Studieplan for bachelorprogrammet i journalistikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Studieplan for bachelorprogrammet i journalistikk"

Transkript

1 Studieplan for bachelorprogrammet i journalistikk Høgskolekandidatstudium grunnlag for bachelorgraden Innledning Journalistikkstudiet er yrkesrettet, og kvalifiserer for journalistisk arbeid i trykte medier, nettpublikasjoner, radio og fjernsyn. Studiet er også et tilbud om akademisk utdanning i faget til yrkesaktive i bransjen. Norge har hatt journalistutdanning i statlig regi siden 1965, da den ettårige Norsk Journalistskole startet. Skolen ble toårig i 1971, og skiftet senere navn til Norsk Journalisthøgskole. Journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo er en direkte fortsettelse av denne. Høgskolekandidat og bachelor i journalistikk Kandidatutdanningen i journalistikk er toårig. I tillegg legges det til rette for at studentene kan ta et tredje fordypningsår. Gjennomførte to års studier gir 120 studiepoeng og rett til graden høgskolekandidat i journalistikk. Tre års studier gir 180 studiepoeng og graden bachelor i journalistikk. Bachelorgraden kan oppnås enten ved at en fullfører treårig journalistutdanning, eller ved at en kombinerer to års grunnutdanning i journalistikk med andre godkjente studier av et omfang på 60 studiepoeng. Disse andre studiene må ikke overlappe kandidatstudiet. Graden bachelor i journalistikk gir grunnlag for opptak til studier i journalistikk og medievitenskap på mastergradsnivå. Opptakskrav Det grunnleggende opptakskravet er treårig videregående utdanning som gir generell studiekompetanse. Journalistutdanningen har en primærvitnemålskvote på 40 prosent og en praksiskvote på 30 prosent. For opptak på bakgrunn av praksis kreves at man har hatt lønnet heltidsarbeid som journalist i trykte medier, radio, fjernsyn eller nettredaksjon i minimum seks måneder sammenhengende. Det er også mulig å bli tatt opp på grunnlag av realkompetanse etter individuell vurdering. Studiets hovedmål er at studentene lærer å finne informasjon, bedømme den kritisk og formidle den. Dette innebærer at studentene gjennom studiet tilegner seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger slik at de kan: formidle informasjon i en form som er tilpasset innholdet og målgruppene tilegne seg innsikt og ferdigheter i redaksjonelt arbeid fungere kritisk i forhold til kilder og maktstrukturer reflektere kritisk over egen yrkesutøvelse og over medienes og journalistikkens rolle i samfunnet ta etisk ansvar for sin yrkesutøvelse formidle informasjon i et korrekt, presist og levende språk presentere sitt stoff på nett og i avis, radio og fjernsyn orientere seg i sin samtid arbeide som journalist i et internasjonalisert og flerkulturelt samfunn vise innsikt i pressehistorien

2 Journalistikkstudiet inneholder tre fagområder: journalistisk teori og metode, språk og mediekunnskap. Undervisningen i de ulike fagområdene blir i hovedsak gitt integrert. Journalistisk teori og metode Journalistisk teori og metode har et omfang på 70 studiepoeng og tar for seg journalistiske metoder, emner og presentasjonsformer knyttet til avis, radio, fjernsyn og nett. Undervisning i samfunnskunnskap er integrert i undervisningen i journalistisk teori og metode. Studentene fordyper seg i enten avis, radio eller fjernsyn det tredje semesteret. Norsk språk og stil Norsk språk og stil har et omfang på 15 studiepoeng og består av delemnene Språk og forståelse, Språk og samfunn, Språk og påvirkning og Stil- og sjangerlære. Mediekunnskap Mediekunnskap har et omfang på 15 studiepoeng og består av delemnene Rett og etikk og Mediesamfunnet. Praksis Studentene skal gjennomføre en veiledet praksisperiode over åtte uker i en avis eller et annet trykt medium, eller i en nett-, radio- eller fjernsynsredaksjon. Praksisperioden har et omfang på 10 studiepoeng. Tverrfaglig fordypningsoppgave Studentene skal fordype seg i et journalistfaglig emne. Fordypningsoppgaven har et omfang på 10 studiepoeng. I studiets første år vektlegges arbeid med nyheter, mens det i andre studieår i større grad fokuseres på arbeid med avansert reportasje. Av samfunnsfaglige tema vektlegges lokale og nasjonale forhold i størst grad i første studieår, mens internasjonale forhold i større grad er tema i andre studieår. Kandidatutdanningen er organisert i fire semestre. Undervisningen i fagområdene beskrevet over er i stor grad integrert. All samfunnskunnskapsundervisning, store deler av norskundervisningen og deler av undervisningen i mediekunnskap gis i direkte sammenheng med journalistikkundervisningen. Hensikten med den integrerte undervisningen er å tydeliggjøre koblingene mellom studiets fagområder og skape en helhetsoppfatning av de ulike delenes betydning for forståelsen av journalistikk som fag og praksis. Alle fagområder prøves samlet i de tre første semestrene. I oversikten over hvert emnes innhold vil dermed eksempelvis noe av mediekunnskapsundervisningen ligge i emnet Nyhetsjournalistikk og medieinnføring og noe av norskundervisningen falle inn under Featurejournalistikk. Det er med andre ord ikke vanntette skott mellom de ulike emnene. De enkelte overskriftene for hvert semester er heller ikke gjensidig utelukkende, men uttrykker hvor hovedvekten ligger i hvert semester. Hvert semester utgjør 30 studiepoeng. Praktisk og teoretisk orientert undervisning går hånd i hånd. Tanken er at teorien skal belyse og gi forståelse for det praktiske arbeidet og omvendt. Journalistisk arbeid med veiledning og gjennomgang av produktene i grupper er en grunnstamme i undervisningen. I gjennomgangen av oppgavene får hver student tilbakemelding fra lærer og/eller medstudent. Det legges vekt på at studentene fungerer som opponenter på hverandres oppgavebesvarelser.

3 Norsk språk brukes ved skriftlige arbeider og ved eksamen. I kurs som foregår på engelsk, kan studentene bruke engelsk. Arbeidskrav Det vil i løpet av studiet bli gitt oppgaver som skal leveres innen fastsatte frister. De fleste oppgavene vil være produksjonsoppgaver, der studentene utfører journalistiske oppdrag. Noen oppgaver vil også være analyseoppgaver og/eller teorioppgaver, der pensumstoff trekkes mer direkte inn. Produksjonsoppgavene lages for avis, nett, radio eller fjernsyn. Noen oppgaver vil løses som muntlige presentasjoner for medstudenter enten individuelt eller som gruppeprosjekt. Hva slags oppgaver som vil bli gitt i tilknytning til det enkelte emne, framgår av semesterplanen som studentene får utdelt ved begynnelsen av hvert semester. Når det kreves at et studentarbeid leveres for publisering i nettavisa Journalen, forplikter studentene seg til å innfri kravet. Studentene står likevel fritt til å publisere arbeidet i kommersiell sammenheng. Mappe Studentene samler alle ferdige og godkjente oppgaveløsninger, utkast og underkjente oppgaveløsninger i ei mappe. Gjennomgående brukes mappevurdering både i undervisning og til eksamen. Arbeidskravene (obligatoriske oppgaver) er helt sentrale i arbeidet med mappa. av mappa brukes som eksamensform i de fleste semestre og moduler. Poenget med mappevurdering er at både student og lærer effektivt kan få et inntrykk av studentens faglige utvikling. en blir da også en prosess, integrert i undervisningsforløpet. Til eksamen kan mappa brukes på ulike måter: Studentene kan for eksempel bli bedt om å skrive et refleksjonsnotat med tilknytning til utvalgte arbeider fra mappa og til pensum, de kan bli bedt om å levere utvalgte arbeider fra mappa til kvalitetsbedømmelse, og de kan bruke utvalgte mappeoppgaver som grunnlag for en muntlig samtale, der også relevante emner fra pensum trekkes inn Obligatorisk deltakelse Under innføringskursene i foto/layout, fjernsyn og radio kreves frammøte i minst 80 % av undervisningstimene. Det er obligatorisk å delta i gruppegjennomgangene av de obligatoriske oppgavene. Studenter som ikke møter til gruppegjennomgang, får sin oppgavebesvarelse underkjent. Fravær som skyldes dokumentert sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn, kan etter avtale med faglærer kompenseres ved at studenten gir skriftlig tilbakemelding til medstudent innen avtalt frist. Ved fravær uten dokumentert sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn må studenten levere en helt ny oppgave. Krav for å fortsette i andre studieår Både første og andre semester må være bestått før studenten kan fortsette studiene. Bestått praksis er en forutsetning for videre studier. Unntak fra disse bestemmelsene kan innvilges av AS etter søknad, dersom særskilte grunner taler for det. Arbeidskrav Forutsetningen for at en student kan meldes opp til eksamen, er at alle oppgaver er levert innen frist. I emner med minst 10 arbeidskrav / oppgaver, må minst 80 prosent av arbeidskravene / oppgavene

4 være godkjent. I mindre emner må alle oppgavene være godkjent. Studentene kan få i alt tre forsøk på å få en oppgave godkjent. Ved sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn kan det avtales ny frist med faglærer. Når oppgaver leveres etter avtalt frist, gis ingen faglig tilbakemelding. Til grunn for valg av vurderingsformer ligger intensjonen om at også studentenes arbeid med eksamen skal fremme selvstendighet og virke positivt i læringsprosessen totalt. Derfor brukes som regel studentenes mapper som grunnlag for hjemmeeksamen, skoleeksamen eller muntlig eksamen. suttrykk Som vurderingsuttrykk brukes enten bestått / ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Utfyllende bestemmelser knyttet til eksamen Ved mappevurdering som eksamensform kan det kreves at hele eller deler av presentasjonsmappa legges fram for bedømmelse sammen med et eventuelt refleksjonsnotat. Eksamensoppgavene rommer instruks for hvilke arbeider som skal legges fram, og hva et eventuelt refleksjonsnotat skal inneholde. Oppgave(r) som er del av vurderingen i tredje semester, leveres i fordypningsmedium. Høgskolens ansvar for tilrettelegging av teknisk utstyr til redigering med videre begrenser seg til arbeidstiden. Studenter som vil bruke utstyret utenom vanlig arbeidstid, gjør det på eget ansvar. Høgskolen er ikke ansvarlig for tap av tekst/data som følge av strømbrudd eller feil ved det tekniske utstyret. Høgskolen er ikke ansvarlig for tapt arbeidstid som følge av strømbrudd eller feil ved det tekniske utstyret. Sykdom i studieåret som har gjort studenten ute av stand til å oppfylle kravene til å meldes opp til eksamen, gir grunnlag for å arrangere utsatt prøve. Dette forutsetter at kravene for å meldes opp til eksamen er innfridd innen oppmeldingsfrist. Internasjonalisering Journalistutdanningen ønsker å motivere studentene til å gjennomføre deler av studiet ved en utenlandsk undervisningsinstitusjon. Utveksling innen flere av de nordiske land er tilrettelagt innenfor NORDPLUS-samarbeidet. Flere samarbeidsavtaler er under etablering både i og utenfor Europa. Før de tar utenlandske delstudier, må studentene søke Journalistutdanningen om å få disse godkjent. Gjennomførte og beståtte studier ved godkjent utenlandsk undervisningsinstitusjon krediteres som del av bachelorgraden. Studiene ved utenlandsk universitet/høgskole forutsettes lagt til fjerde semester eller tredje studieår, og erstatter da enkeltemner eller hele semestre. Pensum Semesterplaner, timeplaner og pensumoversikter deles ut ved semesterstart. All undervisning er pensum.

5 Presentasjon av emnene Første semester Nyhetsjournalistikk og medieinnføring, 30 studiepoeng Studentene skal beherske de grunnleggende arbeidsmåtene i journalistikk og kunne presentere sine arbeider i flere medier. Grunnleggende journalistikk Skrivekurs Nettinnføring Mediekunnskap I (Rett og etikk) Språk og forståelse Medieinnføring (fjernsyn, radio, foto/lay-out) Studentene arbeider på følgende måter: Seminarer og forelesninger i plenum faste lærere og aktuelle gjesteforelesere Undervisning i grupper med gjennomgang av praktiske oppgaver Praktisk opplæring i journalistisk metode Gruppearbeid med oppgavegjennomgang i plenum Individuell oppgaveløsning med tilbakemelding Produksjon: øvingsavis, nettavis og radio- og fjernsynsprogram Når alle de obligatoriske oppgavene som er gitt i semesteret, er levert innen fastsatt frist og minst 80 prosent av dem er godkjent, er semesteret bestått. Den siste oppgava er å lage et refleksjonsnotat på bakgrunn av mappa, undervisningen i semesteret og pensum. Under arbeidet med refleksjonsnotatet får studentene tilbud om en samtale med en lærer om sin faglige utvikling i semesteret. Refleksjonsnotatet må være blant de oppgavene som er godkjent. suttrykket som benyttes, er bestått / ikke bestått. Det benyttes intern sensor på besvarelsene. Andre semester Nyhetsjournalistikk og analyse, 20 studiepoeng Studentene skal mestre de grunnleggende metodene, sjangrene og ytringsformene i nyhets- og kommentarjournalistikk. Undersøkende metoder I Retts- og kriminaljournalistikk Kildekritikk Mediekunnskap II (Rett og etikk) Språk og påvirkning / Kommentarjournalistikk Språk og samfunn

6 Studentene arbeider på følgende måter: Seminarer og forelesninger i plenum faste lærere og aktuelle gjesteforelesere Undervisning i grupper med gjennomgang av praktiske oppgaver Praktisk opplæring i journalistisk metode Gruppearbeid med oppgavegjennomgang i plenum Individuell oppgaveløsning med tilbakemelding Produksjon: øvingsavis, nettavis og radio- og fjernsynsprogram Nyhetsjournalistikk og analyse avsluttes med en to dagers skriftlig hjemmeeksamen. Oppgava kan være frittstående, knyttet til mappa eller begge deler i kombinasjon. Det er en forutsetning for å få bedømt eksamenssvaret at minst 80 % av de obligatoriske oppgavene som er gitt i semesteret, er levert innen fastsatt frist og godkjent. suttrykk er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det benyttes to sensorer og for minst 20 % av besvarelsene skal den ene være ekstern. Praksisperiode, 10 studiepoeng Innledning I siste del av andre semester har studentene en veiledet praksisperiode over åtte uker i en avis eller et annet trykt medium, eller i en nett-, radio- eller fjernsynsredaksjon. Studentene forplikter seg til å ta den praksisplassen utdanningen stiller til rådighet. Gjennom praksis skal studentene: gjøre seg kjent med yrket få praktisk erfaring med journalistisk arbeid utvikle evnen til kritisk evaluering av eget arbeid lære hvordan en redaksjon fungerer og samarbeider Studentene blir plassert enten i avis eller annet trykt medium, eller i en radio- eller fjernsynsredaksjon. Studentene blir gitt selvstendige oppgaver innen ulike journalistiske områder og sjangere. Under veiledning utfører studenten journalistisk arbeid på full tid i en redaksjon. Etter praksisperioden skal studentene levere en praksisrapport der de evaluerer praksisperioden og sin egen innsats. Vedlagt skal også ligge et eget journalistisk arbeid, og en analyse av dette arbeidet fra studenten selv, pluss kommentar fra veileder. Det innleverte materialet vurderes av intern sensor. suttrykket for praksisperioden er bestått / ikke bestått.

7 Tredje semester Featurejournalistikk, 20 studiepoeng Innledning Vi legger vekt på kreativitet i arbeidsprosessen og presentasjonen av stoffet. Det handler om å gi stoffet en personlig stemme. Noe av undervisningen er felles, men en del er mediespesifikk. Studentene skal forstå metoder, språklige virkemidler og måter å tenke på i de ulike featuresjangrene, spesielt i reportasje, portrett og petit. Studentene skal lære å fortelle historier på nye måter. De skal skaffe seg innsikt i de ulike sjangrer innenfor featurejournalistikk og de journalistiske arbeidsmetoder som preger de ulike grener av featurejournalistikken. Reportasje Portrett Petit Dramaturgi hva er en god historie? Sjangerlære Featurespråkets kjennetegn Studentene må levere individuelle oppgaver i løpet av kurset. Antallet oppgaver avhenger av hvilket medium studenten har valgt. Det er obligatorisk å delta i gruppene som gjennomgår oppgaver med veileder, og å gi respons til en medstudent. Samtlige oppgaver må være levert og godkjent for at en skal kunne få gå opp til eksamen. Avisstudentene leverer fem individuelle oppgaver i løpet av kurset: observasjonsoppgave, to reportasjer, portrett og petit. Den siste av de to reportasjene leveres inn som en del av eksamensbesvarelsen. TV-studentene skal lage en miljøfeature og en portrettfeature for tv. Studentene skal også lage en petit. Alle tre oppgaver må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen. Radiostudentene skal lage to reportasjer og et reportasjeportrett. Studentene skal også lage en petit eller et kåseri. Alle oppgavene må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen. (avis) Eksamensordningen er tre dagers individuell skriftlig hjemmeeksamen i form av et refleksjonsnotat knyttet til en eller flere av oppgavene i mappen samt til pensum. I tillegg leveres den siste av de to reportasjeoppgavene som eksamensoppgave. Karakter fastsettes ut fra et helhetsinntrykk av reportasjeoppgaven og refleksjonsnotat. Det brukes bokstavkarakter A F, med E som dårligste ståkarakter. Det brukes to sensorer. For minst 20 % av besvarelsene skal den ene sensoren være ekstern. (tv) Etter gruppegjennomgang av alle videoproduksjoner velger studenten hvilket videoprogram han/hun vil legge opp til eksamen. Eksamensordningen er tre dagers individuell skriftlig hjemmeeksamen i form av et refleksjonsnotat knyttet til en eller flere av de leverte oppgavene samt pensum. I tillegg leveres den produksjonen som studenten har valgt ut som eksamensoppgave. Karakter fastsettes ut fra et helhetsinntrykk av reportasjeoppgaven og refleksjonsnotat.

8 Eksamensarbeidet blir vurdert av intern og ekstern sensor. Det brukes bokstavkarakter A F, med E som dårligste ståkarakter. (radio) Som en del av eksamensbesvarelsen skal studenten legge fram en av reportasjene eller reportasjeportrettet. Eksamensordningen er tre dagers individuell skriftlig hjemmeeksamen i form av et refleksjonsnotat knyttet til en eller flere av de leverte oppgavene samt til pensum. I tillegg leveres en av de to siste reportasjeoppgavene som eksamensoppgave. Studenten velger selv om det skal være reportasjen eller reportasjeportrettet. Karakter fastsettes ut fra et helhetsinntrykk av reportasjeoppgaven og refleksjonsnotat. Eksamensarbeidet blir vurdert av intern og ekstern sensor. Det brukes bokstavkarakter A F, med E som dårligste ståkarakter. Tverrfaglig fordypningsoppgave, 10 studiepoeng Innledning Studentene skal lage en rapport der de fordyper seg i et journalistfaglig emne. Fordypningsoppgavene bidrar også til å styrke kunnskapsgrunnlaget for Journalistutdanningen. Fordypningsoppgaveskrivinga innledes med utarbeiding av prosjektbeskrivelse og ei metodeinnføring. Gjennom arbeidet med fordypningsoppgaven skal studentene: undersøke ei problemstilling knyttet til journalistikk som fag utvikle metodiske kunnskaper og ferdigheter utvikle kritisk holdning til egne undersøkelsesmetoder Kurset innledes med en uke der studentene får en innføring i forskning og forskere som ekspertkilder sett fra journalistikkens perspektiv. Undervisningen ønsker å bidra til at studentene utvikler en reflekterende og kritisk holdning til vitenskapelig kunnskap. Det gis undervisning i metode, og høgskolens lærere gir individuell veiledning i arbeidet med oppgaven. Fordypningsoppgavens tema kan velges fra journalistikk, mediekunnskap, etikk, journalistspråk eller fortellerteknikk. Studentene oppfordres til å utvikle egne forslag, men lærerne ved utdanningen kan også foreslå temaer og problemstillinger. Oppgaven skriver studentene individuelt eller to og to sammen. Studenten(e) leverer innen en bestemt frist inn søknad om å få godkjent oppgaveemne. Søknaden skal beskrive problemstillinger, metoder, kildegrunnlag og en tidsplan for arbeidet. Søknaden avgjøres av studielederen eller av den studielederen bemyndiger. Det blir lagt vekt på at arbeidet kan gjennomføres innenfor den gitte tidsrammen. Veileder for fordypningsoppgaven skal normalt være en av skolens faste lærer. Oppgaven skal inneholde en redegjørelse for formål med arbeidet, problemstillinger og metodespørsmål, særlig valg og vurdering av kilder. Den skal ha en innholdsfortegnelse og en samlet kildeoversikt. Det kreves utførlige kildehenvisninger. Anonyme kilder kan bare brukes unntaksvis, etter samråd med veilederen. Godkjente fordypningsoppgaver inngår i Journalistutdanningens dokumentasjonssenter, og kan lånes ut. Resultatene av arbeidet legges fram i form av en skriftlig rapport innen en fastsatt frist. Rapporten bør være på minst 20 sider og helst ikke over 30. Dersom to skriver sammen, bør

9 rapporten være mellom 40 og 50 sider lang. Linjeavstanden skal være 1,5. Eventuelle vedlegg kommer i tillegg til disse sidenormene. Oppgaven skal leveres i tre eksemplarer. Fordypningsoppgaven vurderes av en kommisjon som består av veilederen og en ekstern sensor. Oppgaven bedømmes etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. De som eventuelt jobber sammen om oppgaven, får én vurdering og samme karakter. Fjerde semester Kulturjournalistikk, 10 studiepoeng Innledning Kulturjournalistikk har et kunstfilosofisk, kulturpolitisk og journalistisk aspekt. Det omfatter også underholdnings- og trendjournalistikk. Studentene skal: Lære seg å beherske kulturjournalistikkens sentrale uttrykksformer Tilegne seg kunnskaper om kunstfilosofi og kulturpolitikk Kunstfilosofisk Det kunstneriske uttrykkets hovedformer og sosiologi Populærkulturens hovedformer og sosiologi Forholdet mellom elitekultur og populærkultur Kulturpolitisk Organiseringa av kulturadministrasjon i Norge Forholdet elitekultur/massekultur etter 30 år med utvidet kulturbegrep Hovedtrekkene i kultursektorens økonomi Journalistisk Kulturreportasjen Kulturkommentaren Anmeldelsen Nyheten Portrettet Undervisningen gis som forelesninger, seminarer, gruppeprosjekt og individuell oppgaveløsning. Studentene skal i løpet av kurset gjennomføre et større arbeid med teoretisk og metodisk fordypning samt løse tre praktiske oppgaver innenfor kulturjournalistikkens hovedsjangrer til sammen fire skriftlige besvarelser som utgjør en mappe. Studentene får tilbakemelding fra lærer og/eller medstudenter. Emnet avsluttes med mappesamtale.

10 Emnet er bestått når alle besvarelser er levert innen fastsatt frist og godkjent. Det brukes intern sensor. Mediesamfunnet, 5 studiepoeng Studentene skal kjenne prinsippene for offentlig medieregulering, eierskapsforhold i Norge og internasjonalt og de mekanismene som påvirker forholdet mellom disse faktorene og det redaksjonelle innholdet. Hovedmålene i norsk mediepolitikk Mediepolitikkens historiske og politiske bakgrunn og forholdet til ytringsfriheten Eierskapsstrukturen i Norge og internasjonalt Konsesjonsordning og eierskapsregulering Digitaliseringens mediepolitiske konsekvenser Studentene arbeider på følgende måter: Seminarer og forelesninger i plenum faste lærere og aktuelle gjesteforelesere Individuell oppgaveløsning med tilbakemelding Mediesamfunnet vurderes ved hjemmeeksamen, der studentene skriver en individuell analytisk oppgave om et mediepolitisk tema. suttrykket er bestått / ikke bestått. Det brukes intern sensor. Miljø og utvikling, 15 studiepoeng Studentene skal kjenne sentrale problemstillinger og sammenhenger innenfor feltene miljø og utvikling, spesielt i den tredje verden, og kunne arbeide journalistisk med miljø og utvikling i fremmede kulturer. Økonomisk og politisk historie Utviklingsteorier Globaliseringen Miljøtrusselen Bistand Kultur og religion Mediedekningen Å være journalist i fremmed kultur Emnets undervisning er organisert med forelesninger, seminarsamlinger og gruppearbeid, og selvstudier og research.

11 Det gis fire arbeidskrav (obligatoriske oppgaver), der den siste er en praktisk hjemmeeksamen basert på et reportasjearbeid og metoderapport. Det siste reportasjearbeidet/eksamensarbeidet kan løses i Norge eller i forbindelse med en 4 ukers reportasjereise i utlandet. Det ferdige arbeidet som brukes til hjemmeeksamen, skal ikke være vurdert av faglærer før sensur. De tre første oppgavene i kurset må været levert og godkjent for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. Eksamensarbeidet vurderes etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Etter at sensuren på reportasjearbeidet er falt, holdes muntlig eksamen, der kandidaten kan få spørsmål fra pensum, undervisning og/eller eksamensreportasjen med metoderapport. Karakteren på reportasjearbeidet kan til muntlig justeres ett trinn opp eller ned. Intern og ekstern sensor er sammen om å vurdere alle kandidatene både på hjemmeeksamen og muntlig eksamen.

Studieplan for bachelorprogrammet i journalistikk

Studieplan for bachelorprogrammet i journalistikk Studieplan for bachelorprogrammet i journalistikk Høgskolekandidatstudium grunnlag for bachelorgraden...1 Innledning...1 Høgskolekandidat og bachelor i journalistikk...1 Opptakskrav...2...2...2...3...4

Detaljer

Studieplan for bachelorstudium i journalistikk

Studieplan for bachelorstudium i journalistikk Studieplan for bachelorstudium i journalistikk Høgskolekandidatstudium grunnlag for bachelorgraden Innledning Journalistikkstudiet er yrkesrettet, og kvalifiserer for journalistisk arbeid i trykte medier,

Detaljer

Studieplan for bachelorstudium i journalistikk

Studieplan for bachelorstudium i journalistikk Studieplan for bachelorstudium i journalistikk Studieplan for bachelorstudium i journalistikk...1 Innledning...1 Bachelor i journalistikk og muligheter for innpassing av eksterne emner/studier...1 Opptakskrav...2...2

Detaljer

Studieplan for bachelorstudium i fotojournalistikk

Studieplan for bachelorstudium i fotojournalistikk Studieplan for bachelorstudium i fotojournalistikk Innledning Fotojournalistikkstudiet er yrkesrettet og kvalifiserer for foto- og videojournalistisk arbeid i trykte og elektroniske medier, samt tv-hus.

Detaljer

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Studieplan, Bachelor i journalistikk Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må

Detaljer

Featurejournalistikk. Feature Journalism. Enkeltstående emne, 15 studiepoeng. Bachelornivå Deltidsstudium SAK NR XX/12. Godkjenningsmyndighet og dato:

Featurejournalistikk. Feature Journalism. Enkeltstående emne, 15 studiepoeng. Bachelornivå Deltidsstudium SAK NR XX/12. Godkjenningsmyndighet og dato: SAK NR XX/12 Featurejournalistikk Feature Journalism Enkeltstående emne, 15 studiepoeng Bachelornivå Deltidsstudium Godkjenningsmyndighet og dato: Studieutvalget Fakultet for samfunnsfag 4. juni 2012 0

Detaljer

Studieplan 2011/2012

Studieplan 2011/2012 Årsstudium i mediefag Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2011/2012 Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng og er normert til ett år som heltids studium. Innledning

Detaljer

Studieplan. Innhold. Innledning. Mål. 1. semester

Studieplan. Innhold. Innledning. Mål. 1. semester Studieplan Innledning Journalistikk er et studium som er opprettet i samarbeid mellom NKS og avdeling for Journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag ved Høgskolen i Oslo. Studiet er godkjent til 60 studiepoeng

Detaljer

Studieplan 2008/ årig studium i mediefag. Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå.

Studieplan 2008/ årig studium i mediefag. Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå. 1-årig studium i mediefag Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng og er normert

Detaljer

Studieplan 2009/2010. Årsstudium i mediefag. Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå.

Studieplan 2009/2010. Årsstudium i mediefag. Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå. Årsstudium i mediefag Studieplan 2009/2010 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng og er normert til

Detaljer

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2010/2011 Årsstudium i mediefag Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2010/2011 Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng og er normert til ett år som heltids studium. Innledning

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Årsstudium i mediefag Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2012/2013 Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng og er normert til ett år som heltids studium. Innledning

Detaljer

Studieplanfor bachelor i journalistikk

Studieplanfor bachelor i journalistikk Studieplanfor bachelor i journalistikk Navn: Journalistikk / Journalism Oppnådd grad / type studium: Bachelorgrad Omfang: 180 studiepoeng Opptakskrav For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må man

Detaljer

Studieplan for Fagforfatterstudiet

Studieplan for Fagforfatterstudiet Studieplan for Fagforfatterstudiet Studieplan for Fagforfatterstudiet...1 Presentasjon av modulene...2 Innføringsmodulen i fagforfatterstudiet (15 studiepoeng)...2 Reportasjetekster (15 studiepoeng)...3

Detaljer

Studieplan 2009/2010. Årsstudium i mediefag. Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå.

Studieplan 2009/2010. Årsstudium i mediefag. Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå. Årsstudium i mediefag Studieplan 2009/2010 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng og er normert til

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Studieplan 2012/2013 1562 Fagdidaktikk i medier og kommunikasjon (del 1 og 2) Studiet skal gi grunnlag for å undervise i medie- og kommunikasjonsfag i den videregående skolen. Studiet er yrkesrettet og

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2010/2011 Studieplan 2010/2011 210262 Årsstudium i film- og fjernsynsvitenskap (2010-2011) Dette er studiet for deg som ønsker å få grunnleggende teoretisk innsikt i film- og fjernsynsvitenskap. I løpet av året

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2008/2009 Studieplan 2008/2009 Årsstudium i informasjon og samfunnskontakt Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng

Detaljer

Emneplan Kulturjournalistikk

Emneplan Kulturjournalistikk Emneplan Kulturjournalistikk Emnekode og emnenavn JKULT6000 Kulturjournalistikk Engelsk emnenavn Arts and Culture Journalism Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng 15 Semester Høst og vår Undervisningsspråk

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management Studieplan studieår Årsenhet i HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Grønland 58, 3045 Drammen Tlf. 32 20 64 00 Side 2/8 Endringshistorikk Dato Sign Endring 30.januar

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Emnegruppe i markedsføring og kommunikasjon Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning på 15 studiepoeng og organiseres som et deltidsstudium over

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kulturprosjektledelse (2017-2018) Studiepoeng: 60 Læringsutbytte Studiet gir studentene grunnleggende teoretisk ballast for og praktisk erfaring med organisering og gjennomføring

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Norsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 9 Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 5. til 10. trinn. Det er organisert i to emner

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Årsstudium i samfunnsfag Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng og går på heltid over ett år. Bakgrunn for studiet Årsstudiet

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Norsk fordypning Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester (høstsemesteret) og inneholder tre fordypningsemner på 10 studiepoeng, til sammen 30 studiepoeng.

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte Norsk fordypning Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet går over ett semester (høstsemesteret) og inneholder tre fordypningsemner på 10 studiepoeng, til sammen 30

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer ved fagbibliotek Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiets nivå er videreutdanning. Studiet tilbys på deltid over to semestre

Detaljer

Mastergradsprogram i sosiologi

Mastergradsprogram i sosiologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i sosiologi 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret i sosiologi ved Institutt for samfunnsvitenskap den 5. februar 2019 Navn på studieprogram Bokmål:

Detaljer

Journalistikk - bachelorstudium

Journalistikk - bachelorstudium Studieprogram B-JOURNAL, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:14 Journalistikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Studieplan 2005/2006

Studieplan 2005/2006 Studieplan 2005/2006 210392 Bachelor i fjernsynsregi (kull 2005-08) Utdanningen sikter mot studenter som vil kvalifisere seg for programskaping for fjernsyn. Studentene skal i løpet av studietiden oppnå

Detaljer

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Emnegruppe i markedsføring og kommunikasjon (Kongsvinger) Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 15 studiepoeng og organiseres som et deltidsstudium

Detaljer

Studieplan 2004/2005

Studieplan 2004/2005 Studieplan 2004/2005 210392 Bachelor i fjernsynsregi (kull 2004/2007) Utdanningen sikter mot studenter som vil kvalifisere seg for programskaping for fjernsyn. Utdanningen i fjernsynsregi kvalifiserer

Detaljer

Studieplan. Bachelorgradsprogram i russlandsstudier. Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet

Studieplan. Bachelorgradsprogram i russlandsstudier. Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet Studieplan Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet Gjelder fra og med høsten 2009 1 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Emnegruppe i markedsføring og kommunikasjon (Kongsvinger) Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 15 studiepoeng og organiseres som et deltidsstudium

Detaljer

1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag

1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag 1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag Emnekode: 1HSD21PH Studiepoeng: 30 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Framgår i fagplanen for PPU Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det stilles stadig

Detaljer

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 26. februar 2018 kl. 14.15 PDF-versjon 8. mars 2018 15.02.2017 nr. 2466 Forskrift for bachelorstudiet

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

1KHD11PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk

1KHD11PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk 1KHD11PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk Emnekode: 1KHD11PD Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet er rettet inn mot undervisning innen Kunst og håndverk og Formgivingsfag på

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er samlingsbasert på bachelornivå og gjennomføres på deltid over ett semester. Studiet

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Samfunnsfag år (GLU 5-10) Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet består av 4 emner hver på 15 sp. Studiet kan tas på fulltid over 2 semestre. Innledning Samfunnsfag

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2018-2020) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det

Detaljer

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen Studieplan for Årsstudium Barneveileder i skolefritidsordningen 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 19.2.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 1.3.2010 Innholdsfortegnelse A. Overordnet

Detaljer

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Nynorsk: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier

Detaljer

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 1 / 19 Studieplan 2017/2018 Samfunnsfag år (GLU 5-10) Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet består av 4 emner hver på 15 sp. Studiet kan tas på fulltid over 2 semestre. Bakgrunn for studiet

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i pedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den . 2 Navn på

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 1 / 10 Studieplan 2019/2020 Engelsk 1 for 1. til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Årsstudium for ansatte i Aktivitetsskolen Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Et studium på til sammen 60 studiepoeng, som tilbys som et deltidsstudium over to studieår.

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer ved fagbibliotek Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiets nivå er videreutdanning. Studiet tilbys på deltid over to semestre

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere i grunnskolen.

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.

Detaljer

Studieplan 2011/2012. Risiko, sårbarhet og beredskap. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte.

Studieplan 2011/2012. Risiko, sårbarhet og beredskap. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte. Studieplan 2011/2012 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Spesialpedagogikk - Deltakelse og marginalisering del I og II - videreutdanning (2017-2018) Studiepoeng: 30 Læringsutbytte Studiet går over to semestre med temaet Deltagelse og marginalisering

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Årsstudium i samfunnsfag Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng og går over ett år på heltid. Innledning Årsstudiet i samfunnsfag

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Spesialpedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet i spesialpedagogikk er et deltidsstudium på 30 studiepoeng. Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng.

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Engelsk 1 for 1. til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2017-2019) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Samfunnsfag 1. Side 1 av 5 SAMFUNNSFAG 1. MORTEN MEDIÅ Studieprogramansvarlig Universitetslektor Tlf: E-post:

Samfunnsfag 1. Side 1 av 5 SAMFUNNSFAG 1. MORTEN MEDIÅ Studieprogramansvarlig Universitetslektor Tlf: E-post: NO EN Samfunnsfag 1 Samfunnsfag 1 omfatter like deler historie, samfunnskunnskap og geografi. Emnet er derfor delt i de tre hovedområdene Historie, Samfunnskunnskap og Geografi med noe forskjellige faglige

Detaljer

1FSD21PH og 1FSD21PD Fagdidaktikk i fremmedspråk

1FSD21PH og 1FSD21PD Fagdidaktikk i fremmedspråk 1FSD21PH og 1FSD21PD Fagdidaktikk i fremmedspråk Emnekode: 1FSD21PH og 1FSD21PD Studiepoeng: 30 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Denne studieplanen omfatter fagdidaktikk i engelsk

Detaljer

STUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Årsstudium i likestilling og kjønn 60 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Kvinnforsk Studieplanen er godkjent av Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning.

Detaljer

lærerutdanning og kunst- og kulturfag

lærerutdanning og kunst- og kulturfag NO EN Samfunnsfag 2 Samfunnsfag 2 omfatter like deler historie, samfunnskunnskap og geografi. Emnet er derfor delt i de tre hovedområdene Historie, Samfunnskunnskap og Geografi med noe forskjellige faglige

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Engelsk 1 for 1. til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter er på mastergradsnivå.

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Norsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 5. til 10. trinn. Det er organisert i to emner som et

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 Studieplan 2013/2014 Påbyggingsstudium i nordisk Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 30 studiepoeng og går over ett semester. Studiet kan også fordeles over 2 semestre. Innledning

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 Påbyggingsstudium i nordisk Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 30 studiepoeng og går over ett semester. Studiet kan også fordeles over 2 semestre. Innledning

Detaljer

Studieplan for bachelor i journalistikk 2014-15

Studieplan for bachelor i journalistikk 2014-15 Studieplan for bachelor i journalistikk 2014-15 Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng

Detaljer

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Theory and Methods in Supervision for students at bachelor in social work 15 ECTS VID vitenskapelige høgskole Godkjent av rektor

Detaljer