Reguleringsplan for Kvernhusbakken næringsområde, Bergen kommune

Transkript

1 Bjørg Sletten og Rolf Løvøy Halvorsen Grave- og Transportservice AS Reguleringsplan for Kvernhusbakken næringsområde, Bergen kommune Vedtatt Fastsatt Planprogram Bergen den Utarbeidet av Norsk Natur Informasjon - NNI

2 Forord Et forslag til planprogram knyttet til arbeidet med Ytrebygda, gnr 110, bnr 5, Kvernhusbakken Næringsområde, Bergen, reguleringsplan med konsekvensutredning, ble utarbeidet i juni Tiltakshaver er Bjørg Sletten og Rolv Løvøy, og Halvorsen Graveog Transportservice AS. Plankonsulent for selve reguleringsplanen er Vidar Mjøs AS. NNI er ansvarlig for arbeid og prosess med planprogrammet og utarbeidning av konsekvensutredning KU, knyttet til tiltaket. Forslag til planprogram ble oversendt til Etat for private planer; Bergen kommune 6. juni Etter noen justeringer av innholdet ble planprogrammet lagt ut til offentlig høring 7. juli Høring ble også annonsert i BT og BA, samt at planprogrammet ble sendt direkte til aktuelle høringsinstanser (utarbeidet i samarbeid med Etat for private planer). Høringsfristen var 23. august Forslaget til planprogram har også vært tilgjengelig på internett, på NNIs hjemmeside Innsendte merknader og høringsuttalelser som kom inn innen fristen ble så samlet og oversendt til kommunens planetat (28. august). Merknader som kom inn etter fristen ble oversendt seinere på høsten, inkl. oppsummering og vurdering av merknadene. Med grunnlag i forslag til planprogram, og innsendte merknader fra ulike høringsinstanser, utarbeidet Etat for private Planer sin innstilling som ble oversendt til politisk behandling hos byrådsavdeling for plansaker. Planprogrammet ble behandlet i møte , sak , og programmet ble godkjent med forutsetning om at fagetatens merknader ble innarbeidet i programmet. NNI mottok info om vedtaket Den viktigste endring er at kommunen ønsket utredet et 3. alternativ for arealbruk og områdeutnyttelse. Dette alternativ er tatt inn i beskrivelsen av planprogrammet, og alternativet vil bli konsekvensutredet sammen med de andre to alternativer. Vedtatt planprogram er endelig gjort tilgjengelig på internett hos planmyndigheten for tiltaket, Bergen kommune. Planprogram Kvernhusbakken, gnr. 110, bnr 5. 2

3 Innhold FORORD... 2 INNHOLD INNLEDNING Bakgrunn for arbeidet med reguleringsplan og tilhørende konsekvensutredninger Planprogram i tråd med ny forskrift om konsekvens-utredning - KU Formål med planprogrammet Info og medvirkning i planprosessen Tiltakshaver - Bjørg Sletten, Rolf Løvøy og Halvorsen Grave- og Transportservice AS Rådgivere og utredere PLANFORUTSETNINGER, RAMMER OG PREMISSER Rikspolitiske retningsliner Fylkesplan for Hordaland Kommuneplan for Bergen Overordnet mål Næringsutvikling og nye næringsarealer Nærliggende industriområder - Lønningen og Espehaugen Planområdet i kommuneplanen Kommunedelplaner Eksisterende reguleringsplaner DAGENS SITUASJON I PLANOMRÅDET Lokalisering og kort beskrivelse av planområdet i dag Tidligere arealbruk og dagens tilstand på bruket Planlagte tiltak arealbruk, utnyttelse og bruk Omsøkt utbyggingsløsning fra Tiltakshavere Alternativ I Alternativ II tyngre utnyttingsform av Kvernhusbakken Alternativ III vedtatt utredet av Bergen kommune Planprosessen frem til oppstart av arbeid med Planprogram KONSEKVENSUTREDNINGEN PROSESS OG AKTUELLE PROBLEMSTILLINGER PLANEN Planprogram Kvernhusbakken, gnr. 110, bnr 5. 3

4 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for arbeidet med reguleringsplan og tilhørende konsekvensutredninger. Med grunnlag i pbl 20-1 skal det i den enkelte kommune utarbeides en kommuneplan for å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utviklingen i kommunes område. Kommuneplanen skal inneholde langsiktige mål, retningsliner og rammer for den samfunnsmessige utviklingen i kommunen. For enkelte avgrensede områder kan det utvikles delplaner som skal være retningsgivende for arealbruken, og for de fleste tiltak av en viss størrelse skal det utarbeides egne reguleringsplaner. Reguleringsplaner omfattes av forskrift om konsekvensutredninger (se nedenfor). Det ble i brev fra Etat for byggesak og private planer den avklart at arbeidet med reguleringsplanen for Kvernhusbakken næringsområde skal gjennomføres som en reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning - KU og at gjennomføring av arbeidet skal ha grunnlag i et eget vedtatt Planprogram. Bergen kommune står som ansvarlig planmyndighet for det aktuelle tiltaket. 1.2 Planprogram i tråd med ny forskrift om konsekvensutredning - KU Stortinget vedtok , ny forskrift om konsekvensutredninger. Forskriften trådde i kraft , fra samme dag ble forskrift av opphevet. Vedtatte endringer i lov og foreskrift impliserer at KU-prosessen integreres i den ordinære planprosessen for tiltak som avgjøres gjennom plan- og bygningsloven. De nye forskriftene innebærer at planprogram skal tas i bruk som virkemiddel for tidlig avklaring av rammer og premisser i planarbeidet. Ettersom konsekvensutredningen, både som prosess og med hensyn til krav til dokumentasjon, vil bli en integrert del i planprosessen, vil utredning av konsekvenser av planforslaget være en del av i det samlede plandokumentet som følgjer selve planforslaget til offentlig ettersyn og behandling. Reguleringsplan som viser områder for utbyggingsføremål jf. pbl 20-4 skal behandles etter forskrift om konsekvensutredninger. Planprogrammet er derfor utformet på en slik måte at det i etterkant kan bli tatt stilling til om planforslaget med konsekvensutredning er utformet i tråd med det vedtatte planprogrammet. Gjeldende utredning, med de eventuelle endringer som følger av høringen av forslag til planprogram, jfr. forskriftens 6, er i samsvar med forskriftens om krav til tiltakshaver om utarbeiding av et forslag til planprogram. 1.3 Formål med planprogrammet Et planprogram er en plan for selve planleggingsarbeidet. Formålet er å informere om planarbeidet, og få inn synspunkter på planene i en tidlig fase. Forslag til Planprogram Kvernhusbakken, gnr. 110, bnr 5. 4

5 Målsettingen med planprogrammet: avklare premisser og formål med planprogrammet oppsummere nåværende status for planområdet beskrive aktuelle problemstillinger i planarbeidet vise opplegget for endring og medvirkning i planarbeidet Planprogram for Kvernhusbakken næringsområde omfatter hovedproblemstillingene knyttet til planarbeidet, oversikt over eventuelle utredninger som tidligere er utført eller som skal utføres som del av det videre planarbeidet, og hvilke tematiske konsekvensvurderinger som må gjennomføres. Utarbeiding av et planprogram vil også kunne bidra til tidlig politisk behandling, drøfting og innspill, der blant annet konfliktfulle løsninger ikke blir utviklet videre i prosjektet. Planprogrammet gir en oversikt over den videre planprosess, frister og aktuelle sluttprodukter tilknyttet arbeidet (se Figur 1). Faser i planarbeidet Samarbeid og medvirkning Behandling Fremdrift Utarbeiding av forslag til planprogram NNI Høring av forslag til planprogram Kunngjøring til allmenheten. Innspill fra offentlige etater og berørte parter/interesser Bergen kommune Min. 6 uker Vedtak av planprogram Bergen kommune Utarbeiding av forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning - KU -innsamling av kjent kunnskap om planområdet -befaring og feltarbeid/registrering (KU) - drøfting med fagetater og berørte parter Siv. ing V. Mjøs og NNI Første gangs behandling av reguleringsplanforslag Komite for Miljø og Byutvikling/ Bystyret Offentlig ettersyn av planforslaget - åpne møter - offentlige etater - allmenheten Behandling av merknader Revisjon av reguleringsplanforslaget - gjennomgang av merknader - nødvendig prosess med berørte parter før endring av planen Siv. ing V. Mjøs/ Bergen kommune Eventuelt nytt offentlig ettersyn Vedtak av reguleringsplan Bystyret Fig. 1. Oversikt over aktuell framdrift i planprosessen Forslag til Planprogram Kvernhusbakken, gnr. 110, bnr 5. 5

6 1.4 Info og medvirkning i planprosessen Med hjemmel i pbl 9-1 er det kommunestyret som har ansvar for ledelsen av all kommuneplanlegging og som er planmyndighet for dette tiltaket. Siv. ing Vidar Mjøs, vil stå for den praktiske gjennomføringen av arbeidet med reguleringsplan for Kvernhusbakken næringsområde. NNI vil stå for den praktiske gjennomføring av selve konsekvensutredningen (KU) tilknyttet reguleringsplanen. For utredninger som krever spesialistkompetanse vil det bli hentet inn nødvendig faglig ekspertise der det er nødvendig. Tiltakshaver: Navn Planprogram Utarbeiding av konsekvensutreding - KU Fremlegging av plan med konsekvensutredning (faglig samarbeid) Høring (min. 6 uker) (faglig samarbeid) Ansvarlig myndighet: Navn Melding om oppstart av: Navn på plan Fastsetting av planprogram Aktuelle tidsfrister er angitt i Fig. 1. Evt. tilleggsutredninger Høring (min. 6 uker) Avgjøre behov for tilleggsutredninger Naboer, de parter saken gjelder, samt Godkjenning av KU offentlige og private høringsinstanser, vil informeres om planprosessen etter Vedtak av plan forskriftens krav, der det slås fast at planprogrammet skal beskrive et opplegg Planprosess for planer med KU for medvirkning og informasjon, og at opplegget skal tilpasses tiltakets karakter, lokalisering og hvilke interesser som antas særlig berørt. Dette punkt er oppfylt ved at forslag til planprogram offentlig ble annonsert i dagspressen (BT og BA) i juli 2008, med tilhørende høringsfrist (23. august 2008), i tillegg til at naboer og andre med antatt særlige interesser av tiltaket, ble varslet direkte ved brev og tilsendt forslaget til planprogram. Forslag til Planprogram ble gjort tilgjengelig via internett ( og hos Bergen kommune i høringsperioden. Vedtatt planprogram annonseres så på internett, på planetatens hjemmesider Når det gjelder muligheter for interessenters medvirkning og tilgang på informasjon om de aktuelle planer knyttet til Kvernhusbakken Næringsområde, i forhold til forskriftens krav/anbefalinger, vil tiltakshaver påpeke at tiltaket tidligere også er kommunisert gjennom 2 kommuneplaner, oppstartsmelding for reguleringsplan med tilhørende kunngjøringer (i 2005), samt nå offentlig ved kunngjøring av arbeid med planprogrammet og konsekvensutredningen. Konsekvensutredningen, som utarbeides av NNI, knyttet til tiltakets alternative utforminger (3 alternativ), vil til slutt bli gjort tilgjengelig på internett, samt fremlegging sammen med forslaget til reguleringsplan. Eventuelle ytterligere behov for informasjon og medvirkning kan knyttes opp mot behandlingen av det konkrete reguleringsplanforslaget, og eventuelt samordnes med utlegging av et slikt planforslag til offentlig ettersyn. Det vil da bli vurdert om det er behov for f. eks. et offentlig informasjons- og diskusjonsmøte, arrangert i samarbeid med planmyndigheten. Fig. 2. Planprosess reguleringsplan med konsekvensutredning KU. Planprogram Kvernhusbakken, gnr. 110, bnr 5. 6

7 1.5 Tiltakshaver - Bjørg Sletten, Rolf Løvøy og Halvorsen Grave- og Transportservice AS Grunneiere Bjørg Sletten og Rolf Løvøy er i samarbeid med Halvorsen Grave- & Transportservice AS, forslagsstillere for denne regulering. 1.6 Rådgivere og utredere Planprogram, konsekvensutredning og reguleringsplan vil bli utarbeidet av følgende: 1. Utarbeiding av planprogram og konsekvensutredning: Norsk Natur Informasjon NNI, Besøksadresse: Midtunlia 73, 5224 NESTTUN Postadresse: PB 63 Nesttun, 5852 BERGEN, Telefon: , E-post: post@nni.no 2. Utarbeiding av reguleringsplan (m/ku): Siv. Ing. Vidar Mjøs, Fabrikkgaten 7B, 5059 BERGEN, Telefon: , e-post: vidar-mj@online.no Forslag til Planprogram Kvernhusbakken, gnr. 110, bnr 5. 7

8 2 Planforutsetninger, rammer og premisser Her er kort beskrevet gjeldende retningslinjer og planer for det aktuelle planområdet, dvs både nasjonale, regionale og lokale, samt overordnede retningslinjer som kan få innvirkning på planarbeidet. 2.1 Rikspolitiske retningsliner En rekke nasjonale føringer skal legges til grunn for planer om nye tiltak, jfr.: Miljøverndepartementets rundskriv T-2/98 Nasjonale mål og interesser i fylkes- og kommuneplanleggingen Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen Andre aktuelle nasjonale retningslinjer 2.2 Fylkesplan for Hordaland Regionale planer vedtatt av Hordaland fylkeskommune er retningsgivende for kommuneplanleggingen. Fylkesplan for Hordaland ( ) bygger på en rekke tematiske fylkesdelplaner, som følger: Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel, vedtatt 2002 Fylkesdelplan for kystsona i Hordaland, , vedtatt 2001 Fylkesdelplan for energi, , vedtatt 2002 Fylkesdelplan for vindkraft, , vedtatt 2000 Fylkesdelplan for fiskerihamner, vedtatt Fylkesdelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv, , vedtatt 2002 Fylkesdelplan for kulturminne, , vedtatt 1999 Fylkesdelplan for hamner, vedtatt 2004 Fylkesplanen og fylkesdelplanane inneholder retningslinjer for arealplanleggingen i fylket. Disse er nedfelt i kap i Fylkesplan for Hordaland En rekke visjoner er lagt inn i nåværende fylkesplan og aktuelle mål og føringer for denne planen er: Areal og miljømål: Hordaland skal verne om biologisk mangfold og verdifulle areal- og naturressursar på land og i sjø, som strandsona, friluftsområde med regional verdi, større inngrepsfrie område og kulturmiljø. Særmerkte artar skal sikrast mot utrydding. Sikra god økologisk status i sjø og vassdrag. Regionalt utbyggingsmønster: Ny infrastruktur og byggjetiltak skal bandleggja minst mogleg areal og innordna seg dei fysiske omgjevnadene i form av naturlandskap og kulturlandskap Planprogram Kvernhusbakken, gnr. 110, bnr 5. 8

9 Risiko og sårbarhetsanalyse skal leggjast til grunn i arealplanlegginga som del av planutgreiingar Når det gjelder ytterligere føringer og detaljer henvises det til Hordaland Fylkeskommune sin nettside Kommuneplan for Bergen Kommuneplanens arealdel for perioden (2025) ble vedtatt 2. gang I tekstdelen til kommuneplanen summeres blant annet mål for næringsutvikling i kommunen, som følger: Overordnet mål Bergen kommune har lagt følgende hovedvisjoner som grunnlag for sin kommuneplan: Kommuneplanen skal samordne viktige behov for vern og utbygging i tråd med målene for areal- og transportpolitikken. Det legges til grunn følgende mål for planarbeidet: Bergen skal ha gode levekår for alle byens innbyggere, innenfor rammen av en miljøvennlig utvikling 1. Bergen skal være en by der miljøpolitiske hensyn er et overordnet prinsipp i all virksomhet og planlegging. Det skal legges vekt på helsefremmende byutvikling ved å tilrettelegge for fysisk aktivitet for byens innbyggere. 2. Bergen skal ha gode og trygge nærmiljø for alle byens innbyggere. 3. Bergen skal gi innbyggerne kulturell tilhørighet og identitet, og sikre nærhet og tilgjengelighet til kultur- og naturopplevelser. 4. Det regionale samarbeidet skal styrkes med hovedvekt på næringsutvikling, transportløsninger og boligbygging. 5. Bergensområdet skal være en attraktiv region for næringslivet, med god tilgang på egnete arealer for næringsvirksomhet, hensiktsmessig lokalisert i forhold til bosetting og transportbehov. 6. Bergen skal ha et miljøvennlig, trafikksikkert og effektivt transportsystem med atskilt infrastruktur for kollektivtransport og vegtransport. Klimahensyn skal stå sentralt i arbeidet med utvikling av transportsystemet i Bergen. 7. Bergen skal ha boliger til alle som ønsker å bosette seg i Bergen. 8. Universell utforming (tilgjengelighet for alle) skal være et prinsipp ved utforming av bygninger, utendørs anlegg og transportløsninger. For alle innbyggerne i byen skal omgivelsene utformes slik at alle skal kunne fungere mest mulig på en likestilt måte. 9. I byutviklingen skal det tas sterke hensyn til estetikk og byens egenart, samt risiko og sårbarhet. De grønne områdene skal forvaltes i et langsiktig perspektiv. Forslag til Planprogram Kvernhusbakken, gnr. 110, bnr 5. 9

10 2.3.2 Næringsutvikling og nye næringsarealer Bergen ble grunnlagt med utgangspunkt i havnen og tilknytting til sjøen. Gjennom skiftende tider har byen utviklet seg til et dynamisk og internasjonalt senter for handel, håndverk, industri og finans. Kompetanse og naturgitte fortrinn har gitt et godt grunnlag for å utvikle nye næringer med stort potensial for vekst og verdiskaping, eksempelvis innen energi, kultur, reiseliv, skipsfart, fiskeri og oppdrett. Utviklingen de siste årene stiller nye krav til lokalisering av næringsarealer. Gjennom arbeidet med strategisk næringsplan for Bergensregionen er det satt mål, strategier og valgt satsingsområder for næringsutvikling fram mot år Strategisk næringsplan ble vedtatt i bystyret 18. september Strategisk næringsplan har som visjon for Bergen at Vi skal gjøre Bergensregionen til en spenstig region full av livskraft og opplevelse. I strategisk næringsplan er det et mål at Bergensregionen skal være blant de fremste arenaer for kunnskapsbasert nyskaping og kreativitet. Gjennom identitetsbygging og forpliktende samspill skal det videreutvikles en verdiskapende og slagkraftig region. Viktige satsingsområder er innovasjon og entreprenørskap, hav-, kyst- og energinæringene, kultur- og opplevelsesnæringene. Det blir pekt på kompetanseutvikling, alliansebygging, markedsføring og påvirkning som viktige strategiske grep. I Bergen skal det foretas en videreutvikling og synliggjøring av kraftsentrene Marineholmen (høyteknologisenter og forskningspark), USF Verftet/Nøstet (kulturinkubator og kraftsenter for kulturnæring) og Nordnes (marin forskning/ forvaltning og opplevelse). Når det gjelder mål og strategier ut over det som er nevnt her, vises det til Strategisk næringsplan. Bergen hadde i arbeidsplasser, og av arbeidsplassene er i de sentrale områdene av byen. Nesten 80 % av arbeidsplassene er konsentrert i sonen fra Bergens sentrale deler og i sørkorridoren mot flyplassen. Konsentrasjonen gjør aksen til en viktig økonomisk korridor i bystrukturen, med Kokstad- og Sandsliområdet som en viktig arbeidsplasskonsentrasjon i den sørlige enden av aksen. Disse områdene inngår i et stort strategisk viktig næringsområde. Kommuneplanen legger opp til å styrke og videreutvikle næringsområdene i Ytrebygda. Bergens konkurransefortrinn er knyttet til sjøen, havnen, internasjonale forbindelser, kulturminner og historie, bylandskap og grønnstruktur. Hvordan disse elementene forvaltes og utvikles vil derfor ha betydning for utviklingsmulighetene innenfor de aktuelle næringene. Reiselivet er avhengig av at produktet (byen selv) bevarer sin egenart og identitet De kunnskaps- og kulturbaserte næringene er avhengige av god balanse mellom boligtilbud, kulturtilbud, servicetilbud og møteplasser. De tradisjonelle maritime næringene som marin virksomhet og fiskeri, er avhengige av sjønære arealer. Olje- og gassvirksomheten er avhengig av nærhet til flyplassen og kompetansemiljøene. Forslag til Planprogram Kvernhusbakken, gnr. 110, bnr 5. 10

11 2.3.3 Nærliggende industriområder - Lønningen og Espehaugen Kommuneplanen, s. 55, sier følgende om hele industriområdet ved Lønningen og Espehaugen: 80 % av arealene i Lønningen næringspark er solgt, og nye bygg er under planlegging. Tilsvarende status for Espehaugen er 40 %. Arealreserven for dette industriområdet pr. i dag er på 60 daa på Lønningen og 130 daa på Espehaugen. For næringsarealene i Lønningen og på Espehaugen innebærer nærhet til flyplassen et viktig konkurransefortrinn. Dette må forme innhold og utvikling av området. Området har høyderestriksjoner og restriksjoner på støyfølsomme virksomheter. I forbindelse med utarbeidelse av ny kommunedelplan for Aadland Espeland Mynteviken vil det bli tatt stilling til om det er aktuelt å utvide næringsområdet videre sørover Planområdet i kommuneplanen Denne reguleringsplanen foreslår utlegging av areal til næringsutvikling. Regulerte næringsarealer i Bergen kommune utgjør pr juni 2007 ca 1900 da. Aktuelle næringsarealer er vist som ordinære byggeområder på plankartet. I kommuneplanens arealdel er dette planområdet fastlagt som generelt byggeområde, jfr. kartutsnittet i Fig. 3, dvs. i overordnet plan er det avklart at området i sin helhet skal nyttes til næringsformål. Forslaget er i tråd med dette. Fig. 3. Utsnitt av kommuneplanens arealdel der Kvernhusbakken næringsområde i gjeldende kommuneplan er disponert til generelt byggeområde. Området ligger mellom Fleslandsvegen og Flesland flyplass, og grenser i øst til Lønningen næringspark. Forslag til Planprogram Kvernhusbakken, gnr. 110, bnr 5. 11

12 2.3.5 Kommunedelplaner Bergen kommune har en rekke vedtatte (eller under arbeid) kommunedelplaner som har relevans for utforming av kommunens egne reguleringsplaner. Vi nevner følgende planer og utredninger: Samferdselsutredning Kollektivtrafikkutredning Sykkelutredning Energiutredning Senterstrukturutredning Landbruksplan Miljø- og naturressursplan (under arbeid) Kulturminneplan (under arbeid) Føringer som særlig knyttet til nye arbeidsplasser er kommunedelplaner som omhandler trafikk og samferdsel, kollektivløsninger og sykkel som fremkomstmiddel. Videre står ulike tema knyttet til energibruk og energiløsninger som viktige deltema som bør behandles i reguleringsplanen. Hensyn til områdets funksjon, verdi og bruk for tema landbruk, natur- og miljø samt kulturminner vil bli ivaretatt først igjennom konsekvensutredningen, så i neste omgang i føringer for planområdets arealbruk dersom viktige funn/funksjoner blir dokumentert. Det henvises ellers til Bergen kommune sine nettsider: Eksisterende reguleringsplaner Det foreligger ingen reguleringsplan som omhandler det aktuelle tiltaksområdet. Forslag til Planprogram Kvernhusbakken, gnr. 110, bnr 5. 12

13 3 Dagens situasjon i planområdet Utover kommuneplanens vedtatte arealdel foreligger det ikke andre delplaner i Bergen kommune som dekker det aktuelle planområdet for Kvernhusbakken næringsområde. Kommuneplanen skisserer imidlertid at det I kommuneplanen anbefales det som et alternativ til bygging av boliger sørvest for Blomsterdalen, å bygge ut områder innenfor og nær lokalsenteret Blomsterdalen. Her er det plass både til senterutvikling, næringsarealer og boligbygging. For et nærmere avgrenset område vist på strategisk kart, anbefales det å lage kommunedelplan (Fig. 4). Det foreligger flere forslag til utbygging i området sørvest for Blomsterdalen (Aadland, Espeland, Mynteviken, Sletten). Dette er områder som i all hovedsak ligger innenfor dagens eller framtidig flystøysone 2, og kan derfor ikke bygges ut med støyømfintlige formål (boliger, barnehager, skoler, osv.). Eventuell utbygging i dette området må være til næringsformål eller formål som ikke er støyømfintlige. Det er dessuten viktig at utbygging ikke kompliserer etablering av rullebane nr 2 på Bergen lufthavn. Den offentlige infrastrukturen i området er ikke på plass. Hjellestadvegen og Espelandsvegen med gang og sykkelveger må rustes opp før utbygging. Den grønne korridoren fra Espeland til Mynteviken må utvikles slik at allmennhetens tilgang til sjøen og de sjønære områdene styrkes.. Sitat slutt, jfr. også Fig. 4, kart hentet fra Kommuneplanens arealdel , s 38) Fig. 4. Aktuelle strukturer i fremtidig arealbruk ved Flesland. Planprogram Kvernhusbakken, gnr. 110, bnr 5. 13

14 3.1 Lokalisering og kort beskrivelse av planområdet i dag Kvernhusbakken næringsområde ligger mellom Fleslandsveien og Flesland flyplass, sørvest for Kvernhushaugen (ca. 60 moh), hovedsaklig på bnr. 5 Solbakken. I planområdet inngår også en ubebygget næringstomt ved Fleslandsveien (bnr. 39). Gardstunet ligger ved foten av Kvernhushaugen, på sørsiden. På bruket er det oppført en bolig nr. 2. Både det gamle våningshuset og det nyere bolighuset utleies (som bolig). Driftsbygningene utleies til ulike næringsformål (håndverk, lager). Tilstøtende arealer på områdets sør- og østside er regulert til næringsformål i reguleringsplanene for Espehaugen og Lønningen næringsparker. Området er ellers berørt av restriksjoner knyttet til flystøy og av sikkerhetsbestemmelser knyttet til Forsvarets virksomheter. Forsvarets klausuler, som pr. dato forhindrer at bygg innenfor angitte sikkerhetssoner kan nyttes til varig opphold, antas å bli avviklet som følge av den pågående nedbygging av Forsvarets aktiviteter i dette området. Planarbeidet bygger derfor på den forutsetning at området på sikt skal kunne nyttes til næringsvirksomhet i bygg for varig opphold, uten andre begrensninger enn gjeldende sivile høyde- og støyrestriksjoner omkring flyplassen. Fig. 5. Lokalisering av planområdet like nord for Fleslandsveien. Forslag til Planprogram Kvernhusbakken, gnr. 110, bnr 5. 14

15 3.2 Tidligere arealbruk og dagens tilstand på bruket Bruket, nr 5 Solbakken, ble tatt opp i 1880, og i 1959 var det 30 mål dyrket jord, 8 mål kulturbeite og 62 mål med utmark. I 1979 var her 19 mål dyrket jord, 90 mål skogsareal og 10 mål annet areal (inkl. 4 mål dyrkningsjord). I 1982 overtok Bjørg Sletten og Rolf Løvøy bruket, og hovedhuset ble omgjort til kårbolig, samtidig som nytt hovedhus ble bygd. På dette tidspunkt var dyreholdet på gården avsluttet, stallen ble leid ut, og hestestell/ trening utgjorde driften på gården. Innmarkene ble imidlertid slått og brukt til fórproduksjon. Markene og vannet i nedre brønn ble seinere forurenset i lekkasjen ved Bergen Lufthavn. Lekkasjen skyltes avisningsvæske på avveie. Nedre brønn i Solbakken ble derfor stengt, men vann i fra den øverste brønnen dekker vannbehovet på gården. I tillegg medførte industriutbygningen i Lønningen næringspark forurensningsproblemer i området, med blant annet lukt og utslipp i kloakken. Forurensningen og den omfattende industriutbygningen i nærområdene medførte at landbruksmyndighetene vurderte gården som uegnet til jordbruk. Med dette grunnlaget/perspektivet så da eierne Sletten/Løvøy for seg en regulering til næringsområde, hvor blant annet tunet og arealet langs Lønningsbekken blir liggende som en grønn sone/friareal, slik at virksomheten med stallutleie og hestestell/trening kunne videreføres. Fig. 6. Planområdet lokalisert ved Flesland flyplass. Området NØ for planområdet er allerede utbygget med industribygg. Flyfoto: Hordaland fylkeskommune (internett). Forslag til Planprogram Kvernhusbakken, gnr. 110, bnr 5. 15

16 Fig. 7. Oversikt over ikke utbygget areal SØ for Flesland flyplass, med bruket Solbakken sentralt i gjenstående grøntstruktur. Flyfoto: Hordaland fylkeskommune (internett). 3.3 Planlagt tiltak arealbruk, utnyttelse og bruk Omsøkt utbyggingsløsning fra Tiltakshavere Alternativ I. Samlet omfatter planområdet et ca. 90 daa stort område på Lønningen i Ytrebygda, til industri. Tilstøtende areal er allerede regulert og er i dag et industriområde. Planforslaget legger til rette for utbygging av/åpner for: ca 45 daa netto industriareal, med ca. 15 daa tilhørende parkbelter, til sammen ca. 60 daa industritomter, jfr. Fig. 8 og 9 som illustrerer dette planforslaget. Det er realistisk å anta at området med en slik regulering vil kunne resultere i m 2 ny golvflate tilsvarende en gjennomsnittlig utnyttingsgrad lik 50 %. Det antas at en relativt stor del av bebyggelsen vil bli benyttet til lagerformål og liknende med relativt lav bemanning pr. m 2. Med antatt 1 arbeidsplass pr. 200 m 2 golvflate vil samlet antall arbeidsplasser i området kunne bli i størrelsesorden 150. Næringsområdets målgruppe vil i hovedsak være mindre bedrifter, med bygningsmasse tilpasset terrenget. Øverste del av Kvernhushaugen forutsettes nedjustert til nivå tilsvarende tilstøtende tomter i Lønningen næringspark, ved uttak av stein for salg som knust masse. Gårdstunet med eksisterende bebyggelse ønskes beholdt hovedsakelig med nåværende form og funksjon, der våningshus og bolig kan nyttes til kombinert formål bolig/kontor, og øvrig bygningsmasse kan nyttes til håndverk og lettere industri, og/eller til kontorformål. Det tas sikte på å etablere buffersoner og parkbelter i næringsområdet, i tillegg Forslag til Planprogram Kvernhusbakken, gnr. 110, bnr 5. 16

17 til at deler av tiltaksområdet reguleres til friluftsområde. Planskissene er hentet fra innsendt planforslag, jfr. pkt Kommunen har meddelt at de også ønsker utredet konsekvensene av en alternativ arealdisponering der hele planområdet reguleres til byggeformål, uten hensyn til den etablerte bebyggelsen, jfr. kap Fig. 8. Plankart over tiltaksområdet med Tiltakshavers foreslåtte arealbruk, jfr. også ortofoto Fig. 7. Lilla areal er for byggeformål; grøntarealer er markert grønt og tunet med tilhørende miljø er blått i kartet. Kilde: innsendt forslag til reguleringsplan. Byggeområdene kan inndeles i parseller tilsvarende den i kartet illustrerte bebyggelse (Fig. 9). Flere mindre parseller vil om ønskelig kunne slås sammen til større næringseiendommer. Fig. 9. Illustrasjon av aktuell bebyggelse på industriområdet. Forslag til Planprogram Kvernhusbakken, gnr. 110, bnr 5. 17

18 3.3.2 Alternativ II tyngre utnyttingsform av Kvernhusbakken Bergen kommune fremsatte i prosessen et ønske om å konsekvensutrede en tyngre utnyttingsform for det aktuelle planområdet. Med sin nærhet til Flesland Flyplass og tilhørende infrastruktur legger tiltakshaver derfor opp til et nytt Alternativ II som utnytter arealet 100 % i forhold til dagens arealstatus, dvs. planområdet planeres ut i hele sitt areal for deretter å være disponibelt for ulike byggeformål. Et slikt alternativ står i perspektiv til det eksisterende næringsområdet i øst (Lønningen), og delvis også næringsområdet i sør (Espehaugen), dvs. næringsareal stort sett er utformet på denne måten Alternativ III vedtatt utredet av Bergen kommune Fagetaten har ønsket utredet et alternativ som innebærer en tyngre utbyggingsform enn alternativ I. Dette fordi det er mangel på næringsarealer i kommunen og det er viktig å utnytte de arealene som er avsatt til formålet best mulig. Fagetaten ønsker derfor belyst konsekvensene av en høyere utnyttelse slik at en har et bredere grunnlag å vurdere planforslaget på, men som likevel tar noe hensyn til sine omgivelser. Følgende forutsetninger er derfor lagt til grunn for et nytt alternativ III: Bekken og en sone på 20 meter på begge sider av denne bevares som i dag. Kommuneplanen (KP) har satt en byggegrense til bekk på 20 meter som et minimumskrav (jf KP punkt 29). Ønskes høy utnyttelse av næringsområdet er det naturlig å forholde seg til denne grensen og ikke legge opp til særlig bredere sone. Eksisterende bebyggelse rives, med eventuelt unntak av bebyggelse/anlegg som anses som særskilt bevaringsverdig. Forslagstiller ønsker å beholde den eksisterende bebyggelsen på planområdet som består av både eldre bebyggelse og relativt ny bebyggelse. Denne eksisterende bebyggelsen er begrensende for en høy utnyttelse av planområdet både fordi den selv beslaglegger areal og fordi det forutsettes vegetasjonsog avstandsbuffer rundt den. Dersom de to registrerte automatisk fredete kulturminnene på området (2 stk) kan frigis, og arealene der disse ligger er egnet til næringsformål, forutsettes frigivelse av kulturminnene. Er kulturminnemyndigheten åpen for å frigi kulturminnene bør man legge opp til dette dersom man ønsker areal til næringsformål. Det åpnes for bearbeiding av terrenget, men landskapsvirkning (fjern-/ nærvirkning) må likevel ivaretas. Ønsker man en høy utnyttelse av et næringsområde vil dette kreve at en bearbeider terrenget. Det legges opp til en utnyttelsesgrad på % BRA per næringstomt. Forslagsstiller har i alternativ I antydet %BRA på 50. Dette er meget lavt for et moderne næringsområde. Fagetaten ser at kommuneplanen (tekstdelen) har en målsetning om % TU (ca = % BRA) på 200% for næringskorridoren. For øvrig er det pågående planarbeid Planprogram Kvernhusbakken, gnr. 110, bnr 5. 18

19 på Sandsli og Kokstad hvor forslagsstillerne ønsker utnyttelse på mellom 150 % og 250 % BRA. Foreliggende planområde ligger noe mer perifert, og man legger opp til industri som er et formål som tradisjonelt sett ikke har så høy utnyttelse som kontorformål. En utnyttelse på % BRA bør likevel, etter fagetatens vurdering, legges til grunn når en skal se på et alternativ med høy utnyttelse. Plankonsulent har utarbeidet et ny planskisse i tråd med premisser gitt av Bergen kommune til Alt. III Planprosessen frem til oppstart av arbeid med Planprogram våren 2008 Oppstart av planarbeidet ble varslet med orienteringsbrev, datert 17. juni 2005 med merknadsfrist 20. august 2005, og kunngjort i Bergens Tidende, Bergensavisen og Fanaposten. Etter det ble det arbeidet med videre planen og avholdt møter blant annet mellom tiltakshaver/regulant og involverte planetater i Bergen kommune. Et planforslag ble så innsendt til behandling I brev av meddelte etat for byggesak og private planer at planforslaget ikke kan anbefales og tas opp til behandling i sin nåværende form, grunnet manglende konsekvensutreding etter forskriftene. Krav om konsekvensutredning er opprettholdt og begrunnet nærmere i etatens brev av , med henvisning til forskriftens 2d og Vedlegg I (tiltak med mer enn m 2 bruksareal). Forslag til Planprogram Kvernhusbakken, gnr. 110, bnr 5. 19

20 Forslag til Planprogram Kvernhusbakken, gnr. 110, bnr 5. 20

21 4 Konsekvensutredningen prosess og aktuelle problemstillinger Konsekvensutredningen er lagt opp etter føringer gitt i Forskrift om konsekvensutredninger ((FOR nr 276 jfr. Formålet med en konsekvensutredning er at hensyn til miljø, naturressurser og samfunn blir ivaretatt i planprosessen og som grunnlag for endelig vedtak om tiltaket. Konsekvensutredningen skal gjennomføres i forhold til nevnte Forskrift om konsekvensutredninger. Vedtaket fra planmyndigheten (Bergen kommune) er hjemlet i forskriftens 2e, vedlegg I pkt A1 (næringstiltak over m 2 ). Planprogrammet skal beskrive problemstillinger som vil bli synliggjort i planen, med særskilt vekt på miljøforhold, naturressurser og samfunnsendringer som konsekvens av en utbygging. Tema for utredningene er valgt ut i forhold til forskrift om konsekvensutredninger, men også med fokus på beslutningsrelevans og de lokale forhold i og ved planområdet som et viktig premissgrunnlag, samt innspill fra plan/miljømyndigheten. Ut fra lokale forhold vil omfanget av de ulike temautredningene være ulikt, men tilpasset et tilfredsstillende faglig nivå. Bergen kommune har ved behandling av planprogrammet presisert enkelte punkter som vil bli tatt hensyn til ved utformingen av konsekvensutredningens ulike punkter. Konsekvensutredningen skal bygge på faglig kunnskap og videre oppfylle kravene som blir stilt i planprogrammet. Grunnlaget for konsekvensvurderingen, tematisk sett, vil bygge på både eksisterende kunnskap samt innhenting av nødvendige nye data som grunnlag for gjennomføring av aktuelle, faglige vurderinger der det er relevant med slike. Metodisk vil konsekvensutredningen følge opplegget i Håndbok 140 (Statens Vegvesen 2006), der de viktige steg i prosessen er å: 1) verdivurdere planområdet i relasjon til de enkelte tema; 2) vurdere omfanget av tiltaket for de ulike tema og 3) vurdere aktuelle konsekvenser ut fra verdisetting og omfangsvurdering. Aktuelle tema for denne metodiske prosessen er landskap, natur og biomangfold, kulturmiljøer og naturressurser og samfunn. Når det gjelder metodiske forhold knyttet til det enkelte fagtema, vil det bli redegjort for slike i konsekvensutredningen. For de enkelte tema (se oversikt nedenfor) og samlet vil det også bli drøftet aktuelle avbøtende tiltak. Følgende tema er aktuelle å konsekvensvurdere: Landskap, natur-, kulturmiljø og naturressurser vurdering av landskapsmessige konsekvenser (landskapsvurdering) klarlegge forekomster av kulturmiljø og kulturminner og eventuelt videre registrering og utgraving av disse vurdere hvordan tiltaket virker inn på områdets status og funksjon for landbruket vurdere virkninger for eventuelle andre naturressurser Planprogram Kvernhusbakken, gnr. 110, bnr 5. 21

22 vurdering av hvordan tiltaket kan påvirke natur og biologisk mangfold, inkl.: klarlegge virkninger på natur- og vegetasjonstyper klarlegge virkninger på fauna (fugleliv, dyreliv) klarlegge virkninger på flora (karplanter, kryptogamer/lav, sopp og moser) klarlegge områdets funksjon for jaktbart vilt med spesiell fokus på hjort klarlegge om tiltaket vil innvirke på eventuelle inngrepsfrie naturområder (INON) klarlegge om tiltaket påvirker områder vernet etter Naturvernloven klarlegge virkninger på annen aktuell arealbruk Samfunn og nærmiljø vurdering av hvordan tiltaket kan påvirke nær- og lokalmiljøet i anleggs- og driftsfasen ulike deltema vurdering av konsekvenser for barn og unge, jfr. rundskriv T-1/95 fra MD om barn og planlegging vurdering av støyforhold på nærmiljøet vurdering av potensiell forurensning i anleggs- og driftsfasen vurdere konsekvenser for friluftsliv og ferdsel knyttet til planområdet og influensområdet vurdere sosiale konsekvenser (for lokalsamfunnet) vurdere fysiske konsekvenser som trafikkbelastning og trafikksikkerhet vurdering av hvordan tiltaket/utbygging av nye næringsarealer i området i vil kunne inngå i en mer overordnet næringsutvikling i kommunen vurdere konsekvenser for kommunenes inntektsgrunnlag økt tilflytting grunnet flere arbeidsplasser? - konsekvenser for barnehager, skoler mm samfunnssikkerhet og beredskap - overvann, ras, flom, vind mm. Vurdere forholdet til Forsvarets interesser og Flesland flyplass Vurdere forholdet til overordnete planer og ulike kommunale temaplaner øvrige samfunnsmessige konsekvenser Forslag til Planprogram Kvernhusbakken, gnr. 110, bnr 5. 22

23 5 Planen Den aktuelle reguleringsplan skal byggest opp på følgende måte, med tilpasning tilpassning til planetatens mal: Plankart Plankart med reguleringsbestemmelser Planbeskrivelse Bakgrunn Eksisterende forhold Eiendomsforhold Planprossessen Planforslaget Konsekvensutredningen vil foreligge som egen rapport som vil følge forslaget til reguleringsplan. Kunnskap om utredete konsekvenser søkes innarbeidet i planforslaget. Planprogram Kvernhusbakken, gnr. 110, bnr 5. 23