HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN DEL 2

Transkript

1 HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN DEL 2

2

3 Innhold Politisk 4 Rådmannens stab 5 Arealplan 11 Service og kommunikasjon 15 Opplæring og oppvekst 19 Barnehage 24 Kultur 28 Pleie og omsorg 33 Levekår og helse 39 NAV 44 Barn og familie 48 Byggesak og oppmåling 53 Teknisk drift og anlegg inkl byggforvaltning (tidl. Eiendom) 57 Vedlegg 1: Priser og gebyrer

4 20 Politisk Økonomiplanramme Endringsforhold fra Kommune - og fylkestingsvalg Totalt Økonomiplanramme Budsjett Konsekvensjustert (teknisk justert) Endringsforhold Nye rammer Endrede forutsetninger Budsjettåret 2011 er et valgår for kommune- og fylkestingsvalg, og det er budsjettert med kr til dette formålet. De senere år har det vært underdekning i budsjettet for politisk styring. Dette har sammenheng både med møteaktivitet, møtehonorering og graden av krav om tapt arbeidsfortjeneste. Budsjett for politisk styring ble derfor styrket med 1 mill kr i vedtak pr 1. kvartal Endring i drift og tjenesteproduksjon fra 2011 til 2012 og konsekvenser av dette Arbeids- og inntektsvilkårene for politikerne er under gjennomgang, og arbeidet vil være utført i løpet av inneværende periode. 4

5 21 Rådmannens stab Mål og tiltak fra kommuneplanen Hamar for barn og unge Barn og unges interesser skal ivaretas gjennom bl.a. deltakelse i kommunal planlegging Hamar er medvirkning Legge til rette for aktiv samfunnsdebatt gjennom god informasjon til innbyggerne. Staben medvirker gjennom revidering av IKT-strategien i 2012 og utarbeidelse av handlingsplan Sikre god støtte for politiske prosesser i råd og utvalg gjennom; - Økt fokus på utarbeidelse av mandat - Folkevalgteopplæringen Godt miljø og livskvalitet for alle Legge til rette for at Klimahandlingsplan følges opp for bl.a. å sikre at klimaperspektivet er førende for kommunens virksomheter Gjennomføre miljøsertifisering av alle kommunens avdelinger Skape oppmerksomhet om universell utforming og mangfold i kommuneorganisasjonen og hos andre viktige aktører, samt gi råd og legge til rette for at linjeorganisasjonen etablerer nok kunnskap Et næringsliv i vekst Følge opp vedtatt næringsplan med et regionalt perspektiv Kvalitetssikre rolledelingen med HRU Legge til rette for god eierstyring av våre næringsselskaper Sikre næringsområder Gode botilbud og helsetjenester Implementere boligplan gjennom boligsosial handlingsplan, deltakelse i langsiktig arealstrategiutforming og regional samordning Legge til rette for de politiske prosessene ved utarbeidelsen av utviklings- og behandlingsplan for helse- og omsorgstjenester sett i lys av blant annet samhandlingsreformen og eldrebølgen Senter for kompetanse og utdanning Videreutvikle samarbeidet med Høgskolen i Hedmark, Studentskipnaden og Statsbygg om utviklingen av Campus Hamar i et byutviklingsperspektiv, og for utvikling av kompetanseinstitusjonen fra høgskole til universitet Innlandets hovedstad Bidra til videreutvikling av Hamar sentrum gjennom bl.a. å følge opp vedtatte strategier En internasjonal kommune Legge til rette for å understøtte den internasjonale strategien Kommuneorganisasjonen Gjennom arbeidet med Hamar 2020 legge til rette for at Hamar kommune framstår som en utviklings-, forvaltnings-, service- og tjenesteorganisasjon som er robust nok til å møte fremtiden Spesielle utfordringer Fortsatt sterk bevissthet på prioritering, gjennomføringsevne og avslutning av prosesser Avsette tid til ledelse og oppfølging/etterspørselledelse Standardisere/organisere/strukturere arbeidet Ny kommunestyreperiode, opplæring og tilrettelegging Sikre god oppfølging av kommunens eierskap ved: Politisk foranking av kommunens eierstrategi Etablering av eierskapssekretariat Opplæring og kompetanseheving Ny lov om folkehelse Omstilling og endring Tiltak på kort sikt (-2012) Gjennomføre opplæring i prosjektarbeid med fokus på gjennomføringskraft. En helhetlig og systematisk tilnærming for å tiltrekke, beholde og utvikle kommunens medarbeidere, for å møte framtidens utfordringer. Utnytte elektronikkens verden med henblikk på effektivisering. Oppstart av prosjekt Stabsorganisering i Hamar kommune Styrke kvalitetsarbeidet i kommunen ved hjelp av LEAN som arbeidsmetode og EQS som kvalitetsstyringsverktøy Tiltak på lang sikt (-2015) Gjennomføre omstillingsprosessen «Hamar kommune 2020» 5

6 Rådmannens stab Samfunn Omdømme/informasjon Miljø og klima Mål Bidra til at det gis et godt inntrykk av Hamar kommune Klargjøre roller og ansvar for å gjennomføre tiltakene i klimahandlingsplan, samt revidere miljøplan og samordne den med klimaplan Miljøsertifisere alle kommunale avdelinger innen 2015 Styringsark Brukere/ tjenester Mål Måleindikator (verdiskala 1-6) God kvalitet Politikertilfredshet totalt * 4,2 * 4,6 mål enhetens tilfredshet med staben * 4,2 * 4,6 totalt Selskapstilfredshet hos HIB, HIKT, KF og * Ikke spurt i * 4,5 Kirken (veiledning og oppfølging) 2009 Helhet og enhetenes tilfredshet med * 4,1 * 4,6 samordning samordning God enhetenes tilfredshet med * 4,0 * 4,6 medvirkning medvirkning God enhetenes tilfredshet med * 4,1 * 4,6 informasjon informasjon * Organisasjonen gjennomfører brukerundersøkelser annet hvert år. Det ble ikke gjennomført brukerundersøkelser i 2008 og Medarbeidere Mål Godt arbeidsmiljø og tilfredse medarbeidere Læring og utvikling Helhetlige og samordnende tjenester God ledelse Likestilling og mangfold Måleindikator (verdiskala 1-6) Medarbeidertilfredshet totalt 4,6 * 4,5 4,8 Sykefravær egenmeldt 0,8 % 0,9 % 1,1 % 1,0 % Sykefravær legemeldt 5,0 % 5,5 % 4,8 % 5,0 % Medarbeidertilfredshet: Læring og utvikling Medarbeidertilfredshet: Helhetlige og samordnende tjenester Medarbeidertilfredshet: Ledelse Antall språk- og arbeidspraksisplasser for flyktninger i introduksjonsordningen 4,5 4* 4,5 % 4,8 4,4 * 4,5 % 4,8 4,6 * 4,7 % 4,8 2 1 ** mål * Organisasjonen gjennomfører medarbeiderundersøkelser annet hvert år. Det ble ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse i ** I samarbeid med Servicekontoret 6

7 Rådmannens stab Økonomi Mål Måleindikator mål God Avvik i % av vedtatt netto + 0,2 + 2,1 + 2,0 økonomistyring driftsramme >/= 0,0 Nøkkeltall Gr Antall møter i kommunestyret Antall møter i formannskap Antall skjenkebevillinger Antall lønns- og trekksoppgaver (Hamar kommune) Restanser utgående faktura ved utgangen av året i prosent 6,7 6,2 Antall regnskapsbilag (Hamar kommune) Antall attføringssaker Andel av driftskostnader på art som er kjøpt over rammeavtaler 58,78 % av totalt 160,8 mill 54,03 % av totalt 211,7 mill 60 % 7

8 Rådmannens stab Prosjekter Prosjektbeskrivelse Mål/ hensikt Framdrift/ status 8 IKT-strategi og handlingsplan. Ny programvare for e-post/kalender og ny versjon av kontorstøtte (Office) for alle ansatte som bruker disse verktøyene. Videreutvikling av Agresso-løsningen - ta i bruk nye muligheter som effektiviserer arbeidsprosesser gjennom budsjettmodul, e-faktura inn, matching av faktura gjennom e-handel. - Iverksette tiltak fra Rapport fra gevinstkartlegging våren Gjennomgå rutiner og kvalitetssikre opplysninger i Agresso Prosjektstyring Vedta nye prosedyrer for oppstart og gjennomføring av prosjekter Utarbeide ny prosjektmetodikk og dokumentasjon Opplæring i prosjektarbeid Innføring av nytt ressursstyringssystem. Vurdering av kommunens strategi, ledelse og oppgaver fram til Utarbeide en kommunal planstrategi for perioden Gjennomføre innbyggerundersøkelse. Boligsosialt utviklingsprogram. Fremskaffe og tilgjengeliggjøre fakta om barn og unges levekår. Synliggjøre kommunens helhetlige barneog ungdomspolitikk. Ny interkommunal IKT strategi for perioden Oppgradere MS office til en nyere versjon som støttes av leverandør i forhold til bl.a. sikkerhet og ny e-postløsning som enklere lar seg integrere med andre systemer deriblant telefoni. Opplæring er en del av prosjektet. Målsettingen er at IKT-systemene / verktøyene skal effektivisere og kvalitetssikre arbeidsprosessene. Øke effektiviteten i det kommunale prosjektarbeidet. Best mulig ressursutnyttelse og tydelige og trygge arbeidsforhold. Jf. Kommuneplanens handlingsdel side 39. Et krav i plan og bygningsloven. Øke bevisstheten om hvilke planer som bør utarbeidet sett i lys av de langsiktige utviklingstrekk. Skaffe kommunen en god oversikt over innbyggernes tilfredshet med kommunens tjenester, opplevelser og muligheter. Arbeidstittel er Krafttak for boligtilbud til vanskeligstilte. En oppfølging av vedtatt boligplan. Øke kunnskapen om barn og unges levekår i Hamar. Gode oppvekstvilkår for barn og unge. Arbeidet med IKT-strategi er igangsatt og handlingsplan må utarbeides. Våren 2012 Arbeidet med å ta i bruk nye muligheter i Agresso er igangsatt i 2011 og fortsetter i Tiltakene fra Rapport fra gevinstkartlegging er tatt inn i interkommunalt arbeid vedr økonomi, og vil også bli videreført inn i prosjekt stabsorganisering. Gjennomgang av rutiner etc. i Agresso blir fokusert i Oppstart høst 2011 Prosjektet ledes av Pleie og omsorg i samarbeid med org/pers-avd. Det er igangsatt tiltak for økt gjennomføringsevne. Helhetlig vurdering gjøres i Arbeidet starter opp 2011/2012 og skal være avsluttet i oktober Arbeidsutvalget for plansaker. Forrige innbyggerundersøkelse ble gjennomført i Arbeidet planlegges høsten 2011 og gjennomføres 1. halvår Oppstart i 2010 (planfase). Gjennomføringsfase 3 år ( ) med mulighet for 2 års forlengelse. Programmet gjennomføres i henhold til politisk vedtatt plan. Statlig finansiert med kommunal egenandel. Komiteen har avsluttet sitt arbeid. Utredningen ble sluttbehandlet av formannskapet oktober Dokumentet skal legges til grunn i arbeidet med kommunens helhetlig barne- og ungdomspolitikk, bl.a. i utforming av mandat. Nyvalgt komité starter opp arbeidet ved utgangen av Komité for barn og unge. Med utgangspunkt i utredningen om barn og unges levekår i Hamar kommune skal arbeidet starte opp innen utgangen av 2011 og være avsluttet innen utgangen av Komité for barn og unge.

9 Rådmannens stab I løpet av 2012 utarbeide en utviklings- og strategiplan for barnehagesektoren fram mot I løpet av 2012 utarbeide en utviklings- og handlingsplan for barnevernstjenesten, der tjenesten settes inn i en helhetlig sammenheng i samsvar med nasjonale føringer. Revidering av 2 kapitler i strategi- og utviklingsplanen Hamarskolen som merkevare. Utvikle og gjennomføre en inkluderingsplan med mål og tiltak for tjenestetilbudet for minoritetsspråklige som gir innvandrerne mulighet for å bidra med sine ressurser i arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Utviklingsprogram for integrering. Pilotkommune universell utforming. Gjennomføre politiske prosesser med tema Levekår for mennesker med redusert funksjonsevne som trenger tjenester fram mot Innen utgangen av 2012 vedta en kommunedelplan for helse og omsorg i Hamar kommune. Revidering av miljøplan inkludert samordning med klimaplan. Miljøsertifisering av alle avdelinger i Hamar kommune. Godt barnehagetilbud. Gode barnevernstjenester. Utvikle kompetanse, bevissthet og gode løsninger. Komité for velferd. Målet/hensikten er å møte framtidens utfordringer på best mulig måte. Arbeidet med samhandlingsreformen og arbeidet med en kommunedelplan for helse og omsorg vil berøre hverandre. Komitésak Etablere miljøforståelse og miljøvennlig produksjon. Beredskap Oppdatering i forhold til ny beredskapslov Det er under vurdering om planarbeidet skal samordnes med arbeidet med kommunes helhetlig barne- og ungdomspolitikk. Administrasjonen vil ta opp problemstillingen med formannskapet i en egen sak. Komitésak Det er under vurdering om planarbeidet skal samordnes med arbeidet med kommunes helhetlig barne- og ungdomspolitikk. Det vil bli drøftet i en egen sak som fremmes politisk høsten Komitésak. Evaluering av gjeldende plan gjennomføres høsten Revidering av 2 kapitler i planen skal være gjennomført innen Arbeidet er delt i 2 faser. I fase 1 ble det gjennomført en analyse. Mangfoldsutvalget har utarbeidet et notat med mål og overordnede strategier på politikken på integreringsfeltet som er sluttbehandlet politisk. Administrasjonen følger opp notatet gjennom bl.a. et programsamarbeid med IMDi, se nedenfor. Partnerskapsavtale inngått mellom Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og Hamar kommune. Plan for programmet blir vedtatt i november Programmet skal være i minimum tre år. Programmet finansieres av IMDi og Hamar kommune iht. avtalen. Et prosjekt som Hamar kommune har sammen med Oppland og Hedmark fylkeskommuner, Løten, Stange, Tynset og Gran kommuner Gjennomføres i perioden Delvis finansiert av fylkeskommunene. Ankerskogen og Strandgata er pilotprosjekter. Velferdskomitéen arrangerte dialogmøtet Kilder til helse- og livskvalitet 14. juni Deltakelse fra lag og foreninger. Innspillene tas med i arbeidet med en kommunedelplan for helse og omsorg. Planen skal være klar for sluttbehandling innen utgangen av Planprosess i to faser. Statusbeskrivelse for kommunens helse- og omsorgstjenester og sak om planprosessen videre behandles av formannskapet i oktober Komité for velferd. Arbeidet starter opp i Komité- sak

10 Rådmannens stab Økonomiplanramme Endringsforhold fra Reduserte kostnader porto Medarbeiderdag Hamar rådhus, vedlikehold Hamar Bruk av fond. Hamar Totalt Økonomiplanramme Budsjett Konsekvensjustert (teknisk justert) Endringsforhold Nye rammer Investering IKT prosjekter - IKT styringsgruppe Endring i drift og tjenesteproduksjon fra 2011 til 2012 og konsekvenser av dette Det er ikke gjort vesentlige endringer i de økonomiske forutsetningene. Det vises imidlertid til Komunestyrets sak nr. 100/11 Briskebysaken læring og forslag til konkrete tiltak som følge av granskningen. I rammene for 2012 er det lagt inn en styrking i størrelse kr ,- med henblikk på oppfølging av eierskapsekretariat. Oppstart av arbeider i 2010/11 med EQS, LEAN og rekrutteringspolisy vil forsette og intensiveres inn i Det er løpende behov for omprioriteringer og ressurstilpasninger opp mot politiske mål, for å tilpasse komitearbeidet, ny politisk valgperiode og øvrige støtte/utredningsbehov. Investering Ny IKT-strategi skal vedtas i 2012 og prosjekter som følge av denne vil kunne bli finansiert over IKT-Prosjekter IKT-styringsgruppe. Blant aktuelle prosjekter er samhandlingsreformen, helsenett og bruk av velferdsteknologi. Videre kan det være utlysning og investering i større fagsystem. Disse må også vurderes ut fra innkjøpsregler. 10

11 22 Arealplan Mål og tiltak fra kommuneplanen Kommuneplanens visjon, barn og unges interesser, medvirkning, ivaretakelse av miljø og livskvalitet for alle og et næringsliv i vekst, er grunnlaget for arealplans tilnærming til sine oppgaver. Arealplan har ansvar for å løfte byutviklingsspørsmål fram til debatt og vise vei for utviklingen av Hamar. Arealplan vil ta konkret ansvar når det gjelder saksbehandling og prosessledelse på følgende hovedområder: Utviklings- og planleggingsoppgaver i Hamar sentrum Utvikling av Strandsonen og Hamar stasjon Ny regulering av Midtstranda næringsområde Regulering Ringgatas forlengelse Planlegging for firefelts Rv 25 Proaktiv innsats vedr. framtidige jernbaneløsninger Legge til rette for steds- og boligutvikling på Hjellum og Ingeberg Sluttføring av planprosessene i Strandsonen. Tiltak: Fortsatt bruk av interne ressurser til prosjektledelse og bred samordning med alle aktører Omstilling og endring Tiltak på kort sikt (-2012) Forbedre administrative rutiner. Tiltak: LEAN-prosess for forbedring av prosessbeskrivelser, samhandling og rutiner Håndtere prioriteringsutfordringer i avdelingen Tiltak på lang sikt (-2015) Avdelingens utviklerrolle Arealplan har fått en sterkere rolle som initiativtaker til utviklingsprosjekter. Forhandling og koordinering av private og offentlige interesser og arbeid med utbyggingsavtaler foregår i større grad enn tidligere. Arealplan vil videreutvikle dette i samarbeid med andre ressurser/avdelinger Kompetanseutvikling medarbeiderne er vår viktigste ressurs Spesielle utfordringer Oppfølging av vedtatte sentrumsstrategier finne ressurser til planlegging og utredning. Tiltak: Økt bruk av konsulentbistand eller midlertidige engasjementer Hardere prioritering av oppgaver ihht politisk vedtak 11

12 Arealplan Samfunn Omdømme/informasjon Miljø og klima Mål Arealplan skal bidra til å gi Hamar kommune et godt omdømme ved å være gode til å kommunisere på vårt saksfelt, og å være serviceorienterte og faglig dyktige innen planlegging og byutvikling. Aktiv bruk av internett, GIS og 3D verktøy videreutvikles. Arealplan vil bidra til å videreføre målene i SMAT-planen til kommunens nivå og generelt bidra til å nå kommunens klima- og miljømål. Styringsark Brukere og tjenester Mål Måleindikator (verdiskala 1-6) God kvalitet Politikertilfredshet totalt * 4,2 * 4,2 mål Antall klager som gis medhold av * 0 * 0 fylkesmannen grunnlagt i kommunens saksbehandling Antall avvik i behandlingsfrister i plansaker 0 0 * 0 slik at saksbehandlingsgebyr må frafalles (ny indikator) * Organisasjonen gjennomfører brukerundersøkelser annet hvert år. Det ble ikke gjennomført brukerundersøkelser i 2008 og Medarbeidere Mål Måleindikator (verdiskala 1-6) mål Godt Medarbeidertilfredshet totalt 4,7 * 4,7 4,8 arbeidsmiljø og tilfredse Sykefravær egenmeldt 2,3 % 1,3 % 1,3 % medarbeidere Sykefravær legemeldt 0,7 % 4,2 % 3,8 % Læring og Medarbeidertilfredshet: 4,5 * 4,6 4,6 utvikling Læring og utvikling Helhetlige og Medarbeidertilfredshet: 4,4 * 4,3 4,4 samordnende tjenester Helhetlige og samordnende tjenester God Medarbeidertilfredshet: 4,8 * 4,7 4,8 ledelse Ledelse Likestilling Antall språk- og og mangfold arbeidspraksisplasser for flyktninger i introduksjonsordningen * Organisasjonen gjennomfører medarbeiderundersøkelser annet hvert år. Det ble ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse i Økonomi Mål Måleindikator mål God økonomistyring Avvik i % av vedtatt netto driftsramme X - 0,2-1,4 >/= 0,0 12

13 Arealplan Nøkkeltall Behandling av arealplansaker (type sak) Gr Regulerings- og bebyggelsesplaner private planforslag kommunale planforslag Klagesaker sendt videre til Fylkesmannen fra formannskapet klager ikke gitt medhold av Fylkesmannen Prosjekter Prosjektbeskrivelse Mål/ hensikt Framdrift/ status Fra kommunedelplan til prosjekt i Strandsonen, inkl konsekvensutredning og koordinering av prosesser fram mot vedtak med utbyggingsavtaler. Oppfølging av KDP Stavsbergområdet, prosess fram mot reguleringsplan med utbyggingsavtaler. Formingsveileder for byutvikling langs Vangsvegen (FS-sak 169/05). Detaljegulering Hamar stadion. Reguleringsplan for Midtstranda. Kommunedelplan og stedsutvikling Hjellum. Områderegulering Ingeberg. NY: Planarbeid Ringgatas forlengelse med Utstillingsplassen. Utvikle ny bydel som rommer 30-40% av prognosert boligutvikling i 30-årsperspektiv. Fortetting ihht SMAT. Boligbygging, ca 350 boliger i fase 1 som reguleres nå i Hamar og Ringsaker i samarbeid. Samlet potensial på ca 800 boliger. Fortetting ihht. SMAT. Gi retningslinjer for byutvikling langs Vangsvegen. Utbygging av m2 kjøpesenter samt boliger, kontorer og friområde sentrumsnært i Hamar. Håp om at det skal styrke sentrum som møteplass. Sikre revidert vegsystem i området ihht til ny adkomst og legge grunnlag for videreutvikling av næringseiendommene ihht kommuneplanens arealdel. Videreutvikle Hjellum som sted og samfunn og finne nye arealer for boligbygging. Stedsutviklingsprosjekt over 3-5 år og kommunedelplan for fysisk utvikling. Videreutvikle Ingeberg med nye boligarealer ihht SMAT og kommuneplan. Framskaffe tilbud om boliger i rekke og eneboliger. Gjennomføre hovedvegstruktur ihht kommunedelplan for sørøstre bydeler og i sammenheng med planer for strandsonen. Avgjørelse tas i miljøverndepartementet vedr. adkomst og omdisponering av jernbanearealer. Behandling av detaljreguleringsplaner når utbyggere er klare for regulering. Mulig oppstart ny stasjonsbygning og skysstasjon i Mulig behov for mer ressurser i prosjektet. Forventet vedtak av reguleringsplan og utbyggingsavtale i Fremmes som egen sak i Forventet sluttbehandling 1. halvår Oppstart avventer vedtak om E6. Antar oppstart blir aktuelt i Stedsutvikling startet opp som Prosjektleder finansiert i 3-5 år fra Hedmark fylkeskommune.. Kommunedelplan utabeides hovedsakelig i Utarbeide områderegulering, først for østre del. Antagelig parallell behandling av detaljregulering. Hovedtyngden av planarbeidet gjennomføres 2012 og koordineres evt. med Utstillingsplassens regulering av sine arealer. Evaluering og revisjon av kommunedelplan for sentrum. Omformulert: Designprogram og eiendomsutvikling i Hamar sentrum. By aksen Hamar stadion Østre torg Stortorget Koigen. Mulighetsstudier for utvikling av Fuglsethtomta. Planarbeid for næringsområdene Trehørningen Olrud Nydal. Skape fornyet grunnlag for utvikling av Hamar sentrum ihht vedtatte sentrumsstrategier Skape fornyet grunnlag for utvikling av Hamar sentrum ihht. vedtatte sentrumsstrategier 2010 og tilrådinger fra prosessen Alle mann til pumpene våren Skape felles visjoner for utvikling av to kvartaler ihht kommuneplanen. Se utvikling av næringsarealer og infrastruktur i sammenheng over kommunegrensen Ihht SMAT. Nye volumstudier av alle kvartaler ferdigstilles og danner grunnlag for evalueringsprosessen som hovedsakelig gjennomføres i Forarbeid for evt. revisjon. Slås sammen med tilsvarende noe mer begrensede prosjekt fra handlingsplan 2001 og kommuneplanens ambisjon om håndbok for byens uterom. I samarbeid med grunneier. Initieres ved samtaler i Behovsvurdering og egen sak om gjennomføring av planarbeid. 13

14 Arealplan Planarbeid for områdene rundt Åkersvika i samarbeid med Stange kommune. NY: Kommunedelplan for Rv 25 fra Torshov til Ringgata. Jernbaneutredninger gjennom Hamar. Utviklingsplaner for den sentrumsnære sjøfronten, Brygga. E6 Parkering Parkeringshus Parkeringspolitikk. Stedsutvikling Briskebyen. Områderegulering Kirkeby. Økonomiplanramme Vurdere helhetlige grep om byutviklingen gjennom 2 kommuner med en lengre tidshorisont. Ihht SMAT. Oppfølging av veg og transportplanens ambisjon om å styrke hovedadkomsten til Hamar. Skape forutsigbarhet for utviklingen på strekningen. Sikre best mulige løsninger for Hamar og regionen. Langsiktige planer basert på resultat av overordnet planlegging og evt. konseptvalgsutreding for framtidig jernbane. Tiltaksplaner er TDA sitt ansvar. Sikre snarest mulig og best mulig resultat for E6. Prioritere ressurser til å følge opp planlegginga og være proaktive. Mål om bedre styring av parkeringspolitikken og finansiering av parkeringsanlegg. Mål om å styrke bokvaliteter og samhold til Briskebyen og evt. Østbyen. Sikre balansert utvikling av området for reiseliv, friluftsliv, hytter og boliger. Ihht evt. Initieres ved samtaler i 2012 i forbindelse med utarbeidelse av KDP for Hjellum. Behovsvurdering og egen sak om gjennomføring av planarbeid. Med utgangspunkt i foreliggende konsekvensutredning utarbeide overordnet plan i samarbeid med vegvesenet Sammenheng med E6-utbyggingen. Være pro-aktiv opp mot pågående utredninger i jernbaneverkets regi. Strategisk vurdering og sak med evt føringer for oppstart i 2012 eller Oppfølging av KDP veg- og transport. Prosjektleder tilsatt. Oppfølging av KDP veg- og transport. Prosjektleder tilsatt. Egen sak om gjennomføring av planarbeid. Mulig oppstart i Læring fra stedsutvikling Hjellum. Evt. oppstart i 2014 eller Endringsforhold fra Totalt Økonomiplanramme Budsjett Konsekvensjustert (teknisk justert) Endringsforhold Effektiviseringstiltak Nye rammer Endrede forutsetninger Arealplan blir tillagt ansvaret for arbeid med utbyggingsavtaler fra og med medio Videre bruker avdelingen minimum et årsverk i veiledning av byggesaker. Disse to forholdene blir det ikke kompensert for økonomisk. Fra medio 2010 har avdelingen ikke hatt merkantil støttefunksjon ut over økonomistøtte. Dette er en uholdbar situasjon, men er først og fremst et resultat av at leder har omdisponert lønnsmidler til engasjementer i planfagstillinger. Det blir antagelig endret på denne policyen i løpet av Økt bemanning på veg og transportområdet gjør det mulig å arbeide mer offensivt med dette feltet i årene framover. Endring i drift og tjenesteproduksjon fra 2011 til 2012 og konsekvenser av dette Flere store overordnede arealplanarbeider ble sluttført i Disse følges opp med detaljreguleringer ihht utbyggernes behov. Oppgaver som ikke lot seg starte i 2011 bør i stor grad igangsettes i 2012 sammen med noen nye utredningsoppgaver som har kommet til, bl.a. som følge av ny kommuneplan (se prosjektlista). Økt bemanning på veg og transportområdet skaper større kapasitet til å følge opp veg og transportplanen. Koordinering av utbyggingsavtaler er et nytt ansvarsområde for arealplan. Finansiering av nye prosjekter vil bli tatt opp som tema i forbindelse med politisk oppstart av nye arbeider. Disposisjonsfond for planarbeider bør fortsatt ha størrelse til å romme de vedtatte bestillinger. 14

15 23 Service og kommunikasjon Mål og tiltak fra kommuneplanen Hamar for barn og unge Utarbeide særskilte kommunikasjonstiltak som retter seg mot barn og unge. Hamar er medvirkning På bakgrunn av kommunens kommunikasjonspolitikk: Ha hovedansvaret for at innbyggerne har lik tilgang til informasjon og en felles virkelighetsforståelse Framstå som en tilgjengelig, forutsigbar og samhandlende kommune Utvikle de digitale kanalene for dialog med innbyggerne Gjennomføre undersøkelser for å skaffe bedre oversikt over innbyggernes tilfredshet med avdelingens ansvarsområder. Godt miljø og livskvalitet til alle Mangfold Utarbeide informasjon som er universelt utformet og tilpasset brukere med ulik språklig og kulturell bakgrunn Gode rammer for næringslivet Bidra i markedsføringen av Hamarregionen som bo-, arbeids-, lærings- og næringsregion overfor næringsliv, offentlige institusjoner og samfunnet ellers. Innlandets hovedstad Delta i profilering og synliggjøring av Hamar som senter for handels- og næringsutvikling, kultur og opplevelser, for utdanning, finansforvaltning og offentlig administrasjon. Kommuneorganisasjonen Implementere kommunikasjonspolitikken og medvirke til at kommunen driver en aktiv omdømme- og rekrutteringspolitikk. Internasjonalisering Bruke egnede kanaler til å formidle kunnskap om internasjonale spørsmål, og derigjennom gjøre kommunen mer attraktiv for innflyttere fra andre land. Spesielle utfordringer Etablere muligheten for digitalt førstevalg i kommunikasjonen med innbyggerne. Videreutvikle webløsninger Utvikle nye hensiktsmessige selvbetjeningsløsninger Omstilling og endring Tiltak på kort sikt (-2012) Ta i bruk lean som metode for å øke kvalitet og servicenivå. Oppnå bedre effekt i kommunens kommunikasjonsarbeid ved å bli mer proaktive Implementere handlingsplanen for kommunikasjonspolitikken Videreutvikle kommunens websider og ta i bruk sosiale medier på flere områder Delta i revidering av IKT-strategien Implementere nytt telefonisystem Tiltak på lang sikt (-2015) Revidere kommunikasjonspolitikken og tilhørende handlingsplan 15

16 Service og kommunikasjon Samfunn Omdømme/informasjon Mål Gjennom kommunens kommunikasjonspolitikk medvirke til at kommunen driver et aktivt omdømmearbeid. Styringsark Brukere/ tjenester Mål Måleindikator (verdiskala 1-6) mål God kvalitet Tilgjengelighet på sentralbordet 17 sek. 13 sek. 12 sek. 13 sek. Tilgjengelighet på Servicekontoret (tlf. 10 sek. 10 sek. 11 sek. 11 sek. nr 210) Brukertilfredshet tilgjengelighet på telefon * 5,3 * 5,0 God informasjon Brukertilfredshet troverdighet * 5,7 * 5,7 Plassering i Forbrukerrådets test av kommunal service Internettevaluering norge.no tilgjengelighet** Internettevaluering norge.no brukertilpasning** Brukertilfredshet i forhold til å få løst sine oppgaver i Servicekontoret Internettevaluering norge.no nyttig innhold * Gjeldsrådgivertj.: 249 SFO: maks score Teknisk sektor: 7 Prisinformasjon på nettet, godkjent 66 % 81 % 58 % 70 % 65 % 67 % 53 % 70 % * * 5,3 73 % 77 % 78 % 80 % 10. plass eller bedre * Organisasjonen gjennomfører brukerundersøkelser annet hvert år. Det ble ikke gjennomført brukerundersøkelser i 2008 og ** Måleindikator endres fra år til år Medarbeidere Mål Måleindikator (verdiskala 1-6) mål Godt Medarbeidertilfredshet 5,2 * 4,9 5,0 arbeidsmiljø og tilfredse totalt Sykefravær egenmeldt 1,1 % 0,6 % 1,3 % 0,6 % medarbeidere Sykefravær legemeldt 9,0 % 3,2 % 9,0 % 3,2 % Læring og Medarbeidertilfredshet: 5,1 * 4,7 5,0 utvikling Læring og utvikling Helhetlige og Medarbeidertilfredshet: 4,9 * 5,0 5,0 samordnende tjenester Helhetlige og samordnende tjenester God ledelse Medarbeidertilfredshet: 5,4 * 5,3 5,3 Ledelse * Organisasjonen gjennomfører medarbeiderundersøkelser annet hvert år. Det ble ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse i

17 Service og kommunikasjon Økonomi Mål Måleindikator mål God økonomistyring Avvik i % av vedtatt netto driftsramme + 2,1 0,0 + 10,7 >/=0,0 Nøkkeltall Antall besøk til Servicekontoret pr. dag i gjennomsnitt Antall inngående telefonhenvendelser til Servicekontoret pr. dag i gjennomsnitt Antall inngående tlf. i gjennomsnitt pr dag på sentralbordet Antall tapte anrop på sentralbordet 3,8 % 3,5 % 3,0 % Opplysninger til eiendomsmeglere Unike brukere, gjennomsnitt pr. måned Prosjekter Prosjektbeskrivelse Mål/ hensikt Framdrift/ status Web funksjonalitet/design og selvbetjeningsløsninger Digitalt førstevalg med hovedfokus på kvalitet og brukertilfredshet (interkommunalt) Oppstart høsten 2011, sluttføres våren 2012 Telefoniløsning Sikre bedre telefoniløsninger Oppstart høsten 2011, sluttføres våren

18 Service og kommunikasjon Økonomiplanramme Endringsforhold fra Informasjons- og kommunikasjonsarbeid stillinger Boligsosial avdeling Totalt Økonomiplanramme Budsjett Konsekvensjustert (teknisk justert) Endringsforhold Effektiviseringstiltak Nye rammer Endrede forutsetninger Videreformidling av Husbanktilskudd er overført til den boligsosiale avdelingen. Avdelingens stillingsramme er redusert med 2 stillinger. Endring i drift og tjenesteproduksjon fra 2011 til 2012 og konsekvenser av dette Ansvaret for Husbankens personrettede låne- og tilskuddsordninger er flyttet fra Service og kommunikasjon til den nye boligsosiale avdelingen fra 1. oktober Dette medfører endring i oppgaveløsning. 18

19 30 Opplæring og oppvekst Mål og tiltak fra kommuneplanen Hamar et godt sted for barn og unge er en viktig forutsetning i kommuneplanen. Opplæring og oppvekst bidrar til å nå denne visjonen gjennom å sørge for at barn og unge tilbys utdanning som utvikler deres personlighet, teoretiske og praktiske ferdigheter i tillegg til respekt og toleranse for naturen og andre medmenneskers kultur. Hamar kommune skal: Videreutvikle skolen for å oppnå bedre resultater, læringsmiljø og trivsel for alle elevene Opprettholde kapasiteten i skolefritidsordningen og leksehjelptilbudet så alle som ønsker det, er sikret plass Godt miljø og livskvalitet for alle - Økt sykkelbruk - sykle til skolen Gode tjenester og opplevelsestilbud - Videreføre arbeidet med den kulturelle skolesekken. Hamarskolen som merkevare: Kunnskap gir styrke Følge opp tiltakene i strategien Hamarskolen som merkevare Prioritere arbeidet med lese- og regneferdighetene Fortsatt fokusere på de lokale satsningsområdene fysisk aktivitet, kosthold og helse, kreativitet og samfunnsengasjement Styrke lærerkompetansen gjennom satsing på læreren og forskningsbasert endring og utvikling av skolene Gjennomføre nødvendige utbedringsarbeider ved Ingeberg, Børstad, Prestrud, Rollsløkken, Solvang og Storhamar skoler Spesielle utfordringer Et økende antall elever (135 flere elever i perioden): en ønsket utvikling med følgende konsekvenser: Behov for utvidelse av skolekapasitet Flere ressurskrevende brukere (spesialundervisning og minoritetsspråklige elever) vil kreve en omfordeling av ressursene og et utvidet tverrfaglig samarbeid Øke gjennomføringen av videregående opplæring NY GIV Rehabilitering av skoler: Prioritere ekstraordinære vedlikeholdsmidler til de viktigste utbedringstiltakene Driftsressurser til skolene: Nye elektroniske hjelpemidler (PC er, smartboards, Ipads) Generell økning av driftsutgifter Omstilling og endring Øke læringsutbyttet i Hamarskolen En helhetlig skoledag på barnetrinnet Regionalt samarbeid inkludert samarbeid om det 13-årige skoleløpet NY GIV Optimal skolestruktur planlegging av ny skole? Rehabilitering av skoler Utvikle det digitale læringsmiljøet Ressurstildeling og fordeling til skolene Svømmeopplæring i Ankerskogen Rekruttering spesielt på ledernivå Omdømmebygging Tiltak på kort sikt (-2012) Følge opp Hamarskolen som merkevare og starte rullering av strategidokumentet inkludert gjennomgang av skolestrukturen Motivasjon Mestring Mangfold gjennomføre endringer på ungdomstrinnet, bl.a. oppstart av valgfag fra skolestart 2012 Gjennomføre pilotprosjekt med I-Pad i skolen Videreføre samarbeidet med Ringsaker kommune ang. Stavsberg skole Følge opp skolenes rehabiliteringsbehov Videreutvikle leksehjelpordningen Fortsette NY GIV Ny evaluering av ressurstildeling og fordeling til skolene Tiltak på lang sikt (-2015) Fortsette rehabilitering av skoler Fortsette arbeidet med endringer på ungdomstrinnet En helhetlig skoledag for alle Nye Ankerskogen svømmehall som senter for svømmeopplæringen Rekrutteringsarbeid og kompetansebygging den gode lærer og skoleleder Arbeide for å minske frafallsprosenten i videregående opplæring NY GIV 19

20 Opplæring og oppvekst Samfunn Omdømme/informasjon Miljø og klima Mål Sørge for at avdelingens nettsider er oppdaterte og aktiv bruk av skolens informasjonsmateriell. Profilering av Hamarskolen som merkevare på ulike arenaer Aktiv bruk av lokalmedia for å markedsføre gode tiltak ute på skolene. Deltagelse i nasjonale og internasjonale prosjekter. Hver skole skal gjennomføre minst ett større undervisningstiltak om miljø og ellers følge opp kompetansemål i Læreplanen innenfor området. Alle skolene miljøsertifiseres i løpet av Skolene skal bidra til tiltak som påviker hverdagen til å bli mest mulig klimavennlig, det betyr å ha egne rutiner for gjenbruk, søppelsortering, miljøvennlige innkjøp og forbruk av energi Aktiv bruk av Naturskolens tilbud. Styringsark Brukere/ tjenester Mål God kvalitet Helhet og samordning God medvirkning God informasjon Måleindikator (verdiskala 1-5 for elev - og foreldreundersøkelsen ) Elevtilfredshet Foreldretilfredshet ,3 4, ,3 4, skriftlig eksamen 10. trinn 3,5 3,5 3,5 3,6 muntlig eksamen 10. trinn 4,3 4,4 4,3 4,4 Antall resultater underlandssnitt på nasjonale prøver 3 av 15 resultater 6 av 15 resultater 4,4 4,4 0 av 15 resultater mål ,4 4,5 0 av 15 resultater Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 39,9 40,0 Tilfredshet: Støtte og hjelp til barna under skolegang. Foreldretilfredshet: 3,6 3,7 3,7 3,8 Medvirkning 3,0 3,2 3,3 3,2 Elevtilfredshet: Foreldretilfredshet: 3,9 4,0 3,9 4,0 Informasjon til hjemmet Elevtilfredshet: Foreldretilfredshet: 2,9 4,2 3,3 4,3 3,4 4,2 3,3 4,3 20

21 Opplæring og oppvekst Medarbeidere Mål Måleindikator mål Godt Medarbeidertilfredshet totalt 4,7 * 4,8 4,9 arbeidsmiljø Sykefravær egenmeldt 0,9 % 1,0 % 0,9 % 0,9 % og tilfredse medarbeidere Sykefravær legemeldt 5,8 % 8,1 % 6,9 % 5,8 % Læring og Medarbeidertilfredshet: 4,3 * 4,5 4,5 utvikling Læring og utvikling Helhetlige og Medarbeidertilfredshet: 4,2 * 4,4 4,3 samordnende tjenester Helhetlige og samordnende tjenester God Medarbeidertilfredshet: 4,5 * 4,9 4,7 ledelse Ledelse Likestilling Antall språk- og og mangfold arbeidspraksisplasser for flyktninger i introduksjonsordningen Andel mannlige 155 av 594 = 141 = 24 % 30 % medarbeidere 26 % * Organisasjonen gjennomfører medarbeiderundersøkelser annet hvert år. Det ble ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse i Økonomi Mål Måleindikator mål God økonomistyring Avvik i % av vedtatt netto driftsramme - 0,6-0,9-0,1 >/=0,0 Nøkkeltall Gr Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (f. 202) pr. elev, i kr Bruttoutgift pr. elev i SFO, i kr Driftsutgifter til inventar og utstyr per elev i grunnskolen, i kr Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO, i % 76,0 76,1 78,0 62,5 Driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev i grunnskolen, i kr Andel elever med direkte overgang til videregående opplæring, i % 93,5 94,7 91,9 96,5 Prosentandel elever med spesialundervisning 4,3 4,7 5,4 7,5 Andel elever med særskilt norskopplæring i % 5,2 5,6 6,2 7,0 Gjennomsnitt gruppestørrelse årstrinn (antall elever) 13,4 13,4 13,4 14,0 Gjennomsnitt gruppestørrelse 5.-7.årstrinn (antall elever) 13,6 13,6 14,2 14,2 Gjennomsnitt gruppestørrelse årstrinn (antall elever) 16,5 17,0 15,4 16,0 Prosjekter Prosjektbeskrivelse Mål/ hensikt Framdrift/ status Skoleprosjekter relatert til kommunale satsingsområder. Disse prosjektene Mange gode prosjekter og kompetansetiltak på den enkelte skole. synliggjøres i hver enkelt skoles virksomhetsplan. NY GIV Øke gjennomføringen av videregående skole. Samarbeid med kommunen i regionen og fylkeskommunen. Går over i drift

22 Opplæring og oppvekst Økonomiplanramme Endringsforhold fra Reduserte lønnskostnader Svømming i Ankerskogen Leie skolesvømming Ankerskogen kvartal kompensasjon underskudd/ tilpasning Ressurskrevende barn tertial Valgfag inn på ungdomstrinnet - 1,5 t høsten Styrking fremmedspråklige (integreringsmidler) Totalt Økonomiplanramme Budsjett Konsekvensjustert (teknisk justert) Effektiviseringstiltak Endringsforhold Nye rammer Investering Stavsberg skole, interkommunal skole Investeringsrammen skal til sammen dekke Solvang ( mill.). Resterende beløp er til Ingeberg, Børstad og gymsal Rollsløkken Sum Kommentarer til investeringsbudsjettet: På grunn av generasjonsskifte i boligområdene rundt Solvang skole og nybygging i området er det et trykk på Solvang skole. Som et strakstiltak er det avsatt ca. 5 mill. kroner til paviljonger fra og med neste skoleår. Solvang skole sliter med trangboddhet generelt (grupperom, arbeidsplasser til lærere, garderobeforhold for ansatte, bibliotek ). Det bør vurderes å få frem en mulighetsanalyse for eksisterende bygg. Til Ingeberg skole og Børstad ungdomsskole er det satt av midler til rehabilitering i 2012/2013 (4 mill. i 2011). (Prosjektene er ikke endelig kostnadsberegnet.) Ingeberg skole sliter også med trangboddhet (arbeidsplasser for lærere, grupperom, administrasjonslokaler, bibliotek). Det er utarbeidet et forslag til utvidelse/rehabilitering som foreløpig ligger langt over budsjetterte midler. Rehabiliteringsoppgavene ved Børstad må sees i sammenheng med bygging av Børstad idrettspark og eventuell sambruk. Det er elevkantine og grupperom generelt og i forbindelse med internasjonale klasser spesielt som er behovet her. Det må samtidig vurderes et eventuelt utvidelsesbehov pga økt elevtall i kommunen. Dette vil evt. kreve større investeringsbeløp. Det er satt av 17 mill. kroner i 2013 til rehabilitering av gymnastikksalen ved Rollsløkken skole, jfr. manglende godkjenning ift. miljørettet helsevern. Arbeidet med å vurdere byggets tilstand er i gang. Siden beløpene som opprinnelig var lagt inn, ikke vil være tilstrekkelig ift oppgavenes omfang og dagen priser, er det lagt inn ytterligere 15. mill. kroner i 2013 og

23 Opplæring og oppvekst I forbindelse med kommunedelplanen for Stavsberg (Voll og Lund) har det vært et samarbeid mellom Hamar og Ringsaker om planlegging av ny skole på Stavsberg. Ringsaker kommune vil være skoleeier, mens Hamar kommune vil kjøpe plasser (kostnadene er basert både på investering og drift). Avsatt beløp er skjøvet fram til 2015 da framdriften er noe uklar. Rehabiliteringsbehov ved Prestrud og Storhamar er ikke innarbeidet i økonomiplanen. Endrede forutsetninger Fra foreligger det statlige føringer om valgfag for 8. trinn. Dette tilbudet skal utvides til også å gjelde 9. trinn fra 2013 og 10. trinn fra SSB s siste befolkningsframskrivning angir følgende tilvekst i antall innbyggere i skolealder: Antall per år år år SSB s framskrivning tilsier en økning på 134 barn/unge i grunnskolealder i kommende 4-årsperiode. Hvis vi lykkes i å nå målene om befolkningsvekst, vil økningen bli større. Opplæring og oppvekst opplever økning i antall elever totalt, og antall og behov i forhold til barn med spesielle behov. Dette gjelder minoritetsspråklige elever, spesielt ved Prestrud skole, Ridabu skole og Børstad ungdomsskole, men også ved andre skoler. Mottaksklasse ved Ridabu skole ble opprettet fra for å avlaste og redusere transportbehovet til mottaksklassen ved Prestrud. Videre handler det også om elever ved den spesialpedagogiske avdelingen ved Lunden skole, samt elever ved de øvrige skolene (jfr. Opplæringsloven 5.1). Vi har i tillegg registrert en økning av antall barn som får tilrettelagt hjelp i barnehage (jfr. Opplæringsloven 5.7). I denne gruppen er det også en økning i antallet minoritetsspråklige barn. Det har også blitt en økt utgift til kjøp av undervisning fra nabokommuner. Endring i drift og tjenesteproduksjon fra 2011 til 2012 og konsekvenser av dette Nettorammen for ansvarsområdet er økt med kr 7,5 mill fra 2011 til Økte utgifter som følge av sentralt lønnsoppgjør utgjør kr 4,3 mill og økte utgifter som følge av lokalt lønnsoppgjør utgjør kr Økt premie til Statens Pensjonskasse utgjør kr1 mill. Opprinnelig styrking av ramme, jfr. kommunestyrevedtak 1.kvartal 2010, var kr 2,9 mill. For 2012 er denne blitt redusert med kr 1 mill. Midler til ressurskrevende barn er styrket med kr Styrking av ramme kr 1 mill. etter 2. tertial 2011 for økte utgifter til elever med store behov for spesialundervisning og spesialpedagogiske tiltak. Arbeidet med økende antall og minoritetsspråklige elever er styrket med 1,5 mill. kroner fra integreringsfondet. Styrket ramme kr ,- til 1,5 t valgfag 8.trinn fra høsten

24 31 Barnehage Mål og tiltak fra kommuneplanen Hamar for barn og unge Oppvekstvilkårene for barn og unge er den viktigste suksessfaktoren for samfunnet. Derfor skal utvikling av tilbudet til barn og unge stå øverst på kommunens politiske dagsorden. Gode botilbud og tjenester Barnehageplass til alle som ønsker det, er et politisk mål i Hamar kommune. Behovet for barnehageplasser har endret seg over tid og etterspørselen etter plass preges i større grad av nærhet, tilgjengelighet og kvalitet på tilbudet. Kommunen skal vurdere sine muligheter og sin egen rolle som driver av barnehager og sitt forhold til de private barnehagene. Det skal utarbeides en utviklings- og strategiplan for barnehagesektoren. Spesielle utfordringer Rett til barnehageplass Alle barn som hadde barnehagerett, fikk tilbud om plass ved hovedopptaket. I etterkant har det vært stor pågang av nye søkere. I Hamar er forventningene mye større enn den lovfestede retten til barnehageplass Alle som ønsker plass i løpet av året, forventer et barnehagetilbud. Småbarnsforeldre flytter inn i kommunen og vi mottok 40 flere søknader ved hovedinntaket. Foreldre ønsker barnehageplass tidligere, tar ut kortere permisjon og ønsker plass til barnet før fylte ett år. Pr i dag kan langt fra alle søkere imøtekommes. Dette innebærer krav til kontinuerlig ledighet ved behov for plasser i ulike deler av kommunen. Ledig kapasitet gjennom året er ressurskrevende og må i større grad løses ved utbygging / utvidelse av eksisterende barnehagetilbudet. Barn med spesielle behov Antall barn som trenger ekstra hjelp og støtte, er økende. Barn med sammensatte behov starter opp i barnehagen tidligere og har lengre oppholdstid. De siste årene har innvilgede ekstraressurser utgjort ca halvparten av antall omsøkte timer. Utfordringen krever økt kompetanse, omfordeling/prioritering av ressurser og fysisk tilrettelegging. For å gi disse barna og familiene et best mulig tilbud, forutsetter det er nært og forpliktende tverrfaglig samarbeid. Minoritetsspråklige barn Et stigende antall barn i barnehagene med minoritetsspråklig bakgrunn krever fokus på organisering 24 og kompetanseheving. Fem barnehager arbeider med ulike prosjekter som bidrar med verdifull erfaringsspredning til øvrige barnehager. For og lykkes i integreringsarbeidet, må vi i større grad se på familien som en helhet og ha fokus på samordnede kommunale tjenester. Omstilling og endring Kvalitetsmeldingen med oppfølger NOU Med forskertrang og lekelyst. Opprettholde full barnehagedekning. Omdømme / forventningsavklaring. Samordning av tjenester. Tiltak på kort sikt (-2012) Videre oppfølging av kvalitetsmeldingen gjennom NOU. Avklaring i forhold til private barnehager som har signalisert nedleggelse/endret driftsform/kommunal overtakelse. Etablere beredskap ved eventuell nedleggelse av private barnehageplasser. Oppfølging av byggeprosess ny barnehage på Martodden. Kvalitetssikre tilskudd til private barnehager ved overgang til rammetilskudd. Følge opp vedtatte rutiner og innrapporteringer. Økonomisk samordning som i større grad ivaretar brukeren. Kvalitetssikre barnehagenes rutiner gjennom arbeid med EQS. Gjennomgang av utelekeplasser med fokus på vedlikehold og funksjonalitet. De siste prognosene om vekst i antallet barn i barnehagealder viser 176 nye barn i 2015 og ytterligere 147 barn i Dette nødvendiggjør etablering av ca 10 nye avdelinger frem til 2015 og ytterligere avdelinger frem til Investeringene kan beløpe seg til ca 200 mill og årlig drift på 1,5 mil pr. avdeling eller mill pr år. Tiltak på lang sikt (-2015) Kontinuerlig fokus på kvalitet, videreutvikle barnehagetilbudet. Innen 2012 skal det utarbeides en utviklings-og strategiplan for barnehagesektoren fram mot Opprette barnehageplasser som ivaretar befolkningsutvikling, endret søkermønster og endring i regler m.h.t kontantstøtte for 2-åringer.

25 Barnehage Samfunn Omdømme/informasjon Miljø og klima Mål Barnehageansatte har daglig kontakt med alle foreldre i barnehagene og er derfor viktige ambassadører for Hamar kommune. I den forbindelse vil barnehage fortsatt ha fokus på omdømmebygging. Måleindikatorene finner vi i innbyggerundersøkelsen, brukerundersøkelsen og medarbeiderundersøkelsen. Følge opp de barnehagene som ble miljøsertifisert fra 2009 til Synliggjøre i barnehagenes årsplan/virksomhetsplan arbeid med miljø i barnehagehverdagen. Styringsark Brukere/ tjenester Mål God kvalitet Helhet og samordning God medvirkning God informasjon Medarbeidere Mål Godt arbeidsmiljø og tilfredse medarbeidere Læring og utvikling Helhetlige og samordnende tjenester God ledelse Likestilling og mangfold Måleindikator (verdiskala 1-6) mål Antall barn med barnehagerett på venteliste Ingen barn Ingen barn Ingen barn med Ingen barn med ved oppstart av nytt barnehageår bhg-rett på bhg-rett på venteliste ved venteliste ved oppstart oppstart Antall søkere som får innvilget 1. eller % 86 % 86 % 90 % ønsket sitt etter hovedopptaket Brukertilfredshet totalt 4,9 5,0 Antall søkere som flyttet til Hamar innen Alle Alle Alle Alle barnehagestart og fikk barnehagestart Antall styrere/ pedagogiske ledere som har Alle Alle Alle Alle førskolelærerutdanning (eller tilsvarende utdanning iht. til lov) Andel gjennomførte 2-års kartlegging i 98 % Alle Alle barnehagene Brukertilfredshet 4,5 4,5 medvirkning Antall gjennomførte barneintervjuer av alle Alle Alle Alle Alle 5-åringer Brukertilfredshet - informasjon 4,6 4,6 Måleindikator (verdiskala 1-6) mål Medarbeidertilfredshet totalt 4,8 * 4,7 4,8 Sykefravær egenmeldt 0,9 % 1,1 % 1,0 % 0,9 % Sykefravær legemeldt 12,2 % 9,0 % 9,5 % 8,5 % Medarbeidertilfredshet: Læring og utvikling Medarbeidertilfredshet: Helhetlige og samordnende tjenester Medarbeidertilfredshet: Ledelse Antall språk- og arbeidspraksisplasser for flyktninger i introduksjonsordningen 4,4 * 4,4 4,4 4,6 * 4,6 4,6 4,9 * 4,8 4, * Organisasjonen gjennomfører medarbeiderundersøkelser annet hvert år. Det ble ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse i