Handlingsplan for folkehelsearbeid i Hattfjelldal kommune

Transkript

1 Handlingsplan for folkehelsearbeid i Hattfjelldal kommune Målsettingen med planen er å sikre innsats for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse gjennom å svekke faktorer som medfører økt helserisiko, og styrke faktorer som bidrar til bedre helse. Plangjennomføringen skal gi som resultat flere leveår med god helse og reduksjon av sosiale helseforskjeller for innbyggerne i Hattfjelldal.

2 Innhold 1 Plangrunnlaget Forord Hva er folkehelsearbeid og god helse Om planprosessen Evaluering av tidligere plan Status, analyser og utfordringer Befolkningssammensetning Levekår og utdanning Oppvekst og levevaner blant barn og ungdom Levevaner voksne Helsetilstand og dødelighet Forebyggende helsetjenester i Hattfjelldal kommune Skader og ulykker Kultur og fritid Folkehelseprofilen for Hattfjelldal Oppsummering av folkehelseutfordringene i Hattfjelldal Visjoner og målsetninger for folkehelsearbeidet i Hattfjelldal Handlingsplan Kosthold og ernæring Rus, alkohol og tobakk Fysisk aktivitet Friluftsliv Tiltaks- og tidsplan for realisering av målene ved oppvekstsentrene Nye idrettsanleggs- og nærmiljøanlegg Prioritert liste over idretts- og nærmiljøanlegg: Planoppfølging Planansvarliges ansvar Resultatindikatorer... 17

3 Sammendrag Hattfjelldal kommunes visjon for folkehelsearbeidet er: Å skape gode levevilkår for innbyggerne i kommunen bygd på kvalitet, trygghet og trivsel Hovedmål for folkehelsearbeidet i Hattfjelldal kommune vil være: Ha kontinuerlig oversikt over folkehelseutfordringene i Hattfjelldal kommune Økt fokus på folkehelsearbeid i kommunen og i befolkningen Fremme det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Flere leveår med god helse og reduksjon av sosiale helseforskjeller Ha gode anlegg som appellerer til fysisk aktivitet Prioriterte satsningsområder for folkehelse Helsefremmende barnehager og skoler - Forebygge drop-out fra videregående skole - Øke trivselen til ungdom i kommunen - Forebygging av overvekt hos barn 2. Integrere innvandrere 3. Forebygging av sykdommer hos hjemmeboende eldre Prioritering spillemidler for 2014 Ordinære spillemidler: 1. Kunstgressbane 2. Klubbhus på Villmoen Nærmiljøanlegg: 1. Ballbinge Hattfjelldal oppvekstsenter Prioritering kulturbygg for Kulturbygg 2. Bygg til Helgeland museum i Hattfjelldal

4 1 Plangrunnlaget 1.1 Forord Handlingsplan for folkehelsearbeid bygger på resultat og erfaring fra gjennomføring av tilsvarende plan for perioden Planen er utarbeidet for å sikre en mest mulig effektiv og målrettet kommunal ressursbruk innenfor dette tjenesteområdet. Planen er ikke minst utarbeidet for at Hattfjelldal kommune ønsker å sette folkehelsearbeidet høyt på den politiske dagsorden. Planen ivaretar også det krav som er satt for at søkere fra Hattfjelldal kommune skal kunne få tildelt spillemidler. Livsstil er mer enn noen gang viktig for folkehelsen. Andelene i befolkningen med overvekt og fedme øker fortsatt. Det samme gjør forekomsten av type 2-diabetes. Dette er eksempler på uønsket helseutvikling og utgjør utfordringer som må møtes med bred og handlekraftig tilnærming. Grunnlaget for folks helse legges i barne- og ungdomsårene. Satsing på barn og unge gir derfor størst helsemessig og samfunnsøkonomisk gevinst for kommunen. Redusere sosiale helseforskjeller er et viktig mål i folkehelsearbeidet. Studier viser at levevaner ofte følger utdannings- og inntektsnivå. Det betyr at grupper med lengre utdanning og høyere inntekt i gjennomsnitt har gunstigere levevaner og bedre helse enn grupper som har kortere utdanning og lavere inntekt. Innsats for å gjøre noe med levekår, som arbeid og utdanning, er viktige bidrag til å fremme helse og jevne ut sosiale forskjeller. Hattfjelldal kommune har inngått en samarbeidsavtale med Nordland fylkeskommune om en felles satsting på folkehelsearbeid, datert X.X Denne planen er en oppfølging av denne samarbeidsavtalen. Den kom folkehelseloven og ny helse- og omsorgstjenestelov. Folkehelseloven skal medvirke til en samfunnsutvikling som styrker folkehelsen og utjevner sosiale forskjeller. Loven gir også kommunen et tydeligere tverrsektorielt ansvar for folkehelse. Folkehelse som en del av planarbeidet er hjemlet i Plan- og bygningsloven 3-1. Folkehelse skal i tillegg inn i alle kommunale planer og i overordnet planstrategi. Dette vil bidra til å styrke det tverrsektorielle arbeidet og gjøre folkehelse synlig i alle sektorer. Folkehelse er definert som befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Folkehelsearbeid er definert som samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. En rekke aktører internt i Hattfjelldal kommunes administrasjon har ansvar for å sikre at planens hovedmål og delmål blir realisert. Den enkelte ansvarlige må derfor sette seg inn i dette plandokumentet, og gjøre sitt til for å få planen iverksatt. Ikke minst har rådmannen som øverste administrative ansvarlig, et særskilt ansvar for planrealiseringen.

5 1.2 Hva er folkehelsearbeid og god helse Kjernetrekk ved folkehelsearbeidet er at det er en samfunnsoppgave, at det er befolkningsrettet og at det utøves gjennom påvirkning av faktorer som har positiv eller negativ effekt på helse. Folkehelsearbeid og utviklingen av aktive og trygge lokalsamfunn kan betraktes som to sider av samme sak. Sagt på en enklere måte er folkehelsearbeid alt som medfører friskhet og god helse i en befolkning. Sykdom/Behandling/rehabilitering faller utenfor folkehelsebegrepet. Godt folkehelsearbeid skapes hovedsakelig utenfor helsesektoren. WHOs definisjon av god helse er: «en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære» Professor Peter F Hjorth har laget denne definisjonen på helse: «God helse har den som har evne og kapasitet til å mestre og tilpasse seg livets uunngåelige vanskeligheter og hverdagens krav.» Figur 1 Figuren viser hva som påvirker menneskers helse. Materielle og sosiale ressurser Risikofaktorer Tjenester HELSE! Materielle/sosiale ressurser: Oppvekstvilkår, utdanning, arbeid og inntekt. Tiltak som påvirker dette leddet er svært effektive. Risikofaktorer: Helseatferd, bomiljø og arbeidsmiljø. Tjenester: Helsetjenestens tilbud. Målet er at skadene som behandles her skal forebygges i første ledd for å lette presset på helsetjenesten.

6 Figur 2:Figuren viser faktorer som påvirker helsen. Innerst finner vi upåvirkelige faktorer som alder, kjønn og arvelighet. I de neste leddene finner vi faktorer som individuell helseatferd og sosiale, kulturelle og økonomiske forhold, som alle er med å avgjøre helsetilstanden. (Dahlgren og Whitehead, 1991). Figur 3: Folkehelsearbeidet kan deles inn i det lille folkehelsearbeidet og det store folkehelsearbeidet. Det er beregnet at det lille folkehelsearbeidet kommunehelsetjenesten/ spesialisthelsetjenesten står for er ca.10 %, mens det store folkehelsearbeidet, dvs.90 %, skapes tverrsektorielt i kommunen og blant frivillige. Illustrasjon fra Helsedirektoratet v/ Anders Smith.

7 1.3 Om planprosessen Arbeidsgruppen består av folkehelsekoordinator, kulturkonsulent og Polarsirkelen friluftsråd. Arbeidsgruppen rapporterer om planarbeidet til styringsgruppen. Styringsgruppen vedtar hovedbeslutningene i planarbeidet. Styringsgruppen består av rådmannens ledergruppe. Planen er blitt til etter en omfattende prosess der flere titalls personer fra offentlige ansatte, frivillige lag, organisasjoner og enkeltpersoner har bidratt. Idrettsrådet, elevrådet, eldrerådet og råd for funksjonshemmede er blitt informert om planarbeidet og bedt om å komme med innspill. Det ble gjennomført et åpent folkemøte i oktober Etter gjennomgang av alle innspillene, havnet flere av dem i tiltaksdelen av planen. Muligheter til å komme med innspill til planen ble kunngjort med annonse i Elgposten og kommunens hjemmeside. Planen er forsøkt utformet slik at den skal være mest mulig konkret, handlingsrettet og etterprøvbar. Hele folkehelseplanen revideres hver 4.år eller oftere ved behov. Sammendraget med oversikt over prioriterte spillemidler og prioriterte satsningsområder revideres hvert år i november/desember. 1.4 Evaluering av tidligere plan Handlingsplan for folkehelsearbeid i Hattfjelldal kommune ble vedtatt i kommunestyret i 2009 (KS sak 52/09, ). Nye idretts- og nærmiljøanlegg har vært rullert hvert år gjennom at kommunen har prioritert mellom innkomne søknader. Sett i forhold til den opprinnelige planen, har den fungert brukbart som styringsdokument for denne type utvikling i kommunen. De viktigste tiltak som ble beskrevet i planen, er nå gjennomført. Forhold til andre planer Handlingsplan for folkehelse er en kommunedelplan og forankret i kommuneplanen for Hattfjelldal. Denne planen er en premissleverandør til Hattfjelldal kommunes arealplaner, trafikksikkerhetsplan, virksomhetsplaner, langtidsbudsjettet og de årlige kommunebudsjettene. Planen tar videre utgangspunkt i: - Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) - Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester - Nordland fylkeskommunes vedtatte Handlingsplan for folkehelsearbeid Plan og bygningsloven, 3-1, Stortingsmelding nr. 34, Folkehelse: God helse - felles ansvar - Stortingsmelding nr. 20, Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller - Stortingsmelding nr. 16, Resept for et sunnere Norge - Partnerskapsavtale med fylkeskommunen - Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Hattfjelldal kommune, Din rus, ditt liv, felles ansvar.

8 2 Status, analyser og utfordringer God oversikt over helse og påvirkningsfaktorer er en forutsetning for å beskrive folkehelseutfordringer og ressurser, og nødvendig for å planlegge og gjennomføre tiltak. Folkehelseloven med forskrift stiller krav til kommunens oversikt. Oversikten i denne planen bygger på kunnskap fra følgende kilder: - Folkehelseinstituttet - SSB - NAV - Fylkeskommunens informasjon og statistikk - Kommunens egen informasjon og statistikk - Lokale undersøkelser/ brukerundersøkelser For mer informasjon om kunnskapsgrunnlaget henvises det til helsedirektoratets og Nordland fylkeskommunes hjemmesider: og For oversikt over eksisterende anlegg og mer informasjon om dette henvises til Befolkningssammensetning Viser til vedlegg 2.2 Levekår og utdanning Viser til vedlegg 2.3 Oppvekst og levevaner blant barn og ungdom Viser til vedlegg 2.4 Levevaner voksne Viser til vedlegg 2.5 Helsetilstand og dødelighet Viser til vedlegg 2.6 Forebyggende helsetjenester i Hattfjelldal kommune Viser til vedlegg 2.7 Skader og ulykker Viser til vedlegg 2.8 Kultur og fritid Viser til vedlegg

9 2.9 Folkehelseprofilen for Hattfjelldal 2012 Nordland skårer signifikant dårligere enn landsgjennomsnittet på mange indikatorer. Det har imidlertid vært en positiv utvikling for mange indikatorer, og fylkesverdiene nærmer seg landsgjennomsnittet. Det vil imidlertid finnes mindre avvik i den enkelte kommune, så også i Hattfjelldal. Kommunebarometer Symbolforklaring: Grønn verdi for et helsemål kan likevel innebære en viktig folkehelseutfordring for kommunen, da landsnivået ikke nødvendigvis representerer ønsket nivå.

10 2.10 Oppsummering av folkehelseutfordringene i Hattfjelldal Barn og Unge: Andel 5.klassinger på laveste mestringsnivå i lesing er høyere enn i landet for øvrig. Ungdom trives noe dårligere på skolen enn det som er vanlig ellers i landet, vurdert etter trivsel hos 10. klassinger. Mindre fysisk aktive barn og unge enn før. Markert økende overvekt/fedme blant barn og unge. Høy andel drop-out fra videregående skole. Økende snusing blant ungdommer, mindre røyking. Manglende lavterskeltilbud, spesielt til ungdom. Voksne: Færre voksne med høy utdannelse Stor forekomst av overvekt blant menn Mindre fysisk aktivitet blant voksne. Flere personer som bruker legemidler mot høyt kolesterol sammenliknet med resten av landet. Generelle sykdomsutfordringer: muskel- og skjelettsykdommer, hjerte- og karsykdommer, psykiske lidelser, diabetes og KOLS. Annet: Integrering av innvandrere. Flere eldre de neste årene krever øket fokus på forebygging av sykdommer. Universell utforming av anlegg slik at bevegelseshemmede kan drive fysisk aktivitet.

11 2.11 Visjoner og målsetninger for folkehelsearbeidet i Hattfjelldal Hattfjelldal kommunes visjon er Å skape gode levevilkår for innbyggerne i kommunen bygd på kvalitet, trygghet og trivsel Hovedmål for folkehelsearbeidet vil være: Ha kontinuerlig oversikt over folkehelseutfordringene i Hattfjelldal Kommune Økt fokus på folkehelsearbeid i kommunen og i befolkningen Fremme det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Flere leveår med god helse og reduksjon av sosiale helseforskjeller for Hattfjelldal sin befolkning. Ha gode anlegg som appellerer til fysisk aktivitet Generell folkehelse Tidligere døde folk i hovedsak av smittsomme sykdommer. Fra 1950-tallet har hovedproblemet blitt livsstilsrelaterte sykdommer. Forebygging av livsstilssykdommer i form av økt aktivitet, mindre røyking, bedre evne til håndtering av livskriser og egenmestring er viktig for den generelle folkehelsen. Delmål: - Forebygge sykdom og innleggelse i sykehus - Øket aktivitetsnivå i befolkningen At andelen voksne i kommunen uansett funksjonsnivå som er moderat fysisk aktive i min. 30 min. pr dag, øker fra 20% til 50%. Øke antall turveier som er universelt utformet og med nødvendig merking - Kommunale lavterskeltilbud Å sikre drift og opprette flere Frisklivs-tilbud i Hattfjelldal - Å minske sykefraværet Økt trivsel og evne til stressmestring i arbeidslivet - Å utvikle funksjonelt samarbeid om folkehelse mellom Hattfjelldal kommune og andre aktører i kommunen. - Å medvirke til å få et mer allsidig tilbud om organisert idrettsaktivitet i Hattfjelldal - Redusert bruken av rus, tobakk, snus og alkohol. Styrke positive holdninger til redusert bruk av alkohol og tobakk - Integrering av innvandrere - Anlegg og drift av anlegg

12 Barn og unge Målet med denne handlingsplanen skal i særlig grad søke å legge til rette for å skape aktive og sunne barn og unge i Hattfjelldal. Grunnlaget for folks helse legges i barne- og ungdomsårene. Satsing på barn/unge gir størst helsemessig og samfunnsøkonomisk gevinst. Et folkehelsearbeid med påvirkningsperspektiv vil ha størst effekt hos barn. Det er billigere å forebygge enn å reparere. Delmål - Skape helsefremmende oppvekstsentre At andelen barn og unge som er moderat fysisk aktive i min. 60 min. pr dag, øker (fra 50 % til 75 % blant 15-åringene i kommunen). - Forebygge overvekt og legge til rette for øket aktivitetsnivå for barn og unge. Andelen overvektige gutter ved sesjon går fra 40% til 30%. - Tilby kommunale lavterskeltilbud - Forebygging av drop-out fra videregående skole Øke trivselen og redusere mobbing fra 19% til 0% i 10. klasse Øke leseferdighetene i 5. klasse - Sikre arealer for lek, læring, friluftsliv og idrett, spesielt ved oppvekstsentrene Å sikre nødvendig kompetanse, utarbeide planer for vedlikehold og fornying av uteområdene rundt alle oppvekstsentrene, samt få til en finansiering hvor eksterne tilskudd medvirker i gjennomføringen. Gjennomføres tiltak i minst et uteområde i oppvekstsentrene pr.år i planperioden - Forebyggende arbeid rettet mot rus, tobakk og psykisk uhelse. Øke trivselen blant ungdom i kommunen Ha fokus på mental helse Heve debutalderen for bruk av alkohol og tobakk Målet om aktive og sunne barn og unge i Hattfjelldal er valgt fordi: Aktive og sunne barn og unge skaper grunnlag for trivsel, lokal tilhørighet, identitet og god læring Aktive og sunne barn og unge sikrer god helse og god livskvalitet i et livsløpsperspektiv Aktive og sunne barn og unge skaper kreative mennesker og stimulerer til entreprenørskap Aktive og sunne barn og unge skaper aktive voksne Aktive og sunne barn og unge skaper grunnlag for idrettslige prestasjoner på lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå Et samfunn med aktive og sunne barn og unge medvirker til bygdeutvikling og til befolkningsvekst og stolthet.

13 3 Handlingsplan Tiltak og organisering Når det gleder valg av tiltak er de basert på folkehelseutfordringene beskrevet i Hovedvekten av tiltakene er rettet mot befolkningen som helhet, og ikke mot enkeltindivider. Det er lagt vekt på at tiltakene skal treffe bredt og dermed være med på å utjevne sosiale helseforskjeller. Tiltakene er valgt ut i fra hva kommunen kan påvirke og gjøre noe med. Den/de som står som ansvarlig ansees som hovedansvarlig for tiltaket. Tiltakene er ikke beskrevet på detaljnivå, det er lagt vekt på at overordnende føringer som folkehelsekoordinatoren kan jobbe med i samarbeid med alle sektorene i kommunen. Tiltak Tidsrom Ansvarlig Kostnader/år Folkehelsekoordinator i 40 % stilling Planperioden Rådmann Tilskudd Implementere folkehelsearbeid i egen Hele året Rådmann/ Folkehelsekoordinator Drift organisasjon og i befolkningen Revidere folkehelseplanen Årlig Folkehelsekoordinator Drift Inkludere folkehelse i alle planer i kommunen Hele året Folkehelsekoordinator Drift Etablere folkehelsenettverk Årlig Folkehelsekoordinator Drift Oppdatere informasjon om Hele året Folkehelsekoordinator Drift folkehelse/folkehelsearbeid på kommunens hjemmeside Aktiv bruke tilskuddsordninger Hele året Folkehelsekoordinator/ Drift Kulturkonsulent Vårres unga Vårres fremtid Planperioden Rådmann Drift 3.1 Kosthold og ernæring Fremme gode kostholdsvaner gjennom kunnskap og gode holdninger for alle innbyggerne i kommunen. Vi skal ha en særlig fokus på redusere inntak av sukker og fett og fremme et allsidig kosthold med mye frukt og grønt. Riktig kosthold sammen med økt fysisk aktivitet vil redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer, kreft, overvekt og diabetes 2. Tiltak Tidsrom Ansvarlig Kostnader/år Bra mat kurs Årlig Frisklivssentralen Matkultur-arrangementer To ganger i året Lokale bedrifter Veiledning om kosthold m.m. for Planperioden Helsesøster/ foreldre borteboende elever Kompetanseheving i ernæring for kommunalt ansatte Planperioden PRO leder, rektorer og leder helse 3.2 Rus, alkohol og tobakk Norge har kommet langt i arbeidet med å forebygge tobakksskader. Men fortsatt er tobakk den viktigste enkeltårsaken til dårlig helse og for tidlig død hos nordmenn. Redusert tobakksbruk vil bety et stort løft for folkehelsen i kommunen. Kommunen kan gjennom politiske og administrative vedtak medvirke til at færre personer bruker tobakk. Som eier av bygg og som arbeidsgiver kan Hattfjelldal kommune fastsette regler for røyking. Videre kan kommunen stimulere til røykeslutt. Det rusforebyggende arbeidet skal inngå som en del av folkehelsearbeidet i grunnskolene. Skolen skal ha og formidle klare holdninger og forventninger til både foreldre og barn/unge om rus. Kommunen bør gjennomføre årlige samlinger av samtlige ungdommer i kommunen i et forebyggende perspektiv. Kommunen har en egen rusmiddelpolitisk handlingsplan med konkrete tiltak.

14 3.3 Fysisk aktivitet Vi skal arbeide for at alle innbyggerne i kommunen kan være aktive. Vi skal legge til rette for allsidig aktivitet, særlig stimulere tiltak rettet mot grupper som er minst fysisk aktive. Det skal være en særlig fokus på barn og ungdom, innvandrere, funksjonshemmende, eldre og grupper med spesielle behov. Tiltak Tidsrom Ansvarlig Kostnader/år Utarbeide oversikter over organisert og Årlig Servicetorget/ Drift uorganisert aktiviteter i kommunen Frisklivssentralen Redusere inaktivitet hos befolkningen gjennom Hele året Folkehelse-koordinator/lag og Drift aktiv deltakelse på aktiviteter foreninger/ Frislivsentralen Arrangere turer og forsterke bruken av trimkasser Hele året Lag og foreninger / folkehelsekoordinator gjennom premiering Planlegge og utvikle gode uteområder for fysisk Planperioden NTK/rektor Drift aktivitet ved oppvekstsentrene Utvikle et aktivitetstilbud i alle kretsene Planperioden Folkehelsekoordinator/ lag og Drift foreninger Utvikle et lavterskeltilbud for ungdom Planperioden Folkehelsekoordinator/ lag og Drift foreninger Universell utforme bassenget Planperioden NTK Planlegge tilbud og legge til rette for at Hele året Folkehelse-koordinator/lag og innvandrere er med i organiserte aktiviteter foreninger/ Frislivsentralen Større avstand fra busstopp til skolen Planperioden NTK Drift Flere turstier og trygge sykkel- og gangstier Planperioden NTK/ lag og foreninger Drift Legge til rette for aktivitet på bo- og service og Hele året PRO-leder på sykehjemmet for eldre Opplæring av aktivitetsledere i alle kretser Planperioden Frisklivssentralen Drift Utvikle og etablere flere frisklivsstilbud Planperioden Frisklivssentralen Videreutvikle treningskontakt/ støttekontakter Hele året PRO-leder Drift Skiløype i alle kretser i kommunen Planperioden NTK/ Lag og organisasjoner Arrangere verdens aktivitetsdag Årlig Lag og foreninger/ folkehelsekoordinator /Tilskudd? Integrering av innvandrer i frisklivssentralen Planperioden Frisklivssentralen Skøyteis ved oppvekstsentrene Planperioden Rektorer Universell utforme turløyper og naturområder der Planperioden NTK/ lag og foreninger Drift det er mulig. Go veko Årlig Frivillighetssentralen 5000/Tilsudd?

15 3.4 Friluftsliv Hattfjelldal kommune med sin fantastiske og varierte natur, bør være et glimrende utgangspunkt for utøvelse av friluftsliv, det være seg både til lands og til vanns. Det burde være plasser for de fleste former for aktiviteter med et spekter av turalternativer. Her er majestetiske fjell, utallige idyller som andre på denne kloden kan misunne oss. Et viktig element er at attraktive utfartsplasser bør og skal være tilgjengelige for allmennheten. En må arbeide aktivt for at uønskede stengsler for friluftslivsutøvelse blir fjernet om mulig. Videre bør merking og skilting sikre de reguleringer eller tilpasninger som ønskes. Tiltak Tidsrom Ansvarlig Kostnader/år Resultat-indikator Kåring av årets trimkassebrukere Oktober hvert år Lag og foreninger Inngå avtaler med grunneiere for Planperioden NTK/ lag og turområder foreninger Tilskudd til merking og Årlig Lag og vedlikehold av turstier foreninger Lokalt utstyrslager Planperioden Folkehelsekoord inator Reklamere for turbok på nett Hele året Folkehelsekoord inator 0 Deltakere antall kasser Drift Antall omr. Antall brukere Antall brukere Drift Antall besøkende 3.5 Tiltaks- og tidsplan for realisering av målene ved oppvekstsentrene Ernæring, rus, tobakk, psykisk helse og fysisk aktivitet Tiltak Ansvarlig Resultatindikator Kompetanseoppbygging Helsefremmende oppvekssenter Planer og tiltak for uteområder Gratis frukt og grønt ved oppvekstsentrene Følge de nasjonale retningslinjene for kosthold Samarbeide med videregående skole Avtale om trimkort til 9. og 10 klasse. Rusforebyggende arbeid i skole Alle har en psykisk helse Rusfritt 16. mai arrangement Rektorene Rektorene/ folkehelsekoori nator Rektorene, elevråd og ungdomsråd Rektorer Antall deltakere på kurs Antall oppvekstsenter med helhetlig satsing Drift Drift Drift Drift Antall plasser rehabilitert ved oppvekstsentrene Sponset??? Rapport av COOP Rektorene Drift Drift Drift Drift Rapport Rektorene, Helsesøster og folkehelsekoori natir Drift Drift Drift Drift Frafall vgs. NTK/ rektorene Drift Drift Drift Drift Antall barn som er fysisk aktive Rektorene Rapport Miljøterapeut i Drift Drift Drift Drift Trivsel og frafall vgs. skolen Årlig Trivsel og rusforebygging Zippys venner Rektorene Drift Drift Drift Drift Trivsel og frafall vgs.

16 3.6 Nye idrettsanleggs- og nærmiljøanlegg Hattfjelldal kommune har ca 90 registrerte idretts- og nærmiljøanlegg i bruk. De langt fleste av disse er finansiert med tilskudd fra spillemidlene. Kommunen er garantist for at vilkårene for spillemidler følges. Kommunen eier alle anlegg tilknyttet oppvekstsentrene. I planarbeidet er det kommet innspill om følgende nye idretts- og nærmiljøanlegg. Klubbhus, Hattfjelldal scooterforening Klatrevegg i Hattfjelldalshallen Offroadløype i Lysløypa Skøytebane Sykkelpark Skatepark Rullestolløype ute i naturen Båthavner ved Røssvatnet Ridebane for hesteinteresserte Universelt utformede turløyper og naturområder Ballbinge ved Hattfjelldal oppvekstsenter Planprosessen har avslørt behov for rehabilitering/nyanlegg av følgende anlegg: Rehabilitering av utområdene ved alle oppvekstsentrene Rehabilitering av bassenget i Susendal Rehabilitering av lysløypen i Susendal Oppgradering av akebakken Økonomi Kommunen kan påregne å motta spillemidler til ett nærmiljøanlegg pr.år. Kommunens investeringsandel i spillemiddelsøknader er vedtatt av kommunestyret. Idretten drives av frivillige. Det er en viktig oppgave for Hattfjelldal kommune å stimulere til at de frivillige tilbudene opprettholdes og utvikles via informasjon og tilrettelegging. 3.7 Prioritert liste over idretts- og nærmiljøanlegg: Prioritering spillemidler for 2014 Ordinære spillemidler: 1. Kunstgressbane 2. Klubbhus på Villmoen Nærmiljøanlegg: 1. Ballbinge Hattfjelldal oppvekstsenter Prioritering kulturbygg for Kulturbygg 2. Bygg til Helgeland museum i Hattfjelldal Denne lista rulleres hvert år og prioriteres av formannskapet.

17 4 Planoppfølging 4.1 Planansvarliges ansvar Denne planen er vedtatt av Hattfjelldal kommunestyre,den X.X.14. Rådmannen har det administrative ansvaret for at planen blir realisert. Denne må i sitt årlige budsjettarbeid vurdere planen og begrunne eventuelle ressursendringer. Den daglige og operative ansvaret for planrealiseringen er tillagt stillingen folkehelsekoordinator. Planen har spesifisert hvem i Hattfjelldal kommune som er delegert ansvar og myndighet for å iverksette planens mange enkelttiltak. Disse må gjøre seg kjent med planens innhold og angitte tiltak. Kan ikke angitte tiltak realiseres, må dette rapporteres til den daglige ansvarlige for plangjennomføringen. Folkehelsekoordinator skal etablere et folkehelsenettverk med årlige møter. Ansvarlige for enkelttiltak må møte på de årlige møtene for rapportering av status for egne tiltak. Folkehelsekoordinator skal årlig utarbeide en rapport om kommunens folkehelsearbeid, denne blir levert sammen med helseavdelingen sin årsrapport. Planen er forsøkt utformet slik at den skal være mest mulig konkret, handlingsrettet og etterprøvbar. Hele folkehelseplanen revideres hver 4.år eller oftere ved behov. Sammendraget med oversikt over prioriterte spillemidler og prioriterte satsningsområder revideres hvert år i november/desember. 4.2 Resultatindikatorer Graden av måloppnåelse er ofte vanskelig å bevise/måle. På tross av dette er det viktig å kunne ha noe som kan antyde/vise hvordan - og om målene blir nådd. Uten dette blir det umulig å vurdere om politisk vedtatt ressursbruk og tiltak oppnår ønsket resultat. Planen angir derfor hvordan resultatene på noen av enkelttiltakene kan måles, i tillegg blir folkehelseprofilen for Hattfjelldal kommune publiseres årlig. Disse resultatindikatorene mener vi samlet gir et godt bilde på om- og hvordan planen blir iverksatt og målene nådd. Å iverksette, gjennomføre en planprosess og vedta en slik plan er ressurskrevende, involverer flere titalls mennesker og skaper forventninger. Skal det skapes tillit til videre planarbeid i Hattfjelldal må det vises vilje og evne på alle nivå om å realisere denne planen. På denne måten vil prosessen sikre at innbyggerne i kommunen opplever klare forbedringer de fire neste år gjennom sunnere levevaner hos våre innbyggere, og et tryggere og helsefremmende miljø. Hattfjelldal 2014