Møtereferat Skolemiljøutvalget Jørstadmoen skole

Transkript

1 Fåberg torsdag, 29. oktober 2015 J.nr Arknr: Møtereferat Skolemiljøutvalget Jørstadmoen skole Representanter Ansatte (lærere) Jofrid Vaule Laakso Ansatte (lærere) Erland Sorgendal Ansatte (andre) Sissil Karlsen Lund Foreldrerep. Torgrim Hellan Foreldrerep Atle Haugen Foreldrerep. Skolemiljø Siw Nilsen Elevrep. Ida F Brenne 7.tr Elevrep Erik O Kolstad Elevrep skolemiljø Hanne Skyberg 6.tr Kommunerep Tonje Falk (H) Kommunerep. Hege Karlsen 8/13 Konstituering av SU/ SMU I lov og forskrift står det ikke noe om hvem som skal være leder. Fug anbefaler at det er en annen enn rektor. Leder: Atle Haugen, Nestleder: Erland Sorgendal Sekretær: Hege Karlsen Enstemming vedtatt 9/13 Godkjenning av innkalling Det er ikke satt opp evt som sak. Evt kommer inn som Sak 13/14 Sak 03/13 har feil saksnr. Endres til 14/13 Elevreresentanter er med på hele møtet Sak 14/13 er SU sak. Innkalling godkjennes med merknader: Enstemmig Referat skal føres todelt. Første del av referatet er referat fra SMU mens siste del av referatet (se siste side) er fra SU. 10/13 Oppfølgingsstilsyn fra arbeidstilsynet sløydsalen Solskjerming- enkelte rom mangler solskjerming. Som sommertemperatur tillates inntil 26 grader «Det må også normalt kunne påregnes inntil 50 timer overskridelse av maksimaltemperaturen pr år uten tiltak.» (se vedlegg 1 fra Oddvar Almås) Sløydsalen

2 o Kan tas i bruk ved å benytte den lufterutinen som er utarbeidet. Systematiske radonmålinger foretas i disse dager, men det er forventet resultat som gjør at sløydsalen kan benyttes under spesielle forutsetninger. (Se vedlegg 2) o Asbeststøv Det hevdes at det er asbeststøv på sløydsalen. Dette er en påstand som vil bli undersøkt nærmere. Oppfølging: Tatt opp i samtale med vaktmester, med lærer som mener å kunne dokumentere dette, og møte med verneombud og tillitsvalgt for undervisnings personalet. Situasjon med påstand om rester av asbestplater stammer fra et notat i juni Konklusjon Rommet rengjøres før evt nyåpning o Mugg Det hevdes at det er helsefarlig konsentrasjon av muggsporer i området rundt sløydsalen. Det er foretatt målinger i perioden 9.okt 15.okt og rapport datert 23.juli 2013 utarbeidet av Gudbrand Skinnerlien, Miljørettet helsevern Sør Gudbrandsdal. Opplysningene ble fremlagt i møte med arbeidstilsynet 29.august Verneombud og Fau var representert på tilsynet. Konklusjonen i rapporten er: «Muggsporeanalysen av innelufta i den gamle skolebygningen på Jørstadmoen skole viste ikke betenkelige høye konsentrasjoner av sporer i noen av de undersøkte rommene. Dessuten var sporesammensettingen relativt lik ute og inne. Generelt var antall sporer litt høyere i kjeller/ underetasje enn i etasjen over, men prøve tatt i trappeløp hvor det er misfarging/ saltutslag nederst på veggen skilte seg ikke ut fra prøven tatt i sløydsal. Bygningen er av eldre årgang og fuktgjennomslag slik det sees i kjelleren er ikke uvanlig. Prøvene gir ikke noe sikkert holdepunkt for å si at tilstanden representerer noe inneklimaproblem, men der det forekommer fukt er forutsetning for muggvekst tilstede. Det er grunn til å undersøke forholdet nærmere, og om nødvendig foreta utbedringer» Konklusjon: Det er ikke grunnlag for å så tvil om eller gjøre nye målinger nå. Dersom endringer eller nye fukt gjennomslag registreres vurderer skolens arbeidsmiljøutvalg (verneombud, klubbleder og rektor) sammen med vaktmester om det er grunnlag for å iverksette ytterligere tiltak. o Kloakklukt Det hevdes at det er kloakkslukt i området ved sløydsalen. I samme rapport som omtaler muggsporemålingene er det ikke registrert påfallende lukt i noen etasjer. Konklusjon: ubehagelig lukt skyldes at det hender at en sluk går tørr. Dette medfører ubehagelig lukt. o Elevens ønske er å få til undervisning på sløydsalen igjen. Konklusjon Før sløydsalen åpnes for undervisning skal saken drøftes i skolens råd og organer. Rommet må gjøres klar og rutiner for rommet utarbeides. Det er rektor og verneombud som sammen tar avgjørelse dersom sløydsalen åpnes igjen for undervisning. Representant for undervisningspersonalet kom med påstand om omfattende museplage på «gamleskolen». Oppfølging: samtale med vaktmester 21.nov og i møte med verneombud og representant for undervisningspersonalet 8.des. Det kom da frem til at mus i klasserom var observert kun ved en anledning høsten 2011 eller Høsten 2011 var et år det ble oppfattet som mye mus og det ble da fanget 3 mus i felle på «gamleskolen». Vaktmester har et nært samarbeid med renholdere som melder fra dersom de registrerer muselort og det fører til umiddelbare tiltak i form av utsetting av feller.

3 Konklusjon: Skaffe nøyaktig oversikt og innsikt i museplage. Det iverksettes loggføring av observasjoner, tiltak og fangst. Representant for undervisningspersonalet kom med påstand om minusgrader på gulvet på gamleskolen knyttet til kalde perioder. Dette viser seg å være ukjent informasjon for verneombud og vaktmester. Imidlertid er problemet utbedret for noen år siden ( ?) ved at det ble montert flere ovner i det aktuelle rommet.. For øvrig vises det til vedlagt rapport der norm på temperaturvariasjon på 3 grader ikke overstiges. Konklusjon: Det er ikke grunnlag for å si at dette er et problem nå. Det er heller ikke grunn til å undersøke det nærmere eller iverksette tiltak. Det stilles spørsmål ved hvordan målinger av luftkvalitet er foretatt. Hvor har måleapparatene vært plassert? Temperaturvariasjon kan oppleves ubehagelig. Kaldt ved inntakene og varmt ved radiatorer/ vinduer. Oppfølging: Etter møtet i SU/SMU har det kommet ny rapport. Se eget dokument fra Miljørettet helsevern Sør Gudbrandsdal datert /13 Trafikksikkerthetsplan på Jørstadmoen skole høring Farlige situasjoner oppstår daglig på ulike trafikkpunkter. Elevrådet har gjennomført trafikktelling. Trafikkbildet spesielt knyttet til p plassen også i skoletiden til og fra gymmen. SU ber om at høringsfristen utvides til 6.desember slik at organer ved skolen har litt mer tid til å sette seg bedre inn i planen og komme med innspill. 12/13 Skolens planverk godkjenning av Plan for godt skolemiljø Plan for godt skolemiljø Jørstadmoen skole Godkjennes enstemming 13/13 Evt Trivselsregler sykle til skolen Trafikksikkerhetsutvalget går for å følge de reglene som gjelder for Jørstadmoen skole pr i dag. 2 stemmer for å ta opp saken i råd og organer 8 mot å ta dette som tema i råd og organer 1 blank Saken behandles ikke av SU/SMU inneværende skoleår. Kretsgrenser Tas opp som sak på neste møte enstemmig

4

5 Vedlegg 1 E post mottatt fra Oddvar Almås Byggforvalter Eiendom i Lillehammer kommune 9.januar Innemiljøproblemer 1 I den alminnelige debatten kobles en rekke helseplager og problemer til dårlig innemiljø. Det klages over dårlig allmenntilstand, hodepine, kvalme, slapphet, tretthet, sårhet i øyne og hals, tett nese, snue og en rekke andre symptomer. Symptomene kan skyldes eller bli påvirket av enkelte forhold i innemiljøet, men årsaken er ofte sammensatt og uklar. Også mellommenneskelige forhold og den estetiske utformingen av miljøet er viktig for hvordan man oppfatter innemiljøet. 2 Krav til bygning 1 Byggeforskriften stiller krav til varme- og lydisolering, luftkvalitet og ventilasjon. Gjeldende forskrifter det året bygget ble byggemeldt, gjelder, så fremt det ikke har vært bruksendring eller større ombygging. For å oppnå godt inneklima forutsettes det at bygningen er bygd til det formålet den brukes til. 3 Innemiljøkvalitet 1 Mennesker reagerer forskjellig på innemiljøfaktorer. Noen er følsomme f.eks. for temperaturvariasjoner og er vanskelige å tilfredsstille, andre er mindre følsomme. 2 Kvaliteten på et innemiljø kan uttrykkes ved hvor stor prosent av personer som finner en innemiljøfaktor uakseptabel (= prosent misnøyde). 1 Det er tre kategorier som refererer til tre forskjellige innemiljøkvaliteter (kat. 1, 2 og 3) med henholdsvis 15, 20 og 30 % misnøyde, så det må påregnes at noen alltid er misfornøyd. 2 Hvor stor andel er misfornøyde hos dere? 3 Større lufttilførsel i ventilasjonsanlegg gir større andel tilfredse. Samtidig gir økt luftmengde høyere kostnader (større kanaler, høyere energibehov, mer støydemping, m.m.). 4 Overordnede innemiljøkrav 1 2 m 2 areal per person er vanlig belastning i barnehager. Har dere større persontetthet? 2 Vintertemperatur (operativ) er anbefalt 20 grader C med inntil 1 grad avvik (+/-) i kategori 1, i kategori 2 tillates 2,5 grader og i kategori 3 tillates inntil 3,5 grader avvik. 1 Operativ temperatur er et konstruert temperaturmål som kombinerer effekten av lufttemperatur og strålingsutveksling med omgivende flater. I godt isolerte bygninger er operativ temperatur tilnærmet lik lufttemperaturen, som er enklere å måle. 2 Er temperaturen for høy, vil man ofte føle seg utilpass, samtidig som yteevne, konsentrasjonsevne og hukommelse svekkes. Samtidig aktiviseres slimhinnene i bl.a. nesen slik at forurensning merkes sterkere. Avgassingen fra materialer øker med temperaturen. Det samme gjelder ev. kjemiske reaksjoner og formeringsevnen og aktiviteten hos midd og mikroorganismer. Derfor er det viktig å holde lav lufttemperatur og heller kle seg deretter. 3 Sommertemperatur (operativ) er anbefalt 23,5 grader C med inntil 1 grad avvik (+/-) i kategori 1, i kategori 2 tillates 2 grader og i kategori 3 tillates inntil 2,5 grader avvik. 4 Det må også normalt kunne påregnes inntil 50 timer overskridelse av maksimaltemperaturen pr år uten tiltak. 5 Relativ fuktighet 1 Mennesker merker normalt ikke forskjell på høyt eller lavt innhold av fukt så fremt relativ luftfuktighet ligger mellom ca. 20 % og ca. 70 %. I de fleste boliger er relativ luftfuktighet 20 % - 30 % om vinteren.

6 1 Klager på tørr luft skyldes som oftest luftens innhold av støv og ev. for høy temperatur. Ved høy temperatur støver papir mer enn ellers. Dessuten puster man mer gjennom munnen ved høy temperatur, og fordampningen fra slimhinnene øker, luften kjennes tørr. 1 Tiltak 1 : Det relative fuktnivået i luft er sterkt avhengig av lufttemperaturen. Varm luft kan inneholde betydelig mer vanndamp enn kald. Man kan derfor øke luftens relative fuktighet ved å senke lufttemperaturen. Dersom luft som ved 25 C inneholder 20 % relativ fukt avkjøles ca. 5 C, vil relativ fuktighet øke til nesten 27 %, se fig Tiltak 2 : Bruk av luftfuktere frarådes. Det kan medføre skader på bygningen og virke uheldig på innemiljøet. Luftfuktere bør bare brukes etter anbefaling fra lege på medisinsk grunnlag. Også da bør bruken begrenses mest mulig i tid. Bakterier kan trives og formere seg i luftfuktere basert på forstøvning. Denne typen er derfor særlig uheldig. 6 Renhold 1 Alle flater i en bygning må rengjøres jevnlig. Hyppigheten vil variere med hvor mye rommene brukes og graden av tilsmussing. Rengjøringsmetodene varierer med hvilke overflater man skal behandle. Foruten tilsmussingsgraden bør renholdet være tilpasset estetiske og hygieniske krav og hensynet til godt inneklima. Ved hovedrengjøring fjernes støv og smuss fra vegger, skap, tak osv., som erfaringsmessig er mindre utsatt for støv og flekker. Hovedrengjøring bør man foreta minst en gang pr. år. 2 Arbeidsgiver plikter å sørge for at virksomheten følger arbeidsmiljølovens bestemmelser. Loven stiller krav om tilfredsstillende renhold av både arbeidsrom, andre oppholdsrom og sanitærrom. Kilder: SINTEFs Byggforskserie nr : Krav til innemiljøet i yrkes- og servicebygninger. SINTEFs Byggforskserie nr : Innemiljø i eksisterende bygninger. Problemer og utbedring. Med hilsen Oddvar Almås Byggforvalter Eiendom Lillehammer kommune Telefon: /

7 Vedlegg 2 Lufterutine Radon og lufterutiner Radon i grunnen er en naturlig del av jordluft, og i noen områder er det større forekomster av radonrike bergarter som kan føre til høyere konsentrasjon i inneklimaet. Radon er en radioaktiv edelgass, og opptrer som en usynlig og luktfri gass ved standard trykk og temperatur. Radongassen kommer inn i hus gjennom utettheter og sprekker, og rundt rørføringer i sålen og i kjellervegger under grunnen. Mål Statens strålevern anbefaler ikke at inneluften inneholder en konsentrasjon av radon over en styrke på 100 bq/m 3, men de aksepterer 200 bq/m 3. Stormlufting Det som hjelper mot radongass er god lufting og ventilasjon. Sett dører og vinduer på vidt gap for full gjennomtrekk. Seks til sju minutter er nok til å skifte ut inneluften i rommet. Stormlufting er en god metode å senke radonkonsentrasjonen i rommet. Et vindu på gløtt gir kald trekk. Dette fører også til at gulv og vegger blir kalde og skal ikke gjøres. Gjennomføring Rektor utpeker ansvarlig for luftingen. Ordensmann (eller lærer) får ansvaret for å gjennomføre stormlufting i fire til fem minutter i friminuttet før sløydsalen skal brukes. Dobbelttimer uten lufting er ikke akseptert. Ventilasjonsanlegget kjøres som normalt. Evaluering Etter at den nye prosedyren er tatt i bruk skal det gjennomføres kontroll av radonkonsentrasjonen. o Kontrollert november Deretter følger en evaluering og eventuelle nye tiltak for å nå målet. o Evaluert, og luftetiden er økt med to minutter. Med hilsen Oddvar Almås Byggforvalter Eiendom Lillehammer kommune Telefon: /

8 Møtereferat Samarbeidsutvalget Jørstadmoen skole /13 Regnskap 2013 og budsjett 2014 Nytt i 2013 er at hver kommunale enhet er ansvarlig for egen økonomi og dermed drar med seg over- og underskudd til neste kalenderår. Jørstadmoen gikk første halvår i underskudd, men ser pr dato ut til å gå i balanse ved årets slutt. Budsjett er som følge av statsbudsjettet ikke lagt frem for enhetene enda. Rammene vil være klare til fredag 22.november. Det er kort frist for å legge endelig budsjett. Signalene er innsparing i form av at det ikke kompenseres for kroneverdi/ prisvekst. Rektor forventer ikke ytterligere nedskjæringer utover de som er justert inn for andre halvår i Budsjettprosessen er i rute og drøftes i medbestemmelse. Fau orienteres ved anledning. Etter dette ble det klart at skolen fikk en innsparing på ca 0,8% i tillegg til at det ikke blir justert for prisvekst.