenheng med at det ble lagt ny asfalt på det aller meste av strekningen Hp 6 Hp 9 høsten 2005.

49 41 30,0 25,0 20,0 Hp 6, Felt ,0 10,0 5,0 0,0 Hp 6/ Hp 7/50 Hp 6/ Hp 6/1900 Hp 6/ Hp 6/1800 Hp 6/ Hp 6/1700 Hp 6/ Hp 6/1600 Hp 6/ Hp 6/1500 Hp 6/ Hp 6/1400 Hp 6/ Hp 6/1300 Hp 6/ Hp 6/1200 Hp 6/ Hp 6/1100 Hp 6/900 - Hp 6/1000 Hp 6/800 - Hp 6/900 Hp 6/700 - Hp 6/800 Hp 6/600 - Hp 6/700 Hp 6/500 - Hp 6/600 Hp 6/400 - Hp 6/500 Hp 6/300 - Hp 6/400 Hp 6/200 - Hp 6/300 Hp 6/100 - Hp 6/200 Hp 6/0 - Hp 6/100 Figur 3.30: Spormålinger, E6 Hp 6 felt 1 30,0 Hp 6, Felt , ,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Hp 6/ Hp 6/1908 Hp 6/ Hp 6/1808 Hp 6/ Hp 6/1708 Hp 6/ Hp 6/1608 Hp 6/ Hp 6/1508 Hp 6/ Hp 6/1408 Hp 6/ Hp 6/1308 Hp 6/ Hp 6/1208 Hp 6/ Hp 6/1108 Hp 6/908 - Hp 6/1008 Hp 6/808 - Hp 6/908 Hp 6/708 - Hp 6/808 Hp 6/608 - Hp 6/708 Hp 6/508 - Hp 6/608 Hp 6/408 - Hp 6/508 Hp 6/308 - Hp 6/408 Hp 6/208 - Hp 6/308 Hp 6/108 - Hp 6/208 Hp 6/8 - Hp 6/108 Hp 5/ Hp 6/8 Figur 3.31: Spormålinger, E6 Hp 6 felt 2

50 42 30,0 25,0 20,0 Hp 7, Felt ,0 10,0 5,0 0,0 Hp 7/ Hp 8/50 Hp 7/ Hp 7/2050 Hp 7/ Hp 7/1950 Hp 7/ Hp 7/1850 Hp 7/ Hp 7/1750 Hp 7/ Hp 7/1650 Hp 7/ Hp 7/1550 Hp 7/ Hp 7/1450 Hp 7/ Hp 7/1350 Hp 7/ Hp 7/1250 Hp 7/ Hp 7/1150 Hp 7/950 - Hp 7/1050 Hp 7/850 - Hp 7/950 Hp 7/750 - Hp 7/850 Hp 7/650 - Hp 7/750 Hp 7/550 - Hp 7/650 Hp 7/450 - Hp 7/550 Hp 7/350 - Hp 7/450 Hp 7/250 - Hp 7/350 Hp 7/150 - Hp 7/250 Hp 7/50 - Hp 7/150 Figur 3.32: Spormålinger, E6 Hp 7 felt 1 Hp 7, Felt 2 30,0 25,0 20, ,0 10,0 5,0 0,0 Hp 7/ Hp 7/2058 Hp 7/ Hp 7/1958 Hp 7/ Hp 7/1858 Hp 7/ Hp 7/1758 Hp 7/ Hp 7/1658 Hp 7/ Hp 7/1558 Hp 7/ Hp 7/1458 Hp 7/ Hp 7/1358 Hp 7/ Hp 7/1258 Hp 7/ Hp 7/1158 Hp 7/958 - Hp 7/1058 Hp 7/858 - Hp 7/958 Hp 7/758 - Hp 7/858 Hp 7/658 - Hp 7/758 Hp 7/558 - Hp 7/658 Hp 7/458 - Hp 7/558 Hp 7/358 - Hp 7/458 Hp 7/258 - Hp 7/358 Hp 7/158 - Hp 7/258 Hp 7/58 - Hp 7/158 Figur 3.33: Spormålinger, E6 Hp 7 felt 2

51 43 35,0 30,0 Hp 8, Felt ,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Hp 8/ Hp 8/5552 Hp 8/ Hp 8/5352 Hp 8/ Hp 8/5152 Hp 8/ Hp 8/4952 Hp 8/ Hp 8/4752 Hp 8/ Hp 8/4552 Hp 8/ Hp 8/4352 Hp 8/ Hp 8/4152 Hp 8/ Hp 8/3952 Hp 8/ Hp 8/3752 Hp 8/ Hp 8/3552 Hp 8/ Hp 8/3352 Hp 8/ Hp 8/3152 Hp 8/ Hp 8/2952 Hp 8/ Hp 8/2752 Hp 8/ Hp 8/2552 Hp 8/ Hp 8/2352 Hp 8/ Hp 8/2152 Hp 8/ Hp 8/1952 Hp 8/ Hp 8/1751 Hp 8/ Hp 8/1551 Hp 8/ Hp 8/1351 Hp 8/ Hp 8/1151 Hp 8/850 - Hp 8/950 Hp 8/650 - Hp 8/750 Hp 8/450 - Hp 8/550 Hp 8/250 - Hp 8/350 Hp 8/50 - Hp 8/150 Figur 3.34: Spormålinger, E6 Hp 8 felt 1 30,0 25,0 Hp 8, Felt ,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Hp 8/ Hp 8/5560 Hp 8/ Hp 8/5360 Hp 8/ Hp 8/5160 Hp 8/ Hp 8/4960 Hp 8/ Hp 8/4760 Hp 8/ Hp 8/4560 Hp 8/ Hp 8/4360 Hp 8/ Hp 8/4160 Hp 8/ Hp 8/3960 Hp 8/ Hp 8/3760 Hp 8/ Hp 8/3560 Hp 8/ Hp 8/3360 Hp 8/ Hp 8/3160 Hp 8/ Hp 8/2960 Hp 8/ Hp 8/2760 Hp 8/ Hp 8/2560 Hp 8/ Hp 8/2360 Hp 8/ Hp 8/2160 Hp 8/ Hp 8/1960 Hp 8/ Hp 8/1759 Hp 8/ Hp 8/1559 Hp 8/ Hp 8/1359 Hp 8/ Hp 8/1159 Hp 8/858 - Hp 8/958 Hp 8/658 - Hp 8/758 Hp 8/458 - Hp 8/558 Hp 8/258 - Hp 8/358 Hp 8/58 - Hp 8/158 Figur 3.35: Spormålinger, E6 Hp 8 felt 2

52 44 35,0 30,0 25,0 Hp 9, Felt ,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Hp 9/ Hp 9/8552 Hp 9/ Hp 9/8252 Hp 9/ Hp 9/7952 Hp 9/ Hp 9/7652 Hp 9/ Hp 9/7352 Hp 9/ Hp 9/7052 Hp 9/ Hp 9/6752 Hp 9/ Hp 9/6452 Hp 9/ Hp 9/6152 Hp 9/ Hp 9/5852 Hp 9/ Hp 9/5552 Hp 9/ Hp 9/5252 Hp 9/ Hp 9/4952 Hp 9/ Hp 9/4652 Hp 9/ Hp 9/4352 Hp 9/ Hp 9/4052 Hp 9/ Hp 9/3752 Hp 9/ Hp 9/3452 Hp 9/ Hp 9/3152 Hp 9/ Hp 9/2852 Hp 9/ Hp 9/2552 Hp 9/ Hp 9/2252 Hp 9/ Hp 9/1952 Hp 9/ Hp 9/1652 Hp 9/ Hp 9/1352 Hp 9/952 - Hp 9/1052 Hp 9/652 - Hp 9/752 Hp 9/352 - Hp 9/452 Hp 9/52 - Hp 9/152 Figur 3.36: Spormålinger, E6 Hp 9 felt 1 35,0 30,0 25,0 20,0 Hp 9, Felt ,0 10,0 5,0 0,0 Hp 9/ Hp 9/8360 Hp 9/ Hp 9/8160 Hp 9/ Hp 9/7960 Hp 9/ Hp 9/7760 Hp 9/ Hp 9/7560 Hp 9/ Hp 9/7360 Hp 9/ Hp 9/7160 Hp 9/ Hp 9/6960 Hp 9/ Hp 9/6760 Hp 9/ Hp 9/6560 Hp 9/ Hp 9/6360 Hp 9/ Hp 9/6160 Hp 9/ Hp 9/5960 Hp 9/ Hp 9/5760 Hp 9/ Hp 9/5560 Hp 9/ Hp 9/5360 Hp 9/ Hp 9/5160 Hp 9/ Hp 9/4960 Hp 9/ Hp 9/4760 Hp 9/ Hp 9/4560 Hp 9/ Hp 9/4360 Hp 9/ Hp 9/4160 Hp 9/ Hp 9/3960 Hp 9/ Hp 9/3760 Hp 9/ Hp 9/3560 Hp 9/ Hp 9/3360 Hp 9/ Hp 9/3160 Hp 9/ Hp 9/2960 Hp 9/ Hp 9/2760 Hp 9/ Hp 9/2560 Hp 9/ Hp 9/2360 Hp 9/ Hp 9/2160 Hp 9/ Hp 9/1960 Hp 9/ Hp 9/1760 Hp 9/ Hp 9/1560 Hp 9/ Hp 9/1360 Hp 9/ Hp 9/1160 Hp 9/860 - Hp 9/960 Hp 9/660 - Hp 9/760 Hp 9/460 - Hp 9/560 Hp 9/260 - Hp 9/360 Hp 9/60 - Hp 9/160 Figur 3.37: Spormålinger, E6 Hp 9 felt 2

53 Vedlegg 1: Policy for strøing med salt og sand i Oppland 45

54 46

55 47 Vedlegg 2: Standardkrav knyttet til gråvegstrategien (benevnt Nesten bar veg i funksjonskontrakt 0504) Snøbrøyting Prosess 91 Ved snøvær skal brøyting settes i gang og fullføres i henhold til tabellen nedenfor Start ved snødybde Ferdig utbrøytet ÅDT innen Tørr snø (cm) Våt snø (cm) Tørr snø (cm) Våt snø (cm) > Under snøvær skal brøytefrekvensen være så stor at kravet til maksimal snømengde overholdes. Under ekstreme værforhold kan kravene fravikes. Ved drivsnø iverksettes tiltak når høyden på snøskavler midt på kjørefeltet er: ÅDT > cm Snø- og isrydding Prosess 92 Mellom kjørefeltene, mellom hjulsporene og på bankettene kan det ligge en sammenhengende snø/is-ranke. Midtranken mellom kjørefeltene skal ikke være over 1,0 meter bred og ingen av rankene skal ett døgn etter snøfall slutt, være over 2 cm høy. Krav til tidspunkt for utførelse av ryddingen etter at vegen er ferdig brøytet er vist i tabellen nedenfor. Oppgaver Rydding i vegkryss innen: Fjerning av snø for sikt, bl.a. foran skilt, innen: Siktrydding i kryss innen: Tiltakskriterier og tiltakstid ved forskjellig ÅDT > døgn 1 døgn 1 døgn 1 døgn 1 døgn 1 døgn 3 døgn 2 døgn 1 døgn Leskurene skal være ryddet før kl eller senest 4 timer etter ferdig gjennombrøyting eller etter nærmere instruks. Issvuller skal fjernes før det kan oppstå fare for trafikantene. Strøing (veggrep og friksjon) Prosess 93 Det skal nyttes salt eller saltløsning i strøtjenesten. Andre kjemiske strømidler kan også nyttes. Ved lavere temperatur skal vegen driftes etter strategi vinterveg.

56 48 Tiltak iverksettes i henhold til tabellen nedenfor. Tiltak Preventiv salting Etter snøfall: Bart i spor innen Tiltak og tiltaksstid ved forskjellige ÅDT under over 5001 Iverksettes hvis det forventes friksjon under 0,3 6 timer 4 timer 2 timer I overgangsperiodene høst/vår velges standarden for et ÅDT-trinn høyere enn det tabellen tilsier. Når vegen driftes som vinterveg iverksettes og fullføres tiltak i henhold til tabellen nedenfor. Vegkategori Punktstrøing Helstrøing Start ved Fullføres Start ved Fullføres Stam µ < 1,0 t µ < 2,0 t veger 0,30 0,25 Øvrige veger µ < 0,25 1,0 t µ < 0,20 2,0 t µ er friksjonskoeffisient før tiltak iverksettes. Punktstrøing foretas i kurver, bakker, kryss, på busslommer i stigning og på rettstrekninger med uoversiktlige avkjørsler. Definisjon av Bart i spor : Mellom kantlilnjene skal minst 2/3 av vegbanen være fri for snø og is. Strekninger hvor denne standarden benyttes skal ved overgang fra saltet veg skiltes med fareskilt nr 116 Glatt kjørebane med underskilt Redusert salting. Ved overgang til vinterveg skiltes tilsvarende med underskilt Slutt på saltet veg. Redusert salting

57 49

58 50 Vedlegg 2:Supplerende spesifikasjoner og krav knyttet til strategien Vinterveg med aktiv salting Salting høst og vår utenom piggdekksesongen skal gjennomføres når forholdene ligger til rette for det på nærmere angitt vegnett i funksjonskontrakten. For øvrig benyttes i hovedsak strøsand til friksjonsforbedring. Under spesielle forhold tillates begrenset bruk av salt gjennom vintersesongen (piggdekksesongen), først og fremst på stamvegnettet: salt kan brukes på rim, underkjølt regn, regn på frossen vegbane og spesielt glatt isføre salt kan brukes ved snøfall rundt 0 C salt kan brukes for å fjerne ishinner og snøranker som ikke kan fjernes ved høvling Salt og strøsand skal brukes slik at ulempene for trafikanter og miljø reduseres mest mulig. Generelt gjelder at dosering og bruk av salt skal være restriktiv, og bli nøye vurdert og fulgt opp. Dette er vesentlig både med hensyn på å minimalisere ulempene for trafikantene, og av miljøhensyn. Begge deler er grunnleggende for å få samfunnets aksept for bruk av salt. Salting ved snøfall rundt 0 C skal ikke iverksettes utfra værvarsel, men kun i forbindelse med bekreftet snøfall. Slik salting bør primært skje når det er varslet mildvær eller stigende temperatur. Snøslaps i vegen skal fjernes raskt og effektivt.

59 Vedlegg 3: Bilder fra den daglige standardoppfølgingen 51

60 L t =0,0 L t =0,0 L t =0,0 L t =0,5 L t =0,5 L t =0,0 µ mellom spor =0,79

61 L t =1,0 L t =1,0 L t =1,0 L t =1,0 L t =1,5 µ i spor =0,29 µ ml spor =0,38 L t =1,5 µ mellom spor =0,45

62 L t =1,0 L t =0,5 L t =0,5 L t =2,0 L t =2,0 Punkt 31, Fv 312 Hp 02 Km 0.7

63 L t =0,0 L t =0,0 L t =0,5 L t =1,0 L t =0,0 L t =0,0

64 L t =0,5 L t =0,5 L t =0,5 L t =0,5 L t =0,5 µ mellom spor =0,11 L t =0,0 µ mellom spor =0,12

65 L t =1,5 L t =2,0 L t =2,0 L t =2,0 L t =1,0 µ i spor =0,12 L t =1,0 µ i spor =0,12 µ mellom spor =

66 L t =-0,5 L t =-0,5 L t =-0,5 L t =0,0 L t =-0,5 µ i spor = µ mellom spor =0,35 L t =-0,5 µ i spor =0,22 µ mellom spor =0,37

67 L t =-4,5 L t =-4,5 L t =-4,5 L t =-4,5 L t =-4,5 µ mellom spor =0,33 L t =-5 µ i spor =0,67 µ mellom spor =0,51

68 L t =-5 L t =-5 L t =-5 L t =-5,5 L t =-5,5 µ mellom spor =0,18 L t =-5,5

69 L t =-9 L t =-9 L t =-9 L t =-9 L t =-9 µ i spor = µ mellom spor =0,29 L t =-9

70 L t =-6,5 L t =-9,0 L t =-9,0 L t =-9,0 L t =-7,5 L t =-8,0

71 L t =-7,5 L t =-7,5 L t =-7,5 L t =-7,5 L t =-7,5 µ mellom spor =0,54 L t =-7,5 µ mellom spor =0,15

72 L t =-4,0 µ i spor =0,32 µ mellom spor =0,35 L t =-4,5 L t =-4,5 µ i spor =0,42 µ mellom spor =0,52 L t =-4,5 µ i spor =0,15 µ mellom spor =0,47 L t =-4,5 µ i spor =0,34 µ mellom spor =0,23 L t =-4,5 µ mellom spor =0,33

73 L t =-2,5 L t =-2,5 L t =-2,5 L t =-2,0 L t =-1,5 µ i spor =0,29 µ mellom spor =0,28 L t =-2,0 µ mellom spor =0,27

74 L t =-2,5 L t =-2,5 L t =-2,5 L t =-2,5 L t =-2,5 µ i spor =0,25 µ mellom spor =0,29 L t =-2,5 µ mellom spor =0,26

75 L t =-1,5 µ i spor =0,62 µ mellom spor =0,39 L t =-1,5 µ mellom spor =0,33 L t =-1,5 µ mellom spor =0,37 L t =-1,5 L t =-1,5 µ i spor =0,21 µ mellom spor =0,15 L t =-1,5 µ mellom spor =0,24

76 L t =-0,5 L t =-0,5 µ mellom spor =0,25 L t =-0,5 L t =-0,5 L t =-0,5 µ i spor =0,17 µ mellom spor =0,21 Punkt 31, Fv 312 Hp 02 Km 0.7

77 L t =-1,0 L t =-1,0 µ mellom spor =0,45 L t =-1,0 L t =-1,0 L t =-1,0 µ i spor =0,19 µ mellom spor =0,19 L t =-1,0 µ mellom spor =0,21

78 L t =-2,0 µ mellom spor =0,42 L t =-2,0 µ i spor =0,51 µ mellom spor =0,22 L t =-2,0 µ mellom spor =0,58 L t =-2,0 L t =-2,0 µ i spor =0,17 µ mellom spor =0,12 L t =-2,0 µ mellom spor =0,14

79 L t =-6,0 L t =-6,0 µ i spor =0,31 µ mellom spor =0,22 L t =-6,0 L t =-5,0 L t =-8,0 µ i spor =0,27 µ mellom spor =0,17 L t =-8,0 µ mellom spor =0,17

80 L t =-7,0 µ i spor =0,64 µ mellom spor =0,69 L t =-7,0 µ i spor =0,28 µ mellom spor =0,19 L t =-7,0 µ i spor =0,67 L t =-7,0 µ i spor =0,44 µ mellom spor =0,62 L t =-6,0 µ i spor =0,21 µ mellom spor =0,20 L t =-6,0 µ mellom spor =0,14

81 L t =-7,0 L t =-7,0 µ i spor =0,48 µ mellom spor =0,26 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0 L t =-7,0 L t =-7,0 L t =-7,0 µ i spor =0,21 µ mellom spor =0,23 L t =-7,0 µ mellom spor =0,17

82 L t =5,0 µ i spor =0,35 µ mellom spor =0,31 L t =5,0 µ mellom spor =0,25 L t =5,0 µ mellom spor =0,49 L t =5,0 L t =5,0 µ i spor =0,25 µ mellom spor =0,29 L t =5,0 µ mellom spor =0,23

83 L t =-3,0 L t =-3,0 L t =-2,5 L t =-2,5 L t =-2,5 µ i spor =0,31 µ mellom spor =0,24 L t =-2,5 µ mellom spor =0,12

84 L t =-2,0 L t =-2,0 L t =-2,0 L t =-3,0 L t =-3,0 µ i spor =0,35 µ mellom spor =0,32 L t =-3,0 µ mellom spor =0,29

85 L t =- L t =- L t =- L t =- L t =- L t =-

86 L t =- L t =- L t =- L t =- L t =- L t =-

87 L t =-7,0 µ i spor =0,42 µ mellom spor =0,5 L t =-8,0 µ i spor =0,31 µ mellom spor =0,23 L t =-8,0 µ i spor =0,35 µ mellom spor =0,33 L t =-8,0 µ i spor =0,4 µ mellom spor =0,17 L t =-7,0 µ i spor =0,2 µ mellom spor =0,18 L t =-7,0 µ mellom spor =0,21 Punkt 41, Fv 312 Hp 02 Km 5.7

88 L t =-8,0 µ i spor =0,18 µ mellom spor =0,29 L t =-8,0 µ i spor =0,17 µ mellom spor =0,26 L t =-8,0 µ i spor =0,16 µ mellom spor =0,19 L t =-8,0 µ i spor =0,16 µ mellom spor =0,24 L t =-8,0 µ i spor =0,23 µ mellom spor =0,24 L t =-8,0 µ mellom spor =0,25

89 L t =-10,5 µ mellom spor =0,65 L t =-10,5 L t =-10,0 L t =-10,0 L t =-10,0 µ i spor =0,28 µ mellom spor =0,28 L t =-10,0 µ mellom spor =0,32 Punkt 31, Fv 312 Hp 02 Km 0.7

90 L t =-3,0 µ i spor =0,18 µ mellom spor =0,22 L t =-3,0 µ i spor =0,2 µ mellom spor =0,25 L t =-3,5 µ i spor =0,15 µ mellom spor =0,2 L t =-3,5 µ i spor =0,16 µ mellom spor =0,19 L t =-3,5 µ i spor =0,18 µ mellom spor =0,17 L t =-3,5 µ mellom spor =0,2

91 L t =-3,5 L t =-7,0 L t =-8,5 µ i spor =0,35 µ mellom spor =0,4 L t =-9,5 µ mellom spor =0,4 L t =-8,0 µ i spor =0,33 µ mellom spor =0,25 L t =-9,0 µ mellom spor =0,25

92 L t =0,0 µ i spor =0,76 µ mellom spor =0,75 L t =0,0 µ i spor =0,69 µ mellom spor =0,72 L t =0,0 L t =-1,0 µ i spor =0,66 µ mellom spor =0,43 L t =-1,0 µ i spor =0,39 µ mellom spor =0,25 L t =-1,0 µ mellom spor =0,34

93 L t =-12,0 L t =-12,0 L t =-12,0 L t =-12,0 L t =-12,0 µ i spor =0,3 µ mellom spor =0,33 L t =-12,0 µ mellom spor =0,31

94 L t =-15,0 L t =-15,0 L t =-14,5 L t =-14,5 L t =-15,0 µ i spor =0,42 µ mellom spor =0,26 L t =-15,0 µ mellom spor =0,45

95 L t =-12,0 L t =-12,0 L t =-11,7 L t =-12,0 L t =-12,0 µ i spor =0,59 µ mellom spor =0,27 L t =-12,0

96 L t =-8,0 µ i spor =0,18 µ mellom spor =0,15 L t =-8,0 µ i spor =0,17 µ mellom spor =0,15 L t =-8,0 µ i spor =0,15 µ mellom spor =0,14 L t =-8,0 µ i spor =0,14 µ mellom spor =0,19 L t =-8,0 µ i spor =0,14 µ mellom spor =0,10 L t =-8,0 µ mellom spor =0,11

97 L t =-5,5 µ i spor =0,21 µ mellom spor =0,23 L t =-5,0 µ i spor =0,2 µ mellom spor =0,18 L t =-5,0 µ i spor =0,18 µ mellom spor =0,2 L t =-5,0 µ i spor =0,2 µ mellom spor =0,18 L t =-5,0 µ i spor =0,21 µ mellom spor =0,10 L t =-5,0

98 L t =-5,0 µ i spor =0,26 µ mellom spor =0,26 L t =-4,5 µ i spor =0,18 µ mellom spor =0,17 L t =-4,5 µ i spor =0,28 µ mellom spor =0,24 L t =-4,5 µ i spor =0,21 µ mellom spor =0,22 L t =-5,0 µ i spor =0,23 µ mellom spor =0,29 L t =-4,5 µ mellom spor =0,27

99 L t =-9,5 µ i spor =0,28 µ mellom spor =0,35 L t =-9,5 µ i spor =0,27 µ mellom spor =0,31 L t =-9,5 µ i spor =0,31 µ mellom spor =0,28 L t =-9,0 µ i spor =0,48 µ mellom spor =0,32 L t =-10,0 µ i spor =0,22 µ mellom spor =0,25 L t =-9,5 µ mellom spor =0,28

100 L t =-10,5 µ i spor =0,34 µ mellom spor =0,24 L t =-10,5 µ i spor =0,26 µ mellom spor =0,26 L t =-10,5 µ i spor =0,62 µ mellom spor =0,54 L t =-10,5 µ i spor =0,46 µ mellom spor =0,33 L t =-10,5 µ i spor =0,34 µ mellom spor =0,29 L t =-10,0 µ mellom spor =0,39

101 L t =-7,0 µ i spor =0,44 µ mellom spor =0,25 L t =-7,0 µ i spor =0,27 µ mellom spor =0,31 L t =-7,0 µ i spor =0,25 µ mellom spor =0,34 L t =-6,5 µ i spor =0,64 µ mellom spor =0,59 L t =-6,5 µ i spor =0,29 µ mellom spor =0,26 L t =-6,5 µ mellom spor =0,33

102 L t =-6,0 µ i spor =0,22 µ mellom spor =0,25 L t =-6,0 µ i spor =0,23 µ mellom spor =0,3 L t =-6,0 µ i spor =0,26 µ mellom spor =0,20 L t =-6,0 µ i spor =0,24 µ mellom spor =0,25 L t =-6,0 µ i spor =0,34 µ mellom spor =0,37 L t =-6,0 µ mellom spor =0,31

103 L t =-12,0 µ i spor =0,48 µ mellom spor =0,22 L t =-12,0 µ i spor =0,33 µ mellom spor =0,23 L t =-12,0 µ i spor =0,27 µ mellom spor =0,25 L t =-12,0 µ i spor =0,77 µ mellom spor =0,52 L t =-13,0 µ i spor =0,32 µ mellom spor =0,30 L t =-13,0 µ mellom spor =0,37

104 L t =-16,0 µ mellom spor =0,59 L t =-16,0 µ i spor =0,44 L t =-16,0 µ i spor =0,60 µ mellom spor =0,66 L t =-16,0 µ i spor =0,66 µ mellom spor =0,74 L t =-16,0 µ i spor =0,37 µ mellom spor =0,21 L t =-15,0 µ mellom spor =0,21

105 L t =-14,0 µ i spor =0,58 µ mellom spor =0,85 L t =-16,0 µ i spor =0,53 L t =-16,0 µ i spor =0,62 µ mellom spor =0,79 L t =-16,0 µ i spor =0,79 µ mellom spor =0,77 L t =-16,0 µ i spor =0,40 µ mellom spor =0,19 L t =-16,0 µ mellom spor =0,32

106 L t =-12,0 L t =-12,0 L t =-12,0 L t =-12,0 L t =-12,0 L t =-12,0

107 L t =-1,0 µ i spor =0,26 µ mellom spor =0,30 L t =-1,0 µ i spor =0,29 µ mellom spor =0,29 L t =-1,0 µ i spor =0,23 µ mellom spor =0,32 L t =-0,5 µ i spor =0,23 µ mellom spor =0,30 L t =-0,5 µ i spor =0,17 µ mellom spor =0,14 L t =0,5 µ mellom spor =0,32

108 L t =4,5 L t =4,5 L t =4,5 L t =4,5 L t =4,5 µ i spor =0,41 µ mellom spor =0,41 L t =4,5 µ mellom spor =0,40

109 L t =-4,5 µ i spor =0,48 µ mellom spor =0,40 L t =-4,5 µ i spor =0,18 µ mellom spor =0,30 L t =-4,5 µ i spor =0,41 µ mellom spor =0,53 L t =-4,5 µ i spor =0,36 µ mellom spor =0,39 L t =-4,5 µ i spor =0,37 µ mellom spor =0,49 L t =-4,5 µ mellom spor =0,53

110 L t =1,0 L t =1,0 L t =1,0 µ mellom spor =0,42 L t =1,0 µ i spor =0,42 µ mellom spor =0,55 L t =1,0 µ i spor =0,35 µ mellom spor =0,38 L t =1,0 µ mellom spor =0,33

111 L t =1,5 L t =1,5 L t =1,5 L t =1,5 L t =1,5 µ i spor =0,57 µ mellom spor =0,39 L t =1,5 µ mellom spor =0,23

112 L t =1,0 L t =1,0 L t =1,0 L t =1,0 L t =1,0 µ i spor =0,49 µ mellom spor =0,41 L t =1,0 µ mellom spor =0,26

113 L t =-1,5 L t =-1,5 L t =-1,5 L t =-1,5 L t =-1,5 µ i spor =0,32 µ mellom spor =0,37 L t =-1,5 µ mellom spor =0,46

114 L t =-3,0 L t =-3,0 L t =-3,0 L t =-3,0 L t =-3,0 µ i spor =0,33 µ mellom spor =0,38 L t =-3,0 µ mellom spor =0,48

115 L t =-4,5 µ i spor =0,49 µ mellom spor =0,38 L t =-4,5 µ i spor =0,61 µ mellom spor =0,43 L t =-4,5 µ i spor =0,65 µ mellom spor =0,55 L t =-4,5 µ i spor =0,63 µ mellom spor =0,63 L t =-4,5 µ i spor =0,16 µ mellom spor =0,14 L t =-4,5 µ mellom spor =0,14

116 L t =-9,0 µ i spor =0,14 µ mellom spor =0,13 L t =-9,0 µ i spor =0,15 µ mellom spor =0,12 L t =-9,0 µ i spor =0,23 µ mellom spor =0,20 L t =-9,0 µ i spor =0,25 µ mellom spor =0,12 L t =-9,0 µ i spor =0,11 µ mellom spor =0,10 L t =-9,0 µ mellom spor =0,10

117 L t =10,0 µ i spor =0,13 µ mellom spor =0,22 L t =-10,0 µ i spor =0,22 µ mellom spor =0,20 L t =-10,0 µ i spor =0,16 µ mellom spor =0,22 L t =-10,0 µ i spor =0,34 µ mellom spor =0,49 L t =-10,0 µ i spor =0,13 µ mellom spor =0,12 L t =-10,0 µ mellom spor =0,15

118 L t =-0,5 L t =-0,5 L t =-1,0 L t =-1,5 L t =-3,5 µ i spor =0,34 µ mellom spor =0,32 L t =-2,0 µ mellom spor =0,29

119 L t =-5,0 µ i spor =0,42 µ mellom spor =0,63 L t =-6,0 µ i spor =0,21 µ mellom spor =0,51 L t =-7,0 µ i spor =0,61 µ mellom spor =0,90 L t =-8,0 µ i spor =0,83 µ mellom spor =0,76 L t =-6,0 µ i spor =0,32 µ mellom spor =0,32 L t =-7,0 µ mellom spor =0,29

120 L t =-5,0 µ i spor =0,48 µ mellom spor =0,62 L t =-5,0 µ i spor =0,45 µ mellom spor =0,49 L t =-5,0 µ i spor =0,64 µ mellom spor =0,86 L t =-5,0 µ i spor =0,78 µ mellom spor =0,79 L t =-6,0 µ i spor =0,37 µ mellom spor =0,30 L t =-6,0 µ mellom spor =0,29

121 L t =-3,0 µ i spor =0,40 µ mellom spor =0,54 L t =-4,5 µ i spor =0,23 µ mellom spor =0,53 L t =-4,5 µ i spor =0,31 µ mellom spor =0,52 L t =-5,5 µ i spor =0,78 µ mellom spor =0,63 L t =-4,5 µ i spor =0,32 µ mellom spor =0,25 L t =-4,5 µ mellom spor =0,26

122 L t =-1,0 L t =-2,5 L t =-2,5 L t =-3,0 L t =-3,0 µ i spor =0,29 µ mellom spor =0,27 L t =-2,0 µ mellom spor =0,28

123 L t =-3,0 L t =-4,0 µ i spor =0,24 L t =-4,0 µ i spor =0,48 µ mellom spor =0,43 L t =-4,5 L t =-3,5 µ i spor =0,28 µ mellom spor =0,24 L t =-4,0 µ mellom spor =0,32

124 L t =-2,0 L t =-3,0 L t =-3,0 L t =-3,0 L t =-3,5 µ mellom spor =0,27 L t =-3,5 µ mellom spor =0,36

125 L t =-5,0 L t =-5,0 L t =-7,0 L t =-8,0 L t =-4,0 µ i spor =0,33 µ mellom spor =0,33 L t =-5,0 µ mellom spor =0,32

126 L t =-8,5 µ i spor =0,12 µ mellom spor =0,20 L t =-8,5 µ i spor =0,1 µ mellom spor =0,07 L t =-8,5 µ i spor =0,23 µ mellom spor =0,29 L t =-8,5 µ i spor =0,18 µ mellom spor =0,20 L t =-9,0 µ i spor =0,32 µ mellom spor =0,18 L t =-9,0 µ mellom spor =0,19

127 L t =-8,5 µ i spor =0,11 µ mellom spor =0,24 L t =-8,0 µ i spor =0,09 µ mellom spor =0,08 L t =-8,0 µ i spor =0,10 µ mellom spor =0,29 L t =-8,0 µ i spor =0,13 µ mellom spor =0,12 L t =-8,5 µ i spor =0,12 µ mellom spor =0,12 L t =-8,5 µ mellom spor =0,41

128 L t =-8,0 µ i spor =0,51 µ mellom spor =0,78 L t =-7,5 µ i spor =0,21 µ mellom spor =0,16 L t =-7,5 L t =-7,0 µ mellom spor =0,42 L t =-7,0 µ i spor =0,4 L t =-7,5 µ mellom spor =0,19

129 L t =-5,5 L t =-5,5 µ i spor =0,73 L t =-5,5 L t =-5,5 L t =-6,0 µ i spor =0,57 µ mellom spor =0,23 L t =-6,0 µ mellom spor =0,48

130 L t =-1,5 µ i spor =0,20 µ mellom spor =0,12 L t =-1,5 µ i spor =0,15 µ mellom spor =0,14 L t =-1,5 µ i spor =0,18 µ mellom spor =0,16 L t =-2,0 µ i spor =0,25 µ mellom spor =0,12 L t =-2,5 µ i spor =0,14 µ mellom spor =0,13 L t =-2,5

131 L t =-0,5 L t =-0,5 µ i spor =0,44 L t =-0,5 L t =-0,5 L t =-0,5 µ i spor =0,22 µ mellom spor =0,16 L t =-1,5 µ mellom spor =0,17

132 L t =-4,5 L t =-5,5 µ mellom spor =0,64 L t =-5,5 L t =-8,5 L t =-5,5 µ i spor =0,37 µ mellom spor =0,18 L t =-6,5 µ mellom spor =0,19

133 L t =-7,0 L t =-7,0 µ mellom spor =0,61 L t =-7,0 L t =-8,5 L t =-7,5 µ mellom spor =0,22 L t =-8,0 µ mellom spor =0,19

134 L t =- L t =- L t =- L t =- L t =- L t =-

135 L t =-3,5 L t =-3,5 L t =-3,5 L t =-5,5 L t =-5,5 µ mellom spor =0,28 L t =-5,5 µ mellom spor =0,27

136 L t =-8,0 L t =-8,0 L t =-8,0 L t =-7,5 µ i spor =1,0 µ mellom spor =1,0 L t =-9,5 µ mellom spor =0,29 L t =-9,0 µ mellom spor =0,29

137 L t =-3,5 µ i spor =0,16 µ mellom spor =0,24 L t =-3,0 µ i spor =0,15 µ mellom spor =0,15 L t =-2,5 µ mellom spor =0,23 L t =-2,0 L t =-3,5 µ i spor =0,30 µ mellom spor =0,21 L t =-3,0 µ mellom spor =0,27

138 L t =-1,5 µ mellom spor =0,39 L t =-1,5 µ mellom spor =0,09 L t =-1,5 L t =-1,5 µ i spor =0,45 µ mellom spor =0,44 L t =-1,5 µ i spor =0,12 µ mellom spor =0,09 L t =-1,5 µ mellom spor =0,10

139 L t =-4,0 µ i spor =0,28 µ mellom spor =0,12 L t =-4,0 L t =-4,0 L t =-4,0 L t =-4,5 µ i spor =0,17 µ mellom spor =0,12 L t =-4,5 µ mellom spor =0,12

140 L t =-5,5 µ i spor =0,92 µ mellom spor =0,58 L t =-5,5 µ mellom spor =0,34 L t =-5,5 L t =-5,5 L t =-6,0 µ i spor =0,18 µ mellom spor =0,12 L t =-6,0 µ mellom spor =0,12

141 L t =-5,5 L t =-6,0 µ mellom spor =0,18 L t =-6,0 L t =-8,0 L t =-6,0 µ mellom spor =0,13 L t =-6,5 µ mellom spor =0,15

142 L t =-4,0 L t =-4,0 L t =-4,0 L t =-5,5 L t =-7,0 µ mellom spor =0,17 L t =-7,0 µ mellom spor =0,20

143 L t =0,0 L t =0,0 L t =0,0 L t =-0,5 L t =- µ mellom spor =0,20 L t =-2 µ mellom spor =0,28

144 L t =-1,0 L t =-2,0 L t =- L t =-2,0 L t =- L t =-2,0 µ mellom spor =0,34 Punkt 41, Fv 312 Hp 02 Km 5.7

145 L t =4,0 L t =4,0 L t =4,0 L t =4,0 L t =3,0 L t =3,0

146 L t =3,0 L t =3,0 L t =3,0 L t =1,5 L t =1,5 L t =1,5

147 L t =0,5 L t =0,0 L t =0,0 L t =0,0 L t =-0,5 L t =-0,5

148 L t =-2,5 L t =-3,0 L t =-3,0 L t =-3,0 L t =-3,5 L t =-3,5

149 L t =-4,0 L t =-4,0 L t =-4,0 L t =-4,5 L t =-4,5 L t =-4,5

150 L t =-5,0 L t =-5,5 L t =-5,5 L t =-6,5 L t =-5,0 L t =-6,0

151 L t =-3,5 L t =-2,0 µ mellom spor =0,3 L t =-3,0 L t =-3,5 L t =-4,0 µ mellom spor =0,59 L t =-3,5

152 L t =-5,0 L t =-5,0 L t =-5,0 L t =-5,0 L t =-6,0 L t =-6,0

153 L t =-7,0 L t =-7,0 L t =-7,0 L t =-7,0 L t =-7,0 L t =-7,5

154 L t =-9,0 L t =-9,0 L t =-9,0 L t =-9,0 L t =-10,0 L t =-10,0

155 L t =-7,0 L t =-7,0 L t =-7,0 L t =-6,0 L t =-4,5 L t =-5,0

156 L t =-3,0 L t =-3,0 L t =-4,5 L t =-4,5 L t =-4,5 L t =-5,5

157 L t =-5,0 L t =-4,5 L t =-4,5 L t =-4,5 L t =-5,0 L t =-5,5

158 L t =-7,0 L t =-7,0 µ i spor =0,76 L t =-7,0 L t =-7,0 L t =-7,0 µ mellom spor =0,25 L t =-7,0 µ mellom spor =0,58

159 L t =-6,0 L t =-6,0 L t =-6,5 L t =-7,0 L t =-7,0 µ mellom spor =0,49 L t =-7,5

160 L t =-4,5 L t =-4,0 L t =-4,0 L t =-4,5 L t =-5,0 L t =-4,5

161 L t =1,0 L t =0,5 L t =0,5 L t =0,5 L t =-0,5 L t =0

162 L t =-2,0 L t =-2,0 L t =-2,0 L t =-3,5 L t =-4,0 L t =-4,0

163 L t =-2,5 L t =-2,5 L t =-3,0 L t =-3,5 L t =-4,0 L t =-4,0

164 L t =1,5 L t =1,0 L t =0,5 L t =0,5 L t =-0,5 L t =-0,5

165 L t =3,0 L t =2,5 µ i spor1 =- L t =2,5 L t =2,0 L t =1,5 L t =1,0

166 L t =4,5 L t =4,5 L t =4,5 L t =4,0 L t =2,5 L t =2,5

167 L t =3,0 L t =3,0 L t =3,0 L t =3,0 L t =4,0 L t =3,0

168 L t =-0,5 L t =-1,0 L t =-1,0 L t =-2,5 L t =-1,5 L t =-2,5

169 L t =2,0 L t =0,5 L t =0,5 L t =-0,5 L t =-0,5 L t =-0,5

170 L t =0,5 L t =1,0 L t =1,0 L t =0,5 L t =1,5 L t =1,0

171 L t =-1,0 L t =-0,5 L t =0,0 L t =0,0 L t =-0,5 L t =-2,0

172 L t =0,0 L t =-0,5 L t =-0,5 L t =-1,0 L t =-1,0 µ mellom spor =0,25 L t =-1,0 µ mellom spor =0,24

173 L t =1,5 L t =1,5 L t =1,5 L t =0,5 L t =1,0 L t =1,0

174 L t =2,0 L t =2,0 L t =2,0 L t =2,0 L t =1,0 L t =1,5

175 L t =2,5 L t =2,5 L t =2,5 L t =2,0 L t =2,0 L t =2,5

176 L t =0,0 L t =0,0 L t =0,0 L t =0,0 L t =0,0 L t =0,0

177 L t =4,0 L t =5,0 L t =5,0 L t =5,0 L t =4,5 L t =5,0

178 L t =3,5 L t =3,5 L t =3,5 L t =3,5 L t =3,0 L t =3,5

179 L t =2,5 L t =3,0 L t =3,0 L t =1,5 L t =2,5 L t =1,2

180 L t =4,0 L t =2,5 L t =2,5 L t =2,5 L t =2,5 L t =2,0

181 L t =4,0 L t =4,0 L t =4,5 L t =4,0 L t =3,5 L t =1,0

182 L t =4,5 L t =4,5 L t =4,5 L t =5,5 L t =0,5 L t =0,5

183 L t =4,0 L t =4,0 L t =4,0 L t =4,0 L t =- L t =-

184 L t =0,5 L t =1,0 L t =1,5 L t =3,0 L t =1,5 L t =2,0