STATUSRAPPORT FOR BOSATTE FLYKTNINGER I PERIODEN I STANGE KOMMUNE 1 INNLEDNING Avgrensning BAKGRUNN OG ANALYSE...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STATUSRAPPORT FOR BOSATTE FLYKTNINGER I PERIODEN 1998-2003 I STANGE KOMMUNE 1 INNLEDNING... 2. 1.1 Avgrensning... 2 2 BAKGRUNN OG ANALYSE..."

Transkript

1 STATUSRAPPORT FOR BOSATTE FLYKTNINGER I PERIODEN I STANGE KOMMUNE 1 INNLEDNING Avgrensning BAKGRUNN OG ANALYSE Sivilstatus, alder, husholdningstype og bolig Helse og funksjonsnivå Språkferdigheter og kvalifisering til det norske samfunn Dagens aktivitet, medbrakt utdanning og hovedinntektskilde Hvem er i arbeid og hvem ikke? Fritid FAKTASAMMENDRAG Hvem er bosatt i Stange perioden ? Helse og funksjonsnivå Språkferdigheter og kvalifisering til det norske samfunn Dagens aktivitet, medbrakt utdanning og hovedinntektskilde KONKLUSJONER OG TILTAK Helseproblematikk og høy alder Undervisning og kvalifiseringstilbud Å komme ut i jobb eller alternativer til arbeidsmarkedet Motivasjon og egenverd Generelle administrative tiltak VEIEN VIDERE Helseproblemantikk Generell kvalifisering Hvor mange flyktninger bør Stange bosette i fremtiden Adresse: E-post: Bankgiro: Postboks 214, 2336 Stange post@stange.kommune.no Telefon: Telefaks: Org.nr

2 1 Innledning Stange har bosatt flyktninger siden 1970-tallet. Fra 1998 har Stange bosatt ca 200 flyktninger fra: Somalia, Hviterussland, Kosovo, Iran, Afghanistan, Liberia, Russland (Tjetsjenere), Burundi og Kongo. Pr utgjorde Somaliere den største nasjonalitetsgruppa med 148 personer. Det er nå på tide å stoppe opp litt, foreta en oppsummering og status for flyktningene bosatt i Stange. Hvordan har det gått med dem? Hvor mange har kommet ut i jobb? Hvor godt integrert er flyktningene, hvor godt har de lært norsk? Hva slags tilbud har de fått fra Stange kommune? Hvilke hindringer møter flyktningene for å kvalifisere og integrere seg? Rapporten vil ta for seg en oppsummering av status, og forsøke å belyse spørsmålene. Til slutt vil vi komme med noen konklusjoner og forslag til tiltak. 1.1 Avgrensning I en statusrapport er det mange forhold som kan tas opp, analyseres og diskuteres. Vi har derfor måtte gjøre noen begrensninger i presentasjonen. Rapporten omhandler voksne i arbeidsfør alder bosatte i perioden Rapporten begrenser seg til å vise status i forhold til inkluderingsarbeidet og resultater og sammenhenger vi kan se i forhold til de bosatte flyktningene som en gruppe. Status er basert på opplysninger og data pr Bosatte i perioden Introduksjonsloven ble innført (Lov om introduksjonsordningen og norskopplæring for nyankomne innvandrere, rundskriv H-20/05). Alle bosatt etter i alderen år har vedtak på deltakelse i introduksjonsprogram på 2 år. Følgelig hadde ingen fullført introduksjonsprogrammet pr Det er derfor litt for tidlig å si noe om konsekvensene av introduksjonsloven. I denne saken begrenser vi derfor status og oppsummering til de personene som: ble bosatt før 2004 var mellom år ved bosetting Stange kommune har mottatt integreringstilskudd for. Status på inkluderingsarbeidet Målsettingen for alt flyktningarbeid er at den enkelte skal bli selvhjulpen og klare seg selv. Å være selvhjulpen innebærer først og fremst å være økonomisk selvhjulpen, men også sosial selvhjulpen for å klare seg i det norske samfunnet. Når vi bruker begrepet inkludering viser vi til deltagelse og samhandling i det norske samfunnet. Hvorvidt har de bosatte som gruppe fått innpass i Stangesamfunnet? Inkludering avhenger av flere faktorer som helse, språk og kompetanse hos bruker på den ene siden og tjenestetilbud, holdninger i lokalsamfunnet samt arbeidsmarkedet og sysselsettingsmuligheter på den andre. I denne rapporten er det faktorer ved gruppen av flyktninger som belyses, og ikke en evaluering av tjenestene som gis, holdninger i storsamfunnet eller etterspørsel etter arbeidskraft. Statusrapport Side 2 av 2

3 2 Bakgrunn og analyse I årene bosatt Stange kommune 142 personer hvorav 59 var mellom 18 og 60 år, 1 over 60 og 82 under 18 år. Per hadde 10 fylt 18 år etter bosetting og det var blitt født 30 barn. I alt kom 39 % av de voksne på familiegjenforening, 6 kvinner og 17 menn. 2.1 Sivilstatus, alder, husholdningstype og bolig For å få et bilde av hvem de bosatte er har vi laget enkel statistikk på kjønn, alder, sivilstatus og husholdningsstørrelse. Majoriteten er i aldersgruppa år (44%), de fleste er gift (75%) og de fleste husholdningene har barn (74%). Alder Kvinner Menn Sum 11 (19%) 26 (44%) 18 (30%) 4 (7%) Tabell 1: Fordeling etter alder og kjønn. Kilde: Flyktningtjenesten. Sivilstatus: Husholdningsstørrelse: 44 Gift 6 enpersonshusholdning 4 enslige 2 par uten barn 2 skilt 12 par med 1-4 barn 8 enslige mødre 8 par med 5-7 barn 1 enslig far 9 enslige foreldre Til sammen utgjør de bosatte 37 husholdninger. Tre familier har kjøpt egen bolig, en familie leier privat, ellers bor alle i kommunale boliger. 2.2 Helse og funksjonsnivå De fleste flyktningene har opplevd store tap, reist fra hjemland, hus, familie og venner, mistet status i forhold til jobb, må lære seg en ny kultur og språk. Enkelte har traumer etter krig og vold, og flere sliter psykisk. Det kan ikke forventes like stor arbeidsdeltakelse hos gruppen flyktninger som hos nordmenn for øvrig. Helse og funksjonsnivå sier noe om hvorfor! Nedenfor har vi sett på sammenhengen mellom fravær fra voksenopplæringa/andre tiltak og hvorvidt fraværet er relatert til helse. Som vi ser av tabell 2 har halvparten lite fravær. De øvrige har fravær på grunn av ulike helseplager. Helseplagene er for kvinnene sin del mye vondter i rygg og nakke. Mange får fysioterapi uten å bli nevneverdig bedre. Hos mennene ser vi tydeligere at noen sliter psykisk og har problemer med å tilnærme seg det norske samfunnets levesett. For mer utdypende informasjon om flyktningers helse i Stange se rapporten: Helse og trivsel blant flyktninger i Stange kommune fra Lite fravær Noen fravær Mye fravær Kvinner Menn Sum 29 (49%) 10 (17%) 20 (34%) Tabell 2: Helserelatert fravær fra voksenopplæringa / andre tiltak. Kilde: Fraværslister samt informasjon flyktningtjenesten og sosialtjenesten har. Statusrapport Side 3 av 3

4 I alt 8 personer har store problemer med å delta i ulike tiltak på grunn av helseproblemer (både fysisk og psykisk). 3 av disse har fått skaden i Norge, og søker nå om uføretrygd / attføring. Utbetaling av uføretrygd avhenger av botid i Norge. Hvis de får innvilget uføretrygd vil de få et lavt beløp. Når det gjelder uføretrygd er reglene slik at hvis skaden / uførheten oppstod før ankomst til Norge har de ikke rett på uføretrygd. For 2 personer har vi mottatt funksjonshemmedemidler fra UDI (engangstilskudd). Antallet vi får funksjonshemmedemidler for burde sannsynligvis vært høyere, men skadene de hadde ble ikke avdekket før etter 6 måneder i Norge, og da var søknadsfristen utgått. 2.3 Språkferdigheter og kvalifisering til det norske samfunn Stange kommune skal bistå den enkelte til inkludering i det norske samfunnet. I kommunens kvalifiseringsarbeid vektlegges norsk med samfunnsfag. Tilbudet om norsk med samfunnsfag er obligatorisk for alle mellom år som mottar sosialhjelp. Undervisningen foregår på Voksenopplæringa på Hamar (VO). Ny lærerplan ble innført I rapporten forholder vi oss til gammel lærerplan med 4 moduler og språkprøven som avsluttende prøve. For å vurdere den enkeltes språkferdigheter har flyktningtjenesten foretatt en plassering av alle etter en generell vurdering av den enkeltes språknivå i dagligtale. Bra (modul 4 eller bedre) Middels (tilsvarer modul 3) Dårlig (tilsvarer modul 2) Svak (tilsvarer modul 1) Kvinner Menn Sum 21 (36%) 18 (30%) 10 (17%) 10 (17%) Tabell 3: Språkferdigheter inndelt etter kjønn. Kilde: Flyktningtjenesten og sosialtjenesten. Som vi ser av tabell 3 er språknivået tilfredsstillende for 66%, og dårlig for 34%. Språknivået for kvinner og menn er i stor grad lik, men mennene har en tendens til å ha litt bedre språkferdigheter. En antagelse er at jo lenger en person har bodd i Norge, jo bedre vil hun snakke norsk. Vi ser ingen klare indikasjoner på at de som har bodd lengst i Stange har best språknivå. Når en bosetter flyktninger bør en være realistisk i forhold til hvor mange som vil kunne lære språket godt. Personer med morsmål som grammatisk og utalemessig står langt fra norsk, vil ha vanskeligere for å lære norsk enn andre med morsmål nærmere norsk. Utdanningssystemet fra hjemlandet, faktisk skolebakgrunn og alder ved ankomst har også betydning for læringsprosessen i Norge. Progresjon i norskopplæring Språkprøven er (gammel ordning) norsknivået den enkelte bør oppnå for å komme videre. I alt har 15% bestått språkprøven. 48 har ikke tatt språkprøven ikke kommet opp på et slikt nivå eller ikke fullført. 2 har tatt språkprøven men ikke bestått. 9 har bestått språkprøven 2 av dem bare den muntlige delen (2 kvinner 7 menn). Statusrapport Side 4 av 4

5 Vi har også oversikt over antall timer den enkelte har benyttet ved VO. Tendensen er at de som lærer norsk lærer det fort, og har lettere for å finne seg en jobb. Flere brukere strever fortsatt med norsk selv etter t og 4-6 år med norskopplæring. Barnefødsler og sykdom har helt klart vært med på å trekke ut tiden og progresjonen på VO. Utfordringene i språkopplæring er todelt: pedagogiske metoder og brukers motivasjon. Hvor mange år skal vi forvente at fremmedspråklige må gå på VO? Hvor mange timer undervisning og hva slags undervisning skal de ha for å få en god progresjon? Er du i årene og bruker 4 år på VO for å lære norsk har du mistet motivasjonen for lenge siden. Vi har også erfart at sommerferier har hatt dårlig innvirkning på norskferdighetene. Kvalifisering Når bruker har nådd et visst norsknivå, vurderes også andre kvalifiseringstilbud. Stange kommune er ikke arbeidsformidler, skaper ikke arbeidsplasser eller har jobb til den enkelte. Stange kommune kan derimot bistå med kompetanseheving og tilby kvalifisering slik at inngangen til arbeidsmarkedet skal bli lettere. I tabell 4 er det en oversikt over de mest benyttede kvalifiseringstiltakene. Som vi ser har 32% ikke mottatt annet kvalifiseringstilbud enn VO. Årsaken til at de ikke har vært i andre tiltak enn VO er først og fremst dårlig språknivå, men også dårlig helse, barnefødsler og store omsorgsoppgaver. Mange har hatt språkpraksisplass. Alle med medbrakte attester får disse oversatt og vurdert om ønskelig. Vi skulle gjerne sett at flere ble realkompetansevurdert, men det er få som har en bakgrunn hvor en realkompetansevurdering er naturlig å gjennomføre. Språkpraksisplass Amo-kurs Realkompetansevurdering Annet* Bare gått på VO Kvinner Menn Sum 27 (46%) 13 (22%) 8 (14%) 10 (17%) 19 (32%) Tabell 4: Antall med tilbud om ulike tiltak en person kan ha fått tilbud om flere tiltak. Kilde: flyktningtjenesten og sosialtjenesten. *Annet kan være hospitering videregående, lønnsmiddeltilskudd, tiltaksplass, ulike kurstilbud. Språkpraksisplasser Språkpraksis er et godt tilbud for språkutvikling og selvfølelse. I underkant av ½ parten har vært i språkpraksis. Å fremskaffe gode praksisplasser til den enkelte kan være en utfordring. Stange kommune har politisk vedtak på at vi til enhver tid skal ha 10 språkpraksisplasser tilgjengelig, disse plassene er i stor grad i sykehjem, skole og barnehage. Vi skulle gjerne sett at flere virksomheter var positive til å ha språkpraktikanter slik at vi fikk en større bredde i tilbudene som renhold, vaktmester, økonomi, teknisk/maskin, kontorfunksjoner m.m.. Ansvaret for inkludering av flyktninger hviler på alle kommunale virksomheter. Kommunen bør selv gå foran med et godt eksempel! 2.4 Dagens aktivitet, medbrakt utdanning og hovedinntektskilde Målet er at alle skal klare seg selv og bli økonomisk selvhjulpne. Som det fremgår av tabell 5 er 25% i lønnet arbeid (flest menn). I alt er 55% i en eller annen form for utdanning eller kvalifisering, de fleste går fortsatt på VO. Tabellen viser også at det er flest kvinner som går på VO. På grunn av fødsler, ansvar for barn og hjem, og egen sykdom som fører til mye fravær, er progresjonen jevnt over dårligere hos kvinnene enn hos mennene. Dårlig progresjon skyldes også at mange har hatt få timer norsk i uken (12-15 timer i uken). Statusrapport Side 5 av 5

6 Hovedgrunnen til arbeidsledighet for kvinnene er at de er hjemmeværende med barn. I løpet av våren 2006 vil 5 kvinner ha fullført 3000t norsk. Alle 5 er fortsatt jevnt over på et middels språknivå. Ingen av de 5 har hatt barnefødsler i Norge som har forsinket eller hindret språkprogresjonen. De er alle i årene og uten noen formell utdanning. For disse damene vurderes det som vanskelig å komme inn på det ordinære arbeidsmarkedet. Skal de slippe å være avhengige av sosialhjelp resten av sitt liv må andre tiltak settes inn. Av de arbeidsledige har 3 store problemer med å følge opp tiltak på grunn av personrelaterte forhold. Øvrige arbeidsledige har permisjon fra VO, går på overgangsstønad eller er syke. Lønnet VO Annen Arbeidsledig arbeid utdanning Kvinner Menn Sum 15 (25%) 28 (48%) 4 (7%) 12 (20%) Tabell 5: Dagens aktivitet fordelt etter kjønn. Kilde: Flyktningtjenesten og sosialtjenesten. Samarbeid aetat Aetat har krav om tilfredstillende norsk for å kunne delta på AMO-kurs, arbeidspraksis, lønnsmiddeltilskudd, arbeidsvurdering eller andre tiltak i aetats regi. Vi ser en tendens til at nettopp de som ikke selv klarer å skaffe seg en jobb, heller ikke klarer norsknivået. Hvilke muligheter i arbeidslivet, ytterligere kvalifisering eller tiltak har en person ved fullført 3000t norsk uten å ha et tilfredstillende norsknivå, og det er lite sannsynlig at ytterligere 3000t vil bidra til bestått språkprøve? Mange har en arbeidsevne selv om de ikke behersker språket. Medbrakt utdanning Faktorer som påvirker muligheten for å bli selvhjulpen er flere, blant annet utdanning. Vi har ikke fullstendige data på utdanning. Enkelte har for eksempel oppgitt at de har 4 år på grunnskole, men når de har startet undervisning på VO viser det seg at de har store problemer med å skrive og lese. Det er stor forskjell på undervisningssystemene i de enkelte land og det må tas i betraktning når vi analyserer opplysningene om utdanningsnivå. For personer som er vant til et annet skolesystem eller ikke har sittet på skolebenken tidligere kan det være vanskelig å skjønne norsk læringssystem og få utbytte av undervisningen! Som vi ser av tabell 6 er det stor spredning på utdanningsnivået. De fleste har lav eller ingen utdanning (49%). Ingen Opp til Videregående Høyskole / Vet ikke skole grunnskole universitet Kvinner Menn Totalt 8 (14%) 21 (36%) 12 (20%) 6 (10%) 12 (20%) Tabell 6: Utdanningsnivå etter kjønn. Kilde: Flyktningtjenesten. Statusrapport Side 6 av 6

7 Inntektsskilde Som vi ser av tabell 7 er over halvparten fortsatt avhengig av sosialhjelp (58%). En fjerdedel har lønn som hovedinntektskilde (enkelte får supplerende sosialhjelp) og mange av de forsørger også ektefelle. De med trygd som hovedinntektskilde (5%) er enslige kvinner med små barn som får overgangsstønad / dobbel barnetrygd. Det er meget positivt at nesten halvparten har hovedinntektskilde som ikke er sosialhjelp (42%). Inntekt Trygd Sosialhjelp Ektefelle Kvinner 4* Menn Sum 16 (27%) 3 (5%) 34(58%) 6 (10%) Tabell 7: Hovedinntektskilde fordelt etter kjønn. * Ei er på introduksjonsprogram fikk delta etter prosjektperiode. Kilde: Flyktningtjenesten og sosialtjenesten. 2.5 Hvem er i arbeid og hvem ikke? Andelen som har kommet ut i jobb er for mange kommuner nøkkelen på om de har lykkes med integrering eller ikke. Prøver vi å kryss sjekke data vi har for å bedre forstå og se tendenser på hvem som har kommet ut i jobb og de som fortsatt er avhengig av sosialhjelp er bildet meget uklart. I alt er det 15 personer (25%) som er i jobb. De eneste felles faktorene vi kan se, er at de som har jobb også har god helse, at de er flest menn, og at ingen uten skole er i jobb. Videre kan vi se en liten tendens til at de med jobb har et bra norsk språknivå (ingen under middels). Av 9 personer som har bestått språkprøven er 5 i jobb. En annen tendens vi ser er at de som har kommet ut i jobb har kort fartstid på VO. De har avsluttet på VO før de har tatt språkprøven eller brukt opp sine tildelte norsktimer. Det er også få av de som er i jobb som har hatt flyktningguide. Bare en person i jobb har hatt flyktningguide. I forhold til nasjonalitet har somaliere, som utgjør 80% av de bosatte, en lavere andel i jobb (15%) enn de øvrige nasjonalitetene som til sammen har 50% ut i jobb. Med de data vi har og analysen vist over, er det vanskelig å finne forklaringer på hvem som er i jobb og ikke. Både arbeidsmarkedet, kultur og personlig motivasjon (pågangsmot og egeninnsats) vil også være viktige faktorer for å komme ut i jobb. Stange har et noe begrenset arbeidsmarked. De som får jobb må selv stå på og ikke forvente at det offentlige skal skaffe dem en jobb. 2.6 Fritid Fritidsaktiviteter er en viktig arena for møteplasser og inkludering. Majoriteten av husholdene har barn, i alt 78%. For disse husholdene er skole, barnehage og fritidsaktiviteter en naturlig møteplass. I Stange er biblioteket en av de viktigste uformelle møteplassene. De færreste er medlemmer i frivillige / lag foreninger i Stange. Vi har ikke tall eller statistikk på hvorvidt foreldrene deltar på foreldremøter, sosiale arrangement, dugnader eller annen oppfølging av barn. Hva vi derimot vet er at de færreste av foreldrene har bil og derfor ikke kan bidra med kjøring til for eksempel fotballkamper. Fotball er den aktiviteten hvor flest barn deltar (gutter). En utfordring for sportsklubben er derimot at når familien har bodd i Norge over 5 år og ikke lenger mottar kulturmidler, betaler de ikke medlemskontingent. Mange av de somaliske foreldrene er også skeptiske til å sende barn i bursdagsselskap da de ikke kjenner foreldrene, vet hvor de bor eller vet hva de får å spise. Slik vi opplever kontakten flyktningene har med andre nordmenn (naboer og andre foreldre) er denne begrenset. Statusrapport Side 7 av 7

8 3 Faktasammendrag Rapporten konsentrerer seg om status pr til 59 voksne som ble bosatt i Hvem er bosatt i Stange perioden ? I årene ble det bosatt 142 personer hvorav 59 voksne. Det er i ettertid blitt født 30 barn av de som ble bosatt i årene % er i alderen år. 75% er gift. 60% av husholdningene har barn. 92% av husholdene bor i kommunal bolig. Den største flyktninggruppa i Stange er Somaliere med 148 personer. 3.2 Helse og funksjonsnivå Å flykte fra sitt hjemland innebærer tap. Flere har også opplevd krig og vold. 34% vurderes å ha så dårlig helse og funksjonsnivå at de vil ha problemer med å komme inn i det ordinære arbeidsmarkedet. Det er flest kvinner som sliter med helseplager. 3.3 Språkferdigheter og kvalifisering til det norske samfunn Alle bosatte som ikke er økonomisk selvhjulpne, har rett og plikt til norsk med samfunnsfag på Voksenopplæringa (VO). Kommunen benytter også andre kvalifiseringstilbud. 17% har bestått språkprøven (2 personer bare den muntlige delen). 66% har kommet opp på et greit språknivå (hverdagsnorsk). 48% går fortsatt på VO (flest kvinner). Progresjon i norsk varierer etter botid, alder, kjønn og utdanning. En tendens er at jo yngre de er, har over 6 års utdanning, har god helse, ikke kom på familiegjenforening, er mann og kanskje er enslig, så har de bedre progresjon i norsk og snakker bedre norsk. 30% har ikke hatt annet kvalifiseringstilbud enn VO (flest kvinner). Årsakene er sykdom, dårlig språknivå og store omsorgsoppgaver. 3.4 Dagens aktivitet, medbrakt utdanning og hovedinntektskilde Målet er at alle skal klare seg selv og bli økonomisk selvhjulpne. For mange er nøkkelen til integrering å komme ut i jobb. Meningsfylte aktiviteter er viktig for ens eget selvbilde og egenverd. 55% er i en eller annen form for utdanning / tiltak. 25% er i jobb (flest menn). 20% er arbeidsledige. Hvem som har kommet ut i jobb varierer ingen annen klar indikator enn at alle i jobb har skolegang fra hjemlandet (varierer fra 4 år til høyskole). Somaliere har en lavere andel sysselsatte (15%) enn øvrige nasjonaliteter (50%). 49% har lav eller ingen utdanning dette innebærer å tenke langsiktig kvalifiseringsløp for mange i denne gruppa, før de er klare for arbeidsmarkedet. 58% er fortsatt avhengig av sosialhjelp. Statusrapport Side 8 av 8

9 4 Konklusjoner og tiltak Bakgrunnsanalysen viser at Stange kommune møter flere utfrodringer i å få flyktninger økonomisk selvhjulpne. Lav utdanning (49%), alder over 35 år (64%), fravær relatert til helseproblematikk (51%) og dårlig språknivå (34%) innebærer at kvalifiseringsløpet må antas å bli langvarig. Kanskje mange heller ikke vil klare å kvalifisere seg på en tilfredstillende måte til arbeidsmarkedet. Det blir viktig å vurdere om denne gruppen mennesker er attraktive på arbeidsmarkedet, og hvor mye ressurser Stange kommune faktisk kan og skal legge ned for å få de ut i arbeidslivet. Stange kommune må akseptere at en viss andel av flyktningene som bosettes har dårlig norskprogresjon, dårlig helse og lite motivasjon for deltakelse i arbeidslivet, og faktisk vil bli sosialhjelpsklienter resten av livet. Flyktningtjenesten ser positivt på opprettelsen av NAV (Nye Arbeids- og velferdsetaten). Når flyktningene har fullført grunnleggende kvalifisering i introduksjonsprogrammet, og ikke kommet inn i annen utdanning eller jobb vil NAV bli viktig. Vi tror oppfølging av den enkelte i forhold til behov og ressurser (medisinsk og kvalifisering) vil bli mer samordnet og i samsvar med den enkeltes behov. Forutsetningen er at kommunen har et spekter av tilbud for de som faller utenfor det ordinære arbeidsmarkedet. I oppsummeringen her har vi fokus på 5 innfallsvinkler med forslag til tiltak. 1. Helseproblematikk og høy alder 2. Undervisning og kvalifiseringstilbud 3. Å komme ut i jobb eller andre alternativer til arbeidsmarkedet 4. Motivasjon og egenverd 5. Generelle administrative tiltak. Tiltakene er ikke spesifisert i henhold til ansvarlig instans for oppfølging, tidsperspektiv eller eventuelle økonomiske konsekvenser. Dette er gjort bevisst, da flyktningtjenesten som har utarbeidet rapporten ikke har myndighet til å pålegge andre tjenester oppgaver. For at tiltakene skal bli vektlagt og fulgt opp bør kanskje kommunestyre nedsette en arbeidsgruppe? 4.1 Helseproblematikk og høy alder Fravær relatert til helseproblematikken er stor for i alt 20 personer (34%). Vi kan ikke forutsette at noen av disse vil komme ut i ordinær jobb eller bli uføretrygdet. Stange kommune må likevel sørge for at personer med helseplager også får kompetanse innenfor det norske samfunnet, og opplever en egenverd med god livskvalitet. Erfaringen viser at det er vanskelig å gi et kvalifiseringsopplegg for denne gruppa da de har mye fravær fra VO og ikke klarer å følge undervisningen. Tilbud om ulike kvalifiseringstilbud er også begrenset på grunn av dårlig språknivå hos mange. De med dårlig språknivå får blant annet ikke tilbud om å få vurdert sin arbeidsevne eller få varig tilrettelagt arbeid i arbeidssamvirker. Konklusjon: 1. Kvalifiseringstiltak må i større grad ta hensyn til helseplager i samarbeid med helsetjenesten. 2. Aetat må tidlig inn og vurdere muligheter for arbeidsutprøving. Arbeid med bistand, tiltak i arbeidssamvirke eller andre tiltak aetat har hånd om. 3. Kommunen må være realistiske i forhold til hvordan vi benytter våre ressurser. Vil måloppnåelsen være lav kan vi også ha lav ressursinnsats. Statusrapport Side 9 av 9

10 Tiltak: 1. Stange kommune bør opprette en strategigruppe hvor flyktningtjenesten, sosialtjeneste, aetat og trygdekontoret utarbeider: - en felles strategi for personer med dårlig helse og dårlig språknivå - konkrete tiltak hvor personer med helseplager eller dårlig språknivå kan få en meningsfylt hverdag. 4.2 Undervisning og kvalifiseringstilbud Erfaringene så langt viser at det er mange med lang fartstid på VO som fortsatt har et lavt språknivå (34%). De med lavt språknivå har problemer med å holde en enkel dagligdags samtale selv etter over 3 år i Norge. Hvilke faktorer/hindringer for læring, ligger til grunn for lavt språknivå, og hvordan kan vi endre dette? En utfordring i undervisningstilbudet er å finne gode pedagogiske metoder tilpasset den enkeltes behov og interesser. Innhold og kvalitet på undervisningen som gis ved VO jobbes det mye med, men ser at vi fortsatt har en vei å gå. Er tiltaksvifta vi har vid og tilstrekkelig for å imøtekomme den enkeltes behov? I dag er VO vårt største tilbud. Hamar, Løten og Stange har hatt et omfattende samarbeid om utvikling av VO. Slik situasjonen er i dag, tyder det på at VO vil fortsette som et språkopplæringssted, og ikke en arena for utvidede kvalifiseringstilbud. Sosialrådgivningstjeneste har i løpet av sommeren 2006 fått to nye 50% stillinger for å øke sysselsettingstiltak dette er meget positivt. Stillingene skal spesifikt følge opp ungdom og starte en arbeidstreningsgruppe. Flyktningtjenesten og sosialtjenesten må ha tett samarbeid. Konklusjon: 1. Stange må utvikle et bredere og mer differensiert kvalifiseringstilbud utover språkopplæring. Ønsker: 1. Mer yrkesrettet kvalifisering uavhengig av språknivå. Flere har arbeidsevne selv om de ikke har gode språkkunnskaper. 2. Skoledag fra også for ikke introduksjonsdeltakere. Tilbudet bør være todelt: praktisk norsk og yrkesrettet opplæring. 3. Innføre 5 ukers ferie og ikke følge skoleruta for brukere med mulighet til det. En slik innføring vil bli kostbar, men det er også muligheter å tenke praksisplasser de siste ukene i juni og første ukene i august, samt høst og vinterferie. 4. Fysisk tilrettelagt VO. Tiltak: 1. Alle virksomheter og tjenester må ta imot språkpraksisplasser, ikke bare på papiret men også i praksis. 2. Tilføre økte ressurser til å følge opp brukere: a) følge opp konkrete språkpraksisplasser og brukere i språkpraksis b) utvikle flere tiltaksplasser og alternative kvalifiseringstilbud. Statusrapport Side 10 av

11 4.3 Å komme ut i jobb eller alternativer til arbeidsmarkedet Flaskehalsen for mange er at arbeidsmarkedet ikke godtar lavt språknivå for ansettelse. Mange er heller ikke kvalifisert (på et tilfredsstillende norsknivå) til å få bistand fra aetat. Konklusjon: 1. Stange kommune må avklare hvordan følge opp personer med dårlig språknivå: a) Skal det brukes tvang eller gulrot? b) Skal vi i utgangspunktet forholde oss til motiverte personer, og gi de maks bistand, på bekostning av andre som ikke er motivert? c) Skal det eksistere alternative tiltak for personer med dårlig språknivå? Tiltak: 1. Tiltaksvifta Stange kommune har må være oversiktlig, benyttes aktivt og utvides ved behov. Det finnes mange muligheter som kan benyttes mer aktivt: Vurdering av arbeidsevne AMO-kurs Tilrettelagt arbeid i arbeidssamvirke for personer med behov for bistand p.g.a. språklig funksjonshemmet Tiltaksplasser / Asvo / attføringsbedrifter I-bedrift / E-bedrift (introduksjons- eller elevbedrift) Dagsenteret Meieriet Arbeidstreningsgrupper Språk- og arbeidstreningsplasser Bistand for å få sommerjobb 4.4 Motivasjon og egenverd Motivasjonen til å lære norsk og komme inn i det norske systemet faller drastisk hvis progresjon uteblir de første årene. Egenverdet for den enkelte synker også drastisk hvis de selv opplever å ikke ha fremgang. Hvordan kan vi ivareta egenverdet til den enkelte selv om de har vanskelig for å lære norsk? Vi kan heller ikke forutsette at alle vil klare å lære tilfredstillende norsk, men likevel kan ha ypperlige kvalifikasjoner i arbeidslivet. Systemet må ikke stoppe disse personene i å delta i det norske samfunnet selv om språknivået er lavt. Vi har nevnt at skolesystemene i de ulike landene kan variere og være veldig ulikt det norske skole- og læringssystemet. Om den enkelte har skolebakgrunn eller ikke vil også ha betydning for læringssituasjonen. Informasjon om å lære hvordan lære, og forklaring på hvorfor norsk læringssystem er slik det er, må formidles. Dette tror vi det har vært liten fokus på. Kulturelle faktorer som kjønnsroller, forventninger til og forståelse av et demokrati, holdninger og forhold til et byråkrati, vil kunne påvirke inkluderingsevne og vilje. Religion vil også kunne være en faktor som påvirker muligheter og valg for deltakelse i samfunnsliv og i arbeidsmarkedet. Konklusjon: 1. Kvalifisering må skreddersys i samarbeid med den enkeltes handlingsplan. Tiltak: 1. Avholde motivasjonskurs, og kurs om hvordan lære. 2. Utvikle mestringsstrategier i samarbeid med VO. Statusrapport Side 11 av

12 4.5 Generelle administrative tiltak Ett felles tiltak innenfor alle områdene er kompetanseheving. Ansatte i Stange kommune må få kompetanseheving innenfor det flerkulturelle samfunnet for å tilrettelegge tjenestene i samsvar med brukernes behov. Alle virksomhetene bør også ta inn det flerkulturelle aspektet i sine virksomhetsplaner. Stange kommune har innført årlige brukerundersøkelser. Brukerundersøkelsen for flyktningtjenesten viser at flyktningene ønsker mer informasjon. Flykningtjenesten gir brukerne grunnleggende informasjon. Mer utfyllende informasjon må den enkelte offentlige / private instans gi. Virksomhetene i Stange kommune bør utarbeide informasjon tilrettelagt minoritetsspråklige. En evaluering av Stange kommunes organisering og tjenestetilbud til flyktninger bør gjennomføres. Flyktningtjenesten bør ikke være ansvarlig for en slik evaluering, men eksterne som ser kommunens tjenestetilbud på litt avstand. Tiltak: 1. Det avsettes et fond for kompetansehevende tiltak som kommuneansatte kan søke på for å øke kompetanse innenfor det flerkulturelle. 2. Tjenester som møter flerkulturelle brukere skal behandle temaet i virksomhetsplanen. 3. Tjenester som møter flerkulturelle brukere skal utarbeide tilrettelagt informasjonsmateriale. 4. En evaluering av Stange kommunes tjenestetilbud til flyktninger gjennomføres. Statusrapport Side 12 av

13 5 Veien videre Stange kommune har avsatt integreringstilskudd over flere år på et fond. Vi må nå gå i oss selv og vurdere hvordan vi på en best mulig måte kan disponere disse midlene, og lære av erfaringene vi i dag sitter med. Fondet bør benyttes til ekstratiltak og ikke binde kommunen driftsmessig utover fondet. To områder peker seg spesielt ut i forhold til videre arbeid i Stange: Helseproblematikk Kvalifisering Videre må vi også gjøre noen vurderinger av hvor mange flyktninger Stange kommune skal bosette i fremtiden. 5.1 Helseproblemantikk Mange som bosettes har store helseproblemer som ikke blir fanget opp av helsetjenesten. Årsaken ligger både i helsetjenestens oppfølging men også brukerens holdning til helsetjenesten. Stange kommune må finne måter å fange opp helseproblemene på slik at brukerne får adekvat oppfølging av både 1.linje og 2. linjetjenesten. Økte ressurser til helseoppfølging må blant annet ses i sammenheng med opptrapping av psykiatrimidler. 5.2 Generell kvalifisering Stange kommune må begynne å tenke alternativt på hvordan kvalifisere den enkelte person, og i større grad benytte tiltak utenfor VO. Stange kommune mottar et per capitatilskudd fra fylkesmannen for opplæring i norsk og samfunnsfag for personer med innvilget oppholdstillatelse etter Tidligere var det en refusjonsordning fra fylkesmannen direkte til VO. Stange kommune bør fortsatt kjøpe norsk og samfunnskunnskap hos VO, men vi må finne måter å knytte denne undervisningen opp mot en generell kvalifisering og kompetanseheving for å komme ut i arbeidslivet. Språkpraksisplasser bør i større grad sees i sammenheng med norskopplæring, men ikke nødvendigvis alltid. Yrkesrettede kurs, alternative tiltak, kompetansevurdering m.m. må vi finne alternative måter å skaffe. Her er det flere muligheter med kurstilbydere som AOF, Aktiv læring, Kvinneuniversitetet i Løten, Tepas etc. Å benytte slike eksterne tilbydere vil innebære høyere utgifter på kvalifiseringssiden enn det vi har brukt til i dag. På sikt vil vi forhåpentligvis få det tilbake gjennom økt selvhjulpenhet og at færre blir avhengig av sosialhjelp. 5.3 Hvor mange flyktninger bør Stange bosette i fremtiden Ankomsttallene til Norge har de siste årene gått drastisk ned. Det er derfor ikke et like stort press på alle kommunene om å bosette. Stange kommune er en forholdsvis stor kommune og vi bør ha både kapasitet og kompetanse til å bosette flyktninger. En vurdering som bør stå sentralt i forbindelse med bosetting av flyktninger er sysselsettingsmulighetene i distriktet. Hvorvidt klarer arbeidsmarkedet i Stange å ta i mot og ansette flyktninger i ulike jobber? For å få sysselsatt flyktninger er kommunen avhengig av et åpent arbeidsmarked. De færreste flyktningene vil klare å skape sin egen arbeidsplass, kommunen klarer ikke skape nye arbeidsplasser øremerket flyktninger. Flyktningene er derfor avhengig av det eksisterende arbeidsmarkedet. Samtidig må kommunen være åpen for at personer som kommer fra krig og flukt har en tung bagasje med seg, og alle vil ikke klare å komme inn i arbeidsmarkedet. Vår vurdering er at Stange bør bosette mellom personer hvert år fremover. Statusrapport Side 13 av

14 Inkludering et samfunnsansvar Å bosette flyktninger berører hele kommunen, både på lokalplan og i tjenesteapparatet. Hvordan er vi som Stangesokninger og tjenesteapparat innstilt på å bidra i en inkluderingsprosess? Internasjonalt råd bidrar aktivt til bedre samhandling og forståelse mellom lokalbefolkningen og det flerkulturelle. Dette arbeidet må styrkes og fortsette. Ulike frivillige lag og foreninger har fremmedspråklige medlemmer, har tatt inn fremmedspråklige på hospitering og gjør en god inkluderingsjobb. Inkluderingen i eksisterende lag og foreninger må fortsette og utvides. Tjenesteapparatet har behov for kompetanseheving for å møte nye utfordringer i det flerkulturelle. Organiseringen av tilbudet som gis, og kvaliteten på tjenestene som gis må evalueres. Samarbeidet mellom de ulike tjenestene i kommunen må også styrkes og vurderes for å få god effektoppnåelse. Statusrapport Side 14 av

Saksgang Saksnr Møtedato Utvalg for helse og omsorg Kommunestyret

Saksgang Saksnr Møtedato Utvalg for helse og omsorg Kommunestyret FARSUND KOMMUNE Arkivsaknr: 2013/1050 Arkivkode: F31 Saksbehandler: Arne Tregde Saksgang Saksnr Møtedato Utvalg for helse og omsorg Kommunestyret Økt bosetting av flyktninger 2014 og 2015 Administrasjonens

Detaljer

Rapport vedr flyktninger som mottar økonomisk sosial hjelp

Rapport vedr flyktninger som mottar økonomisk sosial hjelp Rapport vedr flyktninger som mottar økonomisk sosial hjelp Arbeidsgruppen som fikk i oppdrag å se nærmere på problemstillingen har bestått av Else Landsem Flyktningetjenesten, Gerd Thorshaug Voksenopplæringen,

Detaljer

EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere

EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere Elisabeth Holen, NAV-direktør i Buskerud NAV, 07.11.2014 Side 1 Utfordringene 2 600 000

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 13/1258

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 13/1258 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 13/1258 ANMODNING OM BOSETTING AV FLUKTNINGER 2014-2016 UTTALELSE FRA RÅDET FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Rådmannens innstilling:

Detaljer

Flyktninger - en ressurs dersom de får riktige forutsetninger! Ved NAV Øksnes Leif Henriksen og Hjertrud Johnsen

Flyktninger - en ressurs dersom de får riktige forutsetninger! Ved NAV Øksnes Leif Henriksen og Hjertrud Johnsen Flyktninger - en ressurs dersom de får riktige forutsetninger! Ved NAV Øksnes Leif Henriksen og Hjertrud Johnsen Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven).

Detaljer

Virker dagens opplæringstilbud for flyktninger og asylsøkere etter hensikten? Anne Britt Djuve, fafo

Virker dagens opplæringstilbud for flyktninger og asylsøkere etter hensikten? Anne Britt Djuve, fafo Virker dagens opplæringstilbud for flyktninger og asylsøkere etter hensikten? Anne Britt Djuve, fafo Hovedutfordringer Lite kunnskap om hva som virker Den kunnskapen som foreligger peker på: Mer av det

Detaljer

Notat INTERGRERING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE. Barn og familie 20.03.2014. Sak nr. 2013/2143-7. Utvalg for oppvekst og levekår.

Notat INTERGRERING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE. Barn og familie 20.03.2014. Sak nr. 2013/2143-7. Utvalg for oppvekst og levekår. Barn og familie 20.03.2014 Sak nr. 2013/2143-7 Notat Til: Fra: Utvalg for oppvekst og levekår Therese Hope INTERGRERING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE. Flyktningtjenesten er bedt om redegjøre for hvordan

Detaljer

JOBBSJANSEN DRAMMEN Jobbsjansen-deltakerne på tur i skogen. Høsten 2013

JOBBSJANSEN DRAMMEN Jobbsjansen-deltakerne på tur i skogen. Høsten 2013 JOBBSJANSEN DRAMMEN Jobbsjansen-deltakerne på tur i skogen. Høsten 2013 JOBBSJANSEN JOBBSJANSEN er en videreføring av Ny-Sjanse ordningen, og ble et permanent tiltak i 2013 IMDi tildeler midler til kommunene

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tommy Grønlund Arkiv: Arkivsaksnr.: 19/2187

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tommy Grønlund Arkiv: Arkivsaksnr.: 19/2187 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tommy Grønlund Arkiv: Arkivsaksnr.: 19/2187 SAKEN AVGJØRES AV: KOMMUNESTYRE ARBEIDSINKLUDERING AV FLYKTNINGER Rådmannens innstilling Sak om satsning når det gjelder arbeidsinkludering

Detaljer

Endringer i introduksjonsloven

Endringer i introduksjonsloven Endringer i introduksjonsloven Hva betyr dette for Flyktningetjenestens arbeid? Hva skal vi snakke om i dag? Økt bruk av muligheten til å forlenge introduksjonsprogrammet Økt bruk av arbeids- eller utdanningsrettede

Detaljer

Introduksjonsordningen hva virker? v/ Katja Heradstveit, IMDi Introduksjonsprogrammet; EffektiviseringNettverk 2015

Introduksjonsordningen hva virker? v/ Katja Heradstveit, IMDi Introduksjonsprogrammet; EffektiviseringNettverk 2015 Introduksjonsordningen hva virker? v/ Katja Heradstveit, IMDi Introduksjonsprogrammet; EffektiviseringNettverk 2015 1 Tema Formålet med loven Resultater 2014/2015 Faktorer som påvirker resultatene Resultatmål

Detaljer

Organisering av flyktningtjenesten

Organisering av flyktningtjenesten SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Formannskap 18.09.2019 095/19 Kommunestyret Saksbeh.: Rune Lund Arkivsaknr.: 17/2515 Organisering av flyktningtjenesten Rådmannens INNSTILLING Kommunestyret tar

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 001 &73 Arkivsaksnr.: 13/244

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 001 &73 Arkivsaksnr.: 13/244 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 001 &73 Arkivsaksnr.: 13/244 EVENTUELL BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2014. Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar at Dønna kommune ikke skal inngå avtale

Detaljer

Evaluering av flyktningarbeidet i Arendal. Presentasjon i bystyret 20. juni 2013

Evaluering av flyktningarbeidet i Arendal. Presentasjon i bystyret 20. juni 2013 Evaluering av flyktningarbeidet i Arendal Presentasjon i bystyret 20. juni 2013 1 2 Mandat Evaluering av resultatet av flyktningarbeidet i kommunen i forhold til vellykket integrering i lokalsamfunnet.

Detaljer

Kort innføring i introduksjonsprogrammet

Kort innføring i introduksjonsprogrammet Kort innføring i introduksjonsprogrammet Sadegh Nazarzadeh IMDi Øst 46432060 23.01.2017 1 Tema for i dag: Formålet med introduksjonsloven Hvem kan delta i introduksjonsprogram «Kan-gruppen» Sentrale byggestener

Detaljer

Tromsø kommunes visjon

Tromsø kommunes visjon Tromsø kommunes visjon Sammen betyr at vi i fellesskap samhandler og lojalt slutter opp om vårt viktige samfunnsoppdrag Varmt betyr at vi er inkluderende og at vi skal møte alle med åpenhet og respekt

Detaljer

Springbrett for integrering

Springbrett for integrering Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i

Detaljer

Bosetting av flyktninger. Tilleggsanmodning for 2014 og 2015

Bosetting av flyktninger. Tilleggsanmodning for 2014 og 2015 Saksframlegg Arkivnr. F31 Saksnr. 2011/2858-22 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Astrid Bjørnli Bosetting av flyktninger. Tilleggsanmodning

Detaljer

SAKSFREMLEGG BOSETTING AV FLYKTNINGER Saksbehandler: Hilde Korbi Arkiv: /F31/&73 Arkivsaksnr.: 13/635-2

SAKSFREMLEGG BOSETTING AV FLYKTNINGER Saksbehandler: Hilde Korbi Arkiv: /F31/&73 Arkivsaksnr.: 13/635-2 Behandles i: Formannskapet Kommunestyret BOSETTING AV FLYKTNINGER 2014-2017 Dokumenter Dato Trykt vedlegg til IMDi Anmodningsbrev om bosetting av flyktninger 2014-2016. IMDi - Tilskudd (2013) IMDi - Integreringstilskudd

Detaljer

Strategi for bosetting og integrering

Strategi for bosetting og integrering Strategi for bosetting og integrering 2018-2019 Vedtatt av kommunestyret 09.05.18 Innhold Innledning... 3 Bakgrunn:... 3 Kommunens oppgaver og organisering:... 4 Mottak og bosetting... 4 Introduksjonsordning:...

Detaljer

Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune. Mai 2016

Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune. Mai 2016 Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune Mai 2016 Flyktningtjenesten: Imigrasjons- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) har anmodet Balsfjord kommune til å bosette voksne og enslige mindreårige

Detaljer

Kvalifisering og velferd

Kvalifisering og velferd Alle som mottar økonomisk sosialhjelp skal få tilbud om meningsfulle arbeidsrettede tiltak. I 2016 var det 20 prosent av mottakerne under 30 år som ventet på aktive tiltak. Norskopplæringen ved Voksenopplæringen

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 12/1340

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 12/1340 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 12/1340 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER 2013 Rådmannens innstilling: Herøy kommune kan ikke imøtekomme Integrerings-

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016

BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016 BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Saksbehandler: Therese Hope Arkivsaknr.: 2013/1447-21 RÅDMANNENS INNSTILLING: Askøy

Detaljer

Introduksjonsordningen hva virker? v/ Katja Heradstveit, IMDi Introduksjonsprogrammet; EffektiviseringNettverk 2015

Introduksjonsordningen hva virker? v/ Katja Heradstveit, IMDi Introduksjonsprogrammet; EffektiviseringNettverk 2015 Introduksjonsordningen hva virker? v/ Katja Heradstveit, IMDi Introduksjonsprogrammet; EffektiviseringNettverk 2015 1 Tema Formålet med loven Resultater 2014/2015 / Faktorer som påvirker resultatene Resultatmål

Detaljer

Kvalifisering av flyktninger - Introduksjonsloven som rammeverk for kommunalt integreringsarbeid. Kurs for nyansatte,

Kvalifisering av flyktninger - Introduksjonsloven som rammeverk for kommunalt integreringsarbeid. Kurs for nyansatte, Kvalifisering av flyktninger - Introduksjonsloven som rammeverk for kommunalt integreringsarbeid Kurs for nyansatte, 12.04.16 Introloven- en lov, to ordninger Introduksjonsordningen (introduksjonsprogram)

Detaljer

Strategiplan for inkludering og mangfold

Strategiplan for inkludering og mangfold Bakgrunn Strategiplan for inkludering og mangfold o Stor tilstrømming av flyktninger i 2015 og 2016, 31.000 asylsøkere til Norge Stortingsmelding om integreringspolitikk Prosjekt for å utarbeide strategiplan

Detaljer

Introduksjonsordningen hva virker?

Introduksjonsordningen hva virker? Introduksjonsordningen hva virker? Maryann Knutsen, IMDi Introduksjonsprogrammet EffektiviseringsNettverk 2015 1 Tema Introduksjonsordningen hva virker? - Formålet med loven - Resultater 2014 - Faktorer

Detaljer

GJØVIK LÆRINGSSENTER Teknologivegen 8, 2815 Gjøvik

GJØVIK LÆRINGSSENTER Teknologivegen 8, 2815 Gjøvik Kunnskapsdepartementet HØRINGSUTTALELSE, NOU 2010:7 I NOU 2010:7 MANGFOLD OG MESTRING har Østbergutvalget analysert, belyst og drøftet en rekke områder som er relevant for målgrupper for den kommunale

Detaljer

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

Kvalifisering av nyankomne innvandrere for arbeidsmarkedet. Innlegg på seminar for Integrerings-og fattigdomsutvalget Drammen

Kvalifisering av nyankomne innvandrere for arbeidsmarkedet. Innlegg på seminar for Integrerings-og fattigdomsutvalget Drammen Kvalifisering av nyankomne innvandrere for arbeidsmarkedet Innlegg på seminar for Integrerings-og fattigdomsutvalget Drammen 18.02.19 DRAMMEN KOMMUNE Introduksjonssenteret Virksomhetsleder: Elisabeth Futsæter

Detaljer

Hva kjennetegner kommuner som ansetter flyktninger?

Hva kjennetegner kommuner som ansetter flyktninger? 58 DYPDYKK 2016: HVA KJENNETEGNER KOMMUNER SOM ANSETTER FLYKTNINGER? DYPDYKK 2016 Hva kjennetegner kommuner som ansetter flyktninger? Deltakelse i arbeidslivet er viktig for å integrere flyktninger i det

Detaljer

EVALUERING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET I STORBYENE

EVALUERING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET I STORBYENE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO GLO-14/21099-1 112582/14 29.12.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 14.01.2015 Kommunalstyret

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Bakgrunn Det vises til høringsnotatet datert 28.12.2015 med en rekke forslag om endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Detaljer

Mottak av flyktninger - rapportering 1. kvartal Saksordfører: Anne Hov Hilleren

Mottak av flyktninger - rapportering 1. kvartal Saksordfører: Anne Hov Hilleren ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Kari Hesselberg Saksmappe: 2015/6975-12338/2016 Arkiv: F31 Mottak av flyktninger - rapportering 1. kvartal 2016. Saksordfører: Anne Hov Hilleren Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Anne Nora Herlofsen, NAV Intro Bergen. Trenger vi nye tiltak og metoder i kvalifiseringsarbeidet?

Anne Nora Herlofsen, NAV Intro Bergen. Trenger vi nye tiltak og metoder i kvalifiseringsarbeidet? Anne Nora Herlofsen, NAV Intro Bergen Trenger vi nye tiltak og metoder i kvalifiseringsarbeidet? NAV Intro Spesialenheter i arbeids- og velferdsetaten, den statlige delen av NAV. NAV Intro Trondheim, Oslo,

Detaljer

Yrkesrettede kurs og yrkesforberedende. tiltak. Flyktningtjenesten for Gran og Lunner

Yrkesrettede kurs og yrkesforberedende. tiltak. Flyktningtjenesten for Gran og Lunner Yrkesrettede kurs og yrkesforberedende tiltak Flyktningtjenesten for Gran og Lunner Flyktningtjenesten for Gran og Lunner Per i dag ca. 100 aktive deltakere Høyt antall av kortutdannede En del med videregående

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER 2015-2016

BOSETTING AV FLYKTNINGER 2015-2016 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/889-1 Ark.: F30 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 46/15 Kommunestyret 07.05.2015 Saksbehandler: Ingvill Wessel Alisøy-Gjerløw, tjenesteleder BOSETTING AV FLYKTNINGER 2015-2016

Detaljer

Vestby kommune Kommunestyret

Vestby kommune Kommunestyret Vestby kommune Kommunestyret MØTEINNKALLING Tilleggsliste Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 11.12.2009 Tid: 17:00 Innkallingen sendes også til varamedlemmene. Disse skal imidlertid

Detaljer

Kommunale utviklingsmidler Hege V. Aspelund Integrerings og mangfoldsdirektoratet IMDi Øst Seniorrådgiver

Kommunale utviklingsmidler Hege V. Aspelund Integrerings og mangfoldsdirektoratet IMDi Øst Seniorrådgiver Kommunale utviklingsmidler Hege V. Aspelund Integrerings og mangfoldsdirektoratet IMDi Øst Seniorrådgiver 1 4.02.2014 2 14.02.2014 Et helhetlig integrerings- og kvalifiseringsperspektiv Målsettingen med

Detaljer

Levanger kommune Innvandrertjenesten Levanger kommune

Levanger kommune Innvandrertjenesten Levanger kommune Levanger kommune Levanger voksenopplæring. Driftskomiteen 15.2.17 1 Levanger voksenopplæring. Driftskomiteen 15.2.17 2 Levanger voksenopplæring Levanger voksenopplæring. Driftskomiteen 15.2.17 3 Levanger

Detaljer

Hva er problemet? Ideologi og styringsutfordringer i integreringssektoren Hanne C. Kavli

Hva er problemet? Ideologi og styringsutfordringer i integreringssektoren Hanne C. Kavli Hva er problemet? Ideologi og styringsutfordringer i integreringssektoren Hanne C. Kavli Disposisjon Kvalifiseringsprogrammet og innvandrere Ideologi: hva tror vi er årsaken til at noen ikke jobber? Styringsutfordringer:

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Kvinner i kvalifisering. Introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger med liten utdanning og store omsorgsoppgaver. Anne Britt Djuve, Fafo

Kvinner i kvalifisering. Introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger med liten utdanning og store omsorgsoppgaver. Anne Britt Djuve, Fafo i kvalifisering. Introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger med liten utdanning og store omsorgsoppgaver. Anne Britt Djuve, Fafo Hva handler denne rapporten om? Utgangspunkt: kvinner med landbakgrunn

Detaljer

Grunnlaget for inngåelse av samarbeid er presentert i dette dokumentet.

Grunnlaget for inngåelse av samarbeid er presentert i dette dokumentet. Notat lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Kommunens beslutningsgrunnlag Gran og Lunner kommuner og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har en felles ambisjon om at innen 31. mars 2016 skal

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: ass.rådmann Arkiv: F00 &73 Arkivsaksnr.: 03/

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: ass.rådmann Arkiv: F00 &73 Arkivsaksnr.: 03/ SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: ass.rådmann Arkiv: F00 &73 Arkivsaksnr.: 03/01594-002 BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2004 Saksdokumenter: Brev fra UDI K-sak 82/02 Saksopplysninger: UDI anmoder i brev av 12. mai

Detaljer

Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder

Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder Fylkestingssalen 7. oktober 2015, Arendal Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder FLYKTNINGER REGISTRERT I NAV Norge Aust-Agder Somalia 2096 personer

Detaljer

HELHETLIG OPPLÆRING INKLUDERING AV MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I SKOLE OG BEDRIFT UTFORDRINGER OG MULIGHETER

HELHETLIG OPPLÆRING INKLUDERING AV MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I SKOLE OG BEDRIFT UTFORDRINGER OG MULIGHETER HELHETLIG OPPLÆRING INKLUDERING AV MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I SKOLE OG BEDRIFT UTFORDRINGER OG MULIGHETER Berit Berg, Institutt for sosialt arbeid, NTNU/ NTNU Samfunnsforskning Innvandrerbefolkningen

Detaljer

Brukerreiser Se vedlegg: Bedre norskopplæring_leveranse_designit_brukerreiser

Brukerreiser Se vedlegg: Bedre norskopplæring_leveranse_designit_brukerreiser _Vedlegg Brukerreiser Se vedlegg: Bedre norskopplæring_leveranse_designit_brukerreiser Brukerreiser Se vedlegg: Bedre norskopplæring_leveranse_designit_brukerreiser Brukerreiser Se vedlegg: Bedre norskopplæring_leveranse_designit_brukerreiser

Detaljer

Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: SAKSFRAMLEGG

Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: SAKSFRAMLEGG VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no Saksnr.: 2011/75-4 Arkiv: F30 SAKSFRAMLEGG Dato: 31.05.2011 Saksbehandler/Tlf:

Detaljer

Etterutdanningskurs for ledere og lærere i voksenopplæringen. Individuell plan mv.

Etterutdanningskurs for ledere og lærere i voksenopplæringen. Individuell plan mv. Etterutdanningskurs for ledere og lærere i voksenopplæringen Individuell plan mv. Agenda for økten Innlegg fra Fylkesmannen Innledning om individuell plan Kartlegging Realkompetansevurdering Individuell

Detaljer

MØTEBOK. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre

MØTEBOK. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre MØTEBOK Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre ØKT BOSETTING AV FLYKTNINGER - FORDELING AV ØKT INTEGRERINGSTILSKUDD Trykte vedlegg: Forslag til innstilling:

Detaljer

Endring i introduksjonsloven - høringsuttalelse fra Bodø kommune

Endring i introduksjonsloven - høringsuttalelse fra Bodø kommune Flyktningkontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 13.09.2017 53218/2017 2017/7766 X63 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for Oppvekst og kultur 11.10.2017 Formannskapet 12.10.2017

Detaljer

Jobbsjansen 2016 Analyse av individ- og prosjektrapportering

Jobbsjansen 2016 Analyse av individ- og prosjektrapportering Jobbsjansen 2016 Analyse av individ- og prosjektrapportering Presentasjon for «Innovasjon i kvalifiseringsarbeid» 18. september Asle Høgestøl ideas2evidence Denne presentasjonen Presentasjonen er delt

Detaljer

Hvordan lykkes med bosetting i norske kommuner?

Hvordan lykkes med bosetting i norske kommuner? Hvordan lykkes med bosetting i norske kommuner? Oslo, 17. februar 2015 Ranveig Nygård, fagleder innvandrertjenesten Hammerfest 1.januar 2015:10400 innbyggere 15% av befolkningen har innvandrerbakgrunn

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJONEN Flyktningekontoret SAMARBEIDSAVTALE MELLOM FAUSKE KOMMUNE OG NAV FAUSKE

FAUSKE KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJONEN Flyktningekontoret SAMARBEIDSAVTALE MELLOM FAUSKE KOMMUNE OG NAV FAUSKE SENTRALADMINISTRASJONEN Flyktningekontoret Saksbehandler: Steinar Johansen Telefon: 75649800 - Telefax: 75649802 - Besøksadresse: Storgt. 39 mobil 95927666 e-post steinar.johansen@fauske.kommune.no Deres

Detaljer

Rett til utdanning? Hedda Haakestad. Faktorer som påvirker kommunal bruk av grunnskole i introduksjonsprogram 04.11.2014

Rett til utdanning? Hedda Haakestad. Faktorer som påvirker kommunal bruk av grunnskole i introduksjonsprogram 04.11.2014 Rett til utdanning? Faktorer som påvirker kommunal bruk av grunnskole i introduksjonsprogram Hedda Haakestad 04.11.2014 Hva er introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere? «Det viktigste virkemiddelet

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Informasjon Formannskap Randi Venås Eriksen. Levanger kommune innvandrertjenesten

Informasjon Formannskap Randi Venås Eriksen. Levanger kommune innvandrertjenesten Levanger kommune UDI/ IMDI. Rådmann Innvandrertjenesten Politiske system Leira Asylmottak 45 ansatte (32 årsv) 132 +28 stykkpr.pl. Flyktningtjenesten 9 ansatte (7,7 årsv) 297 flyktninger Levanger voksenopplæring

Detaljer

IMDi Nord

IMDi Nord IMDi Nord 07.03.2016 1 2015: 31 145 asylsøkere (5 297 enslige mindreårige) 2016: 50-60 000 asylsøkere (høyeste prognose) (mange enslige mindreårige) 2015: 11 342 flyktninger ble bosatt i kommunene (691

Detaljer

Innledende kommentarer

Innledende kommentarer Fra: NAV Skien v/ Avdelingsleder Rita H. Immerstein Gjelder: Høringsuttalelse i forbindelse med NOU 2011:14 Bedre integrering. Mål, strategier, tiltak Innledende kommentarer NOU 2011:14 inneholder svært

Detaljer

INKLUDERING I PRAKSIS. Av: Amir Tanovic Bergen, 30.november

INKLUDERING I PRAKSIS. Av: Amir Tanovic Bergen, 30.november INKLUDERING I PRAKSIS Av: Amir Tanovic Bergen, 30.november IMMIGRASJON I VERDEN 214 millioner immigranter 3% av verdens befolkning 7-8% immigranter pga. undertrykking, vold eller naturkatastrofer Om lag

Detaljer

Emnekurs: Fremmedspråklig Pasient i Allmennpraksis, 22.1.2016 Muligheter og begrensninger Hva kan NAV bidra med

Emnekurs: Fremmedspråklig Pasient i Allmennpraksis, 22.1.2016 Muligheter og begrensninger Hva kan NAV bidra med Emnekurs: Fremmedspråklig Pasient i Allmennpraksis, 22.1.2016 Muligheter og begrensninger Hva kan NAV bidra med Åse Nornes, fastlege i Asker / Rådgivende overleger NAV Buskerud Lucretia Udding, Rådgivende

Detaljer

Flyktningsituasjonen og NAV Kommunekonferanser i regi av IMDi og fylkesmannen

Flyktningsituasjonen og NAV Kommunekonferanser i regi av IMDi og fylkesmannen /////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////// Lisbeth Fransplass // Arbeids- og velferdsdirektoratet

Detaljer

Saksframlegg. Formannskapet i Trondheim kommune vedtar følgende høringsuttalelse:

Saksframlegg. Formannskapet i Trondheim kommune vedtar følgende høringsuttalelse: Saksframlegg Høring - Forslag til endring i statsborgerloven. Krav om at søkere mellom 18 og 67 år skal beherske et minimum av norsk muntlig og bestå en test i samfunnskunnskap Arkivsak.: 14/52856 Forslag

Detaljer

Hvordan knekke inkluderingskoden?

Hvordan knekke inkluderingskoden? 9 februar, 2015 Hvordan knekke inkluderingskoden? Bjørn Gudbjørgsrud Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid og trygd) Ambisjonen

Detaljer

Adresse: Postnummer og -sted: Telefonnummer: Innsøkende instans Navn (skole/institusjon e.l.): Kontaktperson: Stilling:

Adresse: Postnummer og -sted: Telefonnummer: Innsøkende instans Navn (skole/institusjon e.l.): Kontaktperson: Stilling: Navn: Minoritetsspråklige søkere Skoleåret 2014-2015 Vedlegg til internettsøknad. Sendes inntakskontoret i 2 eksemplarer Søknadsfrist 1. februar 2014 Fødsels- og personnummer: Adresse: Postnummer og -sted:

Detaljer

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Se introduksjonsfilmen om utenforskap Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av

Detaljer

Opplæring til arbeid

Opplæring til arbeid Opplæring til arbeid Regional ledersamling, Tromsø 11.03.14 1 Utredningsleder IMDi, Lars Erik Lillefloth Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Forvalter introduksjonsloven på direktoratsnivå Individuell

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

NAV som aktør i videregående opplæring for voksne // Tommy Johansen, ass. fylkesdirektør

NAV som aktør i videregående opplæring for voksne // Tommy Johansen, ass. fylkesdirektør NAV som aktør i videregående opplæring for voksne 03.11.16 // Tommy Johansen, ass. fylkesdirektør Utdanning blir stadig viktigere! 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 100% 90% 80% 70% 60% 50% Ufaglærte i arbeidsstyrken

Detaljer

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Bakgrunn for prosjektet Modul 4 fire i FARVE-finansiert prosjekt om arbeidsmarkedstiltak for innvandrere Modul

Detaljer

Bosetting og kvalifisering av innvandrere - KS interessepolitiske perspektiv

Bosetting og kvalifisering av innvandrere - KS interessepolitiske perspektiv Bosetting og kvalifisering av innvandrere - KS interessepolitiske perspektiv Utviklingsprogram for inkludering av innvandrere, Kongsberg 10.10.16 Audun Kvale, Spesialrådgiver KS 35000 30000 25000 Uforutsigbare

Detaljer

Standardiserte elementer i introduksjonsprogrammet

Standardiserte elementer i introduksjonsprogrammet Standardiserte elementer i introduksjonsprogrammet Anders Fyhn, seksjonsleder Bosettings- og kvalifiseringsavdelingen Oppstartskonferanse for nye kommuner i forberedende voksenopplæring (FVO) 6.6 2019

Detaljer

Innspill til høringen om livslang læring og utenforskap

Innspill til høringen om livslang læring og utenforskap Gran og Lunner voksenopplæring Ny start, nye muligheter! Innspill til høringen om livslang læring og utenforskap Roa, 20.4.2015 Flyktningtjenesten og voksenopplæring for Gran og Lunner, til sammen 35 ansatte,

Detaljer

Søkerkonferanse om Jobbsjansen og KUM Informasjon om Jobbsjansen

Søkerkonferanse om Jobbsjansen og KUM Informasjon om Jobbsjansen Søkerkonferanse om Jobbsjansen og KUM 2017 Informasjon om Jobbsjansen 18.1.2017 Manzoor Khan, IMDi Øst Program 10:00 10:05 Velkommen ved seksjonsleder Anders Fyhn, IMDi Øst 10:05 11:00 Informasjon om Jobbsjanseordningen

Detaljer

Ti års erfaringer En kunnskapsstatus om introduksjonsprogram og norskopplæring for innvandrere

Ti års erfaringer En kunnskapsstatus om introduksjonsprogram og norskopplæring for innvandrere Ti års erfaringer En kunnskapsstatus om introduksjonsprogram og norskopplæring for innvandrere Anne Britt Djuve og Hanne C. Kavli Disposisjon Implementering Resultater Brukererfaringer Kunnskapshull Kunnskapsstatus

Detaljer

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram!

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! INTRODUKSJONSORDNINGEN Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! Bosetting i kommunen, side 4 Kartlegging av kompetanse, side 6 Individuell plan, side 8 Målet med introduksjonsordningen

Detaljer

Opplæring til arbeid

Opplæring til arbeid Opplæring til arbeid Kvalifisering av flyktninger i region vest og sør Bente Blytt og Grethe Haugøy, ass regiondirektører IMDi Vest og Sør 1 Vår presentasjon 2 Regional spørreundersøkelse Bosetting Resultater

Detaljer

RUTINEBESKRIVELSE AV GANGEN I INTRODUKSJONSPROGRAMMET MED ANSVAR FOR UTFØRELSE

RUTINEBESKRIVELSE AV GANGEN I INTRODUKSJONSPROGRAMMET MED ANSVAR FOR UTFØRELSE Målselv kommune Vedlegg 5 RUTINEBESKRIVELSE AV GANGEN I INTRODUKSJONSPROGRAMMET MED ANSVAR FOR UTFØRELSE 1. Flyktningtjenesten a. Bosettingssamtale Ved ankomst gjennomføres en bosettingssamtale ved bruk

Detaljer

Plan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune

Plan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune Plan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune Innhold... 1 Mål for arbeidet... 2 Bekjempe rasisme og diskriminering... 2 Bedre integrering... 2 Fremme integrering for å forebygge

Detaljer

Bosetting og integrering av flyktninger - rapportering for 4. kvartal Saksordfører: Anne Hov Hilleren

Bosetting og integrering av flyktninger - rapportering for 4. kvartal Saksordfører: Anne Hov Hilleren ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Cecilie Reinholdtsen Olsen Saksmappe: 2015/6975-2108/2018 Arkiv: F31 Bosetting og integrering av flyktninger - rapportering for 4. kvartal 2017. Saksordfører: Anne Hov Hilleren

Detaljer

Arbeidsretting av programmet

Arbeidsretting av programmet Arbeidsretting av programmet Kompetanseløftet modul 2 Maryann Knutsen, IMDi Midt-Norge 1 Tema - Hva er arbeidsretting? - Hva kan inngå i et arbeidsrettet introduksjonsprogram? - Ting å tenke på i planlegging

Detaljer

Den norske bosettingmodellen grunnlag for integrering Nina Gran, Fagleder KS. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Den norske bosettingmodellen grunnlag for integrering Nina Gran, Fagleder KS. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Den norske bosettingmodellen grunnlag for integrering Nina Gran, Fagleder KS «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» 850 000 innvandrere i Norge fra 223 land 16% av befolkningen Innvandring - årsaker

Detaljer

Arbeid først og introduksjonsprogrammethvorfor,

Arbeid først og introduksjonsprogrammethvorfor, NAV og introduksjonsprogrammet- et NAV-lebeskuende foredrag Ved John Helland leder NAV Alta 7.11.2013 Arbeid først og introduksjonsprogrammethvorfor, hvem og hvordan? Blir det flere i arbeid av at NAV

Detaljer

Bosettings- og integreringspolitisk plan for Lardal kommune 2011-2015

Bosettings- og integreringspolitisk plan for Lardal kommune 2011-2015 Bosettings- og integreringspolitisk plan for Lardal kommune 2011-2015 Visjon for det integreringspolitiske arbeidet i Lardal; Levende samarbeid for et flerkulturelt lokalsamfunn Innledning Regjeringens

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Formannskapsmøte 16. september 2014 Arbeidet med Handlingsplanen - Fremdriftsplan November 2011: Bestilling

Detaljer

Nasjonal lederkonferanse 2017

Nasjonal lederkonferanse 2017 Nasjonal lederkonferanse 2017 Ved Anders Fyhn Anders Fyhn Seksjonsleder Seksjon for kvalifisering og arbeid, IMDi IMDis hovedoppgaver er blant annet: Samarbeide med kommuner om bosetting, norskopplæring

Detaljer

Årsplan Voksenopplæringen. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Årsplan Voksenopplæringen. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplan 2019 Voksenopplæringen Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i kommende år.

Detaljer

Frafall hva gjøres? Landskonferansen 2018 Fylkeskommunale råd for likestilling for funksjonshemmede

Frafall hva gjøres? Landskonferansen 2018 Fylkeskommunale råd for likestilling for funksjonshemmede Frafall hva gjøres? Landskonferansen 2018 Fylkeskommunale råd for likestilling for funksjonshemmede 13. september 2018 // Jon Bernt Hansen, NAV Hedmark Vi gir mennesker muligheter Til stede Tydelig Løsningsdyktig

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Christian Hjulstad Arkiv F31 Arkivsaksnr. 17/2643. Saksnr. Utvalg Møtedato / Formannskapet / Kommunestyret

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Christian Hjulstad Arkiv F31 Arkivsaksnr. 17/2643. Saksnr. Utvalg Møtedato / Formannskapet / Kommunestyret SAKSFREMLEGG Saksbehandler Christian Hjulstad Arkiv F31 Arkivsaksnr. 17/2643 Saksnr. Utvalg Møtedato / Formannskapet / Kommunestyret BOSETTING AV FLYKTNINGER 2018 Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad

Detaljer

Minoritetsspråklige ungdom og voksne mellom år i videregående opplæring

Minoritetsspråklige ungdom og voksne mellom år i videregående opplæring Minoritetsspråklige ungdom og voksne mellom 16-24 år i videregående opplæring Hva sier regelverket? REGELVERK SIST ENDRET: 20.05.2016 Rett til videregående opplæring Hovedregelen er at ungdom som har fullført

Detaljer

Sluttrapport. Tilskudd til kommunale tiltak for innvandrere Kap. 521, post 62 del 3. Lønnet kvalifisering etter modell av introduksjonsordningen

Sluttrapport. Tilskudd til kommunale tiltak for innvandrere Kap. 521, post 62 del 3. Lønnet kvalifisering etter modell av introduksjonsordningen Oslo kommune Bydel Ullern Sluttrapport Tilskudd til kommunale tiltak for innvandrere Kap. 521, post 62 del 3. Lønnet kvalifisering etter modell av introduksjonsordningen Kommune/ bydel: Bydel Ullern Navn

Detaljer

Saksbehandler: Anders Glette Saksnr.: 17/ Rådmannens innstilling: Sak om integrering av flyktninger i Ås kommune tas til orientering

Saksbehandler: Anders Glette Saksnr.: 17/ Rådmannens innstilling: Sak om integrering av flyktninger i Ås kommune tas til orientering Integrering av flyktninger i Ås kommune Saksbehandler: Anders Glette Saksnr.: 17/01338-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for helse og sosial Kommunestyret Rådmannens innstilling: Sak om integrering

Detaljer

Vil ikke, kan ikke, eller får ikke? Introduksjonsprogram og overgang til arbeid for nyankomne flyktninger med liten utdanning og store

Vil ikke, kan ikke, eller får ikke? Introduksjonsprogram og overgang til arbeid for nyankomne flyktninger med liten utdanning og store Vil ikke, kan ikke, eller får ikke? Introduksjonsprogram og overgang til arbeid for nyankomne flyktninger med liten utdanning og store omsorgsoppgaver. Anne Britt Djuve, Fafo Kvinner i kvalifisering Utgangspunkt:

Detaljer

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Kommunestyret

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Kommunestyret Balsfjord kommune Vår saksbehandler Karin Friborg Berger, tlf 77722050 Saksframlegg Dato Referanse 23.09.2013 2013/373-10013/2013 Arkivkode: Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Kommunestyret Møtedato Bosetting

Detaljer