FORVALTNINGSREVISJON AV IKT OG BRUKERDIALOG ROGALAND FYLKESKOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORVALTNINGSREVISJON AV IKT OG BRUKERDIALOG ROGALAND FYLKESKOMMUNE"

Transkript

1 FORVALTNINGSREVISJON AV IKT OG BRUKERDIALOG ROGALAND FYLKESKOMMUNE MARS 2011

2 Forsidefoto: Stock Exchng

3 INNHOLD Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen og utførende fagfolk i administrasjon. Rapporten er et offentlig dokument og skal være tilgjengelig også for media og andre interesserte. Behovene varierer, men her er en leserveiledning med to nivåer for hvor dypt rapporten kan behandles: 1. Innholdsfortegnelsen, sammendraget og rådmannens kommentarer 2. Hovedrapporten med innledning, fakta og vurderinger, samt vedlegg Innhold... 3 Sammendrag... 4 Rådmannens kommentar... 7 Rapporten Innledning Formål og problemstillinger Revisjonskriterier og metode IKT-organisasjon og ressurser Rogaland fylkeskommunes strategiplaner Organisering Ressursbruk Samhandling med innbyggerne Kvalitetsvurderingen av offentlige nettsteder Tilgjengelighet og åpenhet Dialog Selvbetjening Dialog og deltakelse på politisk nivå Anbefalinger og muligheter for videreutvikling Vedlegg IKT og brukerdialog Stavanger kommune

4 SAMMENDRAG Fylkeskommunens oppgaver og brukere Fylkeskommunen har ulike ansvarsområder: Videregående opplæring, tannhelse, kulturminnevern, regional planlegging, samferdsel/ kollektivtransport, næringsutvikling og folkehelse. Brukerne av fylkeskommunens IKT-løsninger er således mange: Brukere av fylkeskommunens tjenester Innbyggere på jakt etter informasjon Ansatte og tillitsvalgte Andre offentlige virksomheter Media Politikere Næringsliv Organisasjoner Interessegrupper Internasjonale forbindelser Prosjektet inkluderer ikke den digitale skole, som er behandlet i eget prosjekt, eller foretakene. De ansattes bruk av eksterne eller interne nettsider er heller ikke behandlet i rapporten. Ny IKT-strategi Forslag til ny IKT-strategi, med tilhørende handlingsplan, vil bli behandlet i administrasjonsutvalget Her heter det at Rogaland fylkeskommune skal være blant de fremste i Norge på innbyggerdialog og digitale tjenester. Den nye strategien poengterer at behovet skal være styrende ved anskaffelse av ny teknologi. Dersom ny teknologi kan gi en effektiviseringsgevinst for fylkeskommunen, skal denne teknologien tas i bruk. Nytt publiseringsverktøy Fylkeskommunen arbeider for å få på plass et nytt publiseringsverktøy for nettstedet og intranettet (Minside.no). Med et nytt publiseringsverktøy er målet å lage nye nettsider. De videregående skolene vil få en mal for utvikling av egne nettsider. Målsettingen er å ha klar en kravspesifikasjon til gjennomføring av anbudsrunde i mars Ny organisering Med nytt publiseringsverktøy ønsker kommunikasjonsavdelingen å overføre ansvaret for oppdatering av innholdet på nettsidene til den enkelte seksjon. Dagens løsning IKT og brukerdialog Rogaland fylkeskommune

5 krever en viss teknisk kompetanse, noe som gjør det vanskelig å legge dette ansvaret på seksjonsnivå. Den nye nettløsningen vil kunne brukes av personer som ikke har spesiell IKT-teknisk kompetanse. Både oppdatering og innholdsproduksjon kan dermed desentraliseres. Etter revisjonens oppfatning, skaper en slik desentralisering behov for å klare føringer og retningslinjer, samt en oversikt over hvem som har tilgang til å publisere på nettsidene. Ressursbruk I mai 2008 ble arkivtjenestene innlemmet i IT-avdelingen, og avdelingen skiftet navn til IKT- og arkivseksjonen. Utviklingen har gått fra desentraliserte og unike løsninger på skolene og tannhelseklinikkene, til felles, sentraliserte løsninger driftet av IKT- og arkivseksjonen. I takt med denne utviklingen har seksjonen fått flere oppgaver og ansvar for flere lisenser. Samtidig er IKT-budsjettet i perioden 2006 til 2010 redusert med rundt to millioner kroner (hvis en ser bort fra lønnskostnader). Fylkesrådmannen har styrket kompetansen på webutvikling med ny stillingshjemmel i kommunikasjonsavdelingen: nettredaktør. Styrkingen er et tiltak i handlingsprogrammet for Kommunikasjonsstrategi og bygger opp under fylkesrådmannens satsing på webutvikling. Kommunikasjonsavdelingens utgifter til eksterne konsulenter har gått ned etter ansettelse av nettredaktøren, som har både teknisk og kommunikasjonsfaglig kompetanse. Kvalitetsvurderingen av offentlige nettsteder Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) arbeider med å øke kvaliteten på kommunale og statlige nettsteder. En sentral del av dette arbeidet er den årlige kvalitetsvurderingen av nær 700 statlige og kommunale nettsteder. I 2006 var det Rogaland fylkeskommune som ble tildelt prisen for beste kommunale nettsted. Etter dette har fylkeskommunen falt betydelig i rangeringen. I 2010 kom Rogaland fylkeskommune på plass nr 336 blant om lag 700 kommunale og statlige nettsteder. I 2011 planlegger fylkeskommunen å lansere nye nettsider. Tilgjengelighet og kvalitetssikring av innhold Flere nettsider til Rogaland fylkeskommune er spredt rundt på forskjellige nettsteder. Dette gjør det vanskelig for kommunen å sikre universell utforming, søkemotoroptimalisering, klare ansvarsforhold, enkel navigering og enhetlige nettsider. IKT og brukerdialog Rogaland fylkeskommune

6 Søkemotoroptimalisering Revisjonen får opplyst at fylkeskommunen ikke har kommet i gang med å sikre søkemotoroptimalisering, men ved anskaffelse av et nytt publiseringsverktøy vil muligheter for dette være del av kravspesifikasjonen. Søkemotoroptimalisering handler om å bruke ord og uttrykk på fylkeskommunens nettsider som gir brukeren mest mulig relevante treff når han eller hun benytter en søkemotor. Dette handler også om å sikre at nettsidene oppnår en bedre synlighet og rangering på søkemotorenes resultatsider. Resultatet blir at brukeren i større grad opplever å finne akkurat det han eller hun er på jakt etter. Dialog Fylkeskommunen fikk 0 av 4 poeng på indikatoren som omhandler hvorvidt forvaltningsorganet legger til rette for både enveis- og toveiskommunikasjon med innbyggerne, ved den siste kvalitetsvurderingen fra DIFI. Dette skyldes at fylkeskommunen per i dag ikke har løsninger som åpner for dialog via nettprat (chat), blogg eller nettmøte. Selvbetjening og automatisering Fylkeskommunen har en rekke skjemaer og blanketter m.m. som brukerne kan finne på fylkeskommunens nettsider. Per i dag må de fleste av disse skrives ut og sendes til fylkeskommunen pr post eller e-post. Dersom søknader eller forespørsler fra brukerne hadde blitt lagt direkte inn i det aktuelle fagsystemet før videre behandling, ville dette redusert arbeidsmengden for fylkeskommunens ansatte. I tillegg ville dette gjort hverdagen enklere for den enkelte bruker av kommunens tjenestetilbud. Dialog og deltakelse på politisk nivå Fylkeskommunen har elektroniske høringer, men kommunen har kun fått ett av tre poeng ved Difi sin siste kvalitetsvurdering. Grunnen til dette er at kommunen ikke har lagt til rette for at høringsvar kan legges inn digitalt. Høringssvar må per i dag sendes per post eller e-post. Erfaringer fra Stavanger kommune når det gjelder høringsrunder, viser at dersom man legger til rette for bruk av flere forskjellige kanaler, deriblant en elektronisk henvendelsesportal på Internett, vil man kunne nå ut til flere brukere/instanser. Revisjonen har følgende anbefalinger: Vi anbefaler fylkeskommunen å legge til rette for dialog via nettprat (chat), blogging, nettmøter eller ved bruk av andre former for sosiale medier. Vi anbefaler fylkeskommunen å legge til rette for at innbyggerne kan benytte flere ulike kanaler i politiske prosesser, enn hva som er tilfelle per i dag. IKT og brukerdialog Rogaland fylkeskommune

7 RÅDMANNENS KOMMENTAR Rådmannen har gitt denne kommentaren, datert : Det er viktig at innbyggerne i Rogaland opplever fylkeskommunen sin som meningsfull, synlig og legitim. Som følge av de siste års teknologiske utvikling innen internettbasert kommunikasjonsteknologi, er det i tillegg skapt en forventning om at særlig offentlige institusjoner skal være tilgjengelige og i dialog med brukerne sine. Forvaltningsrevisjonen IKT og brukerdialog peker i så måte på et meget viktig og tidsriktig tema. Fylkesrådmannen har en offensiv tilnærming til adopsjon av ny teknologi som kan bidra til å levere til brukernes overnevnte forventinger. Mål, strategier og tiltak er nedfelt og forankret i henholdsvis IKT-strategi og Kommunikasjonsstrategi Fylkesrådmannen styrket sågar kommunikasjonsavdelingen med en ny stilling, nettredaktør, i februar Nettredaktøren har tilført fylkeskommunen spisskompetanse på webutvikling. På flere områder sammenligner rapporten Rogaland fylkeskommune med Stavanger kommune. I tillegg løftes praksis og tekniske løsninger i Stavanger kommune fram som eksempler på god praksis. Det settes spørsmålstegn ved sammenligningsgrunnlaget. Det er forskjell på en fylkeskommune og en kommune. Det er for eksempel ingen som bor i Rogaland fylkeskommune. Da det er stor forskjell på samfunnsoppdraget til en fylkeskommune og en kommune, er det grunn til å tro at innbyggerne har tilsvarende ulike forventinger og krav til dialog med en fylkeskommune og en kommune. Kvalitetskriteriene til DIFI er en viktig rettesnor for fylkeskommunens webutvikling, men for fylkesrådmannens utviklingsarbeid vil det være brukernes direkte tilbakemeldinger i form av brukerundersøkelser, fokusgrupper, statistikk og brukermønstre som er førende. Forvaltningsrapportens metode for datainnsamling kunne med fordel vært styrket ved å innhente data fra brukernes egen opplevelse av møte med fylkeskommunens virksomhetsportal. Forvaltningsrapporten presenterer en rekke gode anbefalinger og forbedringstiltak. Nytteverdi og relevans er allikevel begrenset da store deler av rapportens konklusjoner er bygget på foreldet grunnlagsmateriale. Anbefalingene om styrket fokus på dialog med innbyggere, bruk av sosiale medier, bredt kanalvalg for innbyggerne i møte med politiske prosesser, søkemotoroptimalisering og selvbetjeningsmuligheter, for å nevne noen, er tatt inn i prosjektet som jobber med utvikling av en publiseringsløsning for fylkeskommunens nye intranett- og internettsider. Publiseringsløsningen for dagens virksomhetsportal (den som er vurdert i IKT og brukerdialog Rogaland fylkeskommune

8 denne forvaltningsrevisjonen) ble evaluert av fylkesrådmannen høsten 2009, og vedtatt byttet ut februar IKT og brukerdialog Rogaland fylkeskommune

9 RAPPORTEN IKT og brukerdialog Rogaland fylkeskommune

10 1.1 INNLEDNING FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER Formålet med dette prosjektet er å vurdere fylkeskommunens arbeid med å legge til rette for brukerdialog på Internett og hvordan dette inngår i fylkeskommunens utvikling som ekommune. Mandat for gjennomføring av prosjektet ble vedtatt av kontrollutvalget i møte I tillegg til formålet, framgår det av kontrollutvalgets bestilling at følgende problemstillinger skal besvares: Hvordan møter fylkeskommunen sine innbyggere ved hjelp av IKT-virkemidler? (Enveiskommunikasjon, toveiskommunikasjon, eller mer komplekse former for samhandling) Med hvilken organisasjon og ressurser (økonomi, kapasitet og kompetanse) driver fylkeskommunen sitt utviklingsarbeid på dette området, og hvilke mål og retningslinjer styrer innhold og framdrift? Hvilke muligheter har fylkeskommunen til å videreutvikle seg, og hvilke hindringer må håndteres underveis? REVISJONSKRITERIER OG METODE Revisjonskriteriene er elementer som inneholder krav eller forventninger, og kriteriene er brukt til å vurdere funnene i de undersøkelsene som er gjennomført. Kriteriene hviler mye på målene satt av fylkeskommunen selv, blant annet i IKT-strategi Der heter det blant annet at Det er krav til at offentlige virksomheter skal være åpne og tilgjengelige for publikum. I strategiperioden skal RFKs virksomhetsportal videreutvikles for å legge til rette for helhetlige elektroniske selvbetjeningsløsninger. Score i Norge.no sine årlige målinger er også blitt lagt til grunn. I prosjektet har revisjonen gått gjennom dokumenter i fylkeskommunen, intervjuet nøkkelpersoner i IKT- og arkivseksjonen og Kommunikasjonsavdelingen. Prosjektet inkluderer ikke den digitale skole, som er behandlet i eget prosjekt, og heller ikke foretakene. Erfaring hentes også fra tidligere gjennomførte revisjonsarbeid i fylkeskommunen og fra et parallelt prosjekt i Stavanger kommune. En nærmere omtale av kriterier, metode og kildehenvisninger ligger i rapportens vedlegg. IKT og brukerdialog Rogaland fylkeskommune

11 Vår samlete vurdering er at metodebruk og kildetilfang har gitt et tilstrekkelig grunnlag til å besvare prosjektets formål og de problemstillinger kontrollutvalget vedtok. Brukerne av fylkeskommunens IKT-løsninger er mange: Brukere av fylkeskommunens tjenester Innbyggere på jakt etter informasjon Ansatte og tillitsvalgte Andre offentlige virksomheter Media Politikere Næringsliv Organisasjoner Interessegrupper Internasjonale forbindelser Denne rapporten er avgrenset til å omfatte innbyggernes bruk av fylkeskommunens eksterne nettsider. Dette innebærer at de ansattes bruk av eksterne eller interne nettsider ikke er behandlet i rapporten. IKT og brukerdialog Rogaland fylkeskommune

12 1.2 IKT-ORGANISASJON OG RESSURSER ROGALAND FYLKESKOMMUNES STRATEGIPLANER Fylkeskommunen har utarbeidet et forslag til ny IKT-strategi som skal opp til politisk behandling i administrasjonsutvalget Her heter det at Rogaland fylkeskommune skal være blant de fremste i Norge på innbyggerdialog og digitale tjenester. Satsingsområdene er : Innovasjon. I den nye IKT-strategien er det foreslått å opprette et innovasjonsforum. Forumets oppgave skal være å bli kjent med ny teknologi, nye tjenester, nye arbeidsprosesser eller organisasjonsformer, og vurdere hva som kan skape verdier for fylkeskommunen. Et sentralt mål er å finne et godt balansepunkt mellom eldre, utprøvde løsninger og nye. Innovasjonsforumet rapporterer til fylkesrådmannens ledergruppe som vedtar eventuell videre oppfølging og tiltak. Forumet vil få i oppgave å vurdere: o Om PC-basert videokonferanse skal tas i bruk for å spare miljø, redusere reisekostnader og effektivisere ansattes hverdag. o Om E-læring skal tas i bruk i en mer omfattende form enn det som gjøres i dag. o Hvorvidt tredimensjonale røntgenløsninger innenfor tannhelse er smart å innføre o Hvorvidt en foresattemodul kalt SkoleArena skal tas i bruk av skolene for å gi et bedre tilbud til de foresatte. o Hvorvidt Facebook og Twitter bør tas i bruk og på hvilke områder o Hvorvidt fylkeskommunen skal ta i bruk nye metoder for læring, som for eksempel videoløsninger eller e-læring. Effektivisering: Et sentralt mål er at digitale verktøy skal erstatte manuelle arbeidsprosesser der dette gir økt effektivisering. Målet er å sikre at data fra den enkelte bruker blir registrert direkte inn i fylkeskommunens datasystemer, uten mellomledd. Fylkeskommunen ønsker i denne forbindelse økt samarbeid på tvers av virksomhetsgrenser. Eksterne tjenester: Brukeren skal få muligheten til å benytte selvbetjeningsløsninger, både på Internett og mobil. Løsningene vil forutsette at brukeren kan IKT og brukerdialog Rogaland fylkeskommune

13 identifiseres via MinID. Nettsidene skal utformes i tråd med DIFI sine krav om universell utforming. Organisering: Fagsystemer og fellessystemer skal ivaretas av IKT- og arkivseksjonen og anskaffelser skal koordineres av en sentral anskaffelsesgruppe. Hvert datasystem vil få en ressursgruppe bestående av systemeier og/eller systemansvarlig, superbruker(e) og IKT-personell. Ressursgruppen vil få ansvaret for datasystemets livssyklus. Kvalitet og informasjonssikkerhet: IKT-systemene skal samsvare med behov for tilgjengelighet, konfidensialitet og at data er korrekte. IKT- og arkivseksjonen skal systematisk arbeide for å sikre korrekte leveranser, drift og support. Kompetanse: Alle interne brukere skal ha kompetanse til å bruke IKT-verktøy på riktig måte. Fylkeskommunen vil forsøke å oppnå dette gjennom bruk av e- læringsløsninger og sosiale medier. Teknologi: Teknologi og løsninger som velges må kunne integreres med hverandre i størst mulig grad. Fylkeskommunen ønsker å ha en teknologisk plattform som er brukervennlig, stabil, driftseffektiv og åpen for ny teknologi. Grønn IKT: Fylkeskommunen ønsker å redusere IKT-relatert energiforbruk med 25 prosent innen Målet er todelt: o Reisevaner, arbeidsprosesser og den enkelte medarbeiders arbeidsvaner skal endres i mer miljøvennlig retning. o Energiforbruket til IKT-utstyret skal reduseres. I gjeldende strategiplan for bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i Rogaland fylkeskommune ( ) heter det at I den strategiperioden vi nå står foran, vil det fortsatt være fokus på effektiv saksbehandling og integrasjon. Det er et mål i strategiperioden at all teknologisk utvikling med IKT i fylkeskommunen skal bygge på universelt utformede løsninger. Standardisering av programvare og maskinvare er viktig for å få til økt elektronisk samhandling i fylkeskommunen spesielt og innen offentlig sektor generelt. I fylkeskommunens kommunikasjonsstrategi ( ) fremheves fylkeskommunens nettsider som et viktig redskap for å skape et godt omdømme og for å gjøre fylkeskommunen mer synlig. IKT og brukerdialog Rogaland fylkeskommune

14 1.2.2 ORGANISERING Fylkeskommunen har om lag 80 ansatte som helt eller delvis arbeider med IKTtekniske oppgaver. Disse er organisert i sentraladministrasjonen, ved de videregående skolene og ved Rogaland kollektivtrafikk: IKT- og arkivseksjonen teller 22 personer. 13 av disse er organisert i IKTseksjonen. På de videregående skolene er det omlag 60 ansatte som har IKT som en del av sine oppgaver. Disse har ansvar for skolenes eget IKT-utstyr knyttet til pedagogisk bruk. Utstyr og systemer knyttet til administrasjonen på skolene driftes av IKT- og arkivseksjonen. I Rogaland kollektivtrafikk er det 9 ansatte med IKT-relaterte arbeidsoppgaver. Disse har ansvar for forvaltning av egne systemer som rutedata og elektronisk billettering. I Tannhelse Rogaland er det etablert superbrukere for å håndtere den daglige brukerstøtten på de fagapplikasjoner som brukes. Fylkeskommunen har omlag interne brukere av IKT-systemer, derav ca 4000 ansatte og elever. I høringsutkastet til ny IKT-strategi heter det at alle fagsystemer og fellessystemer skal ha en systemeier. Systemeieransvaret legges til den avdeling som har hovedansvaret for det fagområdet som systemet dekker. Systemeier, som ofte vil være avdelingens leder, vil ha følgende oppgaver: Oppnevne en systemansvarlig som har ansvaret for den daglige ivaretakelsen av systemet. Avklare oppgraderinger, brukeropplæring, utvikling av rutiner for bruk av systemet osv. Sikre at utnyttelsen er best mulig Sikre at løsningen er fornuftig i forhold til kost/nytte Følge opp drift og videre utvikling mot leverandør IKT- og arkivseksjonen er systemeier for fellessystemer. I tillegg vil det bli opprettet en ressursgruppe for hvert fagsystem som skal møtes jevnlig. Ressursgruppen vil bestå av: Systemeier og eller systemansvarlig Superbruker(e) IKT-personell Ressursgruppen vil ha følgende oppgaver: Tilrettelegging av kurs og andre former for kompetanseheving til brukerne, driftspersonell og andre. IKT og brukerdialog Rogaland fylkeskommune

15 Sørge for at arbeidsprosesser er optimalisert slik at ansatte arbeider riktig og effektivt. Sørge for at applikasjonen er tett integrert med andre applikasjoner og tjenester der dette er mulig Tilrettelegge for at eksterne brukere (hvis disse er brukere av tjenestene) har mulighet for selvbetjening, og at det arbeides med å få innført automatiserte saksbehandlingsprosesser der dette er mulig. Ressursgruppen vil i løpet av 2011 lage en oversikt over alle fagsystemer/ fellessystemer. Målsettingen er å utnytte potensialet i eksisterende løsninger og avvikle de delene av systemene som ikke lenger benyttes. Videre heter det i høringsutkastet til ny IKT-strategi at fylkeskommunen fortsatt vil benytte eksterne leverandører av driftstjenester, men at hovedregelen vil være at tjenestene skal leveres internt. Fylkeskommunen skal søke å oppnå stordriftsfordeler gjennom samarbeid med andre. IKT- og arkivseksjonen jobber tett opp til kommunikasjonsavdelingen som har hovedansvaret for nettsidene. Det er kommunikasjonsavdelingen som er systemeier for nettsidene. Avdelingen består av tre ansatte: Kommunikasjonssjef Nettredaktør Kommunikasjonsrådgiver Kommunikasjonsavdelingens oppgaver er å: Utforme en informasjonsstrategi Koordinere og gi råd Gi informasjon om fylkeskommunen, både internt og eksternt Avdelingen arbeider for å styrke den allmenne kunnskapen om fylket og fylkeskommunens arbeid, gi kunnskap om innbyggernes rettigheter og plikter knyttet til tjenestetilbudet, og arbeide for å realisere regionalpolitiske mål. Per i dag har fylkeskommunen en nettredaksjon bestående av én enkeltperson fra hver avdeling. All informasjon som den enkelte avdeling ønsker å publisere på nettsidene, må gå gjennom denne representanten. Ansvaret for kvalitetssikring av innholdet er lagt til kommunikasjonsavdelingen. Denne organiseringen er nå under endring. IKT og brukerdialog Rogaland fylkeskommune

16 1.2.3 RESSURSBRUK IKT- og arkivseksjonen totalt sammenlagt per år (Tall i kroner, kilde: Agresso): Totalt fem siste år Lønn Lis., avg Kon. tj Kommentar: I mai 2008 ble IT og Dokumentsenteret opprettet og lagt inn under IKTog arkivseksjonen. IKT- og arkivseksjonen fikk flere ansatte og lønnsutgiftene har økt. Fylkeskommunen har i de senere årene sentralisert mye av it-driften. Utviklingen har gått fra desentraliserte og unike løsninger på den enkelte skole eller tannhelseklinikk, til felles, sentraliserte løsninger som driftes av IKT- og arkivseksjonen. I takt med denne utviklingen har seksjonen fått flere oppgaver og ansvar for stadig flere lisenser. Et eksempel er dataprogrammet It s learning, som brukes av stadig flere elever og lærere ved skolene. Samtidig er IKT-budsjettet i perioden 2006 til 2010 redusert med rundt to millioner kroner (hvis en ser bort fra lønnskostnader). IKT- og arkivseksjonens utgifter til lisenser varierer fra år til år, da utgiftenes størrelse er knyttet til hvilke lisenser som skal fornyes. Konsulentbruken har vært tilnærmet lik de siste årene, med noe lavere forbruk i 2007 og Det høye forbruket i 2008 skyldes blant annet behov for konsulenttjenester ved innføring av nytt lønnssystem. Etter hvert som lønnssystemet er blitt skreddersydd fylkeskommunens behov, har egne ansatte tatt over IT-hjelpen og konsulentbruken er redusert. I 2009 ble arbeidet med å implementere et elektronisk arkiv (ESA) satt i gang. Dette arbeidet krevde noe konsulenttjenester. Å gå fra servere plassert på skoler og tannhelseklinikker, til felles løsninger med servere plassert i IKT- og arkivseksjonen, har krevd ekstern konsulenthjelp. Det samme gjelder oppgradering av datasystemene ved tannhelseklinikkene. Bildene tannlegen tar, blir lagret på en sentral, felles server. Løsningen åpner for en rask og enkel informasjonsutveksling mellom tannhelseklinikkene. Samtidig krever løsningen gode kommunikasjonslinjer og raske pc er. IKT og brukerdialog Rogaland fylkeskommune

17 Kommunikasjonsavdelingen totalt sammenlagt per år (Tall i kroner. Kilde: Agresso): Totalt fem siste år Lønn Lisenser, avg Konsulenttj Kommentar: I 2009 startet arbeidet med å lage en ny grafisk profil for fylkeskommunen. I denne prosessen ble det blant annet kjøpt inn grafiske tjenester fra et reklamebyrå. I tillegg hadde fylkeskommunen ett stort PR-tiltak i form av et bilag i Stavanger Aftenblad og Dagens Næringsliv. Med ansettelse av en nettredaktør med både teknisk og kommunikasjonsfaglig kompetanse, ble behovet for innleide konsulenter redusert. Dette forklarer noe av utgiftsnedgangen i I tillegg ble prosjektet knyttet til grafisk profil avsluttet. IKT og brukerdialog Rogaland fylkeskommune

18 1.3 SAMHANDLING MED INNBYGGERNE KVALITETSVURDERINGEN AV OFFENTLIGE NETTSTEDER Revisjonskriterie: Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) sin årlige kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder. Funn: Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) arbeider for å øke kvaliteten på kommunale og statlige nettsteder. En sentral del av dette arbeidet er den årlige kvalitetsvurderingen av nærmere 700 statlige og kommunale nettsteder. Basert på 33 ulike kriterier blir nettstedene rangert. Kriteriene blir revidert hvert år på grunnlag av tilbakemeldinger fra året før, innspill gjennom høring, generell utvikling på området og politiske føringer. Testene som blir utført er basert på stikkprøver. Kriteriene kan grupperes i tre ulike hovedkategorier: Tilgjengelighet: Tilgjenglighet er knyttet til hvorvidt nettsidene er leselige for alle typer brukere. Her testes 11 ulike kriterier, blant annet hvorvidt skriftstørrelsen kan endres og om kontrasten anses som god. Brukertilpasning: Brukertilpasning handler om hvorvidt nettstedet presenterer informasjonen og tjenestene på en måte som gjør det enkelt å orientere seg, og om det er lett å finne den informasjonen man er på jakt etter. Her testes 13 ulike kriterier, blant annet hvorvidt nettstedet har en søkefunksjon og om nettstedet opplyser om hvor man er i nettstedsstrukturen til enhver tid. Nyttig innhold: Nyttig innhold handler om hvorvidt nettstedet har et innhold som gjør det enklere for brukeren å orientere seg i offentlig sektor. Nettstedet skal sikre brukeren grunnleggende informasjon om rettigheter, plikter og muligheter. Samtidig sjekkes hvorvidt nettstedet inneholder interaktive tjenester som utnytter webteknologiens muligheter. Nettstedene skal også legge til rette for dialog mellom virksomhet og bruker. Her testes 9 ulike kriterier - blant annet om nettstedet legger til rette for innsyn i postjournal, saker og møter og om nettstedet har innloggingsbasert selvbetjening. IKT og brukerdialog Rogaland fylkeskommune

19 Rogaland fylkeskommune sin plassering i DIFI sin årlige kvalitetsvurdering i perioden , rangert etter gjennomsnittskarakter: Plassering for Rogaland fylkeskommune blant alle landets fylker Plassering for Rogaland fylkeskommune blant om lag 700 kommunale og statlige nettsteder Kommentar: Som vi ser av tabellen har Rogaland fylkeskommune kommet dårligere ut de senere år, sammenlignet med andre offentlige nettsteder. Rogaland fylkeskommune lanserte nye nettsider i Dette viser også igjen i tabellen. Etter dette har fylkeskommunen falt betydelig i rangeringen. Samtidig er det verdt å merke seg at DIFI sine kriterier blir revidert hvert år. Rogaland fylkeskommune har i likhet med flere andre kommuner heller ingen uttalt målsetting om å oppfylle kriteriene i størst mulig grad. For å komme helt til topps i DIFI sin kvalitetsvurdering er ikke gjennomsnittskarakteren avgjørende. Topplasseringen avgjøres av en fagjury, og for å bli nominert, er det tilstrekkelig med en viss score i kvalitetsvurderingen. Det deles ut en pris for beste kommunale nettsted og en pris for beste statlige nettsted. I 2006 var det Rogaland fylkeskommune som ble tildelt prisen for beste kommunale nettsted. Dette var første gangen en fylkeskommune vant prisen TILGJENGELIGHET OG ÅPENHET Revisjonskriterier: Kommunelovens 4 sier: Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale og fylkeskommunale forvaltningen. I fylkeskommunens kommunikasjonsstrategi ( ) heter det at nettsidene skal være en brukerorientert informasjonskanal og ressursbank som er tilgjengelig 24 timer i døgnet. Innholdet skal være korrekt og relevant. Videre skal utformingen av nettsidene være enkel og oversiktelig. Strukturen skal lette navigasjonen for brukerne og bidra til logisk inndeling av innholdet. Målet er at brukeren skal ha kortest mulig vei (færrest antall museklikk) til informasjonen han eller hun søker. IKT og brukerdialog Rogaland fylkeskommune

20 Funn: Rogaland Revisjon IKS DIFI grupperer sine 33 kriterier i tre hovedkategorier: Tilgjengelighet, brukertilpasning og nyttig innhold. Figuren viser Rogaland fylkeskommune sin poengscore innenfor de ulike hovedkategoriene: Figur 1 Rogaland fylkeskommunes poengscore innenfor de ulike hovedkategoriene % 100 % 80 % 60 % 40 % Tilgjengelighet Brukertilpasning Nyttig innhold Gjennomsnitt 20 % 0 % Kommentar: Fylkeskommunen fikk et høyt gjennomsnitt i 2006, men dette har sunket noe. Det er innenfor kriterier som omhandler tilgjengelighet at poengscoren har sunket mest. Dette skyldes hovedsakelig at kriteriene er blitt strengere. Fylkeskommunen har etter hvert fått flere nettsider på ulike nettsteder. Ikke alle nettsidene til Rogaland fylkeskommune ligger på nettstedet Eksempler på slike nettsteder er: (Karrieresenter Rogaland) (Oppfølgingstjenesten) Kulturavdelingens database over tilgjengeligheten ved alle offentlige bygg, hoteller, serveringssteder, idrettsanlegg, friluftsområder, offentlig transport, m.fl. (Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling for Jæren) (aksjon jærvassdrag) 1 Det gis poeng for hvert kriterium, og prosentsatsen viser hvor mange poeng kommunen har oppnådd i forhold til maks antall poeng. IKT og brukerdialog Rogaland fylkeskommune

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Handlingsplan - IKT-strategi for Rogaland fylkeskommune 2011 2014

Handlingsplan - IKT-strategi for Rogaland fylkeskommune 2011 2014 1 Innovasjon 1 Innovasjonsforum Etablere et internt innovasjonsforum som skal arbeide for å skape verdier for RFK ved å ta i bruk ny IKT-teknologi/nye IKT-systemer og nye metoder for å gjennomføre endringer

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON AV IKT OG BRUKERDIALOG

FORVALTNINGSREVISJON AV IKT OG BRUKERDIALOG FORVALTNINGSREVISJON AV IKT OG BRUKERDIALOG STAVANGER KOMMUNE JANUAR 2011 Forsidefoto: Stock Exchng Rogaland Revisjon IKS INNHOLD Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt

Detaljer

Kartlegginger viser at den generelle kunnskapen om Rogaland fylkeskommune, hva vi gjør og hvorfor, er lav blant innbyggerne i Rogaland.

Kartlegginger viser at den generelle kunnskapen om Rogaland fylkeskommune, hva vi gjør og hvorfor, er lav blant innbyggerne i Rogaland. Kommunikasjonsstrategi 2010-2013 1. Innledning Fylkeskommunen er lovpålagt å drive aktiv informasjon om virksomheten og legge til rette for åpenhet og innsyn i forvaltningen av fellesskapets ressurser.

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI Klæbu kommune PRINSIPPER OG STRATEGI FOR KOMMUNIKASJON I KLÆBU KOMMUNE Godkjent av rådmannen 25.05. 2010 2 Innhold Innhold... 3 Bakgrunn... 4 Dette dokumentet tar utgangspunkt i... 4 Mål for kommunikasjon...

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON AV IKT OG BRUKERDIALOG

FORVALTNINGSREVISJON AV IKT OG BRUKERDIALOG FORVALTNINGSREVISJON AV IKT OG BRUKERDIALOG STAVANGER KOMMUNE JANUAR 2011 Forsidefoto: Stock Exchng Rogaland Revisjon IKS INNHOLD Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt

Detaljer

UTKAST Organisering Qm+

UTKAST Organisering Qm+ DILBERT-prosjektet UTKAST Organisering Qm+ NOTAT Utarbeidet av Bjørn Grønning, Dato 16.08.12 Dokumentversjon 0.5 Dette dokumentets formål Beskrive organisering av personellressurser til Qm+ systemet og

Detaljer

Bidrar tjenestebeskrivelser og elektroniske skjema til bedre kvalitet, bedre styring og bedre service i kommunen?

Bidrar tjenestebeskrivelser og elektroniske skjema til bedre kvalitet, bedre styring og bedre service i kommunen? Bidrar tjenestebeskrivelser og elektroniske skjema til bedre kvalitet, bedre styring og bedre service i kommunen? Karine Engebretsen Halden kommune Utfordringer Kommunen hadde; enkle publiseringsløsninger

Detaljer

Retningslinjer for Søgne kommunes tilstedeværelse i sosiale medier:

Retningslinjer for Søgne kommunes tilstedeværelse i sosiale medier: Retningslinjer for Søgne kommunes tilstedeværelse i sosiale medier: Sosiale medier er en arbeidsmåte og kommunikasjonsform. Nettsamfunn og nettaktiviteter basert på brukerskapt innhold, gjør det mulig

Detaljer

Retningslinjer for mediehåndtering

Retningslinjer for mediehåndtering Retningslinjer for mediehåndtering Vedtak i administrasjonsutvalget 11. mars 2014 Innhold 1. Innledning... 3 2. Roller og ansvar... 4 3. Håndtering av pressehenvendelser på vegne av Rogaland fylkeskommune...

Detaljer

Felles. Telefonistrategi

Felles. Telefonistrategi Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 1 av 5 Felles Telefonistrategi Utkast til godkjenning i rådmannsutvalget Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 2 av 5

Detaljer

Tjenesteutvikling digitalt førstevalg

Tjenesteutvikling digitalt førstevalg Tjenesteutvikling digitalt førstevalg D I G I TA L D Ø G N Å P E N F O R VA LT N I N G - N Y P O R TA L LØ S N I N G F O R F O S E N KO M M U N E N E V/ P R O S J E K T L E D E R E I R I N F O L D E F

Detaljer

2. Hva er formålet med vår tilstedeværelse i sosiale medier?

2. Hva er formålet med vår tilstedeværelse i sosiale medier? Ret ni ngsl i nj erf or Songdal en kommunes t i l st edevær el seisosi al emedi er Ver s j on 1 -j anuar2011 Retningslinjer for Songdalen kommunes tilstedeværelse i sosiale medier Sosiale medier er en

Detaljer

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 Innledning BIBSYS Kommunikasjonsstrategi gir de overordnede føringene for hvordan forvaltningsorganet skal utøve sin kommunikasjonsvirksomhet. Målgruppen for BIBSYS

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi

Kommunikasjonsstrategi Kommunikasjonsstrategi for Meløy kommune 2013-2016 VEDTATT I KOMMUNESTYRET SAK 55/13-20. JUNI 2013 INNHOLD 1. Forord s. 2 2. Visjon og mål s. 3 3. Prinsipper for kommunikasjon s. 4 4. Ansvar og organisering

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen

NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen estrategi for perioden 2011-2014 Vedtatt av kommunestyret, sak 95/10, 18.11.2010. 24.11.2010 1 Innledning... 3 2 Rammebetingelser og nasjonale føringer... 3 3 Notodden kommunes

Detaljer

Informasjon og kommunikasjonsstrategi 7-10. Sør-Trøndelag fylkeskommune

Informasjon og kommunikasjonsstrategi 7-10. Sør-Trøndelag fylkeskommune Informasjon og kommunikasjonsstrategi 7-10 Sør-Trøndelag fylkeskommune Kommunikasjonsmål Sør-Trøndelag fylkeskommune har en god kultur for informasjonsdeling som gjør fylkeskommunens ambisjon, mål, vedtak

Detaljer

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann Ski kommunes kommunikasjonsstrategi 2015-2018 Innledning Kommunikasjonsstrategien er et viktig styringsdokument for Ski kommune. Innholdet i strategien skal gjenspeiles og preges i overordnede planarbeider,

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 «Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale

Detaljer

Nettbasert skoleadministrasjon. 1 Visma FLYT Skole

Nettbasert skoleadministrasjon. 1 Visma FLYT Skole Visma FLYT Skole Nettbasert skoleadministrasjon 1 Visma FLYT Skole Visma FLYT Skole De gode grunnene: Effektiviserer administrasjonen av norske skoler Lar lærerne bruke mer tid på undervisning Sørger for

Detaljer

Alt du trenger å vite om digital postkasse. Informasjon til ansatte i offentlig sektor

Alt du trenger å vite om digital postkasse. Informasjon til ansatte i offentlig sektor Alt du trenger å vite om digital postkasse Informasjon til ansatte i offentlig sektor «Digital postkasse er enkelt for innbyggerne og fjerner tidstyver og kostnader i det offentlige. Innbyggerne får post

Detaljer

HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer

HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer Mål HP 2012-2024 KI 1 Frogn kommune har et bevisst forhold til bruk av digitale kanaler og en effektiv og brukervennlig digital forvaltning. Hva skal måles?

Detaljer

Digitalt førstevalg Norge

Digitalt førstevalg Norge Digitalt førstevalg Norge Den norske regjeringen har en strategisk målsetning om at fornying av offentlig sektor skal være mer velferd og mindre administrasjon. Ett virkemiddel for å redusere omfanget

Detaljer

DIAGNOSERAPPORT. B&W Caravan DA www.bwcaravan.no. Utført av: Jan Erik Iversen

DIAGNOSERAPPORT. B&W Caravan DA www.bwcaravan.no. Utført av: Jan Erik Iversen DIAGNOSERAPPORT B&W Caravan DA www.bwcaravan.no Utført av: Jan Erik Iversen Generell synlighet (pagerank) En god start er å sjekke den generelle synligheten på siden. Dette er en test som rangerer med

Detaljer

Kommunikasjon i Gran kommune

Kommunikasjon i Gran kommune Kommunikasjon i Gran kommune 1. FORORD Gran kommune har arbeidet systematisk med informasjon og kommunikasjon de siste ti årene. I 2003 åpnet kommunetorget, og et par år etter startet arbeidet med å utvikle

Detaljer

Spør brukerne! Elektroniske tjenester og nytt nettsted for Oslo kommune"

Spør brukerne! Elektroniske tjenester og nytt nettsted for Oslo kommune Spør brukerne! Elektroniske tjenester og nytt nettsted for Oslo kommune" Trine Lind, byrådsavdeling for finans" André Myrbråten, byrådslederens kontor" Modernisering, fornyelse og forenkling Helhetlig

Detaljer

servicetorg24:7 Bli best på kundeservice

servicetorg24:7 Bli best på kundeservice servicetorg24:7 Bli best på kundeservice Servicetorg24:7 fra Sem & Stenersen Prokom De fleste kommunene har behov for en mer systematisk måte å registrere og følge opp henvendelser på. Bedre håndtering

Detaljer

Sør-Trøndelag fylkeskommunes lille orange kommunikasjonsbok

Sør-Trøndelag fylkeskommunes lille orange kommunikasjonsbok Sør-Trøndelag fylkeskommunes lille orange kommunikasjonsbok Kortversjon kommunikasjonsstrategi for Sør-Trøndelag fylkeskommune Hva Sør-Trøndelag fylkeskommune vedtok ny kommunikasjonsstrategi våren 2011.

Detaljer

Innhold. Vestfold fylkeskommune skal... 3. Del 1 Kommunikasjonsstrategi...4. Kommunikasjonsstrategien skal...4

Innhold. Vestfold fylkeskommune skal... 3. Del 1 Kommunikasjonsstrategi...4. Kommunikasjonsstrategien skal...4 Innhold Innledning... 3 Vestfold fylkeskommune skal... 3 Del 1 Kommunikasjonsstrategi...4 Kommunikasjonsstrategien skal...4 Verdier og prinsipper... 4 Åpenhet... 4 Medvirkning... 4 Inkludering... 4 Aktiv...

Detaljer

Interkommunal ekommunestrategi 2012-2015. Drammen, Røyken, Sande og Svelvik

Interkommunal ekommunestrategi 2012-2015. Drammen, Røyken, Sande og Svelvik Interkommunal ekommunestrategi 2012-2015 Drammen, Røyken, Sande og Svelvik Effektive og enkle elektroniske tjenester til alle, alltid Innhold HVA ER EN EKOMMUNE?... 2 INTERKOMMUNAL EKOMMUNESTRATEGI HENSIKT

Detaljer

DIAGNOSERAPPORT. for. Dato:19122012 Utført av: Tommy Svendsen

DIAGNOSERAPPORT. for. Dato:19122012 Utført av: Tommy Svendsen DIAGNOSERAPPORT for Dato:19122012 Utført av: Tommy Svendsen Generell synlighet (pagerank) En god start er å sjekke den generelle synligheten på siden. Dette er en test som rangerer med utgangspunkt i hvor

Detaljer

Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt

Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet Rune Sandland, Sjefsarkitekt Program for IKT-samordning i kommunesektoren KS-program: Vedtak i KS hovedstyre 23. mai 2012 Skal i første omgang gå ut

Detaljer

TEMAPLAN FOR INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON BERLEVÅG KOMMUNE 2014-2018

TEMAPLAN FOR INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON BERLEVÅG KOMMUNE 2014-2018 TEMAPLAN FOR INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON BERLEVÅG KOMMUNE 2014-2018 Berlevåg mannssangforening. Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Lovgrunnlag for informasjonsvirksomhet... 4 Lov om offentlighet... 4

Detaljer

Informasjons- og kommunikasjonsstrategi for Sørum kommune 2011-2014

Informasjons- og kommunikasjonsstrategi for Sørum kommune 2011-2014 Informasjons- og kommunikasjonsstrategi for Sørum kommune 2011-2014 Dialog og interaksjon Handlingsplan 2011 Vedtatt av økonomi- og administrasjonsutvalget Sørum kommune 08.12.10 Vedtaks- og endringsprotokoll

Detaljer

Instruks. Informasjon- og datasikkerhet Instruks for faggruppe ikt. Gjelder for: Alle ansatte. Vedtatt av: Rådmannen

Instruks. Informasjon- og datasikkerhet Instruks for faggruppe ikt. Gjelder for: Alle ansatte. Vedtatt av: Rådmannen Instruks Informasjon- og datasikkerhet Instruks for faggruppe ikt Gjelder for: Alle ansatte Vedtatt av: Rådmannen Dato: 22.09.2014 Vedtaksnr. 14/23964 JpID: 14/25494 Dokumentansvarlig (Enhet): Interne

Detaljer

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010 Kommunale Kanaler - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler 24.11.2010 www.areca.no Sammendrag Kommunale Kanaler 2010 Undersøkelsen Kommunale Kanaler er gjennomført i september/oktober 2010.

Detaljer

Digitaliseringsprogrammet - hva blir utfordringene for arkivet?

Digitaliseringsprogrammet - hva blir utfordringene for arkivet? Digitaliseringsprogrammet - hva blir utfordringene for arkivet? Geir Magnus Walderhaug leder av Norsk Arkivråds Region Øst Norsk Arkivråds seminar 5. november 2012 En erkjennelse Jeg er kunde hos Norsk

Detaljer

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis? (Rettslige spørsmål blir i liten grad berørt) Arild Jansen Avdeling for forvaltningsinformatikk/ Senter for rettsinformatikk, UIO http://www.afin.uio.no/

Detaljer

Statens program for digitalt førstevalg -

Statens program for digitalt førstevalg - Statens program for digitalt førstevalg - mulige konsekvenser for saksbehandling, elektronisk arkiv og arkivarens hverdag Lone Tudborg Lakhan (Finanstilsynet) Knut Løkstad (Kulturdepartementet) Om dokumentasjon

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2015-2018

Digitaliseringsstrategi 2015-2018 Digitaliseringsstrategi 2015-2018 Innholdsfortegnelse (Del 1) Kommunens digitale virksomhet... 1 Overordnet styring... 1 Oppbygging av strategidokumentet... 1 (Del 2) Digitaliseringsstrategi for kommunes

Detaljer

3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2010-2013

3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2010-2013 3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2010-2013 Versjon: 0.4 Dokumenteier: Rådmannsgruppe 3-1 Dato: 2009-05-27 Dokumentansvarlig 3-1 IKT-styre Dokumentnavn: Felles 3-1 IKT-strategi 2010-2013 Godkjent

Detaljer

Digitaliseringsstrategien for kommunesektoren og Meldingsformidleren «SvarUT» Ellen Karin Toft-Larsen Spesialrådgiver, Digitalisering, KS

Digitaliseringsstrategien for kommunesektoren og Meldingsformidleren «SvarUT» Ellen Karin Toft-Larsen Spesialrådgiver, Digitalisering, KS Digitaliseringsstrategien for kommunesektoren og Meldingsformidleren «SvarUT» Ellen Karin Toft-Larsen Spesialrådgiver, Digitalisering, KS Tre elementer i digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor Digitaliseringsstrategi

Detaljer

Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune

Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune Saksnr. 15/1441 Journalnr. 13558/15 Arkiv 140 Dato: 07.10.2015 Kommunikasjonsprinsipper Kommunikasjonsprinsippene er i stor grad basert på statlige kommunikasjonsprinsipper

Detaljer

BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER. Slik arbeider de beste

BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER. Slik arbeider de beste BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER Slik arbeider de beste Innholdsfortegnelse BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER SLIK ARBEIDER DE BESTE... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Kommunene... 3 1.3 Spørsmålene...

Detaljer

Den digitale veien videre

Den digitale veien videre Den digitale veien videre Avslutning av ekommunekonferansen 2011 Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Hva har jeg hørt disse dagene? Aasrud: Virksomheten må samarbeide bak kulissene, brukerne

Detaljer

OFK IKT-strategi 2012-2016. Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien

OFK IKT-strategi 2012-2016. Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien Fagenhet IKT Fokusområder 2012 Optimalisering Endring Visjon 2012: Bedre brukeropplevelser Support Drift AD og tjenester i elev-/adm.nettverket

Detaljer

Kanalstrategi og kanalvalg

Kanalstrategi og kanalvalg Veien videre Kanalstrategi og kanalvalg Espen Sunde kanalsjef NAV John Andrew Firing kommunikasjonssjef/virksomhetsleder Askim kommune Servicekonferansen 2014 Bakgrunn Ingen strukturert tilnærming til

Detaljer

Dokumentfangst i praksis

Dokumentfangst i praksis Dokumentfangst i praksis Hvordan få kontroll på arkivverdig informasjon fra e-post, SMS, nettsider og sosiale medier? IKATs Kontaktseminar 22. 23. mai 2014 Noark 5 Første versjon ble publisert sommeren

Detaljer

Ski kommunes kommunikasjonsstrategi

Ski kommunes kommunikasjonsstrategi Ski kommunes kommunikasjonsstrategi 1. Kommunikasjonsutfordringer Å bruke kommunikasjon strategisk, betyr i Ski kommune (SK) at vi tar hensyn til at beslutninger og handlinger skal kommuniseres i alle

Detaljer

Tiltaksplan informasjon og kommunikasjon

Tiltaksplan informasjon og kommunikasjon Tiltaksplan informasjon og kommunikasjon 1.Hamar være en åpen og tilgjengelig kommune. 1: Ansatte skal gjøres kjent med de lover og forskrifter som regulerer åpenhet og innsyn i kommunens virksomhet. Alle

Detaljer

OFK IKT-strategi 2012-2015. Besøksrunde til skolene 2012 Innspill til strategien

OFK IKT-strategi 2012-2015. Besøksrunde til skolene 2012 Innspill til strategien OFK IKT-strategi 2012-2015 Besøksrunde til skolene 2012 Innspill til strategien IKT Fokusområder 2012 Optimalisering Endring Visjon 2012: Bedre brukeropplevelser Support Drift AD og tjenester i elev-/adm.nettverket

Detaljer

Dokumentfangst fra nettsider IKT-løsning. Hva har Bærum kommune gjort for å realisere dette?

Dokumentfangst fra nettsider IKT-løsning. Hva har Bærum kommune gjort for å realisere dette? Dokumentfangst fra nettsider IKT-løsning Hva har Bærum kommune gjort for å realisere dette? Innlegg på Norsk Arkivråds høstseminar 2010 v/lars Flugstad Agenda Hvem og hva er vi Utfordring SFO innmelding

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

HiST i sosiale medier. Strategi og veiledning desember 2010

HiST i sosiale medier. Strategi og veiledning desember 2010 HiST i sosiale medier Strategi og veiledning desember 2010 Innhold Hva er sosiale medier og hvordan skal de gjøre HiST bedre? HiSTs forbedringsmuligheter i sosiale medier Sosiale medier for å nå HiSTs

Detaljer

Strategi for bruk av sosiale medier

Strategi for bruk av sosiale medier Strategi for bruk av sosiale medier Tanker om arkiv, kommuner og sosiale medier Arkiv i Nordland, arkivlederseminar Bodø 27.11.2012 Tom Oddby, tom.oddby@drmk.no 3204 6699/9204 5612 Drammen byarkiv - Kommunearkiv

Detaljer

Beste ekommune 3 år på rad. Siri Opheim IKT strategisjef

Beste ekommune 3 år på rad. Siri Opheim IKT strategisjef Bærum kommune Beste ekommune 3 år på rad Siri Opheim IKT strategisjef Hvorfor ble Bærum beste ekommune? Bærum kommune har gjennom flere år jobbet målrettet med: etablering av en robust infrastruktur etablering

Detaljer

Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet

Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet Regionrådet Bergen og Omland inviterer medlemskommunene til å samarbeide om felles IKT-løsninger Regionrådet

Detaljer

1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012.

1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012. Aust-Agder Årsrapport 2011 Pilotfylket Aust-Agder 1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012. Som pilotfylke skal

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Bystyret 09.12.08 sak 159/08 vedlegg 1. 1.1 Verdier 1.2 Mål

Innholdsfortegnelse. Bystyret 09.12.08 sak 159/08 vedlegg 1. 1.1 Verdier 1.2 Mål Bystyret 09.12.08 sak 159/08 vedlegg 1 IKT-strategi 2009-2012 Innholdsfortegnelse 1 VISJON, VERDIER OG MÅL..3 1.1 Verdier 1.2 Mål 2 RAMMEBETINGELSER..4 2.1 Lederforankring 2.2 Personvern og informasjonssikkerhet

Detaljer

09/1338-8 060 INFORMASJONSSTRATEGI. Hemne kommunestyre, 10.mai 2011. Revidert pr. 06.09.2012.

09/1338-8 060 INFORMASJONSSTRATEGI. Hemne kommunestyre, 10.mai 2011. Revidert pr. 06.09.2012. 09/1338-8 060 INFORMASJONSSTRATEGI Hemne kommunestyre, 10.mai 2011. Revidert pr. 06.09.2012. - 1 - Innledning. Hemne kommunes informasjonsstrategi er basert på åpenhet overfor publikum og media. Åpenhet

Detaljer

AUST-AGDER FYLKESREVISJON - for demokratisk innsyn og kontroll - Spillemidler 2008 En undersøkelse om hvorvidt regelverk rundt utbetaling er fulgt.

AUST-AGDER FYLKESREVISJON - for demokratisk innsyn og kontroll - Spillemidler 2008 En undersøkelse om hvorvidt regelverk rundt utbetaling er fulgt. AUST-AGDER FYLKESREVISJON - for demokratisk innsyn og kontroll - Spillemidler 2008 En undersøkelse om hvorvidt regelverk rundt utbetaling er fulgt. Forvaltningsrevisjonsrapport oktober 2009 1. INNLEDNING

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering

Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering 02.06.10 Ved Jens Nørve Direktoratet for forvaltning og IKT Hva er problemet? Endring - Felles utfordring for offentlig sektor Statlige departementer

Detaljer

Arkivdanning i Kristiansand kommune. Enhetsleder Grete Gavelstad Dokumentsenteret

Arkivdanning i Kristiansand kommune. Enhetsleder Grete Gavelstad Dokumentsenteret Arkivdanning i Kristiansand kommune Dokumentsenteret Dokumentsenteret etablert 01.01.2007 Bakgrunn i hovedprosjektet Modernisering med IT Mål Sentralisering av arkivtjeneste og postmottak som eget delprosjekt

Detaljer

Statens legemiddelverk. Generelt om Altinn. EYRA - Digital samhandling med Statens legemiddelverk

Statens legemiddelverk. Generelt om Altinn. EYRA - Digital samhandling med Statens legemiddelverk Statens legemiddelverk Generelt om Altinn EYRA - Digital samhandling med Statens legemiddelverk 10467siwox 03.05.2012 Innhold Hva er Altinn?... 3 Hvorfor benytte Altinn?... 3 Videre utviklingsplan for

Detaljer

Molde kommune. Kommunikasjonsstrategi

Molde kommune. Kommunikasjonsstrategi Molde kommune Kommunikasjonsstrategi 2015 2022 1. Innledning Molde kommunes kommunikasjonsstrategi er basert på mest mulig åpenhet. Åpenhet er en forutsetning for et velfungerende demokrati, og en åpen

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: INTERNBRUKERUNDERSØKELSEN I STAVANGER KOMMUNE 2014

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: INTERNBRUKERUNDERSØKELSEN I STAVANGER KOMMUNE 2014 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO HEM-15/7562-3 46901/15 08.05.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 26.05.2015 INTERNBRUKERUNDERSØKELSEN

Detaljer

Grunn til bekymring?

Grunn til bekymring? Grunn til bekymring? Tanker om arkiv, kommuner og sosiale medier Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane, kontaktkonferansen i Loen 24.4.2013 Tom Oddby, tom.oddby@drmk.no 3204 6699/9204 5612 Drammen byarkiv -

Detaljer

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling IKT for helsetjenesten 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling 1 Dette er en oppsummering av tiltak 12 i handlingsplan for Nasjonal IKT, «Tjenesteorientert arkitektur for spesialisthelsetjenesten».

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme

Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme Bakgrunn Sosiale medier er blitt en stadig større del av vår hverdag. Vi møter dem både som privatpersoner og som virksomhet. Vi opplever i deler av

Detaljer

VKMs strategi for sosiale medier 2011-2013

VKMs strategi for sosiale medier 2011-2013 VKMs strategi for sosiale medier 2011-2013 Vitenskapskomiteen for mattrygghet Dato: 01.06.2011 Dok. nr.: 11-008-1 1 VKMs strategi for bruk av sosiale 2011-2013 Bakgrunn Hovedkomiteen vedtok i forbindelse

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester Veiledning til PPT en Denne PPT en er ment som et hjelpemiddel / verktøy i forbindelse med presentasjon den 17. september.

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Seksjon for virksomhetsutvikling. Hallstein Bjercke hallstein.bjercke@oslo.kommune.no

Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Seksjon for virksomhetsutvikling. Hallstein Bjercke hallstein.bjercke@oslo.kommune.no Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Seksjon for virksomhetsutvikling Hallstein Bjercke hallstein.bjercke@oslo.kommune.no Bakgrunn I 2008 ble det foretatt en ekstern gjennomgang av IKTområdet. Det ble

Detaljer

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Oslo 28.05.15

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Oslo 28.05.15 Tenke digitalt Jobbe nasjonalt Gjennomføre lokalt KS KommIT Oslo 28.05.15 Hovedoppgaver KommIT Effektmål Samordning i kommunesektoren (428 kommuner, 19 fylkeskommuner, 500+ foretak) Samordning stat/kommune

Detaljer

Publiseringsløsning for internettsider

Publiseringsløsning for internettsider Publiseringsløsning for internettsider Hva er Edit? Edit er et verktøy for publisering og vedlikehold av nettsider. Tidligere har det å vedlikeholde en nettside vært en tungvinn prosess, men nå kan alle

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Våre 3 forretningsområder

Våre 3 forretningsområder Kort om ACOS Startet i 1997 Hovedkontor Bergen (Straume) Distriktskontor Oslo 108 ansatte Et av vestlandets største utviklingshus Eid av de ansatte Utvikler all programvare selv Fokus på å levere hyllevare

Detaljer

Informasjonsstrategi for Nannestad kommune. Behandlet i Forvaltnings- og økonomiutvalgets møte 04.06.14, sak 54/14

Informasjonsstrategi for Nannestad kommune. Behandlet i Forvaltnings- og økonomiutvalgets møte 04.06.14, sak 54/14 Informasjonsstrategi for Nannestad kommune Behandlet i Forvaltnings- og økonomiutvalgets møte 04.06.14, sak 54/14 Innledning. Nannestad kommunes informasjonsstrategi er basert på åpenhet overfor publikum

Detaljer

IT-plan Stokke kommune

IT-plan Stokke kommune Revidert: IT-plan Stokke kommune FOR PLANPERIODEN 2009-2012 12.02.2009 1/6 1 Situasjonsbeskrivelse Siste IT-plan er fra 2001. De fleste tiltakene i denne planen har blitt gjennomført. I etterkant er handlingsprogram

Detaljer

Muligheter og utfordringer med fri programvare og delingskultur. «åpen og fri» Ole-Kristian Tangen IKT-sjef Asker kommune

Muligheter og utfordringer med fri programvare og delingskultur. «åpen og fri» Ole-Kristian Tangen IKT-sjef Asker kommune Muligheter og utfordringer med fri programvare og delingskultur «åpen og fri» Ole-Kristian Tangen IKT-sjef Asker kommune 1 Asker kommune Moderne bygd mellom Oslo og Drammen 53.000 innbyggere 3.000 ansatte

Detaljer

Hvordan lage en kommunikasjonsstrategi?

Hvordan lage en kommunikasjonsstrategi? KS Omdømmeprosjekt Attraktiv arbeidsgiver Hvordan lage en kommunikasjonsstrategi? Utviklet av Borghild Eldøen, Eldøen kommunikasjon DEFINISJONER Kommunikasjon - informasjon I norsk språkbruk brukes ofte

Detaljer

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor IKT-konferansen Høgskolen i Buskerud 4. november 2010 Kristin Kopland (Difi) (kristin.kopland@difi.no) Agenda Hvilke oppgaver

Detaljer

1. Forord... 2 2. Innholdsfortegnelse... 3 3 innledning... 5. 4. Funksjonelle egenskaper og krav... 7. 5. Spesifikke krav av delsystemer...

1. Forord... 2 2. Innholdsfortegnelse... 3 3 innledning... 5. 4. Funksjonelle egenskaper og krav... 7. 5. Spesifikke krav av delsystemer... Side 1 1. Forord Dette dokumentet er en kravspesifikasjon og har blitt utarbeidet av arbeidsgiver og prosjektgruppen. Dokumentet består av ni kapitler. Det vil først bli presentert hvem prosjektgruppen

Detaljer

SvarUt. Astrid Øksenvåg, prosjektleder KS SvarUt Steinar Carlsen, Bergen kommune

SvarUt. Astrid Øksenvåg, prosjektleder KS SvarUt Steinar Carlsen, Bergen kommune SvarUt Astrid Øksenvåg, prosjektleder KS SvarUt Steinar Carlsen, Bergen kommune SvarUt Brev Hva er SvarUt? Sak/Arkiv En løsning for å kunne sende utgående post fra kommunen i et elektronisk format og Fagsystem

Detaljer

DIAGNOSERAPPORT. Arne Fallrø AS. www.fallro.no. Utført av: Jan Erik Iversen

DIAGNOSERAPPORT. Arne Fallrø AS. www.fallro.no. Utført av: Jan Erik Iversen DIAGNOSERAPPORT Arne Fallrø AS www.fallro.no Utført av: Jan Erik Iversen Generell synlighet (pagerank) En god start er å sjekke den generelle synligheten på siden. Dette er en test som rangerer med utgangspunkt

Detaljer

SpareBank1 høringssvar til forslag om forskrift om universell utforming av IKT-løsninger

SpareBank1 høringssvar til forslag om forskrift om universell utforming av IKT-løsninger SpareBank1 høringssvar til forslag om forskrift om universell utforming av IKT-løsninger SpareBank1 svar på forslag til forskrift om universell utforming av IKT-løsninger. (Forslaget ligger i sin helhet

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

IT-reglement Aurskog-Høland kommune for ansatte og politikere

IT-reglement Aurskog-Høland kommune for ansatte og politikere IT-reglement Aurskog-Høland kommune for ansatte og politikere Vedtatt i rådmannens ledermøte 03.12.14 0 For at kommunens IT-systemer skal fungere optimalt er det viktig at alle kommunens ITbrukere følger

Detaljer

IKT og SAMHANDLING e-læring. Arne-Dag Gjærde Kompetansegruppa

IKT og SAMHANDLING e-læring. Arne-Dag Gjærde Kompetansegruppa IKT og SAMHANDLING e-læring Arne-Dag Gjærde Kompetansegruppa Innleiing Fylkestinget og Styringsgruppa for AGP har lagt til grunn at: Møre og Romsdal fylkeskommune er ein organisasjon med tydeleg kultur

Detaljer

Grunn til bekymring? Tanker om arkiv, kommuner og sosiale medier. Fagforbundets arkivkonferanse, Oslo 5.9.2013

Grunn til bekymring? Tanker om arkiv, kommuner og sosiale medier. Fagforbundets arkivkonferanse, Oslo 5.9.2013 Grunn til bekymring? Tanker om arkiv, kommuner og sosiale medier Fagforbundets arkivkonferanse, Oslo 5.9.2013 Hva er sosiale medier? Wikipedia: sosiale medier er medier (kanaler eller plattformer) som

Detaljer

Beste praksis Bergen kommune 2011. steinar.carlsen@bergen.kommune.no

Beste praksis Bergen kommune 2011. steinar.carlsen@bergen.kommune.no Beste praksis Bergen kommune 2011 steinar.carlsen@bergen.kommune.no Fokusområder elektroniske tjenester 2011» IKT Strategi Bergen kommune 2011-2014» Digitalt førstevalg» Nye tjenester:» Produksjonssatt

Detaljer

Retningslinjer for bruk av E-post i saksbehandling i Bergen kommune

Retningslinjer for bruk av E-post i saksbehandling i Bergen kommune Fagområde: Administrasjon Dok. type: Rutine Dok. nr.: BKDOK-2005-00432.01 Rev. dato: 24.06.02 Gyldig til: 31.12.2012 Side 1 av 5 Retningslinjer for bruk av E-post i saksbehandling i Bergen kommune 1. Innledning

Detaljer