Handlingsplan for Akershus musikkråd

Transkript

1 HANDLINGSPLAN FOR AKERSHUS MUSIKKRÅD

2 Handlingsplan for Akershus musikkråd Rådet må i 2-årsperioden ha en spesiell beredskap overfor de endringer som utenforliggende faktorer kan bringe, spesielt eventuelle endringer i fylkes-organisering og eventuell etablering av regionale offentlige nivåer i Norge. Det regionale samarbeidet internt i musikklivet og mellom musikkrådet og de regionale myndigheter for tiden er stabilt og godt. Likevel kan det godt skje forholdsvis store endringer i rammebetingelsene for fylkesmusikkrådet den nærmeste tiden. Mye er blitt klarere de siste par årene, men fortsatt er det noen usikkerhetsmomenter. Særlig følgende forhold er usikre. Fylkeskommunens situasjon. Det vurderes til dels betydelige endringer for det regionale offentlige nivået, og dette kan få store følger for Akershus musikkråd. Mulige scenarioer kan være o Sammenslåing av Akershus fylkeskommune med omkringliggende fylker, enten noen (Østfold og/eller Oslo) eller flere (Hedmark/Oppland). o Nedleggelse av hele det regionale offentlige nivåets demokratiske system, med eventuell overføring av oppgaver (kulturansvar) til statlige instanser (fylkesmannen eller lignende konstruksjoner). o Endring fra demokratisk organ til administrativt nivå. Musikklivets organisering. I praksis betyr dette endring i organisasjonen Norsk musikkråd og/eller Musikkens studieforbund. o Endring av regional oppbygging fra dagens fylkesstruktur til større regioner (for eksempel en Østlandsregion). o Større fokus på regionale kompetansesentre innen hver genre (rock / jazz / folkemusikk / andre genre), for eksempel i en mer samlet Østlandsmodell. o Endring i musikkrådets medlemsmasse, for eksempel gjennom økning av kulturorganisasjoner utenom musikkområdet og/eller en åpning mot medlemsstatus også for offentlige enheter (skoler, kulturhus mm). Endring i statlige støtteordninger. Spesielt vo-tilskuddene, men også andre statlige tilskuddsordninger som f.eks. Frifond og tilskuddene under Norsk kulturråd er i til dels store endringer. Den kulturelle spaserstokken er også et nytt område med betydelige statlige midler. o Det er nedsatt et statlig utvalg som skal levere en NOU om voksenopplæring i organisasjonenes regi 1. september Denne vil vesentlig påvirke voksenopplærings-situasjonen i årene som kommer. o Frifond-tilskuddene har økt betydelig de siste årene, med bakgrunn i endret tippenøkkel fra og med o Statens og fylkeskommunens politikk overfor de frivillige organisasjonene er i fokus hva dette kan innebære for oss blir klarere etter at Frivillighetsmeldingen blir lagt fram i løpet av o Musikkverkstedordningen har de siste årene vært forholdsvis stabil. o Forholdene til Den kulturelle spaserstokken innebærer muligheter og utfordringer de nærmeste årene.

3 Samtidig er utfordringene for det lokale musikklivet på mange måter uendret og i stor grad uavhengig av denne type forhold. I de lokale lagene spilles og synges det som før, lagsstrukturen er i det store og hele fast, titusenvis av barn og voksne spiller og synger i kor, trekkspillklubber, orkestre, band, korps og andre lokale musikklag. Det er behov for gode og rimelige øvingslokaler, godt repertoar og dyktige instruktører. Konsertene holdes i stor grad som før, selv om både innhold og form endrer og utvikler seg med tiden. Det er behov for lokale styrer og tillitsvalgte, det trengs organisasjons-opplæring, dugnadsinnsats og pengeinnsamling på flere måter. Behovet for hjelp til lokale musikklag, at disse har et sted å spørre, noen som står opp for dem, er fortsatt til stede i minst like stor grad som før. Musikkrådet må derfor ha som en hovedoppgave løpende å holde rammebetingelsene under kontinuerlig overvåkning, og arbeide for hele fylkets musikkliv på best mulig måte med spesiell fokus på de lokale lag som er medlemmer i rådet og musikkrådets organisasjoner. Dette innebærer å holde fingeren på pulsen både samfunnets puls og musikklivets puls på en og samme tid. Og selvsagt å handle ut fra den til enhver tid eksisterende situasjon.

4 HANDLINGSPLAN FOR AKERSHUS MUSIKKRÅD Alle som deltar i musikklivet i Norge ønsker et styrket og helhetlig musikkliv der alle får like muligheter til å utøve og oppleve levende musikk. Framdriften i dette arbeidet står og faller med innsats og samarbeid fra alle deler av musikklivet så vel fritidsmusiker som yrkesmusiker. Akershus musikkråd har for perioden lagt opp et ambisiøst handlingsprogram - og for å makte oppgaven er vi avhengige av at alle gjør en innsats. Planen vedtas av årsmøtet som består av medlemsorganisasjonene og anses således som retningsgivende også for deres arbeid. Handlingsplanens totale tidsperspektiv er 5 år. Virksomhetsdelen har et 2-års-perspektiv. Handlingsplanen rulleres med 2 års mellomrom. Det er spennende tider for det regionale forvaltningsnivået i Norge. Framtiden for fylkeskommunen er usikker og oppgavefordelingen mellom de offentlige nivåene er til sterk debatt. Denne usikkerheten preger også Akershus musikkråds framtid, men uansett vil det lokale musikklivet i nåværende Akershus ha behov for et aktivt og potent regionalt musikkråd. Planen vektlegger Akershus musikkråd som hele musikklivets fellesorganisasjon, og innebærer en noe sterkere vektlegging av rådet som selvstendig aktør i det regionale musikklivet, i tråd med utviklingen de siste årene. Planen innebærer også en noe sterkere vektlegging på bruk av IT og en gradvis mer direkte servicefunksjon i forhold til det lokale musikklivet og det enkelte lag. Kontakten mot musikklivets uorganiserte aktiviteter, og aktiviteter og tiltak som ikke direkte er med i musikkrådet foreslås også videreutviklet Musikkrådets to grunnpilarer kulturorganisasjon og studieforbund står fast, og begge dimensjoner utvikler seg i tiden. Både organisasjonsmessig og aktivitetsmessig står vi overfor en meget spennende periode med store krav på alle områder. Folkehelse har blitt et sentralt begrep i Akershus fylkeskommunes handlingsplan den siste perioden. Kulturens folkehelse-virkning fokuseres sterkere. Dels innebærer dette at allerede eksisterende tiltak blir synliggjort som folkehelsefremmende tiltak, ikke minst den effekt det frivillige lokale musikkliv har for folks engasjement og livskvalitet. Gleden ved å spille eller å synge, eller å høre andre spille eller synge er utvilsomt trivselsfremmende, og er på den måten kanskje musikklivets viktigste bidrag til å oppfylle fylkesplanens hovedmål om trivelige lokalsamfunn. I tillegg innebærer økt fokus på folkehelse også en økt vekt på igangsetting og utvikling av tiltak som i større grad har et rent folkehelse-perspektiv. Akershus musikkråd oppfordrer hele fylkets musikkliv til å samarbeide om å løse oppgavene i handlingsprogrammet - felles arbeid til felles beste. Spesielt vil vi oppfordre offentlige myndigheter på lokalt og regionalt plan til å samhandle og gjennom det daglige arbeidet bidra til å nå det egentlige mål - aktive og levende lokalmiljøer der musikken har en stor og naturlig plass i det totale kulturbildet.

5 ORGANISASJON - ADMINISTRASJON - ØKONOMI Området omfatter alle organisatoriske og administrative forhold innen Akershus musikkråd, herunder forholdet til hovedsamarbeidspartnere: medlemsorganisasjonene, de lokale musikkrådene, Norsk musikkråd, Musikkens studieforbund, Akershus Fylkeskommune, kultur.akershus og andre. Arbeidet med å styrke alle ledd i de frivillige organisasjonene er avgjørende for å kunne tilpasse seg et samfunn i stadig raskere utvikling. Det er også et faktum at godt organisasjonsarbeid fører til økt kvalitet og oppslutning om selve musikkaktiviteten. Gjennom samarbeid oppnås en rasjonell drift hvor ressursene blir utnyttet bedre. Et godt eksempel på dette er samarbeidet med Fylkesbiblioteket i Akershus om Dokumentasjonssenteret for Musikk i Akershus, samarbeidet med kultur.akershus om konserter i sosiale institusjoner og utviklingen av bandkontoret i Akershus. Organisasjon og administrasjon er ikke noe mål i seg selv, men et middel til å få selve den musikalske aktiviteten - opplæring, sosialt fellesskap, utøvelse og opplevelse - til å bre seg. Dagens situasjon Akershus musikkråd og musikkorganisasjonene har sammen bygd opp et felles ressurs- og kompetansesenter i lokalene på Kjeller. Musikkrådets administrasjon er hjørnesteinen i senteret. NMF-Akershus leier lokaler selv om organisasjonen ikke lenger er medlem i musikkrådet. Musikkrådet har gjennom sitt samarbeide med omverden - ikke minst med Akershus fylkeskommune og kultur.akershus - en sentral plass i fylkets musikkliv. Denne er ytterligere befestet de siste årene. Dokumentasjonssenteret for Musikk i Akershus er en nyttig ressurs for fylkets musikkliv. Det lokale organisasjonslivet er under press fra mange hold, og det er viktig å følge med i samfunnsutviklingen samtidig som de gode tradisjonene i organisasjonene tas vare på. Det blir stadig vanskeligere å rekruttere styremedlemmer til både lokale lag som til kulturlivets regionale overbygninger. Rammebetingelsene for både Akershus musikkråd og for musikklivet er i endring. Stikkord er endring av fylkeskommunens situasjon, kommunenes situasjon og endringer i statlige støtteordninger. Disse raske endringene er i seg selv faktorer som enkeltvis eller til sammen til dels betydelig kan påvirke situasjonen for musikklivet og musikkrådet. De viktigste utfordringer i planperioden De viktigste utfordringene innen fritidsmusikklivet og i musikkrådet finner vi på følgende områder: Kontakten og samarbeidet med medlemsorganisasjonene og de lokale musikkråd Reduserte bevilgninger kombinert med økte offentlige krav til lokale organisasjoner Reell tilgang til hensiktsmessige lokaler til opplæring og konserter i henhold til gjeldende lover og retningslinjer og til overkommelig pris Voksenopplæringens plass i Akershus Bidra til å utvikle og spre kjennskap til gode samarbeidsforhold mellom det lokale musikkliv og kulturskolene Informasjonsutveksling mellom det lokale, regionale og nasjonale nivået Utvikling av kompetansen i rådet og medlemsorganisasjonene Bidra til å videreutvikle administrasjonssenteret på Kjeller som ressurs- og kompetansesenter for hele fylkets musikkliv Fortsatt være en sentral premissleverandør for Akershus fylkeskommune og kultur.akershus i spørsmål knyttet til musikksektoren i Akershus Videreutvikle Dokumentasjonssenteret for Musikk i Akershus som et nyttig hjelpemiddel for fylkets musikkliv i samarbeid med Fylkesbiblioteket i Akershus I samarbeide med bandmiljøene videreutvikle bandkontoret som et fullverdig servicesenter for ungdom som spiller i band over hele fylket Side 5

6 Videreutvikle bruken av Internett som både kommunikasjons- og informasjonskanal overfor lokallagene, medlemsorganisasjoner, musikkråd og myndigheter på alle nivåer En hovedutfordring for musikkrådet er å følge med i de raske endringene i samfunnsutviklingen, fylkeskommunens situasjon, kommunenes situasjon og endringer i offentlige tilskuddsordninger. Disse endringene må legges til grunn for eget arbeid og rådet må også ha en beredskap på å informere det lokale musikklivet om disse endringene. Utnytte statlige tilskuddsordninger som Musikkverkstedordningen og Frifond til beste for fylkets musikkliv Hovedmål Akershus musikkråd skal være det viktigste kompetansesenter for musikklivet i Akershus, både på musikkfaglig og organisatorisk nivå. Dette gjelder spesielt for medlemsorganisasjonene og deres lokale lag, men også overfor det øvrige musikklivet og befolkningen generelt. Musikkrådet skal arbeide politisk og administrativt for å styrke de frivillige organisasjoners plass i samfunnet generelt og på musikkområdet spesielt. Musikkrådet skal arbeide for å bedre medlemsorganisasjonenes og deres lokale medlemmers arbeidsvilkår. Det er i perioden spesielt viktig å være en aktiv part i samfunnsutviklingen på vegne av fylkets totale musikkliv og delta aktivt i den løpende diskusjonen både i politiske og administrative fora for å få gjennomslag for bedrede rammebetingelser for frivillig lagsvirksomhet på lokalplanet. Musikkrådet som studieforbund skal i samarbeid med studieorganisasjonene særlig yte faglig og organisatorisk veiledning, og har som mål at studieaktiviteten skal bli et effektivt og godt redskap for musikklivet i fylket i dets arbeid for å gi Akershus-befolkningen et godt tilbud i musikkopplæring. Musikkrådet skal holde seg orientert om aktuelle samfunnsendinger og endringer i musikklivets organisering samt informere og veilede det lokale musikklivet på denne bakgrunn. Musikkrådets gode samarbeid med de kommunale kulturskolene skal videreutvikles i perioden. Side 6

7 Arbeidsmål i planperioden Gjennom samarbeid med hovedsamarbeidspartnerne bidra til videreutvikling av musikkrådet som det viktigste ressurs- og kompetansesenter for fylkets musikkliv, spesielt for medlemsorganisasjonene og deres lokale lag og medlemmer Yte assistanse til medlemsorganisasjonene og lokale musikkråd Bidra til at offentlige skolelokaler åpnes for opplærings- og konsertvirksomhet i tråd med gjeldende lover og politisk vedtatte retningslinjer Videreutvikle samarbeidet med Akershus fylkeskommune, Fylkesbiblioteket i Akershus og kultur.akershus. Holde god kontakt med det politiske nivået i fylkeskommunen og være en pådriver i aktuelle saker for musikklivet Ha oversikt over kultursituasjonen i kommunene i fylket for å kunne yte bedre service til det lokale musikklivet i konkrete saker Ha oversikt over utviklingen innen det offentlige Norge for bedre å kunne tilpasse egen organisasjon til dette, samt veilede lokale lag og medlemsorganisasjoner i disse vanskelige spørsmålene Bedre informasjonsarbeidet, i første rekke gjennom nettbaserte tjenester og et oppdatert og velfungerende nettsted og gjennom utvikling av brosjyrer og informasjonsmateriell i aktuelle saker Opprettholde og videreutvikle den fylkeskommunale andel av rådets driftsbudsjett Videreutvikle Dokumentasjonssenteret for Musikk i Akershus og dets tilbud til musikklag og til den musikkinteresserte del av befolkningen generelt Utnytte informasjonsteknologien på en bedre måte herunder tilby lokale musikkråd egne hjemmesider OPPLÆRING Dagens situasjon Dagens situasjon er preget av variert aktivitet i de lokale lagene, med anstrengt økonomi og fortsatt en del steder vanskeligheter med å skaffe kvalifiserte instruktører. Samarbeidet mellom kulturskolene og lagene har hatt en positiv utvikling de siste årene i enkelte kommuner, mens det i andre kommuner har stagnert. Det gjenstår fortsatt mye arbeid på dette området i en del kommuner. Voksenopplæringsmidlene blir fortsatt ikke utnyttet fullt ut i alle lagene. Det er bekymringsfullt at voksenopplæringstilskuddene nå utgjør en stadig mindre del av opplæringskostnadene for lagene, og den sterke nedgangen i tilskuddene svekker lagenes muligheter for faglig utvikling. Forholdsvis få lag har et bevisst forhold til voksenopplæringsvirksomheten - de rutiner dette krever og de muligheter vo-systemet innebærer. Det er sterk fokus på voksenopplæring i tiden, denne har vært mye knyttet til enkeltpersoners formelle rettigheter. Det har vært stadig vanskeligere å få offentlig forståelse for betydningen av tilskudd til opplæring i frivillige organisasjoner. Imidlertid har organisasjonene gjort en betydelig innsats på dette området, og vi ser at forståelsen er i ferd med å bli bedre. Det en fortsatt viktig å ha fokus på opplæringssituasjonen i frivillige kulturorganisasjoner. Bruk av IT som pedagogisk virkemiddel er i liten grad utviklet i det frivillige musikklivet. Det er nå utviklet rimelige og enkle hjelpemidler som både kan brukes til undervisning, som hjelp for den enkelte utøver, sanger og musikant og som grunnlag for mer inspirerende musisering. Det blir en oppgave framover å utnytte de muligheter teknologien gir oss, både for lærere/pedagoger/dirigenter og for utøvere på alle nivåer. Side 7

8 De viktigste utfordringer i perioden Hovedutfordringene ligger hovedsakelig på fire plan: Gjennom samarbeid med medlemsorganisasjonene å arbeide for bedre opplæring i fritidsmusikklivet - bedre faglige planer og undervisningsopplegg, klarere forhold mellom mål og undervisning, økt bevissthet omkring opplæring på alle nivåer. Dette gjelder ikke minst i musikklag med voksne medlemmer. Voksenopplæringssystemet stiller ytterligere utfordringer, både av faglig, organisatorisk, strategisk og byråkratisk art. Bidra til å inspirere dirigenter og andre fagpersoner slik at musikklivets lag framstår enda mer spennende og inspirerende enn i dag. Frafallet innen musikkorganisasjonene er for flere av genrene spesielt stort i ungdomsskolealderen. Det er en hovedutfordring for alle deler av musikklivet å opprettholde og videreutvikle interessen for å spille eller synge i denne alderen. Gjennom samarbeide med medlemsorganisasjonene og kulturskolene å arbeide for forståelsen for nødvendigheten av samordnet musikkopplæring i lokalsamfunnene og gjennomføring av dette. Her spiller kulturskolene en særlig viktig rolle både med sitt eget tilbud og som serviceorgan for fritidsmusikklivet. Akershus musikkråd bør arbeide for å løfte fram gode eksempler og modeller for slikt samarbeide. Digitale hjelpemidler vil kunne gjøre opplæringen både bedre, mer inspirerende og mer interessant. Det gjenstår mye før de muligheter teknologien gir er godt kjent i musikklivet. Hovedmål Akershus musikkråd har som hovedmål å styrke muligheten for meningsfull og kvalitativ god musikkopplæring for alle aldersgrupper. Tilbudet om musikkopplæring skal bidra til en personlig utvikling hos den enkelte samtidig som det også tas hensyn til lagets totale utvikling. En best mulig samordning er derfor nødvendig, slik at økonomiske og faglige ressurser blir maksimalt utnyttet. Spesielt er samarbeidet mellom grunnskolen, skolefritidsordningen, fritidsmusikklivet og kulturskolene viktig. Gjennom en bedre utnyttelse av voksenopplæringssystemet gis musikklivet bedre mulighet for å øke kvaliteten i sin opplæring samtidig som kostnadene kan reduseres. Arbeidsmål i planperioden Innen området musikkopplæring i kommunen særlig: Arbeide for å bedre musikkopplæringen i grunnskolen, spesielt på ungdomstrinnet, bl.a. ved å åpne skolen mer for fritidsmusikklivet, bandvirksomhet og samarbeide med kulturskolene Arbeide for at alle kommuner i Akershus får et godt kommunalt musikkopplæringstilbud og å utvikle de eksisterende tilbud i alle kommuner Bidra til å etablere og videreutvikle lokale samarbeidsmodeller innen musikklivet, samt støtte opp om kulturskolenes funksjon som støtte for det lokale kulturlivet Øke samarbeidet med de videregående skolene med linje for musikk, dans og drama Forbedre opplæringstilbudet til uorganiserte grupper Arbeide for økt bruk av datateknologi i musikkopplæringen i skoleverket og i kulturskolene Innen fritidsmusikklivet særlig: Arbeide for at fritidsmusikklivet gis gode øvingsbetingelser, herunder god tilgang til lokaler med god akustisk kvalitet Bidra til bedre planlegging av opplæringsvirksomheten i musikklagene, blant annet gjennom å spre kjennskap til undervisningsplanlegging generelt og spesielt for voksne, samt å spre kjennskap til sentralt utarbeidede planer og kursopplegg Bedre de lokale arrangørenes kjennskap til regelverk og vedtekter generelt og voksenopplæringsloven med sine forskrifter spesielt Gi informasjon og veiledning til fritidsmusikklivet faglig og organisatorisk, ved å gi veiledning til og avholde kurs for tillitsvalgte og musikkfaglig personell (dirigenter/musikalske ledere/instruktører), utvikle og spre informasjonsmateriell Side 8

9 Bidra til å utvikle opplæringstilbud i musikk til psykisk utviklingshemmede Arbeide for økt bruk av datateknologi i musikkopplæringen i fritidsmusikklivet Gi opplæring i bruk av teknisk utstyr, lyd og lys, PA til bruk ved konserter Gi opplæring i innspillings- og opptaksteknikker, bruk av studioer, miksing av lyd og lignende. FORMIDLING Dagens situasjon Hovedtrekkene i konsertformidlingen i Akershus preges fortsatt av for mange tilfeldige og lite publikumsvennlige arrangementer, samtidig som stadig flere lokale lag holder konserter med stor publikumsoppslutning. Hvert år arrangeres det over konserter i fylket - hovedsakelig i regi av lokale musikkorganisasjoner. Mange av konsertene er mer eller mindre interne arrangementer, men svært mange henvender seg til et åpent publikum. En del konserter bærer preg av lite publikum og manglende engasjement. Årsakene kan være flere. Svært mange konserter holdes samtidig i november/desember og februar/mars. Musikkutøverne er sjelden publikum på andres konserter. Arbeidet med innøving av repertoar og arrangering av konserter tar både tid og krefter, og oppslutningen om andres musikkarrangementer blir derfor lav. Kompetansen i konsertarrangering er generelt sett for lav. Det legges vanligvis for lite vekt på markedsføring, innhold og ikke minst på musikalsk kommunikasjon mellom utøvere og publikum. Det tilbys få konserter der ulike genre er representert. Avstanden mellom ulike grupper og genre er stor. Samtidig er det også tydelige positive trekk i utviklingen. Flere og flere lag legger etter hvert større vekt på å få til gode konsertarrangementer og konsertprosjekter - noe befolkningen setter tydelig pris på. Samarbeidet med alle sider av det profesjonelle musikermiljøet er i god utvikling. Skolekonsertvirksomheten er omfattende og positiv, og innen konsertformidlingen til beboere i sosiale institusjoner er Akershus et foregangsfylke. De aller fleste konsertene holdes i lokaler som ikke er egnet eller tilpasset for musikkframføring, selv om det de siste årene har skjedd en stor utbygging av kulturhus i fylket. De færreste kommuner har et bevisst forhold til de akustiske forhold som tilbys Side 9

10 konsertutøvere og publikum i kommunen. Det er viktig å ha god dialog med kulturhusene for å kunne gi det lokale musikklivet gode betingelser og arbeidsforhold. Akershus musikkråds egne formidlingstiltak er inne i en meget god periode. Både konsertformidling til sosiale institusjoner og Ungdommens kulturmønstring er fyrtårn i fylkets kulturliv. Og trekkes ofte fram i lyset når man skal gi gode eksempler på vellykkede tiltak i regi av det regionale nivået i Akershus. De viktigste utfordringer i planperioden Akershus musikkråd vil arbeide for: Å bidra til å øke kvaliteten i fritidsmusikklivets konsertarrangementer og å øke lagenes kompetanse innen konsertformidling Å fremme interessen for aktiv musikkutfoldelse i fylket i samarbeid med musikklivets organisasjoner og kommunene Bidra til å bedre framføringslokalenes egnethet for musikkframføring, herunder spesielt de akustiske forholdene Videreutvikle mangfoldet av konserter til grupper som faller utenfor det tradisjonelle musikkliv En aktiv kulturformidling til de sosiale institusjonene i fylket gjennom samarbeid med andre organisasjoner om Den kulturelle spaserstokk, herunder videreutvikle konserttilbudet til en større andel av institusjonene i fylket slik at ventelistene for slike konserter reduseres eller faller bort Øke deltakelsen og kvaliteten i Ungdommens kulturmønstring, og videreutvikle arrangementene basert på de opprinnelige UKM-ideene I samarbeid med fylkeskommunen videreutvikle samarbeidet mellom profesjonelle, semiprofesjonelle og amatører og mellom musikklivet og de lokale og regionale kulturhusene Å gi de lokale musikklagene god tilgang til kulturhusene som konsertarena, ikke minst med økonomisk akseptable betingelser Gjennom videreutvikling av en felles nettbasert kulturkalender bidra til bedre markedsføring av musikklivets konserter Hovedmål Akershus musikkråd er et kompetansesenter for musikkformidling i Akershus. Rådet skal gjennom veiledning, kurs og på annen måte bidra til å høyne nivået på musikkformidlingen innen amatørmusikklivet - og samtidig være kilde til en inspirasjon for de profesjonelle miljøene. Rådet er en naturlig samarbeidspartner for all systematisk musikkformidling og store formidlingsprosjekter i Akershus, og står selv for formidlingsoppdrag - særlig overfor sosiale institusjoner Rådets egne formidlingstiltak skal være profilerte arrangementer med kvalitet i alle ledd. Denne del av virksomheten skal økes moderat. Akershus musikkråd skal arbeide for videreutvikling og spredning av en felles nettbasert kulturkalender i samarbeid med Kulturnett Norge og Kulturnett Akershus. Arbeidsmål i planperioden Spre kjennskap om ulike konsertformer og tilby kurs og veiledning til organisasjoner og lag i konsertarrangering Videreutvikle redskap til hjelp for lagene, f.eks. kurs og informasjonsmateriell om konsertarrangering Øke antall konserter som markedsføres gjennom kulturkalender.no og videreutvikle et nett av lokale kultur- og konsertkalendere som et ledd i bedre markedsføring av musikklivets konserter Bidra til økt bevisstgjøring omkring framføringslokalenes kvalitet, spesielt akustisk - samt bidra til registrering av musikklokalenes egnethet for musikkframføring Øke antall institusjonskonserter med 100%, som et ledd i Den kulturelle spaserstokken Videreutvikle TEKPOOLs tilbud om utleie av PA-utstyr og lys til kommuner, institusjoner og frivillige organisasjoner Stå som teknisk arrangør av og videreutvikle UKM i Akershus, herunder fortsatt ha flest deltakere i UKM i perioden Bedre formidlingstilbudet for lokale band i Akershus, herunder bedre tilbudet til band om å spille på gode spillesteder bl.a. aktiv opplæring av ansvarlige på scener for band. Side 10