RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2013 2016"

Transkript

1 RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN Innhold Innledning... 2 Mål og strategier... 3 Medvirkningsprosesser... 7 Bakgrunn og formål... 7 Organisering av rusarbeid i tjenestene i Drammen... 8 Lovgrunnlag Statlige føringer Kommunale føringer Retningslinjer for alkoholsaker Boligsosial handlingsplan Status og utfordringer Om rusmiddelbruk i Norge og i Drammen Dokumentert kunnskap BrukerPlan Innspill fra intervjuer og medvirkningsprosesser Utfordringer Nye rusmidler Dopingmisbruk Ettervern Samarbeid - mellom offentlige virksomheter og mellom offentlige og humanitære/frivillige organisasjoner Ansattes rusfaglige kompetanse Mangel på dokumentert kunnskap om situasjonen i Drammen Tiltak og økonomiske konsekvenser

2 Innledning Planverket i Drammen kommune er hierarkisk oppbygd, med Bystrategi/Kommuneplan, strategiske temaplaner, økonomiplaner og virksomhetsplaner. Det skal være sammenheng og samsvar mellom de ulike nivåene i planverket. Rusmiddelpolitisk handlingsplan er en strategisk temaplan som angir retningsvalg og viktige strategier for kommunens rusarbeid, og den er forankret i arbeidet med Bystrategien (Kommuneplanen) som vedtas av Bystyret i mars Økonomiplanen er den overordnede operative delen av kommunens planhierarki. Det er gjennom økonomiplanen (som har et fireårs perspektiv) og gjennom årsbudsjettet at den rusmiddelpolitiske handlingsplanen skal realiseres. Denne rusmiddelpolitiske handlingsplanen har tatt utgangpunkt i Stortingsmelding 30 ( ) Se meg! en helhetlig rusmiddelpolitikk og kommunens kunnskap om de utfordringer innbyggere i Drammen har, sett i et rusmiddelperspektiv. Drammen kommune driver på mange områder et kvalitativt godt rusarbeid, hvor særlig forebyggende arbeid med ungdom og lavterskeltilbudet til rusavhengige med store omsorgsbehov er vurdert og dokumentert som godt. Eksempler på dette er målrettet arbeid med rusavhengige gravide, oppsøkende ungdomsarbeid og gode helsetjenester for langvarige rusavhengige. Kommunens rustjeneste får meget gode tilbakemeldinger fra brukere og pårørende som særlig trekker frem ansattes holdninger og deres kunnskap. Handlingsplanen tar derfor utgangspunkt i kommunens utfordringsområder på rusfeltet. Disse handler i stor grad om tjenester til rusavhengige som er eller ønsker å komme i et rehabiliteringsløp. De viktigste grepene i handlingsplanen er: forslag om å etablere virksomheten Senter for rusarbeid som et ressurs- og kompetansesenter videreutvikling av kommunens samarbeid med frivillige, humanitære organisasjoner videreutvikling av tjenestetilbudet til rusavhengige i rehabilitering, med særlig vekt på økonomikontroll og nettverksbygging øke kunnskap om rusfeltet i Drammen ved systematisk kartlegging og dokumentasjon Bystyret i Drammen vedtok i mai 2012 ny Boligsosial handlingsplan. Denne strategiske temaplanen har som hovedmål at alle skal bo trygt og godt. Flere skal eie sin egen bolig, færre skal være bostedsløse og det er et felles utgangspunkt at alle kan bo. Bolig og det å klare å bo er blant de største utfordringene for rusavhengige. De mål, strategier og tiltak som er vedtatt i den boligsosiale handlingsplanen må derfor sees i sammenheng med denne rusmiddelpolitiske 2

3 handlingsplanen. Denne rusmiddelpolitiske handlingsplanen vil derfor ikke omhandle boligsosial problematikk. Retningslinjer for alkoholsaker ( ), ble vedtatt av Bystyret i april Det legges opp til at disse skal integreres i rusmiddelpolitisk handlingsplan ved rullering i 2016 dersom dette lar seg gjennomføre av hensyn til alkohollovens krav knyttet til bevillingsfornyelse. Denne rusmiddelpolitiske handlingsplanen vil derfor i begrenset grad vurdere mål eller tiltak knyttet til skjenking og salg av alkohol. Handlingsplanen er bygget opp med en struktur hvor det først gis en beskrivelse av kommunale og nasjonale føringer for arbeidet på rusfeltet. I kapittel 7 beskrives status og utfordringer for rusarbeidet i Drammen. Denne beskrivelsen er basert på innspill i brede medvirkningsprosesser. Avslutningsvis, i kapittel 8, gis det en utdyping av forslaget til de 14 tiltak knyttet til hver av de tre strategiene som fremkommer i tabellene som er oppsummert i slutten av dette kapitelet, inkludert økonomiske konsekvenser av forslagene. Mål og strategier Planens visjon er: Trygge innbyggere Trygge innbyggere i et rusmiddelpolitisk perspektiv betyr trygghet både for rusmisbrukere, deres nære og samfunnet for øvrig. Perspektivet er bredt. Det handler om ulike dimensjoner, fra trygghet for barn, unge og andre som lever i familier med rusmisbruk til trygghet for alvorlig syke rusmisbrukere etter et langt misbruk. Det handler om trygghet i et helse- og et sikkerhetsperspektiv både for enkeltindivider og for samfunnet. Kommunens rolle handler om godt forebyggende arbeid, gode rehabiliterings- og behandlingstjenester og omsorg for de som har behov for det. For å nå denne visjonen arbeides det etter tre strategier: 1. Alle er verdifulle 2. Rett tjeneste til rett tid 3. Kompetente ansatte Innbyggere i Drammen har selv ansvar for eget liv. Den første strategien handler om felles holdninger og et felles verdisyn basert på å møte alle mennesker med respekt og åpenhet, uansett de valg de har gjort og gjør. Sammenheng og sømløshet i tjenestene vil bidra til at innbyggere som har behov for det, opplever å få rett hjelp til rett tid. 1 Alkoholloven 1-6 fastsetter en begrensning på kommunale bevillinger til salg og skjenking av alkoholholdig drikk, idet bevilling kan gis for perioder på inntil fire år, med opphør senest 30. juni etter at nytt kommunestyre tiltrer. 3

4 Mennesker med rusrelaterte problemer trenger ulik type hjelp, på linje med kommunens øvrige innbyggere. Rusarbeid er derfor del av tjenestetilbudet i mange ulike virksomheter, også mange virksomheter hvor de ansatte har mangelfull kompetanse innen rusfeltet. Den tredje strategien handler derfor om å spre spisskompetansen i kommunens rustjeneste. I tabellene under foreslås mål og tiltak knyttet til de tre strategiene. I det siste kapittelet i planen er tabellen utvidet ved at tiltakene er ansvarsplassert og økonomiske konsekvenser er vurdert. Gjennomføringen av handlingsplanen skal evalueres i siste halvår av planperioden og denne evalueringen vil danne grunnlaget for revisjon av planen. Strategi 1: Alle er verdifulle Mål Tiltak 1.1 Rusrelatert problematikk er regelmessig tema i møter med etisk refleksjon Virksomheter som arbeider med rusrelatert problematikk bruker de etablerte arenaer med etisk refleksjon for å diskutere de holdningsmessige utfordringene knytte til arbeid med rusavhengige 1.2 Samarbeidet mellom kommunen og humanitære og frivillige organisasjoner skal være målrettet og tydelig i forhold til rusfeltet Tiltak som konkretiserer samarbeidet fastsettes etter at Bystyret har behandlet sak om kommunens frivillighetspolitikk (I møte den opprettet Bystyret et ad-hoc utvalg som har som mandat å utforme kommunens frivillighetspolitikk. Det er forventet at utvalget vil levere sin innstilling våren 2014.) Humanitære og frivillige organisasjoner som samarbeider med kommunen om rusarbeid tilbys kompetansestyrking og veiledning via kompetansesenteret (ref 3.2) 1.3 Tjenester til rusavhengige skal bidra til oppfyllelse av den enkeltes potensial Personens håp og egne ressurser skal hele tiden aktivt identifiseres og støttes Ansatte har et helhetlig perspektiv på problemer og løsninger (person, gruppe, strukturelle forhold) Personens egne erfaringer med hva som kan være til hjelp skal etterspørres og vektlegges i oppfølgingen 4

5 1.3.4 Oppfølgingsarbeidet skal ha som mål å bedre brukerens opplevde livskvalitet Oppfølgingsarbeidet skal vektlegge omgivelsesfaktorer som aktiviteter, arbeid, bolig, sosiale nettverk og økonomi Strategi 2: Rett tjeneste til rett tid Mål Tiltak 2.1 Økt bruk av selvhjelpsgrupper Ansatte i Drammen kommune skal orientere om og hjelpe brukerne å komme i kontakt med selvhjelpsgrupper dersom brukere ønsker det Kommunen skal, i samarbeid med humanitære og frivillige organisasjoner, spre informasjon om å bidra til videreutvikling av selvhjelpsgrupper for rusavhengige 2.2 Kommunen har dokumentert kunnskap om rusmiddelmisbruk i kommunen Brukerplan tas i bruk som kartleggingsverktøy. Alle ansatte som har brukere med rusproblemer deltar i kartleggingen. Det er også et mål at andre samarbeidspartnere, som for eksempel fastleger, deltar i kartleggingen for å få best mulig datagrunnlag Hurtigkartlegging (HKH) brukes som metode for målrettet kartlegging av utvalgte områder, etter behov 2.3 Styrket forpliktende samarbeid i ansvarsgrupper 2.4 Styrket ettervern av rusavhengige for å redusere risikoen for at brukere havner i en glippsone etter et rehabiliteringsløp 2.5 Samarbeid mellom tjenester skal gi sømløse overganger for risikoutsatt ungdom Tverrfaglige ansvarsgrupper gjøres beslutningsdyktige ved gjennomgående bruk av delegert myndighet Etablering av arbeidsmuligheter / aktivitetsmuligheter for rusavhengige (også de som er i aktiv rus) Samarbeid mellom de ansvarlige virksomhetene og humanitære/ frivillige organisasjoner vurderes særskilt Etablere gode systemer som sikrer overgangene (fra barn til voksen) 5

6 2.6 Lett tilgjengelighet til tverrfaglig råd- og veiledning til alle unge Det etableres et nytt lavterskeltilbud for ungdom fra årsskiftet I Uteteamets lokaler etableres det et rådgivingskontor for ungdom. Det skal være et tverrfaglig miljø, hvor blant annet helsestasjon, barnevernet, NAV og Fylkeskommunens oppfølgingstjeneste vil være tilgjengelig. Intensjonene med etableringen er å skape en enkel innfallsport for ungdom mellom 13 og 23 år for å få råd og veiledning. Det vil være lang åpningstid og ingen ventetid. 2.7 Rusavhengige skal få rask og forutsigbar hjelp til å styre og planlegge egen økonomi 2.8 Kommunen har fått økt kunnskap om ungdoms bruk av narkotika og alkohol Styrke tilbud om økonomirådgiving og forvaltning til rusavhengige Deltakelse EU prosjektet: Setting the scene Prosjektet har fokus på faktorer og forståelser knyttet til alkohol og narkotikabruk blant unge i gruppen mellom 13 og 19 år. I prosjektet vil det bli gjennomført en ungdomsundersøkelse i alle 10 klasser. Det vil bli gjennomført komparativt studie av resultatet innen EU området. Strategi 3 : Kompetente ansatte Mål Tiltak 3.1 Kompetansestyrking og økt spredning av kommunens spisskompetanse innen rusarbeidet Senter for rusforebygging etableres som et kompetansesenter for andre virksomheter i kommunen Spredning av veiledningsmateriell Etablering av regelmessige fagsamlinger tverretatlig og tverrfaglig, for erfaringsdeling når det gjelder nye utfordringer og løsning av disse 6

7 3.1.4 Arrangere kurs i tegn og symptomer for ansatte i offentlige virksomheter Det arrangerer kurs om alkoholloven for alle ansatte i salgs- og skjenkesteder 3.2 Ivaretakelse av kommunens oppgaver i forhold til alkohollovens krav Iverksetting av kommunens retningslinjer for alkoholsaker (Retningslinjene inneholder bestemmelser om alkoholfrie soner og arrangement, og om vakthold og kontroll) Medvirkningsprosesser Det er gjennomført omfattende medvirkningsprosesser i arbeidet med planen: Drøftinger i alle gjennomførte møter i Brukerrådet på Senter for rusforebygging i hele planperioden Det er gjennomført to runder med kreative verksteder. Det første ble gjennomført i februar ved oppstart av planarbeidet, og det andre ble gjennomført i oktober i avslutningsfasen av arbeidet. Det har vært en bred deltagelse i disse verkstedene hvor 70 personer har vært med. Dette har vært brukere og pårørende, representanter fra humanitære og frivillige organisasjoner, Politiet, Securitas, behandlingsinstitusjoner og alle de kommunale virksomheter som er involvert i kommunens rusarbeid (forebyggende arbeid, rehabiliterings- og behandlingstilbud og omsorgstilbud) Egne drøftinger med kommunens barnevernstjeneste og helsestasjonene i kommunen Planutkast er sendt alle medvirkende og det har kommet inn konkrete innspill fra Borgestadklinikken, Kirkens Bymisjon, Vestre Viken helseforetak og fra Høgskolen i Buskerud Alle innspill er vurdert og i stor grad tatt hensyn til i planforslaget. Alle innspill er vedlagt planen i ett dokument. Bakgrunn og formål Bystyrekomiteen for helse- og sosialsaker gav sin tilslutning til at det skulle utarbeides en rusmiddelpolitisk handlingsplan (møte 7. februar 2012). Arbeidet er gjennomført i samarbeid med Kompetansesenter rus region sør, Borgestadklinikken. Bystyrekomiteen har oppnevnt Markus Weierud (H) som saksordfører for arbeidet. Hovedintensjonen med å gjennomføre tiltakene som foreslås i rusmiddelpolitisk handlingsplan er å fremme en god folkehelse som innebærer livskvalitet for innbyggerne, og minskede sosiale og økonomiske kostnader for samfunnet. Alkohol- og ruspolitikk handler om å skape et bedre liv for mennesker. Rusmiddelproblem er sammensatte og gir utfordring 7

8 med konsekvenser for individ og samfunn. Rusmidler omfatter både tobakksvarer, alkohol, doping, medikament og narkotika. Handlingsplanen skal gi grunnlag for beslutning om strategiske mål for kommunens forebyggende rusarbeid og for kommunens tjenestetilbud til rusavhengige. I planen foreslås tiltak for å nå disse målene, og tiltak for å redusere individuelle og samfunnsmessige rusrelaterte belastninger. Forslag til mål og tiltak er basert på statistikk og ellers kunnskap om kommunens utfordringer på rusfeltet. Denne kunnskapen er innhentet ved kartlegginger samt i drøftinger med brukere, pårørende og samarbeidspartnere. Organisering av rusarbeid i tjenestene i Drammen Det direkte, lovpålagte arbeidet knyttet til rusarbeid i Drammen er knyttet til mange virksomheter. Senter for rusforebygging er den mest sentrale aktøren og har rusavhengige og de som er risikoutsatte, som sin primære målgruppe. Senteret har tre avdelinger. Forebyggende Uteteam er en oppsøkende tjeneste som arbeider ute blant ungdom. De henvender seg direkte til ungdom og er lett tilgjengelig dag, kveld og helg. Ruskonsulenter arbeider med rehabilitering av rusavhengige og risikoutsatte gjennom veiledningssamtaler og oppfølging før under og etter behandling. Avdelingen henviser til spesialisthelsetjenesten ved behov for avrusings- og behandlingstilbud. Avdelingen jobber innenfor to områder: 1) Boliger og oppfølgingstiltak i bolig for rusavhengige og 2) Rusakutt som arbeider med aktive og tidligere rusmiddelavhengige. Tjenesten har primært et helsefokus og har ansatt lege, psykolog, sykepleiere og en ruskonsulent. Skissen under viser flere sentrale kommunale virksomhetene som yter lovpålagte tjenester i kommunens rusarbeid og hvilke lovverk som er direkte knyttet til dette arbeidet og disse virksomhetene. Skoler og barnehager er viktige aktører i det forebyggende arbeidet, og handlingsplanen omhandler også dette arbeidet. 8

9 9

10 Lovgrunnlag Lovverket gir ulike etater og profesjoner ansvar blant annet for å forebygge, behandle og tilrettelegge arbeidet med rusmiddelavhengige, og med dette fokuset ivareta alle innbyggerne i kommunen. Lovverket skal synliggjøre og tydeliggjøre for tjenestetilbydere hvilke plikter de har og for tjenestemottakere hvilke rettigheter de har. De mest sentrale lovene er: Lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven) LOV Lovens formål er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Helse- og omsorgstjenesteloven. Lov nr. 30: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester som gir ansvar for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester til personer med rusmiddelproblem.tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige dekkes også av denne loven og da gjelder det også gravide rusmiddelavhengige. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (2009). Loven har som formål å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Lov om barneverntjenester (1992). Formålet med denne loven er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid og å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. I dette perspektivet vil blant annet foreldres rusmisbruk være et viktig fokus, men også barns vedvarende bruk av rusmidler som er nevnt spesielt med en egen paragraf som gir grunnlag for tilbakehold i institusjon uten samtykke. Samhandlingsreformen. Helse- og omsorgstjenester til personer med rusproblemer skal være tilgjengelige, kontinuerlige og tilpasset den enkeltes individuelle behov i tråd med gjeldende regelverk og faglige retningslinjer. Tjenestene skal integreres i det ordinære tjenesteapparatet og ikke som særomsorg. Tjenestene skal, så langt som mulig, utformes med utgangspunkt i den enkeltes ønsker og individuelle behov, uavhengig av sosial status, personlig økonomi, bosted eller boform. 10

11 Statlige føringer Stortingsmelding 30: ble godkjent i Statsråd den 22. juni I meldingen legger regjeringen frem sine mål og tiltak for en helhetlig rusmiddelpolitikk. Les mer om stortingsmeldingen Se meg! Stortingsmeldingen skisserer en særlig innsats på områdene: Forebygging og tidlig innsats Samhandling tjenester som jobber sammen Økt kompetanse og bedre kvalitet Hjelp til tungt avhengige redusere overdosedødsfall Innsats for pårørende og mot passiv drikking I forslag til statsbudsjett 2013 foreslår regjeringen å følge opp meldingen med en øremerket styrking av rusarbeidet. Kommunale føringer Retningslinjer for alkoholsaker Bystyret vedtok nye retningslinjer for alkoholsaker i møte 24. april 2012, som innebar at tidsrammene for alkoholomsetning ble opprettholdt. Det vil si at det kan omsettes alkohol i samsvar med alkohollovens maksimaltider i salgssteder og i cirka 20 skjenkesteder. Det er ikke fastsatt tak på antall salgs- og skjenkebevillinger. Boligsosial handlingsplan Bystyret vedtok ny boligsosial handlingsplan 22. mai Den boligsosiale handlingsplanen har innbyggere som er vanskeligstilt på boligmarkedet som målgruppe. Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer som ikke har mulighet til å skaffe seg og / eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egen hånd. Rusmisbrukere er ofte i denne målgruppen. Mål, strategier og tiltak knyttet til boligproblematikk for rusavhengige er del av boligsosial handlingsplan og derfor ikke del av denne handlingsplanen. 2 Se meg!- en helhetlig rusmiddelpolitikk 11

12 Status og utfordringer Det foreligger relativt sett mye dokumentasjon om alkohol og narkotikaforbruk på statlig nivå, blant annet via data fra Folkehelseinstituttet og fra SIRUS 3. Kommunens rustjeneste har dokumentasjon om rusmiddelmisbruk i kommunen hvor misbruk er definert som bruk av rusmidler som er til skade for personenes funksjonsnivå og relasjoner til andre. Det er gjennomført en lokal kartlegging ved bruk av intervju, våren 2012, som gir spesifikk informasjon om situasjonen i Drammen. Det er denne lokale kartleggingen, sammen med innspill fra ulike medvirkningsarenaer 4 og nasjonal statistikk som gir bakgrunn til det utfordringsbildet som skisseres i dette kapittelet. Rapport etter kartleggingen og de øvrige innspillene er oppsummert i vedlegget Kartlegging av rusfeltet i Drammen. Om rusmiddelbruk i Norge og i Drammen Dokumentert kunnskap Alkoholforbruket i landet har vært økende i perioden etter krigen og etter en periode på tallet hvor det gikk noe ned, har det igjen vært stigende spesielt når det gjelder vinforbruket. Spesielt bekymringsfull er økningen i alkoholforbruket hos middelaldrende / eldre kvinner. Tall fra SIRUS 5 anslår at det kan være mellom og stordrikkere i landet. Det er en tendens at unge jenter drikker mer. Det er stort sett en lavere andel som har brukt ulike narkotiske stoffer i Norge sammenlignet med de fleste andre europeiske land (EMCDDA årsrapporter). Data fra befolkningsundersøkelser viser at Norge ligger relativt lavt når det gjelder bruk av cannabis, kokain, heroin og ecstasy, både målt etter bruk noen gang (livstidsprevalens) og bruk i løpet av siste år. Når det gjelder amfetaminer er det imidlertid en noe større andel som har erfaring med disse stoffene i Norge enn i mange andre land6. Norge har flere overdosedødsfall enn andre land og en utstrakt sprøytekultur. I Drammen er det stabilt nivå på antall brukere som får veiledning av ruskonsulentene med ca. 400 personer til enhver tid. Av disse er ca 70 personer (18 %) ungdom mellom 18 og 24 år. Tjenesten Rusakutt og ruskonsulentene har årlig oppfølging og veiledning av 700 til 800 brukere. Forebyggende uteteam i Senter for rusforebygging har loggført mellom 7000 og 3 Statens institutt for rusmiddelforskning 4 Se omtale av medvirkningsprosesser på side 3 i planen 5 Statens institutt for rusmiddelforskning 6 Kilde: SIRUS-Rapport nr. 3/

13 8000 treff/ samtaler med ungdom hvert år. Alkohol er hovedrusmiddelet og ca. 32 % av brukerne i Senter for rusforebygging har primært alkoholmisbruk. Cannabis (19 %), amfetamin (22 %) og opiater, som for eksempel heroin, (17%) er de andre registrerte største rusmiddelgruppene i senteret. Det er stabilt nivå med ca. 180 nye årlige henvendelser hvor behovet for hjelp primært er knyttet til rusproblematikk. I denne gruppen er det en svak nedgang i antall unge. I Drammen er det stor økning på antall innleggelser og utskrivinger i spesialisthelsetjenesten det siste året. Antallet innskrivinger var stabilt på ca. 40 i året og økte til 95 innleggelser i Antallet utskrivinger var stabilt på ca. 20 i året og økte 77 utskrivinger i Seilmakerstua er en kommunal institusjon med 8 korttidsplasser for rusavhengige hvor alle plasser til enhver tid er i bruk. På landsbasis har det vært en jevn økning i antall innleggelser de siste årene, fra i 2008 til i Antallet LAR klienter i Drammen har vært stabilt de siste årene med 100 brukere. Det er ingen ventelister til LAR behandling i Drammen. På landsbasis er det en økning i antall personer med LAR behandling med ca 4900 i 2008 og ca 6600 i Hjemmetjenesten i kommunen har om lag 600 pasienter og i underkant av 40 av disse har rusproblemer. Alkohol er det dominerende rusmiddelet hos disse pasientene Totalt har om lag 100 rusavhengige vedtak om oppfølging i bolig. Det har vært en dobling i antallet rusavhengige som har fått oppfølging i bolig. Det var 50 som fikk oppfølging i bolig i 2008 og i 2011 var antallet steget til 100. Folkehelseinstituttet (2011) har gjort anslag på at mellom og barn lever sammen med foreldre med et risikofylt alkoholkonsum. Mange av disse barna vil være utsatt for passiv drikking. Barnevernet i Drammen har ikke statistikk som viser utvikling når det gjelder bekymringsmeldinger og barnevernssaker der rus er medvirkende årsak. En egen kartlegging i barnevernet i mars-mai 2012 viser at 37 av 352 henvendelser omhandler foreldres eller barnets rusmisbruk. Årlig følges 4-6 rusavhengige gravide kvinner opp gjennom GRO-teamet (Oppfølging av gravide med rusproblemer) og TIGRIS (Tidlig Intervensjon i forhold til Rusmiddelbruk rundt Graviditet og I Småbarnsperioden). 13

14 BrukerPlan 7 BrukerPlan er et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfang og karakteren av rusmiddelmisbruk i kommunen. Ved hjelp av Brukerplan ble det i 2011/2012 gjennomført en kartlegging av 49 kommuner. Det g en kartlegging ved bruk av Brukerplan 8 i Drammen i januar Resultatene for Drammen vil foreligge i februar og vil gi bedre datagrunnlag om rusfeltet i Drammen. I den nasjonale kartleggingen i 49 kommuner ble 4408 brukere kartlagt, noe som tilsvarer ca brukere på landsbasis. Omtrent halvparten av de kartlagte brukerne hadde et samtidig rusmisbruk og en psykisk lidelse av en alvorlighet som går ut over den daglige fungering. Det er registrert om lag 200 personer i Drammen som har utfordringer relatert til både rus og psykiatri (ROP klienter). Dette er omtrent halvparten av de registrerte brukerne i Senter for rusforebygging (SFR). SFR og Omsorgstiltakene har formelt samarbeid om 12 % av disse. Kartleggingen viser: Tre grupper kommuner skiller seg ut med store utfordringer i forhold til rusarbeid: 1. Tradisjonelle industrikommuner (særlig ensidig industri - industri tilbakegang) har utfordringer med alle typer misbruk 2. Mindre kommuner med nedgang i folketallet flere eldre og mer dominert av alkohol 3. Omlandskommuner til bysentra med stort press på boligmarkedet, med stor vekst i folketallet - flere unge mindre av de alvorligste misbruksproblemene Det er flest antall kartlagte i forhold til folketall, i de minste kommunene. Dersom rusproblematikk er et storbyproblem, må det dermed være et problem som ikke er kjent av de kommunale tjenestene. 8,5 % av brukerne har omsorg for barn og 18 % har samvær med barn 7 BrukerPlan er et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfang og karakteren av rusmiddelmisbruk i kommunen. BrukerPlan er utviklet av Helse Fonna, IRIS og KORFOR (Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest) og er godkjent av Datatilsynet for kvalitetssikring, utvikling og planlegging av tjenester. 8 Brukerplan er et verktøy som brukes til kartlegging, kvalitetssikring, utvikling og planlegging av tjenester. Kartleggingen blir gjort av ansatte og de kartlagte er innbyggere i kommunen som mottar tjenester og som blir vurdert til å ha et rusmiddelmisbruk. Helse Stavanger har fått konsesjon til å samle inn og analysere dataene. Kommunen får så tilgang til resultatene og analysen. 14

15 Innspill fra intervjuer og medvirkningsprosesser Det er få observerte tilfeller av alkohol- og rusmiddelbruk i skoletiden. Alle skoler har rutiner ved elevers og foreldres rusmiddelbruk. Skoler har i noen grad registrert bruk av anabole steroider og spillavhengighet Høsten 2010 ble det gjennomført en kartlegging av ungdommers holdninger og bruk av cannabis i Drammen. Kartleggingen viste at det generelt sett er mangelfull kunnskap og stor usikkerhet både blant unge og voksne når det gjelder cannabis og konsekvenser av bruk. Samfunns- og medieskapte myter fører til at mange ungdom tror det er normalt å røyke cannabis. Dette har ofte ingen sammenheng med om de selv kjenner noen som bruker rusmiddelet. Kartleggingen viser at 5,7 % av de spurte 3. klassingene ved videregående skoler i Drammensdistriktet har brukt cannabis i løpet av de tre siste månedene. Les mer om kartleggingen her. Politiet har robuste ordninger (rutiner) når barn er involvert og arbeider tett med Tidlig forebygger ved Barnevernsvakta og Barnevernsvakta (med barn og unge opp til 18 år), og med SFR konsulent 9 ved politiet (når de unge er over 18 år). Gjennom TFG (Tverrfaglig gruppe) blir barn og risikoungdom (opp til 18 år) diskutert og ivaretatt. Politiet har god kompetanse på Vold i nære relasjoner. Politiet peker på utfordringen med at syntetiske stoffer som ikke står på narkotikalista har hatt en stor økning de to siste åra og det er ukentlig beslag med et stort brukermiljø. Området rundt/ved Bragernes torg har 85 % av alle skjenkebevilgninger i Drammen og det er her de fleste rus- og voldssituasjonene oppstår. De fleste episoder skjer i tiden kl , spesielt natt til lørdag og natt til søndag og personer i alderen år er mest aktive. Det har vært gjennomført 3 kreative verksteder hvor brukere, pårørende, representanter fra frivillige og humanitære organisasjoner og ansatte og ledere i kommunen og samarbeidende virksomheter har deltatt. Deltagerne i verkstedene tegnet dette bildet av styrker og svakheter ved kommunens rusarbeid: Styrker Kirkens bymisjon sitt lavterskeltilbud for eksempel Møteplassen Institusjonsplassene for rusavhengige og psykisk syke i Seilmakerstua Tillitsperson i Politiet og samarbeidet mellom kommunens tjenester og politiet Aktivitetstilbudet til rusavhengige Selvhjelpsgruppene Gode holdninger i senter for rusforebygging de ansatte ser brukernes ressurser Uteteamet i Senter for rusforebygging 9 Tillitsperson Stilling opprettet ved Senter for rusforebygging 15

16 Svakheter Lavterskel helsetilbud Bruk av individuell plan (IP) Godt tilbud til ungdom i SFR Gode tverrfaglige samarbeidsarenaer (Henvisningsutvalget, SOS teamet, TFG, TIGRIS) Mange virksomheter gir ansatte delegert myndighet slik at ansvarsgrupper blir operative Bolig (til de som er i aktiv rus, lite fleksibilitet, for lite oppfølging) Økonomisk veiledning/rådgiving (Rask tilgang på forvaltning -knyttet opp mot bolig også tvungen) mange rusavhengige har store gjeldsproblemer For lite dialogkompetanse hos ansatte (barnehager, skoler, helsestasjon, NAV, barnevern, helse etc.) kompetanse som gjør atsamtaler ikke er dømmende, ansatte som tør å utfordre, som er trygge, som lytter og respekterer Ansatte som ikke er gode nok på å møte aktive rusmisbrukere Overgangene for dårlig på vekslingene slutte med stol leken Forebyggende arbeid man vet hvem som blir rusavhengig Man gir brukerne for lite ansvar Lang ventetid for eksempel for å få avgiftingsplass Innspill til planen: Ettervernet må styrkes Tilbud om økonomisk veiledning, forvaltning og gjeldsrådgiving til rusavhengige må styrkes Det bør etableres et Ungdommens hus Samarbeidet med humanitære og frivillige organisasjoner bør styrkes Finansiering av tilbudet organisasjonene gir til rusavhengige må styrkes og gjøres mer forutsigbart Kompetansestyrking og holdningsarbeid hos ansatte (tegn og symptomer, dialogkompetanse..) Styrking av forebyggende arbeid i helsestasjoner, barnehager og skoler, tørre å agere tidlig, ha virkemidler som gjør dette mulig, kompetente foreldre Gi rusavhengige innpass i ordinære tilbud Uteteamet: mindre kompis - flere grenser Opprettholde og styrke kompetansesenteret SFR Tydeligere holdninger i hjelpeapparatet mer guts Ungdomsklubber tilbud til uorganisert ungdom Kompetanseheving i hjemmetjenesten følge opp rusavhengige i hjemmet Bruk av refleksjonsgrupper i enkeltsaker Bruke Seilmakerstua til stabilisering Varige boliger til rusavhengige (med oppfølging) 16

17 Utfordringer Basert på den kunnskap som er dokumentert i Drammen og de erfaringer som er formidlet i medvirkningsprosessene kan våre utfordringer oppsummeres i fem hovedområder: 1. Nye rusmidler 2. Dopingmisbruk 3. Ettervern 4. Samarbeid - mellom offentlige virksomheter og mellom offentlige og humanitære/frivillige organisasjoner 5. Ansattes rusfaglige kompetanse 6. Mangel på dokumentert kunnskap om situasjonen i Drammen Nye rusmidler Politiet i Drammen sier at syntetiske stoffer som ikke står på narkotikalista har hatt en stor økning de to siste åra. Det gjøres ukentlig beslag fra et stort brukermiljø. De kommunale tjenestene opplever den samme økningen og er bekymret på grunn av at det er lett tilgang til disse stoffene via kjøp på internett. Disse stoffene er ukjente både for brukere og ansatte når det gjelder kortsiktig og langsiktig virkning. Folkehelseinstituttet viser også til en urovekkende utvikling i omsetning av nye rusmidler, legal highs som er i økning både i Europa og i Norge. Dette er benevningen på nye syntetiske stoffer som omsettes via internett og de fleste av disse står ikke på narkotikalisten. Jevnlig kompetansestyrking og erfaringsdeling er tiltak for å møte denne utfordringen. Forslaget om å gjøre Senter for rusforebygging til et kompetansesenter vil gi en motor i dette arbeidet, hvor tverretatlig samarbeid er viktig. Dopingmisbruk Doping og dopingmidler er gjennom St. melding 30 Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk (2012) for første gang blitt et satsningsområde innen rusfeltet. Bruken av dopingmidler er tradisjonelt forbundet med toppidrett, men vi kan nå se en mer utbredt bruk enn tidligere. Meldingen peker her på flere miljøer 10, mens våre informanter fremhever den generelle kroppsfikseringen i dagens samfunn som hovedgrunnen til den økte dopingbruken. Per i dag er ikke bruk og besittelse av dopingmidler rammet av lovgivningen og kan derfor benyttes av alle utenfor organisert idrett. Dette er noe Politihuset i Drammen synes er vanskelig. Selv med flere beslag, klarer de ikke å prioritere dette arbeidet. Tilgjengeligheten 10 Kroppsbygger- og fitnessmiljøer, såkalte torpedoer, i motemiljøer og i enkelte ungdomsmiljø. 17

18 på AAS (anabole androgene steroider) opplyses å være stor. Enten gjennom bestilling på nett, kjøp og salg på treningssentre, eller hos lokale narkotikaselgere. Ettervern Behandling av rusmiddelavhengighet er et løp som omfatter fokus på både avhengighetsproblematikken og på forhold med og rundt den rusmiddelavhengige. Det betyr f.eks. at økonomi, bolig og nettverk er tema, men råd, veiledning og støttesamtaler i etterkant av rusbehandlingen kan også være nødvendig. En betegnelse på disse temaene er ofte ettervern, men kan ofte ses som en del av et individuelt behandlingsløp. Et av innspillene fra kreativt verksted er at det må jobbes med gode rutiner og struktur for dette ettervernet. Samarbeid - mellom offentlige virksomheter og mellom offentlige og humanitære/frivillige organisasjoner Det er for dårlig samarbeid mellom virksomhetene i kommunen og mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. Samarbeidet mellom de kommunale virksomhetene og fastlegene når det gjelder brukere/pasienter med rusrelaterte problemer er også en utfordring. Ulike fagsystemer for de som arbeider med målgruppen gir ekstra utfordringer for samarbeidet. Det er flere humanitære/ frivillige organisasjoner som har tilbud for rusavhengige eller mennesker som har rusrelaterte problemer. Samarbeidet mellom kommunen og organisasjonene oppleves som lite samordnet og til en viss grad tilfeldig. Organisasjonene savner forutsigbarhet både når det gjelder økonomisk bistand og samarbeid slik at man kan tilby brukere en helhetlig, samordnet tiltakstrapp. Ansattes rusfaglige kompetanse Ansatte i flere av virksomhetene sier de har for lite (rus)forebyggende kompetanse) og for lite kunnskap om hvordan det kan kommuniseres om denne problematikken med brukere og pårørende/ barn av foreldre med rusproblem. Flere ansatte sier at de mangler kunnskap om hvordan de skal bistå brukere som har et rusproblem, eller hvor det er mistanke om et rusproblem. Ansatte opplever at det kan være vanskelig å få ytt den tjenesten man skal på grunn av at de er usikre på hvordan de skal bistå brukere som er i aktiv rus. Mangel på dokumentert kunnskap om situasjonen i Drammen I kartleggingssamtalene som ble gjennomført i alle virksomheter som arbeider innen rusfeltet kom det frem at det er lite dokumentert kunnskap om rusmisbruk blant virksomhetens 18

19 brukere. Det er lite dokumentert kunnskap om den enkelte rusavhengiges utfordringer når det gjelder helse, arbeid, bolig og nettverk. Det er også svært mangelfull dokumentasjon om barn og andre pårørende som er utsatt for passiv drikking. Mye er ført i journaler, men fagsystemene gir ikke mulighet til å kunne hente ut data som ville kunne gi oversikt og mulighet til systematisk kunnskap. Dette må i tilfelle gjøres manuelt. Tiltak og økonomiske konsekvenser I tabellene under foreslås tiltak knyttet til de tre strategiene. Økonomiske konsekvenser utover det som kan finansieres innenfor virksomhetenes driftsrammer vurderes i økonomiplaner i planperioden Strategi 1: Alle er verdifulle Mål Tiltak Økonomiske konsekvenser Ansvar 1.1 Rusrelatert problematikk er regelmessig tema i møter med etisk refleksjon Virksomheter som arbeider med rusrelatert problematikk bruker de etablerte arenaer med etisk refleksjon for å diskutere de holdningsmessige utfordringene knytte til arbeid med rusavhengige Ingen direkte økonomiske konsekvenser. Krever prioritering på agendaen når virksomheten har etisk refleksjon Virksomheter som har brukere med rusmiddelmisbruk: Med rusmiddelmisbruk mener vi i denne sammenheng bruk av rusmidler som er til skade for personens funksjonsnivå og relasjoner til andre. 1.2 Styrket samarbeid mellom kommunen og humanitære og frivillige organisasjoner Tiltak som konkretiserer samarbeidet fastsettes etter at Bystyret har behandlet sak om kommunens frivillighetspolitikk Økonomisk bistand må vurderes når frivillighetspolitikken skal iverksettes Helse- og sosialdirektør (I møte den opprettet Bystyret et ad-hoc utvalg som har 19

20 som mandat å utforme kommunens frivillighetspolitikk. Det er forventet at utvalget vil levere sin innstilling våren 2014.) Humanitære og frivillige organisasjoner som samarbeider med kommunen om rusarbeid tilbys kompetansestyrking og veiledning via kompetansesenteret (ref 3.2) Ingen direkte økonomisk konsekvens. Frivillige og ansatte i organisasjonene inviteres med i kurs o.l som arrangeres. Senter for rusforebygging 1.3 Tjenester til rusavhengige skal bidra til oppfyllelse av den enkeltes potensial Personens håp og egne ressurser skal hele tiden aktivt identifiseres og støttes Ansatte har et helhetlig perspektiv på problemer og løsninger (person, gruppe, strukturelle forhold) Personens egne erfaringer med hva som kan være til hjelp bør etterspørres og vektlegges i oppfølgingen Ingen direkte økonomisk konsekvens. Må sikres ved målrettet arbeid. Virksomheter som har brukere med rusmiddelmisbruk: Med rusmiddelmisbruk mener vi i denne sammenheng bruk av rusmidler som er til skade for personens funksjonsnivå og relasjoner til andre Oppfølgingsarbeidet skal ha som mål å bedre brukerens opplevde livskvalitet 20

21 1.3.5 Oppfølgingsarbeidet skal vektlegge omgivelsesfaktorer som aktiviteter, arbeid, bolig, sosiale nettverk og økonomi Strategi 2: Rett tjeneste til rett tid Mål Tiltak Økonomiske konsekvenser Ansvar 2.1 Økt fokus på bruk av selvhjelpsgrupper Ansatte i Drammen kommune skal orientere om og hjelpe brukerne å komme i kontakt med selvhjelpsgrupper dersom brukere ønsker det Kommunen skal, i samarbeid med humanitære og frivillige organisasjoner, spre informasjon om å bidra til videreutvikling av selvhjelpsgrupper for rusavhengige Ingen økonomiske konsekvenser. Spredning av informasjon må prioriteres i SFR (kompetansesenteret) Virksomheter som har brukere med rusmiddelmisbruk: Med rusmiddelmisbruk mener vi i denne sammenheng bruk av rusmidler som er til skade for personens funksjonsnivå og relasjoner til andre 21

22 2.2 Kommunen har dokumentert kunnskap om rusmiddelmisbruk i kommunen Brukerplan tas i bruk som kartleggingsverktøy. Alle ansatte som har brukere med rusproblemer deltar i kartleggingen. Det er også et mål at andre samarbeidspartnere, som for eksempel fastleger, deltar i kartleggingen for å få best mulig datagrunnlag Det er ingen kostnad i forhold til kjøp av verktøyet eller for analysene som kommunen får etter avsluttet kartlegging. Kostnaden ligger i at ansatte som registrerer (har brukere/pasienter med et rusproblem) setter av inntil 1 dag til kartleggingene, avhengig av hvor mange brukere den enkelte har. Koordinerende ansvar : Helse- og sosialdirektør Utøvende ansvar: Virksomheter som har brukere med rusmiddelmisbruk: Med rusmiddelmisbruk mener vi i denne sammenheng bruk av rusmidler som er til skade for personens funksjonsnivå og relasjoner til andre Hurtigkartlegging (HKH) brukes som metode for målrettet kartlegging av utvalgte områder, etter behov Ingen direkte kostnad. Må prioriteres i virksomheten som velger å bruke HKH som metode Virksomheter som har brukere med rusmiddelmisbruk 2.3 Styrket forpliktende samarbeid i ansvarsgrupper Tverrfaglige ansvarsgrupper gjøres beslutningsdyktige ved gjennomgående bruk av delegert myndighet Ingen økonomisk kostnad Virksomheter som har brukere med rusmiddelmisbruk 2.4 Styrket ettervern av rusavhengige for å redusere risikoen for at brukere havner i en glippsone etter et rehabiliteringsløp Etablering av arbeidsmuligheter / aktivitetsmuligheter for rusavhengige (også de som er i aktiv rus) Samarbeid mellom de ansvarlige virksomhetene og humanitære/ frivillige Må sikres ved målrettet samarbeid. Tiltak i NAV må gjøres tilgjengelig for tidligere rusmisbrukere, og for rusavhengige i et rehabiliteringsløp. Muligheter for å søke NAV og Senter for rusforebygging 22

23 organisasjoner vurderes særskilt. prosjektmidler for iverksetting av nye tiltak/aktiviteter må vurderes og søkes. Videre styrking vurderes i økonomiplan 2014, basert på erfaringer etter at dette tiltaket har hatt fokus i Samarbeid mellom tjenester skal gi sømløse overganger for risikoutsatt ungdom Etablere gode systemer som sikrer overgangene (fra barn til voksen) Ingen økonomisk konsekvens. Koordinerende ansvar: helse- og sosialdirektør ved ledelse i det tverfaglige teamet. Systemer drøftes og utvikles i tverrfaglig team for risikoutsatt ungdom som ble opprettet ved avslutningen av prosjektet P Lett tilgjengelighet til tverrfaglig rådog veiledning til alle unge Det etableres et nytt lavterskeltilbud for ungdom fra årsskiftet I Uteteamets lokaler etableres det et rådgivingskontor for ungdom. Det skal være et tverrfaglig miljø, hvor blant annet helsestasjon, barnevernet, NAV og Fylkeskommunens oppfølgingstjeneste vil være tilgjengelig. Kostnader dekkes innenfor virksomhetenes rammer ved endret samarbeidsform. Økte husleiekostnader dekkes innenfor rammene til programområde 13 Sosiale tjenester Senter for rusforebygging Intensjonene med etableringen er å 23

24 skape en enkel innfallsport for ungdom mellom 13 og 23 år for å få råd og veiledning. Det vil være lang åpningstid og ingen ventetid 2.7 Rusavhengige skal få rask og forutsigbar hjelp til å styre og planlegge egen økonomi Styrke tilbud om økonomirådgiving og forvaltning til rusavhengige Muligheter for å søke prosjektmidler vurderes og søkes. Videre styrking vurderes i økonomiplan 2014, basert på erfaringer etter at dette tiltaket har hatt fokus i Senter for rusforebygging yter økonomirådgivning til sine brukere. NAV har ansvar for tjenestene: Forvaltning og gjeldsrådgivning 2.8 Kommunen har fått økt kunnskap om ungdoms bruk av narkotika og alkohol Deltakelse EU prosjektet: Setting the scene Prosjektet har fokus på faktorer og forståelser knyttet til alkohol og narkotikabruk blant unge i gruppen mellom 13 og 19 år. I prosjektet vil det bli gjennomført en ungdomsundersøkelse i alle 10 klasser. Det vil bli gjennomført komparativt studie av resultatet innen EU området. Dekket av eksterne prosjektmidler Senter for rusforebygging 24

25 Strategi 3: Kompetente ansatte Mål Tiltak Økonomiske konsekvenser Ansvar 3.1 Kompetansestyrking og økt spredning av kommunens spisskompetanse innen rusarbeidet Senter for rusforebygging etableres som et kompetansesenter for andre virksomheter i kommunen Spredning av veiledningsmateriell Etablering av regelmessige fagsamlinger tverretatlig og tverrfaglig, for erfaringsdeling når det gjelder nye utfordringer og løsning av disse Arrangere kurs i tegn og symptomer for ansatte i offentlige virksomheter Første trinn har ingen økonomiske konsekvenser: Senter for rusforebygging gis status som lokalt kompetansesenter og er en tydelig ressursenhet for andre virksomheter og for frivillige organisasjoner i rusarbeid. På sikt må senteret styrkes for å kunne ta en mer aktiv rolle i forhold som kompetansesenter. Muligheter for å søke prosjektmidler vurderes derfor, og søkes. Senter for rusforebygging Det arrangerer kurs om alkoholloven for alle ansatte i salgs- og skjenkesteder Byplan ved bevillingskontoret 25

26 Det gjennomføres obligatoriske kurs for ansatte i skjenkesteder med utvidet tidsramme, i temaene alkoholloven, og tegn og symptomer knyttet til bruk av illegale rusmidler. Kursene bygger på programmet Ansvarlig alkoholhåndtering (tidligere Ansvarlig vertskap) og erfaringer fra STAD-prosjektet i Stockholm, og skjer i samarbeid mellom kommunen v/byplan og politiet. Formålet er å hindre overskjenking og bidra til å sikre et trygt uteliv for gjester og personalet i skjenkestedene 26

27 3.2 Ivaretakelse av kommunens oppgaver i forhold til alkohollovens krav Iverksetting av kommunens retningslinjer for alkoholsaker Dekkes innen programområdet rammer Byplan v/bevillingskontoret (Retningslinjene inneholder bestemmelser om alkoholfrie soner og arrangement, og om vakthold og kontroll) Vedlegg: - Rapport etter kartlegging av rusfeltet i Drammen 27

Rusmiddelpolitisk handlingsplan. Status for arbeidet - fremdriftsplaner

Rusmiddelpolitisk handlingsplan. Status for arbeidet - fremdriftsplaner Rusmiddelpolitisk handlingsplan Status for arbeidet - fremdriftsplaner Hva er oppdraget Handlingsplanen skal gi grunnlag for beslutning om strategiske mål for kommunens forebyggende rusarbeid og for kommunens

Detaljer

Innhold. Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2013-2016 5 Innhold

Innhold. Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2013-2016 5 Innhold Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2013 2016 Vedtatt av Bystyret den 12. mars 2013 Innhold Innleding 4 Mål og strategier 5 Medvirkningsprosesser 7 Bakgrunn og formål 8 Lovgrunnlag 9 Statlige føringer 10

Detaljer

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Senter for rusforebygging - primærtjeneste for kommunens rusarbeid Ny stortingsmelding ( juni 2012) Stortingsmelding 30 ( 2011-2012) SE MEG! En helhetlig rusmiddelpolitikk

Detaljer

PROSJEKTPLAN HELHETLIG RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2013-2016

PROSJEKTPLAN HELHETLIG RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2013-2016 PROSJEKTPLAN HELHETLIG RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2013-2016 1. MÅL OG RAMMER 1.1. Bakgrunn Med bakgrunn i notat til Bystyrekomite for helse- og sosialsaker som ble behandlet den 7. februar, ble det

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015. til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015. til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan 1 2 Innhold 1 Bakgrunn... 4 2 Nye tiltak iverksatt i perioden 2011-13... 4 3 Nye nasjonale føringer og veiledere

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold Ruspolitisk handlingsplan Et kort sammendrag av innhold Hvorfor ruspolitisk handlingsplan Kommunen er pålagd å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkoholloven 1-7d. Alkohollovens formålsparagraf,

Detaljer

Signaler i Prop.1 S ( ), pågående arbeid og satsninger

Signaler i Prop.1 S ( ), pågående arbeid og satsninger Signaler i Prop.1 S (2012-2013), pågående arbeid og satsninger Anette Mjelde avdelingsdirektør avdeling psykisk helse og rus 17.12.2012 Fra St. Olavsplass til Alta 1 Disposisjon Samhandlingsreformen i

Detaljer

Strategidokument for risikoutsatte barn og unge

Strategidokument for risikoutsatte barn og unge Strategidokument for risikoutsatte barn og unge 2016-2018 Ullensaker kommune Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Prosess... 2 2 Strategiens formål... 2 Overordnet mål:... 2 3 Status og utviklingstrekk... 3 3.1

Detaljer

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan (Med endringer etter vedtak i kommunestyret sak 4/14) 1 Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Nye tiltak iverksatt i perioden

Detaljer

Rus og psykisk helsetjeneste. Namdal legeforum 16.04.15

Rus og psykisk helsetjeneste. Namdal legeforum 16.04.15 Rus og psykisk helsetjeneste Namdal legeforum 16.04.15 Organisering av tjenestene Helse og omsorgssjef Stab Hjemmetjenester Rus og psykisk helsetjeneste Familiens hus Organisering av tjenestene Rus og

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Midtre Namdal samkommune

Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Midtre Namdal samkommune Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Midtre Namdal samkommune Hva har vi gjort og hva har vi kommet fram til Presentasjon Stjørdal 14.10.10 Folkehelsekoordinator Sissel Pettersen Kommuneoverlegen i Midtre

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/ G73 DRAMMEN

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/ G73 DRAMMEN Notat Til : Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/10209-7 G73 DRAMMEN 21.11.2007 SAMORDNET HELSE OG OMSORGSPLANLEGGING Innledning Alt planarbeid

Detaljer

Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg!

Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg! Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg! Ketil Nordstrand Seniorrådgiver Avdeling for psykisk helse og rus 07.12.2012 Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St.

Detaljer

De bearbeidede resultatene (gratis tjeneste fra KorFor) kan brukes til:

De bearbeidede resultatene (gratis tjeneste fra KorFor) kan brukes til: BrukerPlan er et gratis dataverktøy som kartlegger rusmisbruk i kommunen. Resultatene kan danne grunnlag for folkehelseplan, rusplan og individuell plan, men er i seg selv ikke et direkte planverktøy.

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan

Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholloven 1-7d Kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Departementet kan gi forskrifter om innholdet av kommunal alkoholpolitisk handlingsplan. ALTA KOMMUNE

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

Senter for rusforebygging

Senter for rusforebygging Senter for rusforebygging Målsetting: Gi et faglig godt tilbud til målgruppen i alle avdelingene. Utvikle tilbudet i tråd med utviklingen i samfunnet og endringer i rusmiljøene. Senter for rusforebygging

Detaljer

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN NAV Tinn 2012-2016 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 Innledning 3 1.1 Definisjon av rusmisbruk 3 1.2 Rusmiddelpolitiske nasjonale mål 3 1.3 Helse og omsorgsplan 4 2.0 Lovverket

Detaljer

BrukerPlan. Introduksjon

BrukerPlan. Introduksjon BrukerPlan Introduksjon Hva er BrukerPlan? Et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfanget og karakteren av rus- og psykiske helseproblemer hos personer som mottar tjenester. Kartleggingen kan

Detaljer

Status og utfordringer - rus barn og unge i Trøndelag

Status og utfordringer - rus barn og unge i Trøndelag Sammen for rusfaglig kompetanse Status og utfordringer - rus barn og unge i Trøndelag Kompetansesenter rus Midt-Norge (KoRus) Avdelingssjef Trond Ljøkjell ETT AV SYV REGIONALE www.kompetansesenterrus.no

Detaljer

Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene

Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene Innledning til refleksjon og diskusjon Samling for helseledere i Trøndelag Scandic Hell 21.11.17 fylkeslege Jan Vaage Viktige dokumenter Opptrappingsplanen

Detaljer

Fra rusmiddelpolitisk plan, vedtatt

Fra rusmiddelpolitisk plan, vedtatt Fra rusmiddelpolitisk plan, vedtatt 29.03.2012 3.2. Hovedmål og hovedutfordringer fram mot 2016. 3.2.1. Et trygt og godt lokalsamfunn Arbeid og aktivitet til alle Meningsfulle fritidsarenaer Holdninger

Detaljer

Status Handlingsplan mot vold i nære relasjoner

Status Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Status Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Mulige valg av strategier og tiltak Orientering til Oppvekst og HSO komiteene den 10.4.18 11.04.2018 1 Flere års innsats et godt fundament Drammen kommune

Detaljer

PROGRAMLEDERSAMLING 12. og 13. juni 2014

PROGRAMLEDERSAMLING 12. og 13. juni 2014 PROGRAMLEDERSAMLING 12. og 13. juni 2014 John Dutton 13. Juni 2014 Inntrykk og resultater fra programsatsingen i Drammen Hvilke råd kan vi gi til nye kommuner og Husbanken? Innsats om boligsosialt arbeid

Detaljer

Regional kompetanseplan 2012

Regional kompetanseplan 2012 Regional kompetanseplan 2012 Kompetanse- utviklingsarbeid på området i Raland., region vest ved Raland A-senter i Raland skal iverksette ulike kompetansehevende tiltak gitt i oppdrag fra Helsedirektoratet.

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer

Innspill fra kreative verksteder rusmiddelpolitisk handlingsplan - 2012

Innspill fra kreative verksteder rusmiddelpolitisk handlingsplan - 2012 Innspill fra kreative verksteder rusmiddelpolitisk handlingsplan - 2012 17.2 Forebyggende fokus: Et hus for alle ( ungdom, foreldre, barn) SLT koordinator Husstyre (ungdom, ansatte, frivillige) - Forebygge

Detaljer

Etablering av Samhandlingsteam

Etablering av Samhandlingsteam 1 / 8 GODKJENT AV: Navn Rolle Stilling Dato Mal godkjent 10.01.11 2 / 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROSJEKTETS NAVN... 4 2 PROSJEKTEIER... 4 3 BAKGRUNN FOR, HENSIKT MED OG KORT BESKRIVELSE AV PROSJEKTET...

Detaljer

1. Tydeliggjøre kommunens ansvar innenfor psykisk helse- og rusarbeid

1. Tydeliggjøre kommunens ansvar innenfor psykisk helse- og rusarbeid Vedlegg 1 Hovedinnsatsområder tiltaksplan med ansvarsfordeling 1. Tydeliggjøre kommunens ansvar innenfor psykisk helse- og rusarbeid 2. Utvikle tjenestene slik at de oppleves som fleksible, tilgjengelige

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

INFORMASJON TIL FASTLEGER

INFORMASJON TIL FASTLEGER INFORMASJON TIL FASTLEGER Med rusreformen (01.01.2004) fikk leger en selvstendig rett å henvise pasienter til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere (TSB). Dette er særlig viktig fordi

Detaljer

Opptrappingsplan for rusfeltet

Opptrappingsplan for rusfeltet Stjørdal 22.05.17 Opptrappingsplan for rusfeltet 2016-2020 «Regjeringen vil ha en ny og forsterket innsats for mennesker med rus- og eller psykiske problemer, og vil derfor legge fram en ny opptrappingsplan

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

MOTTATT P l: ", Kristiansund kommun e !* RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Samarbeidsavtale. mellom. Rusbehandling Midt-Norge HF

MOTTATT P l: , Kristiansund kommun e !* RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Samarbeidsavtale. mellom. Rusbehandling Midt-Norge HF Kristiansund kommune MOTTATT P l: ", 2009!* RUSBEHANDLING MIDT-NORGE Samarbeidsavtale mellom Kristiansund kommun e og Rusbehandling Midt-Norge HF SAMARBF:II)SAV'IALE VEDRØRENDE INTE(:RERIN(:STII.TAKET

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner Alkoholloven i forebyggingsperspektiv 21.11.12 Nina Sterner Alkoholforbruk I 1993 var totalomsetningen på 4,55 liter per innbygger fra 15 år og oppover, og i dag på ca 7 liter. Ølkonsumet har vært relativt

Detaljer

Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk

Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk Ruskonferansen 2013, Trondheim 5. mars 2013 Regjeringens mål for en helhetlig rusmiddelpolitikk Å redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk for enkeltpersoner,

Detaljer

Nordnorsk Kompetansesenter - Rus

Nordnorsk Kompetansesenter - Rus Oppdragsgivere / organisering Statens institutt for rusmiddelforskning, SIRUS OPPDRAGSBREV NNK- Rus Hovedmål for NNK-Rus Bidra til en kunnskapsbasert praksis både innen forebygging, tidlig intervensjon

Detaljer

Utfordringer på psykisk helsefeltet. Øystein Mæland, assisterende helsedirektør

Utfordringer på psykisk helsefeltet. Øystein Mæland, assisterende helsedirektør Utfordringer på psykisk helsefeltet Øystein Mæland, assisterende helsedirektør NSH 14.10.2013 Mål møte pasienter og pårørende Pasienter/brukere vet hvor de kan fåhjelp når de trenger det Tilgang pånødvendig

Detaljer

BrukerPlan. Et kartleggingsverktøy utviklet i samarbeid mellom Helse Fonna, IRIS og KORFOR. Kartlegging 2010. 10 kommuner i Helse Stavangers område

BrukerPlan. Et kartleggingsverktøy utviklet i samarbeid mellom Helse Fonna, IRIS og KORFOR. Kartlegging 2010. 10 kommuner i Helse Stavangers område BrukerPlan Et kartleggingsverktøy utviklet i samarbeid mellom Helse Fonna, IRIS og KORFOR Kartlegging 21 1 kommuner i Helse Stavangers område 16/3-211 Hva er BrukerPlan? Et verktøy for kommuner som ønsker

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Rusmiddelforebygging blant unge i Eide kommune - et eksempel på hvordan jobbe i et folkehelseperspektiv

Rusmiddelforebygging blant unge i Eide kommune - et eksempel på hvordan jobbe i et folkehelseperspektiv Rusmiddelforebygging blant unge i Eide kommune - et eksempel på hvordan jobbe i et folkehelseperspektiv Ellen Marie Krakeli Folkehelsekoordinator i Eide kommune Eide kommune: Midt i mellom Molde og Kristiansund

Detaljer

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv Ruspolitisk Handlingsplan Bruker og pårørende perspektiv NKS Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt Norge. Et av 5 Veiledningssenter i landet. Et i hver helseregion. Vi har en treårs,

Detaljer

Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på

Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på 12-09.2013 Dina von Heimburg, Innherred samkommune Roar Bakken, Kompetansesenter rus Midt-Norge DelTa tverrfaglig samarbeid

Detaljer

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Flyt i tjenestene - utfordringer Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 5.4.2018 05.04.2018 Relevante statlig og kommunale styringsdokumenter I økonomiplan

Detaljer

Temaplan for helse, sosial og omsorg. Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 6.februar 2015

Temaplan for helse, sosial og omsorg. Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 6.februar 2015 Temaplan for helse, sosial og omsorg Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 6.februar 2015 04.02.2015 Mandat fra bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg oktober 2013 Et overordnet styringsdokument som

Detaljer

Røros kommune. o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Holtålen kommune. Samarbeidsavtale. Mellom. Røros og Holtålen Kommuner. Rusbehandling Midt-Norge HF

Røros kommune. o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Holtålen kommune. Samarbeidsavtale. Mellom. Røros og Holtålen Kommuner. Rusbehandling Midt-Norge HF Røros kommune o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE Holtålen kommune Samarbeidsavtale Mellom Røros og Holtålen Kommuner og Rusbehandling Midt-Norge HF SAMARBEIDSAVTALE VEDRØRENDE PROSJEKT RUSTEAM PÅ RØROS 1. Innledning

Detaljer

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør Sammen om mestring Tverrfaglig samarbeid Reidar Pettersen Vibeto Korus Sør 3 HOVEDFORLØP Hoved forløp 1; Milde og kortvarige problemer. Hovedforløp 1 Nyoppstått angst eller depresjon mild til moderat Selvskading

Detaljer

Oppsummering av kartlegging av rusfeltet i Drammen. Gjennomført i mai og juni 2012

Oppsummering av kartlegging av rusfeltet i Drammen. Gjennomført i mai og juni 2012 Oppsummering av kartlegging av rusfeltet i Drammen Gjennomført i mai og juni 2012 0 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Oppsummering... 3 Faktiske tall om rusmisbrukere:... 3 Helsestasjoner... 4 Skoler...

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

Ruspolitisk strategi- og handlingsplan Hilde Onarheim Byråd for helse og inkludering

Ruspolitisk strategi- og handlingsplan Hilde Onarheim Byråd for helse og inkludering Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2015 Hilde Onarheim Byråd for helse og inkludering Forord Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2015 bygger på strategier og tiltak i rusplan 2006-2009,

Detaljer

Ruspolitisk plan - med alkoholpolitisk handlingsplan

Ruspolitisk plan - med alkoholpolitisk handlingsplan 2017 2020 Ruspolitisk plan - med alkoholpolitisk handlingsplan Sist revidert 04.10.16 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 1.1. Bakgrunn... 2 1.2. Rullering av planen... 2 2. Ruspolitiske mål og strategier...

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). www.rus-midt.no

Detaljer

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019 Barns rettigheter som pårørende Kristin Håland, 2019 Følg oss på nett: www.korus-sor.no Facebook.com/Korussor Tidlig inn http://tidliginnsats.forebygging.no/aktuelle-innsater/opplaringsprogrammet-tidlig-inn/

Detaljer

Helse- og omsorgspolitikk & Tilskuddsordninger rus- og psykisk helsefeltet & Opptrappingsplan for rusfeltet

Helse- og omsorgspolitikk & Tilskuddsordninger rus- og psykisk helsefeltet & Opptrappingsplan for rusfeltet Helse- og omsorgspolitikk & Tilskuddsordninger rus- og psykisk helsefeltet & Opptrappingsplan for rusfeltet 2016-2020 1 Sentrale mål for helse- og omsorgspolitikken Redusere unødvendig og ikke- medisinsk

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Helhetlig tjenestetilbud

Helhetlig tjenestetilbud tilbud BAKGRUNN I kontrollutvalgets møte den 15.2.2017, sak 3/17, ble det vedtatt å bestille en forvaltningsrevisjon av kommunens helhetlige tjenestetilbud. Den viste for øvrig til nærmere beskrivelse

Detaljer

Levekårsarbeid i Drammen. Hva gjør vi for å redusere fattigdom?

Levekårsarbeid i Drammen. Hva gjør vi for å redusere fattigdom? Levekårsarbeid i Drammen Hva gjør vi for å redusere fattigdom? Katrine Christiansen 21.02.2017 Status i Drammen i dag Drammen har pr. okt 2016, 68.300 innbyggere; forventer i overkant av 75.000 innbyggere

Detaljer

hvordan henger det sammen,

hvordan henger det sammen, Kriminalitet og rus/psykisk helse; hvordan henger det sammen, og hva kan vi gjøre? Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Oslo 30. oktober Hvilke virkemidler har HOD? Helse- og omsorgstjenesteloven; kommunalt

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/

Detaljer

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK 1 Temaplan RUSPOLITISK PLAN 2010-2013 Uttalelse fra n, Levanger kommune 1. Planens struktur, språk layout Planen er meget oversiktlig godt strukturert.(kollonner for ansvar kostnad bør utvides litt) Planen

Detaljer

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 TITTEL: MÅLGRUPPE: MØTEHYPPIGHET: DELTAKERE: MÅL/ ANNET: Tverretatlig tiltaksteam for barn og unge (TTT) Tverretatlig medarbeider

Detaljer

Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet

Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet Quality Grand Hotel Steinkjer 15. - 16. oktober 2009 Hva skal jeg si noe om: Utfordringer innenfor kommunalt rusarbeid Statlige føringer Forslag til

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre

Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre V/ Ingvil Holtedahl. Jordmor - KK -UNN Agenda Historikk Presentasjon av Rusfri start på livet -prosjekt Målgruppe og målsetting Plan for

Detaljer

Nærmiljøbasert TSB for ungdom

Nærmiljøbasert TSB for ungdom Nærmiljøbasert TSB for ungdom Et samarbeidsprosjekt mellom Verdal kommune og ARP(Avdeling for Rusrelatert Psykiatri) Psykologspesialist Eva Karin Egseth (ARP) Seksjonsleder Rune Ingebrigtsen (ARP) Ruskoordinator

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Kartlegging av rusfeltet i Drammen

Kartlegging av rusfeltet i Drammen Kartlegging av rusfeltet i Drammen Innhold Innledning... 2 Medvirkningsprosesser... 2 Innspill fra verksteder... 3 Innspill fra Borgestadklinikken... 5 Innspill fra Kirkens Bymisjon... 6 Innspill fra Vestre

Detaljer

Lokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune

Lokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune Snillfjord kommune Lokal handlingsplan for PREMIS -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune 2010-2012 BAKGRUNN Deltakelse i Premis Kommunene har ansvar for å utforme en lokal rusmiddelpolitikk som

Detaljer

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte 27.11.2016 Ordliste Avkriminalisering: betyr at det ikke lenger blir kriminelt å bruke eller besitte brukerdoser av rusmidler som i dag er illegale. Produksjon og omsetning

Detaljer

Rus og psykisk helse. Eidsvoll kommune

Rus og psykisk helse. Eidsvoll kommune Rus og psykisk helse Orientering i Hovedutvalget for helse og omsorg 24.04.2017 side 1 Bakgrunn Kommunen har planlagt tjenestetilbudet med bakgrunn i: Opptrappingsplan for rusfeltet 2016-2020 «Sammen om

Detaljer

Tilskuddsordninger på rusfeltet 2016

Tilskuddsordninger på rusfeltet 2016 Tilskuddsordninger på rusfeltet 2016 765.60 - Psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Bevilgning for 2016: kr 145 mill. Ordningen forvaltes av Fylkesmannen: lagt ut på våre hjemmesider: https://www.fylkesmannen.no/oppland/helse-omsorg-ogsosialtjenester/nyheter---helse-og-omsorg/tilskudd-psykologer-i-dekommunale-helse--og-omsorgstjenestene-tilskudd-2016/

Detaljer

Hva er folkehelsearbeid?

Hva er folkehelsearbeid? Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (2008 09) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. Hvordan kan vi oversette målene i folkehelsearbeidet

Detaljer

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009 Partnerskapsmøte P 1824 fredag 11. september 2009 P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen av 2007,

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 10/ Dato:

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 10/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 10/12175-2 Dato: 22.03.2011 UTVIKLINGSPROGRAM FOR HELSE-, SOSIAL OG OMSORGSTJENESTENE " SKAP GODE DAGER " - UTVIKLING GJENNOM KUNNSKAP

Detaljer

Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter

Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter Innledning Tjenesteområdet Psykisk helsearbeid og rusomsorg gir tjenester til

Detaljer

Avdeling for psykisk helse- og rusarbeid, Bjugn kommune. MOTTAirf. eju( N ROIVINA014E. Tjenestebesk.velse

Avdeling for psykisk helse- og rusarbeid, Bjugn kommune. MOTTAirf. eju( N ROIVINA014E. Tjenestebesk.velse Avdeling for psykisk helse- og rusarbeid, Bjugn kommune MOTTAirf eju( N ROIVINA014E Tjenestebesk.velse Innledning Rusarbeideti Bjugnkommuneskalværeorganisertsammenmedpsykiskhelsearbeid. Tjenestenbøri dennesammenhengendrenavn.

Detaljer

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk.

Detaljer

Samhandlingsteamet i Bærum

Samhandlingsteamet i Bærum Samhandlingsteamet i Bærum En forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Anne-Grethe Skjerve Bærum DPS Hdirs IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte

Detaljer

Opptrappingsplan for rusfeltet ( )

Opptrappingsplan for rusfeltet ( ) Helse- og omsorgsdepartementet Opptrappingsplan for rusfeltet (2016 2020) Tore Sørensen Oslo 01.11.2016 Rus og psykisk helse satsingsområde for Regjeringen Regjeringens mål er å skape pasientens helsetjeneste

Detaljer

Pasientens helsetjeneste

Pasientens helsetjeneste Pasientens helsetjeneste Helse- og omsorgsminister Bent Høie Urbanisering 2015 2030 Befolkning 2015: 5 167 475 2030 5 948 156 Demografi Eldre 2015: 503 051 2030 794 873 Mangfold 2030 Hva lever vi med og

Detaljer

Fagrådet innen Rusfeltet i Norge

Fagrådet innen Rusfeltet i Norge Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Oslo, 18. januar 2011 Høringsuttalelse angående forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov og forslag til ny folkehelselov.

Detaljer

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune Evalueringsrapport Prosjekt rus og psykiatri Sarpsborg kommune Formålet med prosjektet var å gi mennesker med rus-/psykiatriproblemer og bostedsløse tjenester av god kvalitet og som var helhetlige, samordnede

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering Problemstillinger? Hvilke problemstillinger har gruppen hovedsakelig fokusert på / jobbet med? Samhandling mellom enheter/instanser.

Detaljer

Velkommen til «Ung i Finnmark»!

Velkommen til «Ung i Finnmark»! Hammerfest, 27.-28. februar 2019 Velkommen til «Ung i Finnmark»! Ei fagsamlingen med fokus på lokalt forebyggende arbeid og trygging av oppvekstforhold i kommunene, med utgangspunkt i Ungdata-resultater

Detaljer

Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse. Bydel Alna, Oslo kommune v/gry Øien

Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse. Bydel Alna, Oslo kommune v/gry Øien Oslo kommune Bydel Alna Enhet for egenmestring og rehabilitering Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse Bydel Alna, Oslo kommune v/gry Øien LAR konferansen oktober

Detaljer

Kan BrukerPlan-resultatene. fortelle noe vi ikke visste fra før?

Kan BrukerPlan-resultatene. fortelle noe vi ikke visste fra før? Kan BrukerPlan-resultatene fortelle noe vi ikke visste fra før? BrukerPlan: Et kartleggingsverktøy med to formål 1. Å gi kommunene et bilde av omfang og karakter av kjent rusog psykisk helseproblematikk

Detaljer

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av:

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av: Vedtatt i kommunestyret den 25.05.2004 1. MÅL Handlingsplanen skal være retningsgivende for rusmiddelpolitikken i Gjemnes. Planen skal være et virkemiddel til å forebygge rusmiddelskader og å redusere

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF

Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF 1 1. INNLEDNING 1.1 Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag Rusbehandling Midt-Norges visjon er å gi behandling slik at den enkelte

Detaljer

Kompetansesenter rus hvilke verktøy har vi? Anniken Sand

Kompetansesenter rus hvilke verktøy har vi? Anniken Sand Kompetansesenter rus hvilke verktøy har vi? Anniken Sand Hvem er vi? Syv regionale kompetansesentre innen rusfeltet i Norge finansiert av og med oppdragsbrev fra Helsedirektoratet Samfunnsoppdrag: Vi skal

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Silje C. Wangberg, Cand Psychol, PhD, Regional koordinator for implementering av ovenfornevnte veileder Kompetansesenter for

Detaljer

Ungdomstorget i Drammen Samlokalisering av tjenester. Gatenær Ole Martin Jørgensen & Benedicte Engøy

Ungdomstorget i Drammen Samlokalisering av tjenester. Gatenær Ole Martin Jørgensen & Benedicte Engøy Ungdomstorget i Drammen Samlokalisering av tjenester Gatenær 25.04.18 Ole Martin Jørgensen & Benedicte Engøy Forebyggende Uteteam forutsetning for oppretting av Ungdomstorget Etablert i januar 2000 Oppsøkende

Detaljer

Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) Helse- og omsorgsdepartementet

Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016 2020) Rus og psykisk helse satsingsområde for regjeringen Utpekt som satsingsområde før valget i 2013 Inngår i regjeringserklæringen

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer