Tid for høstsådde vekster Side 4. - Vi er klare til å ta imot kornet ditt! Side 11. Nr Et fagmagasin fra Strand Unikorn

Transkript

1 Nr Et fagmagasin fra Strand Unikorn Tid for høstsådde vekster Side 4 - Vi er klare til å ta imot kornet ditt! Side 11 et selskap i Norgesfôrkjeden

2 INNHOLD Kjære leser Tusen takk for mange hyggelige tilbakemeldinger etter at første nummer av På gården ble sendt ut. På gården har som mål å være et magasin hvor du kan lese aktuelle fagartikler innen husdyrhold og planteproduksjon i tillegg til å få et innblikk i Strand Unikorn`s indre liv. Vi kan blant annet fortelle om fusjonen med Hadeland Kornsilo og Mølle og inngåelse av en ny tre årig samarbeidsavtale med Odals Innkjøpslag. Til tross for en forholdsvis tørr vekstsesong mange steder, er prognosene gode for årets kornavlinger. I dette nummeret av På gården får du informasjon om vår logistikkavdeling, som blant annet administrerer inntransport av korn fra produsent i containere. Du vil også finne informasjon om hvor du kan henvende deg for å få råd i forbindelse med årets innhøsting, kvalitetskrav og inntransport. Vi håper du finner ei ledig stund til en god kopp kaffe og På gården i ei travel tid. Det ville overraske oss hvis du ikke finner noe som både er aktuelt og interessant for din produksjon. Vi høres! 4 Tid for høstsådde vekster Konsekvenser av økt konsesjonsgrense 8 på slaktekylling 11 Vi er klare til å ta i mot kornet ditt 13 Martes reisebrev 14 Sluttfôring av lam på høsten 15 Vi gjør vel bare som alle andre 16 Bruk av dekkmateriale til potet 17 På bordet med Charlotte Mohn Gaustad 17 Ny fagkompetanse i Strand Unikorn 8 Konsekvenser av økt konsesjonsfri grense på slakte kylling. I mai presenterte landbruksministeren et forslag om å øke konsesjonsgrensen på slaktekylling fra til I denne artikkelen ser vi på mulige konsekvenser av en slik politikk Tid for høstsådde vekster. Etter noen vanskelige år for de høstsådde vekstene opplever vi i år at høsthvete, høstrug, rughvete og høstoljevekstene står godt. Les mer og få gode råd om høstsådde vekster og tilgjengelige sorter. Vi er klare til å ta imot kornet ditt! Strand Unikorn sitt logistikkapparat for inntransport av korn er i høyberedskap nå om dagen. I denne artikkelen finner du informasjon om våre kornmottak samt gode råd for en effektiv innhøsting. Steffen Skolseg Adm. direktør ssk@strandunikorn.no Redaksjonsgruppen for På gården Svein Håvard Sørum Markedssjef og viseadm.direktør Tlf , shs@strandunikorn.no Mona Solum Gjestvang Kraftfôrsjef Tlf , mgj@strandunikorn.no Dorthe Bjørnstad Hoff Leder kundesenteret Tlf , dbj@strandunikorn.no Jostein Fjeld Plantekultursjef Tlf , jfj@strandunikorn.no Eli Hveem Krogsti Markedskonsulent Tlf , ehk@strandunikorn.no Forsidebilde: Fra Valdres Foto: Marte Hemma 13 Martes reisebrev. Marte Hemma har hatt en sommerjobb utenom det vanlige. Hun har fartet på kryss og tvers i Valdres med mål om å treffe så mange bønder som mulig for å fortelle om Strand Unikorn. Her forteller hun sin historie Vi gjør vel bare som alle andre Besetningen til Åge Enget i Folldal ligger på lista over besetninger med høyest ytelse i Her kan du lese om hvilke kriterier som har vært nøkkelen til suksess i hans besetning. Sluttfôring av lam på høsten. Det vil alltid være en del lam som ikke er slaktemodne ved sanking. Her får du tips om hvordan du kan fôre fram de ulike gruppene av lam. Bruk av dekkemateriale til potet. Produkter innen dekkemateriale til potet er ett av Strand Unikorn sine nye satsingsområder. I denne artikkelen får du blant annet innblikk i typer dekkemateriale som finnes på markedet. 2

3 NYHETER! Ideal Svinefiber for mer produktive og holdbare purker Strand Unikorn har utviklet Ideal Svine- Fiber et tilskuddsfôr til purker med mål om mer produktive og holdbare dyr. En riktig sammensatt blanding av oppløselige fibre er et viktig bidrag til god mage- og tarmhelse. Fibrene sørger for metthetsfølelse og etablering av en sunn bakterieflora, som er viktig for optimal tarmfunksjon. I tillegg til å forebygge magesår og forstoppelse hos purker i forbindelse med fødsel, viser nyere undersøkelser at fibertilskudd også gir økt produksjon av råmelk. Ideal Svinefiber kan også benyttes til slaktegris for blant annet å forebygge stress og halebiting. Ta kontakt med oss på tlf eller post@strandunikorn.no, om du ønsker å få tilsendt brosjyre. Våtfôr: Liten endring gir bedre fôrutnyttelse Miljøfôr Hamar fjerner kalsium og monokalsium fra miljøfôret fra 1. august etter initiativ fra Strand Unikorn. Vi endrer samtidig vårt Ideal Komplett-sortiment (tilleggsfôr) for å opprettholde et optimalt innhold av kalsium og fordøyelig fosfor i den totale fôrblandingen. Det er viktig at melkesyrebakteriene har et godt vekstmiljø slik at de sikrer riktig ph i fôrblandingen. Derfor gjør vi nå de endringene som er beskrevet innledningsvis. I svinebesetninger som benytter våtfôr er optimal konservering av fôret svært viktig for å bevare næringsstoffene og sikre opptak av disse. Optimalt miljø for melkesyrebakteriene i våtfôrtanken sikres gjennom minst mulig røring av fôrblandingen. På den måten reduseres tilførselen av oksygen. Samtidig er det viktig at blandingen er homogen før fôring. Det er også viktig at fôrblandingen ikke gjærer. Ta kontakt med Strand Unikorn for ytterligere informasjon. Vekstduk til potetproduksjon I Strand Unikorn ser vi fram til at vi for kommende sesong vil kunne tilby nye produkter innen duk og dekkemateriale. Dette er et nytt satsingsområde som vi har store forventinger til og som vi tror er produkter som vil bli mer og mer aktuelt med økt grad av profesjonalisering innen blant annet potetdyrking. Se ytterligere omtale s. 16. Kjøp høstkornet hos oss! HØSTHVETE Ellvis Olivin Finans HØSTRUG Caspian RUGHVETE Tulus SPELTHVETE Oberkulmer HØSTraps Compass Banjo PR44D06* Hvete klasse 4 med god overvintring, høyt avlingspotensiale og svært god falltallstabilitet Hvete klasse 4 med god overvintring, høyt avlingspotensiale og god falltallstabilitet Hvete klasse 5 med god overvintring, og høyt avlingspotensiale Hybridrug med god stråstyrke og meget høyt avlingspotensiale En sort med høyt avlingspotensiale. Sorten har god stråstyrke, er middels tidlig og har god sjukdomsresistens Sort for nisjeproduksjon av speltmjøl Hybridsorter, relativt vintersterke sorter med høyt avlingspotensiale *Må sås før 15. august. Strandveien 3-5, Pb. 103, 2391 Moelv Telefon: Faks: post@strandunikorn.no 3

4 Tid for høstsådde vekster Etter noen vanskelige år for de høstsådde vekstene opplever vi i år at høsthvete, høstrug, rughvete og de beskjedene arealene av høstoljevekster står veldig fint. Det er fortsatt et politisk mål å opprettholde en nasjonal sjølforsyning av mat, og i denne sammenhengen spiller høstkornet en rolle da avlingspotensialet i disse ligger godt over potensialet i vårsådde vekster. Tekst: Jon-Ole Torp, Strand Unikorn De høstsådde vekstene bør såes på godt drenert og avlendt jord. Dette hindrer oppdemming av vann på arealet. Mineraljord, fra stiv leire over mot morene, egner seg godt for høstsåing, mens typisk organisk jord (myrjord) er mindre gunstig. Arealene for høstsådde vekster bør pløyes for å drenere bort nedbøren om høsten. Sålandet kan gjerne være litt rufsete i overflata, og det bør ikke tromles dersom stein ikke utgjør et problem. Såtid og stell i veksttida Erfaringsmessig er tida september gunstig såtid for høstkornet på Nord-Østlandet, men såtida kan trekkes ut til ca 20. september på Sør- Østlandet (Oslofjordområdet). Høstoljevekstene bør være i bakken første halvdel av august. Såmengde for høsthvete ligger i området kg/ daa. Såmengden for hybridrugen ligger i området kg/daa, avhengig av såtidspunkt og såbed. Såmengde for hybridrapsen g/daa. Gjennom åra har det vært mye diskusjon rundt behovet for høstgjødsling av de høstsådde vekstene. I ensidig kornproduksjon anbefaler vi 2-4 kg N i Fullgjødsel, mest i oljefrø. Plantevern Ved god etablering og tjukk åker er det aktuelt å soppsprøyte høstkornet om høsten. Dette bør skje så seint som mulig, men ennå mens det er vekst i åkeren. På våren er det viktig å følge opp ugrasbekjemping. Velg preparat etter ugrasflora, og bruk gjerne fulle doser for å ta godt etablert ugras. Høstsådd korn må følges opp på linje med vårsådd korn. Med et mål om å levere mathvete er det nesten obligatorisk med soppsprøyting og vekstregulering. Både hvete og rug forringes fort med soppangrep og legde. Husk resistensstrategi. Etter grunngjødsling ved vekststart om våren, må gjødslingen følges opp fram til skyting da det er aktuelt å gi en avsluttende tilførsel for å løfte proteinet i hveteavlingen. Sortiment Strand Unikorn tilbyr gode og interessante sorter innen høsthvete, høstrug og høstraps. Høsten 2014 tilbyr vi høsthvetesortene Olivin, Ellvis og Finans. Olivin og Ellvis avregnes i proteinklasse TABELL 1 - DYRKINGSEGENSKAPER HØSTHVETESORTER Olivin Ellvis Finans Rel. veksttid dager Rel. Avling Østlandet (beh) Overvintring % Legde % Mjøldogg % Hveteaksprikk % Hl-vekt kg 79,3 77,6 74,1 Falltall sek Prot.innhold % 11,9 11,4 11,4 Kilde: Bioforsk øst 4, mens Finans er en klasse 5 sort. Disse sortene har i forsøk og praksis vist høyt avlingspotensiale, og øvrige kvaliteter er gode. Spesielt vil vi framheve falltallstabiliteten i Ellvis som er meget god (se tabell 1). Årets tilbud innen rug blir hybridsorten Caspian som vi importerer fra Sverige (tabell 2). Caspian har vært i praktisk dyrking og prøving i Norge tidligere år, og har vist gode resultater. Avlingsmessig ligger den i toppen, blant annet sammen med Palazzo som vi har hatt for salg de senere åra. TABELL 2 - SAMMENDRAG FOR GRAMINORS PRØVING AV HØSTRUG Sort Avling kg/daa Rel. avling Caspian Palazzo Danko Kilde: Graminor I høstoljevekster tilbyr vi sortene Banjo og Compass. I denne kulturen har vi ikke norske tall å vise til, men praktisk dyrking viser at sortene har et betydelig avlingspotensiale forutsatt tidlig såing og god etablering om høsten, god overvintring og gode etableringsforhold om våren. Jon-Ole Torp Produktsjef såkorn/ produksjonsleder såvare Tlf jot@strandunikorn.no 4

5 Omtale av aktuelle høstsorter 2014 HØSTHVETE Arealene med høsthvete varierer mellom år etter muligheten for å få sådd i riktig tid. De største arealene med høsthvete finner vi i Østfold, Vestfold og Akershus, men også på Hedemarken og i Trøndelag blir det dyrket noe høsthvete. Ellvis Ellvis er en relativt ny og meget interessant sort. I forsøk og praktisk dyrking har sorten gitt høye avlinger, med en veldig god falltallstabilitet, noe som er helt avgjørende for å få avregnet avlingen som mathvete. Ellvis er plassert i proteinklasse 4. Såmengde: kg/daa Olivin Olivin er en hvetesort i proteinklasse 4 med god resistens mot sykdommer og bra falltallstabilitet. Strået har bra styrke og sorten har et svært høyt avlingspotensiale. Såmengde : kg/ daa Finans Svensk høsthvetesort som plasseres i proteinklasse 5. Finans er relativ tidlig, men har likevel vist høyt avlingsnivå i forsøkene. Sorten har god overvintringsevne, og har i forsøksårene vist høyt falltall. Såmengde: kg/daa HØSTRUG Hybridrug er i dag helt dominerende i rugdyrkingen i Norge. Hybridrug har et svært høyt avlingspotensiale. Hybridrug har større krav til jordart og dyrkingsforhold enn populasjonsrug som var vanlig tidligere. Caspian Caspian er vårt tilbud i hybridrug i år. Sorten har like dyrkingsegenskaper som Palazzo. Sorten har et relativt godt strår. Sorten selges i ordinære 600 kg storsekk. Såmengde: kg/daa. SPELTHVETE Markedet etterspør et betydelig kvantum av spelthvete til mat. I Norge er det høstformen som dyrkes. Det er først og fremst i økologiske produksjon spelt har vært dyrket, men etterspørres også i konvensjonell dyrking. Den vanligste sorten er Oberkulmer Rotkorn. Såmengde: kg/daa. RUGHVETE Det har vært dyrket lite rughvete i Norge de siste årene. Arten har imidlertid et høyt avlingspotensiale sjøl med moderat næringstilførsel, og burde være av større interesse som råvare inn i kraftfôrproduksjonen. Tulus er en sort med høyt avlingspotensiale. Sorten har god stråstyrke, er middels tidlig og har god sjukdomsresistens. For ytterligere sortsomtale, se Håndbok i plantekultur 2014 eller 5

6 Strand-butikken Her er noen av våre produkter Du får gode produkter, faglig rådgivning og konkurransedyktige priser STIHL Strand-butikken på Moelv fører varer fra Stihl og Viking. Vi vil varmt anbefale våre løvblåsere til høstens uteaktiviteter. Disse har mange bruksområder fra løvblåsing til rengjøring av treskeren etter endt skuronn. Pionèr Hestefôr og SPILLERS Strand Unikorn fører Pionèr Hestefôr og spesialfôr fra SPILLERS. SPILLERS produseres i England, og regnes som et av verdens ledende produkter innen spesialfôr til hest. Med Pionèr sitt kraftfôr til hest supplert med SPILLERS spesialfôr, har vi et optimalt tilbud til din hest uansett behov! DOGGY Doggy Professional Extra, 18 kg Doggy Professional Extra Aktiv, 18 kg Komplette dyrefôr for aktiv eller arbeidende hunder, små hunder, drektige og diende tisper, samt valper. Kan bløtes opp i vann eller serveres tørt. Kvalitetsfôr fra Skandinavias største produsent av hundefôr Moelv Åpningstider butikkutsalg Hadeland

7 YaraMila Fullgjødsel Ny fosfor- og kaliumrik gjødseltype Nyhet! YaraMila Fullgjødsel er velegnet til gjødsling av korn på skifter med høyt avlingspotensiale, samt på skifter med næringsfattig jord. Den er spesielt tilpasset delgjødslingsstrategier i vårkorn. Delt gjødsling gir bedre kornkvalitet, redusert legderisiko og ofte mindre miljøbelastning. Kontakt din forhandler. 7

8 Konsekvenser av økt konsesjonsfri grense på slaktekylling I mai presenterte landbruksminsteren et forslag om å øke den konsesjonsfrie grensen på slaktekylling fra til I den forbindelse har vi besøkt assisterende landbruksdirektør i Hedmark, Joar Brukvangen, for å få et innblikk i hva en slik endring kan føre til både av utfordringer og muligheter for næringa. Tekst: Eli Hveem Krogsti, Markedskonsulent, Strand Unikorn I 14 år har Joar Brukvangen jobbet ved fylkesmannens landbruksavdeling i Hedmark, og har også tidligere erfart mange store endringer i landbruket. Han mener en økt konsesjonsfri grense kan gi gode muligheter for fjørfeprodusentene i Hedmark. - Slaktekyllingproduksjonen i Hedmark er forholdsvis stor sammenlignet med for eksempel Oppland. Vi har 136 slaktekyllingprodusenter i Hedmark per i dag. Dette har gitt grobunn for et godt fagmiljø og kompetanse som vil være viktig for å kunne beholde eller øke produksjonen. Først og fremst blir det viktig å utnytte kapasiteten i allerede eksisterende fjøs. Hvilke utfordringer vil dette kunne medføre for næringa? - Fra et politisk ståsted er det vridningen mot større bruk og heltidsbønder som ligger bak forslaget. En mer rasjonell produksjon, mer profesjonelle bønder og lavere priser til forbruker er noen av argumentene som er benyttet. Men større bruk og færre bein å stå på vil samtidig medføre en økt sårbarhet både i forhold til svingninger i etterspørsel, pris i forhold til investert kapital og smittepress. Hvordan skal bonden kunne takle kravet til spredeareal? - I Hedmark bør ikke kravet til spredeareal by på problemer. Over 40% av all produktiv jord er registrert som leiejord allerede og hoveddelen av produksjonen er per i dag lokalisert der det er tilgang til spredeareal. Styrken til Hedmark er at vi har nok areal dersom det skulle skje en rekanalisering av husdyrproduksjonen til de mer sentrale strøkene. Hvordan vurderer du aspektene ved dyrevelferd? - Med de innstrammingene som er varslet angående regelverket, tror jeg ikke en slik endring vil redusere dyrevelferden. Om det er eller kyllinger i innsettet vil det ikke utgjøre noen forskjell for enkeltindividet. Forslaget om flere obligatoriske veterinærbesøk vil også føre til et bedre tilsyn. Det som kan skje ved en sentralisering er at distriktene kan bli skadelidende i forhold til veterinærtjeneste. - I tillegg til aspektene som allerede er nevnt, er det viktig å presisere at landbruket har vært under utvikling i alle tider, og man har klart å omstille seg. Det er viktig å fokusere på mulighetene som byr seg ved en slik endring, ikke minst nye arbeidsplasser og utviklingspotensialet innen fag og kompetanse, avslutter Brukvangen. Joar Brukvangen har lang erfaring fra ulike stillinger innen landbruket. 8

9 Hva mener produsentene selv? For å få et nyansert innblikk i hvilke konsekvenser økt konsesjonsgrense vil kunne få, har På gården også spurt Jan Arne Broen, leder av Norsk Fjørfelag om hva næringa mener. Norsk Fjørfelag er i utgangspunktet skeptisk til en slik utvikling. Det er en overkapasitet per i dag, og det er mange produsenter som har reduserte innsett for å unngå overproduksjon. På grunn av dagens overkapasitet vil det være ytterst få som vil kunne benytte seg av en økt konsesjonsfri grense. Men signalene om en økt produksjonsmulighet vil allikevel gi en forventning fra butikkjedene og forbrukerne om billigere kyllingkjøtt, sier Broen. Fjørfelaget ser ikke behovet for at kyllingproduksjonen skal tilsvare et årsverk, slik som Landbruksministeren har brukt som argument for å øke konsesjonsgrensen. Kyllingproduksjon er en fin suppleringsproduksjon på en gård, for å utfylle eksisterende planteproduksjon eller annen husdyrproduksjon, fortsetter Broen. Jan Arne Broen og Norsk Fjørfelag mener at utfordringene ligger i avtalene som foregår mellom butikkjedene og vareleverandørene (slakteriene) hver høst. Store volumer kan bevege seg i «høstjakta» hvert år. Dette kan føre til at et slakteri bygger opp sin produksjonskapasitet hvis de oppnår større markedsandel et år. Konkurrentene må da redusere hos sine produsenter, avslutter Broen. Ola-Bjørn Haugbråten er Regionsjef fjørfekjøtt i Nortura. Han har følgende kommentar i forhold til utfordringer og muligheter som kan følge i kjølvannet av endring i konsesjonsgrense på slaktekylling. På bakgrunn av Landbruksministerens forslag om økt konsesjonsfri grense for slaktekylling, har konsernstyret i Nortura vedtatt føringer om at ny produksjonskapasitet og all utvidelse hos eksisterende produsenter utsettes inntil videre. Dette for at de langsiktige konsekvensene kan drøftes og avklares, forteller Haugbråten. Nortura i tett dialog med Fagutvalg Fjørfekjøtt startet samme dag som forslag om økt konsesjonsfri grense ble annonsert aktiviteter for å avstemme videre håndtering. Produsentene ble invitert til møter med åpne drøftinger om både potensialer og utfordringer ved en slik endring, og innspill til Norturas videre håndtering av saken. Fremmøte og engasjementet var stort i disse møtene. Mange vil kunne mene at økt konsesjonsfri grense på en kontraktsfestet og styrt produksjon som slaktekylling, er lite utfordrende. Det er god erfaring fra tidligere økning i konsesjonsfri grense. Samtidig så har det tidligere vært et generelt potensiale og en markedsvekst som har vist at det både har vært behov for flere produsenter og større enheter, sier Haugbråten. Haugbråten presiserer at det fortsatt er betydelig markedsvekst i våre fjørfeproduksjoner, og det vil fortsatt være rom for vekst. Potensialet for vekst er imidlertid ikke samsvarende med at alle dagens slaktekylling-produsenter øker sitt produksjonsnivå til slaktekyllinger. Dette tilsier brutalt at Nortura på overskuelig fremtid ikke har behov for flere nye produsenter av slaktekylling, fortsetter Haugbråten. I skrivende stund skal innspillene, som har kommet i kjølvannet av diskusjonen i produsentmøter og i Fagutvalg fjørfekjøtt, sammenfattes og løftes opp til konsernstyret i Nortura for videre drøfting og avklaring. Deretter vil det bli foretatt en kartlegging hos alle våre produsenter. Dette for å kunne ha et bedre grunnlag for videre vurdering og håndtering. Nortura legger stor vekt på å ha åpne prosesser med produsentene, avslutter Haugbråten. 9

10 Nyheter foran kornsesongen 2014/2015 Tekst: Thore Retvedt, Strand Unikorn Krav til mathvete De viktigste endringene foran denne sesongen er endrede krav til mathvete. Nedre grense for protein er hevet fra 10,0 % til 11,5 %, samt at klasse 1 og 2 får økt klassetillegget fra 8 til 10 øre. For klasse 3 økes klassetrekket fra 3 til 5 øre. Det blir også økt tillegg for protein for mathvete i klasse 1, 2 og 3 med proteininnhold over basis. Disse endringene gjøres for å kunne tilby mathvete av kvaliteter som møllebransjen etterspør. Ikke behov for forhåndsprøve Ved våre kornmottak har vi utstyr for måling av falltall og protein ved levering. Du trenger dermed ikke å ta ut forhåndsprøve. Skal mathveten bli avregnet som mat, må den ved levering ha et vanninnhold som det er mulig å analysere for falltall og protein. Leveransemelding Stadig mer av kornet kommer inn med container og det stilles større krav til dokumentasjon av kornet som blir levert. Derfor må det ved alle leveranser følge en leveransemelding som forteller hvem som leverer kornet samt hvilken art og sort som blir levert. Denne fås ved henvendelse til kornmottaket, sjåførene eller du kan laste ned leveransemeldingen og skrive den ut fra www. strandunikorn.no. Få kornoppgjøret per e-post Mange benytter seg av tilbudet om kornoppgjøret på e-post. Ved å registrere deg via vår web-side eller ta kontakt med oss, kan du oppnå kr 20,- i e-post rabatt per oppgjør. Vi tilbyr også tilgang til dine leveransedata via web. Dette gir en god oversikt over alle leveranser. Via vår KornApp kan du se priser og opplysninger vedrørende dine transaksjoner på smarttelefon. For å få tilgang til denne applikasjonen må du åpne nettleseren på din smarttelefon og angi adressen korn.strandunikorn.no Thore Retvedt Kornsjef Tlf thr@strandunikorn.no Tore Swensen Fagsjef korn Tlf tsw@strandunikorn.no KORN OG OLJEFRØ 2014/2015 Korn og oljefrø 2014/2015 Kvalitetskrav Leveringsbetingelser Oppgjør Full oversikt over betingelser finner du i Korn og oljefrø, vår kornbrosjyre. Brosjyren er sendt til kornprodusentene som bilag i Bonde bladet uke 29/30. Den er også tilgjengelig ved våre kornmottak og kan lastes ned fra Korn og Oljefrø_ indd :

11 Vi er klare til å ta imot kornet ditt! Strand Unikorn har god kapasitet ved våre mottaksanlegg. Vi har konkurransedyktige priser og tilbud om rimelig innfrakt med containere med våre dyktige transportører. Se vår hjemmeside for mer informasjon om priser og oversikt over våre transportører. I tabellene nedenfor finner du en oversikt over våre kornmottak på Østlandet samt kontaktpersoner innen korn og logistikk i Strand Unikorn. Vi viser også til for oversikt over transportører per anlegg. Ta gjerne kontakt for nærmere informasjon Kornmottak Mottak vare Tlf Kornmottak Siloleder Strand Unikorn Vippetangen Matkorn av hvete og rug (tørr vare) Rune Ramstad Tlf Strand Unikorn Sjursøya Fôrkorn Rune Ramstad Tlf Strand Unikorn Odal Strand Unikorn Storhamar Matkorn hvete/rug Fôrkorn og oljevekster Matkorn hvete/rug Fôrkorn Økologisk korn Trond M. Kværner Tlf Hallgeir Aas Tlf Strand Unikorn Moelv Fôrkorn Stein Roger Kurud Tlf Strand Unikorn Hadeland Matkorn hvete/rug Fôrkorn og oljevekster Jørgen Dihle Tlf Sigdal Kornlager Fôrkorn Arnt Bergan Tlf Kontaktpersoner Korn Tlf Epost Thore Retvedt, Kornsjef thr@strandunikorn.no Tore Swensen, Fagsjef korn tsw@strandunikorn.no Kontaktpersoner logistikk Tlf Epost Logistikksenter Moelv Steinar Engebretsen, Logistikk sjef sen@strandunikorn.no Overgang fra gammel til ny sesong Logistikk innebærer aktivitet året rundt, og nå er vi i høyberedskap for å kunne ta imot nytt produsentkorn fra våre leverandører på en så effektiv måte som mulig. Vi har et stort apparat for inntransport av korn til våre mottaksanlegg. Alt er trimmet i forkant av høstsesongen og containere og presenninger er kontrollert og klargjort. Det er viktig med god planlegging slik at inntransporten kan gjennomføres med god flyt for våre produsenter. Vi prøver hele tiden å forbedre oss, og har stort fokus på å legge til rette for å unngå kø ved levering av korn ved våre mottaksanlegg. Logistikkavdelingen arbeider også med implementering av et nytt transportplanleggingssystem i Strand Unikorn. Vi ser frem til å få dette på plass i alle deler av virksomheten vår. Dette skal bidra til økt effektivitet, bedret servicegrad og sikre en fremtidig konkurransekraft for våre kunder. Med fokus på god service og høy kvalitet på våre leveringer, ønsker alle våre medarbeidere å gjøre innhøstinga trygg og effektiv for bonden. Steinar Engebretsen Logistikksjef Logistikkmedarbeider Ivar J. Sundgaard (t.v) og sjåfør Henning Halvorstuen har kontroll på containerparken og er klare til å hjelpe bonden med å få kornet i hus til rett tid 11

12 Hadeland Kornsilo og Mølle AS har fusjonert med Strand Unikorn AS Generalforsamlingene i Strand Unikorn AS og Hadeland Kornsilo og Mølle AS har besluttet å fusjonere virksomhetene til ett selskap Strand Unikorn AS. Begge selskaper er medlemmer av kjeden Norgesfôr. Selskapene har over tid hatt et nært samarbeid og kjenner hverandre godt, noe som lover godt for en vellykket sammenslutning. Alle ansatte i Hadeland Kornsilo og Mølle har stilt seg positive til å bli med videre i det nye selskapet. Eierne får direkte eierskap i Strand Unikorn. Nye Strand Unikorn har hovedkontor i Moelv og avdelinger på Storhamar, Skarnes, Sarpsborg og Oslo. Anlegget på Hadeland vil inngå som en avdeling under navnet Strand Unikorn, Hadeland. Strand Unikorn har 100 ansatte og er eid av ca 600 aksjonærer. Selskapene omsatte i 2013 for vel 1,3 milliarder kroner. Det nye selskapet vil betjene kunder i hele Hedmark, store deler av Oppland og Akershus samt deler av Buskerud fylke. Hoved kontoret vil fortsatt være i Moelv. Hadeland Kornsilo og Mølle AS (bilde) er etter fusjonen en avdeling under Strand Unikorn AS. Odals Innkjøpslag fortsetter sitt samarbeid med Strand Unikorn Samarbeidet mellom Strand Unikorn og Odals Inkjøpslag ble etablert medio Begge parter er svært fornøyde med samarbeidet og ønsker i første omgang å forlenge avtalene ut De ulike fagpersonene stiller opp når vi måtte ønske det og bistår oss med fagkompetanse mot både eksisterende og potensielle nye kunder i Odalen avslutter Odd Kjølen. Produktene som inngår i avtalen er omsetning av kraftfor, såvarer, gjødsel og plantevernmidler. Markedsarbeid Strand Unikorn og Odals Innkjøpslag har blant annet samarbeidet om fagmøter med stor oppslutning og årlig silopub med fulle hus der bondelagene i både Nord- og Sør-Odal har vært medarrangører. I tillegg har den jamne dialogen til beste for de som driver med landbruk i Odals kommunene vært fruktbart for begge parter. Plantekultursjef Jostein Fjeld i Strand Unikorn berømmer Odals Innkjøpslag for deres faglige dyktighet, samarbeidsvilje og løsningsorientering til kundens beste. - Det er slik vi ønsker at en samarbeidspartner skal opptre, sier Fjeld. Felles kundeforståelse Når vi snakker og jobber med kunder så mener vi at både Strand Unikorn og Odals Innkjøpslag har felles plattform når det gjelder kundeservice og kundeforståelse. Uten kunder har vi ingen fremtid noen av oss, sier daglig leder Odd Kjølen ved Odals Innkjøpslag. Kjølen synes overgangen til Strand Unikorn som ny samarbeidspartner for landbruksprodukter, har gått smertefritt. Viseadministrerende direktør Svein Håvard Sørum i Strand Unikorn (t.v) og daglig leder ved Odals Innkjøpslag, Odd Kjølen, signerer ny samarbeidsavtale for nye tre år. 12

13 Reisebrev fra Valdres Fjell, sjø og dyr på beite Tekst og foto: Marte Hemma, sommervikar Strand Unikorn Jeg heter Marte Hemma og har i år tilbragt min femte sommer som sommervikar i Strand Unikorn. Denne sommeren har jeg fått en ny og spennende oppgave, nemlig reise rundt i Valdres for å hilse på dyr og bønder der oppe i høyden. Som Ringsaksokning er det uvant og imponerende å se hvordan gardsbruk i høye og bratte fjellvegger klarer seg. Ikke bare klarer de seg, men de forskjønner hele området. For en turist i Norge må dette være akkurat hva de forbinder med oss. Bratte fjell med ku, sau og geit på beitene, laftede flotte hus og frisk deilig fjelluft. Når jobben min går ut på å komme uanmeldt på døra, er det lett å forbinde meg med en dørselger. Personlig ville jeg nok avvist en slik en ganske fort. I Valdres derimot tok de imot meg med åpne armer og kaffekoppen klar. Jeg har møtt mange kunnskapsrike mennesker, som har lært meg mye nytt. Og dyrene ser ut til å leve i paradis. Takk for at jeg fikk muligheten til å oppleve Valdres fra bøndenes side. Jeg er imponert! Nå har jeg mange vakre bilder å dagdrømme om, med den vakre valdresdialekta trillende i bakgrunnen! Hilsen Marte Her står Ole Morten Kolstadbakken sammen med bestefaren og prøver å ta et bilde med kalvene. Kalvene var ikke like interessert. Ole Morten tok over gården fra bestefaren ved nyttår, og handler kraftfor hos oss. Etter noen uker ble èn Strand Unikorn representant til to, da Nora Sandberg (t.v.) ble en del av teamet i Valdres. FAKTA I forbindelse med fusjonen med Hadeland Kornsilo og Mølle har Strand Unikorn i løpet av sommeren gjennomført en kampanje i Valdres. Hensikten med kampanjen har vært å bli bedre kjent med bøndene i området og presentere hvem vi er og hva vi kan bidra med. Marte Hemma (sommervikar med utdannelse fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) og Nora Sandberg (Kraftfôrkonsulent Drøv) har hatt hovedansvaret med oppfølgingen av kampanjen i området. 13

14 Sluttfôring av lam på høsten Det vil alltid være en del lam som ikke er slaktemodne ved sanking. For å få best resultat må en lage en plan for hvordan en skal fôre fram de ulike gruppene. Tekst: Kjetil Lien, Fagsjef Drøv, Strand Unikorn Foto: Marte Hemma, sommervikar Strand Unikorn Det vil selvsagt variere fra gård til gård hva som er mulig og mest hensiktsmessig. Tilgang til beite og hvilken beitekvalitet en har, bestemmer mye. Det som er viktig er at en har en godt gjennomtenkt plan når dyra kommer hjem fra fjellbeite. Gruppering av lam Lag beiter til de ulike gruppene. Vei og sorter dyra med en gang de kommer hjem fra utmarksbeite. Et tips er å sortere lammene i for eksempel fire grupper: 1. Påsett 2. Slaktemodne lam 3. Lam over 38 kg 4. Lam under 38 kg (smålam) Påsett bør settes på eget godt beite med tilgang til vitamin/mineralbøtte (Sweetlics sheep). Slaktemodne lam bør sendes til slakt så raskt om mulig, mens prisen er høy. Lam over 38 kg bør settes på det beste beitet og følges opp ukentlig. Plukk ut slaktemodne lam. For den som har lite beite eller beite av middels/ dårlig kvalitet kan det være aktuelt å sette ut kraftfôrautomat til disse. Lam under 38 kg må fôres opp over en lengre periode. Vurder behovet for snyltebehandling. Gjødselprøver kan gi deg svaret på dette. Alternative metoder for framfôring av smålam Framfôring av smålam kan gjøres på to måter: Lammene settes på godt beite sammen med fri appetitt på Drøv Lam i kraftfôrautomat. Dette er en enkel måte å gjøre det på. Man bør ikke sette ut kraftfôrautomaten før lammene har spist seg mette på beitegras. Dette for å unngå for mye kraftfôr på tom mage. Lammene settes inn og får fri appetitt med Drøv Lam, godt grovfôr, salt og friskt vann. Noen klipper lammene. Dette er positivt i forhold til appetitten og tilveksten. Fôringsforsøk på Strand Unikorn har gitt følgende resultater: Lammene spiste i snitt 1,2 kg Drøv Lam sammen med fri appetitt på godt høy. Gjennomsnittlig tilvekst ble målt til 480g per dag. Det vil si at et lam som veide 30 kg ved innsett veide 44,4 kg etter 30 dager med sluttfôring. Bruk riktig type kraftfôr Når en gir lam fri appetitt på kraftfôr er det svært viktig at en bruker kraftfôr som er beregnet til nettopp dette. Vårt kraftfôr Drøv Lam er spesielt laget for sluttfôring av lam, men må ikke gis før lammene har spist seg mette på beite eller grovfôr. Når en først har gitt lammene fri appetitt på kraftfôr er det svært viktig at det er kraftfôr i automaten til enhver tid, ellers vil det bli stor kamp om kraftfôret nå du fyller automaten igjen. Dette kan føre til at de store lammene kan overspise kraftfôr. 14

15 Vi gjør vel bare som alle andre Odden Samdrift ved Åge Enget er en av våre kunder som kom med på lista over besetningene med høyest ytelse i I den forbindelse var det på sin plass å ta en tur til Folldal med en blomsteroppsats og høre hva som ligger bak en slik prestasjon. Tekst og foto: Nora Sandberg, Kraftfôrkonsulent Drøv, Strand Unikorn Vi gjør vel bare som alle andre, så godt vi kan, svarer Åge Enget da jeg spør hva han har gjort for å oppnå en ytelse på kg EKM. Han står på lista over de 50 besetningene med høyest ytelse i 2013, og det er ingen tvil om at «så godt vi kan» er godt nok hos han. For liten plass Åge Enget driver en gård med mjølkeproduksjon i Folldal i Hedmark med god hjelp fra sønnen Tom Erik. Fjøset ble bygget i 2009 som et påbygg på deler av det gamle båsfjøset. Roboten har vært med i litt over ett år. I fjøset går det 38 mjølkekuer, og kvigene står i det gamle båsfjøset. Jeg syns jeg bygde stort da jeg bygde, men allerede nå ønsker jeg meg mer plass. Det kommer jo så mange kvigekalver! Åge fôrer fram alle kvigene, og noen selges drektige. De kalver når de er ca 25 måneder. Forbedringspotensiale i fôrprøver Gården ligger 700 moh og har dermed en kortere vekstsesong enn mange andre. Gården har 450 mål med gras som slås to ganger. Fordi graset er spredt på mange små skifter har han aldri tatt grovfôrprøver, og innrømmer at det finnes et forbedringspotensial der. Enga ligger aldri mer enn fire år, og vi er nøye med å ikke slå for sent, forteller Åge. Godt grovfôr og mange gode kviger er nok med på å oppnå den høye ytelsen. Høy snittproduksjon Vi har hatt mjølk som buskapsegenskap i avlen så lenge jeg har drevet, og nå kan vi faktisk slakte ut de kvigene som ikke kommer over 25 kg. Flere førstegangskalvere er oppe i 40 kg, og det kan vi nok delvis takke roboten for, sier Åge. Investering i robot har vi ikke angret på. Vi er nok like mye i fjøset, men vi har bedre tid til å observere dyra og gjøre andre ting enn å mjølke, fortsetter han. - Vi er nøye med klauvstellet også, for vi vil ikke at noen skal bli hengende etter på grunn av dårlige bein. Færre mjølkeprodusenter Det er ikke bare kuene som må fungere for å drive mjølkeproduksjon i Folldal. Listhaug har ikke vært så mye oppover her i hvertfall, sier Åge mens han kikker rundt seg. I skrivende stund (tidlig juni) ligger fortsatt snøen oppe i fjellene og han skal snart så de siste målene, mens nede på flatbygdene har man begynt å tenke på førsteslåtten. Med et relativt nytt fjøs og stor gjeld vil man gjerne ha en forutsigbar framtid når det gjelder økonomi. Med de nye endringene som er foreslått, er det ikke godt å si hvor dette ender, forteller sønnen Tom Erik. Bare på de siste årene har antallet mjølkeprodusenter sunket kraftig i området, men det er heldigvis noen som satser. Det er stadig nye byggeprosjekter, så det er moro. Vi får klore oss fast her oppe, vi som har mulighet til det, avslutter Åge. Åge Enget Folldal kommune, 700 m.o.h. Bygde nytt fjøs i 2009 Produksjonsdata: 38 mjølkekuer 340 tonn mjølkekvote 450 daa dyrket mark 15

16 Bruk av dekkematriale til potet I Strand Unikorn ser vi fram til at vi for kommende sesong vil kunne tilby nye produkter innen duk og dekkemateriale. Dette er et nytt satsingsområde som vi har store forventinger til og som vi tror er produkter som vil bli mer og mer aktuelle med økt grad av profesjonalisering innen blant annet potetdyrking. Tekst OG FOTO: Jan Cato Lystad og Hans Arne KrogsTI, Strand Unikorn Plastduk og fiberduk har som formål å gi frostbeskyttelse, fremme tidlighet, sikre jamn spiring og etablering, forhindre uttørking samt forhindre sandflukt der dette er et problem. Til disse formålene kan ulike kombinasjoner med plastduk eller fiberduk benyttes, alt avhengig av geografisk område og produksjon. Solfangerfilm og klimafolie For å oppnå den beste effekten av sola og for å drive frem potetene i tidligpotetproduksjon, benyttes mest solfangerfilm (transparent) som legges stramt over to fårer som resulterer i en form for minidrivhus ute på åkeren. Bruk av solfangerfilm er tidkrevende, krever investering av egnet teknisk utstyr og benyttes derfor mest til tidligpotet. Klimafolie er en transparent, perforert plastduk. Dette er en type folie som ikke er så mye benyttet, men den har en god klimaeffekt, som er viktig for tidligproduksjoner. Klimafolie er å få i ca 12 meter bredde. Fiberduk Til den allsidige produksjonen så er fiberduk det enkleste, billigste og det greieste å bruke. Fiberduken har en positiv effekt med at den slipper igjennom vann samt at den puster bedre enn solfangerfilm. Mest benyttet er 19 grams fiberduk, en tykkelse som er bedre enn 17 gram og tynnere og billigere enn en 22 eller 23 grams duk. Mest solgte størrelser er 12.8x250 meter, men 13.6x250 meter og 16x250 meter er også standard størrelser som er enkle å få tak i hos leverandørene. Dette vil si at man jobber med større arealer per duk sammenlignet med solfangerfolie, noe som bidrar til en mer rasjonell dekkejobb. Bruken av fiberduk brer om seg, og det viktige er å se fordelene bruken av fiberduk har på de produksjoner der dette er lønnsomt. Ny settepotetsesong i anmarsj I tillegg til valg av dekkemateriale er det ikke uvesentlig hva som dyrkes under duken heller. Strand Unikorn har økt kontraktert areal av de fleste tidligpotetsortene og kan i år tilby sortene Arielle, Aksel, Berber, Rutt og Solist. Juno må dessverre ta et hvileår, men vi kommer sterkt tilbake med denne sorten for sesongen For de som ønsker rød tidligpotet er dermed valget enten Aksel eller Rutt. Av de hvite sortene er Solist aller tidligst, tett fulgt av Berber og Arielle. Nye sorter Av nye sorter kan vi i år tilby et lite kvantum av småpotet-sorten Cerisa. Selv om den ikke er en typisk tidligpotet, så vil den fylle et marked for småpotet i delikatesse-markedet. Flere nye sorter er under oppformering og utprøving. Dette kommer vi nærmere tilbake til etter hvert. Selv om innhøstingssesongen knapt har startet for lagringspoteter så er vekstsesongen over og det Hans Arne Krogsti (t.v) og Jan Cato Lystad utgjør Strand Unikorns nye tospann med unik kunnskap innen potetdyrking og dekkemateriale. Sorten Solist er velegnet som ferskpotet til det tidligste markedet. Foto: RichardoFoto. er klart for en ny salgssesong av tidligpotet. Ta gjerne kontakt om du allerede nå har oversikt over behovet for settepotet eller dekkemateriale for kommende sesong, eller for en fagprat om potet. Hans Arne Krogsti Produktsjef settepotet Tlf hk@strandunikorn.no Jan Cato Lystad Produktsjef plantekultur/driftsmidler Tlf jcl@strandunikorn.no Solist-åker i god vekst. Markedets tidligste sort som har vokst stort i omfang de siste årene. Sorten spirer raskt og trives best på lett og varm jord. 16

17 Ny fagkompetanse i Strand Unikorn Morten Storsveen Morten Storsveen er 53 år og ble ansatt som prosjektleder hos Strand Unikorn 1. april. Han skal i hovedsak følge opp utviklingsprosjekter på ulike anlegg i bedriften. Morten er utdannet sivilingeniør fra NTH og har spesialisering innen prosjektledelse fra NTNU. Han har jobbet både innen privat og offentlig sektor, med bygge- og energiprosjekter som en fellesnevner fra flere jobber. På bordet med Charlotte Charlotte Mohn Gaustad er utdannet kokk og har vunnet flere priser for sin kokkekunst. Vi kjenner henne også som programleder i serien «Jenter på hjul» på TV2 i 2010 og i TV-reklamene til matprat. no. Per i dag drifter hun firmaet Markestad AS hvor hun holder kurs i eget og andres lokaler med hovedfokus på mat og helse. Charlotte er levende opptatt av speltmelets fortreffelighet, både til brød- og kakebakst. Melet produseres hos Norsk Spelt, Nes på Hedmarken. Jan Cato Lystad Jan Cato Lystad er 43 år og ble ansatt som Produktsjef plantekultur/driftsmidler hos Strand Unikorn 1. juli. Han skal i hovedsak samkjøre med potetavdelingen, og formidle nytten ved bruk av duk i potetproduksjonen m.v. Jan Cato har til sammen 5 års utdanning fra Høgskolen i Hedmark avd Blæstad og Høgskolen i Gjøvik. Han kommer fra NORGRO, der han har vært ansatt i 18 år, hvorav 16 år som Produktsjef. Hamburger 500 g kvernet storfekjøtt ½ løk, finhakket 2 hvitløksfedd, finhakket ca 2 ss hakkede urter Nykvernet pepper og litt salt Ha alle ingrediensene i en bolle og bland det sammen med rene hender. Stek en liten prøvekake og smak evt til med mer salt og pepper. Fukt hendene og form burgere i ønsket stør - relse. Stek dem på hver side i en middels varm panne eller på grillen til de er så gjennomstekt som du ønsker. Serveres med hjemmelaget burgerbrød, salat, tomat og syltede agurker. Eller sammen med en coleslow salat. Grove hamburgerbrød 500 gr siktet speltmel 500 gr sammalt speltmel 1/2 pk gjær 3 ts salt ca 7,5 dl kaldt vann Foto: Mona Nordøy Ha alle ingrediensene i en eltebolle og elt deigen på maskin i ca 10 min. La deigen modne 1 time tildekket med plast. Bak ut store rundstykker og legg de på et stekebrett. Press rundstykkene deretter ganske flate, fukt de med litt vann og strø på sesamfrø. La de heve under et klede i min. Stek de på 220 grader varmluft i ca 15 min. til de er gylne og gjennomstekte. Avkjøles på rist. 17

18 2014 Nr årgang 28. mai Skjer a? Redder kløveren med faste kjørespor Side 17 NØKKELDATA: Traktortilhengere og transportutstyr Side 64 CHAROLAIS-ENTUSIAST MORTEN STORENG Avler seg til topps Årets beste besetninger, Ingris 2013 Næra Purkering, Åsmarka i Ringsaker kan skilte med tittelen årets beste nav. Med 2,3 kull per årspurke og et snitt på 15,2 totalfødte per kull gikk navet til topps i Ingris-rangeringen. Gratulerer med gode resultater! (Bilde: Næra purkering, Knut Reidar Buraas og Lars Olav Bjerklien). Norgesmester i ammeku Morten Storeng fra Tynset, er kåret til «Årets ammekuprodusent» av Nortura, Animalia og TYR. Hemmeligheten bak så gode resultater er stram regi på å få kalv i kvigene raskt, kort kalvingsintervall, god mjølkeproduksjon og lite fødselsvansker. Vi gratulerer, og ønsker lykke til med kommende sesong. TRENDER I PLOGMARKEDET: Vi velger helst tradisjonelt Side 24 GOD GENETIKK: Nesnaværinger herjer på Ingris-statistikken Side 38 LAVERE LAMMEDØDELIGHET: Gode rutiner hos Sveio Smalesamdrift Side 48 Fagmøte slaktekylling 2. juni arrangerte Strand Unikorn fagmøte for slaktekyllingprodusenter på Rudshøgda. Ca 30 deltakere kom, og det ble god tid til kollegial prat og faglig påfyll fra representanter fra Nortura, Norgesfôr og Strand Unikorn. (Bilde: Hilde Bryhn, Nortura). Einar Storlien, Rudshøgda i Ringsaker er blant de 10 beste purkebesetningene i Ingris-statistikken for ,7 avvente smågriser per årspurke gir en sjetteplass på lista over landets beste besetninger. Vi gratulerer! Norges beste bondelag! Veldre Bondelag i Ringsaker ble kåret til årets beste lokallag på Norges Bondelag sitt årsmøte juni. Barnehagebesøk, dugurdsmøter og jubileumsrevy er noen av aktivitetene som juryen la vekt på i sin begrunnelse. Som stolt støttespiller til Veldre Bondelag gjennom mange år, gratulerer vi med utmerkelsen og ønsker lykke til med videre satsing. Trivelig besøk fra Akershus 23. mai tok Norsvin Akershus turen til Strand Unikorn på Moelv. Omkring 30 produsenter fikk omvisning på kraftfôrfabrikken og brenneriet før Lucky Mat serverte fortreffelig grillmat i tradisjonsrike Spritbua ved Mjøsas bredder. Takk for hyggelig besøk! Markedsundersøkelsen 2014 Resultatene fra markedsundersøkelsen i mars-april ga oss mange gode innspill på hva Strand Unikorn gjør riktig og tips til forbedringer. Spørreundersøkelsen ble sendt på e-post. Vi retter en stor takk til alle som deltok! Blant deltakerne ble det trukket ut seks vinnere. Hovedpremien, ei Stihl motorsag, ble vunnet av Jørgen Thingelstad, Slattum i Nittedal kommune (til venstre i bildet). Høytytende mjølkekubesetninger 2013 Oversikten over de mest høytytende besetningene i 2013 ble offentliggjort i Buskap nr Blant disse finner vi fire produsenter som er kunder i Strand Unikorn (se tabell nedenfor). Vi gratulerer alle med svært gode resultater, og ønsker lykke til videre. (Bilde: Åge Enget, Folldal) Øvrige vinnere (Stihl arbeidshansker) Hilde Stokke Odden, Folldal Inger Holen/ Ove Skogstad, Østre Gausdal Jørn Kveine, Østre Gausdal Per Oskar Ørmen, Råde Sigurd Thoresen, Alvdal Navn Sted Årskyr Fett% Prot% Kg EKM Odden Samdrift, Åge Enget 2580 Folldal 38 4,58 3, Hanestad Samdrift 2651 Østre Gausdal 24,8 4,47 3, Sole Samdrift 2850 Lena 46,2 4,47 3, Liebakken Samdrift 2651 Østre Gausdal 69,9 4,14 3,

19 KRYSSORD SUDOKU Vi vil i hvert nummer av På gården ha en side for den som er glad i å løse kryssord og sudoku. Kos deg med dette i ledige øyeblikk. Lesernes blinkskudd På gården-redaksjonen oppfordrer leserne våre til å sende inn bilder fra hverdagen. Skriv gjerne en forklarende tekst til bildet og navn på evt personer, dersom dette er ønskelig. Vi kan ikke love at alle bilder kommer på trykk, men vi vil velge ut noen i hvert nr av På gården. Beste bilde i hvert nr blir premiert. Bilde og tekst kan sendes til ehk@strandunikorn.no Foto: Privat. På gården - litt for de store og litt for de små. Martin og bestefar (Thore Nordengen fra Stange), koser seg med På gården i vårsola. 19

20 Kundesenter Dorthe Bjørnstad Hoff Leder kundesenter Tlf: Inger Linstad Sentralbord/ ordre Tlf: Erik Blixt Fagkonsulent Tlf: Astrid Iversen Sentralbord/ ordre Tlf: Torger Kalrud Fagkonsulent Tlf: Birger Lysfoss Fagkonsulent Tlf: Else Gudbrandsen Sentralbord/Ordre Tlf: Line Kolloen Sentralbord/ordre Tlf: Bestill hos oss i dag! et selskap i Norgesfôrkjeden